ULIKE METODER FOR BEREGNING AV HVA ET LIV ER VERDT.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ULIKE METODER FOR BEREGNING AV HVA ET LIV ER VERDT."

Transkript

1 TR 530 Prosjektoppgave ULIKE METODER FOR BEREGNING AV HVA ET LIV ER VERDT. TIL BRUK I NYTTEKOSTNADS ANALYSER. Avgitt av student Bjørnar Aas Studentnummer: Høgskolen i Molde

2 2 1Sammendrag Innledning I denne oppgaven blir følgende problemstilling behandlet: Gjøre rede for flest mulig relevante metoder for beregning av verdien på et liv. Oppgaven er avgrenset til å se på tap av liv og metoder som gir tallfestede verdier. Litteraturstudier er den metoden som er brukt. Teoretisk fundament Dette kapittelet starter med å se på teorigrunnlaget for nyttekostnadsanalyser. Nyttekostnadsanalyser tar for seg hvordan samfunnet bør organisere produksjon og fordeling av varer og tjenester slik at innbyggerenes velferd blir størst mulig. Klargjøring og synliggjøring av konsekvenser ved tiltak settes som hovedformålet ved denne typen analyser. Det blir presisert at nyttekostnadsanalyser ikke benyttes når det er snakk om akutte nødstilfeller. Det drøftes hvorvidt det er etisk forsvarlig å beregne verdien på et menneskeliv. I tråd med oppfatningen blant økonomer og moralfilosofer er konklusjonen her at det er etisk forsvarlig å gjøre dette. Problemstillingen blir belyst ift. begrepet Pareto optimalitet, og det konkluderes med at potensiell Pareto optimalitet godt kan brukes når det er snakk om å kompensere for økt dødsrisiko. Begrepet statistiske liv blir også innført i dette kapittelet. Det er et uttrykk som kobler fremtidige sannsynligheter for å dø opp mot kompensasjoner for endringer av sannsynligheter. Det legges vekt på at en god metode skal kunne oppfylle følgende kriterier: D Likhet L Maksimal nytte M Konsument suverenitet Individets verdsetting av eget liv Individets verdsetting av eget liv deles opp to metodiker: Metodikk I: Spørre individet. Man oppnår da å få frem individets egen vurdering av risiko. Man antar at denne metoden er den som i størst mulig grad setter en etisk riktig verdi, men det er vanskelig å være sikker på om de data man får frem er pålitelige. Metodikk II: Se på hva individet gjør. En persons handlinger er indikator på hvor mye vedkommendes liv er verdt (Atferdsmetoder). Lønn og kjøp av sikkerhetsutstyr er to typer handlinger som blir gjennomgått, og som kan fortelle noe om hvor mye en person verdsetter eget liv. Det konkluderes med at disse metodene har mange potensielle svakheter, og at det er store muligheter for at resultatene blir gale. Samfunnets verdsetting av et liv Den kanskje mest dominerende metoden i dette kapittelet er produksjonsbortfallmetoden. Denne metoden setter en verdi på et menneskeliv som tilsvarer hva en person kan skape av verdier gjennom markedsmessige atferd. Den store svakheten ligger i variablenes diskriminerende egenskaper. Variablene, f.eks. kjønn og alder, er faktorer som med bakgrunn i markedsmessig atferd skaper forskjeller på enkeltindividenes verdi. Den produktive kapasiteten vil variere fra menneske til menneske slik at f.eks. pensjonister vil bli betraktet som nærmest verdiløse. Dette vil man vanskelig kunne argumentere for sett ut fra etiske betraktninger. Alder blir behandlet spesielt

3 3 og vi ser at endringer i alderssammensetningen i befolkningen vil kunne påvirke resultatet av en nyttekostnadsanalyse. Forskjellen på kostnadskomponentene (produksjons- bortfall og skader) blir også gjennomgått. Fokus er rettet mot hvordan disse ulikhetene kan virke inn på en beslutningsprosess. Politisk bestemt verdi, det at man kan be politikerne sette en verdi, blir sett på som en lite gjennomførbar metode da man antar at politikerne ikke har forutsetninger for kunne gjøre en slik verdsetting på en tilfredsstillende måte. Metoder der verdsetting utledes på bakgrunn av tidligere disposisjoner, implisitte metoder, sees på som brukbare til å speile hvilke etiske vurderinger som er gjort tidligere. Svakheten ligger først og fremst i at det er vanskelig å bringe på det rene hvor konsistente politikerne prioriterer ut fra sine implisitte lønnsomhetskriterier. Implisitte metoder kan også sees på som en noe enkel metode, der vi unngår å presentere alle konsekvenser av et prosjekt og isteden viser til tidligere praksis. Fenomenet skeivallokering er aktuelt i sammenheng med bruken av implisitte metoder. Skeivallokering er allokeringer av ressurser som ikke tilfredsstiller kriteriet om maksimal nytte. Satsing på sikkerhetstiltak i flysektoren blir brukt som eksempel. Erstatningsmetoder som grunnlag for verdsetting av liv Verdsetting kan settes på bakgrunn av erstatninger, krevd- eller tildelt. Dette er metoder som tar for seg alle former for erstatninger som utbetales i forbindelse med dødsfall. Styrken ved denne typen metoder ligger i at de er basert på faktiske utbetalinger, og at beløpene kanskje reflekterer noe mer enn rent tap av produksjon. Svakhetene ligger i sviktende datagrunnlag og liten tro på at metodene kan frembringe tall som uttrykker faktisk betalingsvillighet. Prinsippene bak forsikringslogiske metoder blir gjennomgått. Konklusjonen er at disse er lite egnet fordi de innehar for mange potensielle svakheter som vil gjøre ett resultat svært usikkert. Kombinerte metoder Det å kombinere flere metoder kan veie opp for enkeltmetoders svakheter. I dette kapittelet ser vi på to kombinasjonsmuligheter. Begge er fornuftige kombinasjoner av enkeltmetoder. En oversikt over land som bruker ulike metodekombinasjoner blir presentert. Drøfting Hovedmetodene i oppgaven drøftes opp mot kriteriene for hvor god en metode anses å være. Ingen tilfredsstiller alle de tre kriteriene. På bakgrunn av den gjennomgåtte litteraturen finnes det en tendens til at konsument suverenitets kriteriet blir betraktet som noe viktigere enn de to andre kriteriene. Dersom vi velger å være enig i denne tendensen så vil selve diskusjonen og bevisstgjøringen rundt valg av metode være meget viktig. Den valgte metoden må gi svar som synliggjøre folks normer og preferanser. Det må også være rom for å kunne endre metode over tid. Da ingen av de metodene som er gjennomgått virker overbevisende så presenteres ytterligere to metoder. Disse avviker derimot noe fra oppgavens avgrensning om kun å ta med metoder som ender opp i konkrete tall. Metoden for reflekterende likevekt viser til en fremgangsmåte som en beslutningstaker skal anvende seg av. Man tar stilling til om en aktuell risiko er akseptabel eller ikke ved å gjennomgå den ift. 12, på forhånd definerte, kriterier. Deretter veier beslutningstaker den betydningen han mener hver og en av de ulike punktene har mot hverandre.

4 4 Direct legitimacy machine er en metode som tar utgangspunkt i at beslutninger som berører sannsynligheter for å dø bør tas av en jury, dvs. ett representativt utvalg av de som direkte blir berørt av et tiltak. De to ovenstående metodene blir drøftet, og svakhetene ved disse ligger først og fremst i at de kan være vanskelige å etterprøve og å kontrollere, da de i stor grad er basert på subjektive resonnementer. En fordel med metodene er at de i mye større grad er rettet mot selve beslutningsprosessen. Begge virker også mer åpne for at mennesker klarer å ta stilling til forholdsvis kompliserte problemstillinger, dvs. der faktorer som intuisjon, samvittighet og følelser er viktige for beslutningsprosessen og kan bidra til gode beslutninger. Konklusjon Min egen oppfatning sammenfaller med det som betegnes som en innskrenkende tolkning av nyttekostnadsanalyser. Jeg er overbevist om at nyttekostnadsanalyser ikke kan erstatte debatt, eller etisk og politisk skjønn, i hvert fall ikke når vi berører liv og død. På tross av dette så er jeg også overbevist om at en del av de metodene som er gjennomgått i denne oppgaven er helt nødvendige for å fremskaffe det faktagrunnlaget som må utgjøre basis for en god beslutnings- prosess. Min anbefaling er at Direct legitimacy machine metoden bør ligge til grunn da denne direkte tilfredsstiller kriteriet om konsument suverenitet. Jeg mener samtidig at den indirekte vil gi en vektlegging mellom de to andre kriteriene (maksimal nytte og likhet) som blir den riktigste. Maksimal nytte og likhet er kriterier som alminnelige mennesker har forholdsvis fornuftige preferanser til. Dersom denne metoden kombineres med: D F s b Fakta fra implisitte metoder samt kjennskap til tidligere benyttede metoder Tall fra produksjonsbortfallmetoden, samt en redegjøring for denne metodens prinsipper og svakheter. Profesjonell veiledning fra Metoden for reflekterende likevekt. De 12 ferdig definerte kriteriene må være oppdaterte, og prinsippene bak bør ved behov kunne utdypes for beslutningstakerne. At prosessen blir ledet av personer som er profesjonelle på denne typen problemstillinger og beslutningsprosesser. Avslutning Etter å ha skrevet denne oppgaven sitter jeg igjen med en følelse av at dagens praksis ikke er særlig tilfredstillende. I dag er praksis preget av bruk av betalingsvillighet kombinert med produksjonsbortfallmetoden. Jeg mener at denne kombinasjonen ikke er god nok til å stå alene når vi omhandler tiltak relatert til liv og død. Dette bør man endre på, og jeg er av den oppfatning at i fremtiden bør det legges større vekt på bruk av metoder som på en mer pålitelig måte sikrer ivaretagelsen av folks etiske oppfatninger. Nøkkelen for å få til dette ligger i en nærmere studie av metoder som gir anbefalinger basert på kombinasjoner av tall og prosa. 2Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Innholdsfortegnelse...4

5 5 3 Innledning BAKGRUNN FOR VALG AV TEMA AMBISJONER PROBLEMSTILLING AVGRENSINGER OG AVKLARINGER METODE Teorigrunnlag TEORIGRUNNLAG ER DET ETISK FORSVARLIG Å BEREGNE VERDIEN AV ET MENNESKELIV? PARETO OPTIMALITET BRUKEN AV STATISTISKE LIV I FORSKJELLIGE METODER KRITERIER FOR GODE METODER Individets verdsetting av eget liv INDIVIDETS VURDERING SOM GRUNNLAG INDIVIDETS HANDLINGER SOM INDIKATOR PÅ HVOR MYE MITT LIV ER VERDT Lønn som indikator på hvor mye individets liv er verdt Kjøp av sikkerhetsutstyr som indikator på hvor mye individets liv er verdt Usikkerhet ved metodene Samfunnets verdsetting av et liv PRODUKSJONSBORTFALLMETODEN (HUMAN CAPITAL) Variablenes diskriminerende egenskaper Endringer i alderssammensetninger og produksjonsbortfallmetoden Kostnadskomponenter i produksjonsbortfallmetoden POLITISK BESTEMT VERDI Spør politikerne Metoder bygget på implisitt verdsetting Problemet med skeivallokering Erstatningsmetoder som grunnlag for verdsetting av et liv VERDSETTING ETTER KREVD ELLER TILDELT ERSTATNING Forsikringssum som mål på verdsetting av liv Kombinerte metoder KOMBINASJON I: KOMBINASJON II: OVERSIKT OVER NOEN LANDS KOMBINASJONER Drøfting TO ALTERNATIVE METODER Metoden for reflekterende likevekt Direct legitimacy machine Drøfting av alternative metoder Konklusjon Avslutning Litteratur Vedlegges oversikt Innledning 3.1Bakgrunn for valg av tema. Nyttekostnadsanalyser benyttes ofte for å beregne den samfunnsøkonomiske nytten av ulike offentlige prosjekter. Man avdekker korrekt samfunnsmessige nytte og kostnader, for deretter å veie disse opp mot hverandre.

