Samarbeidspartner: Petrell as

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samarbeidspartner: Petrell as"

Transkript

1

2 Samarbeidspartner: Petrell as

3 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag og konklusjoner Innledning og formål med prosjektet Prøveutrustning Forsøksovn Strømforsyning med effektforsyning Instrumentering for måling av tilført effekt Prøvestykke Instrumentering for måling av temperatur Justering av prøveutrustning Varmebalanse Måling av tilført effekt Sammenligning mellom avgitt effekt i ovnen og varmetransport gjennom prøvestykke Beskrivelse av prøvestykker Fysiske oppvarmingsforsøk Simulering i datamaskin av oppvarmingsforsøk Modellering av varmebalanse med Brilliant CFD-kode Simuleringsmodell Simulering av oppvarmingsforsøk Simuleringsresultater 600 C Simuleringsresultater 800 C Simuleringsresultater 1000 C Diskusjon av metode og resultater Energibalanse i forsøksovn Strålingsverdier og emissivitet Beregning av konduktivitet Diskusjon av metode Litteratur - referanser Liste over figurer...25 Vedlegg A Tegning av forsøksovn...26 Vedlegg B Logging av effekt...27 Vedlegg C Retningslinjer for måling av trefaseeffekt...28 Vedlegg D Oversikt over forsøk og simuleringer...29 D.1 Oversikt over utførte forsøk i ovn...29 D.2 Oversikt over simuleringer av forsøk...29

4 3 1 Sammendrag og konklusjoner En forsøksovn for utprøving av passive brannbeskyttende materialer er bygd og instrumentert i samsvar med prosjektforslaget. Det er utført et antall simulerte branntester med varmeeksponering av ubeskyttet stål samt stål beskyttet med et brannbeskyttende isolasjonsmateriale. Forsøkene i ovnen er simulert med Brilliant 1 programvare der resultatene viser at det er mulig å gjenskape varmebalansen i testovnen med svært god repeterbarhet, med og uten isolasjonsmateriale. Forsøksapparaturen er i foreliggende utgave begrenset til en operasjonstemperatur på opp til omlag 1000 C. Energitilførsel basert på elektrisk oppvarming har vært en forutsetning for å gi en kontrollert varmebalanse i forsøksovnen slik at varmeeksponeringen på forsøksstykket kunne simuleres. Forsøksutrustningen har fungert slik som forutsatt i prosjektforslaget. 2 Innledning og formål med prosjektet I løpet av de siste årene har vi sett en økning i bruk av simuleringsverktøyer til simulering av ulike fysiske fenomener. Datasimuleringsverktøy blir utviklet eller modifisert til bruk i forbindelse med analyse av sikkerhet og ulike farer. En utfordring med slike verktøy i dag er tilgangen på inngangsdata. Branneksponering av konstruksjoner påført en eller annen form for passiv brannbeskyttelse, er eksempel på en simulering hvor tilgang på inngangsdata er begrenset. Ekspanderende sprøytebaserte epoxymaterialer, sementbaserte materialer, keramiske fibermaterialer og mineralull er eksempler på materialer hvor de fysiske egenskapene endrer seg med temperatur. Tilgangen på materialdata for slike materialer som er utsatt for en varmelast (brann), er begrenset. Brann- og varmefluks belastning i fysiske simuleringsmodeller er i stor grad realistiske, men dersom oppførsel og egenskaper til brannbeskyttelsesmaterialene er ukjente eller delvis antatt, vil simuleringene også bli usikre. På bakgrunn av at materialdata til passive brannbeskyttende (PFP) materialer under brannpåkjenning er mangelvare, så har målet for dette prosjektet vært å utvikle en metode for å kartlegge materialdata til PFP materialer. Med utgangspunkt i varmebalansen i en ovn hvor PFP materialene blir påført en kjent varmelast, skal man ved bruk av metoden kunne kartlegge ulike materialers termiske ledningsevne (termisk konduktivitet). I dette prosjektet er det blitt bygget en ovn med elektrisk strålingspanel. Det er kjørt tester i ovnen med målinger av temperatur på strålingspanelet og på et prøvestykke, en 5 mm tykk stålplate. 1 Brilliant er en CFD-kode basert på objektteknologi for å analysere transiente og stasjonære fysiske fenomen

5 4 Parallelt med dette er det bygget en datamodell av ovnen og sammen med dataene fra testene, har dette vært grunnlaget for datasimuleringer og en kontroll av metoden. Prosjektet har vært et samarbeid mellom SINTEF NBL AS og Petrell AS, hvor SINTEF NBL har stått for konstruksjon, bygging av ovn og gjennomføring av tester, mens Petrell har bygd datamodellen og gjennomført datasimuleringene. 3 Prøveutrustning For å benytte seg av varmebalansen i ovnen til å kartlegge materialers termiske ledningsevne, er man avhengig av å kjenne den tilførte varmelasten (effekten). I brannteknisk prøving er varmelasten ofte i form av en gassbrann (propan), men effekten av denne og fordeling over en flate, er ofte ujevn. I dette prosjektet er det derfor valgt å bruke elektrisitet som oppvarmingskilde. Metallfolie med tilpasset motstand kan brukes som strålingspanel. Erfaringer og beregninger viser at tynn folie i form av en stållegering, Knufoil 2, egner seg til bruk i et slikt strålingspanel. Prøveutrustningen består av: o Ovn o Strømforsyning med effektstyring o Prøvestykke påmontert stålplate o Instrumentering for måling av temperaturer o Instrumentering for måling av tilført effekt Figur 1 viser hele prøveutrustningen montert opp. Transformator Styringspanel med regulator Tyristor Forsøksovn Figur 1: Forsøksutrustning med ovn, transformator, tyristor og styringspanel med temperaturregulator 2 Knufoil er en stållegering inneholdende nikkel og krom som brukes til innpakking av verktøy etc. ved herding. Folien er 0,05 mm, leveres i 610 mm bredde og har smeltetemperatur på 1455 C.

6 5 3.1 Forsøksovn For å oppnå et mest mulig adiabatisk 3 system, som samtidig skal være lett å reparere eller videreutvikle, er ovnen bygget opp i blokker av lettbetong belagt med isolasjon og stål på innsiden (figur 2-1). Figur 2-1: Ovn med tilførselskabler og figur 2-2: strålingspanel med 3 vertikale folier Strålingspanelet (figur 2-2) består av 3 vertikale folier, henholdsvis 145 mm brede og 440 mm lange. Disse er forsynt med spenning mellom de tre ulike fasene i strømforsyningen. Indre dimensjoner på ovnen er 450x450x150mm (bxhxl). Prøvestykket blir montert 150 mm fra strålingspanelet. For detaljerte tegninger av ovnskonstruksjonen, se vedlegg A. 3.2 Strømforsyning med effektforsyning Strømforsyningen består av 400 Volt 3-fas strømforsyning, en tyristor styrt ved hjelp av en regulator og en 400/48 Volt transformator, se figur 1. Utstyret er dimensjonert for en kontinuerlig effekt på 150 kw og en effekt på 300 kw for en kortere periode. Justering av effekten foregår ved hjelp av et styringspanel med regulator som styrer en tyristor. Tyristoren regulerer strømstyrken og derved effekten ved at den bare slipper deler av sinuskurvene igjennom avhengig av ønsket pådrag. Det er tilført opp til omlag 20 kw effekt i forsøkene som er utført. Siden varmefolien som er brukt har et areal på 0,44 x 0,435 m = 0,19 m 2, vil tilført effekt være i størrelsesorden 20/0, kw per m 2. Strømforsyningen har altså kapasitet til å gi apparaturen opp til 150/0, kw/m 2 effekt, men den begrensende faktor i apparaturen er varmefoliens evne til å omsette energi uten å miste fasong eller brenne av. 3 Adiabatisk: Tilført varme beholdes i systemet

7 6 3.3 Instrumentering for måling av tilført effekt De fleste måleinstrumenter for måling av strøm baserer seg på at vekselstrømmen har en sinus kurveform. Effektregulering ved hjelp av en tyristor foregår ved at sinuskurvene klippes og bare biter slippes gjennom som strøm- og spenningsimpulser. I slike tilfeller klarer ikke tradisjonelt måleutstyr å måle den virkelige strømmen og spenningen. Mye av utfordringen med dette prosjektet sådan har så vært å klare å måle den tilførte effekten til ovnen. Figur 3 viser et utsnitt av strømkurvene som er målt på utgangen av transformatoren. Det fremgår av figuren at den opprinnelige sinusformen er degenerert og blir irregulær etter passering av tyristor og transformator. Diagramtittel ,01 0,02 0,03 0,04 0,05 0,06 Figur 3: Illustrasjon av irregulær strømkurve fra transformator samt underliggende sinusform (noe faseforskjøvet) Vekselstrøm med 50 Hz frekvens har strøm og spenning som svinger 50 ganger per sekund. Den gjennomsnittlige strøm og spenning for en svingning (periode) vil kunne bestemmes ved integrering over perioden. For å kunne foreta en slik integrering er en avhengig av tilstrekkelig antall målinger pr svingning. Loggeren som er brukt i dette prosjektet har en maksimal samplingshastighet på 9600 Hz fordelt på antall benyttede kanaler. Det er kjørt tester med både 2 og 6 kanaler for å kontrollere samplingshastighetens innvirkning på resultatet av målingene. Ved bruk 2 og 6 kanaler er det oppnådd 96 og 32 målinger per periode. Integrering ved hjelp av et stolpediagram gir grunnlaget for beregning av strøm og spenning. Målingene viser at strøm- og spenningskurvene har form med en relativ rask stigning med påfølgende spiss toppverdi. Forenkling med integrasjon ved hjelp av et stolpediagram vil trolig ikke få med seg hele denne toppverdien og derfor gi en måling som er litt mindre enn reelt. I form av justeringsfaktorer blir dette avviket tatt hånd om. Se vedlegg B for måleoppsett for strømlogging. Vedlegg C viser retningslinjer for måling av trefaseeffekt. 3.4 Prøvestykke En 5 mm tykk stålplate i kvalitet ST 37 er brukt i selve prøvestykket. Denne stålplaten har en eksponert overflate på 450 x 450 mm. For innkjøring av ovnen og bestemmelse av justeringsfaktorer er det kjørt tester med kun stålplate uten isolasjon. Stålplaten påmontert 25 mm keramisk isolasjon er brukt for å teste metoden.

