Flere fremmedspråklige I Oslo var hver fjerde grunnskoleelev fremmedspråklig i 1994, side 3

Transkript

1 Flere fremmedspråklige I Oslo var hver fjerde grunnskoleelev fremmedspråklig i 1994, side 3 Antall samboere øker Fra 1993 til 1995 økte antallet samboere med felles barn med nær 22 prosent, side 4 Barnefamilier bedre råd Lavere rente gav barnefamilier en sterk inntektsøkning fra 1992 til 1993, side 6 Vi bruker mer energi Vi brukte 150 liter mer bilbensin og kwh mer elektrisitet pr innbygger i 1994 enn i 1976, side 12

2 Ukens statistikk Innhold nr 39/95 Redaksjon: Svein Longva (ansv red), Anne-Sissel Tekst Tabell Skanvik (red), Siiw Ellen Jakobsen, Jan Erik Kristiansen, Ny statistikk: side: side: Tom Granseth (økonomiske nøkkeltall) Redigering: Kirsten Aanerud, Elin Berntzen Grafikk og Utdanningsstatistikk Grunnskoler, tabeller: Else Efjestad, Elisabeth Godnes, Iris 1 september Stenseng, Audhild Overby Svangerskapsavbrudd, Design: Enzo Finger Design Trykk: Lobo Grafisk as Priser: Pr år kr 720,- Enkeltnr kr 25,- ISSN Familiestatistikk, 1 januar lnntekts- og formuesundersøkelsen for personer Husk å oppgi kilde: Ukens statistikk/ og husholdninger, Statistisk sentralbyrå Inntekts- og formuesundersøkelsen for personlig næringsdrivende, Statistikk for norske museer og samlinger, Hotellstatistikk, august Elektrisitetsstatistikk, Skogg rafting, Arsstatistikk for oljevirksomheten, Byggearealstatistikk, august Energivarebalanse og energiregnskap, 1993 og Annet stoff: Sosiale og demografiske nøkkeltall 13 Økonomiske nøkkeltall Publikasjoner Statistisk sentralbyrå utgir statistikk og analyser i en rekke ulike serier og periodiske publikasjoner Norges offisielle statistikk formidler statistikk hovedsakelig i form av tabeller I denne serien inngår også Statistisk årbok, Statistisk månedshefte, Historisk statistikk og Regionalstatistikk Samfunnsspeilet og Økonomiske analyser er tidsskrifter som bringer utdypende kommentarer og analyser Statistiske analyser bringer mer "populære" analyser, som retter seg mot en større leserkrets Sosiale og økonomiske studier er en serie for forskningsformidling Rapporter utgis i tilknytning til de enkelte statistikkområdene eller aktuelle prosjekter og oppdrag Aktuell statistikk presenteres også i ulike temapublikasjoner, som Bank- og kredittstatistikk, Månedsstatistikk over utenrikshandelen og Bygginfo Ny statistikk Statistisk sentralbyrå vil publisere nye Frigivelses- Ukens tall fra folgende statistikker: dato: statistikk: Byggekostnadsindeks, boliger, september Landbruksvikarvirksomhet, Månedlig elektrisitetsstatistikk, august Prisindeks, bruktbolig, 2 kv Produksjonsindeksen, august Registrert avgang av store rovdyr og ørn, Svangerskapsavbrudd, Utenrikshandelen med varer, august Statistisk sentralbyrå tar forbehold om at varslet publiseringsdato kan bli forskjøvet Bestilling av publikasjoner: For abonnement, samt kjøp av enkeltpublikasjoner: Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, Postboks 8131 Dep, 0033 Oslo Telefon: Telefaks: Enkeltpublikasjoner kan også kjøpes hos: Akademika - avdeling for offentlige publikasjoner, Mollergt 17, Postboks 8134 Dep, 0033 Oslo Telefon: Telefaks: Alle publikasjoner finnes i vårt bibliotek Telefon: /43 Telefaks: Elektronisk formidling SSB-data online inneholder statistikk fra de fleste emner med tilbakegående tall og opplysninger om SSBs publikasjoner Det utgis hvert år en CD-ROM med nordisk statistikk Pressemeldinger, statistikk fra Ukens statistikk, offisiell statistikk og annen informasjon fra SSB finner man også på Webtjeneren på Internet: Ukens statistikk nr 39/95

3 Flere fremmedspråklige elever grunnskolen Elevtallet i grunnskolen økte med nær 1 prosent fra 1993 til 1994 Andelen fremmedspråklige elever økte med 13 prosent fra 1993 til 1994 og utgjorde 5 prosent på landsbasis Men det er store forskjeller fylkene imellom I Oslo var hver fjerde elev i grunnskolen fremmedspråklig, mens bare en av hundre var det i Nord-Trøndelag og Troms Høsten 1994 var det elever på 1-9 klassetrinn i grunnskolen, Nye publikasjoner Ut av redet En demografisk analyse av flytting fra foreldrehjemmet Denne publikasjonen bygger hovedsakelig på Familie- og yrkesundersøkelsen 1988, men og på data hentet inn gjennom flere intervjuundersokelser foretatt av Statistisk sentralbyrå Undersøkelsen tar for seg når ungdommen flytter hjemmefra, hvor lang tid det går fra de flytter til de går inn i et samliv og hva som påvirker flyttingen (Inger Texmoen: Rapporter 95/4, 87 sider, 95 kroner, ISBN ) Lønnsstatistikk 1994 Publikasjonen presenterer all lønnsstatistikk utarbeidet av Statistisk sentralbyrå i 1994, men har og med enkelte tall for år tilbake til 1979 Statistikken tar for seg områder som nasjonalregnskapstall for lønninger (lønn pr årsverk), lønnsutvikling og lønninger etter næring De forskjellige statistikkene viser bla fordeling etter kjønn, alder, utdanning og stillingsbetegnelser (Norges offisielle statistikk C 250, 124 sider, 80 kroner, ISBN ) Langtidsarbeidsløses levekår 1991 Publikasjonen presenterer en utvalgsundersøkelse foretatt av Statistisk sentralbyrå i februar 1991 og hosten 1992 Utvalget bestod av personer, mellom 20 og 59 år, som i februar 1991 hadde vært arbeidsløse i seks måneder eller mer Levekår og holdninger til arbeid blant langtidsarbeidsløse blir presentert og sammenliknet med befolkningen som helhet (Hilde H Holte: Rapporter 95/6, 77 sider, 95 kroner, ISBN ) flere enn året før På barnetrinnet (1-6 Masse) ate elevtallet med 4 200, mens økningen på ungdomstrinnet (7-9 klasse) var 200 Det gjennomsnittlige elevtallet pr klasse var 19,8 Høsten 1994 var det fremmedspråklige elever i grunnskolen, en økning på eller 13 prosent fra året før Mens det for landet som helhet var 5 prosent fremmedspråklige elever, skiller Oslo seg klart ut med en andel på 25 prosent Nest høyest andel hadde Akershus, Buskerud og Vest-Agder med rundt 6 prosent Resten av fylkene hadde mellom 1 og 4 prosent Fremmedspråklige elever omfatter også skandinaver og andre vesteuropeere Færre grunnskoler Det var grunnskoler høsten 1994, 17 færre enn året for I Wet av skoleåret 1994/95 ble det opprettet 17 nye skoler, mens 34 ble nedlagt 25 av de nedlagte skolene hadde under 20 elever Grunnskoler Fremmedspråklige elever Prosent Fylke 1 septem- 410 ber 1994 Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og_romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trondelag Nordland Troms Finnmark Svalbard Prosent Grunnskolestatistikken bygger p tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI), som administreres og drives av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet Forsinkelser i GSIs datainnhenting har medført at SSBs grunnskolestatistikk også for 1994 kommer senere enn vanlig a Ny statistikk Utdanningsstatistikk Grunnskoler, 1 september 1994 Statistikken utgis årlig i Ukens statistikk og i serien Norges offisielle statistikk (NOS) Utdanningsstatistikk Grunnskolar Mer informasjon: Undis Dahl, tlf eller Torill Vangen, tlf Vedleggstabeller side: Færre aborter 1994 I 1994 ble det i alt utført svangerskapsavbrudd i Norge Dette er en nedgang på 376 sammenliknet med 1993 Dagens lov om svangerskapsavbrudd trådte i kraft 1 januar 1979, og i årene fra 1979 til 1994 har antall provoserte aborter variert mellom (1982) og (1989) Tallet på svangerskapsavbrudd har de siste fem år vist nedgang sammenliknet med 1989 Vi må tilbake til 1984 for å finne et lavere antall utførte aborter enn 1994 Antall svangerskapsavbrudd i prosent av levendefødte var 24 i 1994 Sør- og Vestlandet har færrest abortinngrep pr kvinner i fruktbar alder I Ukens statistikk nr 40 vil det komme flere opplysninger om statistikken Ny statistikk Svangerskapsavbrudd, 1994 Statistikken utgis årlig i Ukens statistikk Mer informasjon: Finn Gjertsen, tlf Ukens statistikk nr 39/95

