Skolens rolle i kampen mot et kjønnsdelt arbeidsmarked av Hanne Angell

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skolens rolle i kampen mot et kjønnsdelt arbeidsmarked av Hanne Angell"

Transkript

1 Skolens rolle i kampen mot et kjønnsdelt arbeidsmarked av Hanne Angell Norge er på mange måter et foregangsland innenfor likestilling, med en allmenn oppfatning om at forskjeller mellom kjønn ikke lenger er noe problem. Allikevel har vi et av den industrialiserte verdens mest kjønnssegregerte arbeidsmarkeder. Selv i 2010 er det slik at jenter i stor grad velger jenteyrker, mens gutter velger gutteyrker, med påfølgende uønskede konsekvenser både på samfunns- og individnivå. De største forskjellene finner vi i yrkesfaglige utdanningsprogrammer som for eksempel helse- og sosialfag og bygg- og anleggsteknikk. I denne artikkelen skal vi se nærmere på mulige årsaker til at ungdom velger tradisjonelt, samt hvilke ringvirkninger dette gir. Artikkelen vil også ta for seg noen tiltak som har blitt satt i verk de siste årene og hva som eventuelt kan være med på å snu trenden i fremtiden. Tallenes tale Tallenes tale er klar: I følge Statistisk Årbok var det per 1. oktober 2007 henholdsvis 89,9% og 89,3% kvinner på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene Design og håndverk og Helse og sosial. På Bygg- og anleggsteknikk og Elektrofag var kvinneandelen henholdsvis 3, 6% og 4,9%. (www.ssb.no) Disse tallene har holdt seg relativt stabile i flere år. Samtidig ser vi at andelen kvinner i høyere utdanning har økt fra 55 % i 1993 til 61,1 % i 2008 (ibid.). Altså er det flere og flere kvinner som utdanner seg ved høyskoler og universiteter i forhold til antallet som velger en yrkesfaglig utdanning. Av disse kvinnene er det en økende tendens innenfor fagfelt som tradisjonelt har hatt overvekt av menn. Innenfor for eksempel samfunnsfag og juridiske fag ser vi en økning i kvinneandelen på 11% innenfor samme tidsperiode (ibid.). Selv om jentene ser ut til å i økende grad bevege seg inn på guttenes territorium når det gjelder tradisjonelle høystatusyrker, for eksempel advokatyrket, er det nå et mindretall av kvinnene som fullfører høyere utdanning. I 2007/2008 så man for første gang siden 2001/2002 en nedgang i antall kvinner som fullførte høyere utdanning. 10 % færre kvinner 1

2 enn menn avla doktorgradseksamen i 07/08, og man ser en nedgang i fullførte utdanninger innenfor det kvinnedominerte fagfeltet helse-, sosial- og idrettsfag. (www.ssb.no) Samtidig ser vi at både gutter og jenter som velger yrkesfaglige utdanningsprogram holder seg til de tradisjonelle kjønnsmønstrene og opprettholder derved et sterkt kjønnssegregert arbeidsmarked. Hvorfor velger vi tradisjonelt? Karriereteoretiker Linda Gottfredson snakker om at yrkesvalget involverer fire sentrale utviklingsprosesser, i stor grad knyttet til alder. (Højdal og Poulsen 2007 : 130) Gjennom disse prosessene avgrenser individet sine valgmuligheter etter hvert som de blir eldre. (Andreassen, Hovednak og Swahn 2008 : 122) I prosessen avgrensning er kjønnsdimensjonen, sammen med prestisje, helt sentral. Det er i denne prosessen individet begynner å kategorisere yrker i forhold til hvilke yrker som egner seg for henholdsvis menn og kvinner, og hvilke yrker som kan synes å være mest prestisjefylte. Det er særlig i 6-8 års alderen at barn blir mer oppmerksomme på kjønnsroller. (Højdal og Poulsen 2007 : 141) De blir mer oppmerksomme på sitt eget kjønn og setter kjønn i sammenheng med de stadige flere yrkene de blir introdusert for. Når de er 9 13 år begynner de å se sammenhenger mellom lønn, utdannelse og yrke. På slutten av dette stadiet har de utelukket en hel del yrkesmuligheter fordi de mener at enkelte yrker ikke passer til deres eget kjønn, har for lav status eller er for vanskelig (ibid.). De oppfatningene som dannes i avgrensningsprosessen er altså helt avgjørende for de valg som gjøres senere i livet. Gottfredsons teorier understøttes av en undersøkelse gjort av Brita Bungum i Her ble barn og unge intervjuet om sine foreldres jobber og arbeidsliv (Bungum 2008 i Mathisen, Buland og Bungum 2010). Denne undersøkelsen viste at barn som hadde mor i typisk kvinneyrke og far i typisk mannsyrke, hvor lønns- og statusforskjeller var betydelige, hadde en klar oppfatning om at fars jobb var både bedre og viktigere enn mors jobb. Barns tidlige forestillinger om yrker inndelt i kvinne- og mannskategorier er en betydningsfull bidragsyter til å opprettholde og reprodusere tradisjonelle kjønnsrollemønstre. Da kvinnene for alvor inntok arbeidsmarkedet rundt 1970-tallet gikk de gjerne inn i yrker som var en forlengelse av det arbeidet de hadde utført i hjemmet. Dette var i stor grad i yrker som falt inn under omsorgs- og servicesektoren (Mathisen, Buland og Bungum 2010 : 14). Dette er 2

