Årsberetning for Tekna (Tekstversjon) Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Transkript

1 Årsberetning for Tekna 2004 (Tekstversjon) Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

2 1. Presidentens forord: 2004 med nytt navn og fokus på synlighet Organisasjon og samarbeid... 6 Foreningspolitisk kongress...6 Gjennomføring av navneskiftet...6 Hovedstyret...7 Tildelte utmerkelser...8 Desisjonskomiteen...8 Generalsekretariatet...9 Avdelingene...10 Studentene Kompetanseutvikling...13 Teknas fagutvalg...13 Utdanningspolitikk og rekruttering til teknisk-naturvitenskapelige fag...13 Teknas kursvirksomhet...14 Fagkomiteene...14 De lokale fagrådene...15 Øvrige faglige nettverk Lønns- og arbeidsvilkår...18 Teknas lønns- og interesseutvalg...18 Avtaler...18 Hovedtariffavtaler...19 Lønnsoppgjørene...20 Akademikerne...21 Juridisk kontor...21 Arbeidsmarkedet...22 Tillitsvalgtrollen...22 Pensjoner...23 Tekna Privats styre...23 Tekna Stats styre...23 Tekna Kommunes styre Samfunnskontakt...25 Renere produksjon...28 Etikk...28 Familie- og likestillingspolitikk Regnskaper og revisjonsberetninger...31 Års- og konsernregnskap...31 Finansiell risiko

3 1. PRESIDENTENS FORORD: 2004 MED NYTT NAVN OG FOKUS PÅ SYNLIGHET Vi skifter navn! Ved inngangen til 2004 skiftet foreningen navn til Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening etter 130 år som ingeniørforening. Navneendringen ble fulgt opp med en stor profileringskampanje både internt og eksternt. Medlemmene fikk tilsendt en mappe med foreningens nye jakkemerke og informasjon om foreningen, og alle våre avtalepartnere, samarbeidspartnere, beslutningstakere og offentlige myndigheter ble underrettet formelt om navneskiftet. I tillegg ble det gjennomført en annonsekampanje i flere aviser og tidsskrifter hvor det også ble informert om foreningens mål og om hvem vi er. Et omfattende navneskifte er ingen enkel sak for en gammel, tradisjonsrik forening. Som president fulgte jeg opp overgangen til det nye navnet ved å være til stede på flere av våre møteplasser for å lodde stemningen. Det er klart at det var tungt for enkelte at ingeniøren ble borte fra foreningens navn, men de aller fleste viste forståelse for navneendringen. Det som skapte ro om navnendringen var foreningens fulle navn: Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening. Selv om de fleste straks tok kortformen Tekna i bruk, er det kjekt å ha et navn som forteller hvem vi er. Tekna et inkluderende navn for alle potensielle medlemmer Den viktigste årsaken til navneendringen var å gi foreningen et navn som var like inkluderende for alle våre potensielle medlemmer. Allerede tidlig i 2004 fikk vi klare tegn på at vi hadde lykkes med dette. De profileringstiltakene som ble gjennomført i forbindelse med navneendringen ble lagt merke til på en positiv måte. Våre studentkontakter ved UiO, UiB og NLH rapporterte at det er langt enklere å verve nye studentmedlemmer enn tidligere. Tekna med god medlemsutvikling innen alle målgrupper Ved å endre foreningens navn, ønsket vi i økende grad å favne alle potensielle medlemmer. Målet er å framstå så attraktive for alle målgrupper at antall sivilingeniører øker samtidig som andelen andre medlemmer vokser. Ved utgangen av året kunne vi slå fast at medlemsutviklingen i 2004 var god. I løpet av året fikk vi netto 1680 nye medlemmer, hvorav 770 sivilingeniører og 492 med annen utdanning, og 418 nye studentmedlemmer. Foreningen hadde ved årsskiftet medlemmer. Tekna en mer synlig forening Under Teknas meninger på vår hjemmeside finner du våre policynotater i en del høyt prioriterte saker. Dette skal være levende dokumenter som bearbeides og ajourføres etter hvert som nye synspunkter kommer inn. Økt synlighet gjennom mediaoppslag I tråd med policy-notatene arbeidet Hovedstyret og generalsekretariatet i 2004 aktivt for å få fram Teknas syn i flere av våre viktigste saker, blant annet for å få gjennomslag for behovet for økt satsing på utdanning, rekruttering til realfag og på forskning og innovasjon. Det er ikke et mål i seg selv å få inn så mange mediaoppslag som mulig, men oppslag i media i de riktige sakene gjør at vi får fram vårt syn. Ved å gjøre våre meninger synlige i media, får vi også lettere knyttet allianser med andre organisasjoner som mener som oss. 3

4 Synlighet og påvirkning gjennom konferanser Også i 2004 arrangerte Tekna en rekke konferanser i samarbeid med andre organisasjoner. Gjennom disse konferansene knytter vi jevnlige kontakter med NTNU, SINTEF, Norges forskningsråd, Universitetet i Oslo, NITO, El&IT, LO, og NHO. Konferansene gir oss muligheten til å fremme vårt syn i flere av våre viktigste kjernesaker. Slike konferanser kan også gi oss også større mulighet til å påvirke samfunnsdebatten enn konferanser som vi arrangerer alene. Det er imidlertid ressurskrevende å arrangere slike store konferanser. Samfunnspolitisk seksjon, som ble etablert i generalsekretariatet i 2004, har bidratt til å gi denne satsingen et ekstra løft. Teknas faglige aktiviteter Selv om våre medlemmer dekker et vidt spekter av fag, er det fortsatt vår faglige identitet som er den viktigste årsaken til at vi er medlemmer av Tekna. Dette tilsier at foreningens faglige aktiviteter, tilbud og nettverk fortsatt er en av våre basisaktiviteter. De tradisjonsrike Kursdagene ved NTNU var også i 2004 en av våre viktigste faglige møteplasser, men det synkende deltakerantallet var bekymringsfullt. I løpet av våren 2004 ble det holdt møter med NTNU for å bedre samarbeidet. I 2004 gjennomførte Teknas fagseksjon 31 kurs og konferanser med til sammen 1850 deltakere. I tillegg hadde Faggruppen for bygg og anlegg, FBA, 1025 deltakere på sine arrangementer. I samarbeid med fagdirektøren foretok Teknas fagutvalg i 2004 en evaluering av foreningens faglige aktiviteter med sikte på en mer markedstilpasset aktivitet. Lønnsutviklingen i 2004 Medlemmene i privat sektor hadde en gjennomsnittlig lønnsvekst på 4,8 prosent fra 1. september 2003 til 1. september For statlig sektor og kommunal sektor var lønnsveksten henholdsvis 3,9 prosent og 2,8 prosent. Juridisk kontor Mange av de saker juridisk kontor behandlet i 2004 var knyttet til nedbemannings- og omstillingsprosesser. For å bedre våre medlemmers kunnskaper knyttet til slike prosesser, ble det arrangert kurs innen omorganisering og nedbemanning, både i direkte berørte bedrifter og som et generelt tilbud. Juridisk kontor hadde også flere individuelle saker om oppsigelser og fratredeleskontrakter til behandling, samt saker knyttet til forbigåelser ved omorganisering. Hjelpen våre medlemmer kan få gjennom juridisk kontor er meget viktig, og etter de tilbakemeldinger vi mottok, var de fleste fornøyd. Arbeidsmarkedet Arbeidsmarkedet i 2004 var preget av lav etterspørsel etter arbeidskraft, også for våre medlemmer. Både i privat og offentlig sektor ble det gjennomført flere omstillinger som i mange tilfeller har ført til forflyttninger, oppsigelser og tidlig pensjonering. Til tross for problemene på arbeidsmarkedet lå arbeidsledigheten for medlemmer av Tekna bare på rundt 1 prosent, noe som må sies å være lavt i et vanskelig arbeidsmarked. Utdanningspolitikk Tiltak for økt rekruttering til teknologi- og realfag er et av våre prioriterte områder. I tråd med dette har Tekna bidratt til etablering av 14 Lego Mindstorms sentra, og var i 2004 sterkt engasjert i FIRST LEGO League gjennom sine lokalavdelinger. I løpet av 2004 ble også en rekke 4

