Studiekvalitetsrapport H2010/V2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Studiekvalitetsrapport H2010/V2011"

Transkript

1 Studiekvalitetsrapport H2010/V2011 Fakultet for samfunnsvitenskap (FSV) Terje Halvorsen og Hanne Thommesen

2 INNHOLD INNLEDNING FAKULTETET UTDANNINGSVIRKSOMHET: OVERORDNEDE VURDERINGER STUDIEPROGRAM... 7 A) OVERORDNET VURDERING AV FAKULTETETS GRADSSTUDIETILBUD... 7 B) PRODUKSJON EVALUERINGER: TOTALITETEN AV TILBAKEMELDINGER ALLE EMNER MIDTVEIS OG SLUTT MOTTATTE AVVIK GJENNOM AVVIKSSYSTEMET OPPFØLGING AV INTERNREVISJONER SAMFUNNSRELEVANS NASJONALE OG INTERNASJONALE VURDERINGER FAKULTETETS HÅNDTERING AV STUDIEADMINISTRATIVE RUTINER ANDRE FORHOLD AV VESENTLIG BETYDNING FOR STUDIEKVALITETEN VEDLEGG PROGRAMRAPPORTER BACHELOR I STATSVITENSKAP BACHELOR SOSIALT ARBEID OG BACHELOR I BARNEVERN DESENTRALISERT BARNEVERNPEDAGOG OG SOSIONOMUTDANNING BACHELOR I HISTORIE BACHELORPROGRAM I SOSIOLOGI BACHELOR I ORGANISASJON OG LEDELSE BACHELOR I NORDOMRÅDE STUDIER. BACHELOR OF CIRCUMPOLAR STUDIES (BCS) MASTER I HISTORIE MASTER I POLITIKK OG SAMFUNNSENDRING (MAPOS) MASTER I SOSIOLOGI MASTER I REHABILITERING MASTER I SOSIALT ARBEID MASTER IN SOCIAL WORK WITH A COMPARATIVE PERSPECTIVE

3 INNLEDNING Ved Universitetet i Nordland utarbeides det en sentral kvalitetsrapport for hvert kalenderår. Formålet med den sentrale kvalitetsrapporten er å gi universitetsstyret, samt underliggende organ og ledelsen ved institusjonen, en fremstilling av kvalitetsutviklingen og kvalitetsarbeidet innenfor utdanningene ved institusjonen. For å sikre et felles og omforent eierskap til kvalitetssikringssystemet skal det også på fakultetsnivå utarbeides årlig kvalitetsrapport hvor den ansvarlige lederen dekan gjør rede for status og utfordringer i kvalitetsarbeidet rapporten om studiekvalitet for Fakultet for samfunnsvitenskap (FSV) følger malen fra den sentrale studieadministrasjonen. Tidligere dekan Terje Halvorsen (frem til 1. august 2011) leverte sin rapport den 24. juni Den sentral studieadministrasjon var ikke helt fornøyd med fakultetets rapportering, og ønsket en mer utfyllende rapport. Blant annet ble det fremhevet at: Rapporten inneholder i hovedsak vurderinger av kvalitativ art, og gir således et godt bilde på hvordan fakultetsledelsen bedømmer status og utfordringer knyttet til etterspørselstrykk, gjennomstrømming og karaktergivning. Uten tall og en nærmere beskrivelse av status er det imidlertid vanskelig for en ekstern leser å følge de vurderingene som gjøres. I denne andre utgaven av studiekvalitetsrapporten prøver FSV for andre gang å tilfredsstille kravene til en mer forståelig og lesevennlig kvalitetsrapport. Denne andre utgaven av studiekvalitetsrapporten for 2010 er således i hovedsak skrevet av tidligere dekan Terje Halvorsen, men med noen endringer gjort av nåværende dekan Hanne Thommesen. Den nye studiekvalitetsrapporten fra 2010 bygger i tillegg til forrige utgave på Fakultet for samfunnsvitenskap sitt svar på SKU sak 31/11 sentralt SKU Oppfølging av kvalitetsrapporten 2010 og på utdanningsstatistikk. Studiekvalitetsrapporten redegjør for hvordan kvalitetssikringsarbeidet er ivaretatt ved Fakultet for samfunnsvitenskap. Den gir i tillegg en oversikt over sentrale utviklingstrekk og utfordringer knyttet til studiekvalitet. 3

4 1. FAKULTETET UTDANNINGSVIRKSOMHET: OVERORDNEDE VURDERINGER Fakultet for samfunnsvitenskap er vertskap for både profesjonsutdanninger og disiplinære utdanninger. En kan argumentere for at fagmiljøet preges av samarbeid og forskning på tvers av fag, seksjoner og institusjoner (her tenkes det særlig på FSVs nære kontakt med Nordlandsforskning (NF)). Denne fagprofilen har lang tradisjon ved fakultetet og har preget FSV siden oppstart. Bachelor i barnevern Master i social work Bachelor i sosialt arbeid x 3 Master i sosialt arbeid Bachelor i sosiologi Bachelor i nordområdestudier Master i rehabilitering Master i sosiologi Phd i sosiologi Bachelor i statsvitenskap Master i politikk og samfunnsendring Bachelor i organisasjon og ledelse Master i personal ledelse (erfaringsbasert) Bachelor i historie Bachelor i journalistikk Master i historie FSV har: 1 Phd program 7 Masterprogram 10 Bachelorprogram + flere årsstudier Figur 1 FSVs utdanninger Som figur 1 viser kan alle fakultetets bachelorutdanninger føre til en masterutdanning ved fakultetet, med unntak av journalistutdanningen. Det arbeides nå målrettet for å etablere en Master i journalistikk fra og med studieåret En masterutdanning som etableres er ikke bare et nytt utdanningstilbud, men er også noe som virker positivt inn på den bachelorutdanningen som ligger til grunn. Dette fordi etablering av en masterutdanning innebærer en styrking av fagstaben og økt forskningsvirksomhet. Dessuten kan masterstudenter gis oppgaver som seminarledere og veiledere, og kan anspore bachelorstudenter til innsats og til å vurdere videre utdanning. Vi har sett disse positive effektene av de etablerte masterutdanningene, og vil realisere dette også journalistikkområdet. Fakultetets forskerutdanning er i sosiologi. Man har imidlertid valgt å definere sosiologi på en raus måte slik at også søkere med bakgrunn fra tilstøtende fag kan søke opptak. Det at doktorander i sine 4

5 prosjekter belyser forskningsspørsmål med relevans for sosialt arbeid og statsvitenskap har gitt en bred styrking av fakultetet, om enn ikke den beste vurderingen av fagdisiplinen sosiologi i den nylig gjennomførte evalueringen av sosiologiforskningen i Norge. For en tid siden ble det lansert et forslag om å endre forskerutdanningen til en utdanning i generell samfunnsvitenskap. For å få til en fruktbar debatt om forslaget, er det nedsatt et utvalg som har fått i oppdrag å lage en betenkning som vektlegger forbedringsmuligheter i det eksisterende programmet, og hvor det spesifikt tas stilling til hvorvidt et slikt forslag om endring til en utdanning i generell samfunnsvitenskap er realistisk. Utvalget vil legge fram betenkningen i september. Ved fakultetet er det også nedsatt et utvalg som skal vurdere fakultetets studieportefølje og studieorganisering. Også dette utvalget skal levere en betenkning i september. Etter innføring av kursmodell er det en utfordring knyttet til det å avveie sambruk av emner mot det å sikre studiespesifikk relevans. I mange tilfeller vil det å bruke et emne på flere studier gi en positiv effekt i form av at ulike studentgrupper bringes sammen og kan utveksle perspektiver og innsikt. Andre ganger vil slik sambruk føre til at den nødvendige fordyping blir vanskelig å opprettholde. Det er også knyttet vanskelige avveininger til dette med emnestørrelse. Svært mange av fakultetets emner er i dag på 10 studiepoeng. En slik emnestørrelse gir gode muligheter for sambruk av emner. Det kan imidlertid være en fare for at studieopplegget blir noe fragmentert med så små emner. Mange små emner innebærer også at det må brukes store ressurser på sensur. Dette er blant de spørsmål det nedsatte utvalget skal vurdere. Et spørsmål som ikke er tatt med i oppdraget til utvalget gjelder omfanget av undervisning på engelsk. I dag tilbyr fakultetet én bachelorutdanning og én masterutdanning hvor det undervises på engelsk. På sikt bør trolig en større del av studieprogrammet tilbys på engelsk for å rekruttere flere studenter og for å fremme en internasjonal orientering hos våre norske studenter. Ved FSV er det slik at vi har god søknad til vår bachelorutdanning i sosialt arbeid, men utover det er det dessverre bare journalistikk og barnevern som rekrutterer tilfredsstillende (se tabell 1). På de fleste studiene er det færre søkere enn ønskelig, og dette bekymrer ledelsen ved fakultetet. Det er også slik at andelen søkere med gode eller svært gode kvalifikasjoner er mindre enn ønskelig. 2. Etterspørselstrykk og inntakskvalitet Når det gjelder inntakskvalitet er karakterer gitt på videregående skole det parameter som i de fleste tilfeller teller mest. Selv om dette vanligvis i stor grad reflekterer søkeres faktiske kompetanse, er det i mange tilfeller slik at søkere etter videregående skole har skaffet seg erfaringer som på avgjørende 5

