STUDIEKVALITETSRAPPORT STUDIEÅRET 2011/2012 FAKULTET FOR SAMFUNNSVITENSKAP

Transkript

1 STUDIEKVALITETSRAPPORT STUDIEÅRET 2011/2012 FAKULTET FOR SAMFUNNSVITENSKAP i

2 Innholdsfortegnelse 1. Fakultets utdanningsvirksomhet: Overordnede vurderinger av status i forhold til fakultetets og universitetets strategi... 1 a. Fakultetets utdanningsprofil... 1 b. Samfunnets og regionens behov... 2 c. Internasjonalisering... 2 d. Læringsmiljø... 2 e. Infrastruktur for undervisning og læring Gjennomførte tiltak... 3 a. Oppfølging av tiltak beskrevet i fakultetets forrige kvalitetsrapport... 3 b. Oppfølging rektors vurderinger knyttet til UiNs kvalitetsrapport (se styresak) Etterspørselstrykk/inntakskvalitet (rekruttering og opptak)... 4 a. Status... 4 b. vurdering Studieprogram... 6 a. Overordnet vurdering av fakultets gradsstudietilbud... 6 b. Vurderinger knyttet til produksjon (her foreligger tall kun for kalenderåret)... 6 i. Studiepoeng totalt (60 ekvivalenter)... 6 ii. Studiepoengproduksjon per heltidsekvivalent... 6 iii. Kandidatproduksjon (antall personer)... 6 iv. Gjennomføring i henhold til individuell studieplan... 7 v. Frafall... 7 vi. Karakterfordeling... 7 c. Faglige vurderinger av status på hvert enkelt studieprogram Evalueringer: Oppsummering av emneevalueringer (midtveis- og avsluttende)... 8 a. Status... 8 b. Vurderinger Mottatte avvik gjennom avvikssystemet Internrevisjoner... 9 a. Status... 9 b. Vurderinger ii

3 8. Samfunnsrelevans a. Eksternt panel i. Status ii. Vurderinger b. Kandidatundersøkelsen (hvert tredje år) Nasjonale/internasjonale vurderinger (dersom slike foreligger) Studieadministrative rutiner og kapasitet Andre forhold av vesentlig betydning for studiekvaliteten Handlingsplan/tiltak for kommende år Vedlegg 1 Studieprogramrapporter... Error! Bookmark not defined. Vedlegg 2. Midtveisevaluering høst Error! Bookmark not defined. Vedlegg 3 Midtveisevaluering våren Error! Bookmark not defined. Vedlegg 4 Sluttevalueringsrapporter... Error! Bookmark not defined. iii

4 iv

5 1. Fakultets utdanningsvirksomhet: Overordnede vurderinger av status i forhold til fakultetets og universitetets strategi a. Fakultetets utdanningsprofil Fakultet for samfunnsvitenskap gir både profesjonsutdanninger og disiplinære utdanninger. Fagmiljøet preges av samarbeid og forskning på tvers av fag og institusjoner (spesielt FSVs nære kontakt med Nordlandsforskning). Denne fagprofilen har lang tradisjon ved fakultetet og har preget FSV siden oppstart. Graden av samarbeid har variert, men i den senere tid har forskerne ved NF og FSV skrevet en del søknader sammen. Det er også en del forskere ved NF som gir undervisning ved fakultetet, og FSV benytter flere av de ansatte ved Nordlandsforskning som sensorer på undervisningsemner. Fakultetet gir fem ulike årsstudier, og åtte ulike bachelorutdanninger. Bachelor i sosialt arbeid gis imidlertid på tre forskjellige studiesteder, og en kan således si har fakultetet gir 10 bachelorutdanninger. I tillegg til bachelorutdanningene tok fakultetet opp studenter på sju masterutdanninger høsten Phd i sosiologi Master i social work, Master i sosialt arbeid Master i rehabilitering, Master i politikk og samfunnsendring Master i sosiologi, Master i personal ledelse (erfaringsbasert) og Master i historie Bachelor i barnevern, Bachelor i sosialt arbeid x 3 Bachelor i nordområdestudier, Bachelor i statsvitenskap Bachelor i organisasjon og ledelse, Bachelor i sosiologi Bachelor i historie, Bachelor i journalistikk Årsstudie i sosiologi, Årsstudie i historie, Årsstudie i nordområdestudier Årsstudie i statsvitenskap og PK Figur 1 FSVs utdanningsløp Alle fakultetets bachelorutdanninger kan føre til en masterutdanning ved fakultetet, med unntak av journalistutdanningen. Fakultetet har de siste årene hatt konkrete planer om å starte opp en masterutdanning i journalistikk, men vi har verken hatt kompetanse eller økonomiske midler til dette. Høsten 2012 designer fakultetet en ny modell for 1

