Årsmelding Oppland fylkesbibliotek 2011 Statistikk for Opplandsbiblioteka 2011

Transkript

1 Årsmelding Oppland fylkesbibliotek 2011 Statistikk for Opplandsbiblioteka 2011

2 Årsmelding 2011 Forord s. 3 Ansatte s. 4 Prosjektvirksomhet s. 5 Eksterne prosjektmidler s. 6 Innlegg fra fylkesbiblioteket på konferanser s. 7 Fylkesbiblioteket som samarbeidspartner s. 8 Konferanser, møter, kurs og arrangement s. 9 Norsk litteraturfestival på Lillehammer s.11 Bibliotekportalen Oppland s. 12 Bokbussen s. 13 Fjernlånstjeneste s. 15 Årsstatistikk for bibliotekene i Oppland 2011 Nøkkeltall folkebibliotek s. 16 Detaljerte tall folkebibliotek s. 19 Videregående skoler s. 27 2

3 Forord Bibliotekene som litteraturhus og flerkulturell møteplass 2011 var et aktivt år på bibliotekfronten i Oppland. Ulike prosjekter setter fokus på hvordan bibliotekene bidrar til samfunnsutvikling i et digitalt og flerkulturelt samfunn. Ny stortingsmelding om Kultur, inkludering og deltaking satte fokus på bibliotekene som inkluderingsarenaer med tiltak som styrker språkferdighetene. Oppland svarer på utfordringen. Fylkesbiblioteket fikk innvilget støtte fra Nasjonalbiblioteket på kr til prosjektet Biblioteket som globale døråpnere. Deltagelse i EU-prosjekter har blitt en måte å styrke bibliotekutviklingen på, der tema også har vært flerkulturell dialog. Fylkesbiblioteket tilbyr kompetansehevende kurs gjennom hele året, 529 personer har deltatt på disse arrangementene. Bokbussen kjører fylket på kryss og tvers. Linn, Trygve og Jens Erik reiser rundt på skolene og sprer leselyst og leseglede. De hadde 80 bokprater og skriveverksteder på skoler over hele fylket i tillegg til at de lånte ut nesten barnebøker. Årsstatistikken fra kommunene er interessant å følge. Lom kan nok en gang vise til høyeste utlån per innbygger i Oppland. Vang folkebibliotek var det best besøkte biblioteket per innbygger. Totalt i Oppland økte besøket med 6,7 %, der Lillehammer alene står for 70 % av den totale oppgangen. De høye besøkstallene viser at folk bruker bibliotekene til mer enn å låne bøker, det er en læringsarena og en møteplass for ulike aktiviteter. Folkebibliotekene er et litteraturhus med forfatterbesøk og formidling av litteratur. Mange bibliotek har egne debattprogram. Vi vil få gratulere Lom folkebibliotek med bibliotekprisen for 2011 som deles ut av Norsk bibliotekforening, avd. Oppland! Begrunnelsen for prisen var de høye utlånstallene, mange aktiviteter gjennom året og entusiastiske ansatte som innbyggerne i Lom vet å sette stor pris på. Nesten personer besøkte folkebibliotekene i Oppland i 2011, dette viser at bibliotekene har en viktig rolle i lokalsamfunnet. Gjøvik Gunhild Aalstad Fylkesbiblioteksjef 3

4 Ansatte ved Oppland fylkesbibliotek 2011 Aalstad, Gunhild Fylkesbiblioteksjef Birketveit, Olav Ikt- og kommunikasjonsrådgiver, 100 % Braastad, Solfrid Spesialbibliotekar, 100 % (sluttet ) Johansen, Kari Anita Sekretær, 100 % Kaktus, Solveig S. Rådgiver, 100 % (prosjektstilling fra ) Kjelstad, Jens Erik Bokbussjåfør, 100 % Lund, Håvard Rådgiver, 100 % (pappapermisjon fra ) Lønnum, Cecilie Rådgiver, 100 % Ramnefjell, Trygve Litteraturformidler, bokbussen, 100 % til , 40% fra Sunne, Linn T. Litteraturformidler, bokbussen, 60 % fra Stabell, Øystein Rådgiver, 100% (fra ) Syversen, Turid Skundberg Rådgiver, 100% Watz, Mina Therese Saksbehandler, 50% (vikar til ) 4

5 Prosjektvirksomhet Bokpod i Oppland Lytt til bibliotekarenes bokanbefalinger på nett. Bibliotekarer i Oppland deler sine bokanbefalinger på Lydfilene kan lastes ned. Nettsiden er tilpasset smarttelefoner og nettbrett og er under kontinuerlig utvikling. Oppland fylkesbibliotek har samordnings- og redaktøransvar for prosjektet, og bibliotekarer fra 8 bibliotek i Oppland bidrar med innhold. Bibliotekene som er med: Gjøvik regionen - Gjøvik, Nordre Land, Vestre Toten og Østre Toten med voksen skjønnlitteratur. Midt-Gudbrandsdalen - Nord-Fron bidrar med barnelitteratur. Hadeland - Gran, Lunner og Jevnaker presenterer barnelitteratur. Det blir lagt ut en ny lydfil i uken. Les mer om prosjektet på: Kompetanseheving Oppland fylkesbibliotek sendte i desember 2011 ut en spørreundersøkelse til alle folkebibliotekansatte i Oppland. Hovedmålet med undersøkelsen var å kartlegge den kompetansen som finnes ute i bibliotekene, og den kompetansen det ønskes mer av. 55 folkebibliotekansatte har svart på undersøkelsen. 22 av fylkets 26 kommuner er representert i utvalget. At så mange har svart gir resultatene en høy grad av pålitelighet. Oppland fylkesbibliotek vil bruke resultatene av undersøkelsen til å tilby kurs på bakgrunn av bibliotekansattes ønsker om kompetansehevende tiltak. Internasjonalt arbeid Oppland fylkesbibliotek utvikler bibliotekene som læringsarenaer gjennom internasjonalt arbeid. Gjennom Grundvig-partnerskapet Pathways to intercultural and political education ( ) utvekslet vi erfaringer innen tverrkulturell læring, for å kunne bidra til innvandrerkvinners integrering og deltagelse i det norske samfunnet. Seks organisasjoner fra fem land deltok i prosjektet. Deltagerlandene, i tillegg til Norge, var Tyskland, Belgia, Storbritannia og Østerrike. I 2011 ble det arrangert to partnerskapsmøter, ett i Tyskland og ett på Lillehammer. Østre Toten folkebibliotek og Lillehammer bibliotek var invitert til å delta i prosjektet. Fylkesbiblioteket har laget en prosjektrapport som er tilgjengelig på våre nettsider. Oppland fylkesbibliotek fant partnere til ett nytt Grundtvig-partnerskap på et kontaktseminar i Belgia i november, og jobbet videre for å utvikle en søknad. Prosjektet fikk navnet The Stranger, og involverer åtte partnere fra seks land. 5