8 7 Figur 4-1 Stålplate og Figur 4-2: Stålplate montert i ovn med termoelementer påmontert Varmefolie Stålplate Termoelementer Figur 5: Ovn sett ovenfra med stålplate, 3stk. varmefolie og termoelementer for å måle temperatur

9 8 3.5 Instrumentering for måling av temperatur Overflatetemperaturen på foliene i strålingspanelet er målt ved hjelp av 0,5 mm tykke termoelementer av type K. Disse er sydd fast midt i hver folie slik at termoelementets tupp (som måler temperaturen) er i kontakt med folien. Varmetransporten gjennom stålplata i selve prøvestykket er målt ved hjelp av et 0,5 mm termoelement av type K montert inntil platen ved hjelp av sveisede klammer. Et termoelement er montert i senter av platen på henholdsvis eksponert og ueksponert side. For å fastsette størrelsen på varmetapet via strømlederne fra transformator til strålingspanel, er det målt temperaturer flere steder på strømlederne av kobber. Det var i starten av forsøkene uklart om oppvarmingen som ble målt i strømlederne kunne skyldes ohmsk resistans i lederne eller varmeledning fra strålingspanelet. Det ble derfor montert temperaturmåling fire steder langs strømlederne for å få en temperaturprofil, henholdsvis 3 cm, 20 cm, 25 cm og 78 cm fra bakveggen av ovnen Temperatur Kabel 25cm fra ovn Kabel 78cm fra ovn Kobber 3cm fra ovn Kabel 20cm fra ovn Tid (sek) Figur 6: Temperaturutvikling over 15 minutter i 4 målepunkter med avstand 3, 20, 25 og 78 cm fra ovnen. Resultatet fra målingene viser at strømlederne blir oppvarmet betydelig 3 cm fra ovnen, men lite oppvarmet 78 cm fra ovnen. Oppvarmingen skyldes derfor varmeledning fra strålingspanelet og ikke ohmsk resistans i lederne.

10 9 4 Justering av prøveutrustning 4.1 Varmebalanse Sammenhengen mellom den tilførte elektriske energien til ovnen og den energien som blir sendt mot prøvestykket i form av stråling, er avhengig av flere forhold. Energien fra folien blir avgitt i form av stråling, konveksjon og ledning. Det aller meste av energien vil bli sendt ut som stråling, noe vil bli avgitt i form av konveksjon og en liten del vil bli avgitt som ledning ut gjennom ovnens bakvegg via strømlederne. Figur 7: Varmebalanse i ovnen med varmetap via luftspalte og via strømledere. Tilført effekt måles og er grunnlaget for simuleringene. Imidlertid går noe av energien med til oppvarming av materialet i prøvestanden og kan følgelig ikke tas med som energi som eksponerer prøvestykket. I den matematiske modelle er oppvarming av vegger og isolasjon med, men oppvarming av kopperet som holder varmefoliene er ikke med. Det gjøres derfor et estimat av varmetapet i kopperen. Dette tapet trekkes fra tilført effekt. E sim = E målt - E tap Koppertapet, E tap har to tapsledd: Tak som skyldes oppvarming av selve kopperen og Tap som skyldes varmeledning ut av ovnen gjennom kopperledningene som fører strøm inn i prøvestanden. Det er lite ohmsk oppvarming av selve kopperledningene. Koppertapet regnes ut på basis av temperaturstigningen i kopperen. Denne blir målt gjennom hele forsøket. 4.2 Måling av tilført effekt Instrumentpanelet som benyttes for å styre effekttilførselen har uttak for å logge effektpådraget. Dette signalet må imidlertid kalibreres. Det ble gjort ved å måle effekten gjennom kablene mellom trafoen og testaparaturen. En sampler med samplingsfrekvens vesentlig høyere enn 50 Hz ble benyttet. Målinger ble gjort ved ulike pådrag og signalene ble samholdt med målt effekt.

11 10 Resultatet var en kurve som viste sammenhengen mellom effekt og signal. Signalet ble så benyttet til å finne tilført effekt. Se Figur 8. Den tilnærmede kurven ble benyttet til omregning og hadde formen E målt 4,743 p 1,667 Der p er målt signalspenning Målt effekt [kw] ,2 0,4 0,6 0,8 1 1,2 Målt signal [Volt] Målt kurve Tilnærmet kurve Figur 8: Sammenligning mellom tilført effekt og signalspenning. 4.3 Sammenligning mellom avgitt effekt i ovnen og varmetransport gjennom prøvestykke Prøvestykket monteres på en stålplate som har en avstand fra strålingspanelet på 150 mm. Ved å påføre denne stålplaten uten påmontert prøvestykke stråling inntil stålplatens temperatur stabiliserer seg ( steady state ) er det mulig å bestemme strålingspanelets emissivitet. Figuren under viser temperaturen målt på strålingspanelet og på begge sider av stålplaten ved ulike effektpådrag.

12 Folie (V-W) Folie (U-V) Kobber Stålplate-eksponert Stålplate-ueksponert Figur 9: Temperatur målt på strålingspanel og på henholdsvis eksponert og ueksponert side av stålplate ved ulike effektpådrag. 4.4 Beskrivelse av prøvestykker Det er gjort innledende forsøk med to typer isolasjonsmateriale: Betegnelse Produsent Beskrivelse Tykkelse Kaowool TM 1400 Thermal Ceramics Vakumstøpt plate bygd opp av 25 mm. keramiske fibre Firemaster 607 Thermal Ceramics Plate bygd opp av AES ull (Alcaline earth silicate) 25 mm. Begge typer materiale er keramiske fibermaterialer som beholder form og tykkelse under oppvarmingen; er lett å bearbeide og krever ingen spesielle verktøy eller metode for påføring. Isolasjonsmaterialet er lagt på fremsiden av stålplaten slik at temperaturen i stålet blir redusert, som vist i figur 10.

13 12 Isolasjonsmateriale Figur 10: Isolasjonsmateriale montert inn i ovnen på fremsiden av stålplata 5 Fysiske oppvarmingsforsøk Det er utført 20 oppvarmingsforsøk med apparaturen, og en oversikt over forsøkene er vist i vedlegg D.1. De første 11 testene er utført med måling av temperaturer på stålplate som funksjon av tid for å justere inn ovn og etablere varmebalanse og emissivitet. Av de resterende forsøk er 5 stk. utført med Kaowool isolasjon og 4 stk. med Firemaster isolasjon. Tabellen under viser de tre første oppvarmingsforsøkene som er utført. Prøvestykket er en 5 millimeter stålplate i alle tester. Referanse Prøvestykke Temperatur Kommentar _01 Stålplate 5mm 600 C Måling av temperatur med to sett TC _02 Stålplate 5mm 800 C Måling av temperatur med to sett TC. Effektøkning etter 9 min? _03 Stålplate 5mm 1000 C Måling av temperatur med to sett TC. Test avbrutt etter 1 min+ De første testene viste at varmefolien utvidet seg mye i lengderetning ved høy temperatur, typisk over 800 C. Ved temperatur mellom 1050 og 1100 C ble folien buklet og endret form som vist i figur 12. De nærliggende foliestykkene med potensialforskjell på 48 V berørte hverandre ved flere anledninger, slik at det oppsto en kortvarig lysbue og folien brant av og forsøket måtte avsluttes. Figur 11 viser eksempel på at folien brenner av ved temperatur på omlag 1000 C. Målingen vil alltid vise noe lavere verdi enn den reelle materialtemperaturen i øyeblikket, så den riktige materialtemperaturen ved tidspunktet der folien brenner av er i overkant av det som fremgår av figur 11.

14 13 Effekt (kw) 32,0 30,0 28,0 26,0 24,0 22,0 20,0 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0, Tid (sek) Temperatur Folie (V-W) Folie (U-V) 400 Kobber Stålplate-eksponert 200 Stålplate-ueksponert Stålplate-eksponert-2 Stålplate-ueksponert Tid (sek) Figur 11: Måling av tilført effekt samt temperaturer i ovnen ved foliebrudd etter ca 100 s. For å hindre deformasjon på grunn av termisk utvidelse i lengderetning ble nedre kopperskinne montert fleksibelt slik at den kunne beveges i z-retning og gi strekk i folien. Dette fungerte bra, men forhindret ikke at maksimum arbeidstemperatur for varmefolien i dette oppsettet ble omlag 1050 grader. Det ble derfor besluttet at forsøkene skulle utføres opp til 1000 C, og det ble valgt å ta opp målinger ved tre temperaturer for å kunne etablere tre punkter i en funksjon. Det ble valgt å bruke temperaturene 600, 800 og 1000 grader i oppvarmingsforsøkene. Figur 12: Tre stykker varmefolie montert i ovn og påsatt spenning.