3 et mønster som fortsatt henger igjen, noe vi ser tydelig ut fra statistikken over kjønn i yrkesfaglige utdanninger. Antakelig har økningen i andelen jenter som tar høyskole- og/eller universitetsutdanning sammenheng med at gjennomsnittlig fødselsalder for kvinner er blitt betraktelig høyere de siste årene. Gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende har økt jevnlig fra 25,5 år i 1975 til 29,7 år i I Oslo ligger denne på 30,1 år i (Folkehelseinstituttet 2009) Tidligere var det uaktuelt for kvinner å gå inn i lange utdanningsløp ettersom de fikk barn omtrent midt tyveårene. Det faktum at kvinner i dag er eldre når de velger å få barn gir dem mulighet til å fokusere mer på egen utdannelse og karriere. Det er også blitt mer og mer vanlig å hente inn ekstern hjelp som letter husarbeidet, som for eksempel vaskehjelp, samtidig som det forventes at mannen i større grad bidrar på hjemmebane. I tillegg har vi i Norge svært gode velferdsordninger i form av for eksempel barnehager og skolefritidsordning som har overtatt en del av det oppdrager- og omsorgsarbeidet som i stor grad tidligere lå hos mor. Det vi i alle fall kan konkludere med når det gjelder årsaker til at de fleste av oss gjør tradisjonelle yrkes- og utdanningsvalg er at vi tidlig danner oss oppfatninger om hva som er allment aksepterte alternativer. Ubevisst legger vårt kjønn, vår etniske tilhørighet og vår sosiale bakgrunn føringer på hva vi kommer til å velge. Hvis vi ønsker å motvirke dette må vi sette inn tiltak på flere nivåer i samfunnet, kanskje spesielt i forhold til holdningsskapende arbeid. Vi skal senere også se nærmere på hvilken rolle skolen kan spille i denne sammenheng. Hva er problemet? SINTEF-rapporten Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema (Mathisen, Buland og Bungum 2010) fremhever tre hovedgrunner til at et kjønnssegregert arbeidsmarked er uheldig: rettferdighet og reelle rettigheter, ressurser og rekrutteringsgrunnlag, og mangfold for et bedre arbeidsmiljø (Mathisen, Buland og Bungum 2010 : 15) Disse argumentene fordeler seg på individnivå og samfunnsnivå. Et sterkt kjønnsdelt arbeidsmarked virker hemmende på individet. Helt fra vi er ganske små oppfatter vi instinktivt hvordan verden rundt oss er satt sammen. Fra den første hårklippen i en frisørsalong med kun kvinnelige frisører, det første sykehusoppholdet omgitt av kvinnelige sykepleiere, de første årene i barnehagen tatt vare på av barnehagetanter. Mens de som 3

4 jobber på bilverkstedet er menn. De som kommer og bygger på huset er menn. De som legger varme i gulvet på badet er menn. Uten at vi tenker over det formes våre oppfatninger om hvem som egner seg til å jobbe med hva, og uten at vi tenker over det legges det begrensninger på hva vi tror vi kan bli. Dette reduserer vår reelle valgfrihet hva angår yrke og utdanning. På samfunnsnivå er det flere problemer med et kjønnsdelt arbeidsmarked. Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er det viktig å ha tilgang på så stor kompetent arbeidsstyrke som mulig. Det er uheldig at vi i en del yrker hvor det er stor mangel på arbeidskraft, kun har reell mulighet til å rekruttere fra halvparten av den arbeidsdyktige befolkningen. Tall fra NAV viser at det er, og kommer til å bli, stor mangel på arbeidskraft blant annet innenfor helsesektoren og bygg- og anleggssektoren. Disse sektorene er samtidig de mest kjønnsdelte sektorene, hvor vi kunne hatt god bruk for arbeidstakere som torde å velge en utradisjonell yrkesvei. Stortingsmelding nr. 8 ( ) Om menn, mannsroller og likestilling slår fast at et kjønnsdelt arbeidsliv òg har innvirkning på arbeidsmiljøet og trivsel på jobben. Her viser statistikkene at på arbeidsplasser hvor det er sterk overvekt av det ene eller det andre kjønnet forekommer konflikter og baksnakking i større grad. Hovedvekten av arbeidstakerne ønsker seg en bedre balanse mellom kjønnene på arbeidsplassen. (Stortingsmelding nr ) En blanding av kjønn er også svært viktig i yrker hvor vi opptrer direkte som rollemodeller for barn, som for eksempel innenfor barnehage- og skolesektoren. I denne sektoren er behovet for gode mannlige forbilder betydelig. Også i helseinstitusjoner bør man søke å få inn menn, ikke bare på grunn av fysiske utfordringer som tunge løft, men som representanter for mannlige verdier. Et historisk tilbakeblikk på tidligere prosjekter Fra siste halvdel av 1980-tallet har tre store prosjekter hvor formålet har vært å motvirke et kjønnsdelt arbeidsmarked sett dagens lys. Prosjektene har vært forskjellig utformet og hatt ulike innfallsvinkler, men felles for dem har vært å se på overgangene mellom skole- og utdanningsvalg og yrkesvalg. 4

5 Det første av disse prosjektene var BRYT-prosjektet som var et samarbeidsprosjekt mellom Norge, Finland, Island, Sverige og Danmark. BRYT-prosjektet var en omfattende satsning som skulle få frem kunnskap og utvikle tiltak for å bryte kjønnssegregeringen. Dette prosjektet hadde først og fremst fokus på å få kvinner til å velge tradisjonelle mannsyrker. (Stortingsmelding nr ) I 1992 satte Oslo kommune i gang KITY-prosjektet som skulle vare i to år. Dette var et samarbeid mellom kommunen og Oslo sporveier og Oslo vann- og avløpsverk. Hovedmålet med dette prosjektet var å legge til rette for en større rekruttering av kvinner til såkalte kjeledressyrker, som for eksempel elektrikere, snekkere og automatikere. Prosjektet fikk gode resultater i form av økning i antall kvinner innenfor disse yrkene fra 1,9% til 3,5%, og man så også en holdningsendring blant deltakerne i prosjektet. Etter at prosjektet var ferdig opplevde man imidlertid at arbeidet stagnerte og rekrutteringen gikk tilbake. (Odden 2006) Det skulle så gå fem år før KUF (Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet) initierte prosjektet Bevisste utdanningsvalg (BUV). Prosjektet ble gjennomført i fire fylker (Rogaland, Møre og Romsdal, Oppland og Oslo). Bakgrunnen for BUV var at man så at norsk ungdom gjorde mer tradisjonelle yrkesvalg enn på mange år. Departementets overordnede mål var: å bidra til at ungdom får hjelp til å foreta bevisste utdanningsvalg i størst mulig grad uavhengig av tradisjonelle kjønnsroller og bidra til å skape et arbeidsmarked som i mindre grad preges av tradisjonell kjønnsdeling Fokuset var altså rettet mot å sette ungdom i stand til å gjøre mer bevisste utdanningsvalg, blant annet uavhengig av tradisjonelle kjønnsrollemønstre. Gjennom BUV ble mange tiltak utprøvd og satt i system. Man så at elevers møte med ungdom som selv hadde gjort utradisjonelle valg, samt egne erfaringer ute i videregående opplæring og i bedrifter var tiltak som ga gode resultater. (Stortingsmelding nr , Mathisen, Buland og Bungum 2010) Samtidig forsøkte man å se på helhetlige tiltakskjeder fra hospitering og kurs i ungdomsskolen til ivaretakelse i videregående skole til strukturelle tiltak i bedrift. (Møller og Vagle 2003) Erfaringene fra prosjektet konkluderte med at for å få til en endring i ungdoms valg av yrke og utdanning må kjønn og muligheten for å gjøre utradisjonelle valg, inn som et eksplisitt tema i yrkes- og utdanningsveiledningen. I tillegg 5

