Skolens rådgivning på vei mot framtida men i ulik fart?

Transkript

1 Skolens rådgivning på vei mot framtida men i ulik fart? Trond Buland NTNU Skole og læringsforskning Oppdragsforskning ved Program for lærerutdanning Loen

2 Evaluering av skolens rådgivning Utført ved SINTEF Teknologi og samfunn Dekket sosialpedagogisk rådgivning, utdannings og yrkesrådgivning og Oppfølgingstjenesten Fullført 2010/ delrapporter 2009 Kartlegging: Skolens rådgivning på vei mot framtida? %20PÅ%20VEI%20MOT%20FRAMTIDA.pdf Kjønn: Kjønn i skolens rådgivning et glemt tema? %20ET%20GLEMT%20TEMA.pdf Sluttrapport januar 2011: På vei mot framtida, men i ulik fart? Rapport A18112, SINTEF Teknologi og samfunn, Trondheim Metodetriangulering Breddestudie/spørreskjema til rådgivere og rektore Dokumentstudier Intervjuer rådgivere, skoleledere, lærere og elever Case studier, utvalgte regioner 2

3 Rådgivningens utfordringer Høyt frafall i videregående opplæring Ca 1/3 «drop outs» feilvalg en viktig forklaring Mye omvalg pga av feilvalg Til dels dårlig samsvar mellom arbeidslivets behov og unges valg For få velger fag og yrkesopplæring Kjønnsdelt arbeidsmarked mye tradisjonelle valg Økende andel unge med psyko sosiale problemer Flere tunge diagnoser? Mobbing 3

4 Rådgivningens mange oppdragsgivere Eleven Foreldre/foresatte Skolen Samfunnet Næringslivet Lokalt, nasjonalt eller globalt? Rådgivningen i skolen forventes å skulle møte alle disse gruppers behov Kan stå i motsetning til hverandre? Krysspress? Utfordring nummer 1: Finn balanse! 4

5 Temaer som bør være sentralt i utdannings og yrkesrådgivningen I liten grad I stor grad Vet ikke I liten grad I stor grad Vet ikke I liten grad I stor grad Vet ikke I liten grad I stor grad Vet ikke Det lokale næringslivets behov for arbeidskraft Elevenes egne ønsker og behov bør Skolens tilbud og økonomi Skolens ønske om høy gjennomstrømning Rådgivere i ugs (N=501) Rådgivere i vgs (N=239) 5

6 Valg av utdanning og yrke er vanskelig Unge mennesker som skal velge Å bli bevisst sine egne preferanser, behov, ønsker og evner/muligheter, er ofte en langvarig prosess Stort kunnskapsgap Velger mer enn yrke og utdanning! Yrke handler også om identitet, kjønn, tilhørighet etc Usikker framtid, uoversiktlig samtid Hva er et godt valg? Hvor ofte må man regne med å gjøre omvalg i livet? 6

7 Skolen ikke alene! Skolens UoY tjeneste ikke eneste, eller kanskje en gang viktigste kilde til informasjon og råd/påvirking Venner Moter Media Foreldre, og kanskje særlig mor, i mange tilfeller den aller viktigste påvirkningsagenten? Fortsatt mye tradisjonelt; er ikke ungdom så postindustrielle som vi av og til tror? Alle som heter Nnn her i byen har gått på byggfag hos oss 7

8 Hvem og hva påvirker ungdoms valg? 8

9 Frie valg? Global labour market Family life/living conditions Private economy Motivation for school work Local labour market Positive earlier experiences Physical and psychological health Global and national economic trends The individual student Bullying/ working environment Clear goals and good choises of education Degree of participation/ control Preassure and demands Teachers and organization of learning Trends and fashions Learning environment Supporting relatives and/or friends Academic mastery and progress 9

10 Elevenes bilde (fra evaluering av Kunnskapsløftet, breddeundersøkelse 2010) 10

11 Rådgivernes påvirkningskraft Rådgiverne bidrar til at elevene velger den utdanningen som er mest i tråd med deres egne ønsker og behov Rådgiverne bidrar til at elevene velger utdanning i tråd med lokalt næringslivs behov for arbeidskraft Rådgiverne bidrar til at elevene velger programfag og videre fagretning tilpasset skolens tilbud av ulike utdanningstilbud Rådgiverne bidrar til å gi elever et godt, tilpasset læringsmiljø Rådgiverne bidrar til å gi elever en bedre skolehverdag Rådgiverne bidrar til å gi elever mestringsopplevelser Rådgiverne bidrar til å redusere mobbing Rådgiverne bidrar til å hjelpe elever med psykososiale problemer Rådgiverne bidrar til å redusere frafall Rektor (N=563) Rådgiver (N=744) 11

