Hvorfor er rådgivning rundt kjønn så vanskelig i skolen i dag?

Transkript

1 Hvorfor er rådgivning rundt kjønn så vanskelig i skolen i dag? Jenter har mye mer vanskelighetet med å lære seg de praktiske tingene, enn å lære seg teoretiske ting (jente, VG2) Rådgiverkonferanse - Likestillingsparadokset i utdanningsvalg Oslo, tirsdag 20. mars 2018 Trond Buland - NTNU Samfunnsforskning

2 Dagens tekst Litt om det kjønnsdelte arbeidsmarked Om gutter og jenters valg Om fagenes kjønn Om fokus på kjønn i skolens rådgivning «En god roman har en innledning, et midtparti og en slutt, men ikke nødvendigvis i den rekkefølgen!» 2

3 Det norske likestillingsparadokset Norge er et av verdens mest likestilte land Høy yrkesdeltakelse Gode velferdsordninger Norge har et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene i den industrialiserte verden Rene gutt- og jentefag i videregående opplæring En viss endring i høyere utdanning, kvinner kommer inn på enkelte områder Den høye andelen kvinner i arbeid kan sees som et resultat av at kvinners tidligere ulønna omsorgsarbeid er blitt en offentlig oppgave 3

4 Hvilke konsekvenser har dette? Kjønnssegregeringen fører til store ulikheter : Lønn Status Utviklingsmuligheter Arbeidsvilkår Barn fanger tidlig opp forskjellene i det kjønnsdelte arbeidsmarkedet og hvordan ulikt arbeid verdsettes i form av penger 4

5 Konsekvenser for valg? Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet ivaretar og reproduserer tradisjonelle forestillinger om kjønn Tradisjonelle forestillinger om hvilke yrker en kvinne og en mann kan ha, påvirker jenter og gutters forestillinger av hvilke yrker de selv kan ha De sterkt kjønnede strukturene vi ser i arbeid og utdanning er mønstre som ikke kan forstås som resultater av individuelle og personlige valg 5

6 De unges frie valg? Jenter og gutter velger ikke sitt yrke og utdanning i et vakuum Født sånn eller blitt sånn? Feil spørsmål; født sånn og blitt sånn, hvor biologien stopper og samfunnet begynner er vanskelig å si, og egentlig ikke så interessant Samfunnsstrukturene legger premisser for valg av yrke og utdanning begrenser jenter og gutters reelle muligheter til å velge det yrket de ønsker Dette har konsekvenser for Individet Samfunnet Bedriftene Jeg tror at når du tar babyen fra sykehuset og hjem så starter denne kjønns-delingen vår. Vi oppdras jo i et forholdsvis kjønnsdelt samfunn selv om vi liker å si at Norge er så likestilt, så ligger det noen forventninger og tradisjoner der. (Rådgiver) Mitt syn på hvem vi blir og hvem vi velger er vel at hele oppveksten og samfunnet vi vokser opp i har påvirkning. Og så ser vi jo en gradvis endring selvfølgelig, men vi er nå ganske tradisjonsbundne mange tror jeg. Hører jo elever som sier fortsatt at foreldrene ikke ønsker at de skal søke det og det. Og i tillegg er dette med venner viktig. Hvis alle vennene dine skal gå på TIP, det er ikke alle som har styrke til å søke HO da selv om det er det man har mest lyst til. hvorfor det er kjønnsdelt sånn som det er, jeg tror ikke vi har kommet over de gamle kjønnsrollene, jeg tror ikke det. Men samtidig så vet jeg ikke om det har noe med interesseområdene, men jeg tror mest på det med forventninger. 6

7 «Æ skønne itj, æ våkne opp kvar dag å vil bli nå nytt æ» - Valg av utdanning og yrke er vanskelig Unge mennesker som skal velge Å bli bevisst sine egne preferanser, behov, ønsker og evner/muligheter, er ofte en langvarig prosess Stort kunnskapsgap, kjenner ikke verden Turbulent periode Usikker framtid, uoversiktlig samtid Velger mer enn yrke og utdanning! Yrke handler også om identitet, kjønn, tilhørighet etc Man velger hvem man vil være Hva er et godt valg? Hvor ofte må man regne med å gjøre omvalg i livet? 7