6 innså man at arbeidet med å få unge til å bevisst erkjenne at kjønn virker inn på deres yrkesog utdanningsvalg er både tidkrevende og langsiktig. Man tok også med seg de positive resultatene man hadde sett i forhold til ungdoms møte med gode rollemodeller og egne erfaringer innenfor utradisjonelle retninger. (Stortingsmelding nr ) Skolens rolle og veien videre Mathisen, Buland og Bungums rapport av mars 2010 konkluderer med at fokuset på kjønn er et ikke-tema i dagens skole og rådgiving. Det snakkes ikke om det naturlig ute i skolene og det er ikke et fokusområde for myndighetene. Når prosjektene er ferdige forsvinner pengene, og det forventes at de tiltak som er satt i gang skal kunne videreføres innenfor den ordinære driftsrammen. Resultatet av dette er at de aller fleste tiltakene prioriteres vekk på grunn av for lite ressurser, og at de ytterst få tiltakene som lever videre holdes i hevd av noen få ildsjeler og blir aldri satt i noe skikkelig system. (Mathisen, Buland og Bungum 2010) Ungdom gjør sine utdanningsvalg på bakgrunn av flere faktorer. Kjønn, etnisk tilhørighet og sosial bakgrunn påvirker ungdoms valg av utdanning og yrke ubevisst. (Andreassen, Hovednak og Swahn 2008 : 127) Vi har tidligere i denne artikkelen sett på hvordan kjønn er en viktig årsak til at unge i tidlig alder velger bort en del yrker og dermed er med på å redusere deres reelle valgmuligheter. Dersom vi skal forsøke å få bukt med den sterke kjønnsdelingen i de norske arbeidsmarkedet må vi altså sette inn tiltak tidlig. Her bør skolen, og kanskje til og med barnehagen, spille en sentral rolle. Tidlig innsats Allerede i barnehagen og barneskolen har vi mulighet til å påvirke barns oppfatning av kjønning av yrker. Ved å tidlig introdusere dem til utradisjonelle rollemodeller i kjønnstypiske yrker vil de danne seg en ubevisst oppfatning om at det går an å være jente i et mannsyrke og vise versa. (Amundson, Harris-Bowlsbey og Niles 2009) Dette betinger imidlertid en aktiv og bevisst holdning blant de ansatte i barnehage og skole. Et besøk på brannstasjonen hvor man møter en kvinnelig brannmann eller en tur på det lokale sykehjemmet hvor man blir tatt i mot av en mannlig sykepleier kan være med på å introdusere barn til yrker representert av et mangfold av ulike mennesker, både i forhold til kjønn og etnisitet. Man må sørge for å få i stand avtaler med representanter for ulike yrker og ivareta disse. Her vil foreldrene kunne fungere som en ressursgruppe med kompetanse og kontaktnett på mange ulike fagfelt. 6

7 Utdanningsvalg I ungdomsskolen har vi siden 2008 fått en ypperlig mulighet til å drive karriereveiledningsarbeid gjennom faget Utdanningsvalg. Det er ikke lenger kun rådgiverens oppgave å drive yrkes- og utdanningsveiledning nå skal det være hele skolens ansvar og alle ungdomsskoleelevene skal gjennom et eget fag som har som formål å blant annet: ( ) skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskole og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve ut interesser og bli bevisst egne evner og anlegg kan bidra til at flere foretar mer kunnskapsbaserte valg av utdanning og yrke. (LK 06) Man søker altså med dette faget å få ungdom til å i større grad ta kvalifiserte og kompetente valg når det gjelder utdanning og yrke. Utdanningsvalg er delt inn i tre hovedområder som skal gi både teoretisk kunnskap om videregående utdanningsprogrammer og yrker, mulighet til å prøve ut minst to ulike utdanningsprogram, samt få elevene til å reflektere over egne interesser og forutsetninger (LK 06). Selv om det ikke står noe eksplisitt om kjønn i læreplanen bør dette selvfølgelig falle inn som en naturlig del av faget. Inga Andreassen skriver i sin artikkel Utdanningsvalg mulighetenes fag om muligheten Utdanningsvalg gir ungdom til å møte elever, studenter og arbeidstakere som har tatt utradisjonelle valg (Andreassen 2009 : 2). Dette kommer imidlertid ikke gratis Vi er avhengige av en felles innsats med god kompetanseheving hos lærerne som skal undervise i og gjennomføre faget, samt stor vilje og engasjement fra ledelsens side til å opprette og ivareta nær kontakt med det lokale næringslivet. Møter mellom ungdomsskoleelever og kvinnelige rollemodeller som har gjort utradisjonelle valg har vært gjennomført i Oslo kommune i mange år. Her har Skoleetaten inngått samarbeid med organisasjonen KIM (Kvinner i mannsyrker) som har reist rundt på ungdomsskoler (Møller og Vagle 2003). Jentene fra KIM har fortalt om egne valg og opplevelser knyttet til skole og arbeidsliv, og på denne måten fått opp en aktuell diskusjon rundt tradisjonelle kjønnsroller og fordommer når det gjelder yrkesvalg. Det har vært av avgjørende betydning at det er informantenes egne opplevelser som legges til grunn. Tilbakemeldingene fra elevene har vært positive og flere har reagert med lettelse over at det endelig er noen som har satt ord på det de har tenkt (ibid : 27). Når vi nå har fått faget Utdanningsvalg inn i skolen kan denne type tiltak få en enda større plass i skolen vi trenger ikke lenger ta tid fra de andre fagene. 7