6 masterutdanningene som gjør at kompetansekravet også for Master i journalistikk kan overholdes. Fakultetets forskerutdanning (Ph.D) er i sosiologi. Fakultetet har imidlertid valgt å definere sosiologi på en vid måte slik at også søkere med bakgrunn fra tilstøtende fag kan søke opptak. Det innebærer at doktorander kan belyse forskningsspørsmål med relevans for fag som for eksempel sosialt arbeid eller statsvitenskap i sine doktorgradsprosjekter. b. Samfunnets og regionens behov Det er et regionalt behov for økt kompetanse i Nordland. Nordland er et av de fylkene i Norge hvor innbyggerne har lavest kompetanse. Både næringsliv og det offentlige trenger kompetent arbeidskraft, og fakultetet bidrar mer enn gjerne til å øke kompetansen i regionen. Vi mener at flere av våre utdanninger er svært relevante for nasjonen, men også for regionen. Det er nærliggende å tenke at det først og fremst er fakultetets to profesjonsutdanninger for svarer til regionenes behov for arbeidskraft. Dette vil dekan hevde er å undervurdere samfunnsviternes betydning i utviklingen av gode samfunn å leve i. Gitt at samfunnsutvikling er viktig behøves det mennesker som engasjerer seg i sine omgivelser, i fremtiden og i fellesskapet. Det er alltid bruk for folk som ser muligheter, kan analysere komplekse samfunns- eller saksforhold, har mot til å utfordre det bestående, og som er i stand til å forandre. Å endre og utvikle rammebetingelsene for enkeltmenneskers oppvekstvilkår, utviklingsmulighet og hverdagsliv er et stort arbeid, og til dette trengs mer enn leger, ingeniører og økonomer. Demokratier, som Norge, trenger samfunnsvitere for ikke å stivne i gamle mønstre. c. Internasjonalisering Fakultetet skal støtte og oppmuntre til fortsatt nettverksbygging og utvidelse av den internasjonale samarbeidsavtaleporteføljen. Fakultetet har pr i dag flere samarbeidsavtaler som gjør at vi mottar utvekslingsstudenter. Derimot har vi store utfordringer med å få våre studenter til å reise ut til andre universiteter. Dette betyr at vi må styrke og skape nye forsknings- og utvekslingssamarbeid med attraktive universiteter i land våre studenter aspirerer å reise ut til. I tråd med universitetets helhetlige strategi skal fakultetets fokus på samarbeid med Russland videreføres, og samarbeidsrelasjoner med læresteder i Nord- Amerika og Europa styrkes. Dette arbeidet må FSV gjøre gjennom et aktivt samarbeid med Internasjonalt kontor og andre fakulteter ved UIN. d. Læringsmiljø FSV har et systematisk fokus på å forbedre studiekvalitet og læringsmiljø for å bedre sitt omdømme i studentmarkedet og ivareta kravene til utdanningskvalitet. I inneværende studieår 2012/2013 har vi igangsatt et arbeid for å forbedre samhandlingsrutinene mellom fag og administrasjon og andre relevante aktører intern ved universitetet, for å sikre en best 2

7 mulig studentservice. Vi forsøker også å identifisere og gjennomføre tiltak som styrker studentmiljøet ved campus og som sikrer sterkere tilbakemeldingssløyfer. Vi vektlegger i sterkere grad enn før systematisk å inkludere studentene selv gjennom dette arbeidet. Både gjennom å forbedre studentevalueringene og styrke studentenes medvirkning på ledelses og studieprogramnivå. Blant annet har vi innført regelmessige dialogmøter mellom dekan/ prodekan og studentforeningene og vi stiller krav til systematisk studentrepresentasjon (tillitsvalgte) ved alle studieprogrammene. e. Infrastruktur for undervisning og læring FSV har flere betydelige utfordringer med hensyn til den fysiske infrastrukturen for undervisning og læring. Vi fremstår etter hvert som trangbodd og har store utfordringer i forhold til kapasiteten på for eksempel rom til møter, seminarer og undervisning. Dette forsterkes av at fagansatte naturlig nok ikke ønsker å undervise etc. utenfor kjernetiden. Det er også et problem at det kun er mulighet for å booke totimers bolker eller firetimers bolker, noe som skaper stivhet i systemet. Flere av staben rapporterer også om regelmessige problemer med det elektroniske UV utstyret i rom og auditorier, spesielt PC er og projektorer. 2. Gjennomførte tiltak a. Oppfølging av tiltak beskrevet i fakultetets forrige kvalitetsrapport I fjorårets studiekvalitetsrapport beskrev fakultetet en rekke forhold FSV bør ta tak i. Noen av disse forholden har fakultetet arbeidet med studieåret 2011/2012. Andre forhold trenger fakultetet drahjelp fra sentraladministrasjonen til, særlig rutiner i forhold til registrering av emner og studier, og sanering av andre emner og studier i FS. Det er avgjørende for fakultetets økonomiske situasjon at FSV og UiN i fellesskap klarer å registrere alle forhold knyttet til emner, studieplaner og studentenes individuelle løp/utdanningsplan på en effektiv og riktig måte. Fakultetets administrasjon er begynt dette arbeidet, men det vil kreve tid. I dette arbeidet er fakultetet avhengig av å strømlinjeforme studieprogrammene, og sanere emner. Dette arbeidet pågår fortsatt. Når det gjelder bedre informasjon til studentene har fakultetet startet arbeidet, men FSV er langt fra i mål. Både studierådgivere og programansvarlige er for eksempel i større grad enn før begynt å informere studentene om mulige overganger til studier på høyere nivå. Studierådgiverne ved fakultetet er blitt mer synlige, men studieåret 2011/2012 har vært preget av mange sykemeldinger blant det administrative personalet. I oppstarten av studieåret 2012/2013 fokuserer ledelsen av fakultetet sammen med INTER på å velge tillitsvalgte studenter som kan bistå i kommunikasjon mellom studentene og fakultet. Dette arbeidet mener FSV kan gi oss større innsikt i hva våre studenter ønsker med sine studier. 3

