Skolens rådgivning på vei mot framtida men i ulik fart?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skolens rådgivning på vei mot framtida men i ulik fart?"

Transkript

1 Skolens rådgivning på vei mot framtida men i ulik fart? Trond Buland NTNU Skole og læringsforskning Oppdragsforskning ved Program for lærerutdanning Loen

2 Evaluering av skolens rådgivning Utført ved SINTEF Teknologi og samfunn Dekket sosialpedagogisk rådgivning, utdannings og yrkesrådgivning og Oppfølgingstjenesten Fullført 2010/ delrapporter 2009 Kartlegging: Skolens rådgivning på vei mot framtida? %20PÅ%20VEI%20MOT%20FRAMTIDA.pdf Kjønn: Kjønn i skolens rådgivning et glemt tema? %20ET%20GLEMT%20TEMA.pdf Sluttrapport januar 2011: På vei mot framtida, men i ulik fart? Rapport A18112, SINTEF Teknologi og samfunn, Trondheim Metodetriangulering Breddestudie/spørreskjema til rådgivere og rektore Dokumentstudier Intervjuer rådgivere, skoleledere, lærere og elever Case studier, utvalgte regioner 2

3 Rådgivningens utfordringer Høyt frafall i videregående opplæring Ca 1/3 «drop outs» feilvalg en viktig forklaring Mye omvalg pga av feilvalg Til dels dårlig samsvar mellom arbeidslivets behov og unges valg For få velger fag og yrkesopplæring Kjønnsdelt arbeidsmarked mye tradisjonelle valg Økende andel unge med psyko sosiale problemer Flere tunge diagnoser? Mobbing 3

4 Rådgivningens mange oppdragsgivere Eleven Foreldre/foresatte Skolen Samfunnet Næringslivet Lokalt, nasjonalt eller globalt? Rådgivningen i skolen forventes å skulle møte alle disse gruppers behov Kan stå i motsetning til hverandre? Krysspress? Utfordring nummer 1: Finn balanse! 4

5 Temaer som bør være sentralt i utdannings og yrkesrådgivningen I liten grad I stor grad Vet ikke I liten grad I stor grad Vet ikke I liten grad I stor grad Vet ikke I liten grad I stor grad Vet ikke Det lokale næringslivets behov for arbeidskraft Elevenes egne ønsker og behov bør Skolens tilbud og økonomi Skolens ønske om høy gjennomstrømning Rådgivere i ugs (N=501) Rådgivere i vgs (N=239) 5

6 Valg av utdanning og yrke er vanskelig Unge mennesker som skal velge Å bli bevisst sine egne preferanser, behov, ønsker og evner/muligheter, er ofte en langvarig prosess Stort kunnskapsgap Velger mer enn yrke og utdanning! Yrke handler også om identitet, kjønn, tilhørighet etc Usikker framtid, uoversiktlig samtid Hva er et godt valg? Hvor ofte må man regne med å gjøre omvalg i livet? 6

7 Skolen ikke alene! Skolens UoY tjeneste ikke eneste, eller kanskje en gang viktigste kilde til informasjon og råd/påvirking Venner Moter Media Foreldre, og kanskje særlig mor, i mange tilfeller den aller viktigste påvirkningsagenten? Fortsatt mye tradisjonelt; er ikke ungdom så postindustrielle som vi av og til tror? Alle som heter Nnn her i byen har gått på byggfag hos oss 7

8 Hvem og hva påvirker ungdoms valg? 8

9 Frie valg? Global labour market Family life/living conditions Private economy Motivation for school work Local labour market Positive earlier experiences Physical and psychological health Global and national economic trends The individual student Bullying/ working environment Clear goals and good choises of education Degree of participation/ control Preassure and demands Teachers and organization of learning Trends and fashions Learning environment Supporting relatives and/or friends Academic mastery and progress 9

10 Elevenes bilde (fra evaluering av Kunnskapsløftet, breddeundersøkelse 2010) 10

11 Rådgivernes påvirkningskraft Rådgiverne bidrar til at elevene velger den utdanningen som er mest i tråd med deres egne ønsker og behov Rådgiverne bidrar til at elevene velger utdanning i tråd med lokalt næringslivs behov for arbeidskraft Rådgiverne bidrar til at elevene velger programfag og videre fagretning tilpasset skolens tilbud av ulike utdanningstilbud Rådgiverne bidrar til å gi elever et godt, tilpasset læringsmiljø Rådgiverne bidrar til å gi elever en bedre skolehverdag Rådgiverne bidrar til å gi elever mestringsopplevelser Rådgiverne bidrar til å redusere mobbing Rådgiverne bidrar til å hjelpe elever med psykososiale problemer Rådgiverne bidrar til å redusere frafall Rektor (N=563) Rådgiver (N=744) 11

12 Elevenes vurdering av egen valgkompetanse fra evaluering av Kunnskapsløftet, breddeundersøkelse 2010) 12

13 Noen velger tidlig fra evaluering av Kunnskapsløftet, breddeundersøkelse

14 Tidlig valg gir fornøyde elever? fra evaluering av Kunnskapsløftet, breddeundersøkelse 2008 «Mye av tida på skolen var bortkastet» Helt uenig Litt uenig Litt enig Helt enig Hadde du bestemt deg for valg av yrke da du begynte på videregående? Ja Nei

15 En sammensatt oppgave Rådgivers oppgave er stor og sammensatt Svært mange ulike arbeidsoppgaver som krever ulik kompetanse Individrettede og systemrettede oppgaver Mot en ny rådgiverrolle? Koordinering av skoles arbeid Spisskompetanse på det å gjøre valg Hele skolens oppgave og faget Utdanningsvalg aktualiserer dette 15

16 Mellom individ og system: En ny rådgiverrolle? Skolens rådgivningsleder : Systemerettet arbeid Lede og koordinere skolens aktivitet på feltet Nettverksbyggeren: Den som bygger og vedlikeholder nettverk med andre aktører Næringsliv Nav Univ. og høgskoler Andre skoler Elevens støtte: Informasjonsmekler den som hjelper eleven å finne info Ekspert på valg den bidrar til å utvikle eleven valgkompetanse 16

17 Rådgivning hele skolens oppgave Skolens rådgivning er viktig for valgene UoY rådgivning bør være sentral funksjon i den enkelte skole Kontaktlærer = rådgiver nr. 1? Nærhet til målgruppen/elevene, både fysisk og sosialt Mulighet for kontinuerlig og bredt arbeid Mulighet for forankring i skolens øvrige arbeid integrert del av skolen Faget Utdanningsvalg og Prosjekt til fordypning, viktige ledd i dette Fungerer ulikt, Det ble nå mye bordtennis, da PTF: Smakebitpedagogikk eller fordypning et dilemma? Rådgivning HELE skolens oppgave Valgkompetanse; en sentral oppgave for skolen En rådgivende skole må være målet 17