15 14 Figur 13 viser effektkurve ved oppvarming av ovn til 600 C. Det fremgår av kurven at det er et innsvingningsforløp helt i starten før regulatoren trekker i overkant av 7 kw effekt for å heve temperaturen opp til noe under 600 C. Deretter synker tilført effekt langsomt som funksjon av tiden, fordi energien som allerede er tilført beholdes i ovnen og stadig lavere effekt er nødvendig for å opprettholde konstant temperatur. Figur 14 viser temperturen i varmefolie (to øverste kurver) som etter ca. 30 sekunder holdes stabil på mellom 550 og 600 C. Kurve 14 viser også at temperaturen stiger både i stålplate og i kobberskinne. Alle fire målinger i stål, kalt henholdsvis stålplate eksponert, stålplate ueksponert, stålplate eksponert 2, stålplate ueksponert 2, ligger ganske nær i verdi. 14,0 12,0 10,0 Effekt (kw) 8,0 6,0 4,0 2,0 0, Tid (sek) Figur 13: Tilført effekt til ovnen starter med en høy initialverdi og synker deretter Temperatur Folie (V-W) Folie (U-V) Kobber Stålplate-eksponert Stålplate-ueksponert Stålplate-eksponert-2 Stålplate-ueksponert Tid (sek) Figur 14: Temperatur i varmefolie(øverst), stålplate og i kobberskinne (nederst).

16 15 6 Simulering i datamaskin av oppvarmingsforsøk 6.1 Modellering av varmebalanse med Brilliant CFD-kode Den teoretiske bakgrunnen for simuleringsprogrammet Brilliant og ligningene som benyttes er diskutert i referanse [2]. I dette prosjektet et det skrevet programkode som beskriver varmeovnen som en fysisk modell med de korrekte fysiske mål og egenskaper til de materialer som inngår. De fysiske prosesser som inngår i ovnen med hensyn til varmestråling, konveksjon blir beskrevet ved å velge såkalte kontrollvolumer som omslutter de ulike materialene som inngår, for eksempel blir varmefolien omsluttet av et kontrollvolum. 6.2 Simuleringsmodell De elementene som inngår i simuleringsmodellen er vist skjematisk i Figur Følgende elementer inngår: Element Vegger i ovnen Varmefolie Brannbeskyttende materiale pfp Stålplate Farge i figur Orange Rød Gul Grå Figur 15-2 viser simuleringsmodellen med de fysiske mål som er lagt inn i dataprogrammet. Avstanden mellom varmefolie og stålplate er 150 mm. T 0 (t) varmetap via luftspalt T 1 (t) Q inn Stå lplate Varmefolie pfp Isolasjo n Stålplate varmetap via strømleder Indre ve ggfla te Figur 15-1: Prinsippskisse av varmeovnen og 15-2: Simuleringsmodellen i programmet 6.3 Simulering av oppvarmingsforsøk Oversikt over utførte simuleringer er vist i vedlegg D2. De første tre simuleringene har hatt som mål å etablere justeringsfaktorer og emissivitet for varmefolie og stålplate. Det er simulert oppvarming av stålplate ved henholdsvis 600, 800 og 1000 grader. Det er også simulert oppvarmingsforsøk med påmontert 25 mm isolasjon av stålplata ved henholdsvis 600 og 800 grader. For å oppnå samsvar mellom fysiske forsøk og simuleringer, har det vært helt avgjørende at energibalansen i ovnen er beregnet med riktige inngangsverdier. Energibalansen er styrt av effekttilførselen, som er diskutert i kapittel 4.

17 Simuleringsresultater 600 C I figur 16 er vist simulering av temperaturene som ble målt i forsøk _01 jfr. Vedlegg D2. De målte temperaturene er vist med tynne kurver, mens de simulerte temperaturene er vist med tykke kurver. Øverst er temperaturen i varmefolien vist. Det fremgår av figur 16 at det er godt samsvar mellom målte og simulerte verdier for folietemperaturen. Det er også godt samsvar mellom målte og simulerte verdier for stålplata fra starten til omkring midten av forsøket, mens den simulerte temperaturen blir noe høyere enn målt mot slutten av måleperioden Temperatur Folie (V-W) Folie (U-V) Kobber Stålplate-eksponert Stålplate-ueksponert Stålplate-eksponert-2 Stålplate-ueksponert-2 Forlietemperatur Ueksponert side Eksponert side Tid (sek) Figur16: Temperatur i varmefolie(øverst), stålplate og i kobberskinne (nederst). I figur 17 er vist simulering av temperaturene som ble målt i forsøk _01 jfr. Vedlegg D2. De målte temperaturene er vist med tynne kurver, mens de simulerte temperaturene er vist med tykke kurver. Dette forsøket er samme oppsett og med samme måltemperatur som for figur 16; 600 C. Den simulerte folietemperaturen er stabil og følger temperaturmålingene godt frem til Tid = 450 s; deretter blir den mer ustabil og lavere enn målingen. Temperaturen på eksponert og ueksponert side av stålplata er mye lavere med isolasjon, stiger ikke over 50 C i måleperioden. Det er godt samsvar mellom målte og simulerte temperaturer. Det er små differenser i temperatur mellom eksponert og ueksponert side av stålplata både uten isolasjon og med isolasjon, men minst forskjell når det ligger isolasjon pålagt. Når den absolutte temperaturen er lav, vil også den relative temperaturforskjellen mellom eksponert og ueksponert side være lav.

18 Temperatur Folie (V-W) Folie (U-V) Kobber Stålplate-eksponert Stålplate-ueksponert Luft inn Luft ut Folietemperatur Eksponert stål Ueksponert stål Tid (sek) Figur17: Temperatur i varmefolie(øverst), stålplate og i kobberskinne (nederst) stålplate påført 25 mm isolasjon 6.5 Simuleringsresultater 800 C I figur 18 er vist simulering av temperaturene som ble målt i forsøk _02 jfr. Vedlegg D1. Måltemperaturen i dette forsøket er 800 C. I første del av perioden ligger temperaturene i underkant av måltemperatur, mens i siste del av perioden er målte temperaturer noe i overkant av 800 C. Simulert folietemperatur (folietemperatur sim) følger målt temperatur godt men ligger noe under i verdi. Simulerte verdier for temperatur i stålplate følger målingene godt og ligger noe over disse i verdi. Temperaturen i stålplata stiger langsomt i hele perioden men stiger ikke over 50 C. Det er en markert forskjell på temperatur målt på eksponert og ueksponert side.

19 Temperatur Folie (V-W) Folie (U-V) Kobber Stålplate-eksponert Stålplate-ueksponert Stålplate-eksponert-2 Stålplate-ueksponert-2 Folietemperatur sim Eksponert stål sim Ueksponert stål sim Tid (sek) Figur18: Temperatur i varmefolie(øverst), stålplate og i kobberskinne (nederst) I figur 19 er vist simulering av temperaturene som ble målt i forsøk _03 jfr. Vedlegg D2. Måltemperaturen i dette forsøket er 800 C. I første del av perioden ligger temperaturene i underkant av måltemperatur, mens i siste del av perioden er målte temperaturer noe i overkant av 800 C. Simulert folietemperatur (folietemperatur sim) følger målt temperatur godt men ligger noe under i verdi. Simulerte verdier for temperatur i stålplate følger målingene godt og ligger noe over disse i verdi. Det er en markert forskjell på temperatur målt på eksponert og ueksponert side.

20 Temperatur Folie (V-W) Folie (U-V) Kobber Stålplate-eksponert Stålplate-ueksponert Luft inn Luft ut Folietemperatur Eksponert stål Ueksponert stål Tid (sek) Figur19: Temperatur i varmefolie(øverst), stålplate og i kobberskinne (nederst) stålplate påført 25 mm isolasjon. Måltemperaturen i dette forsøket er 800 C. Målt temperatur til varmefolien ligger stabilt på 800 C. Simulert folietemperatur (folietemperatur) starter på måltemperatur men faller i verdi til under 700 grader i løpet av forsøket. Dette skyldes trolig at tilført effekt synker mye fra initialt nesten 8 kw til omlag 3 kw i løpet av måleperioden som vist i Figur 20. Siden isolasjon på stålet reduserer energistrømmen inn i stålet brukes mindre energi for å opprettholde temperaturen i systemet enn i forsøket uten isolasjon. Temperaturen i stålplata stiger langsomt i hele perioden og stiger opp til 54 C. 8,0 6,0 Effekt (kw) 4,0 2,0 0, Tid (sek) Figur 20: Måling av effekt tilført varmeovnen i forsøk med isolasjon på stålplate

21 Simuleringsresultater 1000 C I Figur 21 er vist tilført effekt til varmeovnen for å oppnå en måltemperatur på 1000 C. I løpet av ca. 100 sekunder stiger effekten til i overkant av 16 kw, og synker deretter til ca. 11 kw. 18,0 16,0 14,0 12,0 Effekt (kw) 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0, Tid (sek) Figur 21: Måling av effekt tilført varmeovnen i forsøk uten isolasjon på stålplate I Figur 22 er vist simulering av temperaturene som ble målt i forsøk _03 jfr. Vedlegg D2. Folietemperaturen er målt til å være stabil i underkant av 1000 C. Den simulerte folietemperaturen stiger til omlag 950 C og synker derfra noe ned til 900 C. Temperaturen i stålplata stiger til over 600 C i løpet av 4 minutter, og stabiliseres ved omlag 700 C. Den simulerte temperaturen i stålplata følger målingene godt og ligger i underkant av 700 C. De målte temperaturene er vist med tynne kurver, mens de simulerte temperaturene er vist med tykke kurver.