6 måte har virket inn på deres forutsetninger for å gjennomføre en universitetsutdanning. Det er vår vurdering at størstedelen av studentene ved fakultetet er kvalifiserte for å nyttiggjøre seg utdanningstilbudet, og for å virke i de yrker de utdanner seg til. Vi er imidlertid bekymret over utviklingen i fakultetets studentmasse og rekrutteringsevne. Tabell 1 Søknad/opptak til studier ved FSV høsten 2010 samordnet opptak STUDIUM Søknader førstevalg Søknader tilbud ja svar Barnevern Sosialt arbeid (sosionomutd.) Historie, årsstudium Statsvitenskap, årsstudium 9 16 Sosiologi, årsstudium Organisasjon og ledelse Journalistikk Historie 8 19 Sosiologi Statsvitenskap FSV Totalt Tabell 2 Søknad/opptak til studier ved FSV høsten 2010 lokalt opptak STUDIUM Alle prioriteter 1. prioritet Kvalifiserte Tilbud Halvårig studium i journalistikk Bachelor i nordområdestudier Boligsosiale emner Årsstudium Nordlige studier/ Northern Studies Deltidsstudier ved Fakultet for samfunnsvitenskap Exchange student in Department of Social Sciences Nettbasert studium i historie, 60 sp Informasjonsledelse Informasjon og samfunnskontakt Internasjonale relasjoner og konflikter Master i historie Master i politikk og samfunnsendring Master i rehabilitering Master i sosiologi Master in Social Work with a Comparative Perspective Master i sosialt arbeid Nettjournalistikk Norwegian Language and Society Norwegian Politics and Society Northern Scandinavian Politics and Society Ettårig studium i personalledelse og kompetanseutv Master i personalledelse (HRM) (erfaringsbasert) Ettårig studium i personalledelse og kompetanseutv Sosialt arbeids kunnskapsgrunnlag Social Work Theories Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid Videreutdanning i barnevern FSV totalt JA 6

7 3. STUDIEPROGRAM A) Overordnet vurdering av fakultetets gradsstudietilbud Ved FSV tilbys det bachelorutdanning i historie, sosiologi, statsvitenskap, organisasjon og ledelse, journalistikk, sosialt arbeid, barnevern og circumpolar studies. Masterutdanningene er innen historie, sosiologi, rehabilitering, politikk og samfunnsendring, personalledelse og sosialt arbeid. Forskerutdanningen er en disiplinær sosiologiutdanning. Forskningsutdanningen er imidlertid bredt definert, og rekrutterer studenter fra tilstøtende disipliner ved fakultetet, som statsvitenskap, rehabilitering og sosialt arbeid (se figur 1). I tillegg rekrutterer utdanningen også studenter fra andre fag ved andre universiteter og høgskoler så fremt studentene har tilstrekkelig kompetanse i sosiologi. Fakultetet har en stor portefølje av utdanninger, med mer enn tretti studieprogram. Dette kan synes mye, og kanskje bør fakultetet reduserer porteføljen noe. Det er imidlertid slik at fakultetet kan redusere undervisningsbyrden til de ansatte ved å samordne emnene på studiene bedre. Da tenkes det spesielt på sambruk av emner, og at emner på et studium benyttes som valgemner på andre studium (se for øvrig punkt 1). B) Produksjon Tallene viser (se figur 2) dessverre et svært lavt nivå når det gjelder studiepoeng per heltidsekvivalent (HE) ved FSV, spesielt gjelder dette masterstudentene. (Totalt 36.3 studiepoeng fordelt med henholdsvis 38 stp. på lavere grad og 28.7 stp. på høyere grad). FSV er ikke fornøyd med resultatene, og vi vil arbeide med å øke studiepoeng per heltidsekvivalent. Resultatet på desentraliserte studier med snitt 59.4 stp ligger høyere enn campusbaserte studier (snitt 38.6 stp). Dette er for det meste profesjonsstudier, og erfaringsmessig vet vi at de fleste studentene på disse utdanningene følger den anbefalte studieplanen. Flere av våre studier er preget av mange deltidsstudenter. Det vil si studenter som søker og er registrert som gradsstudenter, men kun tar noen interessante emner. Det er også flere studenter som tar studier med nedsatt progresjon uten at vi blir informert og får registrert dette i FS. Sistnevnte gjelder spesielt masterstudenter etter 2. semester, og studenter på bachelorprogram med opptil 60 frie studiepoeng. Når det gjelder fjernstudier er snittet på 24.3 studiepoeng per heltidsekvivalent. Dette er så vidt lavt at FSV på enkelte studier nettstudiet i historie (årsstudie) og et kurs i multimedial nettjournalistikk 7

8 må ta utdanningsformen opp til ny vurdering. På fjernstudier er de aller fleste studentene i full jobb ved siden av studiet, og har kanskje ikke reflektert tilstrekkelig over om de ved å melde seg på faget må foreta noen prioriteringer i forhold til egen tidsbruk Alle nivå Lavere grad ,7 42,4 29, ,1 35,9 29, ,3 38,0 28,7 Mastergrad Figur 2 Studiepoengproduksjon per heltidsekvivalent Det største fjernstudiet ved FSV er Nordområdestudiet som består av tre ulike program årsstudie, halvårs fordyping og fullt bachelorprogram. Ut fra tallene vedrørende Nordområdestudiet kan det synes som flere av studentene ved studiet er noe tilfeldig plassert med hensyn til program. Nordområdestudiet har stor innvirkning på fjernstudietallene fordi studiet har mange studenter, og tilsynelatende lav gjennomføring. Det siste tror vi kan skyldes at mange som fullfører 90 studiepoeng ved UiN ikke innpasser sin russiske utdanning i studiet ved å søke bachelorgrad hos oss etter endt russisk utdanning. Vi gjør oppmerksom på at Master i sosialt arbeid feilaktig er satt som fjernstudiet i stedet for campus i tallmaterialet. Dette masterprogrammet har mange studenter med lav gjennomføringsgrad og trekker snittet ned, men i feil kategori. 8

9 Tiltak for å øke HE: Nærmere kontakt med studentene og riktigere registrering i forhold til studentenes individuelle løp/utdanningsplan. Sette studenter på riktig programkode. De som kun ønsker i noen få emner skal registreres på DELFSV. Dette krever bedre informasjon på våre nettsider og i rekrutteringsmateriale. Bedre informasjon om beregnet tidsbruk for gjennomføring av nettstudier og videreutdanninger. Informere russiske studenter og samarbeidsuniversitet om muligheten for Doble Degree på møtet i Arkhangelsk i oktober. Når det gjelder studentenes gjennomføring i henhold til individuell utdanningsplan har fakultetet en gjennomføringsprosent på totalt 81.4, med 81.1 på lavere nivå og 83.8 på høyere nivå. Totalt planla våre studenter å ta studiepoeng, mens de gjennomførte studiepoeng. Det ideelle er i utgangspunktet at alle gjennomfører i henhold til oppsatt plan uavhengig av tid planlagt for oppnådd grad. Vi ser at også her kommer de desentraliserte studiene best ut med en gjennomføringsprosent på 90. Dette er studietilbud som ofte går i 4 års sykluser, og der studentene ikke kan starte opp igjen neste semester. Det ligger således et større press innebygget i slike studier. Studentene er ikke alltid klar over at ved forsinkelse i studiene, må individuell studieplan endres. På dette området må både fagmiljø og administrasjon ved FSV bli flinkere til å fange opp studentene, og legge mer og bedre informasjon i aktuelle Fronterrom. Likevel viser tallene at studentene i for stor grad henger etter, uansett forutsetningen i individuell studieplan. Dette er bekymringsfullt. Flere av våre program har emner uten obligatoriske studiekrav og tiltrekker seg derfor studenter med forpliktelser utenom studiet. Årsaken til forsinkelsene er flere, men tilbakemeldinger tyder på at de fleste er av privat karakter, som små barn og jobb. Tiltak for å øke gjennomføring av individuell utdanningsplan: Utarbeide rutiner for jevnlig oppfølging og innkalling av studenter som henger etter i forhold til utdanningsplanen Gjennomgå studieplanene som å finne kritiske punkt for gjennomføring på normert tid. 9

10 Fakultetet for samfunnsvitenskap er bekymret for at mange av våre studenter ikke gjennomfører sine studier, men vi er også kritiske til de tallene som sentral studieadministrasjon har gitt oss angående frafall. Hvorfor vises det til frafall pr. kalender år når både studentene og studieprogrammene er tatt opp/satt opp med akademisk år? Dette gir utilsiktet negativt utslag spesielt på årsstudier og halvårsstudier. Eksempelvis er Årsstudie i sosiologi (SL1) vår 2010 sammenlignet med høst Det gir ikke frafall i studiet på 58 % slik tallmateriale viser, men viser en nedgang i studentkullet fra 2009/2010 opptaket, til 2010/2011 opptaket. Enda verre misforhold er det på våre halvårsstudier, og studier som ikke videreføres. For eksempel Nettstudiet i journalistikk (MMN1) som tilbys om våren. Studiet får 100 % frafall i 2010 selv om 20 av 22 studenter fullførte fordi ingen av dem var aktive i høst semesteret etter. Vi ønsker således at frafall enten måles i akademisk år, eller at materiale brytes ned til opptakskull. Dette vil, etter vårt syn, gi et bedre styringsverktøy for tiltaksutforming og eventuell studieplanendring. Alle nivå Lavere grad Mastergrad 2008V 2008H 33,4 % 35,4 % 20,5 2009V 2009H 24,9 % 25,0 % 24,6 % 2010V 2010H 35,8 % 39,3 % 14,1 % Campus Desentralisert Fjernstudier 2008V 2008H 34,8 % 32,5 % 28,8 % 2009V 2009H 25,5 % 24,4 % 23,9 % 2010V 2010H 32,6 % 36,7 % 42,3% Tabell 3 a og b Frafall Frafall kan ha ulike årsaker, blant annet familiære og jobbmessige. Fakultetet har en stor andel modne studenter, med flere forpliktelser enn de studiemessige. Vi forventer likevel at disse studentene planlegger studieperioden, og gjennomfører det de starter opp på. Tallene for endring fra 2010 vår til høst 2010 viser et frafall på 39.3 % på lavere grad, og 14.1 % på høyere grad. Dette betyr tapte studiepoeng, og er en trussel mot å oppnå høy studiepoengproduksjon og mot god utnyttelse av ressursene. Størst innvirkning har frafallet på adgangsbegrensede studier som sosialt arbeid og journalistikk. Disse studiene har ikke årsstudier, og kan derfor ikke etterfylle med kvalifiserte kandidater slik våre øvrige bachelorprogram kan. Et frafall i disse studiene vil forplante 10