5 matematikkryggsekker fordelt rundt til skoler i hele landet. Målet er at utstyret i sekkene skal gjøre undervisningen mer levende og vise at matematikk er både nyttig og gøy! Prosjektet Realfag i skolen bidro også til å sette fokus på vårt engasjement innen utdanningspolitikk. Tekna har også en egen faglig gruppe for realfagslærere Tekna Realistene. Denne arbeider aktivt med tilbud om faglig oppdatering og har dessuten etablert et såkalte MNTforum (Matematikk, Naturfag og Teknologi). Dette er et godt tilbud, og flere realfaglærere har meldt seg inn i Tekna som følge av dette. Aktiviteten i grunnorganisasjonen I løpet av 2004 ble jeg som president invitert til flere av foreningens tradisjonelle møteplasser, blant annet årsmøter og større konferanser. Det var en glede å se den entusiasme og det engasjement som ble nedlagt til fellesskapets beste, blant annet i avdelingene. Selv om antall deltakere ikke alltid er i samsvar med arrangørenes ønsker, bidrar avdelingene gjennom sine tilbud på å synliggjøre Tekna og til å skape nærhet mellom foreningen og det enkelte medlem. Gunnar Berg President 5

6 2. ORGANISASJON OG SAMARBEID Foreningspolitisk kongress Tekna arrangerer Foreningspolitisk kongress de årene det ikke avholdes representantskapsmøte. Temaet for kongressen i 2004 var -Våre medlemmer skaper din fremtid - hvordan gjør vi det? Norges forskningsinnsats innen teknologi og naturvitenskap og behovet for økt innovasjon basert på forskning og utvikling var blant temaene. Også Teknas rolle i samfunnet, og foreningens attraksjon i forhold til ulike medlemsgrupper ble behandlet. Blant innlederne var forskningssjef Anne-Lise Børresen-Dale ved Radiumhospitalet, adm. dir. Eirik Næss-Ulseth fra Pubgene, direktør Knut Haanes i Norges Forskningsråd, stortingsrepresentant Jon Lilletun fra Kr.F. og Ingebrigt Steen Jensen fra Dinamo. Konferansen ble avholdt i Ingeniørenes hus 4. juni. Deltakerne var sentrale tillitsvalgte fra alle deler av foreningen; lokalavdelingene, lønnssiden, fagsiden og studentgruppen. Gjennomføring av navneskiftet I 2004 ble navneskiftet fra Norske Sivilingeniørers Forening (NIF) til Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening gjennomført i henhold til vedtak i Representantskapet i juni 2003 og i Hovedstyret høsten Basert på en aktivitetsplan som ble vedtatt i Hovedstyret ble følgende tiltak iverksatt rett etter nyttår: -Foreningens medlemmer mottok målrettet informasjon med fokus på Teknas mål og hva foreningen gjør for medlemmene. -Foreningens avtalepartnere, samarbeidspartnere, øvrige nettverk, beslutningstakere og offentlige myndigheter ble formelt underrettet om navneskiftet. -Foreningens bedrifts-, etats- og kommunale grupper ble tilbudt informasjonsmateriell om navneendingen. -Nytt forbruksmateriell (trykksaker, brosjyrer, profileringsartikler etc.) ble produsert. -Nye nettsider ble produsert. -En annonsekampanje ble utarbeidet og innrykket i dags- og fagpressen umiddelbart etter årsskiftet. Kampanjen, som fokuserte på navneskiftet og Teknas mål, ble gjennomført innenfor en budsjettramme på 3 mill. kr. På sitt møte i januar 2005 evaluerte Hovedstyret måten navneskiftet var blitt gjennomført på, og sa seg fornøyd med resultatet. Mot slutten av 2004 kan det konstateres at Teknas sterke medlemsvekst har blitt opprettholdt, i en situasjon hvor medlemsutviklingen i svært mange sammenlignbare organisasjoner ikke har hatt samme vekst. Årsaken til Teknas vekst er dels økt synlighet og sterkere profilering, kombinert 6

7 med klimatiske forhold som et turbulent arbeidsmarked. Utmeldelser direkte relatert til navneendringen ble unngått. Alle foreningens medlemmer ble informert om navneskiftet med en informasjonspakke, som ble utsendt umiddelbart etter nyttår. Profileringstiltakene i forbindelse med navneendringen ble lagt merke til på en positiv måte. Teknas studentkontakter ved læresteder som eksempelvis UiO, UiB og UMB (tidligere NLH) rapporterer at det er langt enklere å verve nye studentmedlemmer enn tidligere. Ved slutten av 2004 kan det konstateres at det nye navnet er godt etablert innenfor norsk arbeidsog organisasjonsliv, men i mindre grad kjent blant opinionen. Den kortvarige og sterke profileringskampanjen etter årsskiftet må anses som en nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse for å få til en mer langsiktig merkevarebygging. Det er også naturlig å betrakte annonsekampanjen som medvirkende til at svært få medlemmer meldte seg ut. Uten en kvalitativ kampanje av et visst volum knyttet til navneendringen ville mange medlemmer reagert negativt; en kampanje var forventet. Den eneste kritikken av særlig styrke som deler av grunnorganisasjonen har kommet med, var at forbindelseslinjene til det gamle organisasjonsnavnet ikke kom tydelig nok frem i annonsekampanjen. Det var kun i den første annonsen dette ble fokusert. Dette var imidlertid et bevisst valg, da det ble ansett som viktigere å fokusere på fremtiden enn fortiden. Gjennomføring av en navneendring av denne karakter må oppfattes som relativt dramatisk i en organisasjon som NIF/Tekna. Medlemsutviklingen er den viktigste indikasjonen på i hvilken grad organisasjonen oppfattes som attraktiv av medlemmer og medlemsberettigete. Prosessen rundt navneendringen må derfor så langt oppfattes som vellykket. Den langsiktige merkevarebyggingen må fortsette, med sikte på å forsterke rekrutteringen av alle grupper av medlemsberettigete. Hovedstyret I 2004 hadde Teknas hovedstyre følgende sammensetning: President: sivilingeniør Gunnar Berg, Tekna Telemark avdeling, Porsgrunn kommune Visepresident: cand.polit. Lill Erlandsen, Tekna Stavanger avdeling, Matiq AS Styremedlemmer: Sivilingeniør Sissel B. Eggen, Tekna Hedmark avdeling, Statskog Kontraktservice Sivilingeniør Marianne Harg, Tekna Telemark avdeling, Hydro IS Partner AS Cand.scient. Åsmund Knutsen, Tekna Oslo avdeling, Kværner Oil & Gas AS Sivilingeniør Per-Arild Konradsen, Tekna Bodø avdeling, FIRST Scandinavia Dr.ing. Bjørn Skallerud, Tekna Trondheim avdeling, NTNU Generalsekretæren og lederne for Teknas lønns- og interesseutvalg-, fagutvalg- og studentutvalg har sete i Hovedstyret, uten stemmerett. Jordskiftekandidat Torbjørn Mykland var leder av Teknas lønns- og interesseutvalg i Sivilingeniør Tor Hovde var leder av Teknas fagutvalg i Krister Nyløkken, student ved UiB, var leder av Teknas studentutvalg i