6 6 En rekke av de oppgaver som det offentlige har tatt på seg er, direkte eller indirekte, relatert til menneskers liv og død. Eksempler på dette er; helsesektoren, politi, forsvar og brannvesen. Disse instansene har som en viktig oppgave å forebygge og å redde liv. Vi har også en annen vinkling der det offentlige står for bygging av samfunnsnyttige konstruksjoner som man på forhånd vet vil kunne ta liv. Eksempler på dette er veier og høyspentledninger. I lys av disse fakta virker det dermed naturlig at beslutninger som berører gjennomførelsen av prosjekter relatert til denne typen oppgaver, og der nyttekostnads analyser benyttes, må det estimeres hva som er verdien av et liv. Denne problemstillingen blir i liten grad behandlet i pensumlitteraturen til kurset Konsekvensanalyser. Boken Cost-Benefitt Analyses, theory and Application av Tefvik F. Nas tar kun for seg temaet generelt over 1-2 sider ( ). Selv om jeg mener at nyttekostnadsanalyser er et fornuftig redskap når man skal vurdere hva offentlige midler skal brukes på, har jeg oppdaget at jeg ofte sitter igjen med et parameter som det er vanskelig å sette tall på; hva er et liv verdt? Jeg føler for min egen del et behov for å ha nærmere kjennskap til denne delen av faget for på den måten å føle meg tryggere på anvendelsen av nyttekostnadsanalyser. 3.2Ambisjoner Målsettingen ved å studere denne problemstillingen er et ønske om tilegne meg større kunnskap rundt temaet. Det vil være vanskelig å gjøre rede for en fullstendig oversikt over temaet, da tiden til denne oppgaven er begrenset. Det eksisterer derfor også sikkert både mer litteratur og flere metoder om dette temaet enn jeg får oversikt over. Det er av den grunn nærliggende å tro at oppgaven ikke vil kunne komme med nye måter å regne ut verdien av et liv på. Men det vil da likevel være nytt for meg! 3.3Problemstilling Målet er å: Gjøre rede for flest mulig relevante metoder for beregning av verdien på et liv. Det er ønskelig å beskrive metodene, hvilke prinsipper disse bygger på og eksempler på utregninger der dette er relevant. Jeg vil også søke å finne ut i hvilken grad metodene gir resultater som er egnet som inngangsverdier i nyttekostnadsanalyser. 3.4Avgrensinger og avklaringer Det vil være en målsetting å finne flest mulig relevante metoder som er bygget på ulike prinsipper. Dette for å avdekke flest mulig ulike måter å tenke på i forhold til verdsetting av liv. Med verdi ønsker jeg her å finne metoder som kan gi tallfestede størrelser på hva et liv er verdt i kroner. Et liv kan enten være en spesifikk persons liv, eller et statistisk liv. Med statistisk liv mener vi da at det eksisterer en sannsynlighet for at liv vil gå tapt uten at vi vet hvem som vil dø på forhånd. Med bakgrunn i tid til disposisjon vil oppgaven avgrense seg til å se på verdien av et tapt liv, og ikke kostnader ved ulike typer skader, selv om mange av metodene og resonnementene sannsynligvis vil være de samme hvis skader hadde vært tatt med.

7 7 3.5Metode Metoden for å besvare problemstillingen har vært å studere teoretisk litteratur om emnet. Det har også vært nyttig å studere en rekke rapporter der nyttekostnadsanalyser var benyttet. De fleste av disse rapportene har vært relatert til samferdselssektoren (TØI- rapporter). 4Teorigrunnlag 4.1Teorigrunnlag Teorigrunnlaget for nyttekostnadsanalyser er økonomisk velferdsteori som tar for seg hvordan samfunnet bør organisere produksjon, og fordeling av varer og tjenester, slik at innbyggernes subjektive velferd blir størst mulig. Hovedformålet med nyttekostnadsanalyser er å klargjøre og å synliggjøre konsekvensene av alternative tiltak. Kunnskap om konsekvensene muliggjør rasjonelle avveininger i forhold til bruken av offentlige midler. Bruken av systematiske metoder gjør det også lettere å sammenlikne konsekvenser ved flere forskjellige tiltak. Nyttekostnadsanalyser er en måte å systematisere informasjon på. Bruken av enhetlige metoder gjøre det i tillegg mulig å etterprøve beslutninger i ettertid (NOU 1997). Nyttekostnads analyser fungerer slik: man legger sammen de konkrete kroneverdier som representerer kostnadene og inntektene ved et tiltak, hvis denne summen blir positiv så sier vi at tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt. NOU 1997 hevder at bruken av beregnet samfunnsmessig lønnsomhet gir en bedre oppsummering av et tiltaks konsekvenser jo mindre betydningsfulle fordelingsvirkningene er, og jo mindre innslag en har av etiske/politisk prinsipielt vanskelige spørsmål. Med andre ord så mener man at lønnsomhetsanalyser vil gi en forholdsvis ufullstendig oppsummering av et tiltaks konsekvenser når det f.eks. er snakk om avveininger mellom liv og død. Dette kan være greit å ha med seg ved gjennomgang av ulike metoder senere i oppgaven. 4.2Er det etisk forsvarlig å beregne verdien av et menneskeliv? Det vanligste motargumentet mot å sette en verdi på et menneskeliv er at et menneskeliv har en uendelig verdi. Argumentasjonen tar videre utgangspunkt i at man ikke under noen omstendigheter kan godta at mennesker ofres for at andre skal ha fordeler. Det å kompensere økonomisk for et dødsfall anses som etisk uakseptabelt. Tar man konsekvensen av dette så må man sette sikkerhet på alle områder foran alle andre behov. Ledig ressurser må hele tiden allokeres til de områder der sikkerhetsrisikoen er høyest. Man vil da til slutt ende opp i en situasjon der siste anvendt krone gir samme grensenytte i alle sektorer (og denne grensenytten vil til slutt nærme seg null). Dette er et scenario som samfunnet vanskelig vil innfinne seg med, da det er lite trolig at en slik allokering vil reflektere samfunnets ønske om bruk av resursser. Derfor er den rådende oppfatningen blant økonomer og moral- filosofer i dag at man fullt ut godtar at det er etisk forsvarlig å akseptere risiko, samt å bruke økonomisk verdsetting av sikkerhet for å prioritere aktuelle tiltak (Elvik 1988). Uenigheten dreier mer i retning av hvor stor risiko man kan akseptere i ulike sektorer, dvs. en avveining mellom dødsrisiko og andre goder. Figuren i vedlegg 1 viser hvordan en mulig samfunnsmesig optimal disponering av ressurser til reduksjon av dødsrisiko i en sektor kan se ut. Optimalitet forutsetter at grensekostnadene og grensenytten i grafen er sanne, dvs reflekterer samfunnets etiske normer for hva som oppfattes som kostnader og nytte.

8 8 En annen vri er å se på verdisetting av mennesker som nødvendig, nettopp for å kunne allokere ressurser slik at dødsrisiko reduseres. På den måten kan man redusere sannsynligheten for en for tidlig død( Olsen 1990). Verdien på et liv er en av flere typer verdsettingsproblemer der man mangler markedspriser. Vi er derfor avhengig av å kunne finne substitutter for dette slik at disse kan benyttes i nyttekostnadsanalyser. Utfra dette så ser vi også at det oppstår behov for metodikker/enhetlige metoder for å utarbeide substitutter/priser som kan erstatte markedspriser. Det er verdt å merke seg at nyttekostnadsanalyser ikke brukes i situasjoner der det står om enkeltmenneskers liv, eller akutte nødstilfeller. En viktig grunn for dette er at et menneske som trenger å bli reddet ofte står over for en sikker død, mens andre sikkerhetsforebyggende tiltak har som mål å redusere sannsynligheten for død. Navngitte og identifiserte mennesker blir i tillegg begunstiget med vår sosiale samvittighet. Ved f.eks. redningsaksjoner, eller ved vurderinger om en person skal få enn akutt operasjon eller ikke, ansees det ikke som etisk akseptabelt å regne på den samfunnsmessige lønnsomheten. På tross av dette så har det de siste årene blitt gjort endringer slik at personer som driver såkalt ekstremsport, som f.eks. basehopping, selv må betale det redningsaksjonene koster. Man anser det som rimelig at samfunnet ikke skal betale(lide) for at enkeltpersoner bevisst oppsøker situasjoner med høy risiko for at eget og/eller andres liv skal gå tapt. Den type redningsaksjoner som det da ofte er behov for er også både kostbare og risikofylte (påfører redningsmannskap en uforskyldt risiko). 4.3Pareto optimalitet Et viktig element i nyttekostnadsanalyser er bruken av Pareto optimalitet og begrepet potensiell Pareto optimalitet. Brooms (Elvik 1988) hevdet i 1978 at en kompensasjon for død ikke er praktisk gjennomførbar og at verdsettingen av en slik kompensasjon ikke kan settes på en fornuftig måte. Han fremholdt at den såkalte kompensasjonstesten 1 er verdiløs hvis ikke den forutsatte kompensasjonen faktisk finner sted. Dette ble senere tilbakevist av blant annet Jones-Lee (Jones- Lee 1979 i Elvik 1988), som peker på at kompensasjon for en sikker død ikke er en aktuell problemstilling. Han hevder at fokus må ligge på kompensasjon for økt sannsynlighet for å dø, og at dette er fullt mulig og regne på. Det er ikke snakk om å kompensere den sikre død, men snakk om verdsetting av sannsynligheter. Det er på forhånd ikke mulig å utpeke hvem som skal dø, bruken av statistiske liv, og vi er derfor nødt til å ta beslutninger om innføring av tiltak før vi vet hvem som kommer til å dø! Eksempel: Et marked for klesprodukter vil kunne være villig til å godta klær som lettere tok fyr (les: komme dårligere ut) hvis disse ble billigere (les: kompensasjon), og produsenten ville kunne tjene mer penger på bruk av billigere stoff (komme bedre ut) hvis dette førte til et høyere overskudd selv etter prisnedsettelsen (kompensasjonen). Etter denne allokeringen ville kjøperne av klesprodukter ha samme nytte mens klesprodusenten ville ha økt nytte. Det er fare for at denne typen allokeringer vil kunne finne sted i et marked, særlig hvis produsenten ikke fullt ut opplyser om økning av risiko. Og selv om dette gjøres vil det alltid finnes kjøpere som aksepterer det. Myndighetene går av slike årsaker vanligvis inn og regulerer denne typen situasjoner. Under metodene Individets verdsetting av eget liv utdypes tanken om at lønn gir et fullgodt bilde på den enkeltes arbeidstakers rasjonelle vurdering av risiko på arbeidsplassen. En slik tanke sier kanskje implisitt at det finne rom for potensielle Pareto optimale allokeringer ved f. eks lønnsforhandlinger? 1 Kompensasjonstesten sier at forbedringen er potensiell Pareto-optimal dersom de som har fordeler av tiltaket kan kompensere de som taper på det fullt ut, og likevel ha netto fordel av tiltaket.

