DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN OG UTVIKLINGEN FOR ØRU-KOMMUNENE

Transkript

1 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN OG UTVIKLINGEN FOR ØRU-KOMMUNENE BAKGRUNN De siste fire årene har gitt kommunesektoren en relativt sterk realvekst i inntektene. En stor andel av veksten har kommet som øremerkede overføringer med krav til motytelser i kommunene. Veksten i de frie inntektene har vært mer beskjeden, og ujevnt fordelt. I 26 var det en særdeles høy vekst i de frie inntektene, mens det i 27 og 28 var en nedgang. Korrigert for demografi (befolkningsvekst og endringer) var veksten i de frie inntektene totalt 1,3 prosent i perioden Dette gir en beskjeden vekst på mindre enn en halv prosent i året. Ujevn og uforutsigbar utvikling i inntektsnivået er en utfordring for kommunene. Spesielt sliter mange kommuner med ettervirkningene av 26, der det først ble bevilget høy vekst i frie inntekter som økte gjennom året på grunn av høyere skatteinngang enn forutsatt. Når inntektene så falt i 27 og 28 fikk mange kommuner problemer med å gjøre nødvendige økonomiske tilpasninger. Dette gjenspeiler seg i svake driftsresultater og betydelig økonomisk ubalanse i mange kommuner også blant kommunene på Øvre Romerike. I 29 kom det igjen en realvekst i de frie inntektene. Dette vil sannsynligvis gjenspeile seg i en viss bedring av kommunenes driftsresultater. Også 21 gir en liten økning i de frie inntektene, mens situasjonen framover er usikker. ØKONOMISKE FORUTSETNINGER De seks ØRU-kommune er ulike med hensyn til befolknings- og inntektsgrunnlag. Dette gjør at de også i noen grad vil ha ulike interesser med tanke på utformingen av inntektssystemet. Samtidig er det noen fellesnevnere som det er grunnlag for å bygge felles interesser på. Slik situasjonen er i dag, ser det ut til at alle ØRU-kommunene vil ha betydelige økonomiske utfordringer framover, men kanskje på litt ulike måter. Inntektssystemet Inntektssystemet fordeler penger til kommunene ut fra en rekke parametere. Først fordeles det ulike tilskudd: Småkommunetilskudd til kommuner under 32 innbyggere, Nord-Norge og Namdaltilskudd, distriktspolitisk tilskudd til kommuner i Sør-Norge og vekstkommunetilskudd til kommuner med spesielt høy innbyggervekst. Deretter fastsettes et innbyggertilskudd som et likt tilskudd pr. innbygger. Dette utjamnes så i forhold til ulike kostnadsforhold der kommuner som skal være lette i drift får et trekk og kommuner som skal være dyre i drift får en kompensasjon. Dette skjer etter en kostnadsnøkkel med et sett med relativt objektive kriterier der hver kommune får utregnet et utgiftsbehov. Skatteinntektene utgjør ca. 45 prosent av kommunenes inntekter. Disse er en viktig finansieringskilde som er meget skjevt fordelt mellom kommunene. Skatteinntektene utjamnes derfor slik at kommuner som ligger over landsgjennomsnittet får et trekk, mens kommuner som ligger under landsgjennomsnittet gis en kompensasjon (skatteutjamning). Selv etter denne utjamningen er det betydelige inntektsforskjeller mellom kommunene. Noen hovedtall fra inntektssystemet for de seks ØRU-kommunene:

2 Skatt pr innb. Inntektsutj. pr innb. Utgiftsbehov i pst. av landet Utgiftsutj. pr innb. Tilskudd pr innb. * Gjerdrum , Ullensaker , Nes ,1-472 Eidsvoll , Nannestad ,2-811 Hurdal , * vekst/småkommunetilskudd Frie inntekter Frie inntekter består av skatt og rammeoverføringer, og kan i utgangspunktet prioriteres fritt av kommunene. I økende grad har vi imidlertid sett at også disse pengene utsettes for statlige bindinger. Enten i form av uttrykte krav i statsbudsjettet om at det forventes at ulike oppgaver skal løses med disse midlene, eller ved at de må brukes til forhold som det ikke kompenseres for i kommuneoppleggene som renteøkninger og økte pensjonskostnader. Frie inntekter pr. innbygger sier noe om kommunenes økonomiske forutsetninger for å løse oppgavene. ØRU-kommunenes frie inntekter pr. innbygger fordeler seg slik (regnskapstall fra 28): Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Akershus Landet u/oslo Hvis vi korrigerer for kostnadsforholdene slik de fremgår av kostnadsnøkkelen i inntektssystemet, blir bildet slik (utgiftskorrigerte frie inntekter pr. innbygger, regnskapstall 28): 2

3 Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal I kommuneproposisjonen til våren vil utgiftsutjamningen bli gjennomgått. Det er usikkert hvordan dette vil slå ut for kommunene på Øvre Romerike. Driftsutgifter Kommunene på Øvre Romerike har ulik befolkningssammensetning, næringsstruktur og geografi. Dette påvirker også utgiftsbehovet. Uansett er det nødvendig at utgiftsnivået harmoniserer med inntektsnivået. Det er ikke tilfellet for alle kommunene, og dermed har det da også oppstått økonomisk ubalanse i flere av kommunene. Figuren under viser hva ØRU-kommunene bruker på de største tjenesteområdene pr. innbygger: Nes Gjerdrum Ullensaker Eidsvoll Nannestad Hurdal Netto driftsutgifter pr innbygger Skole Pleie/oms Komm. helse Barnehager Barnevern Kultur Brann/redn Kirke 3

4 Nes Gjerdrum Ullensaker Eidsvoll Nannestad Hurdal Skole Pleie/oms Komm. helse Barnehager Barnevern Kultur Brann/redn Kirke DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I ØRU-KOMMUNENE Det vanligste målet på økonomisk balanse er netto driftsresultat. Dette bør ligge på minimum 3 prosent over tid, dersom kommunene skal ha midler til å sette av til egnefinansiering av investeringer, håndtere uforutsette utgifter mv. I kommuneregnskapene gis ikke kapitalslitet (avskrivningene) resultateffekt. Korrigerer vi for dette, ligger netto driftsresultat 3-4 pst. lavere enn i figuren Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Balanse Gjerdrum,2 1,4 1,2,1 7,3 8,8 5,6-3,6 Ullensaker -1,4 5,5 2,3 1 2,7 8,7,9-1,3 Nes,9 2,5,4,4 1,6 3,5-4,7-4,9 Eidsvoll 5,3 1,1 1,2 3,6 1,4 4,5 -,1-1,5 Nannestad -2-1,8 1,2 5,1,5 5,6-5,5 Hurdal -,8 2,5 1,1 1,5 2,1 1,1 -,4-2,3 Tallene viser en nedadgående trend, spesielt i 27 og 28. Over tid kan ikke dette fortsette og kommunene må gjøre nødvendige økonomiske tilpasninger for å bringe balanse i økonomien. 4

5 Gjeldssituasjonen ØRU-kommunene har opplevd betydelig befolkningsvekst de senere årene. Dette har medført høye investeringer, og for mange av kommunene, betydelige gjeldsbyrder. Brutto lånegjeld i prosent av driftsinntektene har utviklet seg slik: Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Landet Gjerdrum 89,9 82,9 125,9 84,1 76, ,4 9,6 13,2 Ullensaker 98,6 96,6 96,5 115,9 19,8 11,8 137,8 139,2 14 Nes 62,7 74,5 97,4 87,5 94,2 86,3 74,4 71,8 71,4 Eidsvoll 64,1 5,8 57,7 54, ,8 58,2 62 Nannestad 147,3 161,6 16,4 159, , ,3 125 Hurdal 44,9 36,9 53,7 35,6 44,6 47,8 5,4 5,9 56,9 Landet 62,8 71,5 76,7 78,6 81,5 8,2 82,4 8 Utviklingen innebærer at mange av kommunene får høy rente- og avdragsbelastning på sine driftsbudsjetter. Dette har flere av kommunene bøtet på ved bl.a. å forlenge avdragstiden. Dette demper de årlige utgiftene, men gjør lånene mye dyrere. Netto lånegjeld er definert som langsiktig lånegjeld fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. Pr. innbygger fordelte denne seg slik i ØRU-kommunene i 28: 5