8 I 2004 var sivilingeniør Kåre Rygg Johnsen generalsekretær i Tekna. Hovedstyrets handlingsplan utgjorde rammen for foreningens virksomhet i løpet av året. Hovedstyret avholdt ni ordinære møter og tre e-postmøter i Tildelte utmerkelser Teknas hederstegn I forbindelse med Foreningspolitisk kongress ble medlemmene John Jacobsen, Kjell Inge Daae, Svein O. Arnesen, Erik Brand Olimb, Roger Steinor og Gudmund Per Olsen tildelt Teknas hederstegn i Hederstegnet utdeles ifølge statuttene til medlemmer av Tekna som har skjøttet tildelte verv på fremragende måte, eller på annet vis har gjort seg særlig fortjent av foreningen. Flink avdeling I forbindelse med Foreningspolitisk kongress ble Tekna Vest-Agder avdeling tildelt prisen Flink avdeling Årets bedriftsgruppe Prisen som årets bedriftsgruppe 2004 ble tildelt Tekna-gruppen i Nera Networks AS, i forbindelse med årsmøtet for Tekna Privat i januar Årets etatsforening Prisen som årets etatsforening 2004 ble tildelt Teknas etatsforening ved Forsvaret, i forbindelse med årsmøtet for Tekna Stat i januar Beste faglige gruppe Prisen som beste faglige gruppe ble tildelt Faggruppen for bygg og anlegg (FBA) i forbindelse med Teknas faglige årsmøte Stipend for pedagogisk nybrottsarbeid ved NTNU Prisen gikk til førsteamanuensis Thorarinn Stefansson ved Institutt for fysikk ved NTNU, og ble utdelt i forbindelse med Teknas kursdager i januar Stipend til lovende yngre forsker ved NTNU Prisen gikk til dr.ing. Johannes Skaar ved Institutt for fysikalsk elektronikk ved NTNU, og ble utdelt i forbindelse med Teknas kursdager i januar Nyskapningsprisen 2004 Prisen ble tildelt forretningsideen Shipscan, som bruker ultralyd for å skanne skipsskrog for å kartlegge tykkelse og rustutbredelse. Desisjonskomiteen Desisjonskomiteen var i arbeid i 2004, og besto av sivilingeniørene Erik Lund og Knut A. Korsvold. Sivilingeniør Peer A. Spone var varamedlem. Desisjonskomiteen leverte desisjonsmelding våren

9 Generalsekretariatet Teknas generalsekretariat ble i 2004 ledet av sivilingeniør Kåre Rygg Johnsen. Ved utgangen av året hadde Generalsekretariatet 77 ansatte. Generalsekretærens lønn var i 2004 kr Tekna skal blant annet arbeide for å samle sivilingeniører og teknisk-naturvitenskapelig utdannede i felles arbeid for profesjonens interesse. Foreningens virksomhet er landsomfattende, med sete i Oslo. Hovedstyret bekrefter i henhold til regnskapslovens bestemmelser at forutsetning for fortsatt drift er til stede. Blant tiltak av betydning for arbeidsmiljøet er nyrenoverte lokaler for Fagseksjonen, samlokalisert med resten av Generalsekretariatet. Sykefraværet i Generalsekretariatet var i 2004 på 4,8 prosent, en nedgang fra 7,8 prosent året før. Det var i løpet av året ingen registrerte arbeidsmiljømessige skader eller ulykker. Teknas generalsekretariat driver ikke virksomhet som direkte forurenser det ytre miljø. Tekna har som mål å være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kjønnene. Foreningen tar i sin policy sikte på at det ikke skal forekomme kjønnsmessig forskjellsbehandling i saker som for eksempel rekruttering, avansement og lønn. Tre av syv valgte styremedlemmer i Teknas hovedstyre er kvinner, deriblant visepresidenten. Av sekretariatets 77 ansatte er 49 kvinner. Andelen kvinner i ledende stillinger er 1/3. Det er ikke kjønnsrelaterte lønnsforskjeller. Arbeidstidsordninger i sekretariatet følger av de ulike stillinger og er uavhengig av kjønn. Imidlertid er andelen ansatte som jobber deltid noe høyere blant kvinner, og omfanget av overtid er noe høyere for menn. Generalsekretariatet besto ved utgangen av 2004 av Forhandlingsseksjonen, Informasjonsseksjonen, Administrasjonsseksjonen, Samfunnspolitisk seksjon og Fagseksjonen med Teknas kurs- og konferansevirksomhet samt ti distriktskontorer. Distriktskontorene Tekna har følgende distriktskontorer (kontorsted i parentes): DK Østfold (Sarpsborg) betjener Teknas avdelinger i Halden, Nedre Glomma og Moss. DK Oslo (Oslo) betjener Tekna Oslo avdeling. DK Hedmark/Oppland (Gjøvik) betjener Teknas avdelinger i Gjøvik, Lillehammer og Hedmark. DK Buskerud (Oslo) betjener Teknas avdelinger i Drammen og Kongsberg. DK Telemark/Vestfold (Porsgrunn) betjener Teknas avdelinger i Vestfold og Telemark. DK Agder (Kristiansand) betjener Teknas avdelinger i Aust-Agder og Vest-Agder. DK Rogaland (Stavanger) betjener Teknas avdelinger i Stavanger, Haugaland og Sauda. 9