8 For å kvalitetssikre studentenes eksamensresultater var det i fjor et ønske om å ha ekstern sensur på alle emner. Dette har fakultetet gjennomført, men vi vet ennå ikke de økonomiske konsekvensene av denne beslutningen. Beslutningen har medfør mer arbeid for administrasjonen, men beslutningen frigjør tid til forskning for forskerne ved fakultetet. I fjorårets kvalitetsrapport skrev fakultetet at vi ønsket å kartlegge sluttårsaker til studentene som faller fra. Dette ba fakultetet sentraladministrasjonen om hjelp til. En slik undersøkelse er ennå ikke gjort, og fakultetet ønsker fortsatt en slik undersøkelse. b. Oppfølging rektors vurderinger knyttet til UiNs kvalitetsrapport (se styresak) I styresak 34/12 (UiN styret) står det følgende: En overordnet vurdering av UiNs strategi og utviklingstrekk som foreslås innarbeidet i form av rektors vurderinger, tilsier at det overordnede risikobildet for utdanningene ved UiN er knyttet til følgende forhold: (1) Balanse mellom etterspørsel og tilbud av studier ved UiN, (2) Gjennomstrømming, (3) internasjonalisering, (4) Bygningsmessig infrastruktur. Vurderingene her er formidlet som tema for møter med dekanene. Det skal gjennomføres styringsdialog med fakultetene hvor blant annet disse forholdene er tema. FSV skal ha styringsdialog med rektor og sentraladministrasjonen den 27. september Flere av mastergradene ved FSV har alvorlig rekrutteringssvikt. For eksempel har FSV lagt Master i historie på is studieåret 2012/2013 på grunn av manglende søknad. Flere andre mastere står i fare for en lignende skjebne neste år hvis ikke rekrutteringen bedrer seg. Fakultetet har, på grunn av rekrutteringssvikt og behov for å frigjøre tid til forsking, et stort behov for å effektivisere ressursbruken ved masterutdanningene, uten at dette går på bekostning av kvalitet. Som et ledd i dette arbeidet har det vært utredet ulike alternative organiseringsformer for mastergradene våre. Økt sambruk, fellesmoduler og mer effektiv anvendelse av personalressurser er viktige stikkord for dette arbeidet. Det samme er behovet for et fleksibelt system som lettere lar oss omstille mastergradene våre i forhold til skiftende etterspørsel i studentmarkedet. Styret for FSV skal i september ta stilling til en konkret ny mastermodell utarbeidet av dekan på FSV. I det kommende studieåret vil det uavhengig av disse forslagene bli jobbet systematisk med hvordan vi kan øke rekrutteringen til alle våre utdanninger, hvordan vi kan effektivisere undervisningen for å frigjøre tid til forskning og hvordan vi kan øke gjennomstrømningen ved både bachelor og masterutdanningene våre (se pkt 3). 3. Etterspørselstrykk/inntakskvalitet (rekruttering og opptak) a. Status Etterspørselstrykk handler om antall kvalifiserte førsteprioritetssøkere per studieplass. Høsten 2011 hadde UiN et mål om minimum 1 kvalifisert førsteprioritetssøker per studieplass. 4