8 Gjennom Utdanningsvalg har vi fått muligheten til å legge tyngde bak viktigheten av å gjøre gode, kvalifiserte yrkes- og utdanningsvalg som kan være med på å motvirke et kjønnsdelt arbeidsmarked. Inn i den videregående skolen Når man så er kommet dit hen at man har fått en gruppe elever som ønsker å gå en utradisjonell utdanningsvei gjelder det å få dem til å bli værende der. Ellen Møller og Inger Vagle er to damer som tidlig på 1980-tallet utdannet seg innenfor mannsdominerte yrker. Møller ble bilmekaniker, mens Vagle valgte å utdanne seg til elektriker. I ettertid har disse damene engasjert seg stort i arbeidet med å få kvinner inn i og akseptert i mannsyrker. Deres perspektiv er å se på kvinner i utradisjonelle yrker som en minoritetsgruppe på lik linje med etniske minoriteter. De fremhever at man som representant for en minoritet blir ekstremt synlig i miljøet noe som ofte kan oppleves som en belastning. Rosabeth Moss Kanter (1977) (i Møller og Vagle 2003) sier at en minoritet på under 10 % kan defineres som merket, og at man som kvinne i tillegg til å bli ekstra synlig også gjerne får tildelt roller som for eksempel mor, forfører, maskot eller jernkvinne (Møller og Vagle 2003 : 40). Mange jenter vil i en slik situasjon stille spørsmål ved om det er verdt det å tviholde på et utradisjonelt yrkesvalg og måtte overleve i et miljø hvor man ikke føler seg hjemme. Man så imidlertid i sammenheng med prosjektet Bevisste utdanningsvalg at man sto overfor en ekstra utfordring når det gjaldt å holde på de guttene som valgte typiske jenteretninger. Når man for eksempel gikk inn for å se på undervisningen og pensumet i helse- og sosialfag oppdaget man at det tidlig var et sterkt fokus på kvinnens kropp. Helt opplagt fører dette til en fremmedgjøring av guttene som opplever dette som et ikke-tema i sin hverdag. (Mathisen, Buland og Bungum 2010) I tillegg ser man at det er vanskelig å få gutter til å velge kvinneyrker som blir sett på som lavstatusyrker med lav lønn. I forhold til disse problemstillingene vil det måtte en større samfunnsendring til. Man vil måtte gå inn og justere pensum og undervisning, samt i enda større grad se viktigheten av å få lønningene innenfor disse sektorene opp på et konkurransedyktig nivå. Mange konkrete tiltak er blitt prøvd ut for å ivareta ungdommer som har gjort utradisjonelle utdanningsvalg, spesielt i forbindelse med BUV. Eksempler på slike tiltak er egne jente- / gutterom på de videregående skolene som har elever som har gjort utradisjonelle valg, slusing av elever til enkelte videregående skoler for å danne større grupper, nettverkssamlinger samt 8

9 skolering av lærere i utviklingen av støttende klassemiljøer. (Møller og Vagle 2003, Mathisen, Buland og Bungum 2010) Dessverre er dette ressurskrevende tiltak som er avhengig både av penger og satsningsvilje fra sentrale aktører, som for eksempel fylke, kommune, skoleledelse, rådgivere og lærere. Som nevnt ovenfor ser det ut til å være lite fokus på og liten interesse for å prioritere dette området i en allerede presset ressurssituasjon. På tide å brette opp ermene Problematikken rundt at unge fortsetter å velge yrke og utdanning i tråd med tradisjonelle kjønnsmønstre er flerfasettert. Den baserer seg ikke bare på de unges egne forestillinger om arbeidslivet, men også om foreldrenes holdninger til yrkesvalg barna gjør, rådgivernes forestillinger i henhold til hvilke råd som blir gitt og, ikke minst, samfunnets reaksjoner på utradisjonelle yrkesvalg. (Mathisen, Buland og Bungum 2010) I Kunnskapsdepartementets handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæring heter det at: «Målet er ikkje å få like mange menn og kvinner i alle yrka, men å bryte med dei synlege og usynlege barrierane som hindrar jenter og gutar i å ta utradisjonelle val.» (Stortingsmelding nr ) Arbeidet som er blitt lagt ned i kampen for likestilling generelt i det norske samfunnet har båret frukter og det er nå på tide å ta opp kampen mot det kjønnssegregerte arbeidsmarkedet. Dersom vi skal få til et samfunn som er mer åpent for at jenter kan velge tradisjonelle gutteyrker og at gutter kan velge tradisjonelle jenteyrker, må vi forsøke å bryte den onde sirkelen av inngrodde mønstre og forestillinger. Den beste arenaen for å starte dette arbeidet er i skolen, fordi det er her vi møter målgruppen i størst grad: nemlig morgendagens snekkere og sykepleiere. En skolerådgiving med fokus på reell valgfrihet og utvikling av et mer moderne, likestilt arbeidsmarked vil ha ringvirkninger på samfunnet, og gi oss et mer mangfoldig, rettferdig og ressurssterkt arbeidsliv. 9