10 DK Vestlandet (Bergen) betjener Teknas avdelinger i Bergen, Sunnhordland, Hardanger, Sogn og Fjordane og Årdal. DK Midt-Norge (Trondheim) betjener Teknas avdelinger i Ålesund, Molde, Sunndal, Kristiansund, Trondheim og Nord-Trøndelag. DK Nord-Norge (Tromsø) betjener Teknas avdelinger i Helgeland, Glomfjord, Bodø, Narvik, Harstad, Tromsø og Finnmark. Tekna Jernbaneingeniørenes avdeling betjenes av Generalsekretariatet i Oslo. Distriktskontorene har også ansvar for det lokale studentarbeid i samarbeid med studentkontaktene. Kontaktperson for studentarbeidet i Generalsekretariatet har vært Mette Meinert. I 2004 var studentkontaktene virksomme ved samtlige norske utdanningsinstitusjoner som utdanner medlemsberettigede. Avdelingene Teknas avdelinger har vist et bredt og variert engasjement i Samfunnsprosjektene bidrar til aktivitet. Gjennom lokale fagråd og faggrupper er det gjennomført faglige arrangementer. Dette har i 2004 gitt et bredt tilbud av aktiviteter som kurs, konferanser, møter, bedriftsbesøk og Waterhole-/teknobrønnmøter. Møte for avdelingsledere ble arrangert i Oslo i juni måned. Avdelingene arbeider ut fra vedtatte handlingsplaner. I 2004 ble det lokalt i foreningen i regi av avdelingene utenom Oslo gjennomført: 27 fagtekniske kurs 56 organisasjonskonferanser 57 foredragsmøter 43 bedriftsbesøk 57 kulturelle og sosiale arrangementer 15 skolekontaktmøter 67 studentmøter og -kurs 26 Waterhole-arrangementer Tekna Oslo avdeling gjennomførte i 2004 i alt 391 faglige og sosiale møter, utenom styremøter. Til sammen møtte over medlemmer og andre på møter i Tekna Oslo avdeling i Avdelingenes egne aktiviteter er omtalt i avdelingenes årsberetninger. Disse behandles og vedtas i avdelingenes årsmøter. 10

11 Tekna har 35 avdelinger, herav én landsomfattende: (Avdelingene per ) Antall Stiftet Avdeling medlemmer Leder Aust-Agder Sivilingeniør Torleiv Moseid Bergen Sivilingeniør Erling Hammer Bodø Sivilingeniør Kurst Solaas Drammen Sivilingeniør Sturla Leikvam Finnmark Sivilingeniør Arnt Edmund Ofstad Gjøvik Sivilingeniør Dag Norberg Glomfjord Sivilingeniør Tormod Kristiansen Halden Sivilingeniør Jon Reidar Wiig Hardanger Sivilingeniør Geir J. Westerlund Harstad Sivilingeniør Iver Pehrson Haugaland Sivilingeniør Jan Michael Leifsen Hedmark Sivilingeniør Svein Myklebust Helgeland Sivilingeniør Karstein Peder Sandvik Jernbaneingeniørene Sivilingeniør Kari Ånstad Kongsberg Sivilingeniør Gregar Bakka Kristiansund Sivilingeniør Vegard Jensås Lillehammer Sivilingeniør Per Finborud Molde Sivilingeniør Svein Oddvar Korsvik Moss Sivilingeniør Thor Husøy Narvik Sivilingeniør Per Granaune Nedre Glomma Sivilingeniør Bjørn S. Børstad Nord-Trøndelag Sivilingeniør Ole J. Iversen Oslo Cand. real. Trond Haider Sauda Sivilingeniør Camilla Model Røhmen Sogn og Fjordane Sivilingeniør Joar Sande Stavanger Sivilingeniør Bjørn Erik Sund Sunndal Sivilingeniør Per Holm Sunnhordaland Marineingeniør Johannes Syltevik Telemark Sivilingeniør Stein Helleborg Tromsø Sivilingeniør Johnny Fløyli Trondheim PhD Rolf André Bohne Vest-Agder Sivilingeniør Rune Norheim Vestfold Sivilingeniør Per Hroar Jørgensen Ålesund Sivilingeniør Webjørn Rekdalsbakken Årdal Sivilingeniør Trond Erik Jentoftsen Utlandet og Svalbard 699 Studenter Totalt

12 Studentene Navnendringen har ført til lettere verving for studentene, og navnet Tekna er nå etter hvert godt innarbeidet. Det var også i 2004 en økning i studentmedlemstallet. Ved årsskiftet 2004/2005 hadde Tekna 6333 studentmedlemmer, mot 5914 året før. Det var 2278 nyinnmeldte studenter i Dette er nok en gang ny ververekord. Teknas studentmedlemmer fordelte seg på 11 norske, og flere utenlandske læresteder. I 2004 hadde Tekna lokale studentgrupper ved følgende norske læresteder: Norges teknisknaturvitenskapelige universitet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Tromsø, Norges landbrukshøgskole, Høgskolen i Agder, Høgskolen i Stavanger, Høgskolen i Telemark, Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Gjøvik. Blant utenlandsstudentene har vi også flere medlemmer. Ved årsskiftet var det 128 studenter i utlandet (mot 107 forrige årsskifte). Tekna har fått aktive studentkontakter ved seks utenlandske læresteder. Tekna samarbeider også med ANSA om verving av studenter. Tekna har i 2004 hatt arrangementer i Glasgow (for hele Storbritannia), København (for medlemmer i Sverige og Danmark) og i Toulouse i Antallet norske studenter i Sverige og Danmark er avtagende. Mange studenter reiser i dag til Australia, og her har vi så langt ikke lyktes i å etablere studentkontakter. I februar ble studentenes årsmøte arrangert på Ørlandet. Studentutvalget hadde i 2004 følgende sammensetning: Krister Nyløkken, UiB (Leder) Erik T. Hessen, NTNU (Nestleder) Bjørge Røsæg, NTNU Torstein Askim Malvik, Utlandet Christel Krossøy, UiB Varamedlemmer: Janniche Skråmestø (HiT). Styremedlem Vidar Båfjord Holten (UiO) og varamedlem Anja Georgsen (UiTø) trakk seg i løpet av perioden. Studentgruppen utgir bladet a priori, som spres til medlemmer og andre studenter på lærestedene. Redaksjonen holder til på NTNU, men de øvrige lærestedene har også levert artikler til bladet. I 2004 kom a priori ut med to numre. Det har som tidligere år vært arrangert jobbsøkerkurs, og andre kurs og sosiale aktiviteter ved de norske lærestedene. Studentkontaktene er studentenes tillitsvalgte på lærestedene, og det er de som har ansvar for å arrangere de lokale aktivitetene. Det har vært arrangert særskilte vervekampanjer på de største lærestedene. I september ble det arrangert studentkontaktopplæring i Oslo, med 79 deltakere. 12