9 FSV tilbød 11 studieprogram gjennom samordnet opptak. Seks av disse studieprogrammene hadde et etterspørselstrykk høyere enn 1. Samlet hadde de 17 studieprogrammene (både sentralt og lokalt opptak) et etterspørselstrykk på Etterspørselstrykket ved FSV varierte fra laveste 0,55 (historie, sosiologi og statsvitenskap) til høyeste 1,73 (journalistikk). Når det gjelder inntakskvalitet er dette begrepet knyttet til studentens forutsetninger når vedkommende begynner å studere ved UiN. Målingen gjøres i form av karaktersnitt (karakterpoeng) for førsteprioritertssøkere. Ved fakultet for samfunnsvitenskap var karaktersnittet i ,5, mens i 2011 var snittet 38,5. Når det er sagt er det mange utdanninger ved FSV som rekrutterer fra restetorget, og det er grunn til å tro at disse studentene har et ennå lavere karaktersnitt enn det registrerte for førsteprioritetssøkere. Det hadde vært ønskelig for fakultetet å vite hva våre studenter i realiteten har i karaktersnitt fra videregående skole. b. vurdering Sammenfattet har FSV store utfordringer med; a) å øke rekrutteringen, b) forbedre inntakskvaliteten, men også c) øke gjennomstrømningen i studieprogrammene (se de enkelte studieprogramvise rapportene vedlegg 1). Fakultetet vil i studieåret 2012/ 2013 starte et omfattende arbeid mot disse målene. Arbeidet vil foregå gjennom bred medvirkning fra ansatte og studenter og vil gjøres i bachelorgruppen, mastergruppen, SKU og i ledergruppen. Vår innledende analyse er at fakultetet rammes av nasjonale trender (for eksempel nedgangen i antall studenter som velger disiplinære samfunnsfag, økt gjennomsnittsalder og ikke studielånsfinansierte deltidsstudenter osv) men at vi også har et stort rom for lokal forbedring. Det har vært en tidligere svakhet ved fakultetet at vi ikke har jobbet helhetlig og systematisk med disse utfordringene. Dette forsøker vi nå å ta tak i inneværende studieår 2012/2013. Dette arbeidet vil blant annet innebære: 1) Analyser av egne bakgrunnstall og erfaringsinnhenting fra andre sammenlignbare fakulteter. 2) Problemanalyser og erfaringsinnhenting fra våre studieprogramansvarlige. 3) Vurdering og iverksetting av tiltak for fakultetet som helhet og ved de enkelte studieprogrammene. Med hensyn til rekrutteringen sliter spesielt de disiplinære bachelorgradene (BA i sosiologi, statsvitenskap og historie) og de fleste masterutdanningene som gis ved fakultetet. Master i historie har FSV som nevnt stanset opptaket til studieårene 2012/2013 og 2013/2014. Også mastergradene i politikk og samfunnsendring, sosiologi, rehabilitering og social work er utsatt på grunn av manglende rekruttering. 5

10 4. Studieprogram a. Overordnet vurdering av fakultets gradsstudietilbud Som allerede nevnt sliter de disiplinære bachelor studiene og de fleste masterstudiene ved fakultetet med rekruttering og gjennomstrømning. Det pågår derfor et omfattende arbeid ved FSV for å se nærmere på fakultetets utdanningsprofil og studieportefølje. Med hensyn til bachelorgradene har det vært utredet muligheten for å lage et felles dannelsessemester. Dette arbeidet har foregått i tre ulike arbeidsgrupper, der den siste har hatt som mål å skrive en saksforberedelse til FSVs styre. Dersom fakultetsstyret i september velger å gå for et felles førstesemester, foreslås det her at det blir et semester som består av Ex.phil, Ex.fac og et emne bestående av ferdighetstrening i lesing, skriving, kommunikasjon og formidling av fag. Det nye semesteret har som mål å engasjere studenter og bidra til studielyst og studieferdigheter. Et slikt felles semester faller inn under fakultetets strategi og faglige prioriteringer der de ansatte samarbeider på tvers av fag og disipliner. Dannelsessemesteret vil møte et klart behov i dagens studentmarked, som preges av frafall og stadig flere studenter som er uforberedt på møtet med akademisk utdanning. Hvis et slikt fellessemester realiseres vil det forhåpentligvis også bidra til en positiv konkurransemessig profilering av fakultetet. Med hensyn til masterutdanningene foregår det en prosess mot å lage en mer fleksibel, og besparende organisering av masterutdanningene ved fakultetet (se punkt 2b). b. Vurderinger knyttet til produksjon (her foreligger tall kun for kalenderåret) i. Studiepoeng totalt (60 ekvivalenter) Ved fakultet for samfunnsvitenskap økte den egenfinansierte studieproduksjonen fra 783 i 2010 til 898 i Det vil si en økning på 14,6 %. Denne økningen innebærer en økning av budsjettet for 2013 i forhold til ii. Studiepoengproduksjon per heltidsekvivalent Studiepoengproduksjon per heltidsekvivalent (HE) betyr hvor mange studiepoeng i forhold til normert som gjennomsnitt oppnås (60 studiepoeng = normert). HE er godt egnet til sammenlikning fordi målet tar høyden for ulikt innslag av deltidsstudier. Målet ved UiN var å oppnå 45 studiepoeng per HE i Det vil si at UiN ønsker at studentene i gjennomsnitt minimum skal ta 45 studiepoeng pr. år. Ved FSV oppnådde vi 36. Dette var en nedgang fra 2010 hvor vi oppnådde 36,4. I 2007 hadde fakultetet 44,5, og målet er å komme opp på dette nivået i inneværende dekanperiode. iii. Kandidatproduksjon (antall personer) Kandidatproduksjon dreier seg om personer som har gjennomført en vitnemålsgivende utdanning med utgangspunkt i godkjente kandidatsbenevnelser gitt av departementet på grunnlag av forskrift av om grader og yrkesutdanninger. 6