12 Elevenes vurdering av egen valgkompetanse fra evaluering av Kunnskapsløftet, breddeundersøkelse 2010) 12

13 Noen velger tidlig fra evaluering av Kunnskapsløftet, breddeundersøkelse

14 Tidlig valg gir fornøyde elever? fra evaluering av Kunnskapsløftet, breddeundersøkelse 2008 «Mye av tida på skolen var bortkastet» Helt uenig Litt uenig Litt enig Helt enig Hadde du bestemt deg for valg av yrke da du begynte på videregående? Ja Nei

15 En sammensatt oppgave Rådgivers oppgave er stor og sammensatt Svært mange ulike arbeidsoppgaver som krever ulik kompetanse Individrettede og systemrettede oppgaver Mot en ny rådgiverrolle? Koordinering av skoles arbeid Spisskompetanse på det å gjøre valg Hele skolens oppgave og faget Utdanningsvalg aktualiserer dette 15

16 Mellom individ og system: En ny rådgiverrolle? Skolens rådgivningsleder : Systemerettet arbeid Lede og koordinere skolens aktivitet på feltet Nettverksbyggeren: Den som bygger og vedlikeholder nettverk med andre aktører Næringsliv Nav Univ. og høgskoler Andre skoler Elevens støtte: Informasjonsmekler den som hjelper eleven å finne info Ekspert på valg den bidrar til å utvikle eleven valgkompetanse 16

17 Rådgivning hele skolens oppgave Skolens rådgivning er viktig for valgene UoY rådgivning bør være sentral funksjon i den enkelte skole Kontaktlærer = rådgiver nr. 1? Nærhet til målgruppen/elevene, både fysisk og sosialt Mulighet for kontinuerlig og bredt arbeid Mulighet for forankring i skolens øvrige arbeid integrert del av skolen Faget Utdanningsvalg og Prosjekt til fordypning, viktige ledd i dette Fungerer ulikt, Det ble nå mye bordtennis, da PTF: Smakebitpedagogikk eller fordypning et dilemma? Rådgivning HELE skolens oppgave Valgkompetanse; en sentral oppgave for skolen En rådgivende skole må være målet 17

18 Hele skolens oppgave ideal eller realitet? Rådgivningstjenesten er formelt forankret i skolens overordnede planapparat (N = 738) Rådgivingstjenesten er forankret i skolens ledelse (N = 741) Rådgivning er hele skolens ansvar/oppgave (N = 740) De ulike delene i rådgivningstjenesten er godt samordnet (N = 741) Skolen tenker helhetlig rundt rådgivningstjenesten (N = 744) Ikke i det hele tatt Rådgiver I noen grad Rådgiver I stor grad Rådgiver Ikke i det hele tatt Rektor I noen grad Rektor I stor grad Rektor 18

19 UoY mer enn enkeltskolers ansvar UoY ikke en isolert, skoleintern oppgave Behov for kompetanse og deltakelse utenfra Mye arbeid naturlig på tvers av skoler og skole slag, og skole/bedrift Bedriftsnettverk viktig Fordel med regional pådriver/koordinator/støtte spiller Fordel med nettverk av rådgivere Skoleeier (kommune og fylkeskommune) ulikt engasjert Lokale UoY senter/karrieresenter? Hvilken rolle kan/skal slike spille? Fortsatt kontroversielt? 19

20 Samarbeid og nettverk Rådgiverne på skolen samarbeider med bedrifter Rådgiverne på skolen samarbeider med rådgivere i andre skoleslag Rådgiverne på skolen samarbeider med barnevernet Rådgiverne på skolen samarbeider med BUP Rådgiverne på skolen samarbeider med Oppfølgingstjenesten Rådgiverne på skolen samarbeider med NAV Rådgiverne på skolen samarbeider med helevesenet Rådgiverne på skolen samarbeider med Opus Rådgiverne på skolen samarbeider med andre aktører utenfor skolen Det regionale/fylkeskommunale nettverksarbeidet er viktig for rådgiverjobben Skoleleeier er opptatt av rådgivingstjenestens arbeid Rådgiverne er med på frafallsforebyggende arbeid i regi av skoleeier eller andre aktører Rådgivere i grunnskole Rådgivere i videregående 20