13 3. KOMPETANSEUTVIKLING Teknas fagutvalg Teknas fagutvalg hadde følgende sammensetning fram til oktober 2004: Leder: Sivilingeniør Tor Hovde, UNIK Kompetanse AS, Harstad Nestleder: Sivilingeniør Ole Morten Wenaas Utvalgsmedlemmer: Sivilingeniør Knut Aune, Abelia Sivilingeniør Edd Anders Blekkan, Institutt for kjemisk prosessteknologi, NTNU Sivilingeniør Sun Maria Lehmann, Halliburton Energy Services AS Sivilingeniør Bente Næverdal, Nore og Uvdal kommune Jordskiftekandidat Helge Onsrud, Statens Kartverk Oslo-Akershus På det faglige årsmøtet i oktober 2004 ble det valgt nytt fagutvalg, med følgende sammensetning: Leder: Sivilingeniør Tor Hovde, UNIK Kompetanse AS, Harstad Nestleder: Sivilingeniør Ole Morten Wenaas Utvalgsmedlemmer: Sivilingeniør Edd Anders Blekkan, Institutt for kjemisk prosessteknologi, NTNU (gjenvalgt) Sivilingeniør Tarald Høy, Star Information Systems AS (ny) Sivilingeniør Sun Maria Lehmann, Halliburton Energy Services AS (gjenvalgt) Sivilingeniør Bente Næverdal, Nore og Uvdal kommune (gjenvalgt) Jordskiftekandidat Helge Onsrud, Statens Kartverk Oslo-Akershus (gjenvalgt) Fagdirektør John Mikal Raaheim har vært sekretær for Fagutvalget, som hadde åtte møter og behandlet 46 saker i Utdanningspolitikk og rekruttering til teknisk-naturvitenskapelige fag Tiltak for å fremme rekruttering til teknologi- og realfag er et prioritert område for Tekna. Tekna har bidratt til etablering av 14 LEGO MINDSTORMS sentre og var i 2004 sterkt engasjert i FIRST LEGO League gjennom sine lokalavdelinger. For å vise hvordan matematikk kan levendegjøres i undervisningen, har den såkalte matematikkryggsekken blitt spredt til mange skoler over hele landet i løpet av Dette har skjedd i regi av Teknas lokalavdelinger. Teknas utdanningspolitiske engasjement har i 2004 i særlig grad vært oppbygd omkring et eget prosjekt kalt Realfag i skolen. Med utgangspunkt i dette prosjektet arrangerte Tekna i mai 2004 et møte med Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen i Stortinget. Tekna ser på realfaglærernes kunnskap og kompetanse som en nøkkelfaktor i stimulering av positive holdninger og interesse for realfag blant ungdom. For å gi realfagslærere i Tekna et 13

14 tilbud, har Tekna etablert en egen faglig gruppe for disse gjennom Realistene. For å gi videregående skole et konkret tilbud om faglig oppdatering og en møteplass med teknologibasert industri og næringsliv, har Realistene utviklet MNT-forum (Matematikk, Naturfag og Teknologi) i samarbeid med andre organisasjoner, bedrifter og regionale utdanningsinstitusjoner. MNTforum tilbyr kveldsarrangementer i form av foredrag og ekskursjoner med omvisning til bedrifter. Det er nå etablert MNT-fora i tilknytning til alle Teknas distriktskontor. Fagutvalgets leder, Tor Hovde, deltar for Tekna i Nasjonalt råd for teknologisk utdanning. Teknas kursvirksomhet Fagseksjonen i Teknas generalsekretariat gjennomførte i kurs og konferanser med Tekna som hovedarrangør. Til sammen var ca betalende deltakere med i disse arrangementene. De største arrangementene i 2004 var Produsert vann, Forum for Brannvern og Sikkerhet i Kraftanlegg, Oil Field Chemistry Symposium, Vannforsyningsdagene 2004, NETTVERK 2004 (Nettverkskonferanse for kvinnelige teknologer) og Vann, vannverk og nye rettsregler, som alle samlet 100 eller flere deltakere. Denne del av kursvirksomheten hadde en omsetning på kr 11,4 millioner og ga et underskudd på kr 1,8 millioner. Virksomheten i Faggruppen for bygg og anlegg, FBA, som omfatter all kursvirksomhet innenfor området bygg og anlegg, er ikke med i denne sammenstillingen. Denne faggruppen hadde i deltakere på sine arrangementer, og en omsetning på 5,3 millioner kroner. Heller ikke kurs i regi av Teknas tilknyttede foreninger med Teknas Fagseksjon som sekretariat er tatt med her. Til sammen står disse foreningene for en kursvirksomhet som er på nivå med Teknas egen. Kursvirksomheten i Tekna er gjennom inntektene den gir helt avgjørende for driften av de faglige nettverkene i Tekna og for utvikling av nye slike. Lederopplæringsprogrammet GILA, som Tekna relanserte høsten 2003 sammen med NITO, ble gjennomført også vår og høst 2004, og var fulltegnet. GILA gjennomføres med begrenset deltakertall. Tekna arrangerer sertifiserings kurs i prosjektledelse i henhold til stander satt av International Project management Association (IPMA). Tekna arrangerte i 2004 to internasjonale arrangementer, Produced Water Offshore og Oil Field Chemistry Sympsium, med til sammen 200 deltakere. Deltakerne representerte rundt 20 forskjellige nasjoner. Det er i 2004 inngått samarbeidsavtaler med NTNU og PIL om etter- og videreutdanningstilbud. Fagkomiteene Fagkomiteene er støtteapparat for Tekna i utviklingen av kurs, seminarer og konferanser. Følgende komiteer har vært i virksomhet i 2004: Miljø og samfunnsteknologi Leder: cand.real Jon Krokeborg, Statens vegvesen Vegdirektoratet Elektro/energi 14

15 Leder: sivilingeniør Ole A. Westberg, Norconsult AS IT- og telekommunikasjon Leder: sivilingeniør Knut Bryhn, Post- og teletilsynet Prosessteknologi Leder: komiteen har for tiden ingen formell leder Fagkomité for olje og gass Leder: komiteen har for tiden ingen formell leder Teknas kursvirksomhet innenfor bygg og anlegg foregår i regi av Faggruppen for bygg og anlegg. Virksomheten er et samarbeid med NITO og ledes av styret og komiteene innenfor denne faggruppen. De lokale fagrådene På distriktsnivå er det opprettet lokale fagråd. Distriktskontorlederne er sekretærer for fagrådene. Virksomheten er forankret i retningslinjer vedtatt av Fagutvalget. De lokale fagråd er representert på Faglig årsmøte. Fagrådene hadde følgende ledere i 2004: Østfold: Sivilingeniør Magnus Øvreeide Oslo: Sivilingeniør Lars O. Grindheim Hedmark/Oppland: Sivilingeniør Per Rasmussen Buskerud: Sivilingeniør Olav Hallan Graven Telemark/Vestfold: Sivilingeniør Peer R. Spone Agder: Sivilingeniør Hanna Sofie Nystad Rogaland: Sivilingeniør Torger Carlsen Vestlandet: Sivilingeniør Ragnhild Andersen Midt-Norge: PhD Rolf André Bohne Nord-Norge: Sivilingeniør Johnny Fløyli Øvrige faglige nettverk Teknas formelle faglige nettverk består av ulike typer faglige grupper definert i foreningens lover. I tillegg til fagkomiteer og fagråd, definerer lovene også faglige interessegrupper. Faglige interessegrupper har bare Tekna-medlemmer, men de kan være del av en gruppe eller forening 15

16 som også omfatter ikke-tekna-medlemmer. Tekna hadde ved utløpet av 2004 seks selvstendige aktive faglige interessegrupper og én under etablering. De faglige interessegruppene er: Fiskehelseforeningen Forskerne Lederne Norges Jordskiftekandidatforening Realistene Tekna Mineralressursgruppe Teknas faggruppe for selvstendig næringsdrivende (under dannelse) Gruppene hadde ca medlemmer og en bred faglig aktivitet med møter, faglige kurs og konferanser. Særlig Fiskehelseforeningen og Jordskiftekandidatforeningen har vært aktive i høringer innenfor sine respektive områder. Ved utløpet av 2004 hadde Tekna avtaler med 21 tilknyttede foreninger. Disse hadde en medlemsmasse på nærmere personlige medlemmer og ca 200 bedriftsmedlemmer. Ca (38 prosent) av disse er medlemmer av Tekna. De tilknyttede foreningene er: Den Norske Bergingeniørforening Forum for Trekonstruksjoner Norsk Asfaltforening Norsk Bergmekanikkgruppe Norsk Betongforening Norsk Forening for Betongrehabilitering Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk Norsk Forening for Industriens Patentingeniører Norsk Forening for Olje- og Gassmåling Norsk Forening for Prosjektledelse Norsk Forening for Risiko- og Pålitelighetsanalyse, ESRA-Norge Norsk Forening for Stålkonstruksjoner Norsk Geologisk Forening Norsk Havneingeniørforening Norsk Jord- og Fjellteknisk Forbund Norsk Jordskjelvteknisk Forening Norsk Maritim Vektforening Norsk Oppfinnerforening Norsk Veg- og Trafikkfaglig Forening Ren Luft Foreningen World Cleaner Production Society Tilknyttede foreninger er selvstendige foreninger som har inngått avtale om samarbeid med Tekna. Flere av foreningene driver egen kursvirksomhet med utgangspunkt i sitt sekretariat i 16