6 Lær data i biblioteket Oppland fylkesbibliotek har lang erfaring i å arbeide med dataopplæring gjennom prosjektet Lær data i biblioteket der folkebibliotek tilbyr grunnleggende digital opplæring til befolkningen. Fylkesbiblioteket har en koordinerende rolle der kompetanseheving av bibliotekansatte og felles markedsføring er sentrale oppgaver. Dataopplæring av eldre i biblioteket Oppland fylkes eldreråd fikk i november 2010 kr ,- i tilskudd fra fylkeskommunen til dataopplæring som skal foregå i et samarbeid mellom eldreråd og folkebibliotek i Oppland. Eldrerådet har gjennomført en kartlegging av behovene for dataopplæring blant eldre i fylket. Resultatet viste et stort behov for en slik opplæring. På grunn av erfaringsbakgrunnen Oppland fylkesbibliotek har med prosjektet Lær data i biblioteket, ønsker Eldrerådet å samarbeide med Oppland fylkesbibliotek i dette prosjektet. Det har blitt etablert samarbeid mellom kommunale eldreråd og folkebibliotek i kommunene. Utvikling i bibliotekrommet Selv om det er en stor diskusjon om hva folkebiblioteket skal være i årene framover, er det få som betviler skole- og folkebibliotekets viktige funksjon. Utfordringen for de fleste bibliotek blir, i første omgang, å definere hvilken retning man ønsker at biblioteket skal utvikle seg i. Dernest, hvordan skal man jobbe for å komme dit med det lokalet man har og med de ressursene som finnes? Dette kan utløse små eller store, komplekse eller mindre komplekse prosesser i det enkelte bibliotek. I mange tilfeller vil dette kreve en utvikling også av innholdet i bibliotekrommet. Oppland fylkesbibliotek kan bistå bibliotek i dette arbeidet og gi veiledning innenfor vårt kompetanseområde. Eksterne prosjektmidler Bibliotekene som globale døråpnere I oktober søkte fylkesbiblioteket Nasjonalbiblioteket om støtte til prosjektet Bibliotekene som globale døråpnere. Søknaden ble innvilget, og Fylkesbiblioteket har fått kroner til gjennomføring av prosjektet. Prosjektet skal utvikle bibliotekene som flerkulturelle arenaer og invitere til flerkulturell dialog, legge til rette for formidling mellom språkgrupper og oppmuntre til å lære norsk. Dette bidrar til å fremme inkludering og deltagelse av personer og grupper med ulik kulturell bakgrunn. Flerkulturelt råd skal være rådgivende for fylkesbiblioteket i gjennomføringen av prosjektet, stimulere til brukermedvirkning og være en viktig dialogpart. Bibliotek og partnerskapsavtaler Oppland fylkesbibliotek har fått innvilget kr ,- for å videreføre arbeidet med bibliotekplaner som strategiske styringsverktøy for bibliotekutvikling. Midlene skal gå til å drive modellbygging på helhetlige planstrategier, fra kommunalt til statlig nivå. Dette er forankret i St.meld.nr. 23 ( ). 6

7 Fylkesbiblioteket har allerede satt i gang regionale bibliotekplaner og mange prosjekter som viser hvordan bibliotekene kan ta en rolle som samfunnsaktør i samspill med ulike nettverksaktører. Nettverksbygging og samarbeid med ulike andre aktører skal være en viktig arbeidsform i bibliotekutviklingen i Oppland. Samarbeidet skal formaliseres i partnerskapsavtaler. Bibliotekplanene gjelder fra og skal rulleres som del av dette prosjektet. Kompetente regionbibliotek Sammen med fylkesbibliotekene i Hedmark, Møre- og Romsdal, Nord-Trøndelag og Sør- Trønderlag, har Oppland fylkesbibliotek fått innvilget ,- fra rollen som regional utviklingsaktør, igangsetter og alliansebygger. I tillegg vil fem samarbeidende fylkesbibliotek kunne framstå som en sterk alliansepartner for Nasjonalbiblioteket når nasjonalt kompetanseutviklingsprogram skal settes i gang. Innlegg fra fylkesbiblioteket på konferanser og i tidsskrift Et inkluderende bibliotek Oppland fylkesbibliotek deltok fra 2009 til 2011 i Grundtvig partnerskapet PATHWAYS to intercultural and political education. I 2011 ble prosjektet omtalt i en artikkel i tidsskriftet ITINERA Magasin om internasjonalt utdannings og forskningssamarbeid. Artikkelen skildret hvordan Oppland fylkesbibliotek samarbeider med folkebibliotekene om inkluderingsarbeid, og bakgrunnen for at fylkesbiblioteket har valgt å satse på EU-prosjekter. Artikkelen er skrevet av fylkesbiblioteksjef Gunnhild Aalstad. Kurs i samlingsutvikling, 7. november Buskerud fylkesbibliotek inviterte til kurs i samlingsutvikling for bibliotekansatte i Drammen bibliotek. Foredragsholdere var Jannicke Røgler, konstituert fylkesbiblioteksjef i Buskerud og Øystein Stabell, rådgiver ved Oppland fylkesbibliotek. Stabell snakket om Rachel Van Riels «Opening the book» konsept. Van Riels prinsipper kan endre bibliotekansattes syn på hva som er viktige og mindre viktige arbeidsoppgaver i et folkebibliotek. Møte om nasjonal litteraturside, 2. desember Nasjonalbiblioteket inviterte til fylkesbibliotekmøte om nasjonal litteraturside. Møte ble holdt i deres lokaler i Oslo. Fylkesbiblioteksjef Gunhild Aalstad presenterte prosjektet Bokpod som eksempel på digital formidling. 7

