ÅRSBERETNING 2011 ADMINISTRASJONSSJEFENS FORSLAG

Transkript

1 ÅRSBERETNING ADMINISTRASJONSSJEFENS FORSLAG

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag Midtre Namdal Samkommune Hovedmålsettinger Organisering Administrativ organisering Utviklingsprosjekt i Midtre Namdal Samkommune i Befolkningsutvikling i MNS Regnskapet 2011-Økonomi Rammeområder kommentarer til budsjettavvik Investeringsregnskap-økonomi Økonomisk status Personal Utfordringer 2011 og årene framover Årsmelding fra virksomhetene Administrasjon Interne tjenester. IT og kvalitet Skatteoppkrever Barnevern Kommuneoverlege og legevakt NAV Utvikling Miljø og landbruk Økonomiske oversikter Regnskapsskjema 1A Regnskapsskjema 1B Investeringer 2A Investeringer 2B Fordeling av kostnader mellom medlemskommunen i samkommunen

3 1 Sammendrag Midtre Namdal Samkommune ble etablert som et forsøk på å prøve ut en helhetlig og forpliktende styringsmodell for interkommunalt samarbeid. Kommunene Namsos, Overhalla, Namdalseid og Fosnes er medlemmer. Kommunal og regionaldepartementet godkjente forsøket gjennom egen forskrift av 08.september Samkommunestyret behandlet i sak 45/10 handlingsprogrammet for og budsjettet for Handlingsprogrammet angir målsetningene for Dette dokumentet beskriver måloppnåelse for MNS og virksomhetene i MNS. Samkommuneforsøket har et tidsperspektiv på 4 år. Dette forsøket skal bidra til god kvalitet, effektiv ressursbruk, bedre organisering av kompetanse og bedre samhandling med regionale aktører. Dette forsøket vil også ha innvirkning på organiseringen av den politiske og administrative ledelse, både i forhold til delegasjon av myndighet fra kommunestyre til samkommunen og fra samkommunestyret til administrasjonssjef. Årsrapporten består av 3 deler: I første del presenteres aktivitet og måloppnåelse for samkommunens politiske og administrative ledelse, samt regnskapet for samkommunen. I del 2 presenteres aktivitet og måloppnåelse for samkommunens virksomheter. Denne delen er basert på årsmeldinger fra tjenestestedslederne. Del 3 presenterer regnskapsoversikter var et relativt aktivt politisk år med mange aktuelle saker. Kommunevalget høsten 2011 ga nytt samkommunestyre og ny sammensetning av komiteene. Samkommunen hadde som helhet et merforbruk på kroner. Det største budsjettavviket er knyttet tiltaksbudsjettet i barnevernet. Også administrasjon har merforbruk. Skatteoppkreveren, Miljø og landbruk og NAV (administrasjon og tiltak) har betydelige mindreforbruk var det første året med NAV som en samkommunal tjeneste. Egen sosialpolitisk plan ble utarbeidet.effekten av satsing på gjeldsrådgiving synes god. Samkommunestyret vedtok også den første rammeplanen for folkehelsearbeidet i kommunene i Midtre Namdal. Utviklingplan for Midtre Namdal ble revidert i Miljø og landbruk har i 2011 drevet et omdømmeprosjekt i landbruket. Ellers har barnevern og samhandlingsreform hatt stor oppmerksomhet både politisk og administrativt også i

4 Årsberetning Midtre Namdal Samkommune 2.1 Hovedmålsettinger Hovedmålsettingene for samkommunesamarbeidet er nedfelt i samarbeidsavtalen mellom kommunene vedtatt våren 2010: 1-5 Mål for samarbeidet Formålet med samarbeidet er todelt: 1. Sikre god kvalitet, effektiv ressursbruk og utviklingskraft til beste for innbyggere og brukere i Midtre Namdal 2. Prøve ut en helhetlig og forpliktende styringsmodell for interkommunalt samarbeid Deltakerkommunene har følgende hovedmål for den kommende fireårsperioden: Bedre kvalitet på service til innbyggerne gjennom videreføring og videreutvikling av dagens MNR-samarbeid Bedre ressursbruk og uttak av økonomiske stordriftsfordeler Bedre organisering av regionens politiske, administrative og faglige kompetanseressurser Bedre forutsetninger for forpliktende regional samhandling og aktiv mobilisering mot andre kommuner, fylkeskommunen og staten Etablering av et mottaksapparat og en beredskap for ivaretakelse av nye oppgaver og virkemidler Økt påvirkningskraft i forhold til fylkeskommunen, staten og andre aktører Styringsmodellen skal bidra til følgende mål: Forenkling av det samlede interkommunale styringssystemet i retning av færre aktører, tydeligere ansvarsplassering og mer effektive samhandlingsprosesser Demokratisering av samarbeidet gjennom overgang til mer rettferdige representasjonsordninger og bedre dialog mellom MNR og kommunestyrene Vitalisering av regionrådets politiske roller som strategisk organ og styreorgan Effektivisering av den administrative styringen Utvikling av samarbeidets innhold, inkludert tilføring av nye oppgaveområder 2.2 Organisering Politisk organisering Figuren viser politisk organisering i Midtre Namdal samkommune. Samkommunestyret Midtre Namdal består av 23 medlemmer med følgende fordeling: Namsos kommune: 11 medlemmer Overhalla kommune: 5 medlemmer Namdalseid kommune: 4 medlemmer Fosnes kommune: 3 medlemmer Poli tisk organi seri ng Fosnes kommunestyre Namsos kommunestyre Namdalseid kommunestyre Overhalla kommunestyre Midtre N amd al sa mkommune st yre Kontrollutvalg Komité miljø og landbruk 4 Komité utvikling Komité helse, barn og velferd