17 Fagseksjonen i Tekna. Foreningene har også egne internasjonale nettverk. Tekna er gjennom samarbeidet med fagmiljøene medarrangør i nasjonale og internasjonale konferanser. Aktiviteten i noen av foreningene er beskjeden. Sekretariatet startet derfor mot slutten av 2004 en gjennomgang av de minst aktive foreningene, med tanke på å vitalisering, eventuelt avvikling der grunnlaget for videre drift ikke er tilstede. Norsk Bistandsforum Norsk Bistandsforum er tilknyttet Tekna som arbeidsgruppe. Bistandsforumet hadde ved utløpet av året 152 medlemmer. Av disse var 67 medlemmer av Tekna. I tillegg kommer 10 institusjonsmedlemmer. Norsk Bistandsforum hadde i 2004 fem arrangementer med til sammen 190 deltakere. Faggruppen for bygg og anlegg Faggruppen for bygg og anlegg ble etablert i 2001 som et samarbeid med NITO. Arbeidet er ført videre i Gruppen hadde ved årsskiftet snaut innmeldte medlemmer fra Tekna og NITO. Tekna og NITO har som en del av arbeidet med gruppen etablert felles sekretariat for kurs- og konferansevirksomhet innenfor bygg- og anleggsfag. Medlemmer av faggruppen får rabatt på arrangementene som et særskilt tilbud. I 2004 hadde faggruppen til sammen 1025 deltakere på sine arrangementer. Faggruppen er forutsatt å være selvfinansierende med inntekter fra denne kursvirksomheten. 17

18 4. LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR Teknas lønns- og interesseutvalg Lønns- og interesseutvalget hadde i 2004 følgende sammensetning: Leder: Jordskiftekandidat Torbjørn Mykland, Statens Vegvesen Region Sør Nestleder: Cand. real Svein Nordenson, SINTEF Utvalgsmedlemmer: Sivilingeniør Idar Sagen, Sogn og Fjordane Fylkeskommune Sivilingeniør Kjersti Thuesen, Nasjonalt folkehelseinstitutt Sivilingeniør Anette Bjerke, Oslo kommune, Samferdselsetaten Sivilingeniør Jan Riddervold, Telenor ASA Varamedlemmer Sivilingeniør Inge Hjertaas, Jernbaneverket Region Vest, Bergen Sivilingeniør Anders Kvam, Akershus fylkeskommune Sivilingeniør Jorunn Voje, Elkem Aluminium Ans Forhandlingsdirektør Marianne Gran Juriks var sekretær for Lønns- og interesseutvalget. I løpet av året ble det avholdt 12 møter, hvorav seks var telefonmøter. Utvalget behandlet 78 saker. Avtaler Tekna Privat Innenfor privat sektor gjaldt hovedavtalen mellom NIF/Tekna og NHO for perioden 1. juli 2002 til 30. juni Hovedavtalen mellom Tekna og NHO ble i oktober reforhandlet. Vesentlige deler av Teknas krav ble akseptert. Disse var særlig rettet mot sikring av tillitsvalgtes lønnsutvikling der bedriftene har resultatbaserte lønnssystemer, samt kompetanseutvikling for eldre arbeidstakere. Tekna har 391 grupper med medlemmer innenfor NHO-området. For 28 bedrifter utenfor NHO-området er det inngått egne hovedavtaler mellom bedriften og Tekna (direkteavtaler). Etter avsluttede lønnsoppgjør er alle oppsagte direkteavtaler reetablert. Totalt er det 97 bedriftsgrupper med ca 2300 medlemmer som ikke er med i et avtaleområde. NAVO Helse Det er inngått ny Hovedavtale mellom Akademikerne Helse og NAVO. Oppstart av de lokale forhandlingene (overenskomstforhandlingene) er blitt kraftig forskjøvet i tid grunnet uenighet mellom Akademikerene Helse og NAVO om de sentrale delene av overenskomsten. 18

19 I tariffområdet NAVO-Helse har Tekna 29 bedriftsgrupper med i alt 399 medlemmer. SAN Sammenslutningen av akademikerorganisasjoner i NAVO-området Det ble inngått ny hovedavtale mellom NAVO og SAN. Hovedavtalen gjelder fra 1. mars 2004 til 31. desember Tekna var ved inngangen til 2004 den nest største foreningen i SAN, med mer enn 1300 medlemmer innenfor NAVO område 1-9, det vil si NAVO-området bortsett fra spesialisthelsetjenesten. Telenor meldte seg inn i NHO tidlig i Det medførte at antallet medlemmer ved utgangen av 2004 hadde sunket til omlag 800 medlemmer, fordelt på 24 bedriftsgrupper. Tekna Kommune Hovedavtalen for KS-området (Kommunenes Sentralforbund) gjelder frem til 31. desember Oslo kommune er eget tariffområde. Den forrige Hovedavtalen gjaldt for perioden 1. april 2002 til 31. desember Det er forhandlet om ny Hovedavtale. Det foreligger en rettstvist om hvorvidt det er opprettet ny Hovedavtale, med virkning fra 1. januar Tvisten kom ikke til domstolsbehandling i Hovedtariffavtaler Tekna Kommune Hovedavtalen for KS-området (Kommunenes Sentralforbund) gjelder frem til 31.desember I kommunal sektor forhandler Tekna via forhandlingssammenslutningen Akademikerne Kommune, men slik at Tekna Kommune har selvstendig avtale med KS og Oslo kommune Oslo kommune er eget tariffområde. Den forrige Hovedavtalen gjaldt for perioden 1.april 2002 til 31.desember Det er forhandlet om ny Hovedavtale. Det foreligger en rettstvist om hvorvidt det er opprettet ny Hovedavtale, med virkning fra 1.januar Tvisten kom ikke til domstolsbehandling i Tekna har 451 tillitsvalgte/kontaktpersoner med 1879 medlemmer innenfor kommunal sektor. Av disse er 340 kontaktperson/eller tillitsvalgt for grupper på tre eller færre. Tekna Stat Hovedavtalen i staten løper fra 1. januar 2002 til 31. desember Innenfor statlig sektor forhandler Akademikerne Stat på vegne av alle medlemsforeningene i Akademikerne. Det er Akademikerne Stat som er part i avtalen med Staten. Tekna Stat er representert i forhandlingsutvalget. Tekna har 44 etatsforeninger med til sammen 4700 medlemmer innenfor statlig sektor. 19