6 Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Akershus Landet u/oslo Netto lånegjeld pr innbygger Renter og avdrag pr innbygger Figuren viser netto lånegjeld pr innbygger på den venstre aksen (stolper), og renter og avdrag pr innbygger på den høyre aksen (linje). Som figuren viser har kommunene valgt ulik nedbetalingstid på sine lån. Økonomiske buffere fond Kommunenes lånegjeld bør vurderes opp mot fondsbeholdningen. Lave fond og høy lånegjeld utgjør en betydelig økonomisk risiko for den enkelte kommune. Figuren under viser fond i prosent av driftsinntekter, der fond utgjør summen av disposisjonsfond, bundne driftsfond samt ubundne og bundne investeringsfond: Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Akershus 6

7 Gjerdrum 42 42,1 43,4 35,8 34,6 Ullensaker 13,6 19,3 14,7 15,3 14,4 Nes 17,6 15,3 11,5 8,3 7,7 Eidsvoll 24,7 26,1 23,7 2,6 2 Nannestad 32, ,2 27,9 25 Hurdal 4,4 7,7 6,7 6,9 7,8 Akershus 29,3 3,8 3,8 26,7 27,6 Tallene viser en nedadgående trend for de fleste kommunene, og flere av ØRU-kommunene har meget lave fondsreserver i forhold til sin gjeldsgrad. Pensjonsutgifter I 22 kom det nye regler for føring av pensjonsutgifter i kommuneregnskapene. Premien som betales til selskapene har siden 22 vært gjennomgående høyere enn de regnskapsførte kostnadene. Dette har gitt positive premieavvik, og dermed akkumulerte inntekter som skal belastes driftsregnskapene i løpet av de neste 15 årene (amortisering). Vi har med andre ord en uoppgjort pensjonsregning som skal dekkes Netto premiavvik Gjerdum Amortisering tidl premieavvik Netto premiavvik Ullensaker Amortisering tidl premieavvik Netto premiavvik Nes Amortisering tidl premieavvik Eidsvoll Netto premiavvik Amortisering tidl premieavvik Netto premiavvik Nannestad Amortisering tidl premieavvik Netto premiavvik Hurdal Amortisering tidl premieavvik Premieavvik med minus foran er ført som inntekt. Det betyr at premieavvikene for de av kommunene det gjelder i det aktuelle året har bidratt til et bedre netto driftsresultat enn de ellers ville ha hatt. Pensjonsutgiftene fremover er en usikkerhetsfaktor. Ny regler med levealdersjustering og lavere regulering av løpende pensjoner trekker i retning av reduserte utgifter, mens garantiregelen (garanti for opptjente rettigheter for de som er født i 1958 eller tidligere) trekker i motsatt retning. ØKONOMISKE UTSIKTER FRAMOVER Den forrige regjeringserklæringen (Soria Moria I) hadde store ambisjoner for kommunesektoren. Det første året i regjeringsperioden ga rekordvekst i kommunenes inntekter. De frie inntektene falt imidlertid fra det høye nivået i 26 til 27 med om lag nullvekst videre til 28. Fra 28 til 29 er de frie inntektene anslått å øke med 2,5 prosent, og fra 29 til 21 med 1,9 prosent. Korrigerer vi veksten for demografi blir veksten på 1,2 prosent målt fra revidert nasjonalbudsjett i og 28 var preget av meget svake driftsresultater i kommunene. Flere av ØRUkommunene har en betydelig økonomisk ubalanse, og to av kommunene er registret i ROBEK-registeret. ØRU-kommunen har en høy gjeldsbyrde, samtidig som flere av 7