9 9 4.4 Bruken av statistiske liv i forskjellige metoder Når vi tar for oss ulike metoder for verdsetting av et liv så må vi være klar over det skille som går mellom ex-ante og ex-post. Etter valg av verdsettingsmetode har vi to muligheter. Vi kan regne på det som har skjedd, ex-post, og finne kostnader som f.eks. en vei har gitt oss. Eller vi kan regne på fremtiden, ex-ante, og finne ut hva denne veien vil koste oss i fremtiden. Når vi regner på fremtiden bruker vi ofte begrepet statistiske liv. Det er tre kriterier som trengs oppfylt for å kunne snakke om statistiske liv: 1. Vi snakker om fremtiden, dvs. ingen liv har gått tapt ennå. 2. Vi snakker om en sannsynlighet for å dø utfra en bestemt populasjon 3. Vi vet ikke hvem som skal dø Et eksempel på dette er en vei med sannsynlighet på 10% for å få et dødsfall ved en belastning på 1 million kjørte kilometer. Dersom man i løpet av en tidsperiode overstiger en belastning på 10 millioner kjørte kilometer forventer vi at dette har en kostnad på et dødsfall. Vi snakker her om antall liv, tapt eller reddet, koblet mot sannsynligheter. Enkelte verdsettingsmetoder tar utgangspunkt i dette begrepet, og brukes hovedsaklig til å regne på fremtiden (ex-ante). Det å bruke statistiske liv vil er hensiktsmessig i situasjoner der vi ikke har, eller ikke ønsker, å regne på faktiske dødsfall. Når vi gjør bruk av statistiske liv (tar utgangspunkt i at et liv er et liv) regner vi med hele innsparte eller tapte liv, koblet mot sannsynligheter. Hvis vi ikke har faktiske dødsfall vil det være vanskelig å vite hvilke verdier vi skal bruke (dersom vi ikke prøver å konstruere en vektet sannsynlighet?). Alternativet til det å sette en konkret kostnad på et tapt liv, kan være å bruke statistiske liv. På denne måten gjør vi kanskje sammenligninger av tiltak mer etisk akseptable. På en annen side klarer vi ikke å avdekke realøkonomiske kostnader i kroner. En fordel med denne metoden er at selve fremstillingsmåten, (dvs. at man kobler bruken forventede dødsfall sammen med en bestemt sannsynlighet), gir et beslutningsgrunnlag som beslutningstaker kanskje kan forholde seg lettere til enn f.eks. et forventet samfunnsmessig overskudd på et spesifikt beløp. En variant av statistiske liv er bruken av statistiske leveår. Dette innebærer at man rapporterer i innsparte leveår istedenfor liv. Å bruke statistiske leveår kan være hensiktsmessig for å ikke overvurdere betalingsvillighet. En rekke undersøkelser (Elvik 1993) tyder på at betalingsvilligheten for risikoreduksjon synker med alderen. Med andre ord så vil ikke et innspart statistisk liv i to grupper med stor aldersforskjell representere samme samfunnsmessig betalingsvilje. 4.5Kriterier for gode metoder Det eksisterer tre kriterier for hvordan ressurser som brukes til å redde liv skal allokeres: D L v Likhet, dvs. at alle skal ha lik tilgang på å bli reddet Maksimal nytte, dvs. flest mulig skal reddes med tilgjengelige ressurser. Objektive vurderinger skal legges til grunn Konsumentsuverenitet, dvs at folkets preferanser skal gjelde når man allokerer ressurser. Det skal være samsvar mellom de avveininger som hver enkelt innbygger gjør og de prinsipper samfunnet jobber etter De enkelte metodene kan vurderes med utgangspunkt i disse tre kriteriene og bør ikke avvike for mye fra disse dersom de skal oppfattes som fullgode metoder (Olsen 1990).

10 10 5Individets verdsetting av eget liv De metodene som sorterer under denne overskriften tar utgangspunkt i individets vurdering av risiko og individets oppfatning av endringer av risiko. Man skiller mellom to metodiker for å finne ut dette: Metodikk I: Spørre individet. Fremskaffer da individets egen vurdering av risiko. (betinget verdsetting). Metodikk II: Se på hva individet gjør. En persons handlinger er indikator på hvor mye vedkommendes liv er verdt (atferdsmetoder eller hedoniske metoder). 5.1Individets vurdering som grunnlag Rent praktisk så vil man tro at en selv er best egnet til å sette en verdi på eget liv. Dersom man tar utgangspunkt i dette og spør enkeltpersoner så vil man fort stå overfor en rekke utfordringer/problemer: - Livet til den enkelte er så uendelig mye verdt at man kan bli upresis (likegyldig) med anslagene. F.eks. vil både beløpene 500 mill og 1000 mill for mange vil representere uendelig mye. På bakgrunn av slike tall blir det vanskelig å regne seg frem til fornuftige resultater. Denne kilden til upresise svar kan til en viss grad forebygges ved å være klar over problemet, og ta høyde for disse, under utarbeidelsen av spørsmålene. - Denne typen verdsetting oppfattes som meningsløs av den som blir spurt fordi den enkelte aldri vil kunne faktisk bli kompensert etter sin død. Hvis man omformulere spørsmålsstillingen og spør om hvor mye man er villig til å betale for ikke å dø, eller å redusere en sannsynlighet for å dø, vil man i tillegg stå overfor følgende utfordringer: - Vanskelig å finne den faktiske betalingsvilligheten for å redusere muligheten for dødsfall. Problemet ligger blant annet i å skille uttalt- og faktisk betalingsvillighet. Dette er det som kalles gratispassasjer- problematikk, dvs. den enkelte har en tendens til å uttrykke en høyere betalingsvilje enn den de faktisk har (svarer strategisk). Det finnes allikevel svært få, om noen, praktiske eksempler på at dette faktisk gjøres. - Svarene krever at folk bedømmer, og tar standpunkt til, svært små sannsynligheter. Problemet er at de fleste vanskelig klarer å bedømme små endringer i risiko på en rasjonell måte. - Hvis man velger å ta utgangspunkt i subjektiv 2 risiko, så vil det ofte oppstå problemer med at risikoen settes for lavt - noe som antakelig er et uttrykk for ønsketenkning (Elvik 2002 viser til Persson med flere 2000). - En svensk undersøkelse (Elvik 2002 viser til Persson med flere 2000) viser at den spesifikke betalingsvilje for en reduksjon av risiko øker med størrelsen på risikoreduksjonen. Derimot foregår ikke økningen i samme takt, dvs. at verdien av et statistisk liv blir mindre jo høyere størrelsen på risikoreduksjonen blir. Dette skaper et paradoks for de som sitter å prøver å allokere ressurser slik at vi får mest mulig igjen for pengene. Hvis disse skal følge resultatene av en slik undersøkelse så vil de prioritere tiltak som gir små 2 Vi skiller mellom objektiv og subjektiv risiko. Objektiv risiko er den faktiske eller statistiske korrekte, mens subjektiv risiko er den konsumenten opplever og forholder seg til. Et argument for å bruke subjektiv risiko, er ut fra en tankegang om at folk verdsetter sikkerhet på grunnlag av den risiko de tror de er utsatt for, og ikke den faktiske risikoen.

11 11 risikoreduksjoner. Prioriteringene blir dermed stikk i strid med det folk gir uttrykk for gjennom sin betalingsvillighet. Utfra dette kan vi konkludere med at de spesifikke betalingsvillighetene ikke er tilstrekkelig sensitive for endringer i risiko. - Det er mulig at betalingsviljen er avledet fra betalingsevnen, og at betalingsviljen ville vært langt høyere ved økt betalingsevne. - Hauer (1994) mener også at mennesker har svært liten mulighet til å foreta gode (reelle) valg der døden, eller økt sannsynlighet for døden, er et av alternativene. Dette begrunnes med at vi mennesker ikke har preferanser omkring døden. Mao. vi velger mellom to alternativer der det ene alternativet er ukjent. Dette mener han fører til at resultatene av disse valgene ikke er til å stole på, og egner seg dårlig som inngangsverdier i nyttekostnadsanalyser. Selv om det er mange utfordringer knyttet til denne metoden så har den etter hvert fått stor oppslutning. Elvik 1988 konkluderer med at individets betalingsvillighet kanskje er det riktigste målet på verdsetting av et liv. Men han mener også at dagens estimater på betalingsvillighet for redusert risiko (i trafikken) bør behandles med betydelig skepsis. (Sælensminde 2001 viser til Elvik 2001) Det jobbes mye med å få denne metoden til å bli bedre (Elvik 2002 viser til Carthy med flere 1998). Storbritannia har blant annet funnet en løsning på problemet ved manglende sensitivitet for endringer i svært lave risikonivåer. Finansdepartementet har også nylig gitt ut en veiledning i samfunnsøkonomiske analyser som setter en rekke krav som bør tilfredstilles ved gjennomføring av verdsettingsstudier basert på betalingsvillighet (Sælensminde 2001 viser til FIN 2000). 5.2Individets handlinger som indikator på hvor mye mitt liv er verdt Disse metodene sorterer under det som kalles Atferdsmetoder Lønn som indikator på hvor mye individets liv er verdt Dersom man antar at risikofylte yrker er bedre betalt enn lavrisiko yrker kan man, ved å sammenligne lønninger og risikoer, komme frem til et estimat av verdien på et menneskeliv (Grønn 1991 side ). Denne metoden tar utgangspunkt i begrepet statistiske liv, da man ser på sammenhenger mellom statistiske sannsynligheter for å dø i fremtiden og kompensasjon for endring av disse. Dette kan man regne seg frem til ved å bruke følgende formel (Marshall 1984 i Grønn 1991): D wr r w s s Der: w = Lønn per år i høyrisiko yrke r w s = Lønn per år i lavrisiko yrke r = Sannsynlighet for å dø i høyrisiko yrke

12 12 s = Sannsynlighet for å dø i lavrisiko yrke D = Dødens skyggepris, dvs verdien på et menneskeliv Vi kan matematisk utlede at formelen representerer forholdet mellom nytteøkningen ved en liten endring i dødsrisikoen og nytteøkningen ved en liten endring i konsumet. Dermed har D tolkningen som den marginale substitusjonsbrøk mellom dødsrisiko og konsum. Eksempel: Oljearbeider: Lønn: ,- Sannsynlighet for å dø: 0,001 Bibliotekar: Lønn: ,- Sannsynlighet for å dø: 0,00001 Vil gi en D på = cirka 202 millioner Forklaring: En person som ved ovenstående lønninger og sannsynligheter for å dø, vil være indifferent mellom å jobbe som oljearbeider og bibliotekar. Vedkommende vil ved dette verdsette sitt liv til 202 mill. Det finnes mange svakheter med denne typen utregninger. Den største er kanskje at hele lønnsforskjellen tilskrives personers avveininger mellom økt nytte ved høyere lønn, og risiko for død. Dvs. dette forholdet tillegges all forklaringskraft på hvorfor det er lønnsforskjeller. En sammenligning av lønnsgjennomsnitt på hele grupper kan kanskje være noe mer representativt. Andre forhold som spiller inn: A Mangelfull informasjon om risiko ved arbeidsoperasjoner M Det må eksistere alternativer til farlig arbeid slik at personer ikke blir tvunget til farlig arbeid uten kompensasjon a Våghalser tar på seg farlige jobber uten å kreve normal (lønns) kompensasjon (persepsjonsproblemer) ( Personer som tar på seg farlige jobber er ikke i stand til å estimere en riktig kompensasjon pga. manglende evne, eller kunnskap, til å vurdere objektiv risiko k Generell, kontra spesiell, risiko. Det kan være at hvis mulige dødsårsaker er godt kjent innen ett yrke så er det en tendens til å kompensere mer, enn hvis mulige dødsårsaker er mer diffuse m Andre etterspørselsforhold etter arbeidskraft som absolutt ikke er relatert til dødsrisiko som skaper lønnsforskjeller. Høye lønninger i It-bransjen kan neppe tilskrives dødelighetsrisikoen i bransjen d Forutsetning om linearitet mellom sannsynlighet og betalingsvilje. Dvs. utfra observert betalingsvilje mellom to punkter på risikoskalaen så mener vi å kunne utlede betalingsviljen langs hele skalen fra % sjanse for å dø. Det er rimelig å anta at en person nøyer seg med mindre kompensasjon for en økning fra 1 til 2 % sjanse for å dø enn økningen fra %. For figurer som illustrere dette se vedlegg 2 og 3 (Mishan 1975 side 307).