20 Lønnsoppgjørene Lønnsvekst Medlemmene i privat sektor hadde i henhold til Teknas lønnsstatistikk en gjennomsnittlig lønnsvekst på 4,8 prosent fra 1. september 2003 til 1. september Av dette var AK (ansvarsog kompetansetillegg) 2,1 prosent og nivåøkning 2,7 prosent. Tilsvarende tall for statlig sektor var hhv. 3,9 prosent, 1,3 prosent og 2,6 prosent. I kommunal sektor var tallene hhv. 2,8 prosent, 1,2 prosent og 1,6 prosent. Fra 1. mai 2004 var skoleverket i kommunal sektor (før 1. mai i statlig sektor). Endringene forbundet med dette sammen med at mange oppgjør ikke var sluttført, bidro til den noe lave veksten i kommunal sektor. Tekna Privat I forkant av de lokale forhandlingene ble det fortatt en revisjon av forhandlingshåndboken. Før selve forhandlingene startet, ble det avholdt ni tariffkonferanser forskjellige steder i landet. Hovedtema var praktisk veiledning i forbindelse med forhandlingene, og gjennomgang av Teknas lønnspolitikk. Basert på underliggende informasjon fra Teknas lønnstatistikk ble også ulike kompensasjons- og lønnselementer behandlet. Det ble innrapportert resultater fra lokale gruppers lønnsforhandlinger i 201 bedrifter med i overkant av medlemmer. Dette omfatter i underkant av 68 prosent av medlemsmassen, og er en økning fra tidligere år. Tilbakemeldinger fra gruppene etter lønnsforhandlingene viste at det per 1. juli er gitt lønnstillegg på i snitt 3,5 prosent. Det ble innrapportert uenighet ved 19 av NHOs medlemsbedrifter. Styret valgte å bringe samtlige saker inn til tvistebehandling mellom Tekna og NHO. I tillegg var det uenighet ved tre bedrifter med direkteavtale. I disse bedriftene var det til sammen 1135 medlemmer. Gjennom sentrale tvisteforhandlinger ble det oppnådd enighet, eller utfallet ble tatt til etterretning, ved et flertall av tvistebedriftene. Det gjenstod uenighet i 12 bedrifter med 715 medlemmer. Styret har på forespørsel besøkt disse gruppene. SAN Sammenslutningen av akademikerforeninger i NAVO-området I forkant av de lokale forhandlingene ble det gjennomført sentrale forhandlinger (uten lønnselementer) om overenskomstens del A. Tekna Kommune Lokale forhandlinger i KS-området pågikk utover høsten Ved lokal uenighet ble tvistene løst enten ved lokal nemnd eller lokal pendelvoldgift. Det ble i henhold til avtaleverket ikke ført sentrale forhandlinger om lønn. For e-verkene i KS-området ble det gitt et generelt tillegg på kr Avtalen åpner for lokale forhandlinger uten sentralt fastsatt pott, og slike forhandlinger er gjennomført. Lønnsoppgjøret i Oslo kommune resulterte, etter forhandlinger og megling, i 2 prosent økning på lønnstabellen for inntekter over kr , samt 2 prosent til lokale forhandlinger. 20

21 Tekna Stat Lønnstilleggene ble dels gitt som tillegg på lønnstabellen, dels gjennom sentrale justeringer og dels gjennom lokale forhandlinger. De sentrale justeringene gav dårlig uttelling for Teknas medlemmer. Tilleggene for øvrig var akseptable, men lønnstilleggene var noe svakere enn forventet. Akademikerne Akademikerne har i 2004 arbeidet med basis i Akademikernes idégrunnlag og styrets handlingsplan. Lønns- og interesseutvalget er Teknas saksforberedende organ i forhold til Akademikerne. Akademikerne bidrar til at viktige nærings- og samfunnspolitiske saker for Tekna kan fremmes med større tyngde overfor myndighetene, eksempelvis arbeidet i forhold ny Arbeidsmiljølov, Universitets- og høyskoleloven og arbeidet i forhold til Pensjonskommisjonens innstilling. Teknas visepresident Lill Erlandsen var medlem i Akademikernes styre frem til valget på rådsmøtet den 21. oktober Hovedstyremedlem Åsmund Knutsen var vararepresentant til styret. På rådsmøtet ble Åsmund Knutsen valgt inn i styret, og leder av Tekna stat, Torbjørn Mykland, ble vararepresentant til styret. Per Egeness, forhandlingssjef i Tekna, ble gjenvalgt som nestleder i Akademikerne Stat i Torbjørn Mykland har vært Teknas representant i Akademikerne Stat. Tekna har vært representert i Akademikerne kommune ved Anders Kvam, nestleder i Tekna Kommune. Christian Schjoldager, forhandlingsleder for kommunal sektor i Tekna har vært observatør. I Akademikerne Privat har forhandlingsdirektør Marianne Gran Juriks vært leder, mens leder i Tekna Privat, Svein Nordenson, har vært medlem av utvalget. Tekna har sekretariatsansvar for utvalget, ved Trygve Dahl. Advokat Arne Frønes er Teknas representant i Akademikerne frie yrker. Rådgiver Pål André Lund har vært representant i Akademikerne helse. Juridisk kontor Juridisk kontor har behandlet saker fra alle medlemsgrupper. De fleste spørsmål knytter seg til en aktiv arbeidssituasjon. Kontoret har også bistått i interne foreningssaker og har utarbeidet forslag til uttalelser i flere høringssaker om lovendringer. Mange saker i 2004 har vært knyttet til omstilling og nedbemanningsprosesser i arbeidslivet. Kontoret prioriterer å gi bistand til medlemmer og tillitsvalgte slik at prosessene gir minst mulig ulemper for våre medlemmer, både for de som må forlate virksomhetene og for de som blir igjen. Det er avholdt kurs innen omorganisering og nedbemanning, både i direkte berørte virksomheter og som et generelt tilbud. Juridisk kontor har vurdert dette som viktig, da dette imøtekommer 21