8 Intet menneske er en øy? Kultur Gruppepress Familie Klasse Sosiale og økonomiske forhold påvirker hele tiden våre valg Og sammen kan man endre det 8

9 Kjønn i skolens rådgivning Et glemt tema? Problematiseres i liten grad Liten grad av konkrete tiltak «Det er tungt. Dessuten blir de gravide og da kommer magen i veien..» «Elevene velger det de vil» «Vi er likestilt nå» «Dette har vi gitt opp» «Det sitter så dypt i oss» «Det er tøft å velge annerledes» «De slutter bare likevel» Folk ser jo på deg hvis du har på deg snekkerbukse liksom. Det er ikke normalt. Men det er jo tøft da. Også er det kanskje litt det for jenter å tørre å gjøre noe helt annet enn alle andre jentene og da, jeg tenker at hvis du skal være eneste jenta i en klasse på 30, du gjør jo noe helt annet enn de andre jentene da. Så jeg tenker at det er sikkert ikke noe enklere å velge når det er så kjønnsdelt som det er. (Elev vgs) Det er jo mange som forbinder det veldig med, det er jo et omsorgsyrke og de forbinder det kanskje mest med stell og omsorg og nærhet og kommunikasjon med syke og gamle. Det er veldig bundet til kvinnerollen tror jeg (Rådgiver) Det er tøft når du har gått to dager på skolen, og alle vet hvem du er fordi du er en av to jenter på skolen (Elev VG1)

10 Fokus på å oppmuntre elever til å velge utradisjonelt og tiltak knyttet til alternative valg Buland, Trond, Ida Holth Mathisen, Bjørg Eva Aaslid, Halvdan Haugsbakken, Brita Bungum og Siri Mordal (2011): På vei mot framtida men i ulik fart? Sluttrapport fra evalueringen av skolens rådgivning, Trondheim: SINTEF Teknologi og samfunn Har skolen noe fokus på utradisjonelle valg? (N= 1307) Rektor (n= 497) Rådgiver (n=671) Tiltak knyttet til utradisjonelle valg? (N= 1307) Rektor (n=563) Rådgiver (n=744) 0 Ja Nei Vet ikke Ja Nei Vet ikke

11 Hva påvirker elevenes vurdering av kvalitet på rådgivingen... Trond, Ida Holth Mathiesen og Siri Mordal(2014): Æ skjønne itj, æ våkne opp kvar dag å vil bli nå nytt æ Skolens rådgivning i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Trondheim: NTNU Program for lærerutdanning i ungdomsskolen i videregående skole

12 Hvorfor er kjønnsperspektivet viktig? Likhet og rettferdighet Ressurser og rekruttering Arbeidsmiljø i bedriftene Kvaliteten på arbeidet Mangfold er en ressurs Mangfold beriker fagene Det har noe med interaksjon mennesker mellom, og det er det å se forskjelligheten. Det er kanskje en styrke vi har i samfunnet hvis vi klarer å utvikle det. Nå tenker jeg næringsliv, at vi står sterkere i omstillingssituasjoner som kommer, som må komme, nettopp hvis vi jobber bevisst med dette. Det er jenter på bygg og anlegg, men det er få av dem som går ut i lære etter vg2. Selv om de etterspurt de og, spesielt på maskinførersiden. De viser til gode resultater innenfor både det å spare maskinene på en god måte og de er veldig flinke på koordinering. Jeg tenker videre i forhold til barnehager og sykehjem og hvem som er brukere, det er jo også eldre menn, og de trenger å ha noen de kjenner seg igjen på, så det tenker, så sånn sett så ja, vi skulle gjerne hatt det mer balansert. De beste kranførerne på verftet, det er jenter. Og det har både med at de er systematiske, nøyaktige, gode på samband, en del sånne faktorer som en må formidle til dem tror jeg. Nøyaktighet. At vi har formidlet dette, har ført til at vi i år har hele 6 jenter som søker på TIP, tror jeg. 12

13 Har fag kjønn? Forestillinger om mannlige og kvinnelige fag Et resultat av: Sosiale konstruksjoner Lange tradisjoner Yrker dominert av ett kjønn Yrkets kultur blir dermed preget av ett kjønns tradisjoner, holdninger, normer og omgangstone. Slik blir også fagets innhold preget av det ene kjønnet Det ene kjønnets erfaringer gjøres kjønnsnøytrale og representative for alle Det ene kjønnets virkelighet og situasjon blir på den måten definert som de normale i faget og yrket Det er kun renholderne som er damer borte på det bygget i løpet av en arbeidsdag. Det er bare mannfolk, og det er klart at det vises, og det vises for ungdoms-skoleelever som kommer og. 13

14 Hvilke kjønn har yrker? (og finnes det yrker uten stresskoffert?) 14

15 Kjønning av fag Gjennom å formidle i overveiende grad det ene kjønns holdninger og verdier, skapes det et inntrykk av at faget eller yrket passer best for det ene kjønnet. Slik konstrueres det bilder av hvilke ferdigheter og egenskaper et fag eller yrke bygger på Egenskapene klassifiseres i forhold til bilder av maskulinitet og femininitet De bilder vi får når vi tenker på et fag eller yrke, blir dermed et bilde av et menneske med et bestemt kjønn Nå har jeg jo en datter som har gått byggfag selv, både på bygg og TIP så tenker jeg at både bedriftene de møter og skolen kanskje har noe å gjøre i forhold til hvordan man møter disse jentene. For det er noe med kvinnesynet her, det er noe med når du som 16-åring kommer ut i en bedrift og det henger fullt av plakater av helnakne eller halvnakne damer, og det som prates om i lunsjpausene er damer og andre typer vilt. Så noe kan nok ligge der. Og det gjelder både TIP og Bygg og HO i og for seg at man møter en veldig kjønnshomogen gruppe. Så enten må man da tilpasse seg den gruppen, eller så må gruppen, hvis man tenker at vi ikke ønsker å ha det sånn, så må det gjøres noe med det. Hva som er rett av det vet jeg ikke, men jeg tror det har innvirkning for noen jenter at dette miljøet kan være litt røft 15

16 Noen enkle google-søk Kvinnelig snekker : Snekker: Google Image-søk sykepleier 16

17 Bildene vi har i hodene våre Bildene påvirker våre valg, bortvalg og handlinger Omsorg = feminint Omsorgsarbeider = kvinne Tømring = maskulint Snekker = mann Tungt og skittent = mann Vårt mentale bilde av en bilmekaniker er en mann og vårt mentale bilde av en sykepleier er en kvinne Så henger det kanskje litt fra gammelt av, at guttene jobber med det som er mer tunge yrker, mens jentene gjør det som er lett, kanskje Det er vel ikke så utrolig mange jenter som er interessert i elektriske ting og de yrkene du kan ta etterpå er vel ikke akkurat det er ikke så ofte en ser jenter eller kvinner i de rollene.. Dette påvirker også ungdommene når de gjør sine yrkes- og utdanningsvalg 17

18 Forbilder og rollemodeller Vis alternative bilder Vil alternative forbilder Ingen velger noe de aldri har sett Det er litt sånne markerte ungdommer i ungdomskolen som påvirker de andre sine valg. At populære elever, og så har vi ganske mange som følger etter vedkommende dit eller dit. Så det er viktig hva viktige personer i omgangskretsen velger. Men det er jo veldig mange bevisste ungdommer også som kanskje ikke følger den strømmen. Men det der er så vanskelig (Rådgiver)

19 Skolene kan. Ta vare på dem som kommer og er i mindretall Lage større grupper, samle de som har valgt utradisjonelt? Det er klart at når man først får litt gutter inn på helse og oppvekst og man ser det, for eksempel når ungdomsskoleelevene kommer på hospitering, og besøker utdanningsprogram på vgs så ser de at det sitter noen gutter der, så tror jeg at det blir ok at det er en linje som går an å velge for gutter, og så har det jo blitt en liten andel gutter hvert år på helse og oppvekst. Være bevisst sine egne holdninger Vær bevisst på hvordan man presenter fagene Hvem er lærerne? Skulle gjerne hatt mer balanse på lærersiden i større grad også. For lærerne er jo på en måte, de går jo frem med et eksempel. Og er det macholærer på byggfag så frister det ikke mange jenter til å søke der. Starte tidligere «A common progressive response to these difficulties in relation to career education programmes in school is to seek to start them much earlier, before gender stereotypes are rigidly formed. Indeed, this forms one of the chief arguments for beginning careers education programmes in primary schools, in advance of puberty.» (Watts, 1996:359) 19

20 «Alt er mulig nå for tida» - Postindustriell eller tradisjonell? Rådgivningen og ungdommen i spennet mellom ideologien om de frie valg, de fritt velgende individer som selvstendig «konstruerer sin biografi», følger sin drøm og realiserer seg sjøl og en virkelighet der mange velger som man har valgt før, innenfor rammer man ikke sjøl ser? Reproduksjon av sosiale strukturer gjennom valg? «I come from down in the valley, Where mister when you re young They bring you up to do like your Daddy done» Bruce Springsteen: The River Mellom Giddens og Bourdieu? 20

21 Tradisjonell eller post-industriell Når vi ser på gruppen af årige, kan vi se, at den sociale arv i uddannelser er vokset i løbet af de seneste tyve år. Populært sagt er der en stigende tendens til, at kemiingeniørens datter læser biokemi, og lægebørn bliver læger. Det er overraskende, at børnenes uddannelsesvalg i stigende grad bliver afhængigt af forældrene. Martin D. Munk, Institut for Statskundskab. Aalborg Universitet, sitert i Berlingske 2. januar Vestlige samfunn blir ofte beskrevet som postindustrielle senmoderne samfunn. Individualisering er den prosessen i senmoderne samfunn som er mest karakteristisk for utviklingen av menneskers måte å oppfatte og forstå verden, omgivelsene og seg selv. Samfunnet framholder individets frihet og uavhengighet. "Enheten" i samfunnet er det enkelte individ frisatt fra kollektive strukturer som sosial klasse, kjønnsroller, bosted og tradisjoner i familien og nærsamfunnet. I før-moderne, eller tradisjonelle, samfunn blir ens identitet i større grad overlevert og bestemt av tradisjoner, mens i det senmoderne er det opp til individet selv å konstruere og utvikle sin identitet gjennom en rekke personlige valg. (Schreiner og Sjøberg 2006) 21

22 Redsel for å gi råd som blir hørt? Både elever og rådgivere har internalisert en ideologi om frie valg Å gjøre frie valg har blitt en sentral del av unges selvforståelse; «jeg velger uavhengig av andre» Den komplekse virkelighet som ligger bak individets frie valg blir ikke synlig Rådgiverne definerer sin egen rolle innenfor dette ideologiske paradigmet De som skal støtte elevenes frie, egne valg, i samsvar med deres egne interesser Samtidig bidrar samfunn og skole til å reprodusere sosiale ulikheter, også m.h.t. valg av utdanning og yrke? Og skaper frustrerte unge som ikke klarer å leve opp til sine egne urealistiske(?) valg? Når man sitter og snakker med hver enkelt, så ser man jo fort hva de vil, og da gjelder det å styrke de på det. Men jeg er ikke bevisst på det, det må jeg si. Men du ser jo hvordan det går med de flest av dem <som velger utradisjonelt> de få.. Har byttet.. Men ikke alle da 22

23 Din egen lykkes smed det nyliberale ideal? Rie Thomsen (2012) Veiledning i fællesskaber karrierevejledning fra et deltagerperspektiv, Aarhus: Schultz Utfordringer i forhold til valg, utdanning og arbeid forstås med utgangspunkt i individet Hvis du ikke lykkes, er det du som har sviktet på en eller annen måte Ikke utviklet din egen kompetanse, nådd nødvendig valgmodenhet etc Tatt feil valg Manglet motivasjon osv Det frie valg er ditt ansvar alene Og helst skal ikke andre rote med det 23

24 Frie valg? Er valgfrihet alltid det samme som frihet? Tradisjoner Interesser Privat økonomi Råd fra lærere Skolens rådgivere Fysisk og psykisk helse Tro på egne muligheter Opplevelse av mestring i skolen Lokalt arbeidsmarked Lokalsamfunnets forventninger Elevens fri valg Venners valg Reisetid til skoler Foreldres yrke og utdanning Kjennskap til arbeidslivet Karakterer Global og nasjonal økonomisk utvikling Råd fra foreldre Medias påvirkning Trender og moter Venners valg 24

25 Følg drømmen, for enhver pris? «Alt er mulig, det er ditt valg!» Alltid støtte elevens valg, eller hjelpe eleven å velge bedre? Jeg fokuserer ikke så veldig mye på det, må jeg være så ærlig å si. Jeg fokuserer mer på den enkelte. Men jeg går ikke spesielt inn og sier at de skal tenke utradisjonelt. Jeg synes ikke de skal velge noe annet enn det de har lyst til selv. Det sjølstendige valg, blir lett til et ensomt valg? Der kjønnsdimensjonen er usynlig Et valg der det som styrer og påvirker det fri valget er usynlig 25

26 Noen kilder Havn, Vidar og Trond Buland (2001): Du trenger ikke være så steintøff for å velge utradisjonelt.. Sluttrapport fra evalueringen av Bevisste utdanningsvalg, Trondheim, SINTEF IFIM Møller, Ellen og Inger Vagle (2003): En av gutta? Oslo: Gyldendal Mathisen, Ida Holth, Trond Buland og Brita Bungum (2010): Kjønn i skolens rådgivning et glemt tema, Trondheim: SINTEF Teknologi og samfunn 2010 Buland, Trond, Ida Holth Mathisen, Bjørg Eva Aaslid, Halvdan Haugsbakken, Brita Bungum og Siri Mordal (2011): På vei mot framtida men i ulik fart? Sluttrapport fra evalueringen av skolens rådgivning, Trondheim: SINTEF Teknologi og samfunn, Buland, Trond, Ida Holth Mathiesen og Siri Mordal(2014): Æ skjønne itj, æ våkne opp kvar dag å vil bli nå nytt æ Skolens rådgivning i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Trondheim: NTNU Program for lærerutdanning Mathiesen, Ida Holth, Trond Buland og Brita Bungum (2014): «Kjønnstradisjonelle utdanningsvalg en demokratisk utfordring?» i Haugen, Cecilie R. og Tine A. Hestbek (red.): Pedagogikk, politikk og etikk. Demokratiske utfordringer og muligheter i norsk skole. Oslo: Universitetsforlaget Vagle, Inger og Ellen Møller (2015): Kjønn på dagsordenen gjennom to-tre og firepartssamarbeid i det yrkesfaglige feltet, Roskilde: Roskilde Universitet Wikstrand, Frida og Mia Lindberg: Tala olm arbetslivet! Et genusmedvetet och normkritiskt metodmaterial för hele skolan, Malmø: Malmø Høgskola Haugum, Margrete, Ida Holth Mathiesen, Trond Buland & Espen Carlsson (2016): Mangfold for innovasjon Om etnisitet og kjønn i videregående opplæring og næringsutvikling i Nord-Trøndelag, Steinkjer: Trøndelag Forskning ogutvikling 26