8 Fylkesbiblioteket har vært samarbeidspartner i prosjekt initiert og gjennomført av kommunene Ord om fjell - en digital fjellvandring, 7. og 8. mai Med fullt hus, taler, lokale musikere og Jon Eikemo som hovedattraksjon, kunne bibliotekene i Norddalen feire åpningen av sin nye blogg der fjelldikt både kan leses og lyttes til. Ord om fjell - ei digital fjellvandring er et prosjekt som ble startet opp av de 6 bibliotekene i Nord-Gudbrandsdalen, Dovre, Lesja, Lom, Sel, Skjåk og Vågå, i samarbeid med Oppland fylkesbibliotek. Dette er en del av regionen sin satsning på å utvikle tjenester relatert til Nasjonalparkriket. Jon Eikemo Hele Gjøvik Leser, 16. juni Gjøvik bibliotek «Hele Gjøvik leser» er Gjøvik bibliotek sitt hovedarrangement under byens 150- års jubileum. Ordfører Bjørn Iddeberg foretok den offisielle åpningen og publikum koste seg med taler, kake og kaffe, jazzmusikk fra Tune Into og sannelig kom ikke selveste Bjørnson på besøk også! Lokale politikere fra Hovedutvalg for Kultur, Miljø og Næring delte ut gratis eksemplarer av Bjørnstjerne Bjørnsons En glad gutt. Prosjektet er kommet i stand med prosjektmidler fra Nasjonalbiblioteket og Oppland fylkesbibliotek. DigitalDus Bibliotekene i Valdres vil med prosjektet DigitalDus gi brukerne lett tilgang til relevante nettresurser, samt informasjon og opplæring i bruk av disse. I første fase er prosjektet rettet mot ungdom og skoler, i neste fase mot de øvrige bibliotekbrukere. Prosjektet er støttet av Nasjonalbiblioteket og Oppland fylkesbibliotek er en samarbeidspartner. Dikt i fokus Valdresbibliotekene ønsker å fremme det litterære mangfoldet. Målet med prosjektet Dikt i fokus er å styrke biblioteket som arena for litteraturformidling av lyrikk. Dette skal skje ved hjelp av en bl.a poesi- og minikonsertkveld, diktdag for barn, lokal lyrikkaften og ungdomsdikt. Sigmund Nerbråten 8

9 Konferanser, møter, kurs og arrangement Kjersti Torbjørnsen og Linn Tønnesen Kulturfondbøker fram i lyset, 21. februar To engasjerte litteraturformidlere fra Stavanger, Kjersti Torbjørnsen og Linn Tønnesen, presenterte ca. 90 kulturfondbøker for voksne fra Opplegget er en formidlingsturné for kulturfondbøker organisert av Rogaland fylkesbibliotek og støttet av Norsk kulturråd. Oppland fylkesbibliotek var arrangør i Oppland. Dagen ga en nyttig oversikt over mange av de nye bøkene som støttes av Norsk kulturråd, med hovedvekt på ny norsk skjønnlitteratur for voksne. EU-møte på Lillehammer, mars Oppland Fylkesbibliotek fikk besøk fra Tyskland, Belgia, Østerrike og England. Besøket ble tatt imot på Lillehammer og møtet i Norge var det femte partnerskapsmøtet i PATHWAYS. Håkon Sundaune Lærerik kursdag med Nasjonalbiblioteket, 2. mai Oppland fylkesbibliotek arrangerte informasjons- og søkekurs i regi av Nasjonalbiblioteket på Lillehammer. To kursholdere fra Nasjonalbiblioteket, Siri Røsbak Glosli og Håkon Sundaune, fortalte om hvilke oppgaver og tilbud Nasjonalbiblioteket har som er interessante for skole-, folke- og fylkesbibliotek. 20 bibliotekansatte fra Oppland ble bedre kjent med Nasjonalbibliotekets tilbud. EU-møte i Jena, Tyskland, juni. Thüringer Volkshochschulverband e.v. var vertskap for det sjette og siste partnerskapsmøtet i PATHWAYS. Oppland fylkesbibliotek tok farvel med partnerne etter to lærerike år med prosjektsamarbeid. Amal Aden Bibliotekene som flerkulturelle arenaer, 26. august Nasjonalbiblioteket ga Oppland fylkesbibliotek midler til kompetanseutvikling under Leseåret 2010 til å utvikle bibliotekene som flerkulturelle arenaer. Et av delmålene for prosjektet var skolering av bibliotekansatte i formidlingsteknikk og pedagogikk for fremmedspråklige målgrupper. Prosjektets første møte i august hadde som mål å finne bibliotek som ønsker å utvikle seg som en flerkulturell arena. Prosjektet dannet bakgrunn for en ny søknad til Nasjonalbiblioteket høsten 2011 gjennom prosjektet Bibliotekene som globale døråpnere. Møtet ble innledet med et foredrag av forfatter Amal Aden. Lederen av Flerkulturelt råd, Handarin W. Nazir, holdt også innlegg under møtet, sammen med Oddhild Hildre fra Kristiansand folkebibliotek, Åsta Brenna fra Vang folkebibliotek og fylkebiblioteksjef Gunhild Aalstad. 9