13 Kjøp av sikkerhetsutstyr som indikator på hvor mye individets liv er verdt Kjøp av sikkerhetsutstyr kan også brukes for å avsløre et individs betalingsvillighet for reduksjon av risiko. Men som med lønn som indikator er det mange fallgruver her. To viktig momenter: a E Er virkelig/sann reduksjon av risiko kjent ved kjøp av utstyret? Har alle råd til å kjøpe utstyret? (Setter eiere av gamle biler mindre pris på livet sitt?) Betalingsviljen er utledet fra betalingsevne og ikke utfra sikkerhetsvurderinger 5.2.3Usikkerhet ved metodene Bruken av begge metodene forutsetter innsamling av data. Dette i seg selv er en kilde til usikkerhet i resultatene. Hvis man ser bort fra den teoretiske usikkerheten, og usikkerhet om hvor holdbar analyseforutsetningene er, så står vi igjen med to typer usikkerhet: Metodeteknisk usikkerhet: M Utelatelse av viktige kontrollvariabler U F U Fremgangsmåte ved datainnsamling kan påvirke resultatet Utforming av spørreskjema, instrumenteffekter osv. Valg av statistiske metoder og analyseverktøy Statistisk usikkerhet: S U Utvalgsproblematikk Måleusikkerhet Metodene nevnt i kapitelet kan derfor være vanskeligere å skaffe statistiske valide resultater utfra enn f.eks. beregninger av tall for produksjonsbortfall. Det sistnevnte ser vi på i neste kapittel. 6Samfunnets verdsetting av et liv Offentlig sektors interesse av å unngå dødsfall er først og fremst knyttet til dødsfallets konsekvenser for samfunnet som helhet. 6.1Produksjonsbortfallmetoden (Human capital) Ved denne metoden ønsker man å sette en verdi på et menneskeliv som tilsvarer hva en person kan skape av verdier gjennom markedsmessige atferd, sett i forholde til forventet gjenværende levetid. Argumentet for den typen verdsetting av liv bygger på at man har en målsetting om å maksimere bruttonasjonalprodukt. All økonomisk aktivitet blir derfor tatt til inntekt for dette målet. Fordi man mener at selve utgangspunktet for økonomisk aktivitet er menneskets produktive kapasitet så blir det meget viktig å sette en prislapp på denne. Til motsetning fra metoder som fokuserer på betalingsvillighet så tar ikke produksjonsbortfallmetoden utgangspunkt i hypotetisk scenarioer, men viser et dødsfalls faktiske samfunnsøkonomiske virkning. Den dominerende kostnadsfaktoren i denne metoden, ved dødsfall, er tap av produksjon. Man må velge mellom to tilnærminger: bruttometoden eller nettometoden. I bruttometoden summeres den forventede gjenværende produksjon, mens i nettometoden trekkes den dødes eget framtidige forbruk fra den tapte produksjonen. Nettoberegninger er antakelig mest egnet til å måle rene

14 14 realøkonomiske virkninger. Hvis man bruker bruttometoden tar man også hensyn til verdien av å leve for en selv (Elvik 1988 pkt.3.4) Metoden bygger på at lønningene tilsvarer arbeidskraftens grenseverdi, og at arbeidsmarkedet er i balanse. Det taes også utgangspunkt i at all produksjon utføres av personer mellom visse aldersgrenser. Viktige kostnadselementer i produksjonsbortfallmetoden: V Tapt produksjon (også for arbeid som utføres i hjemmet) Medisinske utgifter (ikke aktuelt ved død) M Materielle utgifter (ikke aktuelt ved død) M Administrative utgifter, dvs. all økt ressursbruk til administrasjon som følge av dødsfall Som utgangspunkt for beregning av verdien på tapt produksjon tar man utgangspunkt i følgende faktorer: f G Å S Å S Gjenværende år frem til pensjonsalder Årsinntekt ved den alder der vedkommende døde Sannsynlighet for å nå pensjonsalder Årlig produktivitetsvekst (lønnsvekst) Samfunnets kalkulasjonsrente Tapte produksjonskostnader hos pårørende i fm dødsfall For arbeid som blir utført i hjemmet, og har en markedsverdi (husarbeid og omsorgsarbeid), blir dette regnet med som tapt produksjon. Annet arbeid i hjemmet som f.eks. reparasjon av egen bil og hagearbeid, bli ikke tatt med (Utvik 1978 i Elvik 1988). Betenkeligheten med en slik metode vil være at den produktive kapasiteten vil variere fra menneske til menneske, slik at for eksempel pensjonister vil være nærmest verdiløse. Mens i forskjellige grupper der det hersker systematiske lønnsforskjeller (menn/kvinner, hvite/fargede) vil en slik tilnærming kunne føre til systematiske forskjeller i verdivurdering av enkeltindivider og hele grupper. Dette vil man vanskelig kunne argumentere for ut fra etiske betraktninger (Møller 1986 i Hagen 1993). I denne metoden kan det være vanskelig å avgjøre hva som skal regnes som produksjon. Metoden viser heller ikke hva maksimal betalingsvillighet er for ikke å dø. Dette fordi den ikke måler hvor mye vi verdsetter ett liv, men fokuserer på den samfunnsmessige verdien ved å være i live. Metoden tar ikke hensyn til forhold som lidelser og smerte (Møller 1986 i Hagen 1993). Det er en stor svakheten med denne metoden at hovedpersonen (den avdøde) ikke er brakt inn i overveielsene(grønn 1991 side 117). Ett viktig kostnadselement som også blir utelatt er det velferdstapet som oppstår hos pårørende etter dødsfall Variablenes diskriminerende egenskaper Variablene i denne metoden er de faktorene som skaper forskjeller i verdier på mennesker ved markedsmessig atferd, som f.eks. kjønn og alder. Problemet med å bruke variabler for å få en mest

15 15 mulig korrekt realøkonomisk virkning av et dødsfall, er at disse også kan virke diskriminerende når vi kommer frem til valg av prosjekt som en følge av sammenligninger. De fleste variabler som virker inn på fastsettelsen av lønn vil man også kunne bruke til å fastslå hva korrekt realøkonomisk virkning ved dødsfall vil være. Vi kan tenke oss at følgende variabler vil være aktuelle for å stadfeste en korrekt realøkonomisk virkning av et dødsfall: alder, kjønn, hudfarge, lønn, type jobb. Diskrimineringen vil kunne oppstå når man sammenligner forskjellige prosjekter der populasjonene er signifikant forskjellige, med hensyn på en eller flere av de variablene som blir brukt. Hvis så er tilfellet vil variablene få en diskriminerende påvirkningskraft på utfallet. Eksempelvis vil et veiprosjekt på en øy med høy gjennomsnittlig levealder komme dårligere ut enn et veiprosjekt ved en barneskole dersom variabelen alder er med. Variabelen alder vil diskriminere de eldre da produksjonsbortfallskostnadene vil være meget lav på denne øya. Hvis alderssammensetningen hadde vært lik ville begge prosjekter kanskje kommet likt ut. Vi kan i tillegg tenke oss at en korrekt realøkonomisk måling også burde tatt hensyn til effekten av å ikke måtte utbetale pensjoner, pleie og omsorg m.m. for eldre. Etter en slik tankegang ville man rett og slett ende opp med en økonomisk gevinst ved at eldre dør. Det vil selvfølgelig være helt uakseptabelt å handle utefra et slikt resonnement. Dette viser at hvis man blindt tar med variabler, uten å være klar over hvordan de påvirker utfallet av beregningene, så kan dette føre til resultater som ikke helt samsvarer med folks etiske normer. Variablene alder og kjønn er brukt aktivt i de beregninger av produksjonsbortfallkostnader som er gjennomgått i fm. utarbeidelsen av denne oppgaven. Det er ikke omtalt hvorvidt datagrunn- laget mellom rivaliserende prosjekter er undersøkt for å finne signifikante populasjons- forskjeller med hensyn på alder og kjønn. Hvis det eksisterer denne typen forskjeller mellom to datagrunnlag bør man gjøre ett av følgende: 1. Godta forskjellene og si at denne diskrimineringen er vi klar over og den samsvarer med våre etiske normer. F.eks. det er bedre å redde små barn enn eldre (?) 2. Godta forskjellene og å påvise at forskjellene ikke vil være utslagsgivende for valg av prosjekt 3. Godta forskjellene og vise til dette som en svakhet ved undersøkelsen/sammenligningen, og la det være opp til beslutningstaker å avgjøre hva som bør gjøres. 4. Ikke godta forskjellen og eventuelt finne måter å kompensere for disse forskjellene på Nå skal det sies at det virker noe underlig å ta med variabelen kjønn i det hele tatt om ikke hensikten rett og slett er å diskriminere. Dersom andelen menn og kvinner er helt lik i to populasjoner vil man kunne bruke en gjennomsnittslønn beregnet ut fra mann + kvinne på det aktuelle alderstrinn delt på to. Hvis andelen derimot er ulik vil alltid det ene kjønn risikere å bli diskriminert Endringer i alderssammensetninger og produksjonsbortfallmetoden I et samfunn der gjennomsnittsalderen på befolkningen endrer seg i retning av høyere gjennomsnittsalder så vil de tall man kommer ut med som resultat ved bruken av produksjonsbortfallmetoden med stor sannsynlighet endre seg. Eldre mennesker som dør vil ikke representere samme grad av produksjonsbortfall som yngre mennesker. Både bruken av bruttometoden og nettometoden vil virke diskriminerende for eldre. Vi kan se for oss et samfunn der tiltak for å sikre barn og unge stadig har lettere for å vinne i konkurransen med tiltak rettet inn mot å bedre overlevelsessannsynligheten for eldre. Det er slett ikke sikkert at produksjons- bortfall metoden kan/vil bli brukt i samme form som i dag om en del år. Det kan tenkes muligheter for å endre variablene, eller variabelens vektlegging. F.eks. å fjerne aldersvariablen fordi denne vil virke diskriminerende overfor eldre.

16 Kostnadskomponenter i produksjonsbortfallmetoden Som tidligere nevnt så er det to faktorer som dominerer kostnadsbildet i denne metoden: kostnader ved produksjonsbortfall og kostnader ved skader. Det er verdt å merke seg at dette er to vidt forskjellige kostnadstyper. Hvis man beregner den samfunnsmessige kostnaden ved å ha en bestemt veistrekning, så vil kostnader ved behandling av skader faktisk påløpe hvert eneste år og måtte dekkes opp med bevilgninger til sykehussektoren osv. Kostnadene ved produksjons- bortfall vil ikke i den grad være synlige for bevilgende myndigheter 3. Så fremt man har et normalt fungerende arbeidsmarked vil de samfunnsmessige konsekvensene ved produksjons- bortfall raskt bli absorbert og nærmest bli usynlige. Dette fenomenet kalles atferdstilpasning (Elvik 1991 side 107). Et annet interessant moment er selvfølgelig nyttesiden i regnestykket. Poenget med en kostnytte analyse er å finne ut om regnestykket går i pluss og med hvor mye. En studie av en rekke nyttekostnads analyser som er utført av Transportøkonomisk institutt 4 viser at kostnadene ved produksjonsbortfall settes til tapt neddiskontert årslønn frem til pensjonsalder, mens redusert reisetid til og fra jobb settes til samme gevinst som en arbeidstime på jobben. Dvs: gevinsten ved å tjene inn en times reisetid settes lik den kostnaden som oppstår for samfunnet ved at et yrkesaktivt menneske er død i en time som vedkommende ellers skulle vært på jobb. Både valg av satser for produksjonsbortfall og satser for økt nytte, vil være medvirkende til det endelige resultat av en nyttekostnadsanalyse. Det er derfor viktig at begge disse faktorene er i overensstemmelse med gjeldende etiske normer. 6.2Politisk bestemt verdi 6.2.1Spør politikerne Et alternativ kan rett og slett være å spørre politikerne, og å få disse til å fastsette priser. Dette er nok vanskelig i praksis da politikere har flere hensyn å ta enn bare rene lønnsomhetsbetraktninger. Politikere må ta både fordelingshensyn og hensyn til allmenn oppfatning, med tanke på gjenvalg og partipopularitet. Etter denne metoden må det også forutsettes at politikerne har nok kunnskap om det aktuelle tiltaket, og i tillegg kan foreta noenlunde objektive rasjonelle beslutninger. Det er også store muligheter for at byråkratene vil medvirke i prosessen med sine egne mål og metoder Metoder bygget på implisitt verdsetting. Med implisitt verdsetting søker vi å avdekke de preferanser som ligger implisitt i samfunnets disposisjoner for øvrig. Implisitt verdsetting går ut på å kunne beregne seg frem til verdier basert på tidligere vedtak. Hvis det er gjort disposisjoner av politikere tidligere, som har resultert i sparte liv, så kan man se på hva denne disposisjonen kostet og dermed utlede en prislapp for ett stk. spart liv. Eksempler på dette kan være å finne ut hvor mye som er brukt på sikkerhet ved veiskilting og fotgjengeroverganger tidligere. Deretter divideres denne kostnaden på det antall man antar har blitt reddet, og ender dermed opp med en verdi på liv. Metoden med implisitt verdsetting bygger også på bruken av konseptet statistiske liv. Problemet med denne metoden ligger i at tidligere disposisjoner ofte har tjent mange flere formål enn kun å spare liv. Man får da problemer med å trekke ut/isolere/verdsette den andelen som er 3 Så fremt vi ikke snakker om små lokalsamfunn som i mye større grad er avhengig av enkeltpersoner, eller at den avdøde var i besittelse av evner eller kunnskaper som man ikke er mulig/vanskelig/kostbart å erstatte. 4 En rekke TØI rapporter i tidsrommet

17 17 direkte relatert til besparelser av liv. Det er derfor vanskelig å bringe på det rene hvor konsistente politikerne er i sine prioriteringer ut fra deres implisitte lønnsomhetskriterier. Implisitte metoder kan i tillegg kanskje sees på som noe lettvinte metode der vi unngår å presentere alle konsekvenser av et prosjekt og isteden viser til tidligere praksis. Vi står da i fare for å gjøre de samme feilene en gang til (Grønn 1991 side 117) Problemet med skeivallokering Ved bruk av implisitte metoder står vi i fare for å gjøre de samme feilene en gang til da ressurser kan være skeivt allokert fra et tidligere tidspunkt. Med skeivallokeringer mener vi allokeringer av ressurser som ikke tilfredsstiller objektive kriterier for hvor ressurser skal settes inn for å tilfredsstille kriteriet om maksimal nytte. Dvs. allokeringer som oppstår når en subjektiv vurdering av risiko avviker fra en objektive vurdering. Allokeringen reflekterer da irrasjonelle preferanser (Olsen 1990 side 18). En interessant problemstilling, som kan brukes for å eksemplifisere fenomenet med skeivallokeringer, er det faktum at det brukes mer penger på sikkerhetstiltak for å unngå flystyrt ( katastrofer ) enn det man bruker for å unngå like mange døde på veinettet. Dette til tross for at man ikke mener å ha bevis for at folk ønsker det. Hvorfor slike prioriteringer gjøres kan man antakelig knytte til at personer, organisasjoner eller myndigheter har andre målsettinger (eller incentiver) enn de som utelukkende er rettet mot å redusere dødsrisikoen. Dette kan ikke karakterisere som en rasjonell handling, sett ut fra ett rendyrket nyttekostnadsperspektiv (Hjalte, Nilsson, Persson 1997). 7Erstatningsmetoder som grunnlag for verdsetting av et liv 7.1Verdsetting etter krevd eller tildelt erstatning Denne metoden inkluderer alle former for erstatning som utbetales i forbindelse med dødsfall. Forskjellen sett i forhold til produksjonsbortfallmetoden er at det i disse tilfellene faktisk blir utbetalt penger. Pengene vil bli betalt ut til rettmessige pårørende, andre personer eller organisasjoner som er begunstiget av avdøde. Vi kan skille mellom utbetalinger fra: V F P Forsikringsselskap Privat personer eller andre private organisasjoner Det offentlige, eller organisasjoner som er underlagt det offentlige Fra forsikringsselskap og andre private aktører vil utbetalinger være basert på en avtale (polis), eller en juridisk dom. Det som er verdt å merke seg her er forskjellen på verdsetting etter krevd og tildelt erstatning. Krevd erstatning er det man krever, mens tildelt erstatning er det man ender opp med. Disse vil ofte være forskjellige. Enkelte ganger vil utbetalinger også være basert på avtaler der spesifikke summer er avtalt. I disse tilfellene vil man kunne få unaturlige små, eller store summer, sett i forhold til det som er normen. I mange tilfeller er det her snakk om menerstatninger (erstatninger som skal kompensere for tort og svi ), altså en kompensasjon for det velferdstapet man er påført ved en ulykke. Hvis man selv også er medvirkende til ulykken (f.eks. uaktsomhet) vil dette kunne føre til sterkt reduserte summer som igjen vil ødelegge for et godt datagrunnlag. Utbetalinger fra det offentlig vil bli samordnet mot folketrygden slik at man aldri skal kunne komme ut med mer en det som strengt tatt anses som reel realøkonomisk kompensasjon.

18 18 Styrker: Bruken av denne metoden i nyttekostnadsanalyser kan kanskje gi et bedre bilde enn produksjonsbortfallmetoden fordi flere elementer er tatt med i fastsettelsen av antatt korrekt verdi, som f.eks. menerstatning. Svakheter: Det er liten grunn til å tro at metoden fullt ut frembringer tall som kan representere hva den reelle betalingsvilligheten var for ikke å dø. Det vil også ligge mye arbeid bak det å frembringe og å analysere et datagrunnlag som vil kunne holde god statistisk kvalitet. En annen utfordring ligger i å avgjøre hvilket beløp man anser som mest korrekt å bruke, den summen som er krevd eller den summen som man ender opp med (Elvik 1988 pkt.3.5) Forsikringssum som mål på verdsetting av liv Forsikringslogiske metoder er en type erstatningsmetodikk som fortjener noen utdypende ord. Hvor godt fungerer forsikringsutbetalinger som mål på verdien av liv? Antakelig ikke så veldig godt pga.: g N I D o E Når man kjøper en beskyttelse så er det kanskje ikke så viktig å være forsiktig lenger Ikke alle velger å forsikre seg, uten at man av den grunn kan si at de ikke verdsetter livet Det er vanskelig å forsikre seg mot naturlig død, særlig ved høy alder Personer som lider av alvorlige sykdommer får problemer med å forsikre seg, selv om disse også verdsetter livet meget høyt Etterspørselen etter forsikringer kan være styrt av eksterne faktorer, som skatteregler Forsikringer viser ofte hvor mye man ønsker å gi til de etterlate, og ikke hva man mener livet er verdt 8Kombinerte metoder En mer raffinert tilnærming, til spørsmålet om hvilken metode man bør bruke, kan være å kombinere flere metoder. 8.1Kombinasjon I: V= WTP+PDM+NQ V= Økonomisk verdi av spart liv WTP= NQ= NQ= Villighet til å betale for redusert risiko Realøkonomiske kostnader til materielle (og vi kan også her ta med administrative kostnader?) Netto produksjonsbortfall Poenget er at i tillegg til å vise de realøkonomiske konsekvensene så legger man til en post (WTP) for å få med betalingsvilligheten. Produksjonsbortfall regnes her etter netto metoden, dvs. man trekker fra den avdødes forventede forbruk. Dette fordi V ikke skal inneholde den avdødes nytte av egen produksjon to ganger (Jones-Lee, Hammerton & Abbott 1983 i Elvik 1988 side 32). 8.2Kombinasjon II: Samferdselmyndigheter i Storbritannia (1988) bruker følgende kombinasjon. F=GQ+M+PGS

19 19 F= Økonomisk verdi av spart liv GQ= Brutto produksjonsbortfall M= Medisinske kostnader ved ulykker (og vi kan kanskje også her ta med administrative og materielle kostnader) PGS= Et skjønnsmessig fastsatt beløp for pain, grief and suffering Her slipper man runden med betalingsvillighet, men kompenserer for dette med å ta med PGS som er basert på begreper som normer, skjønn og hva som er etisk akseptabelt. Her bruker man brutto produksjonsbortfall, fordi man da får med den avdødes egen nytte av egen produksjon. PGS vil derfor være et langt mindre beløp enn WTP i Kombinasjon I. 8.3Oversikt over noen lands kombinasjoner. Her er en oversikt over offisiell verdsetting av et dødsfall i vegtrafikken for noen land: Produksjonstap og Velferdstap PPP-justert 1999 USD Sveits Nederland Australia Tyskland Finland Sverige Storbritannia New Zealand Norge USA Velferdstap Produksjonstap Land Tallene for tabellen er hentet fra Sælensminde Det som er verdt å merke seg er hvordan totalverdien stiger når mål på betalingsvillighet blir inkludert. Velferdstap er et tap basert på betalingsvillighet, eller andre tilnærmede metoder. Kombinasjoner av metoder inneholder svakheter som er nærmere omtalt under de avsnittene som spesielt tar for seg de enkeltleddene som inngår i kombinasjonene. Styrken i å bruke kombinerte metoder kan ligge i at enkelte ledds sterke egenskaper kan kompensere for andre ledds svakheter. 9Drøfting Redskapet nyttekostnadsanalyser er basert på å veie tallfestet nytte opp mot tallfestede kostnader. Det er utvilsomt at et dødsfall, sett utfra realøkonomiske betraktninger for et samfunn, vil gi alt fra fortjeneste til tap. Hvis vi velger å gjøre oss nytte av dette faktum i nyttekostnadsanalyser, så blir konsekvensen den at vi må velge hvilken metode vi ønsker å bruke for å frembringe egnede tall. Hvilken metode er best egnet? Innledningsvis presiserte vi tre kriterier som man anser at en fullgod metode bør tilfredsstille. Vi ser nå på noen av de viktigste metodene som er blitt nevnt, sett i forhold til disse kriteriene:

20 20 LIKHETS KRITERIET Ren betalingsvillighet Nei, fordi betalingsvilje avhenger av betalingsevne Produksjonsbortfall Implisitt metoder Forsikrings logiske metoder Kombinert metode I Kombinert metode II Nei, verdi er avhengig av individ Ja, tar ikke hensyn til ulikheter ved individer Nei, da forsikringsutbetalinger er avhengig av den enkeltes forhold til forsikringer Nei, verdi er avhengig av individ Nei/Ja, verdi er avhengig av individ samt ett flat tillegg MAKSIMAL NYTTE KRITERIET Nei, ikke opptatt av å redde flest mulig Nei, beregner kun hvorvidt et gitt menneske er lønnsomt og redde Ja, da den kan brukes til å beregne hvor det er billigst å redde menneskeliv Nei, ikke opptatt av å redde flest mulig Nei, beregner kun hvorvidt et gitt menneske er lønnsomt og redde Nei, beregner kun hvorvidt ett git menneske er lønnsomt og redde KONSUMENT SUVERENITET KRITERIET Ja, genuint opptatt av dette Nei, ikke opptatt av individers preferanser Nei, ikke opptatt av individers preferanser Nei/Ja, i den grad man kan påvise at det er sammenheng mellom forsikringsutbetalinger og individers verdsetting av eget liv Ja, opptatt av dette Nei, ikke opptatt av individers preferanser Ingen av metodene klarer å tilfredsstille alle tre kriteriene. Det er et vesentlig moment at det ser ut som ingen metoder klarer å tilfredsstille både konsument suverenitets kriteriet og de to andre kriteriene samtidig. Det kan se ut til at verdsetting, med fokus på enkeltmenneskes oppfatning, utelukker prinsipper om likhet, og målsettinger om maksimal nytte, og motsatt. På bakgrunn av gjennomgått litteratur så finner vi en tendens til at konsument suverenitets kriteriet blir betraktet som noe viktigere enn de to andre kriteriene. Dette er også gjenspeilet i den metoden Norge har valgt å bruke, der betalingsvillighet er en dominerende faktor. Dersom vi velger å være enig i denne tendensen så vil selve diskusjonen og bevisstgjøring rundt valg av metode være meget viktig. Den valgte metoden må gi svar som synliggjør folks normer og preferanser. Det må også være rom for å kunne endre metode over tid. Det vil i tillegg være viktig at metodikken kan endre seg i takt med utvikling av folks oppfatninger, og dermed være gjenstand for kontinuerlig evaluering og forbedring (kvalitetssikring). Vi må være åpne for at folks oppfatning av verdien på menneskeliv kan variere over tid og være ulik i forskjellige samfunn og kulturer. Dette vil være situasjonsbestemt og avhengig av folks preferanser på et gitt tidspunkt. Økt rikdom i et samfunn vil høyst sannsynlig føre til høyere vurdering av verdien på et liv.

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10. Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.2006 Utgangspunkt hvorfor samfunnsøkonomiske vurderinger av forebygging?

Detaljer

BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET

BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET 24. april 2002 Aanund Hylland: # BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET Standard teori og kritikk av denne 1. Innledning En (individuell) beslutning under usikkerhet kan beskrives på følgende måte: Beslutningstakeren

Detaljer

Nytte Kostnads Analyse. Teoretisk grunnlag. Nytte kostnadsanalyse (NKA), definisjon: J. S. Kapittel 11

Nytte Kostnads Analyse. Teoretisk grunnlag. Nytte kostnadsanalyse (NKA), definisjon: J. S. Kapittel 11 I perioden etter at Gardermobanen sto ferdig var det en del diskusjoner vedrørende om prosjektet var verdt pengene eller ikke. Bør det legges sjøkabler, luftlinje, eller ingen av delene i Hardanger? Nytte

Detaljer

Skjulte egenskaper (hidden characteristics)

Skjulte egenskaper (hidden characteristics) Skjulte egenskaper (hidden characteristics) Ny klasse av situasjoner, kap. 7 i Hendrikse (Se bort fra avsnitt 7.5; ikke kjernepensum) Forskjellig fra skjult handling (hidden action) (kap. 6) Men her: Skjulte

Detaljer

Nettverksmøte i samfunnsøkonomiske analyser. Oslo 4/12-2013. Erik Grønn. BI. 46410778. erik.gronn@bi.no

Nettverksmøte i samfunnsøkonomiske analyser. Oslo 4/12-2013. Erik Grønn. BI. 46410778. erik.gronn@bi.no Nettverksmøte i samfunnsøkonomiske analyser. Oslo 4/12-2013. Erik Grønn. BI. 46410778. erik.gronn@bi.no Hva er nyttekostnadsanalyse (NKA)? (45 min.pluss 20.min.) 1. Motivasjon. Definisjoner. 2. Hvorfor

Detaljer

Bedre trafikksikkerhet i Norge

Bedre trafikksikkerhet i Norge TØI rapport 446/1999 Forfatter: Rune Elvik Oslo 1999, 116 sider Sammendrag: Bedre trafikksikkerhet i Norge Denne rapporten er et bidrag til myndighetenes arbeid med Nasjonal transportplan for perioden

Detaljer

Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd

Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd Økonomisk Institutt, oktober 006 Robert G. Hansen, rom 107 Oppsummering av forelesningen 03.10 Hovedtema: Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd (S & W kapittel 6 og 10 i

Detaljer

Sammendrag: Bilers alder og risiko. Bakgrunn. Formål. Metode

Sammendrag: Bilers alder og risiko. Bakgrunn. Formål. Metode Sammendrag: Bilers alder og risiko TØI rapport 386/1998 Forfattere: Stein Fosser, Peter Christensen Oslo 1998, 28 sider Bakgrunn I de senere år er det ofte blitt fremholdt at den norske bilparken er forholdsvis

Detaljer

c) Forklar hva vi mener med «effektivitetstap ved beskatning» - eller «kostnad ved beskatning».

c) Forklar hva vi mener med «effektivitetstap ved beskatning» - eller «kostnad ved beskatning». Oppgave 1: Prisoverveltning i markedet a) Anta at myndighetene legger en stykkskatt på 20 kroner på en vare. Skatten skal innbetales av produsentene av varen (selgerne). Forklar hvorfor det ikke er sikkert

Detaljer

Nåverdi og pengenes tidsverdi

Nåverdi og pengenes tidsverdi Nåverdi og pengenes tidsverdi Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo 18. oktober 2015 Versjon 2.0 Ta kontakt hvis du finner uklarheter eller feil: a.r.gramstad@econ.uio.no 1 Innledning Anta at du har

Detaljer

Nullvisjon eller kostnadseffektivitet? Hvilke prinsipper gir best trafikksikkerhet?

Nullvisjon eller kostnadseffektivitet? Hvilke prinsipper gir best trafikksikkerhet? Nullvisjon eller kostnadseffektivitet? Hvilke prinsipper gir best trafikksikkerhet? Avslutningskonferanse RISIT, Oslo 29. april 2010 Forskningsleder Rune Elvik, Transportøkonomisk institutt (re@toi.no)

Detaljer

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere

Detaljer

NOU 2012:16 Tilrådinger av spesiell betydning for klima- og miljøtiltak. DFØ-seminar 12. desember 2012 Brita Bye Statistisk sentralbyrå

NOU 2012:16 Tilrådinger av spesiell betydning for klima- og miljøtiltak. DFØ-seminar 12. desember 2012 Brita Bye Statistisk sentralbyrå NOU 2012:16 Tilrådinger av spesiell betydning for klima- og miljøtiltak DFØ-seminar 12. desember 2012 Brita Bye Statistisk sentralbyrå Prinsipper for verdsetting Nytte- og kostnadseffekter verdsettes i

Detaljer

Sensorveiledning til eksamen i ECON

Sensorveiledning til eksamen i ECON Sensorveiledning til eksamen i ECON 0 0..003 Oppgave (vekt 40%) (a) Markedslikevekten under fri konkurranse: Tilbud = Etterspørsel 00 + = 400 = 300 = 50 p = 50. (b) Forurensningen som oppstår ved produksjonen

Detaljer

Eksempler: Nasjonalt forsvar, fyrtårn, gatelys, kunst i det offentlige rom, kunnskap, flokkimmunitet (ved vaksine), et bærekraftig klima

Eksempler: Nasjonalt forsvar, fyrtårn, gatelys, kunst i det offentlige rom, kunnskap, flokkimmunitet (ved vaksine), et bærekraftig klima Eksamen in ECON1210 V15 Oppgave 1 (vekt 25 %) Forklart kort følgende begreper (1/2-1 side på hver): Lorenz-kurve: Definisjon Kollektivt gode c) Nåverdi Sensorveiledning: Se side 386 i læreboka: «..the

Detaljer

Løsningsveiledning, Seminar 10 Econ 3610/4610, Høst 2014

Løsningsveiledning, Seminar 10 Econ 3610/4610, Høst 2014 Løsningsveiledning, Seminar 10 Econ 3610/4610, Høst 014 Oppgave 1 (oppg. 3 eksamen H11 med noen små endringer) Vi betrakter en aktør på to tidspunkter, 1 og. Denne aktøren representerer mange aktører i

Detaljer

Hva er normative premisser?

Hva er normative premisser? En komparativ analyse av ulike typer normative premisser for transportsikkerhetspolitikken Oppsummering av resultater fra RISIT-prosjekt Rune Elvik, Transportøkonomisk institutt (re@toi.no) 16.10.2007

Detaljer

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger Mikroøkonomi del 2 Innledning Et firma som selger en merkevare vil ha et annet utgangspunkt enn andre firma. I denne oppgaven vil markedstilpasningen belyses, da med fokus på kosnadsstrukturen. Resultatet

Detaljer

Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder

Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder ECON1210 Høsten 2012 Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Gå på

Detaljer

Verdier og helseøkonomi

Verdier og helseøkonomi Helse- og omsorgsdepartementet Verdier og helseøkonomi DM Arena 20. april 2017 Avdelingsdirektør Are Forbord, Agenda Formålet med prioriteringsmeldingen Noen refleksjoner om enkelte helseøkonomiske problemstillinger

Detaljer

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Notat 2010-020 Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Econ-notat nr. 2010-020, Prosjekt nr. 5ZH20141.10.12 EBO /mja, HHA 7. januar 2010 Offentlig Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Detaljer

Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater

Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater Hilde Bojer 18. september 2006 1 29 august: Effektivitet Viktige begrep Paretoforbedring Paretooptimum = Paretoeffektivitet Effektivitet i produksjonen Effektivitet

Detaljer

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende Sammendrag: Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende TØI notat 1103/1998 Forfatter: Rune Elvik Oslo 1998, 65 sider + vedlegg Statens vegvesen har de siste årene utviklet et bedre

Detaljer

Sensorveiledning til eksamen i ECON Advarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse.

Sensorveiledning til eksamen i ECON Advarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse. Sensorveiledning til eksamen i ECON 0 30..005 dvarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse. Oppgave (vekt 60%) (a) Dersom markedsprisen er fast, vil alle konsumenter

Detaljer

R-109/14 13/5240-27 30.04.2014. Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser mv.

R-109/14 13/5240-27 30.04.2014. Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser mv. Rundskriv R Samtlige departementer Statsministerens kontor Nr. Vår ref Dato R-109/14 13/5240-27 30.04.2014 Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser mv. 1. Rundskrivets innhold

Detaljer

Modeller med skjult atferd

Modeller med skjult atferd Modeller med skjult atferd I dag og neste gang: Kap. 6 i GH, skjult atferd Ser først på en situasjon med fullstendig informasjon, ikke skjult atferd, for å vise kontrasten i resultatene En prinsipal, en

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

Fart og trafikkulykker: evaluering av potensmodellen

Fart og trafikkulykker: evaluering av potensmodellen TØI-rapport 740/2004 Forfattere: Rune Elvik, Peter Christensen, Astrid Amundsen Oslo 2004, 134 sider Sammendrag: Fart og trafikkulykker: evaluering av potensmodellen Sammenhengen mellom fart og trafikksikkerhet

Detaljer

De lønnsomme arbeiderne : Tallmateriale og beregninger

De lønnsomme arbeiderne : Tallmateriale og beregninger November 2011 De lønnsomme arbeiderne : Tallmateriale og beregninger Bjarte Sandal Denne teksten er en gjennomgang av tallmaterialet og beregningene i masterutredningen De lønnsomme arbeiderne. Teksten

Detaljer

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom 1 Hovedhensikten med folketrygdreformen: Vi skal stå lenger

Detaljer

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie TØI rapport 537/2001 Forfattere: Marit Killi Hanne Samstad Kjartan Sælensminde Oslo 2001, 77 sider Sammendrag: Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Detaljer

Investerings-, kostnads- og ressursanalyse ved bruk av teknologi i helse- og omsorgssektoren

Investerings-, kostnads- og ressursanalyse ved bruk av teknologi i helse- og omsorgssektoren Investerings-, kostnads- og ressursanalyse ved bruk av teknologi i helse- og omsorgssektoren Norut Tromsø AS Nasjonalt Senter for Telemedisin Rune Devold AS Sammendrag Rapporten presenterer en samfunnsøkonomisk

Detaljer

Var det alt? Samfunnsøkonomiske beregninger av jernbanetiltak under norske forhold

Var det alt? Samfunnsøkonomiske beregninger av jernbanetiltak under norske forhold Var det alt? Samfunnsøkonomiske beregninger av jernbanetiltak under norske forhold Innlegg ved Baneseminaret, Multiconsult 27. januar 2016 Harald Minken, Transportøkonomisk institutt Ved alle større tiltak

Detaljer

Enkel markeds- og velferdsteori Anvendelse av enkel markeds- og velferdsteori ved vurdering av reelle hensyn i rettspolitikk og rettsanvendelse.

Enkel markeds- og velferdsteori Anvendelse av enkel markeds- og velferdsteori ved vurdering av reelle hensyn i rettspolitikk og rettsanvendelse. Eksamen i offentlig rett grunnfag våren 2000 Rettsøkonomi Sensorveiledning Oppgave: Fordeler og ulemper ved skatter og avgifter 1. Læringskrav og oppgaver Ifølge læringskravene for rettsøkonomi kreves

Detaljer

Helseeffekter av fysisk aktivitet Eksempler på anvendelse av resultatene i rapport IS-1794

Helseeffekter av fysisk aktivitet Eksempler på anvendelse av resultatene i rapport IS-1794 Til: Kopi: Helsedirektoratet avdeling nasjonalt folkehelsearbeid Statens vegvesen Vegdirektoratet Dato: 12.11.2010 Saksnr: 10/3962 Notat Fra: Helsedirektoratet avdeling finansiering og DRG Saksbehandler:

Detaljer

Nyttekostnadsanalyse av brannverntiltak

Nyttekostnadsanalyse av brannverntiltak Nyttekostnadsanalyse av brannverntiltak Brannvernkonferansen 2016 Rune Elvik, Transportøkonomisk institutt (re@toi.no) Side 2 Hva er nyttekostnadsanalyse? En samfunnsøkonomisk analyse som tar sikte på

Detaljer

Kommunal regnskapsstandard nr. 7 (revidert) Høringsutkast (HU) Usikre forpliktelser, betingede eiendeler og hendelser etter balansedagen

Kommunal regnskapsstandard nr. 7 (revidert) Høringsutkast (HU) Usikre forpliktelser, betingede eiendeler og hendelser etter balansedagen Kommunal regnskapsstandard nr. 7 (revidert) Høringsutkast (HU) Usikre forpliktelser, betingede eiendeler og hendelser etter balansedagen Høringsutkast til revidert standard fastsatt av styret i Foreningen

Detaljer

Oppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd

Oppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd Oppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd Lorenz-kurve : Definert I læreboka som The relationship between the

Detaljer

Hva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig tilrettelagt arbeid?

Hva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig tilrettelagt arbeid? Hva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig tilrettelagt arbeid? Tallmateriale og beregninger Margrete Laland Linn Renate Sjøveian Andersen 2011 Denne teksten er en gjennomgang av tallmaterialet og

Detaljer

Nøkkelen til en god oppgave En kort innføring i akademisk skriving og analyse

Nøkkelen til en god oppgave En kort innføring i akademisk skriving og analyse Nøkkelen til en god oppgave En kort innføring i akademisk skriving og analyse Til skriveseminar i regi av STiV 19.januar 2012 FoU-leder Lars Julius Halvorsen Hva kjennetegner akademisk skriving Viktige

Detaljer

Anta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved

Anta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved Eksamen i ECON 0 30..005 Oppgave (vekt 60%) (a) (b) (c) Definer begrepene konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd. Bruk en figur til å illustrere og sammenlikne begrepene

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med

Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med ECON1210 Våren 2011 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: mandag 11.15-12 Følg med på emnesiden: Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Gå på seminar og

Detaljer

Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater

Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater Hilde Bojer 12. september 2007 1 Effektivitet og marked Viktige begrep Paretoforbedring Paretooptimum = Paretoeffektivitet Effektivitet i produksjonen Effektivitet

Detaljer

Ricardos modell (1817)

Ricardos modell (1817) Ricardos modell (1817) Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Ricardo med èn faktor: Modellskisse To land: Hjemland og Utland Kun to varer produseres og konsumeres:

Detaljer

Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 3610/4610 HØST 2007 (Begge oppgaver bør fortrinnsvis besvares individuell besvarelse.)

Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 3610/4610 HØST 2007 (Begge oppgaver bør fortrinnsvis besvares individuell besvarelse.) Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 36/46 HØST 7 (Begge oppgaver bør fortrinnsvis besvares individuell besvarelse.) Oppgave. Betrakt en lukket økonomi der det produseres en vare, i mengde x, kun ved hjelp

Detaljer

Forelesning i konsumentteori

Forelesning i konsumentteori Forelesning i konsumentteori Drago Bergholt (Drago.Bergholt@bi.no) 1. Konsumentens problem 1.1 Nyttemaksimeringsproblemet Vi starter med en liten repetisjon. Betrakt to goder 1 og 2. Mer av et av godene

Detaljer

For det andre vil effektivitetsbetraktninger være nyttig for lovgiver i forbindelse med endringer/utarbeidelse av nye regler.

For det andre vil effektivitetsbetraktninger være nyttig for lovgiver i forbindelse med endringer/utarbeidelse av nye regler. Mønsterbesvarelse i rettsøkonomi valgfag våren 2000 Oppgave: Anta at en målsetning for erstatningsretten er å minimalisere summen av aktsomhetskostnader og forventede skadekostnader. Diskuter om ulike

Detaljer

Obligatorisk innleveringsoppgave - Veiledning Econ 3610, Høst 2013

Obligatorisk innleveringsoppgave - Veiledning Econ 3610, Høst 2013 Obligatorisk innleveringsoppgave - Veiledning Econ 3610, Høst 2013 Oppgave 1 Vi ser på en økonomi der det kun produseres ett gode, ved hjelp av arbeidskraft, av mange, like bedrifter. Disse kan representeres

Detaljer

Pasientsikkerhet versus økonomi myter eller fakta?

Pasientsikkerhet versus økonomi myter eller fakta? Pasientsikkerhet versus økonomi myter eller fakta? Sverre Grepperud Institutt for helseledelse og helseøkonomi (UiO) Universitet for miljø og biovitenskap (UMB) MYTER ELLER FAKTA? Avvik og Feilbehandling

Detaljer

Sensorveiledning JUS4121 høsten 2013

Sensorveiledning JUS4121 høsten 2013 Sensorveiledning JUS4121 høsten 2013 Generelt om veiledningen og oppgaven. Veiledningen er skrevet med tanke på at den gjøres tilgjengelig for studenter. Den er derfor mer detaljert enn om den kun var

Detaljer

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk

Detaljer

Seminaroppgavesett 3

Seminaroppgavesett 3 Seminaroppgavesett 3 ECON1210 Høsten 2010 A. Produsentens tilpasning 1. Forklar hva som menes med gjennomsnittsproduktivitet og marginalproduktivitet. 2. Forklar hva som menes med gjennomsnittskostnad

Detaljer

INFORMASJONSBROSJYRE. Til ansatte i

INFORMASJONSBROSJYRE. Til ansatte i Til ansatte i Dette heftet er ment å gi en oversikt over de forsikringer som Helse Midt-Norge har tegnet for sine ansatte. Forsikringsordningene er med på å skape en økonomisk trygghet for deg og din familie.

Detaljer

Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse

Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse Flere grunner til å se på denne teorien tidlig i kurset De neste gangene skal vi bl.a. se på hva slags kontrakter

Detaljer

Fakultetsoppgave i Rettsøkonomi I

Fakultetsoppgave i Rettsøkonomi I Fakultetsoppgave i Rettsøkonomi I Vår 2017 Gjennomgang 6.4.2017 Jukka Mähönen Generell Oppgave 1-4 stiller presise spørsmål, som bør besvares direkte under de gitte forutsetningene Oppgave 5 bør forstås

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

Sensorveiledning nasjonal deleksamen

Sensorveiledning nasjonal deleksamen Sensorveiledning nasjonal deleksamen 10.05.2017 Karakterer gis i henhold til total poengskår og følgende karakterskala fastsatt av eksamensgruppen: A: 36 40 B: 31 35 C: 23 30 D: 18 22 E: 16 17 F: 0 15

Detaljer

Retningslinjer for skriftlige arbeider

Retningslinjer for skriftlige arbeider Retningslinjer for skriftlige arbeider Praktiske råd I løpet av masterstudiet i spesialpedagogikk må studentene levere inn flere forskjellige skriftlige arbeider. Oppgavetypene vil variere og emneplanene

Detaljer

Ombudets uttalelse. Partenes syn på saken

Ombudets uttalelse. Partenes syn på saken Ombudets uttalelse A er ansatt ved fabrikken X. X har en bonusordning som består av to komponenter. Den første komponenten er et beregningsgrunnlag, som baserer seg på resultater oppnådd av bedriften i

Detaljer

FOR MYE UTBETALT LØNN TV konferanse 6.desember 2012 v/ Åse Marie Bjørnestad DM 321423

FOR MYE UTBETALT LØNN TV konferanse 6.desember 2012 v/ Åse Marie Bjørnestad DM 321423 FOR MYE UTBETALT LØNN TV konferanse 6.desember 2012 v/ Åse Marie Bjørnestad DM 321423 De aller fleste arbeidstakere opplever å måtte skrive under på en standard arbeidsavtale/kontrakt hvor det står at

Detaljer

Y R K E S S Y K D O M K R E F T - L O V E N D R I N G A D V O K A T F I R M A E T U N N E L A N D A S

Y R K E S S Y K D O M K R E F T - L O V E N D R I N G A D V O K A T F I R M A E T U N N E L A N D A S Y R K E S S Y K D O M K R E F T - L O V E N D R I N G A D V O K A T F I R M A E T U N N E L A N D A S jobber kun med yrkesskader, yrkessykdom og trafikkskader og har mer enn 20 års erfaring på området.