18 Hele skolens oppgave ideal eller realitet? Rådgivningstjenesten er formelt forankret i skolens overordnede planapparat (N = 738) Rådgivingstjenesten er forankret i skolens ledelse (N = 741) Rådgivning er hele skolens ansvar/oppgave (N = 740) De ulike delene i rådgivningstjenesten er godt samordnet (N = 741) Skolen tenker helhetlig rundt rådgivningstjenesten (N = 744) Ikke i det hele tatt Rådgiver I noen grad Rådgiver I stor grad Rådgiver Ikke i det hele tatt Rektor I noen grad Rektor I stor grad Rektor 18

19 UoY mer enn enkeltskolers ansvar UoY ikke en isolert, skoleintern oppgave Behov for kompetanse og deltakelse utenfra Mye arbeid naturlig på tvers av skoler og skole slag, og skole/bedrift Bedriftsnettverk viktig Fordel med regional pådriver/koordinator/støtte spiller Fordel med nettverk av rådgivere Skoleeier (kommune og fylkeskommune) ulikt engasjert Lokale UoY senter/karrieresenter? Hvilken rolle kan/skal slike spille? Fortsatt kontroversielt? 19

20 Samarbeid og nettverk Rådgiverne på skolen samarbeider med bedrifter Rådgiverne på skolen samarbeider med rådgivere i andre skoleslag Rådgiverne på skolen samarbeider med barnevernet Rådgiverne på skolen samarbeider med BUP Rådgiverne på skolen samarbeider med Oppfølgingstjenesten Rådgiverne på skolen samarbeider med NAV Rådgiverne på skolen samarbeider med helevesenet Rådgiverne på skolen samarbeider med Opus Rådgiverne på skolen samarbeider med andre aktører utenfor skolen Det regionale/fylkeskommunale nettverksarbeidet er viktig for rådgiverjobben Skoleleeier er opptatt av rådgivingstjenestens arbeid Rådgiverne er med på frafallsforebyggende arbeid i regi av skoleeier eller andre aktører Rådgivere i grunnskole Rådgivere i videregående 20

21 Betydningen av karrieresenter 21

22 Hva bør karrieresenter gjøre? 22

23 Lov og forskrift Mange har etterlyst klarere forskrift for rådgiverfunksjonen ønsker klarere rammer og krav Hva er god rådgivning? Rådgivernes rolle? Elevens rettigheter? Ny forskrift til Opplæringsloven kom i 2009 Rådgiverne mener å ha god kjenneskap til lov og forskrift Fortsatt rom for klargjøring? 23

24 Lov og forskrift styrer og styrker arbeidet? Lov og forskrifter er viktig i den daglige arbeids situasjonen : 54 % av rådgiverne var enige 40 % mente at dette var delvis riktig 84 % av rektorene enige, 14 % delvis enige Lover og forskrifter er tilstrekkelig klare på de retningslinjer, rettigheter og krav rådgivningstjenenesten må forholde seg til : 40 % av rådgiverne og 48 % av rektorene enig 44 % av rådgiverne og 37 % av rektorene verken enige eller uenige i påstanden. Nærmere 10 % av rådgiverne var uenige 24

25 Rådgiverkompetanse i 2009 Utdanning rettet mot rådgivning; 67 % Over 6 av 10 rådgivere har utdannelse rettet mot rådgivning. Grunnskolen: 59 % har utdanning rettet mot rådgivning Videregående: 82 % har utdanning på feltet. I løpet av de siste ti årene har andelen rådgivere i grunnskolen uten utdannelse rettet mot rådgivning økt fra 27 % til 41 % Rådgivere i videregående: Andelen uten utdannelse sunket fra 20 % til 16 % 25

26 Kompetansebehov Arbeidslivets krav Arbeidsmarkedet Lokalt næringsliv Utdanningssystemet Høyere utdanning Yrkesfaglige utdanningsløp Veiledningsteori og -metodikk Psykososiale utfordringer Psykisk helse Sosiale problemer Rusproblematikk Ingen av disse alternativene Annet Alle (N=3820) Ungdomsskole (N=4185) Videregående skole (N=2172) 26

27 Delt rådgivningstjeneste? Dette var i sin tid et krav fra bl.a. NHO og LO, for å styrke UoY rådgivningen Bekymring over for dårlig kvalitet De som prøvde det i prosjektet DRT, var overveiende positive til delingen Bidro til fokus på UoY i en hverdag der det sosialpedagogiske tok mer og mer overhånd Frigjorde tid og signaliserte at UoY var viktig Muliggjorde faglig fokusering og konsentrasjon Muliggjorde bedre nettverk mot arbeidslivet 42 % av skolene i vårt utvalg hadde delt rådgivningstjenesten 27

28 Vurdering av Delt rådgivning Delt rådgivingstjeneste fungerer godt Delt rådgivingstjeneste gir bedre yrkes- og utdanningsrådgivning Delt rådgivingstjeneste gir bedre sosialpedagogisk rådgivning Delt rådgivingstjeneste bidrar til kompetanseheving av rådgiver Delt rådgivingstjeneste gir bedre tid til å arbeide med den enkelte elev Delt rådgivingstjeneste bidrar til at rådgivningen i større grad blir hele skolens oppgave Delt rådgivingstjeneste har bidratt til å styrke samarbeidet med rådgivere på andre skoler og i andre skolelag Delt rådgivingstjeneste er en god måte å organisere rådgivningstjenesten Delt rådgivingstjeneste bidrar til mindre frafall Delt rådgivingstjeneste Rådgiver Ikke delt rådgivingstjeneste Rådgiver 28

29 Tid og ressurser? Rådgiverressursen er liten Vært uendret lenge Halvt årsverk pr 250 elever Det oppleves i dag som et betydelig misforhold mellom eksisterende ressurs, og de oppgaver tjenesten har, og den betydning det stadig påpekes at god rådgivning har for skolen, elevene og samfunnet. Tid til elevene en ny barriere for arbeidet? Tid til å gjennomføre tiltak kommer i konflikt med timetall til basisfag timetelling, en utfordring? 29

30 Fag har kjønn? Forestillinger om mannlige og kvinnelige fag Barn fanger tidlig opp forskjellene i det kjønnsdelte arbeidsmarkedet og hvordan ulikt arbeid verdsettes i form av penger Det ene kjønnets virkelighet og situasjon blir på den måten definert som de normale i faget og yrket Gjennom å formidle i overveiende grad det ene kjønns holdninger og verdier, skapes det et inntrykk av at faget eller yrket passer best for det ene kjønnet. Egenskapene klassifiseres i forhold til bilder av maskulinitet og femininitet De bilder vi får når vi tenker på et fag eller yrke, blir dermed et bilde av et menneske med et bestemt kjønn 30