11 seg tre år fram i tid. For nye og uerfarne studenter er studiestart et kritisk punkt. Det er derfor spesielt viktig å sette inn tiltak i startfasen for å få studentene over denne kneika. Når det gjelder frafall er det nok en gang fjernstudentene som kommer dårligst ut, men også studenter på desentraliserte studier faller fra i for stor grad. Vi vil her nevne at årsstudie i sosiologi i Vesterålen er med i statistikken for frafall selv om dette var et studium som bare gikk en gang. Dette gir, etter vårt syn, et statistisk skjevt bilde av frafallet på desentraliserte studier. For campusstudenter er frafallet på Det vil si at nesten en tredjedel av campusstudentene faller fra. Det er rimelig å anta at campusstudenter er studenter som har intensjon om å følge studieplanen. Vi vet således ikke hva deres frafall skyldes. Tallene angående frafall har dessverre også steget fra 2009 og 2008 til 2010, med her er det en spesielt dramatisk endring for fjernstudentene. Vi mener at en mulighet måte å innhente informasjon om frafall er å sende ut en forespørsel (spørreskjema med ulike kategorier for sluttårsak) til alle studenter som faller fra. Siden vi ser at alle fakultetene, ikke bare FSV, sliter med høyt frafall, burde en slik spørreundersøkelse kunne gjennomføres som en fellesundersøkelse for hele Universitet i Nordland. Tiltak for å hindre frafall: Større fokus og ressurser på studiestart Synlige studieveiledere Skape kullfølelse/sosiale arrangement God informasjon i velkomstpakken, på informasjonsmøter, på uin.no og Fronter samt kurs i studie og eksamensmestring Kartlegge sluttårsaker i sentralt initiert spørreundersøkelse Når det gjelder karaktergivning har man ved fakultetet tilstrebet å forholde seg til nasjonale standarder. Fakultets ansatte deltar med jevne mellomrom i nasjonale karakterpaneler og det er i fagstaben høy bevissthet om viktigheten av dette arbeidet. Fakultetets ansatte og ledelse deler oppfatningen som er rådende blant studenter om at det bør være eksterne sensorer i alle sensorkomiteer. Ordningen med kun interne sensorer på bachelornivå skaper en fare for at det etableres lokale karakterkulturer. Tiltak for å kvalitetssikre eksamensresultatene: Øke bruken av eksterne sensorer 11

12 4. EVALUERINGER: TOTALITETEN AV TILBAKEMELDINGER ALLE EMNER MIDTVEIS OG SLUTT Høsten 2010 ble det gjennomført 21 midtveisevalueringer ved fakultetet. 15 emner gjennomførte ikke midtveisevalueringer. Av disse var det 3 emner som skulle ha undervisning på et seinere tidspunkt enn evalueringen, to emner var nettbasert (ventet på en nettevaluering), og et emne var ferdig med undervisningen allerede. Det ble laget sammendrag av evalueringene, og dette ble diskutert i lokalt SKU. Våren 2011 ble det gjennomført midtveisevaluering på 22 emner. Totalt ble det arrangert i overkant av 50 emner ved fakultetet dette semesteret. Også dette semesteret hadde noen av emnene naturlige årsaker til manglende deltakelse; avsluttet undervisning, ikke påbegynt undervisning, nettbasert undervisning. Høsten 2010 ble det ikke gjennomført sluttevalueringer ved FSV. Våren 2011 gjennomførte FSV sin første internettbaserte sluttevaluering, etter sentral modell, med mulighet for tilpasninger for de ulike emner. Evalueringen ble gjennomført med standardskjema, og administrasjonen la ut skjema på aktuelle Fronterrom. Det ble en svært lav svarprosent, noe som blant annet skyldtes dårlig markedsføring og at det var seint på semesteret. De fleste midt og sluttevalueringer som leveres ved fakultetet er klart positive. Svært mange enkeltstudenter og studentgrupper framholder i tydelige ordelag stor grad av tilfredshet. Det forekommer imidlertid også et mindre antall klager på undervisningskvalitet. Noen få klager handler om pensum. De fleste av disse klagene dreier seg om pensumtekster som hevdes å være formulert i et utilgjengelig språk. Noen av klagene tas til følge fordi de aktuelle lærerne innrømmer studentenes grunnlag for kritikk. I flere tilfeller har imidlertid fagansatte framholdt at det ikke finnes alternativ litteratur og at innsikt i det aktuelle fagområde betinger at man forholder seg til krevende tekster. Det forekommer også klager på enkeltlæreres evne til å formidle kunnskap eller evne til å organisere undervisningen. I de tilfeller kritikken er av alvorlig art, eller gjentas fra år til år, tas dette opp med den aktuelle lærer av seksjonsleder eller dekan. Midtveisevalueringene bør fra høsten 2011 følge oppskriften fra Kvalitetssikringssystemet ved UiN. Det innebærer at evalueringen gjennomføres som tidligere, men oppfølgingen av evalueringen skal i større grad styres av dekan/ prodekan for undervisning og FSV SKU. 12

13 Sluttevalueringen skal fra høsten 2011 gjennomføres på alle emner, men spørreskjemaene skal være tilpasset de utfordringer som de enkelte emnene står ovenfor. Dette gjør at emneansvarlig kan tilpasse både innhold i og tidspunkt for evalueringen. Også denne evalueringen skal følges opp av dekan/ prodekan for undervisning og FSV SKU Programrapporter Fjorten studieprogram leverte sommeren 2011 Studieprogramrapport. Rapportene fulgte normen fra Kvalitetssikringssystemet ved UiN. I rapportene redegjorde de programansvarlige for de etterspurte data. For masterstudiene var det stort sammenfall i utfordringer; rekruttering og gjennomstrømming. Angående rekruttering var utfordringen å opprettholde eller øke rekrutteringen. For gjennomstrømmingen er det en felles situasjon at studentene gjennomfører kursdelen på studiene, men sliter med oppstart av og ferdigstilling av masteroppgaven. Flere av programmene vil i dette studieåret fokusere mer på den fasen, gjennom bl.a. masterseminarer. Bachelor i barnevern og sosialt arbeid har utfordringer med hensyn til at kulene er store. Gjennomføringen er imidlertid god. For de disiplinære bachelorene er utfordringen å få studentene til å gå videre fra første til andre studieår, samt å gjennomføre bacheloroppgaven. De innleverte rapportene er vedlagt rapporten. Ved neste studieavslutning våren 2012 vil fakultetet ha et større fokus på disse rapportene. Også disse rapportene vil bli gjennomgått i FSV SKU, og de vil bli benyttet som et utgangspunkt for å forbedre fakultetets studieportefølje. 5. MOTTATTE AVVIK GJENNOM AVVIKSSYSTEMET Fakultetet har i løpet av studieåret mottatt to avviksmeldinger. Den ene gjaldt en student som ved flere anledninger hadde tatt med seg sin hund inn i lokalene på campus. Vedkommende ble straks etter melding kontaktet om saken og lovet at dette ikke skulle gjenta seg. Han framholdt at han ikke var klar over forbudet da han ikke hadde sett skilter om dette. Det ble sendt melding til driftleder med anmodning om å vurdere ytterligere skilting. Den andre avviksmeldingen gjaldt sen publisering av studieplanen til bachelor i journalistikk våren Forsinkelsen skyldtes et svært stort arbeidspress på ledelse og administrasjon ved SFJ i forbindelse med en konkret sak. Senteret hadde kontakt med sentral studieadministrasjon om saken og fikk aksept for å utsette publisering. 13

14 6. OPPFØLGING AV INTERNREVISJONER I revisjonsrapport 11. juni 2010 ble det framholdt følgende: Fakultet for samfunnsvitenskap har et noe vagt mandat for sitt studiekvalitetsutvalg. Det synes som det ikke er noen systematisk kvalitetssikring/gjennomgang av studieplaner og emnebeskrivelser som ender ut i en anbefaling til dekan om opprettelse av nye studietilbud. Ved fakultetet er fagstaben delt inn i seksjoner. Ved den enkelte seksjon foregår det et grundig arbeid hver gang studieplaner endres. Slike endringer behandles som saker på seksjonsmøtene. Dette gjør at endringsforslag som fremmes til dekan er vel gjennomarbeidet og begrunnet. I fakultetets kommentar til internrevisjonen innrømmet vi imidlertid at reglementet for studiekvalitetsutvalget kunne forbedres. Høsten 2010 ble det av institusjonens ledelse igangsatt et arbeidet hvor siktemålet var å gjennomgå og forbedre prosedyrer på alle nivåer hva gjelder studiekvalitet. Vi valgte da å utsette revidering av reglementet for fakultetets studiekvalitetsutvalg i påvente av et felles reglement. Studiekvalitetsutvalget har i de foregående år stort sett behandlet midtveis og sluttevalueringer, og FSV har ei heller tidligere hatt en prodekan for undervisning. Dette er fra studieåret 2011/2012 endret. Fakultetets SKU vil i nåværende dekanperiode bli benyttet både på det strategiske og på det operasjonelle planet, og gjennomstrømning, studiepoengproduksjon og studiekvalitet vil være viktige tema for utvalget. I studiekvalitetsutvalget ved FSV sitter nå representanter fra hvert fagmiljø seksjonslederne, noe vi mener vil gjøre det enklere å sette i verk gode tiltak på undervisningsområder hvor fakultetet har utfordringer. 7. SAMFUNNSRELEVANS Ved flere av utdanningene er det nær kontakt med de aktuelle praksisfeltene. Dette gjelder i særlig grad for barnevernpedagogutdanningen, sosionomutdanningen og journalistutdanningen. På disse profesjonsutdanningene er det innlagt faste praksisperioder. Fakultetet inngår her avtaler med veiledere fra yrkesfeltene. På profesjonsutdanningene er det også svært vanlig at fagfolk fra yrkesfeltene engasjeres som forelesere på spesialtemaer. Med hensyn grad av samfunnsrelevans er det også av betydning at en rekke av de ansatte ved fakultetets profesjonsutdanninger har flere års yrkespraksis fra det aktuelle praksisfelt. 14