5 Samkommunestyret har i 2011 hatt 6 møter og behandlet 41 saker var kommunevalgår og dermed ble også kommunenes representanter til samkommunestyret valgt på nytt fra oktober Utvalg og komiteer fikk dermed også ny sammensetning. Samkommunestyret har i 2011 behandlet utviklingsplan, sosialpolitisk plan og folkehelseplan. Ellers har samkommunstyret hatt fokus på samhandlingsreformen og barnevernet. Samkommunstyret har behandlet saker om MNS-organisering av PPT samt felles lønn- og regnskapsenhet. Det er vedtatt vertskommuneavtaler med Røyrvik kommune (skatteoppkreveren) og Flatanger kommune (barnevern). Samkommunestyret har ellers hatt mange saker fra Miljø og landbruk, både enkeltsøknader, retningslinjer og høringer. I tillegg er det behandlet ulike budsjett-, rapport og regnskapssaker Politisk ledelse Midtre Namdal Samkommunestyre har i perioden til vært ledet av ordføreren i Overhalla kommune Jostein Hildrum. Etter valget tok nyvalgt ordfører i Overhalla kommune Per Olav Tyldum over som ordfører i samkommunen. Varaordfører i 2011 har vært ordfører i Namsos Morten Stene. I årene framover vil ledelsen fortsette å gå på omgang mellom kommunene i Midtre Namdal Samkommune: 2012: Ordfører i Fosnes 2013: Ordfører i Namdalseid Komiteer og utvalg Samkommunen har som egen juridisk enhet et eget kontrollutvalg og egen klagenemnd. Samkommunestyret har opprettet 3 komiteer med ansvar for hhv. miljø- og landsbruksområdet, utvikling og helse-, barn- og velferdssektoren. Antallet møter og saker går fram av tabellen under. Utvalg Komité miljø og landbruk Komité helse, barn og velferd Komité utvikling Antall saker Antall møter Sentrale saker: 18 5 Motorferdsel i utmark Delings-, konsesjons- og ervervssaker i landbruket Høringer Omdømmebygging 18 5 Barnevernet - status og utvikling NAV, gjeldsrådgiving, sosialpolitisk plan og satser for sosialhjelp Samhandlingsreformen Folkehelseplan Samkommunal organisering av PPT 5 3 Utviklingsplanen RUP Vedtekter regionalt næringsfond 2.3 Administrativ organisering Figuren viser den administrative organiseringen og hvilke virksomheter som er lagt under samkommunen. 5

6 Årsberetning 2011 Midtre Namdal samkommune er arbeidsgiver for følgende: Administrasjonssjef i 20 % stilling Assisterende administrasjonssjef i 100 % stilling Barnevernsleder i 100 % stilling Mi d tr e N a m da l s a m kom m u ne A d mi n i str at i v o rga n i s e r i ng Administrasjonssjef Ass. administrasjonssjef Utvalg for hovedtillitsvalgte Rådmannsgrup pen Adm. Støtte; arb.giv. funksjon, Økonomi, post/ arkiv Leder for MNS-NAV er ansatt i staten. De andre ansatte i samkommuneordningene har beholdt sin arbeidsgivertilknytning til den enkelte kommune, slik den var i forsøksperioden med Midtre Namdal Regionråd. Kommuneoverlegen Legevakt Samhandlingsreformen Sosiale tjenester i NAV Barnevern Miljø og landbruk Utvikling S katteoppkreveren IT og kvalitetssikring 2.4 Utviklingsprosjekt i Midtre Namdal Samkommune i 2011 Handlingsprogrammet fastslo 7 utviklingsområder for Under redegjøres kort for arbeidet med disse områdene Utredning av samkommunal organisering av Pedagogisk psykologisk tjeneste PPT er pr i dag en interkommunal tjeneste med Namsos som vertskommune. Med samkommune som den valgte organiseringen av interkommunale tjenester, ble PPT vedtatt utredet som mulig samkommunal tjeneste. Utredningen ble gjennomført med oppvekstforum som styringsgruppe og behandlet i samkommunestyret i møte Samkommunestyret anbefalte samkommunal organisering og kommunene Fosnes, Namdalseid og Overhalla vedtok anbefalingen. Saken er fortsatt under behandling i Namsos kommune Utredning av samkommunal organisering av økonomi og lønnsfunksjoner. En felles lønns- og regnskapsenhet ble utredet og innstillingen fra arbeidsgruppen og rådmennene var at det skulle etablere en felles geografisk samlet lønns- og regnskapsenhet. Ved politisk behandling i samkommunestyret , ble saken utsatt med en anmodning om at administrasjonen skulle legge fram en ny sak der en geografisk fordeling av arbeidsplasser og kompetanse ble vurdert Utredning av felles post og arkivtjeneste Som en konsekvens av vedtaket i sak om lønn- og regnskap (j.fr. pk over), ble utredning i denne saken utsatt for å se på interne tjenester i en helhet. Målsetningene på dette punktet er derfor gjentatt i handlingsplanen for Midtre Namdal som pilot i samhandlingsreformen MNS og samarbeidskommunene Osen og Flatanger har inngått et planleggings- og implementeringssamarbeid om samhandlingsreformen i Midtre Namdal. Befolkningsgrunnlaget for arbeidet med reformen er dermed drøye innbyggere. Prosjektet i Midtre Namdal har følgende målsettinger: 6

7 Formål 1 Formål 2 Formål 3 Formål 4 Utvikle en helhetlig modell for en bedre helsetjenestene for innbyggerne i Midtre Namdal med fokus på framtidige utfordringer, samarbeid, kvalitetsheving og god samfunnsøkonomisk struktur Etablere nye samkommunale tjenester som skal øke det forebyggende arbeidet, bedre pasientforløp og sikre tidlig intervensjon. Planlegge og implementere samhandlingsreformen i Midtre Namdal i nært samarbeid med hesleforetaket og nabokommunene i Namdalen. Utvikle og drifte felles kvalitetssikrings- og internkontrollsystem. Formål 5 Formål 6 Målrettet og samordnet kompetanseheving i regionen Dokumentere og formidle erfaringer og resultater fra arbeidet med samhandlingsreformen i Midtre Namdal samkommune Prosjektstøtte er innvilget av Helse- og omsorgsdepartementet. Ved utgangen av året består satsingen i tillegg til generelle plan- og utviklingsoppgaver, av følgende konkrete tiltak som her også gis en kort statusvurdering: 1. Legetjenester i Midtre Namdal og styrking av offentlig legetjenester. Saken er under utredning og det anbefales opprettelse av egne sykeheimsleger. 2. Ambulerende team demens. Teamet er i drift fra sommeren Pasientkoordinator og pasientflyt. Felles pasientkoordinator i gang fra sommeren Ambulerende team riktigere legemiddelbruk. Fellesprosjekt sammen med HiNT i gang avsluttes ved årsskiftet 2011/ Kommunepsykolog barn og unge. Utlyst 2 ganger, men ingen ansettelse. 6. Kompetansehevingsplan. Regional kompetansestrategi utarbeidet og sendt til høring. Skal behandles i kommunale organer våren Kvalitetssikring og internkontroll. Arbeidsgruppe avlagt sluttrapport ved utgangen av året. 8. Forsøk med akuttplasser i sykeheim. Forsøket er i gang. 9. ehelse. Norsk Helsenett er innført i kommunene. MNS er tildelt prosjektmidler fra Fylkesmannen til telemedisinprosjekt. 10. Frisklivstilbud. Nytt prosjekt initiert i Samhandlingsreformen er innført fra I 2011 kom ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, samt ny folkehelselov, begge med virkning fra årsskiftet 2011/2012. Det er i 2. halvår 2011 arbeidet mye med utforming av samarbeidsavtaler med helseforetakene. Samkommunestyret får halvårlige statusrapporter fra utviklingsprosjektet Organisasjons- og metodeutviklingsprosjekt i barnevernet Som et resultat av samkommunestyrets behandling av status i barnevernet i 2010, ble det vedtatt å sette i gang et 3-årig organisasjons- og metodeutviklingsprosjekt i MNS barnevern. Prosjektet kom i gang i april Prosjektets målsetninger med kort statusrapport (i kursiv) gjengis under. Kartlegge samhandlingsutfordringene i et interkommunalt barnevern, utvikle felles forståelse for barnevernets rolle, muligheter og begrensninger samt se på hvordan samarbeide i det samlede hjelpeapparatet kan utvikles til barnets beste. Kartleggingen er gjennomført. Prosjektet har arbeidet med forståelse og kunnskap om barnevernet i kommunene. Nye samarbeidsformer er under utprøving bl.a. med familieteam i Overhalla og ressursgrupper i Fosnes og Namdalseid. Familiens Hus i 7