10 Vigdis Moe Skarstein Hilde Eskild Femfylkers bibliotekkonferanse, september Bibliotekarer fra Oppland deltok i et mangfoldig program med fokus på endringer i biblioteksektoren. Oppland fylkesbibliotek var en av arrangørene. 5- fylkerskonferansen blir avholdt hvert andre år, og er et samarbeid mellom fylkesbibliotekene i Hedmark, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag, Oppland og Sør-Trøndelag. Årets konferanse ble avholdt i Trondheim. På programmet sto blant annet innlegg fra nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein, Karen Espelund (direktør for kultur og kommunikasjon i Sør-Trøndelag fylkeskommune), Svein Arne Solbakk (IKTD-direktør ved Nasjonalbiblioteket) og Svein Arne Tinnesand (leder i Norsk Bibliotekforening ).Over 20 representanter fra skole- og folkebibliotek i Oppland deltok på konferansen. Seks ansatte fra Oppland fylkesbibliotek deltok. Litteratur til alle, 27. september 20 leseombud og ansatte i Bok til alle-bibliotek fikk oppleve forteller Hilde Eskild da fylkesbiblioteket arrangerte inspirasjonssamling på Lillehammer. Leseombudene fikk gode råd og tips for å gjøre lesestunden så bra som mulig. Leser søker bok v/ rådgiver Hanna Bovim Bugge informerte om organisasjonens arbeid og presenterte et utvalg aktuelle bøker for høytlesing. Fylkesbiblioteket og Bok til alle-bibliotekene har samarbeidsavtaler med organisasjonen Leser søker bok. Bibliotekene feiret Vera Henriksen. September Oppland fylkesbibliotek markerte Vera Henriksens 50 år som forfatter. Fylkesbiblioteket laget plakater og flyere som ble sendt til alle bibliotek i Oppland. Dette var et ledd i markeringen av at det er femti år siden en av Opplands mest kjente og kjære forfattere ga ut sin første bok. Vera Henriksen Linn T. Sunne Årets leseopplevelser, 27. oktober Det er en årlig tradisjon at Oppland fylkesbibliotek og IBBY Norge, Barnebokforum inviterer til denne presentasjonen. Linn T. Sunne presenterte årets barnebøker. Hun er forfatter, lærer og anmelder og jobber som litteraturformidler på Oppland fylkesbiblioteks bokbuss. Heidi Sævareid jobber frilans som oversetter, kritiker, språkkonsulent og journalist. Hun snakket om nye billedbøker. Beate Ranheim presenterte årets ungdomsbøker. Hun er konsulent ved Buskerud fylkesbibliotek og jobber mye med formidling til unge mennesker. Presentasjonene ga en nyttig og inspirerende oversikt over den nye litteraturen. Kurs for bibliotekarer i videregående skole november 45 skolebibliotekarer fra Oppland, Hedmark og Akershus deltok på seminaret «Informasjonskompetanse og læring i et bibliotekdidaktisk perspektiv» som ble arrangert i Oslo. Dette er et etterspurt emne blant bibliotekarer i videregående skole. Foredragsholderne Ellen Hjortseter og Tove Pemmer Setre tilførte bibliotekarene kompetanse de færreste har i grunnutdanningen sin, men som etter hvert nærmest er blitt en forutsetning for å arbeide i et moderne skolebibliotek i videregående skole. Fylkesbibliotekene i Oppland, Hedmark og Akershus samarbeidet om seminaret. 10

11 Marta Norheim Bokpod - inspirerende formidlingskurs, 22. november Litteraturkritiker Marta Norheim fra NRK ga gode råd om å skrive bokomtaler til bibliotekarer fra Hadeland, Gjøvik og Nord-Fron. Kurset fant sted på Lillehammer og var et tilbud til nye innlesere av bokomtaler og de som allerede er i gang. Marta Norheim presenterte en verktøykasse det kan være nyttig å bruke til utforming av muntlig tekst. Det var skriveverksted hvor deltakerne skrev en bokomtale hver som ble kommentert av kursholder og de andre etterpå. Til slutt fikk kursdeltakerne gode tips til selve fremføringen av en bokpod. Bokpodprosjektet drives av Oppland fylkesbibliotek. Regionale møter høsten 2011 Oppland fylkesbibliotek inviterte til regionale møter med biblioteksjefene og bibliotekene ved de videregående skolene i løpet av året. Møtene ble lagt til et bibliotek i hver region. Viktige saker på agendaen var rullering av de regionale bibliotekplanene, fokus på EU-prosjekter og bibliotekene som flerkulturelle møteplasser. Norsk litteraturfestival på Lillehammer Oppland fylkesbibliotek samarbeidet tettere med Litteraturfestivalen i 2011 enn tidligere år, og programserien var en integrert del av festivalprogrammet. Bibliotekprogrammet var en bibliotekserie vi kalte Framtidsbiblioteket og besto av fire programposter i løpet av fire festivaldager. Som tidligere år samarbeidet vi også med Norsk Bibliotekforening. Liv Sæteren og Vetle Lid Larssen Debatt: Bibliotekar, bli ved din lest! 25. mai «Vi har ikke bibliotekarer for at de skal følge med i tiden» skrev Vetle Lid Larsen i petiten Final fantasy i A-magasinet. Hvilken rolle har biblioteket i dag? Skal biblioteket utvikle seg i takt med samfunnet? Kafeen i Lillehammer Kunstmuseum var fylt opp av interesserte tilskuere da forfatter Vetle Lid Larssen og biblioteksjef for Deichmanske bibliotek, Liv Sæteren, debatterte om bibliotekenes framtidige rolle. Anniken Huitfeldt, Ida Aalen og Erling Dokk Holm Debatt: Biblioteket bygger byen, 26. mai Litteraturhus, studiested, kunnskapssenter, møteplass, kafé, debatt- og diskusjonsforum. Hvilke funksjoner skal framtidens bibliotek fylle? Hvem er brukere? Ikke en stol var ledig på kafeen i Lillehammer kunstmuseum da kulturminister Anniken Huitfeldt, førsteamanuensis ved Markedshøgskolen, Erling Dokk Holm og interaksjonsdesigner Ida Aalen under ledelse av forfatter og foredragsholder Eirik Newth tok debatten om framtidsbiblioteket. 11