15 Også ved de disiplinære utdanningene legges det stor vekt på samfunnsrelevans. Et konkret eksempel på dette er et seminar de ansatte ved Seksjons for statsvitenskap og organisasjonsfag arrangerte for politiske og administrative ledere i Lofot kommunene i vår. På seminaret ble temaer som kommunesammenslåing, interkommunalt samarbeid, nettverksstyring, nye politiske styringsmodeller, Nav reformen og kommunal ledelse behandlet. Seminarer som dette er en arena hvor fagmiljøet får tilbakemeldinger om relevans. Et annet eksempel på vektlegging av samfunnsrelevans er emnet HI310S Historikeren i samfunnet hvor masterstudentene i historie gis øvelse i å virke som faghistorikere ved et museum, et arkiv eller en skole. For kommende høst planlegges et panel hvor yrkesutøvere fra sosialarbeiderprofesjonene inviteres til å gi tilbakemeldinger på studieplaner og undervisningsopplegg. I tilknytning til journalistutdanningen har man gjennom flere har hatt et slikt panel (bransjeråd). Ambisjonen er å arrangere tilsvarende paneler på de øvrige seksjonene. 8. NASJONALE OG INTERNASJONALE VURDERINGER Forskningsrådet gjennomførte i 2010 en evaluering av sosiologisk forskning i Norge. Sosiologimiljøene ved FSV og Nordlandsforskning ble her evaluert som et samlet miljø. I rapporten påpekes det at dette miljøet bidrar med relativt få publikasjoner. Det pekes også på at antall engelskspråklige publiseringer er lavere enn ønskelig. Her kan det nevnes at de ansatte i sosiologimiljøet i Bodø publiserer på samme nivå som de ansatte ved Universitetet for øvrig. Både FSV og UiN vil i de kommende årene tilrettelegge for og forvente mer fokus på forskning og publisering. De evaluerte miljøene ble anmodet om å kommentere vurderingsrapporten. Evalueringen var opptatt av disiplinær forskning, og vi valgte her å framholde at evalueringen ikke tok hensyn til at miljøet i Bodø har en raus forståelse av sosiologi siden faget her over år har vært tett integrert med tilstøtende fag som sosialt arbeid, statsvitenskap og antropologi. 15

16 9. FAKULTETETS HÅNDTERING AV STUDIEADMINISTRATIVE RUTINER Ved UIN er det behov for å få til bedre prosedyrer hva gjelder svar på søknad om studieplass, godkjenning av studieplaner, eksamensavvikling og klagesaksbehandling. Uklarheter og feil her kan representere en fare for studiekvaliteten ved institusjonen. Den administrative staben ved fakultetet melder feil straks disse oppdages og deltar aktivt i arbeidet med å forbedre prosedyrer. Fra administrativ side vil FSV ta opp igjen praksisen med å gå gjennom hvert enkelt studieprogram med tilhørende emner for å se om det er enkeltemner som skille seg ut, og er en propp i gjennomføringen av studiet for studentene. Resultatene vil deretter bli tatt opp med hvert enkelt fagmiljø hver enkelt seksjon. Spesielle saker som gjelder hele fakultetet, vil i tillegg bli tatt opp i SKU. Det ble i vår prøvd ut en ordning på et av fagene bachelor i sosiologi der studierådgiver gikk inn på en forelesning for de studentene som sto i ferd med å avslutte bachelorgraden, for å informere om mastergraden. Dette ble gjort for å rekruttere studenter videre opp i systemet. Vi planlegger noe tilsvarende på de andre fagene, samt en informasjonsrunde til årsstudentene for å rekruttere videre til bachelorstudier. Lykkes vi her, vil gjennomføringsgraden og videreføringsgraden bedres. Neste skritt blir da å sjekke ut de studentene med uavsluttet studium som ikke har registrert seg for det påfølgende semester. Se også tiltak under punkt ANDRE FORHOLD AV VESENTLIG BETYDNING FOR STUDIEKVALITETEN Det er en uttalt ambisjon ved fakultetet at undervisningen skal være reelt forskningsbasert. Man har derfor søkt å legge til rette for at de vitenskapelig ansatte skal kunne utøve en aktiv forskningsinnsats. Dette har resultert i en rekke meritterende arbeider og at ansatte har kunnet søke kompetanseopprykk. Ved oppstarten av studieåret 2011/2012 vil fakultetet ha til sammen 14 professorer i hovedstilling og fire i toerstilling. I tillegg har fakultetet to medarbeidere med professor emeritusavtaler. Av de øvrige vitenskapelige ansatte er hele 24 førsteamanuenser, én er dosent, én er amanuensis, ni er førstelektorer og ti er universitetslektorer og en er ingeniør. Det er etablert en forskningsgruppestruktur ved fakultetet, og denne etableringen skal gjennomgås i løpet av neste studieår i sammenheng med diskusjon vedrørende strategi og organiseringen av fakultetet. Fakultetet vil forsøke å få på plass en mentorordning for å hjelpe medarbeidere til å realisere forskning og publisering. Det forventes at antallet professorer vil øke vesentlig i de kommende årene. 16

17 Fakultetets stipendiater har størstedelen av vårsemesteret hatt uakseptable arbeidsforhold. På kontorene de måtte flytte til i slutten av februar var det kraftige vibrasjoner frambrakt av løping på tredemøller i et treningssenter i etasjen under. Vibrasjonene har gjort det vanskelig å konsentrere seg og gått ut over framdriften i det arbeid stipendiatene skal gjøre. Også mangler ved kontormøbler, støy i forbindelse med oppbygging og det at flere har måttet dele kontor har virket negativt inn på stipendiatenes mulighet til å arbeide effektivt. Administrasjonen vil kunne gjennomføre noen tiltak uavhengig av fagmiljøene, men det er i stor grad fagmiljøenes forhold til studentene som påvirker både studentenes ønsker om å gå videre til neste ledd i utdanningskjeden, og som motvirker frafall fra studiene. Det å sette inn de beste og mest erfarne foreleserne som kan relatere faget til egen forskning tidlig i studieløpet er, etter vårt syn, den beste metoden til å få studentene aktive på og interesserte i faget. Dette praktiseres ulikt innenfor de enkelte fagmiljøene, og dette vil vi diskutere i SKU. Det er i tillegg ønskelig sett fra FSVs ståsted at Universitetet i Nordland stiller med tilbud om pedagogisk opplæring for forelesere som ønsker dette. På sikt burde kanskje Universitetet i Nordland ha et krav om pedagogisk opplæring for fagansatte før fast ansettelse på linje med hva andre universitet har. 17

18 VEDLEGG PROGRAMRAPPORTER Bachelor i statsvitenskap Programansvarlig: Håkan T. Sandersen Status og utvikling på programmet Sammenligning av eget program i forhold til tilsvarende program ved andre læresteder. Så vidt jeg kan bedømme så er dette studiumet relativt likt det man har på andre tilsvarende læresteder. Det som gjerne varierer er hvor mye man har av internasjonal politikk, komparativ politikk og politisk adferd. Hos oss har vi både IP og KP, men lite om valg etc. som er sentralt innen politisk adferd. Ved UiO så har man for eksempel også en mer kvantitativt innrettet metodeundervisning på sin BA sammenliknet med vår. Vurderinger (status og særlige utfordringer) Vi har ingen spesielle utfordringer på programmet utover at vi generelt burde hatt større gjennomføringsgrad. Det hadde vært ønskelig å få tilbake muligheten til å ha eksterne sensorer, ettersom sensurbelastningen tidvis er meget stor. Selv om mange faglig ansatte mener at skrivetrening underveis i semesteret er svært viktig, er det stadig flere som nå kun har skoleeksamen på sine emner. Ikke fordi det er pedagogisk bra tvert i mot, men fordi det reduserer sensurbelastningen. Produksjon og gjennomstrømming Opptak: Hvor mange tas opp på emner og program? (siste tre år) 2008: 11, 2009: 12, og 2010: 19 Eksamen: Hvor mange tar eksamen på emner og program (eksamen pr år i programmet, 1. året, 2. året og 3.året i programmet)? (siste tre år) Disse tallene finnes ikke. Men antall som tar 60 totalt på hele program, alle trinn: 2008: 14,1, 2009: 16,4, og i 2010: 22. Aner ikke hva disse tallene kan bety. 18

19 Gjennomstrømming siste tre år på programnivå. 2008: 3, 2009: 0 og i 2010: 7. I vårsemesteret 2011 har vi seks kandidater som har levert BA oppgave (PO220), men resultatet til disse foreligger ikke i skrivende stund. Vurderinger (status og særlige utfordringer) Programmet går helt fint, men det er relativt dårlig gjennomføringsgrad. Jeg skulle gjerne ha hatt langt flere innleveringer og fått større trykk på arbeidet, men har egentlig ingen tro på at det vil hjelpe. Økte krav til studentene vil nok redusere gjennomføringsgraden ytterligere. Nesten alle har enten jobb ved siden og/eller betydelige omsorgsoppgaver, og så lenge vi har få reelle fulltidsstudenter så er det ingen grunn til å forvente økt gjennomstrømming. Vi bør kanskje vurdere å gjøre noe med tidlig veiledning på BA oppgaven. Slik det er nå så er tema for BA oppgaven selvvalgt, og dette valget er ofte en av barrierene mot å få graden ferdigstilt. Vi bør ta sikte på å ha flere og tidligere seminarer i BA løpet rettet mot BA oppgaven, slik at denne nøle, vurdere og ventefasen blir kortere og lettere. Kanskje burde vi oftere og mer systematisk foreslå relevante tema for studentene. Vurderinger: Endringsbehov og tiltak Eventuell oppfølging/tiltak på bakgrunn av evalueringer, avviksmeldinger etc Hva er behovet for endringer i tiden fremover? a) Evalueringen er jo stort sett på emnenivå og der spriker evalueringene en del, både mellom emner og hvert emne fra år til år. Dette gir lite grunnlag for å foreta dramatiske endringer av noe slag, og emnene endres jo litt hele tiden. b) Kan ikke se noen klare endringsbehov på dette programmet. Kan heller ikke se noen spesielle og gode argumenter for å legge ned programmet. Nå når vi har blitt universitet synes jeg dette tilsier at vi må ha en del slike displinære kjernefag som ikke vannes ut med catchy og trendy nye navn. c) Problemene med studentgjennomstrømningen tror jeg det er lite vi kan gjøre med utover å gi så gode forelesninger som mulig. Men en ting som nok helt sikker ville hjelpe på gjennomstrømmingen er å redusere kraftig på de faglige kravene. Se ellers pkt 2 d. 19