8 Namsos er allerede etablert som en god samhandlingsarena i Namsos. Utvikle en ny, kvalitetssikker og effektiv organisatorisk modell i barnevernet som sikrer et mottakssystem som kan behandle det økende antallet meldinger til barnevernet. Organisering av beredskapssystemet skal også inngå i dette. Ny intern organisering er gjennomført fra september. Arbeide med rapporteringssystemer og informasjonsflyt som beslutningsgrunnlag for kommunal planlegging, i den politiske beslutningsprosessen og i strategier for utvikling av treffsikre forebyggende tiltak. Tett kontakt med Komité helse, barn og velferd og rådmannsgruppen er etablert. Området vil ha større fokus i Utvikle gode kartleggingsverktøy som kan identifisere barn og familier med risikofaktorer med målsetting om å sette inn målrettede tiltak og oppfølging av et samlet hjelpeapparat. Arbeidet ikke påbegynt i Helhetlig samfunnssikkerhetsfunksjon i MNS Utviklingsprosjekt vedr helhetlig samfunnssikkerhet ble vedtatt i 2010, men kom ikke i gang før høsten Felles beredskapskoordinator ble da tilsatt. Prosjektet har følgende målsettinger: 1. Prosjektet skal ha et helhetlig tverrsektorielt og tverrkommunalt perspektiv på samfunnssikkerhet og beredskap. Med basis i ROS-analyser, utvikle felles planer for kommunene i MNS og der det kreves eller er ønskelig med egne kommunale planer, utvikle felles planmaler. 2. Den regionale beredskapskoordinatoren skal være en felles kompetanseresurs for alle kommunale sektorer i alle MNS-kommunene. Beredskapskoordinatoren skal også inngå i kriseledelsen i kommunene som faglig resurs. 3. Den regionale beredskapskoordinatoren skal ha ansvar for utvikling og implementering av en kompetanseutviklingsstrategi i MNS kommunene 4. Prosjektet skal også der det er naturlig invitere til et bredere samarbeid i Namdalen og Nord-Trøndelag. Arbeidet er godt i gang. Bl.a. vil kommunene i MNS bruke et felles datasystem for kommunal krisehåndtering utviklet av DSB Utviklingsprosjekt NAV Kommunestyrene i Midtre Namdal vedtok i forbindelse med behandlingen av organisering av NAV som MNS-ordning å utvikle en felles sosialpolitisk plan. Sosialpolitisk plan for Midtre Namdal samkommune ble behandlet i samkommunestyret i møte Arbeidet har vært banebrytende med at det for første gang er laget en sosialpolitisk plan som dekker en region. 2.5 Befolkningsutvikling i MNS Folketallet i hver kommune danner grunnlaget for beregningen av fordelingen av kostnadene mellom kommunene i MNS på de fleste virksomhetsområdene. Utvikling og IT/kvalitetssikring har 50 % lik fordeling, og 50 % fordelt etter innbyggertall. Kommuneoverlege og legevakt har en fordeling på 40 % likt og 60 % etter innbyggertall, mens NAV, barnevern og skatteoppkrever fordeles etter 10 % likt og 90 % etter innbyggertall. 8

9 Når det gjelder fordeling miljø og landbruk fordeles kostnadene etter 25 % etter innbygger og 75 % etter antall gårdsbruk med produksjon. Tiltaksbudsjettet for barnevern og NAV fordeles konkret til den enkelte kommune ut i fra gjeldende vedtak tilhørende den enkelte kommune. Når det gjelder ordningene politisk og administrasjon er fordelingsnøkkelen beregnet etter deltakeransvaret som er gjennomsnittet av det kommunene bidrar med i Midtre Namdal Samkommune siste år. Tabellen under viser befolkingsutviklingen i perioden Endring i % Namsos , Namdalseid , Overhalla , Fosnes ,8 MNS ,6 Folketallet i MNS-kommunene samlet sett har vært jevnt økende fra Både Namsos og Overhalla har hatt en befolkningsvekst, mens Namdalseid og Fosnes har hatt en befolkningsnedgang i perioden Regnskapet 2011-Økonomi Driftsregnskapet Hovedoversikt Regnskap Budsjett Beløp i 1000 kr Avvik Regnskapsskjema 1a (årsregnskap) Netto driftsinntekter Netto finans Netto avsetninger Til fordeling rammeområer Regnskapsskjema 1b (årsregnskap) Netto driftsutgifter rammeområder Regnskapsmessig mindreforbruk Driftsregnskapet er gjort opp i balanse Finans Netto finans har et mindreforbruk på kroner. Årsaken skyldes ikke-budsjetterte renteinntekter på innskudd, samt noe lavere avdragskostnader enn budsjettert. 1 Tall fra SSB og ved inngangen av året. 9

10 2.6.3 Netto avsetninger Netto avsetninger inneholder investeringsmoms som er overført til investeringsregnskapet og har små avvik Til fordeling fagområder Driftsinntekter Netto driftsinntekter Regnskap Budsjett Avvik Beløp i 1000 kr Overføring fra deltakerkommuner Momskompensasjon Avskrivninger/kalk.rente SUM Avviket mellom budsjetterte inntekter og regnskapsførte netto driftsinntekter er på 0,3 mill kroner. Dette positive avviket skyldes økte overføringer fra deltakerkommunene, til dekning av økte utgifter. Momskompensasjonen er avhengig av investeringsaktiviteten. 2.7 Rammeområder kommentarer til budsjettavvik Regnskapsskjema detaljert drift 2011 Regnskap Revidert 2011 Budsjett Avvik Politisk Administrasjon Skatteoppkrever Miljø og landbruk IT-infrastruktur Økonomisystem Sak -/arkivsystem Barnevernadm Barnevern tiltak Legevakt Kommuneoverlege PLO-system Kartsamarbeid Samhandlingsreform NAV, administrasjon NAV, tiltak Finans Sum rammeområder - netto driftsutgifter Regnskapstallene viser totalt et merforbruk på tiltak (NAV og Barnevern) på knappe 2.6 mill kr. Hovedsakelig skyldes dette økte kostnader på tiltak i barnevernet (refunderes direkte fra den enkelte kommune). Samlet merforbruk på tiltaksbudsjettet i barnevernet er på drøye 4 mill kroner. Dette ble varslet til samkommunestyret i kvartalsrapportene. NAV tiltak har et mindreforbruk på knappe 1,5 mill. Skatteoppkrever, NAV samt Miljø og landbruk har alle betydelige mindreforbruk. Ellers har administrasjon et merforbruk som i hovedsak må 10

