Klubbavisa. NAF Gardermoen Vakt. Lederen har ordet. Lønnsoppgjøret. Medlemsmøter. Medlemsmøter fortsetter. Ungdomsutvalget

Transkript

1 Klubbavisa NAF Gardermoen Vakt Sammen er vi sterke!!! Innhold Klubbavisa NAF Gardermoen Vakt 1. Utgave 2011 Forord S.2 Lederen har ordet S.3 Lønnsoppgjøret S.4 Medlemsmøter S.5 Medlemsmøter fortsetter S.6 Ungdomsutvalget S.7 Styret Hjemmeside: S.8 og 9 En lesende arbeiders spørsmål S.10 Landsmøte S.11 5 i slusa S.12 Arbeidervern - før og nå S.12 og 13 S.01

2 Forord I dette nummeret presenterer vi et nytt fast innslag I form av en liten spørreundersøkelse som på avisspråket heter ENQUETE. I denne lille spørreundersøkelsen lurer vi på hva du som medlem er tilfreds med og hva vi i styret bør prioritere å jobbe fram. Første februar i år hadde vi årsmøte og det ble holdt valg. Klubben fikk et nytt styre og ledelsen i styret ble skiftet ut, fordi flertallet ville ha det slik. Medlemmene har i lang, lang tid ønsket at vi som er tillitsvalgte skal være mer synlig. Noen krever at hovedtillitsvalgt skal være mer synlig. Kjære medlem! Vår hovedtillitsvalgt er mer synlig. Men han kan ikke være på alle posisjoner til enhver tid. Derfor er vi i styret enige om at vi deler på oppgavene. Det viktigste må være at du som medlem alltid kan ta direkte kontakt med Marius. Svarer han ikke på telefonen, tar han snart kontakt med deg. Som klubb skal vi holde sammen. Vi tillitsvalgte skal jobbe etter vedtektene vi har. Vi skal høre på dere, kjære medlemmer og sammen skal vi kjempe for at de allerede forhandlede avtaler følges, bedres og overlever. I skrivende stund er det tre dager til 1.mai. En av parolene kunne være : BEKJEMP FAGFORENINGSKNUSERNE. Når du leser dette har vi feiret 1.mai. Så toget har gått for i år. Men til neste år bør vi samle en gedigen gjeng fra vår klubb. For kampen er ikke over den har knapt begynt! Jan Erik Stensrud - Informasjonsutvalget S.02

3 Lederen har ordet Kjære kamerater/kolleger! Da var våren endelig kommet og vi kan snart kose oss alle sammen ute i solen. Gledelig er det da å tenke på at vi har fått 9,93 i tillegg i dette mellomoppgjøret. Det betyr at det å være organisert i Norsk Arbeidsmandsforbund er solid investering i egen lønn. Mange har trodd at dette er en gedigen aprilsnarr fordi beskjeden kom 1.april, men slik er det ikke. Vi, vektere, er de store vinnerne i dette oppgjøret. Utregningen er som følger; Generelt tillegg : 2,00 Lavlønnstillegg : 1,00 Egne mellomforhandlinger : 2,00 Garantitillegg (85 %) : 4,40 Dette gir et tillegg på 9,40 per time når man jobber 37,5 timer i uken og ca. 0,53 øre mer for de som jobber 35,5 timer i uken. La oss håpe at dette bare er begynnelsen og at vi snart får en lønn som holder tritt med lønnsveksten i samfunnet og en lønn for det ansvaret vi har som vektere og som sikkerhetskontrollører. For vi er ikke ferdige og kan lene oss tilbake. Vi må fortsette kampen og vinne kampen om en verdig lønn. Målet er og vil fortsette å være en garantilønn på 95 % av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Det er et krav vi ikke kan fire på vi førte streik, vi tapte lønn, men vi vant en fremtid! Kampen må derfor gå videre, men med dette lønnspåslaget håper jeg at vi alle kan få noen ekstra kroner å kose oss med i vårsolen. I denne utgaven av klubbavisen har vi også fått med et bidrag fra en journalist i LO-media om vernetjenesten og utviklingen av arbeidervernlovene. Historien er viktig og forteller oss om hvor viktig kampene har vært og hvor viktig det er å kjempe videre og ikke å la useriøse aktører vinne frem og ødelegge de lovene vi sammen har kjempet frem. Vi står på skuldrene til kjemper og den som ikke lærer av historien er dømt til å gjenoppleve den. Derfor slår vi til med litt Berthold Brecht i denne utgaven av klubbavisen også! Ha en deilig vår! Marius -HTV Naf Gardermoen Vakt S.03