10 Litteraturliste Amundson, Norman E., JoAnn Harris-Bowlsbey, & Spencer G. Niles. (2009) Essential Elements of Career Counseling: Processes and Techniques New Jersey: Pearson Education Andreassen, Inga H. (2009): Utdanningsvalg mulighetenes fag. Andreassen, Inga H., Hovdenak, Sylvi S. og Swahn, Eva (2008): Utdanningsvalg identitet og karriereveiledning. Bergen: Fagbokforlaget Højdal, L. og Poulsen, L. (2007) Karrierevalg. Teorier om valg og valgprocesser. Fredensborg: Studie og Erhverv Folkehelseinstituttets websider nedlastingsdato ::0:5667:4:::0:0 Kunnskapsdepartementet (2008): Læreplanverket for Kunnskapsløftet: Læreplan i Utdanningsvalg. Mathisen, Ida H., Buland, Trond og Bungum, Brita (2010): Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? SINTEF Teknologi og samfunn, Innovasjon og virksomhetsutvikling, Trondheim. Møller, Ellen og Vagle, Inger (2003): En av gutta? Skole- og bedriftsutvikling for å gjøre guttedominerte håndverksfag attraktive for jenter. Oslo: Gyldendal Akademisk Odden, Sigrun (1996): Sammendrag av evalueringen av KITY-prosjektet, Kvinner I Tekniske Yrkesområder. Høgskolen i Hedmark Statistisk årbok 2009 i ( ) Stortingsmelding nr. 8 ( ): Om menn, mannsroller og likestilling. 10

11 Selvvalgt litteratur Markussen, Eifred (red.) (2009): Videregående opplæring for nesten alle. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag (228 s.) Mathisen, Ida H., Buland, Trond og Bungum, Brita (2010): Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? SINTEF Teknologi og samfunn, Innovasjon og virksomhetsutvikling, Trondheim. (57 s.) Møller, Ellen og Vagle, Inger (2003): En av gutta? Skole- og bedriftsutvikling for å gjøre guttedominerte håndverksfag attraktive for jenter. Oslo: Gyldendal Akademisk (175 s.) 11

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer

Likestillingens balansekunster

Likestillingens balansekunster Likestillingens balansekunster RIKETS TILSTAND Oktober 2010 Marit Alsaker Stemland KUN senter for kunnskap og likestilling LIKESTILLING? Alle får samme muligheter, rettigheter og plikter med mannen som

Detaljer

HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV

HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV - brobygger mellom skole og arbeidsliv Tore August Bauer-Nilsen 2013 HVEM ER HSA? Et interkommunalt samarbeid om utviklingsarbeid i skolen mellom syv kommuner. Bokn, Haugesund,

Detaljer

Ungdoms utdannings- og yrkesvalg

Ungdoms utdannings- og yrkesvalg Ungdoms utdannings- og yrkesvalg Et lite blikk på ulike innfallsvinkler og resultater Alf Thynes, Fylkesmannen i Nordland Utgangspunkt Nasjonal kartlegging av unges utdannings- og yrkesvalg, Senter for

Detaljer

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015 Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen Lillestrøm 22.oktober 2015 Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo -Kuben NYTT i forhold til HVA?

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Likestillingskofferten. for barnehager. verktøy PEDAGOGISK FOR LIKESTILLING

Likestillingskofferten. for barnehager. verktøy PEDAGOGISK FOR LIKESTILLING Likestillingskofferten for barnehager PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 1 Likestillingskofferten for barnehager INNHOLDSFORTEGNELSE: Bakgrunn side 5 Nasjonale og regionale styringsdokumenter side 7 Hvordan

Detaljer

SAKSDOKUMENTER. Fylkestinget

SAKSDOKUMENTER. Fylkestinget SAKSDOKUMENTER Fylkestinget Dato: 24.04.2013 og 25.04.2013 Sted: Fylkestigssalen Arkivsak: 201300133 Saksliste 44/13 Interpellasjon fra representanten Randi Reese (SV) vedrørende utprøving av likestillingsstipend

Detaljer

dyktige realister og teknologer.

dyktige realister og teknologer. Lokal innovasjon og utvikling forutsetter tilstrøm av dyktige realister og teknologer. Rollemodell.no motiverer unge til å velge realfag Din bedrift trenger flere dyktige realister og teknologer. Ungdom

Detaljer

Velkommen til samling om rådgiving. 23. 24. oktober 2013

Velkommen til samling om rådgiving. 23. 24. oktober 2013 Velkommen til samling om rådgiving 23. 24. oktober 2013 Mål for samlinga: Vi ønsker innspill til hvordan vi skal videreutvikle rådgivningen i skolen i samarbeid med flere instanser hvordan ser vi for

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Likestillingsplan for barnehagene i Hallingdal. Gjeldende fra 01.08.15

Likestillingsplan for barnehagene i Hallingdal. Gjeldende fra 01.08.15 Likestillingsplan for barnehagene i Hallingdal Gjeldende fra 01.08.15 Innhold Innledning... 1 Bakgrunn... 2 Visjon... 2 Hovedmål... 2 Mål og tiltak... 3 Oppfølging av planen... 4 Aktuell litteraturliste...

Detaljer

Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring 10.11.15 Hilde Kjendalen. Bygge jenters mot/ frimodighet med karriereveiledning i klasserommet

Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring 10.11.15 Hilde Kjendalen. Bygge jenters mot/ frimodighet med karriereveiledning i klasserommet Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring 10.11.15 Hilde Kjendalen Bygge jenters mot/ frimodighet med karriereveiledning i klasserommet Mitt regnestykke: Jeg rakk sjelden opp handa på Porsgrunn

Detaljer

124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN

124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN 124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN Formannskapet behandlet i møte 19.08.2008 Formannskapet vedtak: Som en del av den offentlige sektor, er vår høringsuttalelse selvsagt preget

Detaljer

ARBEIDSLIVSFAGET OG UTDANNINGSVALG, TO SIDER AV SAMME SAK?