31 Kjønn, et glemt tema? Like tradisjonelle valg som tidligere Bevisste utdanningsvalg et tidlig forsøk på påvirkning ( ) Få spor etter dette i dag? Kjønn et ikke tema i skolens rådgiving i dag? Bevisste utdanningsvalg var slutten på fokuseringen på kjønn Det er ikke fokus på det ute i skolene,, bare noen små antydninger til fokus på det og det er lite bevissthet i forhold til det. Det viser holdningene, det er et litt sånn ikke tema Ingen rådgivere nevnte det før jeg hadde valgt, da snakket han masse om hvor krevende det kunne være.. Kanskje tenker man at det ikke er nødvendig å snakke om det lenger, siden vi er likestilt. Det kan kanskje også være en oppfatning man gjemmer seg bak Få har spesielt fokus på kjønn i sitt arbeid Få har tiltak rettet mot kjønn/bevisste utdanningsvalg 31

32 Fokus på kjønn? 37 % oppgir å ha fokus på kjønn og yrkesvalg i rådgivningen 13 % oppgir å gjennomføre tiltak med fokus på kjønn og yrkesvalg Jeg tror det var litt snakk om det, men jeg kan ikke huske det spesielt. Det har liksom ikke vært noe fokus, men jeg tror det ble nevnt. Det er jeg ikke helt sikker på. Jeg tror vi var inne på det, at folk bare måtte gjøre det de hadde lyst til og sånt. Man skulle gjør det man hadde lyst til. Det var heller fraråding. Når jeg sa jeg ville søke på bygg og anlegg, så sa de at jeg ikke burde gjøre det fordi det ikke var noe for meg, og det sto ikke til karakterene mine. Så det var mer frarådning enn oppbacking på det, både fra de hjemme og rådgiver. 32

33 Vurderinger av tiltak for å oppmuntre elever til å velge mindre tradisjonelt i henhold til kjønn. Mulighet for hospitering og besøk med fokus på utradisjonelle yrkesvalg i henhold til kjønn (N=162, 1010) Bruk av rollemodeller (menn/kvinner som har gjort utradisjonelle valg) (N=163, 1011) Bruk av representanter for bedrifter som gjerne vil rekruttere utradisjonelt (N=160, 1005) Integrert som tema i det vanlige yrkes og utdanningsarbeidet (N=162, 1007) Som en del av faget Utdanningsvalg (N=160, 1006) Tema i individuelle samtaler (N=163, 1014) De som har tiltak De som ikke har tiltak 33

34 Rådgiverne kan bruke rollemodeller som har valgt utradisjonelt og vise elevene at det går an å være snekker selv om du er jente følge opp elever som gjør utradisjonelle valg samle de elevene som har valgt utradisjonelt Ikke skremme dem bort bevisstgjøre lærere og bedrifter på utfordringene de unge møter når de skal velge utdanning og yrke 34

35 «Postindustriell eller tradisjonell» Rådgivningen i spennet mellom ideologien om de frie valg, de fritt velgende individer som selv «konstruerer sin biografi», og en virkelighet der mange velger det man har valgt før? «I come from down in the valley, Where mister whenyou re young They bring you up to do like your Daddy done» 35

36 Redsel for å gi råd som blir hørt? Både elever og rådgivere har internalisert en ideologi om frie valg Å gjøre frie valg har blitt en sentral del av unges selvforståelse; «jeg velger uavhengig av andre» Den komplekse virkelighet som ligger bak individets frie valg blir ikke synlig Blir noen rådgivere redd for å utfordre, for gi realistiske råd? Redd for å påvirke, redd for å ha innvirkning? 36

37 Rett til å utfordre de frie valg? Rådgiverne definerer sin egen rolle innenfor dette ideologiske paradigmet De som skal støtte elevenes frie, egne valg, i samsvar med deres egne interesser Samtidig bidrar samfunn og skole til å reprodusere sosiale ulikheter, også m.h.t. valg av utdanning og yrke? Og skaper frustrerte unge som ikke klarer å leve opp til sine egne urealistiske(?) valg? 37

38 Fra debatten om «NAVing» "Rundt omkring sitter det mengder av unge mennesker som har blitt innprentet siden barneårene hvilke muligheter de har, hva de kan bli. Forventingene ligger oppe under taket som et lag vanndamp, og en voldsom avkjøling er nødvendig for at de skal gjenopprette kontakt med «gølvet» eller bakkenivå i det hele tatt. Avkjøling av slike forventninger kan fort ta sin tid, og i mellomtiden går vi på NAV mens vi håper at talentene våre skal bli lagt merke til og at vi skal få en mulighet til å gjøre noe som faktisk er verdt innsatsen.«vegard Skjervheim, Dagbladet

39 Urealistiske valg gir nederlag? «Realitetsorientering har aldri vært en behagelig øvelse for noen, men når det er ens egen kvalitet, identitet og fremtid som står på spill blir det ekstra vanskelig. De med en sterk vilje og drivkraft kan klatre raskt opp igjen, enten på den ene eller den andre siden alt etter hvor eventyrlysten man måtte være, men det er svært mange, meg selv inkludert, som har gått gjennom oppveksten uten å tilegne seg disse høyst prisverdige egenskapene i rikt monn. Dette kan man godt se ned på om man lyster, men bunnlinjen er uansett at mange får problemer. Man blir desillusjonert og tilværelsen føles menings- og håpløs.» Vegard Skjervheim

40 Total kvalitet er det godt nok? Rådgivere og rektorers samlede vurdering av kvalitet 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Kvaliteten på rådgivningen i Norge (N =1271) Rektor (n= 537) Rådgiver (n=734) Kvaliteten på rådgivningen ved din skole (N =1275) Rektor (n= 540) Rådgiver (n=735) Kvaliteten på YoU rådgivningen (N= 1275) Rektor (n=539) Rådgiver (n= 736) Kvaliteten på Sosped rådgivningen (N= 1268) Rektor (n=537) Rådgiver (n=731) Hvor god er den formelle/faglige kompetansen (N=1277) Rektor (n=540) Rådgiver (n=737) Hvor god er kunnskapen om daglige problemstillinger (N =1271) Rektor (n=540) Rådgiver (n= 731) Råd uavhengig av tradisjonelle kjønnsroller (N =1272) Rektor (n=539) Rådgiver (n=733) Kvaliteten på lover og forskrifter (N= 1263) Rektor (n=534) Rådgiver (n=729) Samarbeid med andre aktører (N= 1264) Rektor (n=535) Rådgiver (n=729) Kvaliteten på faget Utdanningsvalg (N= 1256) Rektor (n=533) Rådgiver (n=723) Kvaliteten på Oppfølgingstjenesten i ditt fylke (N=1255) Rektor (n=532) Rådgiver (n=723) Dårlig Middels God Vet ikke 40