4 Lønnsoppgjøret DET VAR INGEN APRILSPØK! Mange vektere trodde årets lønnstillegg var en aprilspøk, da resultatet av forhandlingene ble offentliggjort 1.april. Det er det ikke. Vekterne som jobber i en bedrift med tariffavtale, får 9kroner og 40øre mer i timen fra 1.april! Slik er regnestykket: Generelt tillegg kr. 2,00 Lavtlønnstillegg kr. 1,00 Garantitillegg kr. 4,40 forhandlet frem under forhandlinger i januar i år kr. 2,00 Det blir da tilsammen kr 9,40 for de som jobber 37,5 timers uke, for oss som jobber 35,5 timers uke blir det kr 9,93 Det er ingen tvil om at vekterne er årets desiderte lønnsvinnere. Fredag 13. mai vil sikkert for mange føles som en lykkedag- selv om datoen i seg selv har opparbeidet seg et negativt fortegn det er nemlig første lønningsdag etter de nye satsene! HURRA FOR MAI! Turid Evensen - Informasjonsutvalget S.04

5 Medlemsmøter Hei alle sammen! Medlemsmøtet i april var i hovedsak viet fordeler ved å være organisert i NAF - med hovedvekt på forsikringene. Jan Grenaker fra SpareBank1 var invitert som foredragsholder, og etter en kort innføring i LO`s historie, fikk vi et grundig innblikk i FORDELER som svært mange ikke engang har tenkt seg mulig! Spesielt for unge medlemmer mellom 18 og 25 år Lofavør Ung som gir GEBYRFRI bruk av bankkort, GEBYRFRI betaling via nettbank, telebank og avtalegiro, bedre rentebetingelser og en kontokreditt på kr ,00. Med Mobilbank har du nettbanken i lomma! FØRSTEHJEMSLÅN inntil 100% finansiering ved kjøp av bolig til gunstig rente. BILFORSIKRING har du vært kunde i 5 år og kjørt skadefritt, tilbakebetales ungdomstillegget med BSU rente! KONFLIKTLÅN ved arbeidskonflikt. HØYRENTEKONTO med høyeste rente fra første krone! Som LO-organisert HAR du allerede forsikringer i SpareBank1.Alle med LO-favørkortet finner på forsiden minst 3 bokstaver H F G. H står for kollektiv Hjemforsikring, Norges beste innboforsikring! Den er LO-forbundenes egen forsikring, gjelder fra det øyeblikk du undertegner medlemsavtalen med NAF. Den omfatter medlemmet, ektefelle/samboer, barn, andre medlemmer av den faste husstanden på medlemmets faste bosted i NORDEN. Gjelder også i annen bolig som beboes av den sikrede i NORDEN. Forsikret er også ting som midlertidig befinner seg utenfor bolig (f.eks om du har glemt noe i bilen til en kompis) Naturskade i Norge. S.05

6 Medlemsmøter fortsetter Forsikringen har ingen øvre grense noe som betyr at du får tilbake det som tingene dine faktisk er verdt! Her er dessuten egenandelen lavere. F står for Fritidsulykkeforsikring, og gir medlemmet erstatning om du skulle komme ut for en ulykke i fritiden. G er en Grunnforsikring gir økonomisk førstehjelp ved dødsfall. I tillegg kan du supplere med forsikringer for: Barn, bil, motorsykkel, båt, husdyr, dyrere verdisaker, reise og mange flere alle med LO-fordeler. Topp reiseforsikring den beste reiseforsikring som gjelder både ferie-, fritids- og yrkesreiser. Ingen egenandel. Samler du alle dine forsikringer i SpareBank1, kan du få inntil 25% rabatt! Det er enkelt å bytte forsikringsselskap, alt du trenger å gjøre er å kontakte SpareBank1! Ønsker du mer informasjon? Kontakt oss i NAF og vi inviterer til møte med en representant fra LO-favør Forsikring! Neste medlemsmøte er 25.mai på LO-huset. Der er DU hjertelig velkommen MED spørsmål eller bare for å hygge deg sammen med kolleger. Vennlig hilsen Turid Evensen - Informasjonsutvalget S.06