11 tilskrives for optimistiske inntektsanslag. Samlet mindreforbruk i Samkommunen unntatt tiltak er på ca 2 mill. kroner. 2.8 Investeringsregnskap-økonomi Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse. Regnskapsskjema 2B - Investering 2011 Regnskap Revidert Opprinnelig Regnskap 2011 Budsjett Budsjett 2010 IT infrastruktur IT økonomi samkommunen IT Sak Arkiv Samkommunen Hjemmesykepleie (IPLOS) Barnevernstjenester (program) Sum Oversikten viser at investeringene har vært innenfor IT infrastruktur, sak/arkiv i samkommunen samt sluttføringen på implementering av nytt barnevernsprogram. 2.9 Økonomisk status Drift Driftsregnskapet er gjort opp i balanse. Dette resultatet skyldes at deltakerkommunene tar ansvaret for avvik i sine regnskap i regnskapsåret, slik at avvik i samkommunens regnskap derfor dekkes opp i regnskapsåret. Budsjettavviket i samkommunen er på 0,6 mill kroner Netto driftsresultat Netto driftsresultat på 3,9 mill kroner er brukt til avsetning til bundne og ubundne fond samt overført til investeringsregnskapet Likviditet Som oversikten viser består omløpsmidlene i all hovedsak av bundne driftsfond. Korrigert arbeidskapital 2011 Omløpsmidler Ubrukte lånemidler -272 Bundne investeringsfond 0 Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond 0 Omløpsmidler til drift Kortsiktig gjeld Korrigert arbeidskapital 120 Nøkkeltall: 2011 Arbeidskapital (Omløpsmidler - Kortsiktig gjeld) Likviditetsgrad 1 (Omløpsmidlert / Kortsiktig gjeld) 10,62 Likviditetsgrad 1 - Korrigert 1,08 11

12 2.10 Personal Arbeidsmiljø og sykefravær Sykefraværet i de samkommunale enhetene der Namsos kommune er arbeidsgiver er på 6,2 %. Miljø og landbruk har 4,3 %. Namsos kommune har som målsetting at sykefraværet kommer ned på 6,8 %. Barnvern, legevakt og skatteoppkrever er virksomheter med høyere sykefravær enn dette måltallet. Inntrykket er at alle enheter arbeider godt med å forebygge og redusere sykefraværet Andre personalpolitiske områder MNS har ingen egen personalpolitikk i og med at de ansatte fortsatt er ansatt i sine morkommuner. Dermed følger MNS den seniorpolitikk som arbeidsgiverkommunen følger MNS følger de målsettinger om likestilling, diskriminering og tilgjengelighet, samt vedtatte etiske retningslinjer som eierkommunene og sentrale retningslinjer gir. HMS-arbeidet følger morkommunene og gjennomføres i tråd med sentrale forskrifter og lokale retningslinjer. I februar-mars blir den årlige vernerunden gjennomført. Linjeledelsen er ansvarlig for gjennomføring av vernerunde på det enkelte tjenestested. Lokalt verneombudet skal delta. Alle arbeidsplasser skal ha et verneombud Utfordringer 2011 og årene framover Utviklingsområder for MNS er redegjort for i handlingsplanen og omfatter bl.a.: 1. Utredning om interne servicetjenester organisert i MNS 2. IT-strategiplan 3. Ny vurdering av organiseringen av felles legevakt og LINA 4. Evaluering av samkommmuneprosjektet forberedelse til endelig beslutning om modell for samarbeid sommeren Planlegging og implementering av Samhandlingsreformen 6. Organisasjons- og metodeutviklingsprosjekt i barnevernet 7. Felles beredskapskoordinator Samkommunen er et forsøk og endringer i kommuneloven som hjemler samkommuneorganisering er ventet behandlet i Stortinget i vårsesjonen Vi nærmer oss tidspunktet for beslutning av samarbeidsform i Midtre Namdal. Starten på evaluerings- og utredningsarbeidet beregnes høsten

13 3 Årsmelding fra virksomhetene 3.1 Administrasjon Beskrivelse av område Leder for enheten i 2011: Trond Stenvik Området omfatter administrasjonssjef og ass. administrasjonssjef samt ulike utviklingsprosjekter. Administrasjonssjefen ivaretar rådmannsfunksjonene i MNS, dels som innstillende myndighet overfor samkommunestyret (komiteene) og dels som ansvarlig iversetter av vedtak. Ass. administrasjonssjef har i tillegg til funksjonen som stedfortreder, prosjektlederansvaret for samkommuneforsøket samt ivaretar saksbehandling overfor samkommunestyret Ressursinnsats drift Det er avsatt 1,2 stilling til administrasjon av MNS Sykefravær nærvær Det har ikke vært registrert fravær i perioden Mål og måloppnåelse. Måloppnåelse er stor grad knyttet til MNS som helhet og slik presentert i kap. 2. Det vises også til kap. 2 når det gjelder hendelser i 2011 og utfordringer framover Økonomi Økonomisk oversikt drift pr Tjenester R2009 R2010 B2011 R2011 Avvik 9000 Politikk Administrasjon Sum Budsjettavvik Ansvar 9000 (politikk) og 9100 (administrasjon) viser et merforbruk på som i helhet referer seg til for høye inntektsanslag knyttet til tilskudd fra Nord-Trøndelag fylkeskommune og skjønnsmidler fra Fylkesmannen. 3.2 Interne tjenester. IT og kvalitet Beskrivelse av området Leder for enheten: Ivar Stenvik IT MNS har som hovedoppgaver drift, vedlikehold og implementering av ITinfrastruktur/kommunikasjonsløsninger i kommunene Flatanger, Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla og rådgiving/veiledning samt drift og revisjon av kvalitets- og avvikssystemene. 13

14 3.2.2 Tjenesteproduksjon. Tjenesteproduksjon Omfang 2009 pr Omfang 2010 pr Brukere i adm. nett MNS Elever i MNS Ressursinnsats drift. Omfang 2011 pr Personalressurser pr Avdelinger Årsverk 2009 Årsverk 2010 Årsverk 2011 IT/kvalitet Mål og måloppnåelse. Infrastruktur. Man har i 2011 ikke nådd alle mål før utgangen av året. Gjennomført: Økt antall virtuelle servere Norsk helsenett tilknytning Enhetlig kommunikasjonsløsning elektronisk telefonsentral og mobilt bedriftsnett med tale og bilde via datanettet. Ny nødstrømsløsning Påbegynt, men ikke ferdigstilt: Ny terminalserverløsning Ny site remote Ikke påbegynt IP SEC økt sikkerhet for tilknytning til MNS nettverk Tjeneste Utarbeide ny strategiplan for IT MNS Arbeidet er igangsatt etter bestilling og medvirkning fra rådmannsgruppen Videreutvikle organiseringen av avdelingen Arbeidet er startet. Oppgaver og oppgavefordeling er utarbeidet. Videreutvikle intranett- løsningen Gjennomføre prosjekt Unified Communication (helhetlig telekommunikasjon hvor ulike tjenester samles i samme løsning) i samarbeid med Telenor. MNS har i løpet av 2011 alle tatt i bruk felles sentralbordløsning. De fleste kommunene har etter at ny telefoniavtale har kommet på plass i betydelig grad gått over til mobiltelefon. Microsoft Lync er installert, implementert, koblet til offentlig nett og er klart til å implementeres i organisasjonen med mulighet for tale og bilde via nett Økonomi Økonomisk oversikt drift pr Tjenester R2009 R2010 R2011 B2011 Avvik IT MNS

15 Økonomisk utvikling Budsjett-tallene har for siste 3-årsperiode variasjoner fordi man i perioden har etablert eget budsjettansvar for fellesutgiftene i MNS. Det har bydd på utfordringer å få på plass eksakte kostnadssammenligninger fra tidligere år, og det må antas at man vil ha denne utfordringen til ny organisering og budsjettstruktur får satt seg Budsjettavvik IT MNS har et positivt avvik, noe som kan knyttes til lønnsbudsjettet og kjøp av tjenester. Komplisert økonomistyring med 2 selskaper og kjøp og salg av tjenester mellom enheter gjør det utfordrende med god regnskapsoppfølging. Det forutsettes at den økonomiske struktur må bli gjenstand for behandling i forhold til IKT- strategi og organisering Økonomisk oversikt investering Ferdigstilte prosjekter i 2011 Regnskap Budsjettert totalramme Avvik Forklaring til avvik 9120 IT infrastruktur På grunn av fravær har ikke avdelingen maktet å gjennomføre alle elementer i investeringsplanen Begivenheter i Den gamle UPS- løsningen havarerte i påsken, og i 3 måneder hadde vi ingen nødløsning ved et evt. strømbrudd. Hele serverløsningen var nedkoblet i 2 omganger i sammenheng med dette, men ble hver gang koblet opp igjen på 5 timer uten tap av data. Virtualisering av servere har bidratt til at man har større mulighet for å opprettholde drift, også i situasjoner hvor vedlikehold er påkrevet. I forbindelse med 2 strømbrudd har virtuelle servere vist seg å være like pålitelige som vanlige servere. De miljømessige gevinster ved virtualisering er også store fordi det krever mindre maskinelt utstyr og reduserer strømforbruket. Vakanser har medført at man har vært nødt til å prioritere daglig drift. Avdelingen har lyktes i å rekruttere i den vakante stillingen. Avdelingen har tatt inn én ny lærling i Avdelingen har stor etterspørsel etter å delta i prosjekter, men har i 2011 vært nødt til å si nei til flere og trukket seg fra ehelse- gruppen i samhandlingsprosjektet Utfordringer framover. Fullføre påbegynte prosjekter. Opplæring til ansatte på IT- området og i forhold til kvalitetssystemet, herunder HMS. Få på plass ny IT- strategi for MNS før man vedtar ny økonomiplan. 3.3 Skatteoppkrever Beskrivelse av resultatenhet Leder for enheten: Gretha Sjursen Skatteoppkreverkontoret har ansvaret for innkreving av skatter og avgifter, føring av skatteregnskap, regnskapskontroll- og informasjon til deltakerkommunenes arbeidsgivere og skatteytere. I tillegg til deltakerkommunene i MNS har kontoret også ansvar for skatteoppkreverfunksjonen i Flatanger og Høylandet kommune, og fra henholdsvis 15

16 og for Lierne og Røyrvik kommune. I tillegg er det utført arbeidsgiverkontroll på timebasis for kommunene Vikna, Nærøy og Leka. Årsrapport og årsregnskap for skatteoppkreverfunksjonen er sendt hver enkelt kommune. Kontrollutvalget fremlegger årsrapport, årsregnskap og revisorberetning for kommunestyret Tjenesteproduksjon Kommunenes andel av skatteinngangen 2011 (Alle tall i 1000 kr.) Endring Namsos Overhalla Namdalseid Flatanger Fosnes Høylandet Lierne Røyrvik Som tabellen ovenfor viser er det nedgang i skatteinngangen for alle kommunene. Noe som skyldes endring i kommunens andel av skatteinntektene. Fra og med mars 2011 ble inntektssystemet for kommunene noe endret. Stortinget har bestemt at kommunene skal få mer fordelt som rammetilskudd og mindre andel av egne skatteinntekter. I 2010 var ca 45 % av kommunenes inntekter egne skatteinntekter, mens målet for 2011 er å komme ned i ca 40% Ressursinnsats Avdelinger Personalressurser Årsverk Ansatte Årsverk Ansatte Årsverk , ,8 6 5,8 6 Ansatte Sykefravær - nærvær Utvikling i sykefravær Avdelinger Tiltak Sykefravær Sykefravær Sykefravær Oppfølging iht fastsatte rutiner 10,3% 4% 9,6% En person har vært langtidssykemeldt. Sykefravær er ikke relatert til forhold på arbeidsplassen Mål og måloppnåelse Kontorets mål er følgende: 2 To personer over 60 år har iflg. Namsos kommunes seniorpolitikk 10% fri med lønn. Kontoret har 6 stillingshjemler 16

17 Arbeidsgiverkontrollen skal bidra til økt etterlevelse, redusere svart økonomi og korrekte grunnlagsdata. Skatte- og avgiftsregnskapene skal være korrekte og à jour. Innkrevingen skal holde et godt faglig nivå, være effektiv og sikre betalingsviljen. Skatteinnfordring: Det har i 2011 vært en positiv utvikling av skatterestansene da det er en nedgang for de fleste deltakerkommunene, og kontoret har oppnådd resultatkrav som er fastsatt i samarbeid med Skatt Midt Norge på de fleste skattearter. Arbeidsgiverkontroll: 5% av arbeidsgiverne i deltakerkommunene er kontrollert. Det er totalt avholdt 60 arbeidsgiverkontroller for overfornevne kommuner. Dette er i tråd med resultatkrav. I forbindelse med arbeidsgiverkontrollen er det avdekt at det er oppgitt kr i for lite person inntekt, og kr i for lite arbeidsgiveravgiftsgrunnlag. I tillegg er det avdekket uregelmessigheter hos ca 63 % av de kontrollerte Økonomi Økonomisk oversikt drift Tjenester R2009 R2010 B2011 R2011 Avvik Økonomisk utvikling Regnskapet for 2011 viser et overskudd på kr som i hovedsak skriver seg fra økte salgsinntekter, økte gebyrinntekter og vakanse i stilling ved sykefravær. Gebyrinntektene er en post det er vanskelig å budsjettere da dette har sammenheng med skyldnerens evne og vilje til å betale, noe som kan variere fra år til år. Økte salgsinntekter gjelder overtakelse av skatteoppkreverfunksjonen i Lierne og Røyrvik, og var ikke kjent ved budsjettering for Budsjettramme for 2012 er redusert med pga økning i salgsinntektene. Det var i 2011 en lengre vakanse i stilling på grunn av sykefravær, men fra og med 16. januar 2012 er det ansatt vikar i stillingen Begivenheter i 2011 I 2011 overtok kontoret skatteoppkreverfunksjonen for kommunene Lierne og Røyrvik Utfordringer fremover Kontoret har ikke økt bemanning selv om vi har overtatt tre kommuner de siste to årene. I 2011 har en person hatt lengre sykefravær, og kontoret er litt på etterskudd med arbeidsoppgavene, og fra og med januar 2012 er det ansatt vikar. To personer nærmer seg pensjonsalder og utfordringen framover vil bli å få ansatt kompetent personell, og få en god overlapping slik at arbeidet kan utføres innenfor vedtatte stillingshjemler. Skatt Midt-Norge har også i sitt prioriteringsbrev for 2012 lagt vekt på at arbeidsgiverkontrollen er viktig både for å avdekke feil og uregelmessigheter, og for å oppnå en tilfredsstillende kvalitetssikring av fastsettelser og innbetaling av de enkelte skatte- og avgiftsarter. Nivået på den kvalitative og kvantitative kontrollen anses som svært viktig. Kontoret vil på bakgrunn av dette vektlegge at de ansatte får faglig oppdatering både internt og eksternt. For øvrig vil det ikke bli iverksatt spesielle tiltak i

18 3.4 Barnevern Beskrivelse av fagområde Resultatenhetens navn: Midtre Namdal samkommune barnevern Leder: Karin Bergström Resultatenhetens ansvarsområde: Lov om barnevern Forsøk med overføring av myndighet til barneverntjenesten i Midtre Namdal; Flatanger, Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla trådte i kraft fra Forsøket ble, , avløst med forsøk med Midtre Namdal samkommune Namsos, Namdalseid, Fosnes og Overhalla kommuner. Flatanger trådte da ut av ordningen. Mål for samarbeidet er todelt; å sikre god kvalitet, effektiv ressursbruk og utviklingskraft for innbyggere og brukere i Midtre Namdal samt å prøve ut en helhetlig og forpliktende styringsmodell for interkommunalt samarbeid. Den myndighet og oppgaver som deltakerkommunene har etter lov om barnevernstjenester ble overført til samkommunen og leder av barneverntjenesten i samkommunen. Barnevernleder ble fra ansatt i samkommunen, med administrasjonssjef under samkommunestyret som nærmest overordnede. Namsos kommune er vertskommune for barneverntjenesten og utøver arbeidsgiverfunksjon for de øvrige ansatte og har ansvar for administrative støttefunksjoner Tjenesteproduksjon Tjenesteproduksjon Antall nye meldinger Undersøkelser i alt Avsluttede undersøkelser i alt Undersøkelser over tre måneder Barn med tiltak i løpet av året Bare hjelpetiltak Omsorgstiltak Barn som bv.tj. fører tilsyn med Ressursinnsats drift Avdelinger Årsverk 2008 Årsverk 2009 Årsverk 2010 Årsverk 2011 MNS barnevern 8,0 9,5 (fra ,2) 10,2 13,35 I forbindelse med regionalisering av tjenesten (2004) ble barnevernet tilført 1,60 stillinger, slik at tjenesten hadde til sammen 8,00 årsverk (hvorav 0,60 merkantil stilling). Det ble vedtatt å øke bemanningen til 9,00 stillinger i sammenheng med budsjett for 2009 (8,70 stillinger fra da Flatanger trådte ut av ordningen). Videre ble bemanningen økt med 1,00 fagstillinger (samkommunestyrevedtak 10/15, ). Midtre Namdal samkommunestyre vedtok , sak 10/27 å øke grunnbemanningen med ytterligere 1,00 fagstilling og 0,40 merkantil stilling. Økningen innarbeides i rammen for 2011, men ble iverksatt umiddelbart med bruk av ledige lønnsmidler. Barneverntjenesten ble ytterligere styrket med 1,75 stillinger i forbindelse med departementets styrking av det kommunale barnevernet Det gjøres oppmerksom på at 0,50 årsverk ble finansiert av flyktningetjenesten i Namsos kommune fra 2009 og videre fremover. 18

19 3.4.4 Sykefravær - nærvær Utvikling i sykefravær pr Avdelinger Tiltak MNS barnevern Økt grunnbemanning, iverksatt utbedring av kontorlokaler og iverksettelse av treårig prosjekt for bl.a. å samordne og utvikle barneverntjenesten. Sykefravær Sykefravær Sykefravær ,40 12,60 10, Mål og måloppnåelse. Barneverntjenesten skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse, eller utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Videre skal barneverntjenesten bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Målgruppe; utsatte barn 0-18 år (18 23 år). Målsetting: Beskytte barn mot omsorgssvikt og motvirke at barn lider fysisk og psykisk overlast. Bidra til at barn kan vokse opp hos sine foreldre. Barneverntjenesten har gitt flere barn og familier hjelp, antall barn som har fått hjelpetiltak i familien har økt. Flere henvender seg til barneverntjenesten for å be om hjelp. Det jobbes kontinuerlig med å komme tidlig inn i saker, og å samhandle med andre aktuelle etater. Endringer i lov om barneverntjenester har gitt barneverntjenesten større adgang til å gi tilbakemelding til melder, og dette har åpnet for bedre samarbeid og samordning av tjenester til utsatte barn og unge. Barneverntjenesten er samlokalisert med PPT og helsesøstertjenesten i Familiens hus i Namsos, og det jobbes kontinuerlig med forbedret samhandling og en dør inn til brukere av tjenestene. Barneverntjenesten deltar i tverretatlige samarbeidsmøter knyttet til skoler og barnehager i samkommunen. Barneverntjenesten har valgt å prioritere bruk av ressurser til tiltak som har vist seg å ha god effekt så som: PMTO terapeut og rådgivere (Foreldreveiledning), BAPP grupper (samtalegrupper for barn av foreldre som har psykiske og/eller rusproblemer), familieråd (metode hvor familie/nettverk og barn selv skal finne løsninger på sine problemer), mandagsog tirsdagsklubb samt sommerklubb (aktivitetstilbud til utsatte barn og unge) Økonomi Økonomisk oversikt drift pr Tjenester R2009 R2010 R2011 B2011 Avvik MNS Barnevern, drift Barneverntiltak i familien Barneverntiltak utenfor familien Økonomisk utvikling Kontinuerlig økning av utgifter til barneverntjenesten, som bl.a. skyldes økt aktivitet flere barn får hjelp av barnevernet. 19

20 3.4.7 Budsjettavvik Avviket knyttet til økt antall barnevernssaker og flere saker med kostnadskrevende tiltak både i og utenfor heimen. På den annen side betyr utgiftsnivået at flere barn får hjelp og forhåpentligvis bedre hjelp Økonomisk oversikt investering Ferdigstilte Regnskap Budsjettert prosjekter i totalramme Avvik Forklaring til avvik Barnevernsystem Kontrakt skrevet i 2010 kostnad blir belastet i 2011-regnskapet Hendelser/aktiviteter i Barneverntjenesten er i løpet av 2011 blitt styrket med til sammen 3,15 årsverk (1,40 årsverk fra samkommunen og 1,75 årsverk fra departementet). Deltakelse i 3-årig prosjekt , Samordning av samkommunal barneverntjeneste og rutineutvikling for tidlig innsats for utsatte barn i Midtre Namdal. Prosjektet er delvis finansiert av prosjektmidler v. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Barneverntjenesten har som en del av ovenstående prosjekt omorganisert tjenesten internt i mottak- og undersøkelsesteam og tiltaksteam for å kunne gi et bedre og mer effektivisert tilbud. I tillegg er det etablert et ledelsesteam, som består av barnevernleder og teamledere Utfordringer framover. Barnevernleder uttrykker fortsatt sterk bekymring over den gradvis økende arbeidsbelastningen på ansatte i tjenesten, som bl.a. skyldes økning i antall henvendelser til barneverntjenesten, økende alvorlighetsgrad og kompleksitet i saker som barneverntjenesten jobber med. Politiets nulltoleranse mot familievold, lovendring som omhandler helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som pårørende av foreldre med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade og en generell holdningsendring som har ført til et åpnere barnevern, stiller større krav og forventninger til barneverntjenesten. 2. linjetjenesten henvender seg i større grad i forbindelse med barn/ungdom som etter endt behandlingsopplegg må ha en annen omsorgsbase enn hos foreldrene. Barneverntjenesten har også i 2011 jobbet med flere flyktninge - og asylsøkerfamilier med omfattende problematikk som har vært ressurskrevende. I forbindelse med fylkesmannens tilsynsbesøk oktober 2010, ble det avdekket 1 avvik ved tilsynet. MNS barnevern sikret ikke en forsvarlig og planmessig oppfølgning av hjelpetiltak etter 4-5. Det vises i tillegg til at det i 2011 var 85 undersøkelser hvor 3 måneders fristen for å undersøke en sak var overskredet. En konsekvens av dette er at barneverntjenesten kommer for sent inn i saken, i tillegg til at det er et lovbrudd som kan føre til at fylkesmannen kan ilegge samkommunen mulkt. 20

21 3.5 Kommuneoverlege og legevakt Beskrivelse av resultatenhet. Leder for enheten: Kommuneoverlege Per W. Tvete a. Kommuneoverlegen i MNS Kommuneoverlegetjenesten skal løse oppgaver som er pålagt kommunene i forhold til kommunal samfunnsmedisin. Dette omfatter: Miljørettet helsevern, smittevern og helsemessig beredskap Legevakttjeneste Folkehelsekoordinator Helsestatistikk og epidemiologi Organisasjon, ledelse og kvalitetssikring Sosialmedisinske funksjoner (enkeltindivid/grupper) Kunnskap om og anvendelse av helsenettet Medvirkning og rådgivning i henhold til kommunehelsetjenesteloven Samhandlingsreformen De samfunnsmedisinske tjenestene ekskl. folkehelsekoordinator selges til Flatanger kommune. Antall årsverk: 2,58 b. Legevaktordningen i MNS Legevakta omfatter samkommunene og kommunene Flatanger og Osen. Roan kommune trådte ut av legevaktsamarbeidet fra september Disse bemannes av allmennleger og turnusleger fra deltagende kommuner. Med full turnuslegedekning kan inntil 21 leger delta i legevaktsordningen. Ved utgangen av 2011 deltok 17 leger i vaktordningen. 4 leger var fritatt fra legevaktsarbeid i henhold til særavtale. I tillegg tar enkelte sykehusleger og leger i nabodistrikt enkelte vakante vakter. 21

22 3.5.2 Status miljørettet helsevern Aktivitet Status pr Tilsyn med skoler og barnehager iht. forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager 22 enheter er godkjent, ingen endring fra forrige år Iverksatt nytt tilsyn i et utvalg av private barnehager, samt offentlige skoler og barnehager En familiebarnehage under godkjenning Oppfølging av 5 tilsyn på enheter innen oppvekst i Lierne kommune. 2 Tilsyn miljørettet helsevern Hero mottak ikke avsluttet Hoppeslott AS 3 idrettsanleggene og hallene i Namsos Tilsyn med utgangspunkt i påvisning av risikofylt forhold. Styrkerom stengt en periode. 4 Bygge / plansaker Gitt uttalelse vedrørende en kommunal arealplan, samt en del avløps- og støysaker relatert til arealdisponering 5 Rådgivning i tilknytning til utarbeidelse av internkontrolldokumentasjon 6 Gruppelederfunksjon knyttet til Helhetlige helsetjenester UP 7 Kvalitetsutvikling og internkontroll 7 Faste månedlige kontordager ute i de Flatanger kommune ved rådmannens lederteam, arbeidet pågår og har en flott framdrift, nærmer seg avslutning og implementering Overhalla kommune - oppvekst Pågår gjennom hele 2011, underprosjekt avsluttet ved nyttår pågår andre kommunene 8 ROS-analyse bistand Offentlige og private barnehager pågår jevnlig Spesielt helseutfordring Flatanger kommune HACCP-analyse storkjøkken Namsos sykeheim 9 Deltagelse / rådgivning i tilknytning til ISO miljøstyring 10 Deltagelse på kurs etc - Bistått i forbindelse med internrevisjon i Overhalla kommune og Namsos kommune Fagmøte om gulvbelegg og helse Nasjonalt fuktseminar Seminar om byggeavfall og miljøgifter 11 Avholdte kurs / konferanser - 2 Inspirasjonsseminar og kvalitet og internkontroll vinter og høst - Dagskurs for oppvekst om internkontrollkrav - Sørenget oppvekstsenter IK - Informasjonsmøte for teknisk etat og byggfukt, inneklima og helseplager 12 Inneklimakartlegging Namsos samfunnshus - for å beskrive status på bygget. Igangsetting av spørreundersøkelse blant foresatte og elever ved Høknes barneskole 13 Støyforurensning for omgivelser Oppfølging av virksomhet Informasjonsmøter om ny veileder 14 Rådgivning internkontroll / ISO 9001 Høylandet Rehabilitering 15 Trafikksikkerhetsarbeid Deltagelse i Trafikksikkerhetsgruppa Namsos kommune 16 Vurdering av sak relatert til husdyr En sak i Namsos 22