41 Elevenes dom? Informasjon på skolen om ulike utdannings /yrkesvalg? 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Vg tr Vg tr Vg tr Vg tr Svært misfornøyd Misfornøyd Verken/eller Fornøyd Svært fornøyd 41

42 Hva er god rådgivning, for elevene? God og riktig informasjon De vet ikke nok. Da jeg var der, så stilte jeg mange spørsmål. Vi måtte ha sånn møte med rådgiveren, i ti minutter eller noe sånt, før vi skulle søke. Jeg spurte om masse, men de visste ikke halvparten av det. Bare du må søke på internett, du må spørre andre. Og rådgiverne på ungdomsskolen skal jo liksom være der for å hjelpe til, og spesielt når du skal søke. Så de bør kanskje vite litt mer. Mer tid med rådgiver, rådgiver må være tilgjengelig Sånn som nå når vi startet siste året, så hadde det vært greit at de kunne tatt oss inn alle sammen, til en individuell samtale og snakket om hva vi har tenkt å gjøre neste år. Hvis vi har tenkt å gå videre på høyere skoler, at vi kunne fått informasjon og mulighet til å få vite mer. At de tok initiativ nå, tidlig, sånn at vi har dette året å tenke på. Og ikke bare noen måneder før vi skal søke. Samtale og refleksjon over egne valg Nei, både kontaktlæreren vår og rådgiveren var veldig sånn hva vil du bli? eller hva liker du å gjøre? og så når de fikk svaret så var det da skal du bli det. Likte du å sparke fotball, så var det idrett, likte du å ta bilder, så var det media. 42

43 Tidlig rådgivning, ikkje skippertak For sent å få informasjon og rådgivning like før val skal gjøres Jeg husker på ungdomsskolen, det var i midten av tiende, da fikk vi vite at det var en rådgiver på skolen, det var en måned før vi skulle søke eller noe sånt. Og da hadde han jo nesten ingen tid da, i siste liten, så da ble det jo køer. 300 stykker skal prate med den samme fyren i løpet av noen få uker. Det blir krasj. Jeg synes egentlig vi får litt lite informasjon om valgmuligheter. Eller, vi har fått det nå i de siste ukene, men det hadde vært greit å fått litt mer informasjon i niende. Jeg skjønte jo ikke hva tingene betydde en gang i sommerferien, så. 43

44 Å bli sett Trekantmøtet mellom mentor, elev og oppgave skaper ny kunnskap Det relasjonelle; må se hele eleven, elevens behov Ja, også får tak i deg, får tak i interessen din. Se deg i øynene og være skikkelig med, liksom... Rådgiver må være engasjert, gløde for jobben, for eleven, og ha tid, ikke være stresset og sliten Men jeg synes det burde vært to, for du ser det på henne at hun er stresset og sliten og lei hele greia. Hun har det veldig travelt. Hun er til stede når hun er med deg, men ting skal gjøres veldig fort fordi hun skal rekke gjennom alle. Og da merker man jo at man kanskje ikke. Men hun gjør en veldig bra jobb til å være alene. Men det burde vært to. 44

45 På vei framover Kvaliteten vurderes som god Og i forbedring Elevene tredelt; de som er godt fornøyd, de som er klart misfornøyd, og en stor mellomgruppe Regionale forskjeller på kvaliteten Grad av samordning og samarbeid påvirker Fortsatt (for) mye tradisjonelle valg og tradisjonell rådgivning Særlig synlig i forhold til kjønn 45

46 Rom for forbedring? Fått klarere forskrift Fortsatt rom for forbedring/konkretisering? Fått anbefalte kompetansekriterier Neste skritt; skal, ikke bare bør? På vei mot en rådgivende skole? Noen skoler kommet langt, andre steder ensomme rådgivere Utdanningsvalg fungerer svært ulikt i ulike skoler Styrket rådgiverkompetansen Særlig tydelig i videregående skole Ungdomsskolen neste? Fått bedre nettverk Behov for å bygge bedre nettverk mot arbeidslivet? Hvordan få kjønnsperspektivet inn igjen? 46

47 Nettverk: Kobling av aktører Gode nettverk gir bedre rådgivning Samordning av tjenester gir bedre rådgivning Lokale bedrifter: Sentrale samarbeidspartnere for rådgiverne Kilde for kompetanse for rådgivere Arena for rådgivning/erfaring/utprøving for elevene Rådgiver OT NAV Frafallsforebygging og oppfølging Mellom skoleslag Lag møteplasser og koblinger Arbeidsdeling utvikle samarbeid 47

48 Kontinuerlig arbeid på vei mot framtida En blir aldri ferdig med å styrke rådgiverarbeidet i skolen og i samfunnet Kontinuerlig utvikling og omstilling nødvendig Skole og arbeidsliv i endring krever en rådgivningstjeneste i endring Bedre nettverk og samspill skole/næringsliv Målet: En dynamisk rådigvnings tjeneste satt inn i en bevisst sammenheng i skolen, og i samfunnet En rådgivende skole for bevisste valg 48

Skolens rådgivning på vei mot framtida?

Skolens rådgivning på vei mot framtida? Skolens rådgivning på vei mot framtida? Trond Buland SINTEF Teknologi og samfunn Gruppe for skole- og utdanningsforskning Lillehammer 16.11.2010 Teknologi og samfunn 1 Evaluering av skolens rådgivning

Detaljer

Rådgivningstjenesten, i dag og i framtida

Rådgivningstjenesten, i dag og i framtida Rådgivningstjenesten, i dag og i framtida Trond Buland NTNU Skole- og læringsforskning Oppdragsforskning ved Program for lærerutdanning Ålesund 5. desember 2012 1 Bakgrunn Evaluering av skolens rådgivning

Detaljer

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer

Hva trigger fremtidens fagarbeidere og hvordan møter skoleverket dette? Om yrkesvalg og skolens rådgivning

Hva trigger fremtidens fagarbeidere og hvordan møter skoleverket dette? Om yrkesvalg og skolens rådgivning Hva trigger fremtidens fagarbeidere og hvordan møter skoleverket dette? Om yrkesvalg og skolens rådgivning Trond Buland NTNU Program for lærerutdanning Stiklestad 25. februar 2014 1 Det var en gang et

Detaljer

«Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR DAG Å

«Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR DAG Å «Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR DAG Å VIL BLI NÅ NYTT Æ» OM UNGDOMS VALG OG SKOLENS RÅDGIVNING Skolelederkonferansen Ledelse og kvalitet i skolen Hell 5. februar 2015 Trond Buland, NTNU PLU Evaluering

Detaljer

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Forskningsbasert evaluering av rådgivingstjenesten i hele grunnopplæringen i Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Bemanning Trond Buland, NTNU, prosjektleder