7 Ungdomsutvalget Hei alle sammen! Ikke alle er klar over at vi har et ungdomsutvalg i NAF på Gardermoen. Hovedintensjonen med et ungdomsutvalg er å få frem saker som ungdomene i forbundet er opptatt av, både i selve organisasjonen, overordnende samfunnspørsmål og ikke minst tariffarbeid. Det er derfor viktig at vi i ungdomsutvalget har en god dialog med dere unge medlemmer, slik at tanker og meninger blir hørt. Vi i ungdomsutvalget vil da kunne ta dette videre inn til forbundet. Det planlegges også ulike fritidsaktiviteter som vi unge medlemmene kan gjøre etter arbeidstiden, som feks lønningspils, bowling, paintbal eller andre morsome aktiviteter. Kom gjerne med innspill til aktiviteter, eller har dere spørsmål om ungdomsutvalget. Ta gjerne kontakt med meg på telefon: eller e-post elisabeth.alarsen@live.com Med dette ønsker vi et hyggelig miljø for alle unge. Både på og utenfor arbeidsplassenn! Elisabeth Larsen - Ungdomsutvalget S.07

8 Styret Hovedtillitsvalgt Knut Marius Gaarder SK skift 3 htv@nafgardermoenvakt.no Nestleder Stian Amundsen Level 4 skift 2 stian@nafgardermoenvakt.no Sekretær Elin Tvenge Port frakt skift 2 elin@nafgardermoenvakt.no Styremedlemmer Turid Evensen Flyplassvekter skift 2 edirut@gmail.com Maj Britt Bongé Johansen SK skift 1 maja.bongo@tele2.no Elisabeth Larsen Level 4 skift 4 elisabeth.alarsen@live.com Maren Bålsrud Moseby Hovedport skift 3 m.moseby87@gmail.com S.08

9 Styret Thor Arne Lotsbø Port vest skift 6 thora_2@hotmail.com Mona Hansen SK skift 2 moha2@online.no Jan Erik Stensrund SK skift 3 j.e.stensrud@gmail.com Randi Østgård SK skift 4 raoestga@online.no Varaer Shpan Munjakaj Port frakt skift 4 shpan66@hotmail.com Ole Skramstad SK skift 3 olekjekken@mac.com Ellinor Alund Larsen Flyplassvekter elisabeth.alarsen@live.com S.09

10 En lesende arbeiders spørsmål En lesende arbeiders spørsmål Hvem bygde Theben med de sju portene? I bøkene står noen kongenavn Har kongene slept på murblokker? Den kinesiske mur ble endelig ferdig: Hvor gikk murerne da? Det store Roma er fullt av triumfbuer: Hvem satte dem opp? Over hvem triumferte de? Den unge Alexander tok India Han alene? Caesar slo gallerne Hadde han ikke engang med seg en kokk? Filip av Spania gråt da hans armada gikk under: Var det ingen andre som gråt Fredrik den andre seiret i sjuårskrigen. Hvem seiret bortsett fra ham? På hver side: en ny seier. Hvem kokte seiersmaten? Hvert tiår: en ny stor mann Hvem betalte regningen? Så mange historier Så mange spørsmål. Berthold Brecht S.10