21 Betydningen av karrieresenter 21

22 Hva bør karrieresenter gjøre? 22

23 Lov og forskrift Mange har etterlyst klarere forskrift for rådgiverfunksjonen ønsker klarere rammer og krav Hva er god rådgivning? Rådgivernes rolle? Elevens rettigheter? Ny forskrift til Opplæringsloven kom i 2009 Rådgiverne mener å ha god kjenneskap til lov og forskrift Fortsatt rom for klargjøring? 23

24 Lov og forskrift styrer og styrker arbeidet? Lov og forskrifter er viktig i den daglige arbeids situasjonen : 54 % av rådgiverne var enige 40 % mente at dette var delvis riktig 84 % av rektorene enige, 14 % delvis enige Lover og forskrifter er tilstrekkelig klare på de retningslinjer, rettigheter og krav rådgivningstjenenesten må forholde seg til : 40 % av rådgiverne og 48 % av rektorene enig 44 % av rådgiverne og 37 % av rektorene verken enige eller uenige i påstanden. Nærmere 10 % av rådgiverne var uenige 24

25 Rådgiverkompetanse i 2009 Utdanning rettet mot rådgivning; 67 % Over 6 av 10 rådgivere har utdannelse rettet mot rådgivning. Grunnskolen: 59 % har utdanning rettet mot rådgivning Videregående: 82 % har utdanning på feltet. I løpet av de siste ti årene har andelen rådgivere i grunnskolen uten utdannelse rettet mot rådgivning økt fra 27 % til 41 % Rådgivere i videregående: Andelen uten utdannelse sunket fra 20 % til 16 % 25

26 Kompetansebehov Arbeidslivets krav Arbeidsmarkedet Lokalt næringsliv Utdanningssystemet Høyere utdanning Yrkesfaglige utdanningsløp Veiledningsteori og -metodikk Psykososiale utfordringer Psykisk helse Sosiale problemer Rusproblematikk Ingen av disse alternativene Annet Alle (N=3820) Ungdomsskole (N=4185) Videregående skole (N=2172) 26

27 Delt rådgivningstjeneste? Dette var i sin tid et krav fra bl.a. NHO og LO, for å styrke UoY rådgivningen Bekymring over for dårlig kvalitet De som prøvde det i prosjektet DRT, var overveiende positive til delingen Bidro til fokus på UoY i en hverdag der det sosialpedagogiske tok mer og mer overhånd Frigjorde tid og signaliserte at UoY var viktig Muliggjorde faglig fokusering og konsentrasjon Muliggjorde bedre nettverk mot arbeidslivet 42 % av skolene i vårt utvalg hadde delt rådgivningstjenesten 27

28 Vurdering av Delt rådgivning Delt rådgivingstjeneste fungerer godt Delt rådgivingstjeneste gir bedre yrkes- og utdanningsrådgivning Delt rådgivingstjeneste gir bedre sosialpedagogisk rådgivning Delt rådgivingstjeneste bidrar til kompetanseheving av rådgiver Delt rådgivingstjeneste gir bedre tid til å arbeide med den enkelte elev Delt rådgivingstjeneste bidrar til at rådgivningen i større grad blir hele skolens oppgave Delt rådgivingstjeneste har bidratt til å styrke samarbeidet med rådgivere på andre skoler og i andre skolelag Delt rådgivingstjeneste er en god måte å organisere rådgivningstjenesten Delt rådgivingstjeneste bidrar til mindre frafall Delt rådgivingstjeneste Rådgiver Ikke delt rådgivingstjeneste Rådgiver 28

29 Tid og ressurser? Rådgiverressursen er liten Vært uendret lenge Halvt årsverk pr 250 elever Det oppleves i dag som et betydelig misforhold mellom eksisterende ressurs, og de oppgaver tjenesten har, og den betydning det stadig påpekes at god rådgivning har for skolen, elevene og samfunnet. Tid til elevene en ny barriere for arbeidet? Tid til å gjennomføre tiltak kommer i konflikt med timetall til basisfag timetelling, en utfordring? 29