4 amooere mea relies Darn: Okt med 22 prosent på to år Samboerpar med felles barn er fortsatt den familieformen som øker mest i Norge Fra 1993 til 1995 var økningen nær 22 prosent I 1987 utgjorde gruppen vel 4 prosent av alle par med barn I 1995 hadde den vokst til 12 prosent Barna er under 18 år i 98 prosent av tilfellene De største andelene samboere med Av alle ektepar med hjemmeboende felles barn har Trøndelagsfylkene barn hadde barn under 18 og de tre nordligste fylkene, med år, 3,4 prosent færre enn i 1993 Finnmark på topp Agderfylkene har Langt de fleste hadde to eller bare de laveste andelene ett barn, henholdsvis 43 og 36 prosent Dette er omtrent som i 1993 Få samboere over 30 år Ektepar med tre barn ate derimot Familietypen samboere med felles fra 16 til vel 17 prosent fra 1993 til barn synker gradvis med alderen I 1995, mens de med fire barn eller aldersgruppen år er nær 60 mer lå på samme nivå som tidligeprosent samboere med felles barn re Mellom år er det 34 prosent som lever i samboerforhold Og når Få ektepar i Oslo kvinnen er kommet i alderen Høyest andel ektepar med barn unår er det bare vel 14 prosent av de der 18 år var det i Rogaland, Agdersom har felles barn med sin partner fylkene, Sogn og Fjordane, More og som lever som samboere Romsdal og Akershus, med mellom en firedel og en femdel av alle fami- Nedgangen i tallet på ektepar lier Lavest andel hadde Oslo, hvor fortsetter ektepar med barn under 18 år bare Pr 1 januar 1995 var det totalt utgjorde vel en av ti familier Høy ektepar i Norge, est andel ektepar uten barn under færre enn i 1993 og nærmere 18 år var det i Hedmark og Opp færre enn for seks år siden land, mens det var færrest i Oslo hadde barn boende hjem- Lav andel var det også i Finnmark me og bodde uten barn - Relativt sett var det altså Oslo som enten fordi de var barnløse eller hadde færrest ektepar, både med og fordi barna hadde flyttet for seg uten barn Dette skyldes blant annet selv Mens tallet på ektepar med et stort antall enslige, som igjen har barn gikk ned med 2,6 prosent fra sammenheng med bla alderssam til 1995, så ate tallet på ekte- mensetning, skilsmissefrekvens, anpar uten barn med 1 prosent tall samboerpar uten barn - de re- Andel samboerpar med felles barn jow av totalt antall par med barn' Pro sent 1januar 1995 Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Barn under 18 år Prosent gistreres som enslige - og et generelt større kvinneoverskudd enn resten av landet Enforelderfamilier Nær 8 prosent av alle familier bestod av bare mor og barn (uansett alder) ved årsskiftet, mens 1,5 prosent bestod av far og barn Det er en liten økning i familier med mor og barn, mens det er en liten nedgang (0,4 prosent) blant fedre som bor alene sammen med barna sine 1 Familier etter familietype Barn uten aldersgrense 1987, " I II Ektepar uten Ektepar med Samboerpar Mor med Far med Enslige barn barn med felles barn barn barn II : Av modre med barn under 18 år var det vel 65 prosent som bare hadde ett barn, vel 27 prosent hadde to og 7 prosent hadde tre eller flere Av fedre i samme situasjon var det 74 prosent som hadde ett barn, mens 21 prosent hadde to og 5 prosent hadde tre eller flere Finnmark hadde relativt sett flest enforelderfamilier Lavest andel mor/barn-familier hadde Sogn og Fjordane med i underkant av 4 prosent En del av de som er registrert som enslige foreldre, kan i realiteten være samboende, uten at statistikken klarer å fange opp dette (se tekstramme) Ukens statistikk nr 39/95