22 Temperatur Folie (V-W) Folie (U-V) Kobber Stålplate-eksponert Stålplate-ueksponert Luft inn Luft ut Folietemperatur sim Eksponert stål sim Ueksponert stål sim Tid (sek) Figur 22: Temperatur i varmefolie(øverst), stålplate i kobberskinne og i luftspalte (nederst) Differensen mellom målt verdi for stålplate eksponert og ueksponert varierer fra 10 til 14 C. Differensen i simulert verdi er lavere, ca. 4 C. En beregning basert på konduktivitet til stål viser at 4-6 C skal være observert verdi, slik at målingene viser for høy verdi. Dette kan skyldes en feil ved målingen på et eller begge termoelementene. En sannsynlig årsak er at det termoelementet som ligger på eksponert side mottar strålingsenergi og derfor får en høyere temperatur enn stålet som det ligger i kontakt med.

23 22 7 Diskusjon av metode og resultater 7.1 Energibalanse i forsøksovn Figur 23-1 viser varmeovnen sett fra siden som snitt (gjennomskåret). Oppe, nede og bak varmefolien ligger sidevegger i 100 mm tykk lettbetong (aerated concrete). En luftspalte (ventilation gap) er lagt inn oppe og nede for å ventilere ut avgass fra isolasjonsmaterialet. Figur 23-1 og Figur 23-2: Ovn snitt-tegning og prinsippskisse Via øvre luftspalte er det en strømning av oppvarmet luft som blir erstattet av kaldere luft fra nedre luftspalte. Tapet av oppvarmet luft representerer et energitap fra ovnen, som simuleres i modellen. Strømningen oppstår ved naturlig sirkulasjon fordi varm luft ekspanderer og stiger. Strømningshastigheten er styrt av bredden på luftspalten og temperaturen til varmefolien. Via kobberskinne og strømledere transporteres varme ut gjennom bakveggen av ovnen. Det ble tatt målinger fire steder langs strømlederne for å bestemme en temperaturgradient, som vist i Figur 6. Ut fra dette forsøket ble det fastslått at oppvarmingen av strømlederne skyldes varmeledning fra varmefolien, og at varmetapet representerer i størrelsesorden 1-2 kw effekt. Varmetapet er størst for høye temperaturer i ovnen. 7.2 Strålingsverdier og emissivitet Emissivitet er en viktig parameter ved beregning av varmeovergang ved stråling. Den angir forholdet mellom faktisk mengde utstrålt energi og teoretisk maksimum, som er en svart stråler. Emissiviteten har en verdi mellom 0 og 1. Emissiviteten for et materiale er avhangig av temperaturen til materialet (T); bølgelengden til utstrålt energi (λ); samt utstrålingsvinkelen i rommet (θ). For praktiske formål gjøres noen forenklinger ved at emissiviteten gjøres uavhengig av retning. For vårt formål kan vi angi en emissivitet ε (λ,t) som et tall i området 0,5 til 0,7. En utførlig diskusjon av grunnlaget for å bestemme ε er gitt i referanse [2].

24 23 Emissiviteten utrykker evnen til å avgi stråling men settes i praktisk sammenheng ofte lik med absorpsjonsevne α til materialet, der α er et dimensjonsløst tall mellom 0 og 1. For en varmestråler bestemmer ε hvor mye stråling som sendes ut ved en gitt temperatur, og derved overflatetemperaturen. For en absorbator, som stålplata er i forsøkene, er det absorpsjonsevnen α som bestemmer temperaturen til materialet. Simuleringsmodellen er svært avhengig av at verdien for emissivitet er riktig angitt for varmefolien. Emissivitet styrer varmeavgivelsen og dermed temperaturen til varmestråleren. Dersom ikke temperaturen i varmefolien samsvarer med den målte verdien, vil det bli feil energitilførsel som forplanter seg til varmebalansen i ovnen. 7.3 Beregning av konduktivitet Termisk konduktivitet λ er gitt slik: dq/dt = λ AdT/dx der dq/dt er varmestrømmen normalt på arealet A og dt/dx er temperaturgradienten. Termisk konduktivitet λ har enhet W/mK eller gitt med SI-enheter Js -1 m -1 K -1 I ovnen er arealet A av varmefolien 0,19 m 2, se avsnitt 3.2. Arealet av stålplate (prøvestykke) er 0,20 m 2 og har en tykkelse dx = 0,005 m Typisk verdi for termisk konduktivitet til stål er 50 W/m2. Verdi for termisk konduktivitet til Firemaster 607 er oppgitt i datablad til verdier fra 0,06 til 0,22 W/m3 avhengig av temperatur og densitet. En beregning av konduktivitet basert på ovenstående likning for forsøk med 1000 C måltemperatur (avsnitt 6.6) gir med følgende måleverdier: Varme tilført fra trafo 16000,0 W Areal av varmefolie 0,2 m2 Varme tilført pr m ,5 W/m2 Emissivitet 0,7 Varme overført 58947,4 W/m2 Temp.differense dt/dx 6,0 K dx 0,00500 m Areal av stålplate A 0,2 m2 lambda x A x dt/dx W Varme overført pr m W/m2 Beregnet konduktivitet 46,7 En beregnet temperaturdifferens på 6 K og en beregnet konduktivitet på 46,7 W/mK samsvarer godt med typisk verdi for stål på 50 W/mK. Dersom temperaturdifferensen settes til 14 K som ble målt i forsøket, blir beregnet konduktivitet på 20 W/mK, dette er en mye lavere verdi enn forventet for materialet. Beregning av konduktiviteten avhenger av at temperaturgradienten blir beregnet svært nøyaktig. På ueksponert side av isolasjonsmaterialet er temperaturgradienten liten, typisk 3-4 grader per minutt. 7.4 Diskusjon av metode Det fremgår av kapittel 6 at målingene av temperaturdifferensen mellom eksponert side og ueksponert side av stålplata synes å være usikker. Mens den antatte differensen skal være 4-6 C er den målt til 14 C. For å kunne beregne riktig konduktivitet til isolasjonsmaterialet er det viktig

Status for simuleringsmodeller -muligheter og begrensninger

Status for simuleringsmodeller -muligheter og begrensninger Petroleumstilsynets brannseminar 2009 Status for simuleringsmodeller -muligheter og begrensninger Dr. Geir Berge Petrell as Petroleumstilsynet Ullandhaug, Stavanger 22. april, 2009 Innhold Hvorfor gjøre

Detaljer

Kapittel 8. Varmestråling

Kapittel 8. Varmestråling Kapittel 8 Varmestråling I dette kapitlet vil det bli beskrevet hvordan energi transporteres fra et objekt til et annet via varmestråling. I figur 8.1 er det vist hvordan varmestråling fra en brann kan

Detaljer

Inspeksjonsvennlig brannbeskyttelse

Inspeksjonsvennlig brannbeskyttelse Inspeksjonsvennlig brannbeskyttelse Stian Høiset, 26. mai 2011 1 - Classification: Internal 2011-05-23 Oversikt Bakgrunn Metodikk Innledende tester Fullskalatester Ultralydmålinger Konklusjon 2 - Classification:

Detaljer

Rapport Side 2 av 14. Temperaturen i prøvningsovnen ble registrert med platetermoelementer.

Rapport Side 2 av 14. Temperaturen i prøvningsovnen ble registrert med platetermoelementer. Side 2 av 14 BEMERKNINGER / AVVIK: Det ble levert ett prøvestykke til laboratoriet for testing. Dimensjoner og oppbygging ble kontrollert mot tegninger før test, og så langt som mulig på gjenværende konstruksjon

Detaljer

Varmereflekterende folier. Varmereflekterende folier brukt i bygningskonstruksjoner

Varmereflekterende folier. Varmereflekterende folier brukt i bygningskonstruksjoner Varmereflekterende folier brukt i bygningskonstruksjoner Virkemåte Bruksområder Begrensninger Sivert Uvsløkk Seniorforsker,, Byggematerialer og konstruksjoner Trondheim Foredrag ved Norsk bygningsfysikkdag

Detaljer

Brannlaster fra olje- og gassbranner

Brannlaster fra olje- og gassbranner Brann- og eksplosjonssikring i petroleumsvirksomheten Brannlaster fra olje- og gassbranner -har vi de riktige verdiene? Dr. Geir Berge Petrell as www.petrell.no geir.berge@petrell.no 14.-16. Mars 2007

Detaljer

Monteringsanvisning. Brannhemmende akryl. Generell produktbeskrivelse. Installasjon. Brannklassifisering - tabell. Test standarder

Monteringsanvisning. Brannhemmende akryl. Generell produktbeskrivelse. Installasjon. Brannklassifisering - tabell. Test standarder Side 1 av 5 Generell produktbeskrivelse er utviklet for å forhindre spredning av brann, gass og røyk gjennom åpninger og tekniske gjennomføringer i brannklassifiserte vegger og dekker. ekspanderer når

Detaljer

Motek Brannstopp Fugemasse

Motek Brannstopp Fugemasse Fugemasse Fugemasse M.B.F. En fleksibel til branntetting av både rør, kabler, ventilasjon og fuger. Bruksområder Tetting av ventilasjonskanaler Tetting av gjennomføringer med kabler og kabelbunter Tetting