30 Fag har kjønn? Forestillinger om mannlige og kvinnelige fag Barn fanger tidlig opp forskjellene i det kjønnsdelte arbeidsmarkedet og hvordan ulikt arbeid verdsettes i form av penger Det ene kjønnets virkelighet og situasjon blir på den måten definert som de normale i faget og yrket Gjennom å formidle i overveiende grad det ene kjønns holdninger og verdier, skapes det et inntrykk av at faget eller yrket passer best for det ene kjønnet. Egenskapene klassifiseres i forhold til bilder av maskulinitet og femininitet De bilder vi får når vi tenker på et fag eller yrke, blir dermed et bilde av et menneske med et bestemt kjønn 30

31 Kjønn, et glemt tema? Like tradisjonelle valg som tidligere Bevisste utdanningsvalg et tidlig forsøk på påvirkning ( ) Få spor etter dette i dag? Kjønn et ikke tema i skolens rådgiving i dag? Bevisste utdanningsvalg var slutten på fokuseringen på kjønn Det er ikke fokus på det ute i skolene,, bare noen små antydninger til fokus på det og det er lite bevissthet i forhold til det. Det viser holdningene, det er et litt sånn ikke tema Ingen rådgivere nevnte det før jeg hadde valgt, da snakket han masse om hvor krevende det kunne være.. Kanskje tenker man at det ikke er nødvendig å snakke om det lenger, siden vi er likestilt. Det kan kanskje også være en oppfatning man gjemmer seg bak Få har spesielt fokus på kjønn i sitt arbeid Få har tiltak rettet mot kjønn/bevisste utdanningsvalg 31

32 Fokus på kjønn? 37 % oppgir å ha fokus på kjønn og yrkesvalg i rådgivningen 13 % oppgir å gjennomføre tiltak med fokus på kjønn og yrkesvalg Jeg tror det var litt snakk om det, men jeg kan ikke huske det spesielt. Det har liksom ikke vært noe fokus, men jeg tror det ble nevnt. Det er jeg ikke helt sikker på. Jeg tror vi var inne på det, at folk bare måtte gjøre det de hadde lyst til og sånt. Man skulle gjør det man hadde lyst til. Det var heller fraråding. Når jeg sa jeg ville søke på bygg og anlegg, så sa de at jeg ikke burde gjøre det fordi det ikke var noe for meg, og det sto ikke til karakterene mine. Så det var mer frarådning enn oppbacking på det, både fra de hjemme og rådgiver. 32

33 Vurderinger av tiltak for å oppmuntre elever til å velge mindre tradisjonelt i henhold til kjønn. Mulighet for hospitering og besøk med fokus på utradisjonelle yrkesvalg i henhold til kjønn (N=162, 1010) Bruk av rollemodeller (menn/kvinner som har gjort utradisjonelle valg) (N=163, 1011) Bruk av representanter for bedrifter som gjerne vil rekruttere utradisjonelt (N=160, 1005) Integrert som tema i det vanlige yrkes og utdanningsarbeidet (N=162, 1007) Som en del av faget Utdanningsvalg (N=160, 1006) Tema i individuelle samtaler (N=163, 1014) De som har tiltak De som ikke har tiltak 33

34 Rådgiverne kan bruke rollemodeller som har valgt utradisjonelt og vise elevene at det går an å være snekker selv om du er jente følge opp elever som gjør utradisjonelle valg samle de elevene som har valgt utradisjonelt Ikke skremme dem bort bevisstgjøre lærere og bedrifter på utfordringene de unge møter når de skal velge utdanning og yrke 34

35 «Postindustriell eller tradisjonell» Rådgivningen i spennet mellom ideologien om de frie valg, de fritt velgende individer som selv «konstruerer sin biografi», og en virkelighet der mange velger det man har valgt før? «I come from down in the valley, Where mister whenyou re young They bring you up to do like your Daddy done» 35