Detaljer

RÅDGIVERROLLEN TIDSTYV ELLER GRUNNLEGGENDE FERDIGHET

RÅDGIVERROLLEN TIDSTYV ELLER GRUNNLEGGENDE FERDIGHET RÅDGIVERROLLEN TIDSTYV ELLER GRUNNLEGGENDE FERDIGHET Presentasjon Utdanningsforbundet 16.01.2015 Siri Mordal SINTEF Trond Buland - NTNU PROSJEKTET - PROBLEMSTILLINGER «Belyse rådgivernes rolle og oppfatninger

Detaljer

Rådgivertjenesten Fylkeskommunens ansvar - oppfølging 9. nov. 2010, Inger Lise Pettersen, Nordland fylkeskommune

Rådgivertjenesten Fylkeskommunens ansvar - oppfølging 9. nov. 2010, Inger Lise Pettersen, Nordland fylkeskommune Rådgivertjenesten Fylkeskommunens ansvar - oppfølging 9. nov. 2010, Inger Lise Pettersen, Nordland fylkeskommune Samfunnsutviklingen Karriereveiledning og sosialpedagogisk veiledning en utfordrende profesjon!

Detaljer

«Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR

«Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR «Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR DAG Å VIL BLI NÅ NYTT Æ» OM UNGDOMS VALG AV UTDANNING OG YRKE Innlegg ved konferansen «Yrkesrelevant opplæring, fra dag en» Trondheim 2. februar 2016 Trond Buland, NTNU

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

Kartlegging og evaluering av sosialpedagogisk rådgivning, utdannings- og yrkesrådgivning og oppfølgingstjenesten

Kartlegging og evaluering av sosialpedagogisk rådgivning, utdannings- og yrkesrådgivning og oppfølgingstjenesten Kartlegging og evaluering av sosialpedagogisk rådgivning, utdannings- og yrkesrådgivning og oppfølgingstjenesten 2009-2011 Formål -skal gi dokumentert kunnskap om praksis og kvalitet innenfor de tre rådgivningsformene

Detaljer

Karriereveiledning og sosialpedagogikk

Karriereveiledning og sosialpedagogikk -Ein tydeleg medspelar Karriereveiledning og sosialpedagogikk Rose Mari Skarset Fagsamling hos Fylkesmannen 8. mai 2014 Gjennomføring videregående opplæring 2007-kullet 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0

Detaljer

Hvordan organiseres rådgivningen i grunnskolen?

Hvordan organiseres rådgivningen i grunnskolen? Hvordan organiseres rådgivningen i grunnskolen? Hurtigruta 9. november 2010 Guri Adelsten Iversen utdanningsdirektør I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I

Detaljer

Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgiveren en nøkkelperson En god rådgivning i skolen bidrar til at elevene får: bedre muligheter til å realisere

Detaljer

HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV

HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV - brobygger mellom skole og arbeidsliv Tore August Bauer-Nilsen 2013 HVEM ER HSA? Et interkommunalt samarbeid om utviklingsarbeid i skolen mellom syv kommuner. Bokn, Haugesund,

Detaljer

https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... 1 of 1 3/24/11 12:41 PM

https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... 1 of 1 3/24/11 12:41 PM Quest Reporter - Chart https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... Har du utdanning og/eller kurs i karriereveiledning? Sammenligne: - Uten sammenligning

Detaljer

Rapport. På vei mot framtida men i ulik fart? Sluttrapport fra evaluering av skolens rådgivning

Rapport. På vei mot framtida men i ulik fart? Sluttrapport fra evaluering av skolens rådgivning A18112 - Åpen Rapport På vei mot framtida men i ulik fart? Sluttrapport fra evaluering av skolens rådgivning Forfattere Trond Buland, Ida Holth Mathiesen, Bjørg Eva Aaslid, Halvdan Haugsbakken, Brita Bungum

Detaljer

Resultatmål - Overganger

Resultatmål - Overganger Resultatmål - Overganger Resultatmål - Overganger Kommunene i Grenland/fylkeskommunen skal ha gode overganger i oppvekstløpet - fra helsestasjonen, barnehage, grunnskole til videregående opplæring, for

Detaljer

Veivisere til utdanning og arbeidsliv

Veivisere til utdanning og arbeidsliv Velkommen! Sarpsborgnettverket Veivisere til utdanning og arbeidsliv Om organisering og samarbeid om karriereveiledning i Sarpsborg side 1 Den norske modellen Fra barnehage til arbeidsliv Barnehage Grunnskole

Detaljer

VIL BLI NÅ NYTT Æ» Trond Buland, NTNU PLU Rådgiversamling Hell 22. oktober 2014

VIL BLI NÅ NYTT Æ» Trond Buland, NTNU PLU Rådgiversamling Hell 22. oktober 2014 «Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR DAG Å VIL BLI NÅ NYTT Æ» - SKOLENS RÅDGIVING I MØRE OG ROMSDAL, SØR- TRØNDELAG OG NORD-TRØNDELAG Trond Buland, NTNU PLU Rådgiversamling Hell 22. oktober 2014 http://www.ntfk.no/nyheter/documents/rapport%20skolens%20rådgiving.pdf

Detaljer

Samarbeid skole - arbeidsliv Bergen, 27.03.08 Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Sentrale styringsdokumenter Kunnskapsløftet St.meld 16 (2006-2007) og ingen sto igjen St.prop nr 1 (2007-2008) Entreprenørskapsplanen

Detaljer

Utdannings- og yrkesrådgivning. Hele skolens ansvar...? Et framtidsrettet blikk på karrieresenterets rolle i samarbeidet med grunnopplæringen.

Utdannings- og yrkesrådgivning. Hele skolens ansvar...? Et framtidsrettet blikk på karrieresenterets rolle i samarbeidet med grunnopplæringen. Utdannings- og yrkesrådgivning Hele skolens ansvar...? Et framtidsrettet blikk på karrieresenterets rolle i samarbeidet med grunnopplæringen. Oddmar N. Sjåvik, Karriereveileder ved Karrieresenteret i Rana,

Detaljer

nødvendig rådgivning

nødvendig rådgivning Utfordringene med å gi nødvendig rådgivning til de elevene som har størst og ofte sammensatte vansker- sosialt / medisinsk / faglig. Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo 6 skolebaserte karriereenheter

Detaljer

«Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR DAG Å - SKOLENS RÅDGIVING I MØRE OG ROMSDAL, SØR- TRØNDELAG OG NORD-TRØNDELAG VIL BLI NÅ NYTT Æ»

«Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR DAG Å - SKOLENS RÅDGIVING I MØRE OG ROMSDAL, SØR- TRØNDELAG OG NORD-TRØNDELAG VIL BLI NÅ NYTT Æ» «Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR DAG Å VIL BLI NÅ NYTT Æ» - SKOLENS RÅDGIVING I MØRE OG ROMSDAL, SØR- TRØNDELAG OG NORD-TRØNDELAG Trond Buland, Ida Holth Mathiesen og Siri Mordal NTNU PLU, IRIS og SINTEF

Detaljer

Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg

Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg virkelig deltar aktivt. Er utsendt minimumsmodell for

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de

Detaljer

Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet

Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet Mitt innlegg Verdal videregående skole Generasjon Y Dagens samarbeid innen yrkes- og karrierevalg Framtidig samarbeid Fakta

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Vestfoldmodellen 2013-2018

Vestfoldmodellen 2013-2018 Vestfoldmodellen 2013-2018 Struktur for helhetlig karriereveiledning/utdannings- og yrkesrådgivning i grunnopplæringen fra 8.- 13. trinn Målsetting Karriereveiledningen skal veilede den enkelte elev med

Detaljer

BEGREPSAVKLARING / DEFINISJONER...