5 : :, 1001 : :: :::1:::'E17!31!;ltk:,:,RFr':'t :!Fif:1 :, gimg'":'''''""' :: ::::'::::,dapi:',:-,,,,i,14::: :::pç:ç!:,,, :1',,::::::stati M::::::1:::;, ::1!'1111:::::::a ::':'14::f '''4 :1:1*,!":::":,:;Ari :!, :de ṿ:::::: ::':,':,':,':,'I'mll'h'j ::,',,',,':'A'I'7 :::à0::::1111:,, ''II'''''':'7 ::::::::::::iiiig:::,,:;,17::::,'toff,i::::::';,:::":":"eïiitmt P 11,1:41iffIrl:!::i1:1241):':'''11,',:i';'''' ''''''''11:-:::"'' :::,::'""'''!,':'::'::,, H':':::'o :''::,::;::e :'"::[ ' :!: : ':: : :6':7 :''' :"'"""70%: ji :l::: :!':!11 ::::g,,,,,!:;f IĖ:i,:, :::::,: E:'::", ::::':::::l'ii'411 1"E'''r':ie :z""',s l'''i 1 :11:1:111:'i h :,t :m,:1 ::,! "''''''' H7':: ''''''''''F ':1'':'::ṛ ii ::'''14 :,,::k_ ;:::::::::,::,,:,:,,,I,,'1,,:f :,,,o ::,::::::::::11x:: O:":':':':':,l:E:'':'':''I:::'1:::: :::::;:go ' ' ': :';,: H':::111 :::,:;;::':;g ::':''''''''''',11 ::,,,,,""!::::Ig op:::ilk :''C'''ilit ::4 :::::iii:::;;!:,:6 ;? ::::,::o: ::!:: :::::::::,i o:,:,:::!::::: ii:,: ::::::E ::1!1s ṙ,:4 ::,,,,,,,,,,::,:::,::::::::::, kg'" ",';::::':EiétiMliiiii t"i';,'''''siii*k91, ;i:::!:1::::,:ii::::: ::: 1'''''':ilii,':','ilol!;:',':',':':':':,'":::'"::::itiatl,::,:;::::::4 ::::::::::::::::::::::,1,:tt, 111p 1:110:!p:4111: ::! i4"!0 ::':11;4: ::::::::,,,,,,,,,,,: 60:::::::ppt P:t:111:::::::::::::::::::111Fi, :4:- :',::':::':',:::!>':'"11:01::::k :::::ii,,,,,,,: :,:lipliatx:101:1111 ':, i14:: :::::::Ii!JI """"":io:am:110:11i,, :;:::,:::iiibig91111:1:14!:!itirli ': :01,::::,:,11:értt14ig!:4: if9:::::::1: :::::i:::::,:ilortaoripi:: l:b:tipt:1::':::::110::::::::::::::,:irrip,1iiiie ::ii, 6,,ért4F1:1111:1:i!!!!!!6f,:10 gi::::::b:plu "::-:1111:0011:11:,::,:g":,":"'Ililk,: t4,,,:tki4471::::: 'k'':!':'':''::::',::40f:11:::::!1!!11p l::::1111:i:: pitkf!::::gg:!6:106ki!!;1:::;:;: 1:!::::ris iiiiiipg:, Eg!:1,',,,,!!V!!g;::::j:::::1 1::io ::::::::::::,,,,,Ilinp 11:!'!:! :110r,t, :: : ::: il!11tör"t:: ''""":44'i::''' l"rbfl;41 log!:::,i,b11:1"::,:::::::,::1::,::::iil::' :::,:,,AiigT,;:::::::::;:!1,10:!ft 1!,1:!,:1:rili H::::,:':: : :ii '::::- t4:!?a::en'' Ved siste årsskiftet var det vel 2 millioner familier i Norge Dette er en økning på under 2 prosent fra 1993 Hver familie bestod i gjennomsnitt av 2,15 personer, 70,::: '4er;:::ii,:,i;,;, '"':::::'':fị DOti"""rOgics11111 familie,,:trf0filikiliell?rdi12, ; tsetq!ipilli6 g ::::: ti::,,1 A110 fliti,:s- : a :,; : :":"":,"""""",:I,tre :,,>,,, gärt i5 1,I;::j:,';',hi,:,<<_, Stadig flere enslige samme,lzṛ,:::,::::!:: :":IF:,o, G:! :''::!:f k::1:i,e?j i:::':::salat 16boj :iġ il,,!:l :r li::::,:l Antall enslige utgjorde vel 45 prosent av alle familier ved årsskiftet, :,f:,::::i:::i:i :::r:;':::':::::::::::::,::::::p:oh :7! DP:":,,ktoN14F" ",,litim ::!::::i::4,;:i':!: ṫf:::;ik ;i $1:II! ':Fp:Li :::::* : :t : 1 :: :::::;,:* H!Iti noe mer enn i 1993 For tjue år siden utgjorde de enslige vel en av tre ::::-:-'s 'IT, ill ':' ::rr:70i04 ug:,::: 'ig ig''';':';'::::: "'mitl:'?:'':':::',''::::,::, :,,, :!:::: :' ::k gig, : ::: P::[,! :::::::::: :::t Ili;':;:::;::4:!,:0,:' r hr'et4t:,,,::::::::::iiii!,:g4, sykehjem :Ptl : ::i:::i, :: familier, mens to av fem var enslige ikiz :! :::::f:i!ié 1:P:" :::!::::::: :-:1gii, ;:fam ::"!"'EE'é':::::::!:::1?Awm!!::t'! infrtfiiii Pi,';,,:jijep' for ti år siden Det var enslige 1 januar i år I 1993 var det ttio!"!116,iffld4:: : :i'' :' "L"mgisftsi f,g#!:::::,:::: ::, :::: :::::::; i e ::1::)lot1::1:!!p ::::tip personer i ikke "::::::, :::::::,rp,ue41 ::44 ani P 41F,,,,,,1:::::a: , altså en økning på , ii4,,,isq :,:p:4'::::;:::;;:i;i1::ïi:1:::ibgiol:4 P,m,:::öpt::::,:ij:,' selv eller vel i'''''':" :: :::1[p: : : : ::i, : ::: 3 prosent, over en tohrsperiode "'01!1ii -willv4, :::uo,4$p:p: "4 levq14!777e2:1,p4mk me!ṭ:',:::0,!"!!:i:?$ ::::::: 0&!g,,;,:,::14:::,:, jiï::!,::::: bard,, a-- felles b 0erPar blir registrert 0:, *:::! ;:,i:::;n - f4, :::,,,i,: :- I alle aldersgrupper mellom 25 og ar 55 år er det flere enslige menn enn barn) kvinner, mens det for aldersgruppene under 25 år og over 55 år er en d overvekt av enslige kvinner For aldersgruppene over 70 år er forskjellen betydelig Dette skyldes i første rekke at kvinner har høyere levealder enn menn Det er flest enslige i Oslo; over seks av ti familier var enpersonfamilier i 1995 Finnmark hadde også en høy andel Lavest andel enslige hadde Akershus og Møre og Romsdal Det store antallet enslige i statistikken betyr ikke nødvendigvis at nordmenn i stone grad enn tidligere velger å leve alene Forklaringen er heller den at folk velger samlivsformer som ikke fanges opp av statistikken Særlig gjelder dette kanskje de noe yngre aldersgruppene (jf tekstramme) Gutter bor lenge hjemme Gutter fortsetter å bo hjemme i langt større grad enn jenter etter fylte 18 år Forskjellen er særlig stor i aldersgruppene mellom 18 og 35 år og størst i aldersgruppen år Av jentene som fortsatt bor hjemme er de fleste under 25 år, mens en større andel av guttene bor hjemme til de er 30 år Grunnlaget for statistkken Grunnlaget for familiestatistikken er Det sentrale folkeregister Gruppering av personer til familier er foretatt ved hjelp av et familienummer som er knyttet til hver enkelt person Familienumrene blir holdt løpende à jour ved meldinger om vigsier, skilsmisser, dødsfall, flyttinger mv Ny statistikk Familiestatistikk, 1 januar 1995 Statistikken utgis annethvert år i Ukens statistikk og Norges offisielle statistikk (NOS) Befolkningsstatistikk Hefte HI Oversikt Mer informasjon: Sissel Vestli, tif / Vedleggstabeller side: "Women and men in Norway 1995 En ny statistikksamling om kvinners og menns liv og levekår ble produsert i anledning FNs 4 verdenskvinnekonferanse i Beijing Tallene viser blant annet: - Antall aborter pr levendefødte har sunket siden prosent av kvinnene over 64 år er enslige mot drøyt en fjerdedel av mennene - Selv om flere, både kvinner og menn, bor alene i dag enn for 15 år siden, er det færre som står uten kontakt med nær familie - Kvinner i alle aldere er stadig ofte re aktive i organisasjoner Aktivite ten blant menn under 45 år har sunket (etter 1980) - Menn begår selvmord tre ganger så hyppig som kvinner - Til tross for økning i kvinneandelen på alle høyere utdanningsnivåer, utgjør kvinnene fremdeles bare en av fire med avsluttet doktorgrad (1992) - Ulønnet arbeid utgjør knapt 60 prosent av kvinners totale arbeidstid mot 30 prosent av menns - Yrkesdeltakingen har økt for kvinner og sunket for menn i alle aldere siden Høyere arbeidsløshet blant menn enn blant kvinner etter prosent av kvinnene og 22 prosent av mennene jobber i offentlig sektor - Utviklingen i lønnsinntekt har vært best for kvinner, mens utviklingen i pensjonsinntekt har vært best for menn fra 1982 til Tre av fire husholdninger med kvinnelig hovedinntektstaker, mot en av tre husholdninger med mannlig hovedinntektstaker, har disponibel inntekt under kroner (1991) - 61 prosent av kvinnelige alderspensjonister er minstepensjonister mot tilsvarende 17 prosent av mannlige (1993) Mer informasjon: Randi Kjeldstad, tlf Publikasjonen kan, så lenge restopplaget varer, fåes gratis ved henvendelse til Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, of Ukens statistikk nr 39/95