11 Landsmøte LANDSMØTE 2011 I år er det landsmøte i Norsk Arbeidsmandsforbund. Landsmøtet avholdes hvert fjerde år og er forbundets høyeste myndighet. Her bestemmes handlingsplan, vedtekter, arbeidsområder og satsningsområder for forbundet de neste fire årene. Dette er det vi som medlemmer som bestemmer. I Arbeidsmandsforbundet er det medlemmene som avgjør hva forbundet skal satse og jobbe for. Alle medlemmer kan fremme forslag om hva de ønsker forbundet skal jobbe for de neste fire årene. Dette kan enten gjøres gjennom den klubben på arbeidsplassen eller den avdelingen man tilhører i forbundet. For medlemmer på Gardermoen kan man gjøre dette på medlemsmøter, direkte til en av våre tillitsvalgte eller gjennom avdeling 2 Oslo og Akershus. I år har det kommet inn flere forslag fra Gardermoen, blant annet å sikre vekterskolen og krav om klare retningslinjer for hva en vekter skal drive med, slik at man unngår at vektere settes til renholds- og vaktmesteroppdrag. Dette er veldig bra. Med unntak av de to gruveklubbene som er igjen i forbundet er vi den eneste klubben som har sendt inn egne forslag til Landsmøtet. Dette viser det engasjementet og aktiviteten vi har i klubben på Gardermoen og gjør oss synlig for alle medlemmene i Norsk Arbeidsmandsforbund. Vi skal alle være stolte av dette. I tillegg har det kommet inn forslag fra avdeling 2 om et det fast skal velges ungdomssekretær til forbundsstyret. Dette er viktig. Norsk Arbeidsmandsforbund satser på ungdommen og dette bør synliggjøres gjennom en valgt representant for ungdommen. Noen av dere traff kanskje Ulf-Terje under streiken og han har siden forrige Landsmøte på en utmerket måte frontet ungdommen i forbundet og det vil vi han skal fortsette med å gjøre. Det er av samme grunn at vi har valgt en ungdomstillitsvalgt i klubben vår, Elisabeth Larsen. Tradisjonen tro har det kommet inn mange forslag fra hele landet, men fra mange hold ønskes det at forbundet skal jobbe for økt integrering i arbeidslivet, blant annet gjennom mer norskundervisning og synliggjøring av mangfoldet i Norge, lovfestet rett til heltid, økt fokus på sosial dumping, økt rettssikkerhet til vektere/sikkerhetskontrollører og tydeliggjøring viktigheten av regionale verneombud. Arbeidsmandsforbundet skal med andre ord fortsette å kjempe for at de lavtlønnede av oss og sørge for at vi har verdige arbeidsforhold! Delegater/utsendinger til Landsmøtet bestemmes av det antallet medlemmer en klubb faktisk har og i år er vi så heldige å få med tre delegater; Maj-Britt Bongé Johansen, Stian Amundsen og Knut Marius Gaarder. I tillegg har vi tre varaer; Elin Tvenge, Elisabeth Larsen og Maren Gina Bålsrud Moseby. Vi skal kjempe for våre saker og se til at klubben på Gardermoen blir sett og hørt. S.11

12 5 i slusa Alle aviser med respekt for seg selv presenterer en liten spørreundersøkelse. På avisspråket kalles en slik: Enquete. I vår enquete skal vi spørre fem medlemmer. Denne gangen har vi spurt medlemmer fra skift 1 4 som har turnus i sentral sikkerhetskontroll. Neste gang spør vi fem naf-medlemmer fra tb. 5 i slusa Hva er du tilfreds med som medlem av N.A.F? Hva vil du at styret skal bli bedre på? PK, skift 1: 1: Lønnsoppgjøret 2: Intet for øyeblikket Kirsti, skift 2: 1: Alle medlemsfordelene 2: At Naf til enhver tid er synlig for medlemmene Anonym, skift 2: 1: Alt de har oppnådd og oppnår med ledelsen 2: At hovedtillitsvalgt viser seg oftere på skiftet vårt Jon L, skift 4: 1: Den uvurderlige hjelpen jeg har fått 2: Jeg er fornøyd med alt, men lover å si fra hvis noe skurrer. Mahomod, skift 3: 1: Tryggheten ved at vi får den beste bistand når hjelp trenges 2: At styret må til enhver tid jobbe med å være mest mulig synlig for klubben S.12