8 kommunene har lite fondsmidler. Dette indikerer at det er behov for å gjøre innstramminger i driften. Regjeringen har fortsatt ambisjoner om å øke omfanget på kommunenes virksomhet. Dette må i så fall bety en vekst i kommunenes inntektsnivå. Hvorvidt veksten i så fall kommer som øremerkede midler eller frie inntekter er mer usikkert. Den senere tidens utvikling og signaler fra regjeringen varsler imidlertid at kommunenes inntektsvekst sannsynligvis kommer til å gå ned. Dette skyldes ikke minst at tilløpene til finanskrise skjøt fart i bruken av oljepenger. Regjeringen ligger pr. i dag langt over handlingsregelen for bruk av oljepenger. Hvis man skal komme ned på denne banen igjen, slik det hevdes, vil dette kreve betydelige økonomiske innstramminger. Kommunesektoren legger beslag på en så stor andel av økonomien at det vil være naivt å tro at denne kan skjermes fra slike innstramminger. Figuren nedenfor viser bruken av oljepenger med utgangspunkt i det siste nasjonalbudsjettet. Den illustrerer at vi må påregne strammere økonomi framover. Den grønne streken illustrerer hvor Norges Bank trodde oljepengebruken ville ligge før budsjettet. Dette trekker, isolert sett, i retning av høyere renter så lenge finanspolitikken er mindre stram enn Norges Banks forventninger: B r u k a v o l j e p e n g e r M r d k r o n e r Mens 1 8 arbeidsledigheten F I N N B a H a n d li n g s r e g e le n K ild e : F i n a n s d e p a r t e m e n t e t, N o r g e s B a n k ( o m r e g n e t t il k r o n e r ) Norge er bedre stilt enn de fleste andre land, med fortsatt lav arbeidsledighet. Samtidig gir dette oss utfordringer fordi kostnadsveksten blir høyere enn hos våre handelspartnere. Dermed svekkes norsk industris konkurransekraft. Mulige botemidler mot sterk kostnadsvekst er enten høy rente og dermed svekket konkurranseevne som følge av sterkere krone eller strammere finanspolitikk. I valget mellom disse to ondene må vi regne med at finanspolitikken må gjøre en større del av jobben. Dette vil påvirke kommunesektorens inntekter i negativ retning, og kommunene må regne med at aktivitetsog utgiftsveksten framover må dempes. 8

9 OPPSUMMERING Flere av ØRU-kommunene har en betydelig ubalanse mellom sine driftsinntekter og driftsutgifter. Dette er gjenspeilet i meget svake netto driftsresultater de to siste årene. Mange av kommunene har også en høy gjeldsbyrde og lave fondsreserver. Dette peker i retning av at det er behov for sterk fokus på kostnadskontroll og effektivisering i årene som kommer. Det er naivt å tro at en sterk vekst i inntektene vil løse problemene. En forutsetning for å kunne gjøre denne jobben er at innbyggernes forventninger harmoniserer bedre med kommunenes økonomiske muligheter. Hvis ikke oppstår det et forventningsgap som rammer kommunenes omdømme. Når inntektsveksten bremser opp, øker gjerne oppmerksomheten om fordelingen av inntekter kommunene imellom. Som beskrevet, har kommunene på Øvre Romerike litt ulike interesser i forhold til utforming av inntektssystemet. Det er viktig at den strategiske diskusjonen fremover ikke blir preget av at når krybben er tom, bites hestene, men at ØRU-kommunene evner å samle seg om noen viktige felles interesser. 9