Detaljer

MONTASJEANVISNING Protecta FR Akryl

MONTASJEANVISNING Protecta FR Akryl MONTASJEANVISNING Protecta FR Akryl 1 (5) 2009 7 21 Generell produktbeskrivelse Typisk detaljtegning Protecta FR Akryl er konstruert for å forhindre spredning av brann, gass og røyk gjennom åpninger og

Detaljer

BRANNAKRYL. Fugemasse for branntetting PRODUKTINFORMASJON

BRANNAKRYL. Fugemasse for branntetting PRODUKTINFORMASJON Side 1 av 6 SINTEF-godkjent for fuging og tetting av rør-, kabel- og kanalgjennomføringer (se monteringsanvisningen for detaljer) Kan brukes i de fleste typer konstruksjoner og gjennomføringer EI 30 >

Detaljer

Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk

Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk Oppgavene til dette kapittelet er lag med tanke på grunnleggende forståelse av elektroteknikken. Av erfaring bør eleven få anledning til å regne elektroteknikkoppgaver

Detaljer

Rapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre. Forfatter Sivert Uvsløkk

Rapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre. Forfatter Sivert Uvsløkk - Fortrolig Rapport Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre Forfatter Sivert Uvsløkk SINTEF Byggforsk Byggematerialer og konstruksjoner 2015-01-07 SINTEF Byggforsk

Detaljer

Bygningsmaterialer (5/6):

Bygningsmaterialer (5/6): Bygningsmaterialer (5/6): * Varmetransport i byggematerialer, * Frysing av jord Stefan Jacobsen Høgskolen i Narvik Varmetransportformer Ledning Stråling Konveksjon + Varmeovergang i grenseflater mellom

Detaljer

Protecta AS. TEKNISK DATABLAD - 1 - Protecta Hardplate Pluss. Harde plater for brannbeskyttelse av stålkonstruksjoner. Platens egenskaper

Protecta AS. TEKNISK DATABLAD - 1 - Protecta Hardplate Pluss. Harde plater for brannbeskyttelse av stålkonstruksjoner. Platens egenskaper TEKNISK DATABLAD - 1 - Harde plater for brannbeskyttelse av stålkonstruksjoner Hardplate Pluss er en plate for bruk til blant annet brannbeskyttelse av bærende stålkonstruksjoner. Platene består av kalsiumsilikat

Detaljer

Farer ved strøm og spenning

Farer ved strøm og spenning Farer ved strøm og spenning Skadeomfanget ved elektrisk støt avhenger hovedsakelig av følgende faktorer [1]: Type strøm, eksponeringstid, strømstyrke og strømbane gjennom kropp. 1. Type strøm AC strøm

Detaljer

Varmestråling FORFATTER(E) Jan P. Stensaas OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Varmestråling FORFATTER(E) Jan P. Stensaas OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Tiller bru, Tiller Telefon: 73 59 10 78 Telefaks: 73 59 10 44 Foretaksregisteret:

Detaljer

Mandag Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007, uke12

Mandag Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007, uke12 nstitutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007, uke12 Mandag 19.03.07 Likestrømkretser [FGT 27; YF 26; TM 25; AF 24.7; LHL 22] Eksempel: lommelykt + a d b c + m Likespenningskilde

Detaljer

TEKNISK DATABLAD FIRETEX FX2000 1 (5) 2010 12 30

TEKNISK DATABLAD FIRETEX FX2000 1 (5) 2010 12 30 FIRETEX FX2000 1 (5) 2010 12 0 Innholdsfortegnelse Generelle tekniske data Side 12 verdier og tykkelser, HEA og HEB Side verdier og tykkelser, HEB, HEM og IPE Side verdier og tykkelser, IPE og Side 5 Løsemiddelbasert

Detaljer

informerer Nr 2-2002 Lavtbyggende varmegolv. Temperaturnivå og sikkerhetsrisiko. Krav om ubrennbart sjikt mot brennbart underlag.

informerer Nr 2-2002 Lavtbyggende varmegolv. Temperaturnivå og sikkerhetsrisiko. Krav om ubrennbart sjikt mot brennbart underlag. informerer Nr 2-2002 Lavtbyggende varmegolv. Temperaturnivå og sikkerhetsrisiko. Av Arne Nesje, SINTEF/ Byggkeramikkforeningen. Det finnes flere typer golvvarmesystemer med liten byggehøyde. Systemer med

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2 ØNINGFORAG, KAPITTE REVIEW QUETION: Hva er forskjellen på konduksjon og konveksjon? Konduksjon: Varme overføres på molekylært nivå uten at molekylene flytter på seg. Tenk deg at du holder en spiseskje

Detaljer

Sammendrag, uke 13 (30. mars)

Sammendrag, uke 13 (30. mars) nstitutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2005 Sammendrag, uke 13 (30. mars) Likestrømkretser [FGT 27; YF 26; TM 25; AF 24.7; LHL 22] Eksempel: lommelykt + a d b c + m Spenningskilde

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet

Detaljer

Ord, uttrykk og litt fysikk

Ord, uttrykk og litt fysikk Ord, uttrykk og litt fysikk Spenning Elektrisk spenning er forskjell i elektrisk ladning mellom to punkter. Spenningen ( U ) måles i Volt ( V ) En solcelle kan omdanne sollys til elektrisk spenning og

Detaljer

MONTASJEANVISNING TYPISK DETALJTEGNING GENERELL PRODUKTBESKRIVELSE BRANNKLASSIFISERING - TABELL INSTALLASJON TEST STANDARDER. www.graft.

MONTASJEANVISNING TYPISK DETALJTEGNING GENERELL PRODUKTBESKRIVELSE BRANNKLASSIFISERING - TABELL INSTALLASJON TEST STANDARDER. www.graft. MONTASJEANVISNING GENERELL PRODUKTBESKRIVELSE TYPISK DETALJTEGNING GRAFT FR Akryl er konstruert for å forhindre spredning av brann, gass, røyk og lyd gjennom åpninger og tekniske gjennomføringer i brannklassifiserte

Detaljer

Oppgave 1. Komponenter i en målesløyfe: Hva er og hva gjør enhetene: 1,2,3,4 og 5? Oppgave 2

Oppgave 1. Komponenter i en målesløyfe: Hva er og hva gjør enhetene: 1,2,3,4 og 5? Oppgave 2 Oppgave 1 Komponenter i en målesløyfe: 5 2 4 3 1 Hva er og hva gjør enhetene: 1,2,3,4 og 5? Oppgave 2 Figuren under viser signalet fra en trykktransmitter. Signalet er preget av støy og vi mistenker at

Detaljer

122-13 Vedlegg 1 Metode for å kontrollere og bestemme tilstand på stasjonsjord

122-13 Vedlegg 1 Metode for å kontrollere og bestemme tilstand på stasjonsjord Spesifikasjon 122-13 Vedlegg 1 Metode for å kontrollere og bestemme tilstand på stasjonsjord Dok. ansvarlig: Jan-Erik Delbeck Dok. godkjenner: Asgeir Mjelve Gyldig fra: 2013-01-22 Distribusjon: Åpen Side

Detaljer

Installasjonsveiledning

Installasjonsveiledning Installasjonsveiledning Del 1/2 GARO SR2 komfyrvakt v4.1.1 NOR SR2 Innehold 1. Forberedelser 2. Installasjon 3. Oppsett 4. Still inn alarmgrensen 5. Installering av vannlekkasjedetektoren (tilbehør) 6.

Detaljer

Statens vegvesen. 14.713 Trykkstyrke av skumplast. Utstyr. Omfang. Fremgangsmåte. Referanser. Prinsipp. Vedlikehold. Tillaging av prøvestykker

Statens vegvesen. 14.713 Trykkstyrke av skumplast. Utstyr. Omfang. Fremgangsmåte. Referanser. Prinsipp. Vedlikehold. Tillaging av prøvestykker Statens vegvesen 14.4 Andre materialer 14.71 Lette masser/frostisloasjon 14.713 - side 1 av 5 14.713 Trykkstyrke av skumplast Gjeldende prosess (nov. 1996): NY Omfang Prinsipp Metode for bestemmelse av

Detaljer

Branntekniske krav. Anne Steen-Hansen. Avdelingssjef analyser og slokking. SINTEF NBL as. anne.steen.hansen@nbl.sintef.no.

Branntekniske krav. Anne Steen-Hansen. Avdelingssjef analyser og slokking. SINTEF NBL as. anne.steen.hansen@nbl.sintef.no. Branntekniske krav Anne Steen-Hansen anne.steen.hansen@nbl.sintef.no Avdelingssjef analyser og slokking Brannseminar Ptil 22. april 2009 1 Innhold Branntekniske krav hvor stilles hvilke krav, og hvorfor?

Detaljer

EGM-100A SERVOMOTOR. Vær oppmerksom!