6 Ilostorre Rentene dgang gav barne- familier solid inntektsøkning Reduserte renteutgifter bidrog til en sterk økning i barnefamiliers disponible inntekt fra 1992 til 1993 Par med små barn (0-7 år) hadde en inntektsøkning på nesten kroner og fikk en gjennomsnittsinntekt på kroner Realveksten var på 5 prosent Par med store barn (7-19 år) hadde en realvekst på nesten 11 prosent og en gjennomsnittlig inntekt på kroner Mens gjeldsrentene for småbarnsforeldre utgjorde kroner i 1992, var tilsvarende beløp kroner i 1993 De betalte kroner mindre i gjeldsrenter i 1993 sammenlignet med 1988, det året da gjeldsrentene tynget mest Også yngre enslige under 45 år og par uten barn der hovedpersonen var mellom 45 og 64 år, hadde sterk vekst i disponibel inntekt Svak inntektsutvikling for enslige forsørgere Ser vi på tidsrommet 1984 til 1993, er det middelaldrende par uten barn som har hatt best inntektsutvikling Målt i faste priser hadde denne gruppen 32 prosent høyere disponibel inntekt i 1993, sammenlignet med 1984 Også pensjonistektepar og par med små barn hadde en god Gruri innte utvalg pa ca ngsverdier s erl: siden et er grunn ti markedsverdi, er formu 11tillegg til Jopplysninger fra skatte del skattefrie inntekter som tilfalif lipend ba inntektsutvikling, med en realvekst i disponibel inntekt på hhv 26 og 24 prosent Enslige forsørgere er den gruppen som hadde dårligst inntektsutvikling mellom 1984 og 1993 Mens alle andre husholdningstyper fikk realvekst i disponibel inntekt i perioden, hadde enslige forsørgere en disponibel inntekt i 1993 som lå 7 prosent lavere enn nivået for 1984 Lønnsomt å være næringsdrivende 1993 var et godt år for husholdninger der hovedinntektstakeren var selvstendig næringsdrivende Selvstendig næringsdrivende (bortsett fra i primærnæringene) fikk en realvekst i disponibel inntekt på hele 17 prosent fra 1992 til 1993 I primærnæringen var inntektsøkningen vel 2 prosent Den økte inntekten blant selvstendig næringsdrivende skyldtes dels reduserte renteutgifter, men også en sterk vekst i næringsinntekten Tilsvarende tall for husholdninger der hovedinntektstakeren var ansatt eller trygdemottaker var hhv 6 og 2 prosent I gjennomsnitt hadde husholdninger der hovedinntektstakeren var selvstendig næringsdrivende en disponibel inntekt på kroner i 1993 Tilsvarende beløp for husholdninger der hovedinntektstakeren var ansatt eller trygdemottaker asert på et landsomfattende er om,iinntekter og formue :1::1,i1:,11::4t etyrat ::::::::,,,,,:,:::,,,,,,,,,::::::::,,,, beløpenes,1 - F1::::::01014: Dette etiti iiiritil,ifortouot!:::: t for fastsettelse llat ro at ligningsverdien liggertiotidot ang til en state, s onemisk sosiaihjelp var hhv og kroner Gjeld tynger mindre I gjennomsnitt hadde husholdningene en bruttoformue (realkapital + finanskapital) på kroner i 1993 Gjennomsnittlig gjeld var kroner Gjelden utgjorde dermed 73 prosent av bruttoformuen Dette var en klart lavere andel enn tidligere år I 1988 utgjorde feks gjelden 80 prosent av bruttoformuen Hver fjerde husholdning gjeldfri Hver fjerde husholdning var gjeldfri i prosent hadde en gjeld som var mindre eller lik samlet husholdningsinntekt 22 prosent av husholdningene hadde en gjeld som var mellom en og to ganger inntekten, og 13 prosent hadde en gjeld som var mer enn to ganger samlet husholdningsinntekt Det er en overvekt av selvstendig næringsdrivende blant de husholdningene med mye gjeld i forhold til inntekten Stor ulikhet i finansformuen Husholdningenes finanskapital består av bankinnskudd og ulike typer verdipapir I gjennomsnitt hadde husholdningene en finansformue på kroner i 1993 Det er imidlertid store forskjeller i fordelingen av finanskapitalen Den tidelen av husholdningene med størst finansformue disponerte 57 prosent av all finansformue i 1993 Til sammenligning disponerte den halvdelen av husholdningene med minst finansformue, bare 4 prosent Sammenlignet med midt på 1980-tallet har ulikhetene i fordelingen av finansformue økt Ny statistikk Inntekts- og formuesundersøkelsen for personer og husholdninger, 1993 Statistikken utgis årlig i Ukens statistikk Mer informasjon: Vidar Pedersen, tlf eller Jon Epland, tlf Vedleggstabeller side: Ukens statistikk nr 39/95

7 iersonlig næringsanvenae: Mange har I onn naeringsinntekt Alle Primær- Annen Lønn/ næring næring pensjon Hovedinntektens art Lønn og pensjoner EI Personinntekt fra næring Ï tillegg til Om lag 70 prosent av de personlig næringsdrivende hadde lønn eller pensjoner i tillegg til inntekt fra næring i 1993 Disse inntektskildene hadde størst betydning for næringsdrivende innen primærnæringene For alle personlig næringsdrivende sett under ett utgjorde gjennomsnittlig personinntekt om lag kroner i 1993 Snaut halvparten av dette var personinntekt fra næring, mens resten var lønn og pensjoner De som hadde næring som hovedinntekt hadde i gjennomsnitt en personinntekt på kroner: Av dette var personinntekt fra næring 91 prosent For næringsdrivende med lønn og pensjoner som hovedinntekt var sum personinntekt kroner Andelen fra næring utgjorde kun 9 prosent Næring som hovedinntekt De med hovedinntekt fra primærnæringene hadde kroner i personinntekt Lønn og pensjoner utgjorde 14 prosent for denne gruppen I de andre næringene var personinntekten på kroner For disse utgjorde lønn og pensjoner 8 prosent For begge gruppene var lønn og pensjoner om lag kroner 45 prosent av de som har næring som hovedinntekt hadde lønn eller pensjoner i 1993; 25 prosent hadde Prosent lønn og pensjoner på mer enn kroner 60 prosent av de som hadde hovedinntekten fra primærnæring, hadde biinntekt i form av lønn og pensjoner 30 prosent hadde biintekt på over kroner Tilsvarende andeler for de med hovedinntekt fra annen næring, var henholdsvis 40 og 20 prosent 90titStittlitikkert: :st000tmoiv?ipoogttipkgij4iirdi: mfottgpogifgygjgrppkt6uai0003!::-',"'''":'':""''' personlig næringsdrivende og de 1g$ :!:t:ip*tpfd1100eitpersonlig na ringsdrivende er en fysisk person :sloa driver næringsvirksomhet for egen regning og risiko Grunnlaget :'so frogs01:00* og g;okopgtiliosootookoo :,o! 6copotioottotoomoplop,"?!!!!! 4001iotoorg!:pigot "Jf#01!!!olgottokgi, lningens materiale beløpenes størrelse OfibéitOOKI:1':10r, skatteregler og ligningspraksis Personinntekt Fra og med inntektsåret 1992 ble begrepene personinntekt og alminnelig inntekt innført i personbeskatningen Den skattemessige behandlingen av næringsinntekt ble delt i en personinntektsdel og en kapitalinntektsdel (delingsmodellen) Personinntekt er en betegnelse på inntekt av personlig utført arbeid i eller utenfor ansettelsesforhold Personinntekt i ansettelsesforhold er skattepliktige lønnsinntekter og pensjoner, mens personinntekter utenfor ansettelsesforhold er en beregnet personinntekt for personer som driver næringsvirksomhet Personinntekt utgjør grunnlaget for utregning av trygdeavgift og toppskatt Resultater som bygger på selvangivelsen til de personlig næringsdrivende er fordelt etter hovedinntektens art Denne viser hvilken type inntekt som gir det største bidraget til den næringsdrivendes samlede inntekter Resultater som bygger på næringsoppgaver, personinntektsskjemaer og lignende er fordelt etter virksomhetens næring Enhet i disse tabellene er virksomhet En personlig næringsdrivende kan ha virksomhet i flere næringer Et vanlig eksempel er kombinasjonen jord- og skogbruk Sum personinntekt Personinntekt fra næring Lønnsinntekt og pensjoner Alle Primær- Andre Lønn og næring næring pensjon Ny statistikk Inntekts- og formuesundersøkelsen for personlig næringsdrivende, 1993 Statistikken utgis årlig i Ukens statistikk Mer informasjon: Sigrun Kristoffersen, tlf eller Per Morten Holt, tlf Vedleggstabeller side: Ukens statistikk nr 39/95

