Kjønn og utdanningsvalg. Kristinn Hegna og Ingrid Smette Sosiolog antropolog Gruppe for ungdomsforskning, NOVA

Transkript

1 Kjønn og utdanningsvalg Kristinn Hegna og Ingrid Smette Sosiolog antropolog Gruppe for ungdomsforskning, NOVA

2 Hvem er vi? Kort om kjønnsforskjeller i utdanning Hva påvirker kjønnsforskjeller i utdanning Hva er valg? Hvordan forstår vi det valget ungdomsskoleelever gjør på 10. trinn? Hva mener ungdommene selv om utdanningsvalg?

3 Bilder av Kristinn og Ingrid

4 Velge høyere utdanning Velge videregående utdanning

5 Medier og kommunikasjon Service og samferdsel Restaurant og matfag Teknikk og industriell produksjon Studiespesialisering Musikk, dans og drama Elektrofag Bygg- og anleggsteknikk Idrettsfag Naturbruk Design og håndverk Helse og sosialfag 100% gutter 50/50 100% jenter

6 Teknikk og industriell produksjon Elektrofag Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Helse og sosialfag 100% gutter 50/50 100% jenter Andel gutter på guttefag Andel jenter på jentefag 96 Oslo Hordaland Oslo Hordaland 24

7 Oslo og Hordaland: forskjeller og likheter Oslo Storby Mange skoler å velge mellom Relativt få industriarbeidsplasser Mange jobber i offentlig sektor, mange foreldre har høyere utdanning Utdanningsvalget ikke et valg om å fortsette å bo på arbeidsplassen Ca 30 prosent minoritetsspråklige elever i vgo Hordaland Urbane og rurale lokalsamfunn Ofte bare en aktuell skole på hjemstedet, flere studieprogrammer Arbeidsplasser i lokal industri I varierende grad lokale arbeidsplasser for en del høyere utdanninger Utdanningsvalg valg om å bli eller reise ut 5, 5 % minoritetsspråklige elever i vgo

8 Hvorfor kjønn og utdanningsvalg? Ungdoms kjønn har betydning for holdninger til valget En skole der jeg slipper å tenke på hva jeg skal ha på meg hver eneste dag, og alltid prøve å se bra ut. Uansett. Jeg visste ingenting om en dritt og at det var så mye styr for å gå på Åpen dag at jeg ikke gadd å styre med det, for da ville jeg bare få fravær og masse unødvendig kødd.

9

10

11 Hvorfor kjønn og utdanningsvalg? Ulike bekymringer og fokus omkring kjønn tallet: Få jenter til å velge guttefag, og gutter til å velge jentefag! : Frafall blant gutter på yrkesfag! Feminisering av skolen! Jenter velger ikke realfag!

12 Hva forklarer kjønnsforskjeller i utdanning? Sosialisering barn etterligner, foreldre som rollemodeller normer og verdier knyttet til kjønnsroller Rasjonelle valg kvinneyrker kan kombineres med barn og familieliv ulike evner gir ulike fortrinn i yrkesvalg kan være vanskelig å være i mindretall velge yrke ut fra status

13 Hva forklarer kjønnsforskjeller i utdanning? Vårt perspektiv Handlende individer Formes av og handler på bakgrunn av posisjon i samfunnet: Kjønn og klassebakgrunn Strukturert individualisme Identitet omfatter begge disse aspektene

14 Prosjekt: Educational Pathways of Minority Youth: Intersections of Class, Gender and Ethnicity NFR Datamateriale 1. LUNO Longitudinell ung i Oslo 2. Kvalitativ feltstudie blant elever på 10. trinn ved to flerkulturelle skoler i Oslo. Fokus på sosiale prosesser siste år i grunnskolen og valg av videregående utdanning.

15 Design LUNO Longitudinell ungdomsundersøkelse i Oslo Høsten 2006 Våren 2008 vinteren 2009/2010 Fremtiden? Ungdomsskolen 9. trinn 10. trinn VGS Utdanningsvalg VK1 Register data

16 Fordelingen på utdanningsprogram i Oslo: Førsteønske Studiespesialisering Hybridfag Guttefag Jentefag Andre yrkesfag Prosent

17 Fordelingen på utdanningsprogram i Oslo: Førsteønske etter kjønn Studiespesialisering Hybridfag Guttefag Jentefag Gutter Jenter Andre yrkesfag Prosent

18 Fordelingen på utdanningsprogram i Oslo: Førsteønske etter klassebakgrunn Studiespesialisering Hybridfag Guttefag Jentefag Andre yrkesfag Middelklassebakgrunn Arbeiderbakgrunn Prosent