EGM-100A SERVOMOTOR. Vær oppmerksom! BLÅ EGM-100A SERVOMOTOR Vær oppmerksom! Spjeldmotoren EGM-100A MÅ ALDRI ÅPNES OPP. Skjønt at det er mulig å justere grensebryterne til EGM-100A på fremsiden, er det ikke tillatt å prøve å reparere justeringsknappen

Detaljer

Forfatter Per Arne Hansen

Forfatter Per Arne Hansen - Fortrolig Vurderingsrapport Iso3-stender i vegger med brannmotstand Brannteknisk vurdering. Forfatter Per Arne Hansen SINTEF NBL as Testing og dokumentasjon 2012-03-27 Underlagsmateriale \1\ Prøvingsrapport

Detaljer

190 cm. 158 cm. Bredde av laftaplank 7cm

190 cm. 158 cm. Bredde av laftaplank 7cm 190 cm 158 cm Bredde av laftaplank 7cm 255 67 71 225 66 73 190 cm 158 cm Bredde av laftaplank 7cm 3 fase strømledning fra stolpe 25 mm i ytre diameter kapasitet skal stå på ledningen Stuevindu 3x6 ruter

Detaljer

Teknisk spesifikasjon. Filterimpedanser

Teknisk spesifikasjon. Filterimpedanser Jernbaneverket Teknisk spesifikasjon Filterimpedanser F.nr. : Utgave/versjon : 1/0 Utarbeidet av : JDMTK/ALR Dato utarbeidet : 14.08.98 Kontrollert av :... Dato kontrollert :... Godkjent av :... Dato godkjent

Detaljer

Motek Brannstopp fugemasse

Motek Brannstopp fugemasse NYHET! Bruksområder: Tetting av ventilasjonskanaler Tetting av gjennomføringer med kabler Tetting av gjennomføringer med kabelbunter Tetting av gjennomføringer med stålrør, kobber -og plastrør Tetting

Detaljer

Beregning av vern og kabeltverrsnitt

Beregning av vern og kabeltverrsnitt 14 Beregning av vern og kabeltverrsnitt Læreplanmål planlegge, montere, sette i drift og dokumentere enkle systemer for uttak av elektrisk energi, lysstyringer, varmestyring og -regulering beregnet for

Detaljer

Innhold. I Brann og samfunn 1. II Brannutvikling 15

Innhold. I Brann og samfunn 1. II Brannutvikling 15 Innhold I Brann og samfunn 1 1 Brann og samfunn 3 1.1 Introduksjon............................ 3 1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv.............. 3 1.2.1 Antall døde........................ 3 1.2.2

Detaljer

Nullifire System B700

Nullifire System B700 Nullifire System B700 Produktdokumentasjon SINTEF 030-0201 Produktbeskrivelse: Nullifire - System B700 for tetting av gjennomføringer i brannklassifiserte konstruksjoner av gips, mur, lettbetong og betong.

Detaljer

Hva sier byggereglene om :

Hva sier byggereglene om : Kap 14. Energi Energieffektivitet Hva sier byggereglene om : 14.1 Generelle krav om energi Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at lavt energibehov og miljøriktig energiforsyning fremmes. Energikravene

Detaljer

UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2

UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2 SJØKRIGSSKOLEN Lørdag 16.09.06 UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 Klasse OM2 og KJK2 Tillatt tid: 5 timer Hjelpemidler: Formelsamling Sensorteori KJK2 og OM2 Teknisk formelsamling Tabeller i fysikk for den videregående

Detaljer

Experiment Norwegian (Norway) Hoppende frø - En modell for faseoverganger og ustabilitet (10 poeng)

Experiment Norwegian (Norway) Hoppende frø - En modell for faseoverganger og ustabilitet (10 poeng) Q2-1 Hoppende frø - En modell for faseoverganger og ustabilitet (10 poeng) Vennligst les de generelle instruksjonene som ligger i egen konvolutt, før du begynner på denne oppgaven. Introduksjon Faseoverganger

Detaljer

Termisk balanse. http://www.qrg.northwestern.edu/projects/vss/docs/thermal/3-what-materials-are-used-for-thermal-control.html

Termisk balanse. http://www.qrg.northwestern.edu/projects/vss/docs/thermal/3-what-materials-are-used-for-thermal-control.html Termisk balanse 1 http://www.qrg.northwestern.edu/projects/vss/docs/thermal/3-what-materials-are-used-for-thermal-control.html Kort oversikt over de viktige faktorene Varmebalanse i vakuum, stråling Materialoverflaters

Detaljer

4.2 Brannbeskyttelse

4.2 Brannbeskyttelse Brannbeskyttelse .1 Begreper Følgende avsnitt viser bl.a. vanlige begreper iht. Byggeforskriften, nye Euroklasser samt gipsplatens brannbeskyttende egenskaper. Utover dette se respektive konstruksjoners

Detaljer

NULLIFIRE S707-60 TEKNISK DATABLAD

NULLIFIRE S707-60 TEKNISK DATABLAD NULLIFIRE S70760 Innholdsfortegnelse Generelle tekniske data Side 12 verdier og tykkelser, HEA og HEB Side verdier og tykkelser, HEB og IPE Side verdier og tykkelser, Side 5 Enkomponent Vannbasert Maling

Detaljer

bravo Styringsautomatikk for varmekabler på tak, i nedløp og i takrenner Brukermanual TR40 bravo (Produsent NOR-IDE AS, http://www.nor-ide.

bravo Styringsautomatikk for varmekabler på tak, i nedløp og i takrenner Brukermanual TR40 bravo (Produsent NOR-IDE AS, http://www.nor-ide. bravo Styringsautomatikk for varmekabler på tak, i nedløp og i takrenner Brukermanual TR40 bravo (Produsent NOR-IDE AS, http://www.nor-ide.no) http://micromatic.no (Produsent: www.nor-ide.no) TR40 bravo

Detaljer

Norge jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des SUM. Vestlandet 75 223 412 604 878 829 845 756 508 264 134 66

Norge jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des SUM. Vestlandet 75 223 412 604 878 829 845 756 508 264 134 66 Side 1 av 6 Datablad for solfanger system TV 5+5 840 Tappevann og vannvarme 12 m2 solfanger - 840 liter tank Solfanger: Beregnet varmefangst per år: 5594 kwh ( Østlandet - 30 takvinkel mot syd). Total

Detaljer

Øvelse 4. Fredrik Thomassen. Rapport: Woods metall eller faseoverganger. Naturfag

Øvelse 4. Fredrik Thomassen. Rapport: Woods metall eller faseoverganger. Naturfag Rapport: Woods metall eller faseoverganger Webmaster ( 10.09.04 17:11 ) Videregående -> Naturfag -> Grunnkurs Karakater: 6 Referanse: Ø2.7 alt. 3, Studiebok s.71. Grunnkurs Naturfag Øvelse 4 Vi finner

Detaljer

VERA GASSVANNVARMER 12L BRUKERMANUAL

VERA GASSVANNVARMER 12L BRUKERMANUAL VERA GASSVANNVARMER 12L BRUKERMANUAL VERA GASSVANNVARMER 12 LITER BRUKSANVISNING INNHOLDSFORTEGNELSE Sikkerhetsadvarsel før varmeren installeres.... s. 03 Tekniske data.... s. 04 Dimensjoner og spesifikasjoner....

Detaljer

Gassvannvarmer 12L. Installasjons og brukermanual 0063

Gassvannvarmer 12L. Installasjons og brukermanual 0063 Gassvannvarmer 12L Installasjons og brukermanual 0063 Innholdsfortegnelse Sikkerhetsadvarsel før varmeren installeres 3 Tekniske data 4 Dimensjoner og spesifikasjoner 5 Installasjon 6 Tilkoblinger, igangkjøring

Detaljer

TRANSISTORER. Navn: Navn: Kurs: FY-IN204 Elektronikk med prosjektoppgaver - 4 vekttall. Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2.

TRANSISTORER. Navn:   Navn:   Kurs: FY-IN204 Elektronikk med prosjektoppgaver - 4 vekttall. Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2. Kurs: FY-IN204 Elektronikk med prosjektoppgaver - 4 vekttall Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2 Omhandler: TRANSISTORER Revidert utgave 23.02.2001 Utført dato: Utført av: Navn: email:

Detaljer

EKSAMEN VÅREN 2007 SENSORTEORI. Klasse OM2

EKSAMEN VÅREN 2007 SENSORTEORI. Klasse OM2 SJØKRIGSSKOLEN Tirsdag 29.05.07 EKSAMEN VÅREN 2007 Klasse OM2 Tillatt tid: 5 timer Hjelpemidler: Formelsamling Sensorteori KJK2 og OM2 Tabeller i fysikk for den videregående skole Formelsamling i matematikk

Detaljer

PrEN 1634-2 Date: 2003-09

PrEN 1634-2 Date: 2003-09 PrEN 1634-2 Date: 2003-09 Fire resistance tests for door and shutter assemblies Part 2: Fire door hardware Building hardware for fire resisting doorsets and openable windows Standard for testing av beslag

Detaljer

TEKNISK DATABLAD FIRETEX FX5000 1 (5) 2010 10 13

TEKNISK DATABLAD FIRETEX FX5000 1 (5) 2010 10 13 FIRETEX FX5000 1 (5) 2010 10 1 Innholdsfortegnelse Generelle tekniske data Side 12 verdier og tykkelser, HEA og HEB Side verdier og tykkelser, HEB, HEM og IPE Side verdier og tykkelser, IPE og Side 5 Enkomponent

Detaljer

INF 5460 Elektrisk støy beregning og mottiltak

INF 5460 Elektrisk støy beregning og mottiltak INF 5460 Elektrisk støy beregning og mottiltak Obligatorisk oppgave nummer 3. Frist for levering: 30 April (kl 23:59). Vurderingsform: Godkjent/Ikke godkjent. Oppgavene leveres på individuell basis. Oppgavene

Detaljer

METODEBESKRIVELSE TURAM

METODEBESKRIVELSE TURAM Historikk, fysisk grunnlag. METODEBESKRIVELSE TURAM Turam er en av de eldste geofysiske målemetodene som brukes i malmleting. Metoden er en elektromagnetisk metode og baserer seg på den egenskapen at malmer