Detaljer

Nytte-kostnadsanalyse som evalueringsverktøy for ITS-investeringer

Nytte-kostnadsanalyse som evalueringsverktøy for ITS-investeringer TØI rapport 501/2000 Forfattere: Hanne Samstad Tom E. Markussen Oslo 2000, 75 sider Sammendrag: Nytte-kostnadsanalyse som Er tradisjonell nytte-kostnadsanalyse et egnet verktøy for å evaluere den samfunnsøkonomiske

Detaljer

Arbeidsmarked og lønnsdannelse

Arbeidsmarked og lønnsdannelse Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelse så viktig? Lønnsdannelsen bestemmer Samlet arbeidsinnsats Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Hvorfor har vi lønnsforskjeller?

Detaljer

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold TØI rapport 646/2003 Forfatter: Jon-Terje Bekken Oslo 2003, 41 sider Sammendrag: Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold Bakgrunn og problemstilling Drosjenæringen har de siste

Detaljer

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis

Detaljer

Plan. Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder

Plan. Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder Plan Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder ICER dvs merkostnad per mereffekt Effekt QALYs, kvalitetsjusterte leveår

Detaljer

Indifferenskurver, nyttefunksjon og nyttemaksimering

Indifferenskurver, nyttefunksjon og nyttemaksimering Indifferenskurver, nyttefunksjon og nyttemaksimering Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo 18. oktober 2013 En indifferenskurve viser alle godekombinasjoner som en konsument er likegyldig (indifferent)

Detaljer

Veiledning til seminaroppgave uke 46 ECON 3610/4610: Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk

Veiledning til seminaroppgave uke 46 ECON 3610/4610: Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Jon Vislie ovember 007 Veiledning til seminaroppgave uke 46 ECO 360/460: Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forklar hva betingelsene () (5) uttrykker: () xp ( ) = cq ( ) () h = n+ (3) τ

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

lære å anvende økonomisk teori, snarere enn å lære ny teori seminarer løsning av eksamenslignende oppgaver

lære å anvende økonomisk teori, snarere enn å lære ny teori seminarer løsning av eksamenslignende oppgaver ECON 3010 Anvendt økonomisk analyse Forelesningsnotater 22.01.13 Nils-Henrik von der Fehr ØKONOMISK ANALYSE Innledning Hensikt med kurset lære å anvende økonomisk teori, snarere enn å lære ny teori lære

Detaljer

= 5, forventet inntekt er 26

= 5, forventet inntekt er 26 Eksempel på optimal risikodeling Hevdet forrige gang at i en kontrakt mellom en risikonøytral og en risikoavers person burde den risikonøytrale bære all risiko Kan illustrere dette i en enkel situasjon,

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2015 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 020 Lnr.: 4983/15 Arkivsaksnr.: 15/1132-2

Saksframlegg. Ark.: 020 Lnr.: 4983/15 Arkivsaksnr.: 15/1132-2 Saksframlegg Ark.: 020 Lnr.: 4983/15 Arkivsaksnr.: 15/1132-2 Saksbehandler: Rannveig Mogren KOMMUNESTRUKTUR HØRING AV INNBYGGERNE Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): KMDs notat om medvirkning

Detaljer

TERRAMARTM. economics. Finansdepartementet REF 11/951 JNH/NZM. 12. januar 2013

TERRAMARTM. economics. Finansdepartementet REF 11/951 JNH/NZM. 12. januar 2013 economics PR MIS TERRAMARTM Finansdepartementet ostmottak@fin.de.no REF 11/951 JNH/NZM 12. januar 2013 Høringsuttalelse - NOU 2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser Osto Economics, Promis og Terramar viser

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert KR-104 1 Etikk Kandidat-ID: 5434 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 KR-104 V-15 Flervalg Automatisk poengsum Levert 3 KR 104 Skriveoppgave

Detaljer

Hun taper stort på å jobbe etter 67

Hun taper stort på å jobbe etter 67 Side: 1 av 11 Hun taper stort på å jobbe etter 67 Hovedoppslaget i Aftenposten tidligere i uken var at Offentlige ansatte taper pensjonsrettigheter ved å bli værende i jobb etter fylte 67 år. Vi deler

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Sensorveiledning til eksamen i ECON ordinær eksamen

Sensorveiledning til eksamen i ECON ordinær eksamen ensorveiledning til eksamen i ECON 0 7.05.003 ordinær eksamen Oppgave (vekt 40%) (a) Det er rimelig å tenke seg en negativ samvariasjon mellom økonomisk aktivitet (dvs. produksjon av forbruksgoder) og

Detaljer

Vi starter med et lite kontroversielt krav til fornuftig disponering og organisering av økonomien:

Vi starter med et lite kontroversielt krav til fornuftig disponering og organisering av økonomien: Leseveiledning til 22.09.14 Tema: Effektivitet Læreboka kap.7 og 9 Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Det vi produserer bør produseres med minst mulig bruk av ressurser (kostnadseffektivitet)

Detaljer

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering Sertifikatkraft og skatt - oppdatering På oppdrag fra Energi Norge mai 2014 THEMA Rapport 2014-26 - Sammendrag SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER I denne rapporten analyserer vi hvordan fordelingen av sertifikatkraft

Detaljer

NOTAT. Til: NHO Service. Kopi: Dato: 22.09.10

NOTAT. Til: NHO Service. Kopi: Dato: 22.09.10 NOTAT Til: Fra: Kopi: Dato: 22.09.10 Sak: NHO Service Ressurs- og effektivitetsanalyse av kommunale helse- og omsorgstjenester, renhold og FDV (forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygninger)

Detaljer

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Skattedirektoratet att: skd-regelforslag@skatteetaten.no Deres ref: Oslo, 29. juni 2015 Vår ref: Iman Winkelman/ 15-19374 HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Virke viser til mottatt høringsbrev og høringsnotat

Detaljer

ECON3010 Anvendt økonomisk analyse NN, oppgave til seminar 1, våren 2013

ECON3010 Anvendt økonomisk analyse NN, oppgave til seminar 1, våren 2013 ECON3010 Anvendt økonomisk analyse NN, oppgave til seminar 1, våren 2013 Mange hevder at det er en skam at det offentlige ikke greier å løse alle oppgaver, så rike som vi er blitt. Drøft påstanden! 1.

Detaljer

Oppgave i rettsøkonomi valgfag høsten 2000

Oppgave i rettsøkonomi valgfag høsten 2000 Oppgave i rettsøkonomi valgfag høsten 2000 Drøft hvordan plassering av forskjellige typer av ansvar påvirker pris og omsatt mengde av en vare. Vis hvordan plasseringen av ansvar belaster tilbydere og etterspørrere.

Detaljer

Karine Nyborg, ECON3610/4610, høst 2008 Seminaroppgaver uke 46

Karine Nyborg, ECON3610/4610, høst 2008 Seminaroppgaver uke 46 Karine Nyborg, 05.11.08 ECON3610/4610, høst 2008 Seminaroppgaver uke 46 Oppgave 1. To husholdninger, 1 og 2, søker barnehageplass. Bare en ledig plass er tilgjengelig. Prisen for en plass er 900 kr per

Detaljer

(1) Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende tilpasning ( S & W kapittel 8, RH 3.

(1) Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende tilpasning ( S & W kapittel 8, RH 3. Økonomisk Institutt, september 2005 Robert G. Hansen, rom 208 Oppsummering av forelesningen 09.09 Hovedtemaer: () Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende

Detaljer

ECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse Forelesning ved Diderik Lund 15.03.04

ECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse Forelesning ved Diderik Lund 15.03.04 Opsjoner En finansiell opsjon er en type kontrakt med to parter Utstederen (the issuer eller writer) (som kan være en person eller et selskap) påtar seg en forpliktelse Opsjonen gir motparten (som blir

Detaljer

Econ1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave

Econ1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave Econ1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave Hilde Bojer 26. september 2006 UKE 36. Effektivitet Tenk deg en økonomi hvor de kan produsere to goder, et kollektivt gode (forsvar) og et individuelt gode

Detaljer

11. Deltaking i arbeidslivet

11. Deltaking i arbeidslivet Aleneboendes levekår Deltaking i arbeidslivet Arne S. Andersen 11. Deltaking i arbeidslivet Mange aleneboende menn sliter på arbeidsmarkedet Aleneboende menn 30-66 år er oftere marginalisert i forhold

Detaljer

Veiledning for utarbeidelsen av økonomiske analyser som fremlegges for Konkurransetilsynet

Veiledning for utarbeidelsen av økonomiske analyser som fremlegges for Konkurransetilsynet Rev.dato: 16.12.2009 Utarbeidet av: Konkurransetilsynet Side: 1 av 5 Innhold 1 BAKGRUNN OG FORMÅL... 2 2 GENERELLE PRINSIPPER... 2 2.1 KLARHET OG TRANSPARENS... 2 2.2 KOMPLETTHET... 2 2.3 ETTERPRØVING

Detaljer

Når regneøvelser bare gir halve sannheten. Tanker om opplegg for bedre beslutninger

Når regneøvelser bare gir halve sannheten. Tanker om opplegg for bedre beslutninger Når regneøvelser bare gir halve sannheten. Tanker om opplegg for bedre beslutninger Harald Minken TØI Innlegg på Virkes samferdselskonferanse 20. november 2014 Disposisjon 1. Hvorfor vi bør bry oss om

Detaljer

Så deriverer jeg denne funksjonen på hensyn av hver av de tre variablene jeg sitter igjen med.

Så deriverer jeg denne funksjonen på hensyn av hver av de tre variablene jeg sitter igjen med. Eksamensbesvarelse ECON3610 Oppgave 1 At en situasjon er paretooptimal vil si at man er i en situasjon der man gjennom omallokering ikke har muligheten til å gjøre at noen av partene får det bedre uten

Detaljer

Markedssvikt. Fra forrige kapittel: Pareto Effektiv allokering. Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt?

Markedssvikt. Fra forrige kapittel: Pareto Effektiv allokering. Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt? Markedssvikt J. S kapittel 4 Fra forrige kapittel: Under ideelle forhold gir frikonkurranse en Pareto Effektiv allokering. I dette kapittelet: Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt? 1 2 Hva

Detaljer

En komparativ analyse av ulike typer normative premisser for transportsikkerhetspolitikken

En komparativ analyse av ulike typer normative premisser for transportsikkerhetspolitikken Sammendrag: En komparativ analyse av ulike typer normative premisser for TØI rapport 964/2008 Forfatter: Rune Elvik Oslo 2008, 186 sider Det viktigste manglende element for å oppnå en bedre helhet er et

Detaljer

201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave

201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave 201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave Oppgave 1 Vi deriverer i denne oppgaven de gitte funksjonene med hensyn på alle argumenter. a) b) c),, der d) deriveres med hensyn på både og. Vi kan benytte dee generelle

Detaljer

Kvantitative metoder datainnsamling

Kvantitative metoder datainnsamling Kvantitative metoder datainnsamling Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, side 235-303 og 380-388. Tematikk: Oppsummering fra sist forelesning. Operasjonalisering. Utforming

Detaljer

Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke?

Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke? Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Hittil har vi analysert hva som skjer i markedet ved ulike inngrep Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke? Eksempel: 1. En

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

KOST-NYTTE. Samfunnsøkonomi i praksis. Gjesteforelesning ECON Kristoffer Midttømme

KOST-NYTTE. Samfunnsøkonomi i praksis. Gjesteforelesning ECON Kristoffer Midttømme KOST-NYTTE Samfunnsøkonomi i praksis Gjesteforelesning ECON3610 28.09.16 Kristoffer Midttømme Alle synspunkter er mine, og representerer ikke Menons synspunkter 2 1 DISPOSISJON Hva skal jeg snakke om?

Detaljer