12 Svein Arne Tinnesand, Henriette Westhrin, Mustafa Can og Abid Raja Bjørn Ousland og Knut Nærum Debatt: Avkobling eller påkobling? 27. mai I sin bok Tett inntil dagene skriver Mustafa Can: «Biblioteket var [ ], et univers og et mangfold av horisonter som tok meg ut på reise, hinsides drabantbyens snevre grenser». Kan biblioteket være noe mer enn et sted for virkelighetsflukt? I panelet denne dagen satt forfatter Mustafa Can, politiker og samfunnsdebattant Abid Raja og statssekretær i Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet Henriette Westhrin. Les for meg pappa! 29. mai Barn trenger gode lesende rollemodeller. Pappa er en av de viktigste. Dersom du som pappa fremstår som en leser, vil du også inspirere dine barn til å lese. Denne dagen var det duket for lesestund i Galleri Zink. Forfatterne Lars Mytting, Bjørn Ousland og Knut Nærum var invitert for å gi pappaene gode lesetips, og både de unge og de voksne fikk seg en god leseopplevelse. Statistikk konferanser, møter, kurs og arrangement Antall møter/kurs arrangert av fylkesbiblioteket 15 Antall deltagere 529 Bruk av Bibliotekportalen Oppland Bibliotekportalen Oppland er et døgnåpent, digitalt bibliotek utviklet av Oppland fylkesbibliotek. Tjenesteguiden Oppland gir en oversikt over bibliotekenes allsidige tilbud og kommunikasjonskanaler. I 2011 var det totalt visninger av Tjenesteguidens nettsider. Antall besøk pr. mnd. var på Oppland fylkesbibliotek er aktive i bruk av sosiale medier. 12

13 Bokbussen et interkommunalt litteraturformidlingstilbud Drift Bokbussen drives av Oppland fylkesbibliotek. Alle kommunene i Oppland har fått tilbud om å melde seg på tilbudet. De ti deltagende kommunene betaler en egenandel, basert på antall dager de kjøper. Litteraturformidler Trygve Ramnefjell Litteraturformidler Linn T. Sunne Personale Trygve Ramnefjell, skuespiller, trubadur og folkesanger. Han har vært litteraturformidler på bokbussen siden høsten Linn T. Sunne, forfatter og lærer. Hun har vært litteraturformidler på bokbussen siden Jens Erik Kjelstad, musikant, har vært sjåfør og assistent. Stoppesteder Bokbussen kjører etter faste ruter gjennom et helt skoleår. Hvert stoppested som er skoler/barnehager, får besøk 7 ganger pr. år. Bokbussen har i 2011 hatt 33 faste stopp pr. måned. Statistikk for bokbussen 2011 Totalt utlån media Jens Erik Kjelstad på bokbussen Antall bokprat 64 Antall deltagere bokprat 1813 Antall skriveverksted 16 Antall deltagere skriveverksted 350 Antall fortellerkurs 1 Antall deltakere fortellerkurs 23 Hva skjer på bokbussen? Bokbussen skal fremme leseglede og nå ut med litteratur der barna er. Vi ser lesing og skriving i sammenheng, som prosesser som griper inn i hverandre. Derfor tilbyr vi i tillegg til bokutlån skriveverksted, bokprat og fortellerkurs. Oppland fylkesbibliotek sin bokbuss Utlån Bussen har ca 1500 titler for barn og ungdom: romaner, bildebøker, lydbøker, tegneserier og fagbøker. Vi tilbyr veiledning for barn og voksne og vi kjøper stadig inn nye, aktuelle bøker. 13

14 Bokprat Under en bokprat formidles 4 6 alderstilpassede bøker. Temaer og forfatterskap kan ønskes, ellers vil formidleren finne et variert utvalg bøker. Bokpraten foregår inne på skolen, på skolebiblioteket, klasse- eller grupperommet. En bokprat tar som regel minutter. Bokprat har også vært tilbudt til voksne. Skriveverksted Skriveverkstedet har foregått inne på skolene. Her brukes som regel klasserommet, siden det er en fordel at elevene har en pult eller pc å sitte ved. Skriveverkstedet tilpasses alderstrinn, og det tilbys flere sjangre, både innen skjønn- og fagskriving. De fleste har imidlertid ønsket et kortere kurs i fortelling eller diktskriving. Fokuset har ofte ligget på lystskriving og konkrete tips barna kan bruke i videre skriving. Skriveverkstedet pleier å vare fra minutter. Fortellerkurs Her kan elevene lære seg kunsten å fortelle en historie muntlig sette ord på egne opplevelser eller gjenfortelle andres. Skrivekonkurranse Bokbussen har hatt skrivekonkurranse i samarbeid med Litteraturfestivalen på Lillehammer/ Pegasus. Fortell eventyret på nytt var oppgaven, og 4. klassingen Jesper Selsjord fra Dombås skole ble plukket ut som vinner. Premien var at Jesper og klassen fikk en dag på Litteraturfestivalen på Lillehammer og en festforestilling. Sosiale medier Bokbussen har egen blogg, Bokbussen har også egen side på Facebook. Oppsummering Vi ønsker at barnas møte med bøker, lesing og skriving skal være positive opplevelser som skal nå mange. Vi fremmer leseferdighet ved å tilby individuell veiledning, lesestimulering i større grupper og variert og aktuell litteratur for barn og ungdom. 14

15 Oppland fylkesbiblioteks fjernlånstjeneste Dersom det lokale folkebibliotek eller skolebibliotek ved videregående skoler ikke har hatt den litteratur låneren har ønsket, har biblioteket bestilt materialet fra fylkesbiblioteket. Fylkesbiblioteket har lånt ut bøker, lydbøker, mikrofilm, språkkurs, filmer, tidsskrifter og annet egnet materiale. Fylkesbiblioteket har også vært behjelpelig med å låne inn materiale fra andre fag-, forsknings- og folkebibliotek i Norge og utlandet. Fjernlånsstatistikk Fylkesbiblioteket mottok totalt 7424 fjernlånsbestillinger i % av disse bestillingene var fra bibliotek utenfor fylket. Fjernlånstallene har holdt seg stabile de siste 5 årene. Berit Ildjarnstad og Eivind Haalien sin kokebok «HeiMAT» Lokalsamling Fylkesbiblioteket har gjennom mange år bygget opp en stor samling lokalhistorisk litteratur. Samlingen består av ca 9000 bind og omfatter litteratur med tilknytning til hele Oppland; bygdebøker, årbøker, gårds- og slektshistorie, kirkebøker, folketellinger m.m. Samlingen blir flittig brukt både i og utenfor Oppland. Transportordning Fylkesbiblioteket har avtale med Norsk Bibliotektransport om frakt av materiale innenfor og utenfor fylket. Fylkesbiblioteket koordinerer ordningen i fylket som har med alle folkebibliotek, skolebibliotek i vgs og høgskolebibliotek i Oppland. Transportordningen bidrar til effektiv og arbeidsbesparende distribusjon av fjernlån. Forfatternett Oppland Forfatternett Oppland presenterer forfattere med tilknytning til Oppland. Pr. i dag har nettstedet omtale av 261 forfattere, både levende og døde. Forfatternettet ble opprettet våren 2001 av Oppland fylkesbibliotek i samarbeid med Oppland forfatterlag. Det skal innlemmes og videreutvikles i det nye Kulturnett Oppland i løpet av 2012/

16 Årsstatistikk for bibliotekene i Oppland 2011 Innledning Statistikken bygger på kommunenes egne opplysninger. Tallene er levert til Nasjonalbiblioteket. Tabell 1: Befolkning Totalt i Oppland 1 1.jan jan jan Endring fra året før 0,5 % 0,6 % Bare tre fylker har lavere folkevekst enn Oppland; Sogn og Fjordane, Nordland og Finnmark 2. Ingen kommuner i Oppland skiller seg ut i noen retning angående vekst/nedgang i folketall. Nøkkeltall for folkebibliotekene Drift Det er 41 bibliotekavdelinger i drift i Oppland; 26 hovedbibliotek og 15 filialer. Tabell 2: Økonomi Totalt i Oppland Lønnsregnskap , , ,- Endring fra året før 6,5 % 3 6,5 % 3,9 % 168,- 177,- 183,- Lønnsbevilgningen per innbygger Medieregnskap , , ,- Prosentvis forskjell fra 4,4 % 4-0,29 % 1,7 % året før Mediebevilgningen per innbygger 38,- 37,5,- 38,- Lønnsregnskapet viser en økning på 3,9 % fra 2010 til Dette kan ikke sies å være en reel økning, men en økning som er på linje med lønnsveksten i I snitt brukte Oppland 183,- per innbygger til lønn til bibliotekansatte i 2011, men forskjellene er store mellom kommunene. Fra kommuner som bruker 402,- per innbygger til kommuner som bruker 104,- (se figur 1, s. 19). Medieregnskapet for 2011 viser at det ble brukt ,- til innkjøp av bøker og andre medier. Dette er en oppgang på 1,7 % sammenliknet med året før. 1 Tall fra statistisk sentralbyrå 2 Folketilvekst , statistisk sentralbyrå. 3 Lønnsregnskapet for 2008 var ,- 4 Medieregnskapet for 2008 var ,- 16

17 Mediebevilgningen per innbygger for Oppland var på kr 38. Også når det gjelder penger brukt til medier, er spriket stort mellom kommunene. Fra kommuner som bruker 122 kroner per innbygger til kommuner som bruker 23 kroner (se figur 2, s. 20). Det er en sammenheng mellom kommunenes innbyggertall og antall kroner brukt til bibliotek per innbygger. Det er dyrere å drifte bibliotek i små kommuner. Dette er ikke spesielt for Oppland. Tabell 3: Besøk Totalt i Oppland Besøk Endring fra året før 0,0 % 5 2,7 % 6,7 % Besøk per innbygger 3,9 4,0 4,2 Besøket økte fra 2010 til 2011 med nesten besøk. En økning på 6,7 %. Fra 2009 til 2011 er økningen nesten besøk. Det er en klar trend at biblioteket blir besøkt mer. Lillehammer bibliotek har hatt en økning på besøk (se tabell 7, s. 21). Dette sier at Lillehammer alene står for 70 % av den totale oppgangen når det gjelder besøk i Oppland. Hvis vi holder Lillehammer bibliotek utenfor statistikken, viser tallene at bibliotekbesøket ellers i Oppland har steget med 2,6 % fra 2010 til Dovre, Etnedal, Ringebu, Søndre Land og Vang er andre bibliotek som har hatt stor økning i besøket fra 2010 til Tabell 4: Besøkstoppen Plass Kommune Besøk per innbygger Vang 10,5 2. Lom 8,8 3. Lillehammer Skjåk 5,4 5. Østre Toten 5,0 6. Gran 4,9 7. Vågå 4,7 8. Sel 3,8 9. Gjøvik 3,6 10. Dovre 3,5 5 Besøkstallet for 2008 var Besøkstall Oppland minus Lillehammer- 2010: , 2011:

18 Tabell 5: Utlån Totalt i Oppland Utlån Endring fra året før 0,9 % 7-0,4 % 2,8 % Utlån per innbygger 4,9 4,9 5,4 Utlånet økte fra 2010 til 2011 med i overkant av utlån. Dette er en økning på 2,8 %. Dovre, Etnedal, Gausdal, Lunner, Sel, Skjåk, Vang og Vestre Slidre er de kommuner hvor økningen fra 2010 var størst (se tabell 8, s. 22). Det er samsvar mellom besøksøkningen (uten Lillehammer) og utlånsøkningen i fylket. Tabell 6: Utlånstoppen Plass Kommune Utlån per innbygger Lom 10,0 2. Skjåk 8,4 3. Etnedal 7,2 4. Øystre Slidre 7,1 5. Sel 6,7 6. Jevnaker 6,5 7. Lunner 6,2 7. Sør-Aurdal 6,2 9. Vang 5,9 10. Ringebu 5,8 Arrangement Det er en stor økning i antall besøkende på klassebesøk og arrangementer i Oppland. I 2010 var tallet I 2011 var det over Det er en økning på nesten 60 %. Dette betyr at bibliotekenes satsning på formidling, både til voksne og barn, er stigende. 7 Samlet utlånstall for 2008 var

19 Detaljerte tall Figur 1: Kroner brukt til lønn/sosiale utgifter per innbygger Total: 183,- Med unntak av Etnedal, er det de fem kommunene med færrest innbyggere som brukte mest penger per innbygger til lønn og sosiale utgifter. Det er mer hensiktsmessig og sammenlikne bibliotek som har en tilsvarende lik befolkningsmengde. Sammenliknbare kommuner i Oppland vil i denne sammenheng kunne være: 1)Kommuner med færre enn 3000 innbyggere (Dovre, Etnedal, Lesja, Lom, Skjåk, Vang og Vestre Slidre). 2) Kommuner med flere enn innbyggere, men færre enn innbyggere (Gran, Vestre Toten og Østre Toten) 3) Kommuner med flere enn innbyggere (Gjøvik og Lillehammer). 4) Kommuner med flere enn 3000 innbyggere, men færre enn innbyggere (de resterende kommuner) Gausdal og Vestre Slidre er de kommunene som ligger lengst under snittet. De som har størst økning fra 2010 er: Gausdal, Nord-Aurdal og Øystre Slidre. De med størst nedgang fra 2010 er: Gran, Lom, Lunner og Vang. 19

20 Figur 2: Kroner brukt til mediekjøp per innbygger Total = 38,- Det er de små kommunene som bruker mest penger til mediekjøp per innbygger, mens det er de største kommunene som bruker minst. Dette kan forklares. Eksempelvis ligger Etnedal over snittet, de bruker 40,- per innbygger på medieinnkjøp, mens Lillehammer ligger langt under med 29,- per innbygger. Mediebudsjettet til Etnedal er kr ,-, mens Lillehammer sitt er kr ,-. Dette kan bety at det kan være vanskeligere for Etnedal og drive en god samlingsutvikling enn Lillehammer, selv om Etnedal bruker mer per innbygger. Derfor vil det også her være mer hensiktsmessig og sammenlikne bibliotek som har en tilsvarende lik befolkningsmengde (se kommentar til figur 1). 20

21 Tabell 7: Besøk fordelt på kommune Kommune Besøk 2010 Besøk 2011 Endring i % Dovre Etnedal Gausdal Gjøvik Gran Jevnaker Lesja Lillehammer Lom Lunner Nord-Aurdal Nord-Fron Nordre Land Ringebu Sel Skjåk Søndre Land Sør-Aurdal Sør-Fron Vang Vestre Slidre Vestre Toten Vågå Østre Toten Øyer Øystre Slidre Totalt Vang har hatt en voldsom økning i besøket sammenliknet med årene før. Vang fikk i 2011 automatisk teller samt at det har vært stor aktivitet på biblioteket. Søndre Land har også doblet besøket i 2011 sammenliknet med Besøket i 2009 var likt med besøket i Også Dovre, Etnedal og Ringebu har hatt en stor prosentøkning i besøket i Det er verdt å merke seg økningen i Lillehammer. Økningen er 19 % og utgjør hele flere besøkende. 21

22 Tabell 8: Utlån fordelt på kommune Kommune Endring i % Dovre Etnedal Gausdal Gjøvik Gran Jevnaker Lesja Lillehammer Lom Lunner Nord-Aurdal Nord-Fron Nordre Land Ringebu Sel Skjåk Søndre Land Sør-Aurdal Sør-Fron Vang Vestre Slidre Vestre Toten Vågå Østre Toten Øyer Øystre Slidre Totalt Vestre Slidre har hatt en nesten dobling av utlånet i forhold til 2010 og Dette har skjedd selv om besøket har gått litt ned. Dovre, Gausdal og Lunner har hatt en utlånsøkning på over 20 %. Det er viktig å lese tabell 7: besøk fordelt på kommune og tabell 8: utlån fordelt på kommunene i sammenheng med figur 3: besøk og utlån per innbygger. 22

23 Figur 3: Besøk og utlån per innbygger Total besøk per innbygger: 4,2 Total, utlån per innbygger: 5,4 Lillehammer, Vang og Østre Toten er de eneste kommunene som har et høyere besøk enn utlån. Lillehammer og Vang har et betydelig høyere besøk enn utlån. De resterende kommunene har et høyere utlån enn besøk. Etnedal, Jevnaker, Lunner, Nordre Land og Øystre- og Vestre Slidre har et betydelig høyere utlån enn besøk. I Oppland er det ingen som låner så mye på biblioteket som folk i Lom, og ingen som besøker biblioteket så mye som folk i Vang. Besøk telles enten ved mekanisk/optisk teller i inngangsdøren eller ved manuelle stikkprøveundersøkelser (dette gjelder mange av de små bibliotekene). Det er store forskjeller i bruk, både når det gjelder utlån og besøk mellom kommunene. Dette kan ha mange forklaringer. Noen av forklaringene kan være: 1) Beliggenhet Ligger biblioteket sentralt plassert i forhold til andre aktivitetsbygg (butikker, idrettsarenaer, skoler og lignende) i kommunen? Når det gjelder små kommuner med dertil små bibliotek vil det også være avgjørende hvor langt det er til en stor kommune, et stort bibliotek. Jo nærmere en liten kommune ligger en stor kommune, jo større er sannsynligheten for at innbyggerne i den vesle kommunen benytter seg av tilbudene i den store kommunen. Både fordi mange jobber der og at tilbudet generelt er større. 2) Åpningstid er biblioteket åpent når innbyggerne ønsker å bruke tjenesten? 3) Økonomi Det er en sammenheng mellom bibliotekets økonomiske rammer og besøk/utlån. Lønnsutgifter per innbygger (se figur 1) vil si noe om bl.a. åpningstid. Medierammer vil si noe om mediesamlingens aktualitet. Har biblioteket penger til å kjøpe inn medier innbyggerne ønsker, og har biblioteket penger til å holde arrangementer? 4) Bibliotekrommet - Er bibliotekrommet tilpasset brukernes behov? 23

24 Figur 4a: Den totale voksensamling fordelt på sjanger/medier Figur 4b: Det totale voksenutlånet fordelt på sjanger/medier Kommentar til figur 4a og 4b: Når man ser bibliotekene i Oppland under ett, viser figur 4a fordelingen av Opplandsbibliotekenes totale mediesamling. Det er 24

25 ikke store avvik folkebibliotekene i mellom. Det er, naturlig nok, bøkene som dominerer. De andre mediene (DVD, musikk og lydbøker) utgjør 8 % av den totale samlingen. Skjønnlitteraturbøkene utgjør en tilnærmet lik andel av utlån og samlingsstørrelse. Fagbøkene utgjør en mye mindre del av utlånet (27 %) enn samlingsstørrelsen (42 %). DVD og lydbøker har et betydelig høyere utlån (25 %) enn samlingsstørrelsen skulle tilsi (5 %). I folkebibliotekene i Oppland er det til sammen fagbøker. Disse bøkene hadde i utlån. Det vil si at omløpshastigheten på samlingen er 0,43. Det betyr at hver fagbok i gjennomsnitt står 2,5 år på hylla mellom hvert utlån. Man kan da med stor sikkerhet si at det står en mengde fagbøker i bibliotekene i Oppland som aldri blir lånt ut. 25

26 Figur 5a: Den totale barnesamling fordelt på sjanger/medier Figur 5b: Det totale barneutlånet fordelt på sjanger/medier Kommentar til figur 5a og 5b: Det er en lik trend blant medier for barn som det er for medier for voksne. Fagboksamlingen utgjør en mindre del av den totale samlingen enn den gjør for voksne, men utlånet er allikevel halvparten av hva samlingsstørrelsen skulle tilsi. DVD og lydbøker som til sammen utgjør 7 % av den totale samlingen, står for 22 % av det totale utlånet. 26

27 Videregående skoler i Oppland Det er 17 videregående skoler i Oppland, derav to kombinasjonsbibliotek; Østre Toten og Hjerleid. Det er 21 ansatte knyttet til bibliotektjenesten ved skolene. Tabell 9: Antall elever og lærere Skole Antall elever Antall lærere Total Mesna Nord-Gudbrandsdal, avd. Otta Vinstra Gjøvik Lillehammer Vargstad Hadeland, avd. Gran Hadeland, avd. Brandbu Gausdal Valdres Raufoss Dokka Hadeland, avd. Roa Valle Fagskolen i Gjøvik Lena Nord-Gudbrandsdal, avd. Hjerleid Total Det var totalt i Oppland 332 flere elever i 2011 enn i

28 Tabell 10: Budsjett Budsjettallene inneholder penger brukt til kjøp av medier, biblioteksystemlisenser, møbler og lignende. Lønnsutgifter er ikke med. Skole Budsjett 2010 Budsjett 2011 Prosentvis endring Budsjett per elev/lærer 2011 Mesna Nord-Gudbrandsdal, avd. Otta Vinstra Gjøvik Lillehammer Vargstad Hadeland, avd. Gran Hadeland, avd Brandbu Gausdal Valdres Raufoss Dokka Hadeland, avd. Roa Valle Fagskolen i Gjøvik Lena Nord-Gudbrandsdal avd. Hjerleid Det er store forskjeller i hvor mye skolene bevilger av penger til bibliotekdrift. Det er en klar sammenheng mellom budsjettbevilgning og utlån. Det er høyere utlån ved de skolebibliotekene hvor budsjett per elev/lærer også er høyt. Tabell 11: Utlån Skole Utlån 2010 Utlån 2011 Utlån per elev/lærer 2011 Mesna ,8 Nord-Gudbrandsdal, ,8 avd. Otta Vinstra ,2 Gjøvik ,0 Lillehammer ,8 Vargstad ,7 Hadeland, avd. Gran ,6 Hadeland, avd ,4 Brandbu Gausdal ,9 Valdres ,9 Raufoss ,7 Dokka 425 1,2 Hadeland, avd. Roa ,0 Valle ,3 Fagskolen i Gjøvik ,2 Lena Nord-Gudbrandsdal avd. Hjerleid 28

29 Det er store forskjeller i hvor mye som blir utlånt i skolebibliotekene. I gjennomsnitt lånte elevene og lærerne ved Mesna videregående skole 12 bøker/lydbøker eller DVD er i Dette er høyt sammenliknet med folkebibliotek (se figur 3, s. 23). Men det er en mye større variasjon i utlån skolebibliotekene i mellom enn blant folkebibliotek. Besøk Det er bare to videregående skoler som teller besøk, Vinstra- og Valdres videregående skole. Begge skolene har et veldig høyt besøk. Vinstra hadde i besøk. Det betyr at i gjennomsnitt har hver elev/lærer vært innom biblioteket 22 ganger. I Valdres var besøket , gjennomsnittlig besøk per elev/lærer: 18,5. Dette betyr at bibliotekene blir brukt til mye mer enn å låne bøker. 29