36 Redsel for å gi råd som blir hørt? Både elever og rådgivere har internalisert en ideologi om frie valg Å gjøre frie valg har blitt en sentral del av unges selvforståelse; «jeg velger uavhengig av andre» Den komplekse virkelighet som ligger bak individets frie valg blir ikke synlig Blir noen rådgivere redd for å utfordre, for gi realistiske råd? Redd for å påvirke, redd for å ha innvirkning? 36

37 Rett til å utfordre de frie valg? Rådgiverne definerer sin egen rolle innenfor dette ideologiske paradigmet De som skal støtte elevenes frie, egne valg, i samsvar med deres egne interesser Samtidig bidrar samfunn og skole til å reprodusere sosiale ulikheter, også m.h.t. valg av utdanning og yrke? Og skaper frustrerte unge som ikke klarer å leve opp til sine egne urealistiske(?) valg? 37

38 Fra debatten om «NAVing» "Rundt omkring sitter det mengder av unge mennesker som har blitt innprentet siden barneårene hvilke muligheter de har, hva de kan bli. Forventingene ligger oppe under taket som et lag vanndamp, og en voldsom avkjøling er nødvendig for at de skal gjenopprette kontakt med «gølvet» eller bakkenivå i det hele tatt. Avkjøling av slike forventninger kan fort ta sin tid, og i mellomtiden går vi på NAV mens vi håper at talentene våre skal bli lagt merke til og at vi skal få en mulighet til å gjøre noe som faktisk er verdt innsatsen.«vegard Skjervheim, Dagbladet

39 Urealistiske valg gir nederlag? «Realitetsorientering har aldri vært en behagelig øvelse for noen, men når det er ens egen kvalitet, identitet og fremtid som står på spill blir det ekstra vanskelig. De med en sterk vilje og drivkraft kan klatre raskt opp igjen, enten på den ene eller den andre siden alt etter hvor eventyrlysten man måtte være, men det er svært mange, meg selv inkludert, som har gått gjennom oppveksten uten å tilegne seg disse høyst prisverdige egenskapene i rikt monn. Dette kan man godt se ned på om man lyster, men bunnlinjen er uansett at mange får problemer. Man blir desillusjonert og tilværelsen føles menings- og håpløs.» Vegard Skjervheim

40 Total kvalitet er det godt nok? Rådgivere og rektorers samlede vurdering av kvalitet 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Kvaliteten på rådgivningen i Norge (N =1271) Rektor (n= 537) Rådgiver (n=734) Kvaliteten på rådgivningen ved din skole (N =1275) Rektor (n= 540) Rådgiver (n=735) Kvaliteten på YoU rådgivningen (N= 1275) Rektor (n=539) Rådgiver (n= 736) Kvaliteten på Sosped rådgivningen (N= 1268) Rektor (n=537) Rådgiver (n=731) Hvor god er den formelle/faglige kompetansen (N=1277) Rektor (n=540) Rådgiver (n=737) Hvor god er kunnskapen om daglige problemstillinger (N =1271) Rektor (n=540) Rådgiver (n= 731) Råd uavhengig av tradisjonelle kjønnsroller (N =1272) Rektor (n=539) Rådgiver (n=733) Kvaliteten på lover og forskrifter (N= 1263) Rektor (n=534) Rådgiver (n=729) Samarbeid med andre aktører (N= 1264) Rektor (n=535) Rådgiver (n=729) Kvaliteten på faget Utdanningsvalg (N= 1256) Rektor (n=533) Rådgiver (n=723) Kvaliteten på Oppfølgingstjenesten i ditt fylke (N=1255) Rektor (n=532) Rådgiver (n=723) Dårlig Middels God Vet ikke 40

41 Elevenes dom? Informasjon på skolen om ulike utdannings /yrkesvalg? 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Vg tr Vg tr Vg tr Vg tr Svært misfornøyd Misfornøyd Verken/eller Fornøyd Svært fornøyd 41