BEGREPSAVKLARING / DEFINISJONER... Revidering 2011 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. MÅL... 5 3. BEGREPSAVKLARING / DEFINISJONER... 7 3.1. UTDANNINGSVALG... 7 3.2. ARBEIDSLIVSKUNNSKAP... 7 3.3. PROSJEKT TIL FORDYPNING... 8 3.4. KARRIEREVEILEDNING...

Detaljer

KARRIERERÅDGIVNING. Utradisjonelle valg

KARRIERERÅDGIVNING. Utradisjonelle valg KARRIERERÅDGIVNING Utradisjonelle valg Innhold 1. Oppsummering... 2 2. Mandat og sammensetning av arbeidsgruppen... 3 2.1 Arbeidsgruppens forståelse av mandatet... 3 2.2 Målgruppen for skoleringstiltakene...

Detaljer

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,

Detaljer

Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening

Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening Britt Karin S Utvær PhD Program for lærerutdanning NTNU, oktober 2012 Helse- og oppvekstfag 59% fullfører v.g.s. mens

Detaljer

Vestfoldmodellen 2010-2011

Vestfoldmodellen 2010-2011 Vestfoldmodellen 2010-2011 Struktur for helhetlig karriereveiledning/utdannings- og yrkesrådgivning i grunnopplæringen: fra 8.trinn til Vg3 Innledning Vestfoldmodellen skal: Bidra til en helhet og sammenheng

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Barrierefrie utdanningsvalg for elever med nedsatt funksjonsevne?

Barrierefrie utdanningsvalg for elever med nedsatt funksjonsevne? Barrierefrie utdanningsvalg for elever med nedsatt funksjonsevne? Fellesmøte for råd for funksjonshemmede i Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag Stiklestad, 27. januar 2015 Elin Hatlestad, Likestillingssenteret

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike. Vårkonferansen 18. - 19. april 2013

Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike. Vårkonferansen 18. - 19. april 2013 Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike Vårkonferansen 18. - 19. april 2013 Fortid Partnerskap for Karriereveiledning Karriere Akershus Prosjekt lærling-ansvarlig Prosjekt rådgiver mot ungdomsskolen

Detaljer

Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal. Geiranger

Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal. Geiranger Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal Geiranger 26.05.2016 Mange faller av hva gjør vi NAV, 22.05.2016 Side 2 Slutter av ulike årsaker 1 av 3 elever fullfører ikke videregående

Detaljer

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER RAPPORT DEL 2 OVERGANGER Siljan/Drangedal OVERGANGER Alle overganger i barn og unges oppvekst kan medføre en risiko. Det er sentralt at det er godt samarbeid mellom de kommunale tjenester og de ulike forvaltningsnivåene

Detaljer

Karriereveiledningsfeltet. hvem gjør hva og for hvem? Avdelingsdirektør Ingjerd Espolin Gaarder. Gardermoen 4. mars 2013

Karriereveiledningsfeltet. hvem gjør hva og for hvem? Avdelingsdirektør Ingjerd Espolin Gaarder. Gardermoen 4. mars 2013 Karriereveiledningsfeltet i Norge hvem gjør hva og for hvem? Gardermoen 4. mars 2013 Avdelingsdirektør Ingjerd Espolin Gaarder Agenda Hva er karriereveiledning? De nasjonale målene Offentlig karriereveiledningstjenester

Detaljer

Ungdoms utdannings- og yrkesvalg

Ungdoms utdannings- og yrkesvalg Ungdoms utdannings- og yrkesvalg Et lite blikk på ulike innfallsvinkler og resultater Alf Thynes, Fylkesmannen i Nordland Utgangspunkt Nasjonal kartlegging av unges utdannings- og yrkesvalg, Senter for

Detaljer

CMS hva er det og hvorfor er det relevant?

CMS hva er det og hvorfor er det relevant? CMS hva er det og hvorfor er det relevant? Rådgiverkonferansen 2013 Oppland Tonje F. Gravås Seniorrådgiver Nasjonal enhet for karriereveiledning, Vox CMS? Hvorfor drive med karriereveiledning? Hva skal

Detaljer

Nasjonal enhet for karriereveiledning

Nasjonal enhet for karriereveiledning Nasjonal enhet for karriereveiledning Bodø, 5. oktober 2011 avdelingsdirektør Ingjerd Espolin Gaarder Nasjonal enhet for karriereveiledning Opprettet 1. januar 2011 Ligger i Vox, fått sitt oppdrag fra

Detaljer

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Y-nemdas ansvar og oppgaver etter Kunnskapsløftet. Tor Petlund, Egil Mongstad Oppgavene til yrkesopplæringsnemnda: Y-nemnda skal bidra til å sikre samarbeidet

Detaljer

Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013

Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013 Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013 Rica Saga Hotell, 23.05.2013, Geir Syvertsen, Østfold fylkeskommune 1 Mitt innlegg 2 Bakgrunnen OECD rapport og politiske

Detaljer

KOORDINATOR FOR YRKES- OG UTDANNINGSVEILEDNING PÅ HADELAND. Prosjektperioden utvides til tre år. Prosjektet avsluttes 31.07. 2008.

KOORDINATOR FOR YRKES- OG UTDANNINGSVEILEDNING PÅ HADELAND. Prosjektperioden utvides til tre år. Prosjektet avsluttes 31.07. 2008. Arkivsaksnr.: 06/1181-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Regionkoordinator, Edvin Straume KOORDINATOR FOR YRKES- OG UTDANNINGSVEILEDNING PÅ HADELAND. Innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne

Detaljer

Kvalitetssystem. for karrieresentrene i Nordland

Kvalitetssystem. for karrieresentrene i Nordland Kvalitetssystem for karrieresentrene i Nordland Innhold Innledning... 3 1. Mål og verdigrunnlag... 4 Dokumentreferanser... 4 2. Tjenesten... 4 2.A. Individuell karriereveiledning... 4 Dokumentreferanser...

Detaljer

Opplæring i bedrift for elever i videregående skole. Landskonferansen APS Bodø 07. April og 08. april 2008

Opplæring i bedrift for elever i videregående skole. Landskonferansen APS Bodø 07. April og 08. april 2008 Opplæring i bedrift for elever i videregående skole Landskonferansen APS Bodø 07. April og 08. april 2008 1 Kort om Kias Kias, Krapfoss Industrier AS Drevet siden 1954 Besøk oss på www.kias.as for mer

Detaljer

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014 Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag Stiklestad 10. september 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Ansvar for folkehelse og utdanning 5000 ungdommer Mange å ires for Det aller verste: Å miste elever

Detaljer

VG1 Når Tiltak Ansvar August / September

VG1 Når Tiltak Ansvar August / September Plan for karriere og sosialpedagogisk rådgiving 1. Karriereveiledning 1.1 Yrkesfaglige utdanningsprogram: VG1 August / September Forberedelsesfase Startsamtale med alle elever Avklare muligheter for elever

Detaljer

Psykisk helse i Osloskolene

Psykisk helse i Osloskolene Psykisk helse i Osloskolene Oppdage Ta aksjon Ikke miste av syne Et prosjekt i regi av i Oslo i samarbeid med Helse og velferdsetaten. Tverrfaglig og tverretatlig i Oslo kommune: Skole, PPT, barnevern,

Detaljer

Kontaktlærers forberedelsesmateriell til bruk overfor elever som skal på Karrieredag 2015

Kontaktlærers forberedelsesmateriell til bruk overfor elever som skal på Karrieredag 2015 Kontaktlærers forberedelsesmateriell til bruk overfor elever som skal på Karrieredag 2015 Dette er et hjelpemiddel for rådgivere og kontaktlærere på 10. trinn, som kan bidra til å sikre elevene godt utbytte

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Frie og likestilte valg?

Frie og likestilte valg? ØF-rapport 9/2012 Frie og likestilte valg? Sluttrapport fra følgeforskningen av prosjektet Fritt valg 10-årssatsingen for likestilling på Sørlandet. av Trude Hella Eide Tonje Lauritzen ØF-rapport 9/2012

Detaljer

Digital karriereveiledning i praksis: Utdanning.no og ne4veiledning. Raymond Karlsen og Eirik Øvernes

Digital karriereveiledning i praksis: Utdanning.no og ne4veiledning. Raymond Karlsen og Eirik Øvernes Digital karriereveiledning i praksis: Utdanning.no og ne4veiledning Raymond Karlsen og Eirik Øvernes 5500 350 70 Utdanninger Utdanning s- beskrivels er Artikler og støtteinformasjo n 850 550 550 Læresteder

Detaljer

Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms

Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får

Detaljer

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015 Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen Lillestrøm 22.oktober 2015 Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo -Kuben NYTT i forhold til HVA?

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011

Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011 Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011 Plan for foredrag ved Hege Jansen, Karrieresenteret i NT: Karrieresenterets rolle i forhold til skolens rådgivning og faget UV UV- eget fag med

Detaljer

Ups &Downs Bærum 28. januar 2010

Ups &Downs Bærum 28. januar 2010 Ups &Downs Bærum 28. januar 2010 FRA BARNEHAGE TIL FAST JOBB: MYE MORO OG LITT STREV ERFARINGER & REFLEKSJONER KRISTIAN BOGEN Tre viktige rettesnorer Alminneliggjøre ( Normalitetens mangfold ) Inkludere

Detaljer

Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark

Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Forord Evalueringen er gjennomført etter oppdrag fra fylkesopplæringssjefen i Telemark. Den berører alle karriereveiledningstiltakene

Detaljer

Plan for tilpasset opplæring

Plan for tilpasset opplæring Plan for tilpasset opplæring Nøtterøy videregående skole, 2015 Fra Opplæringslova 1-3: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Tilpasset

Detaljer

Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15. Nina Røvik

Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15. Nina Røvik Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15 Nina Røvik Grunnskole for voksne 4A-1 i Opplæringslova er grunnlaget for de voksnes grunnskoletilbud. Retten omfatter til vanlig de fagene en trenger for å få vitnemål

Detaljer

Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2011-2012

Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2011-2012 Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2011-2012 Alle grunnskoleelever i Randaberg skal få en omfattende og god utdanningsog yrkesveiledning som gjør at de blir i stand til

Detaljer

Vil du at dine investeringer i bolig skoler næringsbygg og veier, som skal leve i 100 år, skal bygges av uskolert personell??

Vil du at dine investeringer i bolig skoler næringsbygg og veier, som skal leve i 100 år, skal bygges av uskolert personell?? Vil du at dine investeringer i bolig skoler næringsbygg og veier, som skal leve i 100 år, skal bygges av uskolert personell?? Rauland, september 2010. v/ Tore Jan Hansen 1 Nedgang i rekruttering til BA

Detaljer

Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2010-2011

Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2010-2011 Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2010-2011 Alle grunnskoleelever i Randaberg skal få en omfattende og god utdanningsog yrkesveiledning som gjør at de blir i stand til

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER RAPPORT DEL 2 OVERGANGER PORSGRUNN KOMMUNE OVERGANGER Alle overganger i barn og unges oppvekst kan medføre en risiko. Det er sentralt at det er godt samarbeid mellom de kommunale tjenester og de ulike

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring 30.januar 2015

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring 30.januar 2015 Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring 30.januar 2015 Ramme for økta: 1. Informere om «Forsøk med NAV-veileder i videregående skole» 2. Redegjøre for nye oppgaver og erfaringer 3. Diskutere

Detaljer

Kjønn og utdanningsvalg. Kristinn Hegna og Ingrid Smette Sosiolog antropolog Gruppe for ungdomsforskning, NOVA

Kjønn og utdanningsvalg. Kristinn Hegna og Ingrid Smette Sosiolog antropolog Gruppe for ungdomsforskning, NOVA Kjønn og utdanningsvalg Kristinn Hegna og Ingrid Smette Sosiolog antropolog Gruppe for ungdomsforskning, NOVA Hvem er vi? Kort om kjønnsforskjeller i utdanning Hva påvirker kjønnsforskjeller i utdanning

Detaljer

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til læreplass Liv Marit Meyer Petersen Teamleder Vestfold fylkeskommune, Inntak og fagopplæring Skolenes økte formidlingsansvar og oppfølgingsansvar og Vg3 fagopplæring

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

«Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE

«Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE «Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR DAG Å VIL BLI NÅ NYTT Æ» SKOLENS RÅDGIVING I MØRE OG ROMSDAL, SØR-TRØNDELAG OG NORD-TRØNDELAG Trond Buland, Ida Holth Mathiesen og Siri Mordal, med bidrag fra Christin