11 I 2010 gjennomførte 171 kandidater, mens i 2011 gjennomførte 174 kandidater ved FSV. Å få studentene til å gå fullverdige programmer er et mål for FSV. iv. Gjennomføring i henhold til individuell studieplan Ved FSV gjennomfører dessverre ikke alle studentene i henhold til sine egne planer for studiet sitt Gjennomføringsprosent planlagt gjennomført planlagt gjennomført ,4 % 79 % Målet er at studentene skal følge sin egen plan for eget studium. En gjennomføringsprosent på godt over 90 % gjennomføring burde være rimelig. v. Frafall Frafall er forventet antall aktive studenter (semesterregistrert studenter semesteret før) på studieprogrammet i et semester, og det faktiske antallet aktive studenter i samme semesteret, uavhengig av kulltilhørighet. Frafall måles i prosent og studenter i permisjon er utelatt ved beregning av frafallet. Dette er et vanskelig mål da en sammenlikner i et kalenderår, altså på tvers av studieår. V11/H11 H11/V12 Grad/sted antall frafall % antall frafall % bachelorgradsnivå ,1 80 8,7 mastergradsnivå 55 24, ,2 Campus (bachelor) 96 21, ,7 Campus(master) 39 22, ,7 Desentralisert undervisning 1 2, ,8 (bachelor) Fjernundervisning 38 17,1 2 0,8 (bachelor) Fjernundervisning (master) 16 29, ,3 vi. Karakterfordeling Karakterfordelingen ved fakultet for samfunnsvitenskap er som følger: A B C D E Totalt 8,1 % 24,3 % 36, 8 % 21,8 % 9,1 % Bachelornivå 7,4 % 22,6 % 35,4 % 23,9 % 10,8 % Masternivå 11,2 % 31,3 % 38,8 % 14,7 % 4,0 % Strykprosenten ved fakultetet lå i 2011 på 7,3 %, noe som var 0,4 prosentpoeng lavere enn året før. 7

12 c. Faglige vurderinger av status på hvert enkelt studieprogram Se studieprogramrapportene som følger i vedlegg Evalueringer: Oppsummering av emneevalueringer (midtveis- og avsluttende) a. Status Midtveisevaluering: Høsten 2011 har 34 emner levert midtveisevaluering. Det ble totalt gitt 64 emner i høstsemesteret. Ved denne evalueringen virker det som et gjennomgående problem er at pensum kommer sent, og at det er vanskelig å få trykt opp nye eksemplarer av kompendiene. Sammenlignet med tidligere års evalueringer, er det et markert trekk at studentene ikke lenger klages på dårlig luft i forelesningssalene. Det klages heller ikke på for få stikkontakter (for lading av pc). Generelt gir studentene for det meste positive tilbakemeldinger (se vedlegg 2). De emnene som ikke har levert midtveisevaluering er i hovedsak de emnene som er samlings- eller nettbaserte. Våren 2012 har 28 emner gjennomført midtveisevaluering. Totalt ble det gitt 58 emner dette semesteret (ca 50 %). Sju emner er ikke evaluert siden disse emnene er nettbaserte. 11 emner er ikke evaluert på grunn av at undervisningen var ferdig allerede i februar. På disse er det for det meste gjennomført sluttevaluering. Totalt 46 emner har enten gjennomført midtveisevaluering, avsluttet forelesninger tidlig, eller er nettbaserte (se vedlegg 3). Sluttevalueringer: Sluttevaluering høsten 2011 ble ikke gjennomført (se punktet om internrevisjon). Sluttevalueringen våren 2012 ble arrangert på fronter. I forhold til tidligere år ble den avholdt i 2 uker etter siste forelesning i emnet. 30. mars ble det sendt ut en e- post til samtlige på FSV hvor emneansvarlig fikk muligheten til å legge til spørsmål som var særlig aktuelle for sitt emne. Få av de emneansvarlige benyttet denne muligheten. Svarprosenten hos studentene var svært lav, med mange emner uten svar og i for eksempel metodeemnet på bachelor (ME118S) var det kun tre svar, på tross av at dette emnet deriblant inneholder kvantitativ metode. I emnet ME301S Videregående kurs i kvantitativ metode var det 10 stykker (25 %) som hadde svart på undersøkelsen. Her økte svarandelen betydelig etter at det ble purret fra emneansvarlig om å delta på spørreundersøkelsen. Også EX105S Ex.fac så en økning fra 3 til 16 svar etter at foreleser hadde purret. Blant kommentarene har det vært mange som har vært fornøyde, men også kommet med enkelte forbedringspunkter. Uansett er dette svært lave svarprosenter. 8

13 b. Vurderinger Studentene er gjennomgående fornøyde, og tilbakemeldingene befester inntrykket av en gjennomgående høy standard på FSVs forelesere. Klage på støy fra projektorer og rom/ luftkvalitet er gjennomgående. Antallet gjennomførte midtveisevalueringer er for lavt og ledelsen vil jobbe mot emne og studieprogramansvarlige for å øke gjennomføringsgraden ved fakultetet. Fakultetet anser midtveisevalueringene som et nyttig verktøy for å bedre studiekvaliteten ved våre emner og studieprogrammer. Sluttevalueringene i sin nåværende form fungerer ikke som tilbakemeldingssløyfe ved FSV. Svarprosentene er uten unntak alt for lave. Evalueringene mangler legitimitet og troverdighet blant staben og det bør fattes en rask beslutning om konseptet kan omarbeides / forbedres slik at svarprosenten går dramatisk opp. Det har vært diskutert om det kan knyttes insentiver til å svare på evalueringene og/ eller at de emneansvarlige må følge evalueringene nærmere opp for eksempel gjennom purring, for å få opp svarprosenten. Alternativt om sluttevalueringene bør fjernes helt og erstattes av andre sluttevalueringsformer (for eksempel kvalitative studieprogramrapporter). Da fakultetsstyret behandlet og godkjente denne studiekvalitetsrapporten (sak 21/12) presiserte styret følgende ekstra punkt i vedtaket: Fakultetsstyret er kritisk til sluttevaluering i sin nåværende form og ber universitetsstyret utvikle mer hensiktsmessige evalueringsformer. 6. Mottatte avvik gjennom avvikssystemet FSV har ikke mottatt noen avviksmeldinger i gjeldende periode. I det tilfelle at vi mottar slike meldinger vil de adresseres fortløpende og umiddelbart. 7. Internrevisjoner a. Status Det har vært gjennomført to internrevisjoner ved fakultetet i studieåret 2011/2012. Høsten 2011 var midtveisevalueringene gjenstand for revisjon, mens våren 2012 var sluttevalueringen høsten 2011 gjenstand for revisjon. I begge revisjonene ble det registrert avvik. I revisjonen av midtveisevalueringene ble det funnet avvik i forhold til samlingsbaserte og fjernundervisningsemner. I revisjonen av sluttevalueringen ble det avdekket at fakultetet ikke hadde gjennomført en slik evaluering høsten

14 b. Vurderinger Fakultet for samfunnsvitenskap har et bevisst forhold til evaluering. Fakultetet ønsker gjerne tilbakemelding fra studentene på alle forhold rundt utdanningene og undervisningen på det enkelte emne. Høsten 2011 ble det dessverre ikke gjennomført sluttevaluering på grunn av sykefravær og misforståelser. Når det er sagt ser en av sluttevalueringene våren 2012 at svarprosenten er meget lav (vedlegg 2, 3 og 4). Fakultetet er meget usikker på om sluttevalueringer gir oss den tilbakemeldingen som fakultetet trenger for å forbedre emnene og undervisningen på emnene. Midtveisevalueringene på fakultetet fungerer godt, og de fagansatte og fakultetet er svært fornøyde med denne. Det er imidlertid en utfordring å gjennomføre midtveisevaluering på samlingsemner og fjernstudieemner. På samlingene benytter underviserne seg av en egen sluttevaluering gjennomført av tillitsvalgte og faglærer i fellesskap. På fjernemnene leter fakultetet ennå etter en god måte å evaluere på. 8. Samfunnsrelevans Ved flere av utdanningene er det nær kontakt med de aktuelle praksisfeltene. Dette gjelder for barnevernpedagogutdanningen, sosionomutdanningen og journalistutdanningen. På disse profesjonsutdanningene er det innlagt faste praksisperioder. Fakultetet inngår her avtaler med veiledere fra yrkesfeltene. På profesjonsutdanningene er det også svært vanlig at fagfolk fra yrkesfeltene engasjeres som forelesere på spesialtemaer. Med hensyn til grad av samfunnsrelevans er det også av betydning at en rekke av de ansatte ved fakultetets profesjonsutdanninger har flere års yrkespraksis fra det aktuelle praksisfelt. Også ved de disiplinære utdanningene legges det stor vekt på samfunnsrelevans og på å møte behov i regionen. For eksempel deltar ansatte på statsvitenskap og sosiologi regelmessig på seminarer som vedrører innovasjon i offentlig sektor, interkommunalt samarbeid, nettverksstyring, nye politiske styringsmodeller, NAV-reformen og kommunal ledelse. Seminarer som dette er en arena hvor fagmiljøet får tilbakemeldinger om relevans. Fakultetet trekker også veksler på eksterne foredragsholdere med bakgrunn i privat og offentlig arbeidsliv. Spesielt gjøres dette systematisk i fakultetets erfaringsbaserte master i personalledelse /HRM. Et annet eksempel på vektlegging av samfunnsrelevans er emnet HI310S Historikeren i samfunnet hvor masterstudentene i historie gis øvelse i å virke som faghistorikere ved et museum, et arkiv eller en skole. 10

15 a. Eksternt panel i. Status I år som i fjor ble et panel hvor yrkesutøvere fra sosialarbeiderprofesjonene inviteres til å gi tilbakemeldinger på studieplaner og undervisningsopplegg. I tilknytning til journalistutdanningen har man gjennom flere har hatt et slikt panel (bransjeråd). ii. Vurderinger Eksternt panel er en ypperlig form for tilbakemelding fra praksisfeltet. Fakultetet arrangerte et to delt panel om sosialarbeider utdanningene i studieåret 2011/2012. Inviterte fra kommunen, BUFetat og NAV stilte opp for å gi tilbakemeldinger. Ansatte i Helse Nord var også invitert, men de kunne dessverre ikke stille. Ambisjonen er å arrangere tilsvarende paneler på de øvrige fagområdene over tid. b. Kandidatundersøkelsen (hvert tredje år) Fakultetet har ikke gjennomført kandidatundersøkelse i studieåret 2011/ Nasjonale/internasjonale vurderinger (dersom slike foreligger) Det har ikke vært gjennomført nasjonale eller internasjonale vurderinger av virksomheten til fakultetet. Det er imidlertid gjennomført evaluering av alle doktorgradsutdanningene i Norge. Hovedkonklusjonen i evalueringen er at PhD utdanningen i Norge holder en høy kvalitet. Sammenlignet med mange andre land har den norske PhD utdanningen som helhet en god finansiering og en god organisering, og tilbyr sine kandidater gode arbeids- og læringsbetingelser, samt gode karriereutsikter for de som fullfører. Det påpekes også at det i Norge er gjort et viktig arbeid de siste årene med å standardisere og strømlinjeforme strukturen i PhD utdanningen. Likevel pekes det på noen trekk ved veksten i antall PhD programmer som kan ha en viss relevans for vårt eget PhD program, altså Phd i sosiologi. Det ene er at de nye universitetene og høgskolene i større grad enn de mer etablerte universitetene rapporterer om utfordringer når det gjelder ledelse og organisering av doktorgradsprogrammene. Dette kan henge sammen med at høgskolene og de nye universitetene mangler litt av den akademiske tradisjon og intellektuelle dannelse som de mer etablerte universitetene har og som kanskje har særlig betydning i forhold til doktorgradsutdanningen. Men det kan også henge sammen med at mange av de nye PhD programmene er små og at det har vært vanskelig, i den kontekst av effektivisering som har preget UH sektoren de siste årene, å få tilstrekkelig rom for å arbeide med institusjonaliseringen av de nye PhD programmene. Det siste leder over til det andre punktet som kan ha relevans for PhD i sosiologi, nemlig det som gjelder behovet for kritisk masse. Kunnskaps- og forskningsdepartementet stiller nå 11

16 krav til PhD program om en kritisk minimumsstørrelse på 20 kandidater og åtte veiledere. Også evalueringsrapporten peker på at størrelse har betydning, både i forhold til å sikre kvalitet og kontinuitet i veiledning, i forhold til å utvikle og gjennomføre PhD kurs av høy kvalitet, i forhold til internasjonalisering og mer generelt i forhold til å skape aktiviteter som stimulerer den kritiske og teoretiske debatten. Vurdert i lys av evalueringsrapporten er vår egen PhD i sosiologi godt organisert. Både sikring av minst to veiledere, sikring av studieløpet gjennom faste passeringspunkt (våre start-, midt- og sluttseminar), og det å knytte doktorgradskandidater til etablerte forskergrupper er elementer som vi har innført og som anbefales i rapporten. Det samme gjelder veilederforum og veilederopplæring som vi er i ferd med å etablere. Samtidig er vi et relativt lite program, lokalisert i landets nyeste universitet, og vil av den grunn være gjenstand for særlig oppmerksomhet. 10. Studieadministrative rutiner og kapasitet FSV vil fremheve som i fjor at det ved Universitetet i Nordland er det behov for å få til bedre prosedyrer hva gjelder svar på søknad om studieplass, sjekking av vitnemål (særlig utenlandske), godkjenning av studieplaner, eksamensavvikling og klagesaksbehandling. Uklarheter og feil når det gjelder disse forholdene kan representere en fare for studiekvaliteten ved institusjonen. Den administrative staben ved FSV melder feil straks disse oppdages og deltar aktivt i arbeidet med å forbedre prosedyrer. Likevel kan også FSV bli bedre i dette arbeidet. I fakultetsadministrasjonen ved FSV er det 4.5 stillinger avsatt til studierådgivning. De personene som bekler disse stillingene arbeider mot studentene både på bachelor og mastergradsnivå. Stillingene er knyttet opp mot ulike studieprogram. Studierådgiverne driver også saksbehandling, som eksempelvis på studieplaner, godkjenningssaker etc. Det administrative arbeidet med doktorgraden ivaretas av en av disse rådgiverne. En ½ stilling er knyttet opp mot eksamen. Noe av dette arbeidet ivaretas også av den halve studierådgiverstillingen nevnt over. Siden fakultetet har bestemt at det skal være ekstern sensor på alle emner, og siden antall emner har vokst, er det behov for å øke kapasiteten knyttet opp mot eksamensarbeidet. Det er imidlertid viktig å fremheve at fakultetet har tre stillinger knyttet opp mot økonomi, eksterne prosjekter, arbeidsplaner og nettsidene våre. Disse støtter opp om studiekvalitetsarbeidet, og de er helt nødvendig for å kunne gjøre strategiske valg angående fakultetets fremtidige studieportefølje. Uansett er kapasiteten i administrasjon sprengt i perioder, både grunnet fravær og stadig nye oppgaver fakultetet må forholde seg til. I forbindelse med budsjett 2013, vil situasjonen i administrasjonen bli tatt opp. Administrasjonen følger de eksisterende prosedyrer rettet mot det fellesadministrative området og de samarbeidspartnere vi har der, som eksempelvis studentservice, 12

17 studiedirektør etc. Selv om det tidligere har vært prosjekter innen det studieadministrative området, ser vi likevel behov for en jevnlig evaluering og løpende prosjekter med hensyn til grensesnittet mellom fakultetsadministrasjonene og fellesadministrasjonen. Dette for å profesjonalisere arbeidet ytterligere og klargjøre og lette rutiner og samhandlingsområder ytterligere. Administrasjonen ved FSV jobber tett mot SKU, dekan og prodekan i tillegg til det vitenskapelige miljø. Vi arbeider fortløpende med egne prosedyrer, jobber i interne prosjektgrupper, i team og fordeler oppgaver ut fra både kapasitet og kompetanse. Ved FSV er det noe dynamikk mellom administrasjon og undervisnings- og forskningsstab. I vårsemesteret (2012) ble det satt ned en gruppe som fikk i mandat å se på samhandlingen mellom ansatte i administrasjon og ansatte i forsknings- og undervisningsstillinger. Gruppen leverte sin rapport i begynnelsen av september, og fakultetet vil arbeide aktivt med rådene fra gruppen studieåret 2012/ Andre forhold av vesentlig betydning for studiekvaliteten Det er en uttalt ambisjon ved fakultetet at undervisningen skal være mest mulig forskningsbasert. Man har derfor søkt å legge til rette for at de vitenskapelig ansatte skal kunne utøve en aktiv forskningsinnsats. Dette har resultert i en rekke meritterende arbeider og at ansatte har kunnet søke kompetanseopprykk. Ved oppstarten av studieåret 2012/2013 vil fakultetet ha til sammen 14 professorer i hovedstilling og fire i toerstilling. I tillegg har fakultetet tre medarbeidere med professor emeritusavtaler. Av de øvrige faste ansatte i forsknings- og undervisningsstillinger er hele 24 førsteamanuenser, én er dosent, én er amanuensis, ni er førstelektorer og ti er universitetslektorer og en er ingeniør. Det ble i fjor etablert en forskningsgruppestruktur ved fakultetet, og denne etableringen skal gjennomgås i løpet av neste studieår i sammenheng med diskusjon vedrørende strategi og organiseringen av fakultetet. Fakultetet vil forsøke å få på plass en mentorordning for å hjelpe medarbeidere til å realisere forskning og publisering. Det forventes at antallet professorer vil øke vesentlig i de kommende årene. På undervisningssiden er det tidligere beskrevne arbeidet for å øke studiekvaliteten og bedre gjennomstrømningen, helt sentralt. Det samme er arbeidet med å tilpasse bachelor og mastergradene til studentmarkedet og å få ned undervisningsbelastningen for den enkelte for å frigjøre tid til forskning. 1 august 2012 ble ny organisasjonsform en realitet. Denne endringen betød en presisering av studieprogramansvaret og en styrking av foraene på undervisningssiden, dvs. Bachelorgruppen mastergruppa og studiekvalitetsutvalget (SKU). Dette betyr at FSV lettere kan holde et helhetlig blikk på undervisningsporteføljen og at medvirknings og styringslinjen på undervisningssiden klargjøres. Vi håper dette på sikt vil styrke driften og 13

18 utviklingen av eksisterende og nye studietilbud på fakultetet, og at veien til beslutningsfatterne (dekan/ fakultetsstyret) vil bli mer transparent, raskere og mer sporbar. Det vil også bety at studentene tilbys en større grad av medvirkning, gjennom sin representasjon i et styrket SKU. Dekan har også opprettet egne og regelmessige dialogmøter for studentforeningene, og vi har styrket deltagelsen på emne og programnivå gjennom å stille krav til systematisk studentrepresentasjon (tillitsvalgte) ved alle studieprogrammene. 12. Handlingsplan/tiltak for kommende år I kommende studieår skal fakultet for samfunnsvitenskap konsentrere seg om å bygge et universitetsfakultet med god kvalitet. Fakultetet skal drive forskningsbasert undervisning og fylle alle NOKUTs kvalitetskrav. I tillegg vil fakultetet i år, som i fjor, spille inn et behov for universitetspedagogisk opplæring for forelesere. Det har vært en svakhet ved fakultetet at det ikke har vært arbeidet helhetlig og systematisk med utfordringer som gjennomstrømning og sambruk av emner på tvers av de nedlagte seksjonene. Dette vil fakultetet ta tak i inneværende studieår (2012/2013). Dette arbeidet vil blant annet innebære: 1) Analyser av egne bakgrunnstall angående vår studieportefølje opp mot erfaringsinnhenting fra andre sammenlignbare fakulteters studieportefølje. 2) Problemanalyser og erfaringsinnhenting fra våre studieprogramansvarlige. 3) Vurdering og iverksetting av tiltak for fakultetet som helhet og ved de enkelte studieprogrammene. 4) Sjekking av studentenes individuelle utdanningsplaner, og innkalling av de studenter som sakker etter i forhold til normert studietid. 5) Fakultetet vil arbeide med rekruttering internt - fra årsstudiet til bachelor, fra bachelor til master. I den forbindelse vil FSV arrangere informasjonsmøter i samarbeid mellom studierådgivere og de programansvarlige. 6) Fakultetet vil tilrettelegge for enklere søknadsprosesser. 7) Fakultetet vil arbeide med reklamemateriell og nettsider. Vi har allerede laget nettside for historiemiljøet på facebook. 8) Fakultetet vil arbeide med å gi tettere oppfølging av studenters tilbud om studieplass, spesielt på masternivå. 14