13 Arbeidervern før og nå En gang ga arbeidsgiverne blaffen i arbeidervern. I dag står det i arbeidsmiljøloven at arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene i loven blir overholdt. JAN-ERIK ØSTLIE, journalist LO-Media/Fri Fagbevegelse. 23. oktober 1889 streiket 100 fyrstikkpakkersker ved fabrikkene ved Bryn og Grønvold i Kristiania. Årsaken til streiken var en lønnsnedsettelse og et urettferdig mulktsystem. Men ifølge Øyvind Bjørnson, forfatteren av boka 100 år for bedre arbeidsmiljø (Tiden forlag 1993), ble mer enn rene tariffspørsmål, mer enn kroner og øre, satt på dagsorden. Bjørnson skriver: Arbeidsmiljøet, de giftige stoffene som ble brukt i produksjonen, og de elendige sanitære og hygieniske forholdene, spilte til å begynne med en underordnet rolle, selv om pakkerskene i oppropet la vekt på at arbeidet var skadelig og helsenedbrytende. Først under streiken fikk arbeidsmiljøet betydning. Uhyggelige forhold ble avdekket. Det ene skrekkbildet avløste det andre. Publikum reagerte med avsky, ikke minst fordi det var framtidige mødre som ble rammet. Fyrstikkarbeiderstreiken er et relevant bakteppe for fabrikktilsynsloven av 1892, den første arbeidervernloven i Norge. De viktigste sakene i denne loven er bestemmelsene om arbeidstid og en viss regulering av barnearbeid. For barnearbeidet var utbredt. I 1873 var om lag 8 prosent av arbeidskraften i norsk industri barn under 15 år. I tobakksindustrien var 45 % av arbeidsstokken barn, i fyrstikkindustrien 30 %. I tiårene fram mot fabrikktilsynsloven gikk andelen noe ned. Bjørnson anslår at på 1870-tallet jobbet 3300 barn i industrien, i 1891 var det om lag 2000 og i 1910 om lag Hva er så arbeidervern? Jo, ifølge Henning Jakhelln, arbeidsrettsekspert og professor emeritus, er arbeidervern regler som fremmer forsvarlig arbeidsmiljø, herunder de regler som har betydning for å verne om liv og helse. Reglene tar særlig sikte på å beskytte arbeidstakerne. Loven av 1892 ble avløst av fabrikktilsynsloven av Den omfattet også håndverksvirksomhet av en viss størrelse loven ble avløst av loven om arbeiderbeskyttelse i industrielle virksomheter av Denne loven inneholder regler for normalarbeidsuke, de første overtidsbestemmelsene og 10-timersdagen. 8-timersdagen ble først gjennomført i år senere kom arbeidervernloven av Året før hadde vi fått Hovedavtalen, arbeidslivets grunnlov, og Johan Nygaardsvold var statsminister for Arbeiderpartiets andre regjering. Det politiske klima var med andre ord arbeidervennlig loven lovfestet oppsigelsesvernet og retten til ferie, mens arbeidervernloven av 1956 ifølge Jakhelln konsoliderte rettsutviklingen loven hadde også sterkt fokus på arbeidsulykkene. Så kom de radikale og politiserte 1970-årene. Sjølsagt ble 70-tallet også reformenes tiår i arbeidslivet. Og som kronen på verket Arbeidsmiljøloven av 1977, den Børre Pettersen kaller grasrotas lov. Men politisk kontroversiell var den i sin tid fordi den grep sterkt inn i arbeidsgivers S.13

14 styringsrett. Allerede i 1969 vedtok LO i sitt handlingsprogram at arbeidet med ny arbeidsmiljølov skulle starte. Hva er så nytt med Arbeidsmiljøloven av 1977? Jo, det skulle bli like morsomt å jobbe som å danse det var lov å trives på jobben. Det kom bestemmelser om det psyko-sosiale arbeidsmiljø og effektivisering av oppsigelsesvernet ved at oppsagte arbeidstakere fikk rett til å fortsette i stillingen mens spørsmålet om oppsigelsens saklighet behandles for domstolene. Dessuten kom det regler om at hovedverneombudet i særskilte situasjoner kan stanse en virksomhet og at vernetjenesten har krav på 40-timers grunnopplæring i HMS betalt av arbeidsgiver. Senere er det også lovfestet rett til permisjon og vern mot diskriminering, mens retten til lønn under sykdom er siden 1970 lovfestet i folketrygdloven. Ved revidering av arbeidsmiljøloven av 2005 er prinsippet om det inkluderende arbeidsliv lovfestet. Men også bokstav a) i lovens formålsparagraf er interessant. Der står det at lovens formål er å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet. Med andre ord: Arbeidslivet skal gjøre oss friskere! I Store Norske Leksikon skriver Jakhelln blant annet følgende: Spesielt gjennom tariffavtalesystemet har den organiserte arbeiderbevegelsen kunnet fremme sine krav på en effektiv måte, og har også kunnet følge opp spørsmål med tilknytning til arbeidervern og arbeidsmiljø gjennom de tillitsvalgte. I dagens moderne arbeidsliv har vi fått en arbeidsmiljølov som de fleste andre nasjoners arbeidstakere bare kan misunne oss. Vi er kommet så langt at mange ordinære tariffspørsmål også er et arbeidsmiljøspørsmål. Da er det også på høy tid at alle arbeidsplassers vernetjenester får den oppmerksomhet den fortjener. Og ikke blir glemt når viktige beslutninger skal tas. Verken av arbeidsgivere eller av de tillitsvalgte. S.14