ARBEIDSLIVSFAGET OG UTDANNINGSVALG, TO SIDER AV SAMME SAK? ARBEIDSLIVSFAGET OG UTDANNINGSVALG, TO SIDER AV SAMME SAK? BAKGRUNN FOR UTDANNINGSVALG 2006: Kunnskapsløftet innføres IKT-eksamen Projektorer og datamaskiner i alle klasserom Utdanningsvalg Arbeidslivsfag

Detaljer

Hva trigger fremtidens fagarbeidere og hvordan møter skoleverket dette? Om yrkesvalg og skolens rådgivning

Hva trigger fremtidens fagarbeidere og hvordan møter skoleverket dette? Om yrkesvalg og skolens rådgivning Hva trigger fremtidens fagarbeidere og hvordan møter skoleverket dette? Om yrkesvalg og skolens rådgivning Trond Buland NTNU Program for lærerutdanning Stiklestad 25. februar 2014 1 Det var en gang et

Detaljer

Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet

Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet Mitt innlegg Verdal videregående skole Generasjon Y Dagens samarbeid innen yrkes- og karrierevalg Framtidig samarbeid Fakta

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15. Nina Røvik

Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15. Nina Røvik Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15 Nina Røvik Grunnskole for voksne 4A-1 i Opplæringslova er grunnlaget for de voksnes grunnskoletilbud. Retten omfatter til vanlig de fagene en trenger for å få vitnemål

Detaljer

Kjønn og utdanningsvalg. Kristinn Hegna og Ingrid Smette Sosiolog antropolog Gruppe for ungdomsforskning, NOVA

Kjønn og utdanningsvalg. Kristinn Hegna og Ingrid Smette Sosiolog antropolog Gruppe for ungdomsforskning, NOVA Kjønn og utdanningsvalg Kristinn Hegna og Ingrid Smette Sosiolog antropolog Gruppe for ungdomsforskning, NOVA Hvem er vi? Kort om kjønnsforskjeller i utdanning Hva påvirker kjønnsforskjeller i utdanning

Detaljer

Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring

Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring Bare en av tre elever fortsetter med utdanning Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring Våren 2000 var det til sammen litt over 60 000 elever som gikk ut av videregående skole med studiekompetanse

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Forskningsbasert evaluering av rådgivingstjenesten i hele grunnopplæringen i Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Bemanning Trond Buland, NTNU, prosjektleder

Detaljer

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg Jobbskygging og Kunnskapsløftet Læringsplakaten Læringsplakaten består av elleve punkter som er førende for hvordan man skal organisere læring for elevene slik at de når kompetansemålene i hvert enkelt

Detaljer

Deres ref.: 12/6969 Vår ref.: 207.8/NSS Dato: 19. desember 2012

Deres ref.: 12/6969 Vår ref.: 207.8/NSS Dato: 19. desember 2012 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 12/6969 Vår ref.: 207.8/NSS Dato: 19. desember 2012 NOU 2012: 15 Politikk for likestilling Akademikerne viser

Detaljer

«Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR

«Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR «Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR DAG Å VIL BLI NÅ NYTT Æ» OM UNGDOMS VALG AV UTDANNING OG YRKE Innlegg ved konferansen «Yrkesrelevant opplæring, fra dag en» Trondheim 2. februar 2016 Trond Buland, NTNU

Detaljer

Skolens rådgivning på vei mot framtida?

Skolens rådgivning på vei mot framtida? Skolens rådgivning på vei mot framtida? Trond Buland SINTEF Teknologi og samfunn Gruppe for skole- og utdanningsforskning Lillehammer 16.11.2010 Teknologi og samfunn 1 Evaluering av skolens rådgivning

Detaljer

Utvikling av likestillingspolitikk. Hege Skjeie For Kvinner på tvers 20. 09. 2014

Utvikling av likestillingspolitikk. Hege Skjeie For Kvinner på tvers 20. 09. 2014 Utvikling av likestillingspolitikk Hege Skjeie For Kvinner på tvers 20. 09. 2014 Likestillingsutredningen NOU 2011: 18 Struktur for likestilling NOU 2012: 15 Politikk for likestilling 2 25.09.2012 Likestillingsutvalget

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Hvem har ansvaret for at eleven tar et riktig valg av utdanningsprogram?

Hvem har ansvaret for at eleven tar et riktig valg av utdanningsprogram? Hvem har ansvaret for at eleven tar et riktig valg av utdanningsprogram? Av Knut Harry Hansen I min jobb som rådgiver gjennom flere år, har jeg oppdaget at det er mange faktorer som spiller inn på valget

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Høringssvar Februar 2009

Høringssvar Februar 2009 Høringssvar Februar 2009 NOU 2008:18 Fagopplæring for framtida Med utredningen har utvalget foretatt en bred gjennomgang av fagopplæringa i Norge. Det er fremmet i overkant av 80, ulike forslag til tiltak

Detaljer

Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier. ue.no

Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier. ue.no Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier UNGT ENTREPRENØRSKAP (UE) SKAL BIDRA TIL Å SKAPE KULTUR FOR ENTREPRENØRSKAP Ideell organisasjon Fremmer entreprenørskap i hele utdanningsløpet

Detaljer

KOORDINATOR FOR YRKES- OG UTDANNINGSVEILEDNING PÅ HADELAND. Prosjektperioden utvides til tre år. Prosjektet avsluttes 31.07. 2008.

KOORDINATOR FOR YRKES- OG UTDANNINGSVEILEDNING PÅ HADELAND. Prosjektperioden utvides til tre år. Prosjektet avsluttes 31.07. 2008. Arkivsaksnr.: 06/1181-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Regionkoordinator, Edvin Straume KOORDINATOR FOR YRKES- OG UTDANNINGSVEILEDNING PÅ HADELAND. Innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne

Detaljer

https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... 1 of 1 3/24/11 12:41 PM

https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... 1 of 1 3/24/11 12:41 PM Quest Reporter - Chart https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... Har du utdanning og/eller kurs i karriereveiledning? Sammenligne: - Uten sammenligning

Detaljer

bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?»

bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?» «Hvorfor velger ikke norsk ungdom bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?» Hva gjøres i dag Øke antall lærebedrifter Aksjon lærebedrift samt Samfunnskontrakten Øke kvaliteten på lærebedriftene I styret

Detaljer

Foreldrene avgjørende i kampen mot frafall

Foreldrene avgjørende i kampen mot frafall Av Hanne Magnussen I denne artikkelen har jeg lyst til å adressere frafallsproblematikken ved å sette søkelyset utenfor selve utdanningsinstitusjonene. Utallige mediedebatter, rapporter og undersøkelser

Detaljer

Utdanningsløpet en teoretisk maratondistanse?