22 etterspørsel i konkrete situasjoner og fordi kursene bidrar til å gjøre våre tillitsvalgte aktive i sine virksomheter. Av individuelle saker har det i 2004 vært flest oppsigelser og fratredelseskontrakter til behandling. En del saker knytter seg til forbigåelser ved tilsetting og spesielt ved omorganisering. Hvilke stillinger som kan sies å være videreført med rettigheter for tidligere stillingsinnehaver, gir ofte tvil og utløser behov for bistand. En del medlemmer er også bistått med å få utbetalt tilgodehavende lønn og andre ytelser. I denne sammenheng har det vært nødvendig å begjære virksomheter konkurs - dette er et krav for å få utbetaling fra lønnsgarantiordningen. Kontoret har hatt saker for alle tre domstolnivåer. Sakene er dels løst med forlik før dom. En av kontorets advokater har avlagt prøven for Høyesterett, og har nå møterett for Høyesterett. Arbeidsmarkedet I løpet av 2004 har arbeidsmarkedet vært preget av forholdsvis lav etterspørsel etter arbeidskraft, også for de kategorier arbeidstagere som er medlemsberettiget i Tekna. Tall fra Aetat viser at arbeidsmarkedet for naturvitenskaplige yrker bedret seg mot slutten av året. Både i privat og offentlig sektor har det vært gjennomført flere omstillinger som i mange tilfeller har ført til forflyttninger, oppsigelser og tidlig pensjonering. Omstillingene har medført problemstillinger for enkeltmedlemmer hvor Tekna ved lokale tillitsvalgte har bistått, i tillegg til betydelig støtte fra Forhandlingsseksjonen. Til tross for problemer på arbeidsmarkedet, har den registrerte arbeidsledigheten blant Teknas medlemmer vært rundt 1 prosent, noe som må sies å være lavt i forhold til et vanskelig arbeidsmarked. Dette viser at Teknas medlemmer har funnet alternativt arbeid selv om omstillinger også har ført til oppsigelser. Med støtte fra samfunnnsmiddelpotten i Tekna, gjennomførte Tekna Oslo avdeling et prosjekt for å gi støtte til avdelingens arbeidssøkende medlemmer, og for å utvikle et bedre tilbud til de arbeidssøkende. Tillitsvalgtrollen En utfordring for mange lokale tillitsvalgte er å ha tilstrekkelig god kompetanse og trygghet i forhold til samarbeid, medbestemmelse og innflytelse i virksomheten. Lønns- og interesseutvalget har diskutert hvilke muligheter, utfordringer og problemstillinger de lokale tillitsvalgte stilles ovenfor og hvilke forventinger medlemmene og sentrale tillitsvalgte har til dem; hva som ligger i tillitsvalgtrollen. På dette grunnlag har lønns- og interessesidens sentrale tillitsvalgte jobbet med å legge forholdene best mulig til rette for de lokale tillitsvalgte via opplæring, rådgivning og bruk av nettet. 22

23 Pensjoner Pensjonskommisjonen avga sin innstilling i januar Tekna satte sammen et høringspanel bestående av to representanter fra styret i hver av sektorene, et medlem fra Hovedstyret og tidligere president i NIF Einar Madsen, som sammen med sekretariatet utarbeidet Teknas høringsuttalelse. Tekna uttalte bl.a. skepsis til en overgang fra dagens besteårsregel" til en alleårsopptjening og den foreslåtte underreguleringen av løpende pensjoner. Videre påpekte Tekna at problemstillingene rundt uførepensjon og bruttoordningen for ansatte i offentlig sektor måtte avklares før videre arbeid med reformen. Tekna Privats styre Leder: Cand. real Svein Nordenson, SINTEF Nestleder: Sivilingeniør Jorunn Voje, Elkem Aluminium Ans Styremedlemmer: Sivilingeniør Ida Vassmo Andersen, Gassco AS Sivilingeniør Frøydis Bjerke, Matforsk AS Sivilingeniør Arne Grindheim, Borregaard Ind Ltd Varamedlemmer: Sivilingeniør Jan Riddervold, Telenor ASA Cand. scient. Johanne Husdal, Nammo Raufoss AS Tekna Stats styre Leder: Jordskiftekandidat Torbjørn Mykland, Statens Vegvesen Region Sør Nestleder: Sivilingeniør Kjersti Thuesen, Nasjonalt folkehelseinstitutt Styremedlemmer: Sivilingeniør Kjell Inge Daae, Høgskolen i Buskerud Sivilingeniør Inge Hjertaas, Jernbaneverket Sivilingeniør/ Dr. techn Mads Nygård, NTNU Varamedlemmer: B. sc. Angela Miller, Statens forurensningstilsyn Sivilingeniør /Ph.D Steinar Høibråten, Forsvarets forskningsinstitutt Tekna Kommunes styre Leder: Sivilingeniør Idar Sagen, Sogn og Fjordane Fylkeskommune Nestleder: Sivilingeniør Anders Kvam, Akershus fylkeskommune Styremedlemmer: Sivilingeniør Anette Bjerke, Oslo kommune, Samferdselsetaten 23

24 Sivilingeniør Roy-Gunnar Dahlberg, Oppegård kommune Jordskiftekandidat Guri Vik, Melhus kommune Varamedlemmer: Sivilingeniør Ellen Schjølberg, Hattfjelldal kommune Sivilingeniør Terje Mjøen, Kongsberg tekniske fagskole (observatør frem til 1. mai 2004) 24

25 5. SAMFUNNSKONTAKT Tekna i media Tekna oppnådde i 2004 mye god omtale av foreningen i massemedia. Det ble satset ekstra ressurser for å oppnå økt synlighet, noe som resulterte i et økende antall medieutspill basert på interne og eksterne utredninger og undersøkelser. Disse ga mange oppslag i både TV, riksaviser og regionalaviser. Temaer som gjennom året fikk oppslag etter initiativ fra foreningen var blant annet Teknas syn på verdiskapning, utdannings- og forskningspolitikk, familie- og likestillingspolitikk, miljø, og situasjonen på arbeidsmarkedet. På lokalt nivå fikk foreningen mye positiv oppmerksomhet, basert på aktiviteter og innspill fra Teknas lokalavdelinger. I anledning foreningens navneskifte gjennomførte Tekna en annonsekampanje i riksdekkende og regionale medier i januar, februar og mars, der det nye navnet og viktige standpunkter for foreningen ble markert. I mars publiserte foreningen i samarbeid med InPress et eget annonsefinansiert bilag i Aftenposten, Agderposten, Nordlys, Adresseavisen, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad, hvor temaet var teknologi og rekruttering til tekniske yrker. Leserundersøkelser viste at bilaget hadde høy leserfrekvens. Medlemsinformasjon Formålet med Magasinet Tekna er at det skal bringe stoff om foreningens engasjement i samfunnet. Naturlige stoffområder er relevante problemstillinger i forhold til Teknas formålsparagraf, foreningspolitiske mål eller handlingsplan. Magasinet skal også bringe stoff om hva Teknas medlemmer mener og gjør. I denne sammenheng skal magasinet gi et bilde av medlemmenes rammebetingelser, fortrinnsvis ved å ta opp temaer i skjæringspunktet mellom teknologi, menneske og samfunn. Magasinet Tekna, som skal være et fritt debattforum, skal redigeres i henhold til Fagpressens redaktørplakat og Vær Varsom -plakaten. I mai ble det gjennomført en leserundersøkelse som avdekket høy leserfrekvens, og at ca. 65 prosent av magasinets lesere var svært fornøyd eller fornøyd med publikasjonen. Ti numre av magasinet ble utgitt i løpet av året. Samfunnsengasjement i avdelingene Tekna har i 2004 og 2005 avsatt 3 millioner kroner til samfunnsengasjement og faglig profilering innenfor Teknas handlingsplan. Beløpet skal benyttes av grunnorganisasjonen til prosjektrettet virksomhet. Avdelinger og grupper ble våren 2004 tildelt kr til gjennomføring av 46 forskjellige prosjekter. I år, som tidligere, har flere prosjekter hatt rekruttering til teknologi- og realfag som formål. Blant annet ble lokal deltakelse i First Lego League finansiert av syv av Teknas lokalavdelinger, og flere matteryggsekker til bruk i barne- og ungdomsskolen ble kjøpt inn og distribuert av i alt ti avdelinger. 25