20 Bachelor sosialt arbeid og Bachelor i barnevern Programansvarlig: Lisbet Lund Status og utvikling på programmet Sammenligning av eget program i forhold til tilsvarende program ved andre læresteder. Ved UiN samarbeider bachelor i sosialt arbeid og bachelor i barnevern tett, og de to utdanningene har omtrent sammenfallende studieplaner. Fra studieåret er det kun 10 ECTS som skiller det faglige innholdet mellom utdanningene. Dette er uvanlig i forhold til tilsvarende program ved andre læresteder. Av landets eksisterende bachelorutdanninger i sosialt arbeid, er det bare et par som samarbeider like nært opp til barnevernpedagogutdanningene som vi gjør. Sammenslåing av emner og etablering av stadig mer felles undervisning har vært en prosess som har pågått over en tidsperiode de seneste år. Dette har vært faglig begrunnet ut ifra en grunnleggende oppfatning av at sosionomer og barnevernpedagoger utøver de respektive yrker i samme felt innafor rammen av sosialt arbeid som fag. Vurderinger (status og særlige utfordringer) UiN sin studieplan for bachelor i sosialt arbeid er under stadig vurdering og revidering. Dette betyr at vi hvert år foretar evalueringer som ofte fører til endringer og forhåpentligvis forbedringer av studieporteføljen. Bl.a. har studentene de siste par årene hatt tre valgemner på tredje studieår, hvorav ett på engelsk. Studieplanen hviler på og springer ut av gjeldende Nasjonale rammeplan for sosionomutdanning. Produksjon og gjennomstrømming Opptak: Hvor mange tas opp på emner og program? (siste tre år) BABEV: Høst 2008: 45 studenter Høst 2009: 45 studenter Høst 2010: 56 studenter BASOA: Høst 2008: 56 studenter Høst 2009: 44 studenter Høst 2010: 49 studenter SOD: Høst 2009: 51 studenter 20

21 Studiepoengproduksjon fordelt på studieprogram som emnene primært tilhører: Tall fra FS: Kull høst 2008: 1. studieår obligatoriske emner som tilbys på BABEV OG BASOA, og til dels BASOD og SOD: SA117S: 76 avla eksamen. 81 var oppmeldt til emnet. Av dem tilhørte 32 BABEV, 48 BASOA og 1 SOD. SA111S: 79 avla skoleeksamen eksamen. 81 leverte oppgave. 80 var oppmeldt til emnet. Av dem tilhørte 32 BABEV, 47 BASOA og 1 SOD. SA107S: 45 studenter leverte. PS107S: 30 studenter avla eksamen. SA116S: 39 studenter leverte. PS106S: 45 studenter leverte. 2. studieår obligatoriske emner som tilbys på BABEV OG BASOA, og til dels BASOD og SOD: SA227S: 64 leverte oppgave 1, 66 leverte oppgave 2, 61 gjennomførte muntlig eksamen. 71 studenter var oppmeldt til emnet. 32 av disse var tilknyttet BABEV, 39 var tilknyttet BASOA. SA202S: 62 bestod praksis. 100 var oppmeldt til emnet. Av dem var 32 fra BABEV, 38 fra BASOA og 30 fra BASOD. SA230S: 61 studenter avla eksamen. 72 var oppmeldt til emnet. Av dem var 31 fra BABEV, 39 fra BASOA, 1 fra BASOD og 1 DELFSV. SA240S: 59 avla eksamen. 69 var meldt opp i emnet. Av dem var 31 tilknyttet BABEV og 59 tilknyttet BASOA. Vurderinger (status og særlige utfordringer) Store kull som gjør det nødvendig å veilede i mindre grupper, noe som er ressurskrevende, men faglig svært viktig. Økende antall studenter utfordrer oss også i særlig grad på ferdighetstrening og oppfølging/nærhet i praksisperioden for å sikre skikkethet til yrket. Vurderinger: Endringsbehov og tiltak a. Eventuell oppfølging/tiltak på bakgrunn av evalueringer, avviksmeldinger etc b. Hva er behovet for endringer i tiden fremover? Vi ser fram til at det i løpet av høsten 2011 legges fram en Stortingsmelding om velferdsutdanningene. Vi har gitt innspill i debatten og argumentert for ei felles utdanning. Når meldingen foreligger, vil vi sannsynligvis måtte tilpasse oss og foreta nødvendige endringer i studiene. 21

22 Desentralisert barnevernpedagog og sosionomutdanning Studiested Stokmarknes Programansvarlig: Gunn Strand Hutchinson Status og utvikling på programmet Sammenligning av eget program i forhold til tilsvarende program ved andre læresteder. Dette er en desentralisert utdanning som har gått over 4 år fra 2007 til Først etter 2 ½ år valgte studentene enten barnevernpedagogfordypning eller sosionom. Det er i realiteten kun 20 ECTS som har skilt disse to utdanningene på dette programmet. Det nære samarbeidet er uvanlig i forhold til de fleste andre utdanninger i Norge. Vurderinger (status og særlige utfordringer) For nytt program som starter høsten 2012 har vi endret til ren sosionomutdanning. Studieplanen støtter seg i all hovedsak til Rammeplan og forskrift for 3 årig barnevernpedagogutdanning og sosionomutdanning, men av faglige årsaker har vi innført et 10 ECTS kurs i Ex.phil., noe vi er alene om i landet. Produksjon og gjennomstrømming Opptak: Hvor mange tas opp på emner og program? (siste tre år) Eksamen: Hvor mange tar eksamen på emner og program (eksamen pr år i programmet, 1. året, 2. året og 3.året i programmet)? (siste tre år) Gjennomstrømming siste tre år på programnivå. Vurderinger (status og særlige utfordringer) Hovedtyngden av undervisning skjer på Stokmarknes og det kan være utfordrende for fagansatte å oppholde seg der over lengre tid i forbindelse med undervisningen. Ofte gjelder dette en hel uke. Det er uavklart hvorvidt UIN kan pålegge ansatte annet arbeidssted. 22

23 Vurderinger: Endringsbehov og tiltak Eventuell oppfølging/tiltak på bakgrunn av evalueringer, avviksmeldinger etc Hva er behovet for endringer i tiden fremover? I løpet av høsten 2011 legges det fram en Stortingsmelding som vil få konsekvenser både for bachelor i barnevern og bachelor i sosialt arbeid. Når denne foreligger, vil vi måtte foreta nødvendige endringer i studiene. 23

24 Bachelor i historie Programansvarlig: Per Bjarne Ravnå Status og utvikling på programmet Sammenligning av eget program i forhold til tilsvarende program ved andre læresteder. Bachelor i historie består av årsstudium i historie med 60 stp. historie på 100 nivå + 30 stp. historie på 200 nivå, ex.fac. og ex.phhil og 70 stp. som valgfrie kurs. Kursene på årsstudiet er oversiktskurs, mens 200 kursene er fordypningskurs og ett 10 poengskurs med individuell bacheloroppgave. Dette mønsteret er også vanlig ved andre læresteder. Vurderinger (status og særlige utfordringer) Faglig sett fungerer programmet rimelig godt. Seksjonen er inne i en prosess der vi prøver ut mindre endringer for å få et større innslag av fordypning inn i årsstudiet. Dette vil bli iverksatt fra våren Vi har også utarbeidet nye 200 kurs for å ha et større og mer variert utvalg å tilby. Produksjon og gjennomstrømming Opptak: Hvor mange tas opp på emner og program? (siste tre år) 2008: 13, 2009: 11, 2010: 18 Eksamen: Hvor mange tar eksamen på emner og program (eksamen pr år i programmet, 1. året, 2. året og 3.året i programmet)? (siste tre år) Eksamener totalt avlagt på programmet hvert år: 2008: 240, 2009: 281, 2010: 247. (Tilgjengelig statistikk er litt mangelfull, så det nøyaktige tallet vil være litt høyrere, men avviket vil være noenlunde likt hvert år så trenden blir den samme.) Gjennomstrømming siste tre år på programnivå. Ferdige kandidater siste 3 år: 2008: 9, 2009: 4, 2010: 1 24

25 Vurderinger (status og særlige utfordringer) Vi har vært inne i en periode med sviktende gjennomstrømning på programnivå. Antall avlagte eksamener har holdt seg, men det har blitt færre kandidater som fullfører programmet. Vi tolker det slik at det har skjedd et for stort frafall på programnivå. Seksjonen er allerede inne i omstillinger for å møte utfordringen. Vi gjør årsstudiet mer variert ved å legge inn et større innslag av fordypning, og vi tilbyr en større bredde av kurs på 200 nivå. Vi eksperimenterer også med å gjøre 200 kursene mer tilgjengelige ved å gjøre dem samlingsbaserte, og ved å ta i bruk mappeevaluering på enkelte kurs. Inneværende semester har vi hatt en klar økning i antall avlagte eksamener på 200 kursene. Hvis trenden fortsetter vil den negative utviklingen snu. Vurderinger: Endringsbehov og tiltak Eventuell oppfølging/tiltak på bakgrunn av evalueringer, avviksmeldinger etc Hva er behovet for endringer i tiden fremover? Som nevnt under 2d er seksjonen inne i omstillinger som ser ut til å møte utfordringene på en adekvat måte. 25