19 Fordelingen på utdanningsprogram i Oslo: Gjennomsnittskarakter NO, MA, ENG 4,5 4 3,5 3 2,5 Jenter Gutter 2 Andre yrkesfag Jentefag Guttefag Hybridfag Studiespes

20 Forholdet mellom Førstevalg Andrevalg Studiespesialisering Hybridfag 77% 80% 15% 27% Studiespesialisering Hybridfag 17% 30% Guttefag 60% Guttefag Jentefag 22% Jentefag Andre yrkesfag 16% Andre yrkesfag

21 Hva innebærer valget mellom yrkesfag og studiespesialisering? Skiller elever med arbeiderklassebakgrunn og middelklassebakgrunn Skiller elever med gode og dårlige karakterer Valg av yrkesfag innebærer i større grad homogene kjønnsgrupper enn valg av studiespesialisering

22 Hvorfor velger guttene på guttefag pakker av guttefag? Vogt 2007: Gutter i mannsdominerte yrkesfag Å bli nokke, lære noe som ikkje alle andre kan Tungt, farlig og skittent arbeid maskulint arbeid Studiespesialisering og jentefag ikke aktuelle alternativer: uproduktivt, stillesittende kontorarbeid, femi arbeid

23 Hvorfor velger ikke jentene på jentefag pakker av jentefag? Jentefag: Blir man nokke? Færre valgmuligheter Jentefag positiv kjønnsidentitet? Hardt og skittent arbeid, men jenter er ikke sterke og jenter skal være rene. Omsorgsarbeid i strid med moderne, profesjonelle kvinnerolle? Som mor ikke datter?

24 Should I stay or should I go? Flere jenter fra bygda er studenter ved høyskoler og universitet, sammenlignet med jenter fra urbane strøk. Tallene for gutter er relativt like. Usikkert lokalt arbeidsmarked med få valgmuligheter: jenter velger seg bort Studiespesialisering: nesten alltid tilgjengelig Jevnalderrelasjoner sosialiserer flinke arbeiderklassejenter inn i aspirasjoner om høyere utdanning Heggen og Clausen 2006

25 Kjønn og klasse spiller sammen ALTRUISME Arbeiderklassejenter legger mer vekt på denne dimensjonen enn middelklassejenter. Velger kort utdanning (hjelpepleier) Middelklassejenter: legger mindre vekt på denne dimensjonen enn arbeiderklassejenter. De som vektlegger den velger studiespesialisering og planlegger høyere utdanning (bistandsarbeider) (Fra Karlsen Bæck 2006) GODE PRAKTISKE EVNER Arbeiderklassegutter: Hvis gode praktiske evner velger de bort studiespesialisering Middelklassegutter: Velger studiespesialisering selv om de har gode praktiske evner. Konklusjon: Klassebestemte forskjeller i vurderingen av nytten av praktisk og teoretisk arbeid har betydning for utdanningsvalg (Grøgaard 1993)

26 Hvem og hva påvirker valget? Jeg har noen i familien min som er familierådgiver, det samme som jeg skal bli, og de har hjulpet meg en del, siden deres arbeid virket veldig fristende og interessant på meg. Jeg har alltid villet bli familierådgiver, fordi jeg synes det er et interessant valg. men det var bare ene og alene meg som fant ut at jeg ville bli det

27 Hvem og hva påvirker valget? Mine foreldre er skilt. Begge to mener jeg bør ta studiespesialisering, men moren min lar meg bestemme helt fritt og vil la meg gjøre det jeg ønsker, hun bare forteller meg hva hun tror er smart å gjøre. Hun syns også valgene jeg har gjort er bra. Faren min derimot prøver aktivt å overtale meg til å ta realfag, selv om han sier det er mitt valg, og ble veldig skuffet da jeg ikke søkte på Katta. Han er veldig misfornøyd med valgene mine. Jeg har lyst til å spille fotball, få et nytt miljø, begynne på samme skole som vennene mine, få nye venner osv...

28 Hvem eller hva har gitt deg råd og informasjon? Venner Rådgiver Åpen dag Mor Selv Far Utdanningsmesse Søsken Læreren Nettsider (vigo.no, vilbli.no) Reklame fra skoler Andre voksne Informasjonsmøte Gutter Jenter Ingen Prosent

29 Hvem eller hva har hatt svært stor betydning? Meg selv og mine ønsker Åpen dag Far Søsken Venner Mor Nettsider (vigo.no, vilbli.no) Utdanningsmesse Reklame fra skoler Rådgiver Informasjonsmøte Andre voksne Gutter Jenter Læreren Prosent

30 Hvem eller hva har hatt svært stor betydning? Meg selv og mine ønsker Utdanningsmesse Nettsider (vigo.no, vilbli.no) Søsken Åpen dag Venner Mor Rådgiver Far Informasjonsmøte Reklame fra skoler Læreren Jentefag Jenter Andre voksne Prosent

31 Hvem eller hva har hatt svært stor betydning? Meg selv og mine ønsker Utdanningsmesse Nettsider (vigo.no, vilbli.no) Søsken Åpen dag Venner Mor Rådgiver Far Informasjonsmøte Reklame fra skoler Læreren Jentefag Jenter Andre voksne Prosent

32 Det vanskelige valget Det var vanskelig i begynnelsen da jeg ikke helt visste hvilken skole som passet best for meg. Jeg har skiftet mening veldig mange ganger om skoleplass, men nå er jeg sikker på at jeg har valgt skolen som passer meg. Jeg hadde så mange valgmuligheter og det var en skole som jeg hadde veldig lyst til å gå på, og det var en linje som jeg ville ha, men den linjen var ikke på den skolen jeg ville ha, jeg hadde like mye lyst på begge deler

33 Det vanskelige valget Jeg var veldig usikker på hva jeg skulle velge fordi jeg hadde lyst til å gå iddrettslinje, jeg ville gå sammen med vennene mine, jeg ville gå på en skole med bra karaktersnitt og godt miljø, den måtte ikke ligge for langt ifra... Jeg stod til slutt mellom to skoler... Det ble til slutt Byen skole fordi det lå litt nærmere og mange av vennene mine skal starte der... det var et vanskelig valg! Det er en dilemmasak, om jeg skal velge venner eller fremtid. Satt på spissen.

34 Alt i alt, var valget av skole og utdanningsprogram vanskelig? Vanskelig Ganske vanskelig Ganske lett Lett Prosent

35 Andel som svarer 'vanskelig' eller 'ganske vanskelig' Arbeiderbakgrunn Gutt Jente Middelklassebakgrunn Prosent

36 Andel som svarer 'vanskelig' eller 'ganske vanskelig' Studiespesialisering Hybridfag Guttefag Jentefag Andre yrkesfag Prosent

37 Andel som svarer 'vanskelig' eller 'ganske vanskelig' Har du satt som førstevalg den skole Gutt Jente Har du satt som førstevalg det utdanningsprogram Prosent

38 Kjønnsforskjeller i utdanningsvalg Kjønnsforskjeller i utdanningsvalg viser seg særlig på yrkesfag, men også senere i løpet Henger i stor grad sammen med klassebakgrunn Informasjon og rådgivning er i ulik grad nyttig for elevenes valg Vanskelig valg identitet, bredde i muligheter, innskrenkede muligheter, kjønnede muligheter Skal vi prøve å endre kjønnstradisjonelle valg? Kan vi påvirke ungdom?

39 Hvordan framstilles utdanningsvalget for elevene?

40 Det individuelle valget For at du skal gjøre et så riktig valg som mulig, er det viktig at du setter deg godt inn i hva de 12 utdanningsprogrammene innebærer. Det stilles ulike krav til både ferdigheter, evner og interesser, og du bør finne ut hva som passer deg best. Den viktigste personen i utdanningsvalget er nemlig deg selv. Du må bli klar over hva du trives med, hva du er god til og hva som er viktig for deg. Astrid Søgnen, direktør i Utdanningsetaten, Oslo. Forord i brosjyren Utdanningsvalg 2007/2008

41 Rådgiverrollen og individet [ ] bidra til å styrke utdannings- og yrkesveiledningen til elevene, og bidra til mer bevisste utdannings- og yrkesvalg uavhengig av tradisjonelle kjønnsroller (Fra målsetning med prosjektet Delt rådgivningstjeneste) Yrkes- og utdanningsveilederen skal være med på å ruste elevene til å reflektere over og ta egne valg i forhold til sitt kommende yrkesliv. Skolen kan i liten grad ha en total oversikt over enkeltelevers ønsker og ressurser og et arbeidsliv i rask endring. Derfor må eleven selv ta ansvar for egne valg. Det er elevens liv det dreier seg om. Fra Yrkes- og utdanningsveiledning: Nøkkelen til bevisste valg. Utdanningsdirektoratet 2003

42 Avslutning Hva skjer når elevene skal begrunne valg i analyser av hvem jeg er? Flere utradisjonelle valg? Enda flere tradisjonelle valg? Elever vil framstiller noe man måtte som noe man valgte?