Detaljer

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. J.H.Nævdal Bygg AS Ibsens gate 104, 5052 Bergen Kronstad sentral

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. J.H.Nævdal Bygg AS Ibsens gate 104, 5052 Bergen Kronstad sentral Vårt saksnr. 0903369 Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå J.H.Nævdal Bygg AS Ibsens gate 104, 5052 Bergen Kronstad sentral Målingen utført av: Anders Lyngstad, overing. FK, Post- og teletilsynet

Detaljer

Annex. Slett merknaden

Annex. Slett merknaden Annex Kommentar nummer Hørings - 722.3.3 Ge Mode er et engelsk begrep. Tilsvarende Kommentarfrist: Dokument: Prosjekt: 13.12.2013 NEK400: 2014 UTKAST Kommentar Forslag til endringer NK64s behandling av

Detaljer

Fysikkolympiaden 1. runde 27. oktober 7. november 2014

Fysikkolympiaden 1. runde 27. oktober 7. november 2014 Norsk Fysikklærerforening i samarbeid med Skolelaboratoriet Universitetet i Oslo Fysikkolympiaden 1. runde 7. oktober 7. november 014 Hjelpemidler: Tabell og formelsamlinger i fysikk og matematikk Lommeregner

Detaljer

TEKNISK DATABLAD FIRETEX FX5000 1 (5) 2010 10 13

TEKNISK DATABLAD FIRETEX FX5000 1 (5) 2010 10 13 FIRETEX FX0 1 (5) 2010 10 1 Innholdsfortegnelse Generelle tekniske data Side 12 verdier og tykkelser, HEA og HEB Side verdier og tykkelser, HEB, HEM og IPE Side verdier og tykkelser, IPE og Side 5 Enkomponent

Detaljer

STYRINGSAUTOMATIKK FOR SNØSMELTEANLEGG I BAKKE Brukermanual ISFRI 60, revisjon desember 2009 (NOR-IDE as, http://www.nor-ide.no)

STYRINGSAUTOMATIKK FOR SNØSMELTEANLEGG I BAKKE Brukermanual ISFRI 60, revisjon desember 2009 (NOR-IDE as, http://www.nor-ide.no) STYRINGSAUTOMATIKK FOR SNØSMELTEANLEGG I BAKKE Brukermanual ISFRI 60, revisjon desember 2009 (NOR-IDE as, http://www.nor-ide.no) http://micromatic.no 1 Micro Matic Norge AS: 66775750, http://micromatic.no/

Detaljer

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen:

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: Oppgave 1 a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: pz ( ) = p e s z/ H Der skalahøyden H er gitt ved H=RT/g b. Anta at bakketrykket

Detaljer

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer 1 Dagens temaer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser Kondesator Oppbygging,

Detaljer

Prøving av materialenes mekaniske egenskaper del 1: Strekkforsøket

Prøving av materialenes mekaniske egenskaper del 1: Strekkforsøket Prøving av materialenes mekaniske egenskaper del 1: Strekkforsøket Frey Publishing 21.01.2014 1 Prøvemetoder for mekaniske egenskaper Strekkprøving Hardhetsmåling Slagseighetsprøving Sigeforsøket 21.01.2014

Detaljer

TRANSISTORER. Navn: Navn: Kurs: FY-IN204 Elektronikk med prosjektoppgaver - 4 vekttall. Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2.

TRANSISTORER. Navn:   Navn:   Kurs: FY-IN204 Elektronikk med prosjektoppgaver - 4 vekttall. Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2. Kurs: FY-IN204 Elektronikk med prosjektoppgaver - 4 vekttall Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2 Omhandler: TRANSISTORER Revidert utgave 23.02.2001, 20.02.2003 av HBalk Utført dato: Utført

Detaljer

Kandidaten må selv kontrollerer at oppgavesettet er fullstendig. Innføring skal være med blå eller sort penn

Kandidaten må selv kontrollerer at oppgavesettet er fullstendig. Innføring skal være med blå eller sort penn Side 1 Høgskolen i Oslo Avdelingfor ingeniørutdanning Kandidaten må selv kontrollerer at oppgavesettet er fullstendig. Innføring skal være med blå eller sort penn Les igjennom ~ oppgaver før du begynner

Detaljer

Praktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator

Praktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator Kurs: FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgaver Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2 Omhandler: Praktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator Vi ser på likerettere og frekvensfilter

Detaljer

Analyse av brannlast FORFATTER(E) Geir Berge og Øyvin Brandt OPPDRAGSGIVER(E) Oljedirektoratet

Analyse av brannlast FORFATTER(E) Geir Berge og Øyvin Brandt OPPDRAGSGIVER(E) Oljedirektoratet SINTEF RAPPORT TITTEL Norges branntekniske laboratorium as Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller Bru, Tiller Telefon: 73 59 1 78 Telefaks: 73 59 1 44 E-post: nbl@nbl.sintef.no Internet: nbl.sintef.no

Detaljer

Thermocell Denmark A/S. Thermocell Denmark A/S, Karby, Danmark

Thermocell Denmark A/S. Thermocell Denmark A/S, Karby, Danmark Side 2 av 3 PRODUKTBESKRIVELSE: Produkttype: Isolasjonsprodukt basert på tre, herav gran > 80 % Produsent: Produksjonssted: Prøvetaking: Prøvestykker: Thermocell Denmark A/S Thermocell Denmark A/S, Karby,

Detaljer

59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen.

59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. 59 TERMOGENERATOREN (Rev 2.0, 08.04.99) 59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. 59.2 Oppgaver Legg hånden din på den lille, kvite platen. Hva skjer?

Detaljer

SANDWICH BYGGELEMENTER

SANDWICH BYGGELEMENTER www.ventistal.no SANDWICH BYGGELEMENTER Fasade Tak Ventilsajon ISOLPAC KVEGG Sandwich veggelementer med PIR skum er enkle å installere, og gir en høyverdig isolasjon. Lave U-verdier i forhold til tykkelser.

Detaljer

DIMENSJONERING. av kabler og vern

DIMENSJONERING. av kabler og vern DIMENSJONERING av kabler og vern KABEL-ISOLASJON Når en kabel blir overbelastet, er det isolasjonen som er det svake punktet. Isolasjonen rundt en elektrisk kabel skal vare i 30 til 50 år. For at en kabel

Detaljer

Boligkonferansen 2016

Boligkonferansen 2016 Boligkonferansen 2016 Hvordan løse de nye forskriftskravene til rørisolering Løsninger for termisk isolering av rør samt brannbeskyttelse av kanaler Verktøy for kalkulering Henrik Stene Produktsjef Teknisk

Detaljer

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata:

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata: Generelt: EL500-2405 er en driftssikker strømforsyning basert på switch-mode teknologi som gir høy virkningsgrad og små dimensjoner. Strømforsyningen er beregnet for å stå i paralelldrift med et 24V batteri

Detaljer

MONTASJEANVISNING GENERELL PRODUKTBESKRIVELSE TYPISK DETALJTEGNING BRANNKLASSIFISERING TABELL INSTALLASJON TEST STANDARDER. www.graft.

MONTASJEANVISNING GENERELL PRODUKTBESKRIVELSE TYPISK DETALJTEGNING BRANNKLASSIFISERING TABELL INSTALLASJON TEST STANDARDER. www.graft. MONTASJEANVISNING GENERELL PRODUKTBESKRIVELSE TYPISK DETALJTEGNING Gipsmørtel er ett tørt hvitt pulver, bestående av uorganiske komponenter og perlite. Når det blandes med vann, dannes herdet termisk branntettingsmasse

Detaljer

Motek Brannstopp Gipsmørtel

Motek Brannstopp Gipsmørtel Brannstopp Brannstopp M.B.G. En raskt herdende gipsmørtel til branntetting av både rør, kabler, kabelbroer og ventilasjon Bruksområder Tetting av ventilasjonskanaler Tetting av gjennomføringer med kabler

Detaljer

Styringsautomatikk for varmekabler på tak, i nedløp og i takrenner Brukermanual, revisjon 04 (Produsent NOR-IDE AS, http://www.nor-ide.

Styringsautomatikk for varmekabler på tak, i nedløp og i takrenner Brukermanual, revisjon 04 (Produsent NOR-IDE AS, http://www.nor-ide. Styringsautomatikk for varmekabler på tak, i nedløp og i takrenner Brukermanual, revisjon 04 (Produsent NOR-IDE AS, http://www.nor-ide.no) http://micromatic.no Micro Matic Norge AS tlf.:66775750 (www.micromatic.no)

Detaljer

Norge jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des SUM. Vestlandet 90 267 494 725 1 054 995 1 014 907 609 317 161 79 6 713

Norge jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des SUM. Vestlandet 90 267 494 725 1 054 995 1 014 907 609 317 161 79 6 713 Side 1 av 6 Datablad for solfanger system TV 6+6 840 System med platevarmeveklser for andre varmekilder 14,4 m2 solfanger - 840 liter tank Solfanger: Beregnet varmefangst per år: 8391 kwh ( Østlandet -

Detaljer

UKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s og kap. 16, s.

UKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s og kap. 16, s. UKE 5 Kondensatorer, kap. 12, s. 364-382 R kretser, kap. 13, s. 389-413 Frekvensfilter, kap. 15, s. 462-500 og kap. 16, s. 510-528 1 Kondensator Lindem 22. jan. 2012 Kondensator (apacitor) er en komponent

Detaljer

TFEM, METODE OG INSTRUMENTBESKRIVELSE

TFEM, METODE OG INSTRUMENTBESKRIVELSE TFEM, METODE OG INSTRUMENTBESKRIVELSE 1 Metodebeskrivelse TFEM, (Time and Frequency Electro Magnetic) er en elektromagnetisk metode hvor målingene foregår både i tidsdomenet og i frekvensdomenet. Med NGUs

Detaljer

STYRINGSAUTOMATIKK FOR SNØSMELTEANLEGG I BAKKE Brukermanual ISFRI 60, revisjon AJ september 2015 (NOR-IDE as, http://www.nor-ide.

STYRINGSAUTOMATIKK FOR SNØSMELTEANLEGG I BAKKE Brukermanual ISFRI 60, revisjon AJ september 2015 (NOR-IDE as, http://www.nor-ide. STYRINGSAUTOMATIKK FOR SNØSMELTEANLEGG I BAKKE, revisjon AJ september 2015 (NOR-IDE as, http://www.nor-ide.no) http://micromatic.no 1 Side 2/12 INNHOLD BRUKSOMRÅDE... 2 INSTALLASJON... 2 KONTROLLENHET...

Detaljer

Sikkerhetsrisiko:lav. fare for øyeskade. HMS ruoner

Sikkerhetsrisiko:lav. fare for øyeskade. HMS ruoner Reaksjonskinetikk. jodklokka Risiko fare Oltak Sikkerhetsrisiko:lav fare for øyeskade HMS ruoner Figur 1 :risikovurdering Innledning Hastigheten til en kjemisk reaksjon avhenger av flere faktorer: Reaksjonsmekanisme,

Detaljer

Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole

Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole Ole Håvik Bjørkedal, Åge Johansen olehb@stud.ntnu.no, agej@stud.ntnu.no 18. november 2012 Sammendrag Rapporten omhandler hvordan grunnleggende kretselementer opptrer

Detaljer

Parallellkopling

Parallellkopling RST 1 12 Elektrisitet 64 12.201 Parallellkopling vurdere strømmene i en trippel parallellkopling Eksperimenter Kople opp kretsen slik figuren viser. Sett på så mye spenning at lampene lyser litt mindre

Detaljer

Brann i tunneler. Claus K. Larsen/Reidar Kompen. Tunnel og betongseksjonen. - Branner utvikling over tid - Avskalling - Bjørvikatunnelen

Brann i tunneler. Claus K. Larsen/Reidar Kompen. Tunnel og betongseksjonen. - Branner utvikling over tid - Avskalling - Bjørvikatunnelen Brann i tunneler - Branner utvikling over tid - Avskalling - Bjørvikatunnelen Claus K. Larsen/Reidar Kompen Tunnel og betongseksjonen Vår oppfattelse av tunnelbranner har endret seg Brannen i Ekebergtunnelen

Detaljer

En ideell resistans som tilkoples en vekselspenning utvikler arbeid i form av varme.

En ideell resistans som tilkoples en vekselspenning utvikler arbeid i form av varme. 7. EFFEK YER OG ARBED VEKSELSRØM 1 7. EFFEK YER OG ARBED VEKSELSRØM AKV EFFEK OG ARBED EN DEELL RESSANS En ideell resistans som tilkoples en vekselspenning utvikler arbeid i form av varme. Det er bare

Detaljer

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Prestvatnet studentbarnehage / Maja Røstberg Olastien Tromsø

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Prestvatnet studentbarnehage / Maja Røstberg Olastien Tromsø Vårt saksnr. 0900957 Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå Prestvatnet studentbarnehage / Maja Røstberg Olastien 11 901 Tromsø Målingen utført av: Thorgrim Hestvik, overing. FK, Post- og teletilsynet

Detaljer

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Strinda Vel v/geir Skylstad Kinnveien Trondheim

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Strinda Vel v/geir Skylstad Kinnveien Trondheim Vårt saksnr. 1004038 Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå Strinda Vel v/geir Skylstad Kinnveien 6 7045 Trondheim Målingen utført av: Nils Tapio, Post- og teletilsynet Hallstein Lervik, Post- og

Detaljer

Oppfinnelsens område. Bakgrunn for oppfinnelsen

Oppfinnelsens område. Bakgrunn for oppfinnelsen 1 Oppfinnelsens område Oppfinnelsen vedrører smelting av metall i en metallsmelteovn for støping. Oppfinnelsen er nyttig ved smelting av flere metaller og er særlig nyttig ved smelting av aluminium. Bakgrunn

Detaljer

Det trengs to personer for operere begge utrustningene.

Det trengs to personer for operere begge utrustningene. METODEBESKRIVELSE SLINGRAM Slingram er en elektromagnetisk målemetode med mobil sender og mottaker. Metoden brukes til å kartlegge elektriske ledere i undergrunnen, og egner seg godt for oppfølging av

Detaljer

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Sammendrag I dag er det lite kunnskap om hva som skjer i distribusjonsnettet, men AMS kan gi et bedre beregningsgrunnlag. I dag

Detaljer

3.6 U-VERDI FOR YTTERVEGGER (SANDWICHELEMENTER)

3.6 U-VERDI FOR YTTERVEGGER (SANDWICHELEMENTER) 34 Korreksjoner (jf. kap 3.1.3): isolasjonen lagt i minst to lag med forskjøvne skjøter => ingen korreksjon ( U g = 0) rettvendt tak => ingen korreksjon ( U r = 0) 4 stk. festemidler (5 mm skruer av rustfritt

Detaljer

Universitetet i Stavanger Institutt for petroleumsteknologi

Universitetet i Stavanger Institutt for petroleumsteknologi Universitetet i Stavanger Institutt for petroleumsteknologi Side 1 av 6 Faglig kontakt under eksamen: Professor Ingve Simonsen Telefon: 470 76 416 Eksamen i PET110 Geofysikk og brønnlogging Mar. 09, 2015

Detaljer

LAVFREKVENS FELT. Magnetiske og elektrisk felt Virkning på kroppen Eksempler på felt og kilder inne, ute og i bilen Måling og fremgangsmåte

LAVFREKVENS FELT. Magnetiske og elektrisk felt Virkning på kroppen Eksempler på felt og kilder inne, ute og i bilen Måling og fremgangsmåte Magnetiske og elektrisk felt Virkning på kroppen Eksempler på felt og kilder inne, ute og i bilen Måling og fremgangsmåte LAVFREKVENS FELT Jostein Ravndal Ravnco Resources AS www.ravnco.com Magnetfelt

Detaljer

Veggkonstruksjonen bar den påførte lasten i 30 minutters branneksponering uten brudd på isolasjons- og integritetskriteriene.

Veggkonstruksjonen bar den påførte lasten i 30 minutters branneksponering uten brudd på isolasjons- og integritetskriteriene. Side 2 av 6 UNDERLAGSMATERIALE Dette kapitlet beskriver en gjennomgang av prøvningsrapportene som ligger til grunn for vurderingen. De viktigste resultatene som er relevante for vurderingen gjengis her.

Detaljer

µc01 Grunnleggende mikrokontrollerteknikk

µc01 Grunnleggende mikrokontrollerteknikk µc01 Grunnleggende mikrokontrollerteknikk Innledning Her skal du koble opp enkle kretser til en mikrokontroller og programmere enkle styringer for disse. Oppgaven er et ledd i at eleven skal kunne planlegge,

Detaljer

UKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s kap. 16, s

UKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s kap. 16, s UKE 5 Kondensatorer, kap. 2, s. 364-382 R kretser, kap. 3, s. 389-43 Frekvensfilter, kap. 5, s. 462-500 kap. 6, s. 50-528 Kondensator Lindem 22. jan. 202 Kondensator (apacitor) er en komponent som kan

Detaljer

Løsningsforslag eksamen TFY desember 2010.

Løsningsforslag eksamen TFY desember 2010. Løsningsforslag eksamen TFY4115 10. desember 010. Oppgave 1 a) Kreftene på klossene er vist under: Siden trinsene og snorene er masseløse er det bare to ulike snordrag T 1 og T. b) For å finne snordraget

Detaljer

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Steinerskolen, Nesoddtangen. Målingen utført av: Øystein Sølvberg, overing. FK, Post- og teletilsynet

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Steinerskolen, Nesoddtangen. Målingen utført av: Øystein Sølvberg, overing. FK, Post- og teletilsynet Vårt saksnr. 0903439 Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå Steinerskolen, Nesoddtangen Målingen utført av: Øystein Sølvberg, overing. FK, Post- og teletilsynet Rapport skrevet av: Øystein Sølvberg,

Detaljer

Fleksible kobberledere

Fleksible kobberledere Fleksible kobberledere Bestående av fleksible Kobberslisser Kobberfletter Silikon kobberledninger Nettbutikk: jfknudtzen.no E-post: firmapost@jfknudtzen.no eller bestilling@jfknudtzen.no Telefon: 66 98

Detaljer

Kondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C. 1volt

Kondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C. 1volt Kondensator - apacitor Lindem. mai 00 Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol Kapasiteten ( - capacity ) til en kondensator måles i Farad. Som en teknisk definisjon kan vi si

Detaljer

MV-100 Standard Brannklassifisert

MV-100 Standard Brannklassifisert Glassvegg MV-100 Standard brannklassifisert leveres med forskjellige overflater og ulike glasstyper som tilfredsstiller de fleste krav til lyd. Standard dimensjon på stolpemateriell for MV-100 Standard

Detaljer