8 Oslo-museene hadde færre besøk i fjor Norske museer og samlinger hadde over 8,7 millioner besøk i 1994 De kulturhistoriske museene, som utgjør nær 80 prosent av de undersøkte museene, hadde over 5,3 millioner besøkende Oslo-museene hadde en nedgang i besøkstallet Type museum, andel 1994 Blandet kultur- og naturhist museum 10,4 pst Uoppgitt 0,9 pst Kunsthist museum 6,8 pst Naturhist museum 2,6 pst Tallene for 1994 viser en total besøksøkning på 6 prosent, men det er vanskelig å si hvor mye av dette som er faktisk økning, og hvor mye som er relatert til økningen i antall undersøkte enheter Statistikken for 1994 omfatter 575 museer og samlinger, en økning på 100 undersøkte enheter i forhold til 1993 Imidlertid har besøkstallet gått ned i enkelte fylker i forhold til i fjor Størst nedgang hadde museene i Vestfold med over 12 prosent, videre Aust-Agder med snaut 8 prosent og Hordaland med drøyt 5 prosent 3,3 millioner besøkte museene i Oslo i fjor, en nedgang på 3 prosent sammenlignet med året før Dette til tross for at statistikken omfattet ni flere institusjoner enn i 1993 Offentlige overføringer utgjorde over 72 prosent av institusjonenes samlede inntekter Museene i Troms hadde den største andelen, med over 91 prosent Det ble utført årsverk ved de museene og samlingene som stadstikken omfatter I overkant av Kulturhist museum 79,3 pst årsverk var lønnede Totalt hadde institusjonene ansatte, herav deltids- eller sesongansatte Ny statistikk Statistikk for norske museer og samlinger, 1994 Statistikken utgis årlig i Ukens statistikk Mer informasjon: Thorstein Ouren, tlf I/Vera Thrane, tlf Vedleggstabeller side: Hoteliovemattinger i august: 9 prosent nedgang i utenlandstrafikken I likhet med juli var det også i august nedgang i antall overnattinger ved norske hoteller Nedgangen var på 4 prosent sammenlignet med samme måned i fjor Det var noe reduksjon i antall norske overnattinger, mens utenlandstrafikken ved hotellene ble redusert med hele 9 prosent De fleste nasjonaliteter spesifisert i statistikken sviktet hotellene i august Størst nedgang var det for tyskerne Det ser ut som om det er andre, mindre nasjonaliteter som har oppdaget Norge i sommer Både i juli og i august var det en økning for nederlendere, finner og spanjoler I august var økningen for disse gruppene på henholdsvis 9, 23 og 28 prosent Hittil i år har det vært en tilbakegang på 2,3 prosent for utenlandske hotellovernattinger Totalt har norske hoteller likevel hatt en økning i antall besøk på 0,4 prosent i årets første åtte måneder sammenlignet med samme tidsrom i 1994 Noe økning i losjiprisene Losjiprisene har økt med litt over 3 prosent, fra 541 kroner pr rom i august 1994 til 559 kroner pr rom i august 1995 Disse prisene er faktiske oppnådde priser fratrukket eventuelle måltider som måtte være inkludert i prisen for hotelloppholdet Med nedgang i antall overnattinger, er losjiomsetningen tilnærmet uendret sammenlignet med august fjor Ny statistikk Hotellstatistikk, august 1995 Statistikken utgis hver måned i Ukens statistikk Mer informasjon: Arild Krogh, tlf eller Tom Granseth, tlf om reiseliv generelt Vedleggstabeller side: Ukens statistikk nr 39/95

9 Ukens statistikk 28 september 1995 Vedleggstabeller Emne Tabell Side Energivarebalanse og energiregnskap, 1993 og 1994 Energiregnskap Utvinning, omforming og bruk av energivarer Energiregnskap Bruk av energivarer utenom energisektorene, etter næring Energiregnskap Utvinning, omforming og bruk av energivarer 1993 Pi7 Energiregnskap Utvinning, omforming og bruk av energivarer 1994 Foreløpige tall 8 Energiregnskap Bruk av energivarer utenom energisektorene, etter næring 1994 Foreløpige tall Energiregnskap Utvinning, omforming og bruk av energivarer 1994 Foreløpige tall Pi 10 Energivarebalanse for Norge Energibalanse for Norge 1993 Enhet: Petajoule (Pi) = Joule 12 Energivarebalanse for Norge 1994 Foreløpige tall 13 Energibalanse for Norge 1994 Foreløpige tall Enhet: Petajoule (Pi) = 1015 Joule 14 c i Familiestatistikk, 1 januar 1995 >t, 0 Familier etter familietype Absolutte tall og prosent ra I Familier etter familietype uten/med barn under 18 (20) år Absolutte 40 C tall og prosent al in Familier etter familietype og mors/hustrus alder Barn uansett alder 1 januar in 'P Familier etter familietype og tallet på barn under 18 (20 år) Absolutte 4A ri tall og prosent Fylke 1 januar ia w Enslige personer og personer over 18 år som fortsatt bor hjemme hos IImor og/eller far, etter kjønn og alder 1 januar Utdanningsstatistikk Grunnskoler, 1 september 1994 Grunnskoler etter skoleslag Elever i grunnskoleutdanning 21 Elever i grunnskoleutdanning Fylke 1 september Elever pr klasse i grunnskolen 22 Grunnskoler Fremmedspråklige elever etter klassetrinn Fylke 1 september Nye og nedlagte skoler Fylke 1 september Standardtegn i tabeller Symbol Tall kan ikke forekomme Oppgave mangler Oppgave mangler foreløpig Tall kan ikke offentliggjøres Null Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Ukens statistikk nr 39/95

10 Ukens statistikk - vedleggstabeller (forts) Vedleggstabeller Emne Tabell Side 0501 Inntekts- og formuesundersøkelsen for personer og husholdninger, 1993 Inntektsregnskap for husholdninger etter husholdningstype Gjennomsnitt i kroner lnntektsregnskap for husholdninger etter hovedinntektstakerens sosioøkonomiske status Gjennomsnitt i kroner Inntektsregnskap for husholdninger etter husholdningens disponible inntekt Gjennomsnitt i kroner Inntektsregnskap for husholdninger etter hovedinntektstakerens alder Gjennomsnitt i kroner Gjennomsnittlig antall personer, bruttoinntekt, disponibel inntekt, formue og gjeld pr husholdning Tall for husholdninger med og uten barn og for antall yrkestilknyttede i husholdningen Gjennomsnittlig antall personer, bruttoinntekt, disponibel inntekt, formue og gjeld pr husholdning Tall for husholdningstyper Gjennomsnittlig antall personer, sum inntekt, disponibel inntekt, formue og gjeld pr husholdning Tall for hovedinntektstakerens kjønn/sosioøkonomiske status/alder/region/kommunestørrelse og husholdningens formue Husholdningenes disponible inntekt etter husholdningstype Gjennomsnitt i kroner Disponibel inntekt for husholdninger, etter husholdningstype for 1984 og Indeks for løpende og faste priser 1984= Formuesregnskap for husholdninger etter hovedinntektstakerens sosioøkonomiske status Gjennomsnitt i kroner Formuesregnskap for husholdninger etter hovedinntektstakerens alder Gjennomsnitt i kroner Fordeling av husholdningenes brutto finanskapital, etter desiler Husholdningenes gjennomsnittlige brutto finanskapital, etter desiler Formuesregnskap for husholdninger Gjennomsnitt i kroner Husholdningenes gjeld og gjeldsrenter i forhold til husholdningenes samlede inntekt og bruttoformue Prosent Husholdningenes gjeld i forhold til husholdningenes samlede inntekt, etter hovedinntektstakerens sosioøkonomiske status Prosent Inntekts- og formuesundersøkelsen for personlig næringsdrivende, 1993 Selvangivelsesregnskap etter hovedinntektens art Gjennomsnitt 1993 Kroner 37 Næringsoppgaveregnskap for primærnæring 1993 Mill kr 38 Næringsoppgaveregnskap for annen næring 1993 Mill kr 39 Næringsinntekt og personinntekt fra deltakerlignende selskaper 1993 Mill kr 40 Sammenheng mellom selvangivelsesregnskap og næringsoppgaveregnskap Sentrale tall fra næringsoppgaveregnskapene Gjennomsnitt 1993 Kroner 41 Beregning av personinntekt etter næring 1993 MI11 kr 41 Kapitalavkastningsgrunnlag 1993 Mill kr 42 Ukens statistikk nr 39/95

11 Ukens statistikk - vedleggstabeller (forts) Vedleggstabeller Emne Tabell Side Statistikk for norske museer og samlinger, 1994 Museer og samlinger 1994 Besøk og utstillinger 43 Museer og samlinger 1994 Samlingenes omfang 44 Museer og samlinger 1994 Økonomi, ansatte og årsverk Skoggrafting, 1994 Skoggreting Arsstatistikk for oljevirksomheten, 1994 Hovedtall for utvinning av råolje og naturgass Vareinnsats for felt i drift Mill kr 48 Hovedtall for tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning Hovedtall for utvinning av råolje og naturgass og tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning 1993 og 1994 Mill kroner 50 Hovedtall for rørtransport Elektrisitetsstatistikk, 1993 Elektrisitetsstatistikk 1993 Resultatregnskap for foretak i kraftsektoren, etter type verk 52 Balanse, etter type verk 53 Elektrisitetsstatistikk 1993 Resultatregnskap for foretak i kraftsektoren, etter eierforhold 54 Balanse, etter eierforhold 55 Elektrisitetsstatistikk Antall sysselsatte og økonomiske hovedtall for alle enheter i kraftsektoren Mill kr 56 Elektrisitetsstatistikk 1993 Tilgang, avgang og reparasjon av varige driftsmidler Mill kr 57 Elektrisitetsstatistikk 1993 Salg av kraft engros 58 Elektrisitetsstatistikk Priser på energi og overføring for utvalgte forbrukergrupper, unnt elavgift Ore/kWh Elektrisitetsstatistikk Linjenett pr , etter type og systemspenning Km Byggearealstatistikk, august 1995 Bygg satt i gang Foreløpige tall 60 Byggevirksomheten i august Foreløpige tall 60 Bygg satt i gang i januar-august Fylke Foreløpige tall 61 Bygg i arbeid pr 31 august Fylke Foreløpige tall 61 Bygg fullført i januar-august Fylke Foreløpige tall Hotellstatistikk, august 1995 Hoteller og andre overnattingsbedrifter Åpne bedrifter og senger, etter bedriftsgruppe og -størrelse August 1994 og Hoteller og andre overnattingsbedrifter Åpne bedrifter og senger, etter fylke August 1994 og Hoteller og andre overnattingsbedrifter Gjestedøgn etter bedriftsgruppe og gjestenes nasjonalitet Januar-august og august 1994 og Ukens statistikk nr 39/95

12 Ukens statistikk - vedleggstabeller (forts) Vedleggstabeller Emne Tabell Side 1011 Hotellstatistikk, august 1995 (forts) Hotelier og andre overnattingsbedrifter Ankomne gjester, gjestedøgn og kapasitetsutnytting, etter bedriftsgruppe og bedriftsstørrelse August Hoteller og andre overnattingsbedrifter Ankomne gjester, gjestedøgn og kapasitetsutnytting, etter bedriftsgruppe August og januar - august 1994 og Hoteller og andre overnattingsbedrifter Gjestedøgn og kapasitetsutnytting, etter fylke August 1994 og Hotelier og andre overnattingsbedrifter Gjestedøgn og kapasitetsutnytting, etter fylke Januar - august 1994 og Hoteller og andre overnattingsbedrifter Gjestedøgn etter formål Prosent Fylke August 1994 og Hotelier og andre overnattingsbedrifter Gjestedøgn fordelt etter formål Prosent Fylke Januar - august 1994 og Hotelier og andre overnattingsbedrifter Oppnådd pris pr rom, etter hotellgruppe August Hotelier og andre overnattingsbedrifter Oppnådd pris pr rom, etter andel forretningsovernattinger (kurs og konferanse samt yrkesovernattinger) ved hotellet August Hoteller og andre overnattingsbedrifter Omsetning etter fylke og bedriftsgruppe August Hoteller og andre overnattingsbedrifter Omsetning og oppnådd pris pr rom, etter fylke og bedriftsgruppe Januar - august Hoteller og andre overnattingsbedrifter Omsetning og oppnådd pris pr rom, etter andel forretningsovernattinger (kurs og konferanse samt yrkesovernattinger) ved hotellet Januar - august Ukens statistikk nr 39/95

13 Energivarebalanse og energiregnskap, 1993 og 1994 Tabell 1 Energiregnskap Utvinning, omforming og brule av energivarer 1993 Ved, Natur- Andre Mel- Kull Koks2tre- Rå- gass gasser3bensin Parafin lom- Tung- Elektri- Fjernavfall, olje og gass destil- oljel sitet varme avlut, gjort lat avfall flytende Mill GWh GWh tonn tonn toe tonn Sm3 toe tonn tonn tonn tonn Bryting av kull Produksjon 268 Vareinnsats Utvinning av råolje og naturgass Produksjon Vareinnsats Vannkraftverk Produksjon Vareinnsats Norsk primærproduksjon Import Eksport Norske kjøp ute Utenlandske kjøp i Norge Lagerendring (+Ned, -Opp) Primærtilgang Oljeraffinerier Produksjon Vareinnsats Varmekraftverk Produksjon Vareinnsats _ Kraftvarmeverk og fjernvarmeverk Produksjon - Vareinnsats Annen tilgang Registrert svinn, tap Statistisk feil Registrert bruk utenom energisektorene Av dette brukt innenlands Herav råstoff/reduksjonsmidler ' Omfatter også energivarer brukt som råstoff 2 Omfatter også petrolkoks 3 Raffinerigass, brenngass (overskuddsgass) og metan 4 Våtgass 8 Naftalignende kondensat 6 Ink! gassterminal 7 Inkl forbruk i supplybåter og råoljetransport 8 Medregnet spillvarme fra industrien, 117 GWh 9 Produksjon utenom energisektorene 1 0 Inkluderer spesialavfall 11 Av dette er 398 tusen tonn petrolkoks 12 Av dette er 1167 tusen tonn blyfri bensin 13 Av dette er 7795 GWh uprioritert kraft Ukens statistikk nr 39/95

14 Energivarebalanse og energiregnskap, 1993 og 1994 Tabell 2 Energiregnskap Bruk av energivarer utenom energisektorene, etter naering l 1993 Ved, Andre Mel- Elek- Kull Koks tre- gasser2bensin Parafin lom- Tung- trisiavfall og gass destil- olje3 tet avlut, gjort lat avfall flytende GWh tonn tonn toe toe tonn tonn tonn tonn IALT Landbruk og fiske Jordbruk Skogbruk 1 16 Fiske Bergverksdrift Malmgruver Annen bergverksdrift Industri Produksjon av næringsmidler Produksjon av lær og tekstilvarer Produksjon av trevarer Treforedling Grafisk produksjon og forlag Produksjon av kjemiske råvarer Produksjon av kjemisk-tekniske-, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprod Produksjon av sement og kalk Produksjon av andre mineralske prod Produksjon av jern og stål Produksjon av ferrolegeringer Produksjon av aluminium Produksjon av andre metaller Støping av metaller 0 7 Produksjon av verkstedprodukter, industriproduksjon ellers Oljeboring - 65 Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Varehandel Hotell- og restaurantdrift Transport, lagring, post og telekommunikasjon Transport, jernbane, sporveg og rutebil Drosjetransport Annen landtransport Utenriks sjøfart Innenriks sjøfart Luftfart Tjenester i tilknytning til transport Post og telekommunikasjoner Bank- og forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting Annen privat tjenesteyting Offentlig forvaltning Administrasjon, stat og kommune unntatt forsvar Undervisning og forskningsvirksomhet Helse- og veterinærtjenester, sosial omsorg Andre sektorer, offentlig forvaltning Private husholdninger i Omfatter også energivarer brukt som råstoff Fjernvarme er ikke med i tallene 2 Brenngass og metan 3 Inkluderer spesialavfall 6 Ukens statistikk nr 39/95

15 Energivarebalanse og energiregnskap, 1993 og 1994 Tabell 3 Energiregnskap Utvinning, omforming og brule av energivarer 1993 PJ Kull Ved, RA- Natur- Andre Bensin Mellom- Elektrisi- I alt og treavfall, olje gass gasser3og destillat tet og koks2avlut, og gass parafin og fjernavfall gjort tungoljew varme flytende Bryting av kull Produksjon Vareinnsats Utvinning av råolje og naturgass Produksjon Vareinnsats ' -1 Vannkraftverk Produksjon Vareinnsats Norsk primærproduksjon Import Eksport Norske kjøp ute Utenlandske kjøp i Norge Lagerendring (+ Ned, - Opp) Primærtilgang Oljeraffinerier Produksjon Vareinnsats Varmekraftverk Produksjon 1 1 Vareinnsats Kraftvarmeverk og fjernvarmeverk Produksjon 6 68 Vareinnsats Annen tilgang Svinn, tap Statistiske feil Registrert bruk utenom energisektorene Utenriks sjøfart Innenlandsk bruk Landbruk og fiske Bergverksdrift Industri Produksjon av næringsmidler Produksjon av trevarer Treforedling Produksjon av kjemiske råvarer Produksjon av kjemisk-tekniske-, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter Produksjon av sement og kalk Annen mineralsk Produksjon av jern og stål Produksjon av ferrolegeringer Produksjon av aluminium Produksjon av andre metaller Annen industri Oljeboring 3 3 Bygg og anlegg Varehandel, hotell og restaurant Transport, lagring, post og telekommunikasjon Landtransport Innenriks sjøfart Luftfart Tjenester, post og telekommunikasjon Privat tjenesteyting Offentlig forvaltning Private husholdninger Note 1-10: Se tabell 5 Ukens statistikk nr 39/95 7

16 Energivarebalanse og energiregnskap, 1993 og 1994 Tabell 4 Energiregnskap Utvinning, omforming og bruki av energivarer 1994 Foreløpige tall Ved, Natur- Andre Mel- Kull Koke tre- Rå- gass gasser3bensin Parafin lorn- Tung- Elektri- Fjernavfall, olje og gass destil- oljel sitet varme avlut, gjortat avfall flytende Mill GWh GWh tonn tonn toe tonn Sm3 toe tonn tonn tonn tonn Bryting av kull Produksjon 301 Vareinnsats Utvinning av råolje og naturgass Produksjon Vareinnsats Vannkraftverk Produksjon Vareinnsats Norsk primærproduksjon Import Eksport Norske kjøp ute Utenlandske kjøp i Norge Lagerendring (+Ned, -Opp) Primærtilgang Oljeraffinerier Produksjon Vareinnsats Varmekraftverk Produksjon 568 Vareinnsats Kraftvarmeverk og fjernvarmeverk Produksjon Vareinnsats Annen tilgang' Registrert svinn, tap Statistisk feil Registrert bruk utenom energisektorene Av dette brukt innenlands Herav råstoff/reduksjonsmidler Omfatter også energivarer brukt som råstoff 2 Omfatter også petrolkoks 3 Raffinerigass, brenngass (overskuddsgass) og metan 4 Våtgass 5 Naftalignende kondensat 6 Inkl gassterminal 7 Inkl forbruk i supplybåter og råoljetransport 8 Medregnet spillvarme fra industrien, 109 GWh Produksjon utenom energisektorene 1 0 Inkluderer spesialavfall 11 Av dette 1558 tusen tonn blyfri bensin 8 Ukens statistikk nr 39/95

17 Energivarebalanse og energiregnskap, 1993 og 1994 Tabell 5 Energiregnskap Bruk av energivarer utenom energisektorene, etter naeringl 1994 Foreløpige tall Ved, Gass2 Kull Koks tre- og gass Bensin avfall, gjort avlut, flytende avfall Parafin Mel- Tung- Elek- Fjernlom- olje3 trisitet varme destil- lat tonn tonn toe toe tonn GWh GWh tonn tonn tonn 1214 IALT Landbruk og fiske Landbruk 0 4 Fiske o Bergverksdrift o o i Industri Treforedling Kraftintensiv industri Annen industri Bygge- og anleggsvirksomhet Transport mv Jernbane, sporvei mm 0 - Landtransport ellers 23 Utenriks sjelfart Innenriks sjøfart - - Lufttransport Tjenester innen transport, post og telekommunikasjoner 38 0 Varehandel, private og offentlige tjenester Private husholdninger Omfatter også energivarer brukt som råstoff 2 Naturgass, brenngass og metan 3 Inkluderer spesialavfall Ukens statistikk nr 39/95 9

18 Energivarebalanse og energiregnskap, 1993 og 1994 Tabell 6 Energiregnskap Utvinning, omforming og bruk' av energivarer 1994 Foreløpige tall PJ Kull Ved, Rå- Natur- Andre Bensin Mellom- Elektrisi- 1 alt og treavfall, olje gass gasser' og destillat tet og koks' avlut, og gass parafin og fjernavfall gjort tungoljel varme flytende Bryting av kull Produksjon Vareinnsats Utvinning av råolje og naturgass Produksjon Vareinnsats Vannkraftverk Produksjon Vareinnsats Norsk primærproduksjon Import Eksport Norske kjøp ute Utenlandske kjøp i Norge Lagerendring (+ Ned, - Opp) Primærtilgang Oljeraffinerier Produksjon Vareinnsats Varmekraftverk Produksjon Vareinnsats Kraftvarmeverk og fjernvarmeverk Produksjon Vareinnsats Annen tilgang9 Svinn, tap Statistisk feil Registrert bruk utenom energisektorene Utenriks sjøfart Innenlandsk bruk Landbruk og fiske Landbruk Fiske Bergverk Industri Treforedling Kraftintensiv industri Annen industri Bygg og anlegg Transport Landtransport Innenriks sjøfart Lufttransport Tjenester innen transport og telekommunikasjon Varehandel, private og offentlige tjenester Private husholdninger Note 1-10: Se tabell 8 10 Ukens statistikk nr 39/95

19 Energivarebalanse og energiregnskap, 1993 og 1994 Tabell 7 Energivarebalanse for Norge 1993 Mellom- Gass Ved, Rå- Ben- Para- des- Tung- gjort Natur- Andre Elek- Fjern- Kull Koks avlut, olje sin fin tillat- olje flyt- gass gas- trisi- varme avfall er 2)ende ser 3)tet Mill 1000 tonn tonn toe') tonn tonn tonn tonn tonn tonn Sm3 toe GWh GWh Produksjon Prod av primære 022 energibærere ) ) Prod av sekundære energibærere Import Eksport Bunkers 7) Lagerendring (+ nedgang, - økning) ) Brutto innenlands tilgang ( ) Omvandling til andre energibærere I jernverk I oljeraffinerier I varmekraftverk - 84 I kraftvarmeverk I fjernvarmeverk Forbruk i energisektorene ) 91 Olje- og gassutvinning Kullutvinning 93 Oljeraffinerier 94 Pumpekraftstasjoner Vannkraftstasjoner 96 Varmekraftverk Kraftvarmeverk 98 Fjernvarmeverk 0 10 Energibærere forbrukt som råstoff I prod av kjemiske råvarer I annen industri Svinn Statistiske feil ( ) Netto innenlands sluttforbruk ) 14 Industri og bergverk Bergverk Treforedling Prod av kjemiske ravarer Prod av jern, stål og ferrolegeringer Prod av ikke-jernholdige metaller Annen industri _ 779 _ 1 8) ) ) Transport 151 Banetransport 152 Lufttransport 153 Vegtransport 154 Sjøtransport Fiske Jordbruk Private husholdninger Andre forbrukergrupper ) Medregnet petrolkoks 2) Omfatter autodiesel, marine gassoljer, fyringsolje nr 1 og 2 og tungdestillater 3) Omfatter jernverksgass, raffinerigass og brenngass Brenngass er et biprodukt ved produksjon av plast Mengden gass gjort flytende som går som råstoff i denne produksjonen, er i balansen redusert tilsvarende produksjonen av brenngass for å unngå dobbelttelling 4) 1000 tonn oljeekvivalenter 5) Av dette; varmekraft og vindkraft 474 GWh 6) Kondensat og NGL fra produksjon av råolje og naturgass 7) Leveranser i norske havner til skip i utenriksfart uansett skipenes nasjonalitet 8) Tap i overførings- og fordelingsnettet 9) Tap i fordelingsnettet og avkjøling mot luft 10) Omfatter forbruk i rørtransport- og terminalsystemet, svinn og statistisk feil 11) Kun stasjonært forbruk 12) Inkludert forbruk av spillolje og annet spesialavfall Ukens statistikk nr 39/95 11

20 Energivarebalanse og energiregnskap, 1993 og 1994 Tabell 8 Energibalanse l for Norge 1993 Enhet: Petajoule (Pi) = 10" Joule Petro- Natur- Rå- Ved, leums- gass og olje Kull Koks avlut, pro- annen dukter avfall gass Vannfallsenergi 2) Elektrisitet Fjernvarme Total Produksjon av primære energibærere Import Eksport Bunkers Lagerendringer (+ nedgang, - økning) Netto innenlands tilgang( ) 3) Omvandling til andre energibærere Produksjon av sekundære energibærere Forbruk i energisektorene Energibærere forbrukt som råstoff Svinn 12 Statistiske feil ( ) Nett innenlands slutfforbruk 4) Industri og bergverk Transport Andre forbruksgrupper Forbruk som nyttiggjort energi s Industri og bergverk Transport Andre forbruksgrupper 0 o o 15 Energitap hos forbrukerne (13-14) Industri og bergverk Transport Andre forbruksgrupper o o ) Energibalansen er laget med utgangspunkt i energivarebalansen Det teoretiske energiinnhold er brukt som vekter for å veie sammen de ulike energibærerne 2) Elektrisitet er behandlet som sekundær energibærer Vannfallsenergien er primær energikilde for den elektrisiteten som blir produsert i vannkraftstasjonene I 1993 ble det produsert GWh i vannkraftstasjonene Ved produksjonen blir det antatt at 15 prosent av vannfallsenergien går tapt Tallet framkommer på følgende måte: GWh * 3,6 * 10-3 PJ/GWh * 100/85 = 507 PJ 3) Linje 7 er kalt "Netto innenlands tilgang " for A markere at den er forskjellig fra linje 6 i energivarebalansen For A unngå dobbelttellinger og dermed gjøre det mulig A lese balansen horisontalt, er linje 12 "Produksjon av sekundære energibærere" ikke tatt med i linje 7 4) Linje 13 omfatter det teoretiske energiinnholdet i energibærere levert til innenlands sluttforbruk Dette tilsvarer linje 13 i energivarebalansen multiplisert med koeffisienter som gir uttrykk for det teoretiske energiinnholdet i de forskjellige energibærerne 5) Linje 14 "Forbruk som nyttiggjort energi" tar hensyn til at ikke all energi blir nyttiggjort i praksis Tallene er framkommet ved 6 multiplisere verdiene i linje 13 med bruksvirkningsgrader Det er anslått bruksvirkningsgrader for hhv industri og bergverk, transport og "andre forbrukergrupper" for hver energibærer Siden hver av disse tre hovedgruppene er svært uensartet, vil koeffisientene gi uttrykk for gjennomsnittstall Det presiseres at bruksvirkningsgradene (og dermed også tapene) er beheftet med stor usikkerhet Tallene må derfor bare oppfattes som grove anslag 12 Ukens statistikk nr 39/95