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål

Detaljer

Realfagsatsingen Ny tiltaksplan 2007/2008

Realfagsatsingen Ny tiltaksplan 2007/2008 Realfagsatsingen Ny tiltaksplan 2007/2008 Moria-erklæringen særlig styrke realfagene gjennom hele utdanningsløpet og øke innsatsen for å rekruttere elever til disse fagene. Arbeidslivet Matematikksenteret

Detaljer

Frafall i videregående skole

Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole Dato: 26.august 2015 Vårres unga vårres framtid Knut Nikolaisen og Else Marie Ness, Utdanningsavdelingen Foto: Hans Erik Elmholdt 4 grunner til frafall Elever som har: Svakt

Detaljer

Saksnummer Utvalg Møtedato 10/4 Formannskapet 27.01.2010 10/8 Bystyret 11.02.2010

Saksnummer Utvalg Møtedato 10/4 Formannskapet 27.01.2010 10/8 Bystyret 11.02.2010 Fellesadministrasjonen, avdeling for oppvekst og kultur Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.01.2010 157/2010 2010/158 026 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/4 Formannskapet 27.01.2010 10/8 Bystyret

Detaljer

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Gi deltagere økt kompetansen om det

Detaljer

Stortingsmelding 13. Utdanning for velferd Samspill i praksis

Stortingsmelding 13. Utdanning for velferd Samspill i praksis Stortingsmelding 13 Utdanning for velferd Samspill i praksis Er helse og sosial tatt like godt vare på? Sett fra et fagskoleperspektiv. Aud Larsen Leder i NUFHS Stortingsmeldingen favner: Helsetjenestene,

Detaljer

Stortingsmelding 20, 2013

Stortingsmelding 20, 2013 Stortingsmelding 20, 2013 Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående skole x 2/3/4. Fylkeskommunal prosjektleder

Detaljer

Velkommen til samling om rådgiving. 23. 24. oktober 2013

Velkommen til samling om rådgiving. 23. 24. oktober 2013 Velkommen til samling om rådgiving 23. 24. oktober 2013 Mål for samlinga: Vi ønsker innspill til hvordan vi skal videreutvikle rådgivningen i skolen i samarbeid med flere instanser hvordan ser vi for

Detaljer

Fylkesnettverk karriereveiledning

Fylkesnettverk karriereveiledning Fylkesnettverk karriereveiledning UTDANNINGSVALG 25.04 2012 BAKGRUNN Intensjonsavtalen mellom primærkommunene og fylkeskommunen om det 13-årige opplæringsløpet Fylkestingssak 09/25 Karriereveiledning i

Detaljer

Forord. Vi vil også takk oppdragsgiver for nyttige innspill og kommentarer i arbeidet. Trondheim 11. januar 2010

Forord. Vi vil også takk oppdragsgiver for nyttige innspill og kommentarer i arbeidet. Trondheim 11. januar 2010 Forord SINTEF Teknologi og samfunn presenterer med dette den første av i alt tre rapporter fra evalueringen av skolens rådgivning i Norge. Denne rapporten presenterer de viktigste funnene fra vår kartlegging

Detaljer

Forord Denne rapporten er et resultat av forvaltningsrevisjonsprosjektet Ressurser i rådgivningstjenesten.

Forord Denne rapporten er et resultat av forvaltningsrevisjonsprosjektet Ressurser i rådgivningstjenesten. Forord Denne rapporten er et resultat av forvaltningsrevisjonsprosjektet Ressurser i rådgivningstjenesten. Kontrollutvalget vedtok i møte den 02.09.08 at fylkesrevisjonen skulle gjennomføre et forvaltningsrevisjonsprosjekt

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

PROGRAMFAG TIL VALG ASKER OG BÆRUM

PROGRAMFAG TIL VALG ASKER OG BÆRUM PROGRAMFAG TIL VALG ASKER OG BÆRUM April 2007 videregående opplæring Hvor vil jeg? Valg av utdanningsprogram Hva finnes? Utdanninger, yrker, næringsliv Hvem er jeg? Ressurser, interesser, verdier 2 UNGDOMSSKOLEN

Detaljer

av elevene i den videregående skole gjennomfører hva med de andre 34,6%

av elevene i den videregående skole gjennomfører hva med de andre 34,6% Problemstilling 65,4% av elevene i den videregående skole gjennomfører hva med de andre 34,6% jfr. «Bortvalg og kompetanse» NIFU Step 28.03.08. Pøbelprosjektets Ressurs- og Kompetansesenter. Karl Kverneland,

Detaljer

Høgskolen i Nesna sin nye utdanningsmodell for rådgivning

Høgskolen i Nesna sin nye utdanningsmodell for rådgivning Høgskolen i Nesna sin nye utdanningsmodell for rådgivning Hvordan forholder høgskolen seg til de nasjonale føringene? Barbro Fossland Høgskolelektor i pedagogikk HiNe Tidligere studietilbud ved HiNe med

Detaljer

KRISTNE FRISKOLERS FORBUND

KRISTNE FRISKOLERS FORBUND KRISTNE FRISKOLERS FORBUND Storgt. 10 B, 0155 Oslo Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo 31.10.2008 Høring om retten til nødvendig rådgiving og kompetanse for rådgivere Kristne Friskolers

Detaljer

Utdanningsvalg i Troms: Mellom logistikk og forskning

Utdanningsvalg i Troms: Mellom logistikk og forskning Utdanningsvalg i Troms: Mellom logistikk og forskning Trond Svendsen, rådgiver Hansnes skole, Karlsøy kommune Torill Sommerlund, skolefaglig rådgiver Tromsø kommune Hindre frafall i videregående opplæring

Detaljer

Når bekymringen melder seg, muligheter i videregående opplæring

Når bekymringen melder seg, muligheter i videregående opplæring Når bekymringen melder seg, muligheter i videregående opplæring Om jeg vil lykkes Om jeg vil lykkes i å føre et menneske mot et bestemt mål, Må jeg først finne mennesket der det er, å begynne akkurat der.

Detaljer

Personlig karriereveiledning på nett? Kartlegging og analyse av status og muligheter for etablering av en felles nettbasert veiledningstjeneste

Personlig karriereveiledning på nett? Kartlegging og analyse av status og muligheter for etablering av en felles nettbasert veiledningstjeneste Personlig karriereveiledning på nett? Kartlegging og analyse av status og muligheter for etablering av en felles nettbasert veiledningstjeneste Cathrine Tømte Berit Lødding Rapport 21/2011 Personlig karriereveiledning

Detaljer

Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga

Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga Akershus Fylkeskommune/Jessheim vgs Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga Assisterende rektor Kristina Samsing Akershus fylkeskommune Yrkesfagsløftet Både bedrifter og offentlig sektor vil i fremtiden

Detaljer