26 Bachelorprogram i sosiologi Programansvarlig: Professor Johans Tveit Sandvin Status og utvikling på programmet Sammenligning av eget program i forhold til tilsvarende program ved andre læresteder. Programmet følger i det alt vesentlige samme struktur som tilsvarende programmer ved andre læresteder. Vi legger relativt stor vekt på metodeundervisning sammenlignet med andre (noen programmer har mindre metode enn oss). Vi har gjeninnført obligatorisk bacheloroppgave, i tråd med de fleste tilsvarende programmer. Vurderinger (status og særlige utfordringer) Vi har en utfordring når det gjelder gjennomstrømming, og når det gjelder å fæå studentene til å gå videre fra første året/ årsstudiet til andre år bachelor. Noe av årsaken er at mange benytter årsstudiet, eller deler av det, som valgenheter i andre studier. Men vi kan ikke utelukke at det også har med selve studiet å gjøre. Det er satt i gang en grundig gjennomgang og revidering av programmet som skal sluttføres i løpet av året, med sikte på iverksetting fra studieåret 2012/2013. Produksjon og gjennomstrømming Opptak: Hvor mange tas opp på emner og program? (siste tre år) Opptak bachelorprogrammet : Opptak årsstudiet : Opptaket til bachelorprogrammet er noe for lavt, men sammen med årsstudiet har vi tilfredsstillende rekruttering til innføringskursene. Utfordringen er å få de som er opptatt til første år bachelor til å fortsette etter første år, samt eventuelt å overtale studenter på årsstudie til å gå over på bachelorprogrammet. Eksamen: Hvor mange tar eksamen på emner og program (eksamen pr år i programmet, 1. året, 2. året og 3.året i programmet)? (siste tre år) Gjennomføringsgraden på emnenivå kunne vært bedre. Ca % av oppmeldte studenter møter til eksamen. I tillegg er det en del studenter som er registrert på studiet som ikke melder seg opp. Samlet gir det en for lav gjennomstrømming. 26

27 Gjennomstrømming siste tre år på programnivå. Gjennomstrømmingen er relativt stabil, men for lav. Se pkt. 2b. Vurderinger (status og særlige utfordringer) Som sagt så er gjennomstrømmingen totalt sett for lav. Samtidig ser det ut som om årsakene er sammensatte. Det virker som om en del studenter bare tar deler av årsstudiet, muligens som valgemner (30 stp.) i annet studium. Det er imidlertid bekymringsfullt at mange som er opptatt på bachelorprogrammet ikke fortsetter etter første år. Dett er bedret noe, men fortsatt et problem. Vurderinger: Endringsbehov og tiltak Eventuell oppfølging/tiltak på bakgrunn av evalueringer, avviksmeldinger etc Vi forsøker i høst å få et bedre og mer reelt bilde av studentenes studieplaner for å kunne gjøre mer realistiske vurderinger av gjennomføringsgrad. Vi vil også gjennomføre en intern evaluering ved slutten av året av hvordan studentene opplever studiet. Hva er behovet for endringer i tiden fremover? Det pågår en omfattende gjennomgang og revidering av programmet, med sikte på iverksetting fra neste studieår (2012/2013). 27

28 Bachelor i organisasjon og ledelse 1. Status og utvikling på programmet a) Faglig innhold: Bachelor i organisasjon og ledelse består av statsvitenskapelige og organisasjonsfaglige emner, med fordypning i organisering, styring og ledelsestematikk. Vi gir også en Bachelor i statsvitenskap ved fakultetet. Denne bachelorgraden er utviklet for å være et alternativ til dem som ikke nødvendigvis ser for seg en karriere innenfor akademia, men den gir grunnlag for opptak på masterprogrammet vårt: Master i politikk og samfunnsendring. b) Struktur og organisering (plassering av emner, progresjon, utreisesemester, forholdet mellom obligatoriske emner og valgemner, fellesemner vs programspesifikke emner etc): Emnene er hovedsaklig på 10 og 20 studiepoeng. 110 studiepoeng er obligatorisk, og resten er frie valgfag. 1 året består av emnene Offentlig politikk og administrasjon, Organisasjonsteori, Politisk teori og Examen facultatum, som obligatorisk, og anbefalte valgfag (som også inngår i årsstudiet i statsvitenskap) er Komparativ politikk og Globalisering og internasjonal politikk. Man bør ta 1.året først, og 2.årsemner bygger særlig på emnene Offentlig politikk og administrasjon og Organisasjonsteori. 2.år består av emnene Organisering og styring av velferdspolitikk, Offentlig politikk og organisasjonsteori. Ledelse, Innovasjoner i offentlig sektor og Metode. 3.år består av Examen philosophicum som obligatorisk, mens emner ved årsstudiet i Personalledelse og kompetanseutvinkling er anbefalte valgfag. Emnene Organisering og styring av velferdspolitikk, Innovasjoner i offentlig sektor og Ledelse er de eneste programspesifikke emnene, de andre er fellesemner med Bachelor i statsvitenskap. Valgfagene er helt valgfrie, men vi anbefaler noen som passer spesielt godt til profilen på bachelorprogrammet. Vi har holdt 3.året mest mulig åpent for valgfag, slik at eventuelle utenlandsreiser kan foretas da. I dette programmet har vi valgt å ikke ha bacheloroppgave som obligatorisk, siden vi oppfatter at dette kan være en flaskehals for progresjonen for mange, og at disse studentene ikke nødvendigvis skal gå videre på masterprogram. c) Sammenligning av eget program i forhold til tilsvarende program ved andre læresteder: Programmet vårt er mindre praksisorientert og mindre tverrfaglig enn noen av de andre tilsvarende programmene ved andre læresteder. 28

Studieplan. Bachelorgradsprogram i russlandsstudier. Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet

Studieplan. Bachelorgradsprogram i russlandsstudier. Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet Studieplan Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet Gjelder fra og med høsten 2009 1 Tittel: Bokmål: Bachelorgradsprogram

Detaljer

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Tittel: Bokmål: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Nynorsk: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier

Detaljer

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Avdeling for Humaniora, idrett og samfunnsvitenskap, HIS Faculty of humanities, sport and social sciences Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Innhold side Mal for dekans rapport

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved

Detaljer

STUDIEKVALITETSRAPPORT STUDIEÅRET 2011/2012 FAKULTET FOR SAMFUNNSVITENSKAP

STUDIEKVALITETSRAPPORT STUDIEÅRET 2011/2012 FAKULTET FOR SAMFUNNSVITENSKAP STUDIEKVALITETSRAPPORT STUDIEÅRET 2011/2012 FAKULTET FOR SAMFUNNSVITENSKAP i Innholdsfortegnelse 1. Fakultets utdanningsvirksomhet: Overordnede vurderinger av status i forhold til fakultetets og universitetets

Detaljer

Kvalitetsrapport 2009

Kvalitetsrapport 2009 Høgskolen i Lillehammer Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Kvalitetsrapport 2009 Innledning 2009 er første driftsår for Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap etter delingen av gamle

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Velkommen til Universitetet i Nordland

Velkommen til Universitetet i Nordland Velkommen til Universitetet i Nordland http://www.youtube.com/watch?v=en0fr_geqe0 Fakta om UIN Ca 6500 studenter Over 100 studiemuligheter Norges mest moderne campus Campus Stokmarknes, Campus Mo Gode

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi STUDIEPLAN Mastergradsprogram i teologi 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for

Detaljer

STUDIEKVALITETSRAPPORT STUDIEA RET 2013/2014 FAKULTET FOR SAMFUNNSVITENSKAP

STUDIEKVALITETSRAPPORT STUDIEA RET 2013/2014 FAKULTET FOR SAMFUNNSVITENSKAP STUDIEKVALITETSRAPPORT STUDIEA RET 2013/2014 FAKULTET FOR SAMFUNNSVITENSKAP 1 Innholdsfortegnelse 1. Fakultets utdanningsvirksomhet: Overordnede vurderinger av status i forhold til fakultetets og universitetets

Detaljer

NTNU S-sak 53/10 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet SA/ELI Arkiv: 2010/1876 N O T A T

NTNU S-sak 53/10 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet SA/ELI Arkiv: 2010/1876 N O T A T NTNU S-sak 53/10 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 06.09.10 SA/ELI Arkiv: 2010/1876 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Bruk av perspektivemnet i NTNUs studieprogram Tilråding: 1. NTNUs

Detaljer

Studieplan. Mastergradsprogram i russlandsstudier

Studieplan. Mastergradsprogram i russlandsstudier 1 Studieplan Mastergradsprogram i russlandsstudier Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet Gjelder fra og med høsten 2009 2 Tittel bokmål: Mastergradsprogram

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i pedagogikk 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den . 2 Navn på

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Studieplan. Mastergradsprogram i samfunnsplanlegging og kulturforståelse

Studieplan. Mastergradsprogram i samfunnsplanlegging og kulturforståelse Studieplan Mastergradsprogram i samfunnsplanlegging og kulturforståelse Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging Gjelder fra og med høsten 2013 Oppnådd grad ved fullført studium Master

Detaljer

Statsvitenskap - bachelorstudium

Statsvitenskap - bachelorstudium Studieprogram B-STATSVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Statsvitenskap - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Universitetet i Bergen Styret for Det samfunnsvitenskapelige fakultet Fak.sak: 26/2010 Sak nr.: 2010/7830 Møte: 14.09.10 Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Denne

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i teologi

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i teologi STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i teologi 180 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse SIDE 313 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 15.02.06. BACHELOR I INNLEDNING Bachelor i samfunnskunnskap tar sikte på (1) å

Detaljer

RAPPORTERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN FOR

RAPPORTERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN FOR Alle fakulteter Universitetsbiblioteket U-vett Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt Studentparlamentet Deres ref.: Vår ref.: 2009/6482 EST003/ Dato: 10.09.2009 RAPPORTERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

Detaljer

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften Sak 2015/10807 Kommentarer - utkast til ny forskrift om studier ved NTNU 1. Bakgrunn Fra 01.01.2016 blir Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Høgskolen i Gjøvik (HiG) og Høgskolen i Ålesund (HiÅ) slått sammen

Detaljer

EMNEOVERSIKT Emne Tittel Stp Semester Adgangsbegrensning

EMNEOVERSIKT Emne Tittel Stp Semester Adgangsbegrensning SIDE 279 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 12.01.07. BACHELOR I ÅRSSTUDIUM I EMNER I INNLEDNING Bachelor i samfunnskunnskap

Detaljer

Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik

Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik Innledning og oppsummering Kurset IBER1501 er et introduksjonskurs til iberiske verdens historie. Kurset er på 10 studiepoeng og undervises fra

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING SIDE 66 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING Kort om studieretningen Studiet tilbyr forskningsbasert kvalifisering

Detaljer

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist NO EN Tilpassa opplæring Studiet henvender seg til lærere, førskolelærere og andre med relevant utdanning og kan gjennomføres med fordypning avhengig av kandidatens opptaksgrunnlag. Fordypningene er: Generell

Detaljer

STV-3017 Ny offentlig styring og reformer i kommunal sektor

STV-3017 Ny offentlig styring og reformer i kommunal sektor For opptak til mastergradsprogram i sosiologi kreves avlagt bachelorgrad hvor det inngår en fordypning på minimum 80 studiepoeng sosiologi, eller tilsvarende. Fordypningen skal ha en progresjon der minimum

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

Høgskolen i Bodø. Sak: Kandidatundersøkelse ved Høgskolen i Bodø. Saksnummer: Møtedato: Studiekvalitetsutvalget OS 27/09 14.05.

Høgskolen i Bodø. Sak: Kandidatundersøkelse ved Høgskolen i Bodø. Saksnummer: Møtedato: Studiekvalitetsutvalget OS 27/09 14.05. Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Studiekvalitetsutvalget OS 27/09 14.05.2009 Arkivreferanse: 2009/637/ Sak: Kandidatundersøkelse ved Høgskolen i Bodø Innstilling til vedtak: Studiekvalitetsutvalget

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG FAG- OG YRKESDIDAKTIKK YRKESFAG SIDE 61 MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG Kort om studieretningen Master i yrkesdidaktikk er særlig rettet mot yrkesfaglærere, instruktører,

Detaljer

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG)

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) 1 Kommentarer til studieinformasjon Studieinformasjonen for programmet på web (http://www.uio.no/studier/program/dig/

Detaljer

Ph.d. i bedriftsøkonomi

Ph.d. i bedriftsøkonomi NO EN Ph.d. i bedriftsøkonomi Handelshøgskolen ved Nord universitet har fra februar 2000 hatt rett til å tildele doktorgrad. Doktorgradsutdanningen - som representerer undervisning på det høyeste vitenskapelige

Detaljer

Ph.d. i bedriftsøkonomi

Ph.d. i bedriftsøkonomi NO EN Ph.d. i bedriftsøkonomi Handelshøgskolen ved Nord universitet har fra februar 2000 hatt rett til å tildele doktorgrad. Doktorgradsutdanningen - som representerer undervisning på det høyeste vitenskapelige

Detaljer

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK (MMA) SIDE 201 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10.1. INNLEDNING Masterprogrammet i matematikk strekker seg over to år, og bygger på et treårig bachelorstudium. Målet med

Detaljer

År Fullført studium. År Nye reg. stud

År Fullført studium. År Nye reg. stud Vedlegg 6: Navn studieprogram/retning: Satellite Engineering Vurderingskriterier Søkertall perioden 2011-2016 2016: 89 Kommentar Masterprogrammet har følgende tall for studenter som har blitt tatt opp

Detaljer

Søkertall perioden Ingen spesielle kommentarer. Tallene er trolig korrekte.

Søkertall perioden Ingen spesielle kommentarer. Tallene er trolig korrekte. Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram/retning:

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 08.05.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i tverrfaglig barneforskning

Detaljer

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist NO EN Engelsk påbygging Engelsk påbygging gir studenter innen Bachelor i språk, lærerutdanningen, eller andre studenter, muligheten til å bygge videre på en engelsk årsenhet og kvalifisere seg til studier

Detaljer

UTDANNINGSMELDING 2015 INSTITUTT FOR GEOVITENSKAP, UIB

UTDANNINGSMELDING 2015 INSTITUTT FOR GEOVITENSKAP, UIB UTDANNINGSMELDING 2015 INSTITUTT FOR GEOVITENSKAP, UIB Oppfølging av prioriteringer omtalt i utdanningsmeldingen for 2014, og planer og prioriteringer for 2016 Dimensjonering av studietilbudet Instituttet

Detaljer

FUNKSJONSHEMMING OG SAMFUNN

FUNKSJONSHEMMING OG SAMFUNN FUNKSJONSHEMMING OG SAMFUNN SIDE 76 FUNKSJONSHEMMING OG SAMFUNN Vedtatt i Styret ved NTNU 10.01.2007, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 10.02.2015. Studietilbud

Detaljer

Studieplanen er godkjent av styret ved fakultetet den Studieplanen ble sist revidert

Studieplanen er godkjent av styret ved fakultetet den Studieplanen ble sist revidert Studieplan Erfaringsbasert mastergradsprogram i organisasjon og ledelse for offentlig sektor (Master of Public Administration) Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora,

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FILOSOFI (IFF)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FILOSOFI (IFF) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FILOSOFI (IFF) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1961 Instituttleder 1945 Professor 1954 Førsteamanuensis 1973 Førsteamanuensis* 1947 Universitetslektor

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Gjelder fra og med 01.08.15 Tittel:

Detaljer

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelse Endringsforslag 1-3.NOKUTs tilsynsvirksomhet Innenfor de rammer som er fastsatt i lov og forskrift, skal NOKUT

Detaljer

Ph.d. i studier av profesjonspraksis

Ph.d. i studier av profesjonspraksis NO EN Ph.d. i studier av profesjonspraksis Doktorgraden i studier av profesjonspraksis er en forskerutdanning som leder fram til graden Philosophiae Doctor (Ph.d.). Utdanningen er normert til tre år og

Detaljer

Ph.d i studier av profesjonspraksis

Ph.d i studier av profesjonspraksis NO EN Ph.d i studier av profesjonspraksis Doktorgraden i studier av profesjonspraksis er en forskerutdanning som leder fram til graden Philosophiae Doctor (Ph.d.). Utdanningen er normert til tre år og

Detaljer

STUDIEPLAN. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Årsstudium i likestilling og kjønn 60 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Kvinnforsk Studieplanen er godkjent av Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning.

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN IRS-FAK

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN IRS-FAK Innhold Mandat:... 2 Noen overordnende tall:... 3 Forklaring på grafene:... 4 Frafall bachelorprogram ved IRS-fak 2009-2013... 6 Arktisk friluftsliv (opprettet i 2013, derfor er det svært lite data tilgjengelig)...

Detaljer

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur Grunnstudier / Årsstudium i kristendom, religion og livssyn (KRL) Grunnstudier / Årstudium i kristendom, religion og livssyn gir en bred og grundig innføring i kristendom, religion og livssyn. Studiet

Detaljer

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Automatisk utstedelse av vitnemål for bachelorgraden Tilråding:

Detaljer

VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON TIL NYE STUDENTER. Masterstudiet i økonomi og administrasjon

VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON TIL NYE STUDENTER. Masterstudiet i økonomi og administrasjon VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON TIL NYE STUDENTER Høsten 2014 Masterstudiet i økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon INFORMASJONSKANALER http://www.hioa.no

Detaljer

Tilsynssensorrapport for bachelorprogrammet Demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet, og masterprogram i Forvaltningsinformatikk

Tilsynssensorrapport for bachelorprogrammet Demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet, og masterprogram i Forvaltningsinformatikk Dag Elgesem, professor, dr. philos. Institutt for informasjons- og medievitenskap Universitetet i Bergen Boks 7802 5020 Bergen Dato: 28.09.08 De juridiske fakultet Universitetet i Oslo Postboks 6706 -

Detaljer

STUDIEPLAN. Erfaringsbasert mastergradsprogram i ledelse og profesjonell utvikling i utdanningssektoren

STUDIEPLAN. Erfaringsbasert mastergradsprogram i ledelse og profesjonell utvikling i utdanningssektoren STUDIEPLAN Erfaringsbasert mastergradsprogram i ledelse og profesjonell utvikling i utdanningssektoren 120 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora,

Detaljer

2012/1337-KJEHØ 09.03.2012

2012/1337-KJEHØ 09.03.2012 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for økonomi Det samfunnsvitenskapelige fakultet Referanse Dato 2012/1337-KJEHØ 09.03.2012 Utdanningsmelding Institutt for økonomi 1. Generell omtale av

Detaljer

296 Studiehåndboka for humanistiske fag

296 Studiehåndboka for humanistiske fag 296 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 SPANSK Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til mer enn 400 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis i Latin-Amerika,

Detaljer

Årsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2008

Årsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2008 Årsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2008 1 INNLEDNING Hensikten med årsplanen er å løfte frem og fokusere på hva som er viktig for instituttet i 2008, samt å konkretisere planene. Til

Detaljer

VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON

VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON Nye studenter høsten 2014: Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon Bachelorstudiet i regnskap og revisjon Årsstudiet i økonomi og ledelse Fakultet for samfunnsfag

Detaljer

Navn studieprogram/retning: Mastergradsprogram i sykepleie. Søkertall perioden : : : ikke opptak 2016: 30

Navn studieprogram/retning: Mastergradsprogram i sykepleie. Søkertall perioden : : : ikke opptak 2016: 30 Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram/retning:

Detaljer

Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Grunnlag: Definisjonsliste vedtatt i UMBs studienemnd 21.05.03. Oppdatert av NMBUs studieavdeling 01.08.2015 Begrepssamling og

Detaljer

STUDIET OG GRADER SIDE 15 STUDIET OG GRADER

STUDIET OG GRADER SIDE 15 STUDIET OG GRADER SIDE 15 ÅRSSTUDIER Årsstudier er et eget studieprogram på ett år (60 studiepoeng) fra ett eller flere fagområder. I noen årsenheter er alle emnene obligatoriske, mens du i andre kan velge mellom flere

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Alta

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Alta STUDIEPLAN Årsstudium i idrett 60 studiepoeng, heltid Alta Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 16.12.2016 Navn på studieprogram Årsstudium idrett, Idrettshøgskolen UiT Norges arktiske universitet.

Detaljer

Vedtatt i Styret , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

Vedtatt i Styret , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest SIDE 180 SOSIALT ARBEID SOSIALT ARBEID Vedtatt i Styret 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 10.02.2015. Studietilbud i sosialt arbeid MASTERPROGRAM

Detaljer

120 studiepoenget. Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium over 8 semestre.

120 studiepoenget. Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium over 8 semestre. Studieplan Masterprogram i veiledningspedagogikk studieplan Navn Oppnådd grad Opptakskrav, forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Masterprogram i veiledningspedagogikk Masterprogram i rettleiingspedagogikk

Detaljer

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige 1 Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Regler for opptak og rangering til enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet fastsatt av dekan 09.10.2015

Detaljer

Praktisk kunnskap, master

Praktisk kunnskap, master NO EN Praktisk kunnskap, master Master i praktisk kunnskap er et spennende, tverrfaglig studium som er rettet mot alle med bakgrunn i profesjonene. Ved å ta utgangspunkt i praksisutøverens levde erfaring,

Detaljer

Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP)

Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) Fakultet for Humaniora, Samfunnsvitenskap og Lærerutdanning Vedtatt av Instituttstyret ved Institutt

Detaljer

Studieåret VIDERE- UTDANNING. Fakultet for sykepleie og helsevitenskap.

Studieåret VIDERE- UTDANNING. Fakultet for sykepleie og helsevitenskap. Studieåret 2017-2018 VIDERE- UTDANNING Fakultet for sykepleie og helsevitenskap www.nord.no VIDEREUTDANNINGER i studieåret 2017-2018 Nord universitet, Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, tilbyr et

Detaljer

Sosialt arbeid, sosionom

Sosialt arbeid, sosionom NO EN Sosialt arbeid, sosionom Ønsker du å bidra til at mennesker i vanskelige livssituasjoner får et bedre liv? Vil du tilegne deg kunnskap og ferdigheter til å løse, redusere og forebygge sosiale problemer?

Detaljer

Navn studieprogram/retning: Master of Laws in Law of The Sea

Navn studieprogram/retning: Master of Laws in Law of The Sea Navn studieprogram/retning: Master of Laws in Law of The Sea Vurderingskriterier Søkertall perioden 2011-2016 Kommentar Vi ser at søkertallene har hatt en jevn stigning fra 2011 (17 søkere), og til de

Detaljer

Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk

Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Gjelder fra og med 01.01.11. Revidert

Detaljer

Toårig masterstudium i fysikk

Toårig masterstudium i fysikk Toårig masterstudium i fysikk Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker

Detaljer

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år STUDIEPLAN egis Nettbasert års-studium i geografiske informasjons-systemer (07/08) (Netbased Further Course in Geographical Information Systems, GIS) 60 studiepoeng (ECTS) Deltid anbefalt over 3 år Studiet

Detaljer

Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk.

Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk. Tysk 325 TYSK Tysk som universitetsfag omfatter studier av tysk språk og tyskspråklig litteratur og kultur. Studiet setter fokus på et mangfoldig og spennende språk- og kulturområde bestående av Tyskland,

Detaljer

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 1: Allment om gradene Det teologiske Menighetsfakultet tildeler gradene bachelor,

Detaljer

SENSORRAPPORT FOR BACHELORPROGRAMMET I SOSIOLOGI VED UNIVERSITETET I BERGEN FOR UNDERVISNINGEN I 2011

SENSORRAPPORT FOR BACHELORPROGRAMMET I SOSIOLOGI VED UNIVERSITETET I BERGEN FOR UNDERVISNINGEN I 2011 SENSORRAPPORT FOR BACHELORPROGRAMMET I SOSIOLOGI VED UNIVERSITETET I BERGEN FOR UNDERVISNINGEN I 2011 Arve Hjelseth, programsensor for perioden 2010-2013. Arve.Hjelseth@svt.ntnu.no Tlf. 73 59 15 62/97

Detaljer

Kull 2015 Bachelorgrad i medie- og dokumentasjonsvitenskap

Kull 2015 Bachelorgrad i medie- og dokumentasjonsvitenskap Kull 2015 Bachelorgrad i medie- og dokumentasjonsvitenskap (Kort) introduksjon til søkere I informasjonssamfunnet inngår dokumenter som aviser, (e-)bøker, musikk, film, blogger, facebook, twitter og dataspill

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

Handlingsplan for Utdanningsutvalget 2017 (vedtatt )

Handlingsplan for Utdanningsutvalget 2017 (vedtatt ) Handlingsplan for Utdanningsutvalget 2017 (vedtatt 07.04.2017) Kilde illustrasjon: NOKUT-konferanse om kvalitet i høyere utdanning 2015 (19.-20. Mai, Bergen) Fusjon til Nord universitet 1. Avklare og implementere

Detaljer

Universitetet i Oslo Senter for teknologi, innovasjon og kultur

Universitetet i Oslo Senter for teknologi, innovasjon og kultur Universitetet i Oslo Senter for teknologi, innovasjon og kultur Notat NOTAT Til: Styret Fra: Senterleder Sakstype: Orienteringssak Saksnr: O-sak 4 Møtedato: 21.10.2013 Notatdato: 14.10.2013 Saksbehandler:

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012.

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. SIDE 326 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. Studietilbud ÅRSSTUDIUM I EMNER I Kort om samfunnskunnskap

Detaljer

MBA i økologisk økonomi

MBA i økologisk økonomi NO EN MBA i økologisk økonomi Er du opptatt av miljø- og samfunnsansvar? Ønsker du økt kompetanse innenfor miljø- og samfunnsansvarlig økonomi? Vil du helst ha mulighet til å kombinere studier og jobb?

Detaljer

Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet

Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet Oppdraget fra Styret ved høgskolen i Bodø Både Studiekvalitetsutvalget (SKU) og Styret har i løpet av vårsemesteret

Detaljer

KULTURMINNEFORVALTNING

KULTURMINNEFORVALTNING Kulturminneforvaltning 165 KULTURMINNEFORVALTNING Kulturminner er materielle og immaterielle spor etter menneskers liv og virksomhet i nær eller fjern fortid. De er kilder til kunnskap og opplevelse for

Detaljer

Tilsynssensors Årsrapport. Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo

Tilsynssensors Årsrapport. Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo Tilsynssensors Årsrapport Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo Av Førsteamanuensis Eldar Bråten Institutt for sosialantropologi Universitetet i Bergen 20. april 2010

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett. 180 studiepoeng, heltid. Alta

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett. 180 studiepoeng, heltid. Alta STUDIEPLAN Bachelor i idrett 180 studiepoeng, heltid Alta Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 14.12.2016 Navn på studieprogram Bachelor i idrett, Idrettshøgskolen UiT Norges arktiske universitet. Det

Detaljer

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1. Kunnskapsdepartementets definisjon av styringsparametere om gjennomføring av studier.

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1. Kunnskapsdepartementets definisjon av styringsparametere om gjennomføring av studier. US-SAK NR: 35/2013 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: STUDIEDIREKTØR SAKSBEHANDLER(E): FAYE BENEDICT ARKIVSAK NR: 2013/868 Gjennomføring og studiekvalitet

Detaljer

Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk Det humanistiske fakultet

Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk Det humanistiske fakultet Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk Det humanistiske fakultet Til programråd, fakultet, fagmiljø, studenter og øvrige interesserte Dato: 6. august 2014 Ekstern evalueringsrapport

Detaljer

Innst. 35 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag. Dokument 3:8 ( )

Innst. 35 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag. Dokument 3:8 ( ) Innst. 35 S (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument 3:8 (2014 2015) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av

Detaljer

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Fakultet for kunst, musikk og design

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Fakultet for kunst, musikk og design U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Fakultet for kunst, musikk og design Styre: Styresak: Møtedato: Fakultet for kunst, musikk og design 8/17 19.1.2017 Dato: 10.01.2017 Arkivsaksnr: Prosess for revisjon

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

Opptakskrav Bachelorgrad eller tilsvarende fra grunnskolelærerutdanning med fordypning tilsvarende 60 sp i naturfaglige emner, eller

Opptakskrav Bachelorgrad eller tilsvarende fra grunnskolelærerutdanning med fordypning tilsvarende 60 sp i naturfaglige emner, eller SIDE 50 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK NATURFAG MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING NATURFAG Kort om studieretningenmed naturfagdidaktikk menes alle de overveielser som er knyttet til

Detaljer

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 NO EN Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 Denne videreutdanningen legger vekt på å utdanne praksislærere som kan tilby systematisk og kvalifisert veiledning, som bidrar i studentenes

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG

SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG SPANSK 307 SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG Kort om tilbudet i spansk Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til mer enn 400 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fakultetsstyret Dato: 14.02.17 1. Om studiebarometeret Studiebarometeret er en årlig nasjonal spørreundersøkelse blant norske studenter på 2. og 5. studieår.

Detaljer

Engelsk språk og litteratur - bachelorstudium

Engelsk språk og litteratur - bachelorstudium Engelsk språk og litteratur - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for kultur- og språkvitenskap Fører til grad: Bachelor

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i økonomisk-administrative fag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon

Detaljer

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN KUNST-FAK

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN KUNST-FAK Innhold Mandat:... 2 Noen overordnende tall:... 3 Forklaring på grafene:... 4 Drama og teater... 6 Faglærerutdanning i musikk (ikke komplett datagrunnlag)... 11 Samtidskunst (ikke komplett datagrunnlag)...

Detaljer