42 Hva er god rådgivning, for elevene? God og riktig informasjon De vet ikke nok. Da jeg var der, så stilte jeg mange spørsmål. Vi måtte ha sånn møte med rådgiveren, i ti minutter eller noe sånt, før vi skulle søke. Jeg spurte om masse, men de visste ikke halvparten av det. Bare du må søke på internett, du må spørre andre. Og rådgiverne på ungdomsskolen skal jo liksom være der for å hjelpe til, og spesielt når du skal søke. Så de bør kanskje vite litt mer. Mer tid med rådgiver, rådgiver må være tilgjengelig Sånn som nå når vi startet siste året, så hadde det vært greit at de kunne tatt oss inn alle sammen, til en individuell samtale og snakket om hva vi har tenkt å gjøre neste år. Hvis vi har tenkt å gå videre på høyere skoler, at vi kunne fått informasjon og mulighet til å få vite mer. At de tok initiativ nå, tidlig, sånn at vi har dette året å tenke på. Og ikke bare noen måneder før vi skal søke. Samtale og refleksjon over egne valg Nei, både kontaktlæreren vår og rådgiveren var veldig sånn hva vil du bli? eller hva liker du å gjøre? og så når de fikk svaret så var det da skal du bli det. Likte du å sparke fotball, så var det idrett, likte du å ta bilder, så var det media. 42

43 Tidlig rådgivning, ikkje skippertak For sent å få informasjon og rådgivning like før val skal gjøres Jeg husker på ungdomsskolen, det var i midten av tiende, da fikk vi vite at det var en rådgiver på skolen, det var en måned før vi skulle søke eller noe sånt. Og da hadde han jo nesten ingen tid da, i siste liten, så da ble det jo køer. 300 stykker skal prate med den samme fyren i løpet av noen få uker. Det blir krasj. Jeg synes egentlig vi får litt lite informasjon om valgmuligheter. Eller, vi har fått det nå i de siste ukene, men det hadde vært greit å fått litt mer informasjon i niende. Jeg skjønte jo ikke hva tingene betydde en gang i sommerferien, så. 43

44 Å bli sett Trekantmøtet mellom mentor, elev og oppgave skaper ny kunnskap Det relasjonelle; må se hele eleven, elevens behov Ja, også får tak i deg, får tak i interessen din. Se deg i øynene og være skikkelig med, liksom... Rådgiver må være engasjert, gløde for jobben, for eleven, og ha tid, ikke være stresset og sliten Men jeg synes det burde vært to, for du ser det på henne at hun er stresset og sliten og lei hele greia. Hun har det veldig travelt. Hun er til stede når hun er med deg, men ting skal gjøres veldig fort fordi hun skal rekke gjennom alle. Og da merker man jo at man kanskje ikke. Men hun gjør en veldig bra jobb til å være alene. Men det burde vært to. 44

45 På vei framover Kvaliteten vurderes som god Og i forbedring Elevene tredelt; de som er godt fornøyd, de som er klart misfornøyd, og en stor mellomgruppe Regionale forskjeller på kvaliteten Grad av samordning og samarbeid påvirker Fortsatt (for) mye tradisjonelle valg og tradisjonell rådgivning Særlig synlig i forhold til kjønn 45

46 Rom for forbedring? Fått klarere forskrift Fortsatt rom for forbedring/konkretisering? Fått anbefalte kompetansekriterier Neste skritt; skal, ikke bare bør? På vei mot en rådgivende skole? Noen skoler kommet langt, andre steder ensomme rådgivere Utdanningsvalg fungerer svært ulikt i ulike skoler Styrket rådgiverkompetansen Særlig tydelig i videregående skole Ungdomsskolen neste? Fått bedre nettverk Behov for å bygge bedre nettverk mot arbeidslivet? Hvordan få kjønnsperspektivet inn igjen? 46

47 Nettverk: Kobling av aktører Gode nettverk gir bedre rådgivning Samordning av tjenester gir bedre rådgivning Lokale bedrifter: Sentrale samarbeidspartnere for rådgiverne Kilde for kompetanse for rådgivere Arena for rådgivning/erfaring/utprøving for elevene Rådgiver OT NAV Frafallsforebygging og oppfølging Mellom skoleslag Lag møteplasser og koblinger Arbeidsdeling utvikle samarbeid 47

48 Kontinuerlig arbeid på vei mot framtida En blir aldri ferdig med å styrke rådgiverarbeidet i skolen og i samfunnet Kontinuerlig utvikling og omstilling nødvendig Skole og arbeidsliv i endring krever en rådgivningstjeneste i endring Bedre nettverk og samspill skole/næringsliv Målet: En dynamisk rådigvnings tjeneste satt inn i en bevisst sammenheng i skolen, og i samfunnet En rådgivende skole for bevisste valg 48