Utdanningsløpet en teoretisk maratondistanse? Utdanningsløpet en teoretisk maratondistanse? av Christian Dahl Norge er heldigvis et land med et høyt utdanningsnivå der rettighetene til utdanning er sikret for alle, uansett hvor vi bor, hvem foreldrene

Detaljer

Det ble opprettet en arbeidsgruppe som i samarbeid med ledergruppa har utformet FeFos likestillingsplan.

Det ble opprettet en arbeidsgruppe som i samarbeid med ledergruppa har utformet FeFos likestillingsplan. 1 FORORD Bakgrunnen for likestillingsplanen er en uttalt målsetting i den første strategiplanen om å få konkretisert og synliggjort likestillingsarbeidet i FeFo. Det ble opprettet en arbeidsgruppe som

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Stortingsmelding 20, 2013

Stortingsmelding 20, 2013 Stortingsmelding 20, 2013 Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående skole x 2/3/4. Fylkeskommunal prosjektleder

Detaljer

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

Forord. Vi vil også takk oppdragsgiver for nyttige innspill og kommentarer i arbeidet. Trondheim 11. januar 2010

Forord. Vi vil også takk oppdragsgiver for nyttige innspill og kommentarer i arbeidet. Trondheim 11. januar 2010 Forord SINTEF Teknologi og samfunn presenterer med dette en av i alt tre rapporter fra evalueringen av skolens rådgivning i Norge. Denne rapporten presenterer status i dag når det gjelder arbeidet med

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2011-2012

Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2011-2012 Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2011-2012 Alle grunnskoleelever i Randaberg skal få en omfattende og god utdanningsog yrkesveiledning som gjør at de blir i stand til

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Likelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger

Likelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger Likelønnskommisjonen www.likelonn.no Anne Enger Hva er likelønn? Likelønn handler om rettferdighet og økonomi Likelønn betyr at lønn fastsettes på samme måte for kvinner som for menn Betyr ikke lik lønn

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

KARRIERERÅDGIVNING. Utradisjonelle valg

KARRIERERÅDGIVNING. Utradisjonelle valg KARRIERERÅDGIVNING Utradisjonelle valg Innhold 1. Oppsummering... 2 2. Mandat og sammensetning av arbeidsgruppen... 3 2.1 Arbeidsgruppens forståelse av mandatet... 3 2.2 Målgruppen for skoleringstiltakene...

Detaljer

Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2010-2011

Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2010-2011 Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2010-2011 Alle grunnskoleelever i Randaberg skal få en omfattende og god utdanningsog yrkesveiledning som gjør at de blir i stand til

Detaljer

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra Kommune: Telemark fylkeskommune Prosjekt: 700034 Frafall i videregående opplæring Prosjektplan Bestilling Kontrollutvalget gjorde følgende vedtak i møte 05.11.14, jf. sak

Detaljer

Realfagsatsingen Ny tiltaksplan 2007/2008

Realfagsatsingen Ny tiltaksplan 2007/2008 Realfagsatsingen Ny tiltaksplan 2007/2008 Moria-erklæringen særlig styrke realfagene gjennom hele utdanningsløpet og øke innsatsen for å rekruttere elever til disse fagene. Arbeidslivet Matematikksenteret

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013

Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013 Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013 Jørgen Leegaard direktør kompetansepolitikk, utdanning og rekruttering Byggenæringens Landsforening - BNL BNL 13 bransjeforeninger Rundt 4 000 medlemsbedrifter

Detaljer

Omsorgstjenester i endring hvordan lykkes med å rekruttere og behold menn i pleie-og omsorgstjenestene?

Omsorgstjenester i endring hvordan lykkes med å rekruttere og behold menn i pleie-og omsorgstjenestene? Omsorgstjenester i endring hvordan lykkes med å rekruttere og behold menn i pleie-og omsorgstjenestene? Vennskapsbykonferansen, Bergen 10. - 11. mai 2012 Hege Gjertsen og Terje Olsen, Nordlandsforskning

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren 0 Troms har mange av de samme utfordringene knyttet til helse- og omsorgstjenester som landet for øvrig: disse tjenestene. i tjenestetilbudet

Detaljer

Samarbeid skole - arbeidsliv Bergen, 27.03.08 Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Sentrale styringsdokumenter Kunnskapsløftet St.meld 16 (2006-2007) og ingen sto igjen St.prop nr 1 (2007-2008) Entreprenørskapsplanen

Detaljer

Trenger vi norske fagarbeidere framover, hva kreves og hvordan skal vi sørge for at fagutdanning blir et interessant valg?

Trenger vi norske fagarbeidere framover, hva kreves og hvordan skal vi sørge for at fagutdanning blir et interessant valg? Trenger vi norske fagarbeidere framover, hva kreves og hvordan skal vi sørge for at fagutdanning blir et interessant valg? Kort om Grande Entreprenør AS Etablert i 1953 (60 års jubileum i 2013) Ca 180

Detaljer

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

CMS hva er det og hvorfor er det relevant?

CMS hva er det og hvorfor er det relevant? CMS hva er det og hvorfor er det relevant? Rådgiverkonferansen 2013 Oppland Tonje F. Gravås Seniorrådgiver Nasjonal enhet for karriereveiledning, Vox CMS? Hvorfor drive med karriereveiledning? Hva skal

Detaljer

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen.