23 3.5.3 Status folkehelsekoordinator Folkehelseplan for Midtre Namdal samkommune ble vedtatt i mars Hver enkelt kommune utarbeider sine egne handlingsplaner i tillegg til felles plan. Det arbeides for å etablere frisklivstilbud i alle kommuner i MNS gjennom Helhetlige helsetjenester, UP10 Friskliv. Tilbudet vil gjelde for alle innbyggere i MNS, Flatanger og Osen. Utfordringer i folkehelsearbeidet: Det er ikke avsatt penger til opprettelse av frisklivstilbud i Helhetlige helsetjenester og ingen kommuner har pr i dag frisklivstilbud i sine budsjett. Utfordringer er hvor mye ressurser vi skal bruke til å utforme kommunale tilbud før en grunnlagsfinansiering er på plass. Kompetansehevingsprogrammet fra St Olavs Hospital fortsetter i 2012 og kommunene i MNS har fått tilbud om å delta sammen med flere kommuner i Nord- og Sør-Trøndelag. Utfordringen er om kommunene i MNS, Flatanger og Osen fortsatt skal delta i samarbeidet med St Olavs Hospital for å få kompetanseheving på området overvekt og folkehelse, og om skal dette koordineres av folkehelsekoordinator Status samfunnsmedisin og smittevern Arbeid med deltagelse i prosjektet Helhetlige helsetjenester og implementering av denne har hatt hovedfokus i Veiledingsfunksjoner vedrørende avdelingens planarbeid og arbeid innen miljørettet helsevern er andre prioriterte oppgaver. Smittevernmessig har det vært en stor utfordring i 2011: Høsten 2010 ble det påvist MRSA ved en sengepost ved Namsos sykeheim. I løpet av 2011 klarte institusjonen å sanere MRSA, slik at tidligere iverksatte smittevernbegrensinger nå er opphevet. I 2011 ble det meldt 31 tilfelle av nominativt meldepliktige smittsomme sykdommer. I 2009: 68 og i 2010: 46 tilfelle. Nær halvparten (13) var MRSA. Legevakttjenesten Forbruket av legevakttjenester er ganske likt fra år til år, med et relativt overforbruk av tjenesten for kommunen nærmest vaktsentralen. Registrerte kontakter pr kommune pr innbyggere Namsos Namdalseid Overhalla Fosnes Legevakttjenesten har mottatt tre klager på behandling i Klagene er behandlet hos fylkesmannen i Nord Trøndelag. Ingen av sakene påviste brudd på gjeldende helselovvgivning. Det er ikke mottatt klage på organisering av tjenesten. 23

24 3.5.5 Ressursinnsats drift. Personalressurser 2010 Personalressurser 2011 Årsverk Ansatte Sykefravær Årsverk Ansatte Sykefravær Kommuneoverlegen 1,58 2 1,58 2 Folkehelse Legevakttjenesten 0,9 6,1% 0, Økonomi Økonomisk oversikt drift pr Tjenester R2009 R2010 B2011 R2011 Avvik Kommuneoverlegen MNS legevakt Budsjettavvik Kommuneoverlegens regnskapsavvik skyldes i hovedsak justeringer i forhold til lønnsbudsjettet. Budsjettet for 2011 var ikke kompensert for lønnsjusteringen 2010, slik at begge års justeringer fikk effekt for siste års regnskap Utfordringer framover. Videreutvikling av helseprosjektet vil ha vesentlig betydning for aktiviteten ved kommunelegekontoret i årene som kommer. Ny folkehelselov innebærer økte krav til kunnskap og rådgivning omkring nåværende og framtidige demografiske og helseutfordringer. Den samfunnsmedisinske tjenesten omfatter i dag 6 kommuner. Stillingen som kommuneoverlege innebærer 40 % avtalt kontortid. 6 kommuner skal betjenes i forhold til samfunnsmedisinske tjenester. Samhandlingsreform folkehelselov med økte krav til oversikt over sykdomsbildet i kommunene og utfordringer framover innebærer en betydelig økning i behovet for samfunnsmedisinsk kompetanse. Kommuneoverlegen påpeker at den avsatte stillingsressursen er knapp for å få gjennomført oppgavene. 3.6 NAV Beskrivelse av fagområde Leder for enheten: Geir Tore Buvarp Fagområdet har ansvaret for Arbeids- og velferdsetatens tjenester i Midtre Namdal samkommune i henhold det til enhver tid gjeldende delegasjonsreglement, med unntak av oppgaver som er organisert i spesialenheter og forvaltningsenheter. Minimumsløsning for kommunale tjenester i NAV er definert som Lov om sosiale tjenester i Arbeids- og Velferdsetaten. I tillegg har kommunene overført oppgaver innenfor: Husbankens bostøtteordning Husbankens startlån (med unntak av Overhalla) 24

25 3.6.2 Tjenesteproduksjon Ressursinnsats drift. Personalressurser pr Avdelinger Årsverk2009 Årsverk2010 Årsverk2011 Stat 18,5 Før samkommunen Kommune 12, Sykefravær nærvær Utvikling i sykefravær pr Sykefravær 2009 Sykefravær 2010 Sykefravær 2011 Statlige ansatte (inkl Flatanger) 12,2 % 10,1 % 9,8 % Kommunalt ansatte Før samkommunen 3,5 % Mål og måloppnåelse Økonomi. I tråd med lav arbeidsledighet har kommunens kostnader innenfor økonomisk sosialhjelp blitt redusert. Dette har vært en svak trend over flere år. Intern ressursinnsats har dessverre ikke stått i forhold til reduserte utbetalinger. De som står utenfor arbeidsmarkedet i dag, krever betydelig større innsats fra NAV for å komme nærmere arbeid eller skole er første året NAV har felles regnskap i samkommunen. Det har vært en meget krevende oppgave da regnskapsrapportene har en betydelig feilkilde i ulik overføring av utbetalinger i den enkelte kommune og over til samkommunens regnskap. Dette gjelder både tiltak og driftsmidler. Videre har det vært betydelige forsinkelser i fakturahåndtering i regnskapsavdelingen, som har medført både kostnader og en betydelig omdømmeutfordring. På tross av dette har den økonomiske situasjonen vært styrt godt fra de ulike avdelingene Økonomisk oversikt drift pr Tjenester R2009 R2010 R2011 B2011 Avvik Administrasjon Sosial rådgivning og veiledning Før samkommunen Kvalifiseringsordningen Økonomisk sosialhjelp Tiltak pr kommune Ser vi på de to største postene i tiltaksregnskapet ser disse slik ut pr kommune: Tjenester (tall i hele 1000) R2011 B2011 Avvik Kvalifiseringsordningen Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Økonomisk sosialhjelp Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes