Klubbavisa. NAF Gardermoen Vakt. Innhold. Sammen er vi sterke!!! Klubbavisa NAF Gardermoen Vakt 4. Utgave

Transkript

1 Klubbavisa NAF Gardermoen Vakt Foto: Roger Sveen Foto: Jonas Røed Sammen er vi sterke!!! Innhold Klubbavisa NAF Gardermoen Vakt 4. Utgave Hjemmeside: Forord Lederen har ordet Støtteerklæring til streiken MERE RØDT!!! Partienes arbeidsliv Månedens bilde Styret SAMHOLD GIR STYRKE Quiz Svar på quiz AML kapittel 3 S.2 S.3 S.4 S.5 S.6 S.7 S.8 og 9 S.10 og 11 S.12 S.13 og 14 S. 15

2 Forord Vi har nå vært igjennom en streik, så jeg kommer til å bruke forordet for å informere det dere alle sikkert vet allerede. Dere har sikkert fulgt med på og lest om tvungen lønnsnemd der. Siden regjeringen har ferie frem til september så vet vi ingenting før regjeringen avslutter ferien. Men når vi vet noe, blir dette lagt ut på hjemmesidene med en gang. Det som er viktig nå er at du passer på at kontaktinformasjonen din er oppdatert. Hvis du ikke vet hvordan du gjør det så kan du lese om det på hjemmesidene våres. Hvis din kontaktinformasjon er riktig, får du all informasjon vi sitter på fortest mulig. Stian Amundsen - Informasjonsutvalget S.02

3 Lederen har ordet Streikevenner! Marius HTV NAF Gardermoen Vakt Da endte vi i tvungen lønnsnemd. Det var nok ikke det vi håpet på, men da vet vi at vi er så uunnværlige at vi kun får streike i en knapp uke før det er slutt. Hvis vi er så viktige i samfunnet så er det på tide at noen betaler. Det nytter ikke på den ene siden å hevde at vi ikke fortjener mer penger i lønningsposen og så i det neste hyle og skrike om tvungen lønnsnemd når vi da først går ut i streik. Man må faktisk lønnes for det ansvaret og den kompetansen man har. Da er det tull at vi hele tiden skal stå nederst på stigen med utstrakt hånd. Vi har rett på en anstendig lønn og en lønn vi på lik linje med andre samfunnet kan søke om lån til bolig og ha muligheten til å stifte en familie. Vi kunne heller ikke gå med på forhandle bort andres tillegg. Det er faktisk slik at det finnes de som har helse og sosial tillegg og det er faktisk vektere som sitter i bom på dagtid. I anstendighetens navn kunne vi ikke forhandle bort dette, selv om NHO Service gjerne vil ta fra noen å gi til andre. Vi kan ikke ta fra de som har minst og gi til de som har mest. Melk og brød koster det samme uansett hva man tjener! Derfor endte vi i streik med håp om å få noen garantier for at vi skulle få bedret lønnsutviklingen i bransjen. Løfter som arbeidsgiverne våre ga i 2010 for at vi skulle avslutte streiken da. Vi har streiket og endt i tvungen lønnsnemd, men vi tok kampen og kjempet for en rettferdig fordeling av pengene og en lønn som var trygg for fremtiden. La oss håpe at Rikslønnsnemda ser det samme! Marius HTV Naf Gardermoen Vakt S.03

4 Støtteerklæring til streiken Støtteerklæring til vekterstreiken fra UNIglobal i Dublin 8. juni 2012 Norwegian Security Strike Norwegian Arbeidsmandsforbund (NAF) For more than 30 years, security guards innorwayhave been undercompensated. During these years, they have struggled to earn middle-income salaries, based on average industrial wages. Employers in the security industry have committed to raising their wage rates to this level but then have consistently failed to meet these standards during collective negotiations. Today, security guards innorwayface the prospect of falling even further behind their current 85% of middle-income industrial salaries. Based with a loss of real earnings, security guards innorwaywent on strike one week ago and are committed to engage in further industrial action to win a decent wage increasethe delegates to the UNI Property Services Global Meeting indublinsupport these workers in this struggle and call on the industry to reach a fair contract settlement. The UNI PS Steering Committee will send a letter in support of the Norwegian Arbejdsmandsforbund (NAF) workers and UNI PS affiliates will engage in other solidarity actions in support of their struggle. S.04

5 Jeg velger meg de røde og roper: MERE RØDT!!! Da jeg var liten spilte jeg boccia. Mine boccia-kuler var laget av tre og de var røde, gule, grønne og blå. Og den lille vi skulle sikte på var hvit. Jeg var mest tilfreds når jeg fikk spille med de røde kulene. Jeg ser på lønnskampen vår som en aldri så liten boccia- match. I dette spillet er kampen mellom de røde og blå. Noen oransje kuler ble akspetert med i kampen. De skulle spille sammen med de mange røde. Den siste uka har vi mer og mer øvd oss opp til å tenke tanken: fredag , er vi i streik. Men denne streiken skulle bli annerledes. Helt annerledes enn for to år siden. For denne gang skulle vi stå side ved side, skulder ved skulder streikende med den oransje fagforeningen. Foto: Jonas Røed Den siste dagen har rødfargede og oransjefargede vektere snakket sammen og spørsmålene har vært: Hvor skal vi møte? Er jeg tatt ut? Hvis jeg er på jobb når det blir streik, hva gjør jeg da? osv.de rødfargede har forberedt seg mentalt på å streike sammen med de oransjefargede. Mange har sagt: Endelig! «vi er kolleger. Vi er sterkere når vi står sammen,» har mange sagt og hørt. Så kom kvelden alle ventet på. Og det nærmet seg midnatt og meklingsfrist. Selv satt jeg på SAS-cargo. Der var det to som var på jobb. En rødfarget og en oransjefarget. Jeg tuslet ut i bilen for å høre nyhetene ved midnatt. Der sa riksmeklingsmannen at det sannsynligvis ville komme en avklaring om et par timer. Det kom ingen avklaring kl Ikke før kl.1400, altså fjorten timer på overtid. Resulatet var : De oransje kom til enighet. De røde gikk til brudd. De oransje var fornøyd med sikkerhetskontrollørtillegg på kr.400,-. Konsekvensen av dette tillegget er at vektere innen alarm og verditransport mister sine tillegg. De oransje har sagt ja til lønnsrdeuksjon. Dette er uforståelig for de røde. Derfor vil vi i den røde fagforeningen ta kampen opp med de blå. Vi røde er mange og snart blir det nok mer rødt å se på banen. Jeg gleder meg til neste match. Da er det bare rødt som gjelder! Jan Erik Stensrud - Informasjonsutvalget S.05

6 Partienes arbeidsliv Nå har turen kommet til Arbeiderpartiet. Skal ta for oss deler av hva de mener om arbeidsliv, pensjon og sykelønn. Opprettholde arbeidstakernes rettigheter i sykelønnsordningen og videreutvikle avtalen om inkluderende arbeidsliv for å forebygge utstøting og fremme inkludering i arbeidslivet. Arbeide for økt organisasjonsgrad og mer medbestemmelse i arbeidslivet. Styrke innsatsen mot ufrivillig deltid og for retten til heltid, og vurdere nye lovendringer for å få til dette. Arbeide videre for å sikre at fast ansettelse er hovedregelen og begrense midlertidige ansettelser. Skjerpe innsatsen for et godt arbeidsmiljø, blant annet ved å fortsette styrkingen av Arbeidstilsynet. Arbeide videre med å kartlegge årsakene til sykemelding og uførhet- Gjennomgå reglene for yrkesskadeerstatning. Arbeide for at strukturendringer i næringslivet følges mest mulig effektivt opp med nødvendige lovendringer for å sikre arbeidstakernes rettigheter og andre viktige hensyn. Gjennomføre handlingsplanene mot sosial dumping og vurdere ytterligere tiltak. Styrke Arbeidstilsynets muligheter til kontroll og vurdere ytterligere sanksjonsmidler. Sikre at allmenngjøring av tariffavtaler kan skje der det er behov, og følge opp og vurdere om innsynsretten er hensiktsmessig utformet. Følge opp lovbestemmelsene om solidaransvar i allmenngjøringsloven, jf Ot.prp. nr. 88 ( ) Ytterligere styrke felleskontroller fra ulike offentlige myndigheter for å hindre sosial dumping, skatteunndragelser og andre straffbare forhold. Ta et krafttak i bransjer som er særlig utsatt for useriøsitet, sosial dumping og utstøtings- og arbeidsmiljøproblemer gjennom treparts bransjeprogrammer. Bygge ut og gjennomføre strategien for anstendig arbeidsliv i andre land. Forsterke en målrettet innsats for at flest mulig kan leve av arbeidsinntekt. Bruke kvalifiseringsprogrammet for å få flere over fra passiv sosialhjelp til deltakelse i arbeidslivet. Sikre framtidens avtalefestede pensjon (AFP). Innføre en rett til inntil 10 dager permisjon pr. år for omsorgsansvar for nære pårørende. Legge til rette for at seniorer kan trappe arbeidet gradvis ned, og få til bedre kombinasjoner av trygd og pensjon. Forbedre yrkesskadeordningen, slik at den blir enkel og rettferdig. Følge bedre opp dem som har delvis arbeidsevne, og utvikle metoder for arbeidsevnevurderinger, slik at den enkelte lettere kan få tilbud om passende jobb. Kilde som er brukt er Arbeiderpartiet sin egen hjemmeside. Thor Arne Lotsbø - Informasjonsutvalget S.06

7 Månedens bilder Foto: Maren Moseby Vi i informasjonsutvalget har tenkt at det er sikkert mange medlemmer som har en del fine bilder fra flyplassen. Derfor hadde det vært gøy å kunne publisere bilder i avisen som viser flyplassen fra alle sine sider. Har du noen bilder, flyplassrelatert eller ikke, så send de på mail til stian@nafgardermoenvakt.no så kanskje de blir publisert her. Siden vi ikke har fått nye bilder, er dette de samme bildenen som i forrige avis. Stian Amundsen - Informasjonsutvalget Foto: Jeanette Skarsethstuen S.07

8 NAF Gardermoen Vakt Hovedtillitsvalgt Knut Marius Gaarder SK skift 3 htv@nafgardermoenvakt.no Nestleder Stian Amundsen Level 4 skift 2 stian@nafgardermoenvakt.no Sekretær Maj Britt Bongé Johansen SK skift 1 maj.britt@nafgardermoenvakt.no Styremedlemmer Turid Evensen Flyplassvekter skift 2 edirut@gmail.com Kim Andre Kofstad Skolen kim.kofstad@no.g4s.com Elisabeth Larsen Level 4 skift 4 elisabeth.alarsen@live.com Maren Bålsrud Moseby Hovedport skift 3 m.moseby87@gmail.com Thor Arne Lotsbø Port vest skift 6 thora_2@hotmail.com S.08

9 Mona Hansen SK skift 2 moha2@online.no Jan Erik Stensrund SK skift 3 j.e.stensrud@gmail.com Randi Østgård SK skift 4 raoestga@online.no Gunnar Jansen SK skift 3 gunnarwj@hotmail.com Varaer Ellinor Alund Larsen Flyplassvekter elisabeth.alarsen@live.com Shpan Munjakaj Port frakt skift 4 shpan66@hotmail.com Harald Olsen SAS Cargo skift 5 Ols158@hotmail.com Camilla Harms Ødeby SK skift 3 camilla_odeby@hotmail.com Eirik Skaar Port nord skift 3 Eirikpilot@hotmail.com S.09

10 SAMHOLD GIR STYRKE SAMHOLD GIR STYRKE! SAMHOLD GIR STYRKE! SAMHOLD GIR STYRKE! Mange av oss har gode minner fra den dagen hvor to hundre vektere fylte terminalinngangen og ropte i kor: stopp streikebryteriet! Det var streiken for to år siden. Den streiken levde i åtte dager. Det slaget vant vi. Vi fikk et akseptabelt tilbud og det ble dessuten gitt løfter fra arbeidsgiversiden om en positiv lønnsutvikling, sammenlignet med en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Med lokale forhandlinger i tre år skulle vi nærme oss industriarbeiderne. Slik ble det ikke. De lokale forhandlingene har så langt gitt oss 2,- i 2011 og kr 3,50 i år. Dette har ikke gitt oss noe mer i realiteten. Med årets streik opprettholder vi kravet fra 2010, at garantibestemmelsen øker fra 85% til 95% av gjennomsnittlig industriabeiderlønn. Foto: Roger Sveen Vi er i skrivende stund fortsatt i streik. Tidligere i dag gjentok vi stormønstringa fra forrige streik. Tre busser med vekterkolleger i Oslo /Akershus deltok sammen med åtti vektere fra vår egen klubb. Elisabeth Larsen var fanebærer og bak henne marsjerte minimum to hundre streikevillige vektere. Det var helt magisk. Det var et stille, for ikke si lydløst prosesjonstog hvor alle tenkte: Måtte arbeidsgiversiden ta til fornuft, være sitt ansvar bevisst, å gi oss et økonomisk løft så vi og kan få en lønn det er mulig å leve av. Stillheten ble brutt da vi stilte opp foran inngangen til terminalen på avgangsnivå. Undertegnede tenkte: Vi skulle hatt et slagord, en parole, et fengende kamprop. Et kamprop som kunne høres helt til NHO-bygget på Majorstua, til Grensen 3, eller hvor de var. Så kom idèen med å rope ut de tre enkle ordene som preger vår flotte fane: Samhold gir styrke. S.10

11 SAMHOLD GIR STYRKE Vi ropte i kor til vi ble hese hele gjengen. Og vårt talekor lokket tv 2 til å filme oss vel og lenge. At akkurat disse tre ordene skulle få klinge som en protest rettet til de som har sviktet oss i denne viktige lønnskampen er nå en ting. Men disse tre ordene er også en påminnelse til arbeidsgivere og politikere. For hva ble de enige om de som satt fengslet på Grini under den andre verdenskrig? De ble enige om at det samholdet de hadde mens de satt fengslet måtte fortsette når krigen en dag skulle ta slutt. Grunnmuren i oppbyggingen av landet etter krigen heter: SAMHOLD. Det at politikere, arbeidere og arbeidsgivere hadde opplevd å holde om hverandre, støtte hverandre i fem lange og vonde år, er også et viktig poeng når vi kan slå fast at vi har et av verdens beste organiserte arbeidsliv. Derfor er det en nedtur å oppleve at arbeidsgiversiden er på helt andre tanker i denne konflikten. Det virker som de har glemt historien. Foto: Roger Sveen Da får vi brette opp skjorteermene å holde ut en stund til, mens vi reflekterer over vår stolte fane med den fengende parolen: SAMHOLD GIR STYRKE! Jan Erik Stensrud - Informasjonsutvalget S.11

12 Quiz Her kommer noen hodebry - oppgaver. 1. Hva kalles de tre nivåene i de norske domstolene? 2. Hva heter Islands nasjonalforsamling? 3. Når ble det første gang holdt folkeavstemming i Norge? 4.Hva heter mannen som vant Vasaloppet 3 år på rad? 5. Hvilket år hadde vi vinter-ol i Albertville? 6. Hvis du treffer en Lynx lynx i våre skoger, hvilket dyr ser du da? 7. Er skaubjønn og flått det samme? 8. Hva heter Sveriges nest største øy? 9. Hvilket år var det siste gang menneske på månen? 10. Nissan - er det nye navnet på hvilket bilmerke? Svarene kommer i neste utgave Turid Evensen - Informasjonsutvalget S.12

13 Svar på quiz Svar på 1.mai-quiz i forrige nummer. 1. År gikk i tog i Oslo denne dagen. 3. År Arbeiderpartiregjering 5. Johan Nygaardsvold 6. 8-timersdagen 7. I juni mars Internasjonalen. Opprinnelig fransk, skrevet av Eugenie Pottier i 1871, oversatt til norsk av Olav Kringen i Var det vanskelig? Men så har du iallfall lært noe om denne dagen! Turid Evensen - Informasjonsutvalget S.13

14 Mai (Britt)! Du skjønne, milde... Vi sitter på streikekontoret vårt på LO-huset. Samtalen med intervjuobjektet kom til fordi mine ører fanget opp følgende svar på et spørsmål fra en streikende kollega: «Jeg har jobbet som sikkerhetskontrollør på Gardermoen i tjueni år.» Jeg blandet meg inn i samtalen mellom Mai Britt Gulliksen og den andre streikende. «Hva sa du Mai Britt? Har du jobbet her siden nitten åttitre?» spurte jeg. Mai Britt er et spennende menneske. Hun er ikke bare en ekte mai-blomst, hun er tilogmed født på selveste 17. mai, nasjonaldagen. Det er kanskje derfor hun oppleves som et varmt, fredelig, sympatisk, og sjarmerende menneske. Selv om hun har meningers mot og et stort engasjement under streiken, som nå er historie. Og det er morsomt å høre historien til Mai Britt. Hennes historie på Gardermoen. Da hun leste stillingsannonsen i Romerikes Blad i sin tid, søkte Securitas etter voksne medarbeidere hvor passende alder var mellom tretti og femti år. Mot slutten av annonsen kunne en få ytterligere informasjon ved å henvende seg til Fru Kopperud. He-he! I dag ville annonsen også røpet fornavnet. Da Mai Britt ble det vi i dag kaller vaktleder, fikk hun tittelen overkontrollør. Tillegget var 0,76 kr per time. Turnusplanen var skrevet for hånd og hun måtte blant annet jobbe fra kl , for deretter å komme tilbake å arbeide fra kl Mye har med andre ord forandret seg. S.14 Mai Britt har mange gode minner. Neste år har hun trettiårsjubileum som sikkerhetskontrollør. Da er hun verdt en hyllest, ærede ledere! For det er ikke mange i fedrelandet som har like lang fartstid som sikkerhetskontrollør, hvis det er noen i det hele tatt. Og Mai Britt har ikke tenkt til å gi seg. På lenge, lenge... Jan Erik Stensrud - Informasjonsutvalget

15 Kapittel 3. Virkemidler i arbeidsmiljøarbeidet 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det utføres systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid på alle plan i virksomheten. Dette skal gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte. (2) Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid innebærer at arbeidsgiver skal: 1. a) fastsette mål for helse, miljø og sikkerhet, 2. b) ha oversikt over virksomhetens organisasjon, herunder hvordan ansvar, oppgaver og myndighet for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet er fordelt, 3. c) kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risikoforholdene i virksomheten, utarbeide planer og iverksette tiltak for å redusere risikoen, 4. d) under planlegging og gjennomføring av endringer i virksomheten, vurdere om arbeidsmiljøet vil være i samsvar med lovens krav, og iverksette de nødvendige tiltak, 5. e) iverksette rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av krav fastsatt i eller i medhold av denne lov, 6. f) sørge for systematisk arbeid med forebygging og oppfølging av sykefravær, 7. g) sørge for løpende kontroll med arbeidsmiljøet og arbeidstakernes helse når risikoforholdene i virksomheten tilsier det, jf. bokstav c, 8. h) foreta systematisk overvåking og gjennomgang av det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet for å sikre at det fungerer som forutsatt. (3) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av kravene i denne paragraf, herunder om krav til dokumentasjon av det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet Særskilte forholdsregler for å ivareta sikkerheten (1) For å ivareta sikkerheten på arbeidsplassen skal arbeidsgiver sørge for: 1. a) at arbeidstaker gjøres kjent med ulykkes- og helsefarer som kan være forbundet med arbeidet, og at arbeidstaker får den opplæring, øvelse og instruksjon som er nødvendig, S.15

16 1. c) sakkyndig bistand når dette er nødvendig for å gjennomføre lovens krav. (2) Når det ikke på annen måte kan tas forholdsregler for å oppnå tilstrekkelig vern om liv eller helse, skal arbeidsgiver sørge for at tilfredsstillende personlig verneutstyr stilles til arbeidstakers rådighet, at arbeidstaker gis opplæring i bruken av utstyret og at det tas i bruk. (3) Hvis det skal utføres arbeid som kan innebære særlig fare for liv eller helse, skal det utarbeides en skriftlig instruks om hvordan arbeidet skal utføres og hvilke sikkerhetstiltak som skal iverksettes. (4) Departementet kan gi forskrift om gjennomføringen av bestemmelsene i denne paragraf. Departementet kan også i forskrift gi nærmere bestemmelser om personlig verneutstyr, herunder om: a) utforming, merking mv. b) bruk, vedlikehold mv. c) prøving, sertifisering og godkjenning d) godkjenning av organer som skal utøve kontroll knyttet til produksjon av personlig verneutstyr. Departementet kan i forskrift fastsette at reglene om personlig verneutstyr også skal gjelde for produsent, importør og leverandør Bedriftshelsetjeneste (1) Arbeidsgiver plikter å knytte virksomheten til en bedriftshelsetjeneste godkjent av Arbeidstilsynet når risikoforholdene i virksomheten tilsier det. Vurderingen av om slik plikt foreligger skal foretas som ledd i gjennomføringen av det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. (2) Bedriftshelsetjenesten skal bistå arbeidsgiver, arbeidstakerne, arbeidsmiljøutvalg og verneombud med å skape sunne og trygge arbeidsforhold. (3) Bedriftshelsetjenesten skal ha en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål. (4) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om når og i hvilken utstrekning arbeidsgiver plikter å knytte til seg bedriftshelsetjeneste, om hvilke faglige krav som skal stilles til tjenesten og om hvilke oppgaver den skal utføre. (5) Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om at bedriftshelsetjeneste etter denne paragraf må godkjennes av Arbeidstilsynet og om det nærmere innholdet i en slik godkjenningsordning. Endret S.16 ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

17 3-5. Plikt for arbeidsgiver til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) Arbeidsgiver skal gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. (2) Departementet kan i forskrift gi nærmere krav til opplæringen Plikt til å legge forholdene til rette for varsling Arbeidsgiver skal, i tilknytning til det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, utarbeide rutiner for intern varsling eller sette i verk andre tiltak som legger forholdene til rette for intern varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten i samsvar med 2-4, dersom forholdene i virksomheten tilsier det. Tilføyd ved lov 1 des 2006 nr. 64 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 1 des 2006 nr. 1324). Databasen sist oppdatert 15. juni 2012