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Et yrkesetisk dilemma er et valg man tar i yrkesrollen, i dette tilfellet som førskolelærer, som går ut over noen andre (Frøydis

Detaljer

Veivisere til utdanning og arbeidsliv

Veivisere til utdanning og arbeidsliv Velkommen! Sarpsborgnettverket Veivisere til utdanning og arbeidsliv Om organisering og samarbeid om karriereveiledning i Sarpsborg side 1 Den norske modellen Fra barnehage til arbeidsliv Barnehage Grunnskole

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Tone Cecilie Carlsten

Tone Cecilie Carlsten Rådgiversamling på Nes vgs, torsdag 23. april 2015 Tone Cecilie Carlsten NIFUs prosjektgruppe Espen Solberg Kristoffer Rørstad Tone C. Carlsten Pål Børing Mål for økten 1. Kompetansebarometeret 2. Hovedfunn

Detaljer

Programplan for Utdanningsvalg. Facilitators of Educational options. Videreutdanning på bachelornivå 30 studiepoeng/30 ECTS Deltid

Programplan for Utdanningsvalg. Facilitators of Educational options. Videreutdanning på bachelornivå 30 studiepoeng/30 ECTS Deltid Programplan for Utdanningsvalg Facilitators of Educational options Videreutdanning på bachelornivå 30 studiepoeng/30 ECTS Deltid Studieprogramkode: UTVAO Godkjent av XX Dato XX.XX.XXXX Gjeldende fra høst

Detaljer

Ungdomsundersøkelse: Utdannelses- og yrkesvalg

Ungdomsundersøkelse: Utdannelses- og yrkesvalg Ungdomsundersøkelse: Utdannelses- og yrkesvalg Kvantitativ undersøkelse gjennomført for Utdanning.no Oslo, januar 2010 Om undersøkelsen Det er gjennomført 1000 intervjuer med et landsdekkende og representativt

Detaljer

5. Utdanning. Utdanning. Kvinner og menn i Norge 2000

5. Utdanning. Utdanning. Kvinner og menn i Norge 2000 Kvinner og menn i Norge 2000 Utdanning 5. Utdanning Utdanning har betydning for materielle levekår gjennom hele voksenlivet. For de aller fleste unge er den utdanningen de velger etter obligatorisk skolegang

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike. Vårkonferansen 18. - 19. april 2013

Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike. Vårkonferansen 18. - 19. april 2013 Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike Vårkonferansen 18. - 19. april 2013 Fortid Partnerskap for Karriereveiledning Karriere Akershus Prosjekt lærling-ansvarlig Prosjekt rådgiver mot ungdomsskolen

Detaljer

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

Høringsuttalelse fra NSO 2010:

Høringsuttalelse fra NSO 2010: Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010: Høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring. språklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet.

Detaljer

Fremtidens arbeidsmarked

Fremtidens arbeidsmarked Fremtidens arbeidsmarked Nils Martin Stølen Statistisk sentralbyrå Konferanse om internasjonal rekruttering i et strategisk perspektiv, BI 26. oktober 2015 Omfang og sammensetning av innvandring har stor

Detaljer

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe?

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? Håkon Høst Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? IA-konferanse Bodø 27.10.2014 Under 50 prosent fullfører yrkesfag i løpet av 5 år Tett sammenheng sosial bakgrunn og gjennomføring Ledet til pessimisme Kampen

Detaljer

Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold

Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold GRUPPE 8 ALLE UTDANNINGER SKAL HA FAGLIG RELEVANS OG MANGFOLD Gruppeoppgave på NSOs høstkonferanse 2015 Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold I NSOs Mangfolds-, inkluderings- og likestillingspolitiske

Detaljer

Rekruttering Treteknikk Bakgrunnen for prosjektet:

Rekruttering Treteknikk Bakgrunnen for prosjektet: Rekruttering Treteknikk Bakgrunnen for prosjektet: Trevare og trelastbransjene i Hedmark er en betydelig samfunnsaktør med ca. 3200 årsverk og en samlet omsetning på ca. 4 mrd. Gjennomsnittsalderen på

Detaljer

Sammendrag av rapporten: Er høgskolene regionale kvalifiseringsinstitusjoner?

Sammendrag av rapporten: Er høgskolene regionale kvalifiseringsinstitusjoner? Sammendrag av rapporten: Er høgskolene regionale kvalifiseringsinstitusjoner? Stikkord: Profesjonsrekruttering, desentralisert høgskolemønster, studierekruttering, arbeidsmarkedsrekruttering, mobilitet

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten

Oslo kommune Utdanningsetaten Bakgrunn Risløkka Kompetansesenter er Oslo kommunes storsatsing på yrkesfaglig opplæring. Målsetningen med etableringen er å styrke og fornye yrkesfagopplæringen i Oslo. Kompetansesenteret skal etableres

Detaljer

Analyse av søkertall 2011

Analyse av søkertall 2011 Analyse av søkertall 2011 Sammendrag Det var 204 543 søkere til videregående opplæring i offentlige skoler for skoleåret 2011-12 per 1. mars. Søkerne er fra 14 til 65 år, men mesteparten er mellom 16 og

Detaljer

Et felles løft for realfagene!

Et felles løft for realfagene! Et felles løft for realfagene! Kunnskapsminister Øystein Djupedal CST060606, Tromsø Kunnskap er drivkraften i vårt samfunn! Humankapitalen utgjør 80% av den norske nasjonalformuen Et bredt kunnskapsbegrep:

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

Karriereveiledning for innvandrere

Karriereveiledning for innvandrere Karriereveiledning for innvandrere - Karriereveiledningen viste meg vei. Jeg visste ikke hvilke kanaler og muligheter som fantes, og det gjorde at jeg ikke kom i gang før. De ga meg troen på at jeg kunne

Detaljer

Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal. Geiranger

Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal. Geiranger Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal Geiranger 26.05.2016 Mange faller av hva gjør vi NAV, 22.05.2016 Side 2 Slutter av ulike årsaker 1 av 3 elever fullfører ikke videregående

Detaljer

Opplæring i bedrift for elever i videregående skole. Landskonferansen APS Bodø 07. April og 08. april 2008

Opplæring i bedrift for elever i videregående skole. Landskonferansen APS Bodø 07. April og 08. april 2008 Opplæring i bedrift for elever i videregående skole Landskonferansen APS Bodø 07. April og 08. april 2008 1 Kort om Kias Kias, Krapfoss Industrier AS Drevet siden 1954 Besøk oss på www.kias.as for mer

Detaljer

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Høringsseminar for regional planstrategi for Sør-Trøndelag Trondheim 2011-12-16 Forskningsleder Håkon Finne SINTEF Teknologi og samfunn Regional utvikling

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

Analyse av søkertall 2010

Analyse av søkertall 2010 Analyse av søkertall 2010 En analyse av søkertallene til videregående opplæring 2010/2011 viser at langt flere gutter enn jenter søker yrkesfaglige utdanningsprram. Forskjellen er særlig stor tredje året,

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer