Fiskebiologisk undersøkelse og prøvefiske i Sørungen (Selbu kommune) i 2011 med forslag til tiltak og videre kunnskapsbehov

Transkript

1 Fiskebiologisk undersøkelse og prøvefiske i Sørungen (Selbu kommune) i 0 med forslag til tiltak og videre kunnskapsbehov En rapport utarbeidet av Kapittel: Sammendrag:

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag:...3 Forord...4. Innledning...5 Sportsfiske i Sørungen...5 Sørungen og vannkraft...5 Tidligere prøvefiske og kultiveringstiltak...7 Formål med denne undersøkelsen...8. Metoder Resultater Diskusjon Konklusjoner, aktuelle tiltak og videre kunnskapsbehov Referanser: Vedlegg... 3 Kapittel: Sammendrag:

3 Sammendrag: Kunnskapsgrunnlaget om fiskebestanden i Sørungen og miljøkonsekvensene av vannkraftreguleringen er begrenset. I August 00 ble det utført prøvefiske med to standardiserte garnserier i Sørungen. Prøvefisket viste at gjennomsnittlige utbytte av fisk på «matfiskgarna» 560g, noe som må regnes som bra for et norsk ørretfiskevatn. Sørungen framstår hovedsakelig som et ørretvatn, der andelen røye har avtatt vesentlig siden prøvefiske utført på 990-tallet. Både ørret og røye kan karakteriseres som normalt feit fisk, med fin kjøttfarge, som tyder på et brukbart næringsgrunnlag i Sørungen. Planktontrekk indikerte at mengden planktonspisende røye er vesentlig mindre enn bæreevnen i Sørungen, som tilsier god tilvekst, og rom for mer fisk. Innslag av mindre ørret indikerer for ørretens del en bra rekruttering. Svært lave tettheter av bunndyr i sparkeprøver indikerer en utarmet bunnfauna i strandsonen, trolig som en følge av store områder som tørrlegges i løpet av hvert vinter. Mageinnholdet hos ørreten viste et uvanlig stort innslag av plankton, som kan skyldes begrenset tilgang på bunndyr. Nær halvparten av ørret og over halvparten av røye hadde parasitter, men lite antall pr individ. Medlemmene i hytteforeningen er brukerne av Sørungen og ønsker en større andel av attraktiv sportsfisk i fangstene. Noen aktuelle miljøforbedrende tiltak for å bedre fiskebestandene kan være;. Øke rekruttering av ørreten gjennom å bedre gyte- og ungfiskoppvekstmuligheter i tilløpsbekker, gjennom habitatforbedrende tiltak.. Kultiveringstiltak som rognplanting og designe egnet gyte og oppvekstgrus/skjul i tilløpsbekker 3. Redusere tørrleggingsgraden gjennom stabilisering av vannstanden på kritiske deler av året, evt etablere terskler i deler av innsjømagasinet. 4. Mer styrt fiske, gjennom regulering av garnfiske, begrensninger i bruk av garn med større maskevidder Det er et begrenset kunnskapsgrunnlag om utviklingen i fiskebestanden og sammenheng med innsjødriften. Følgende forslag til videre kunnskapsinnsamling er særlig aktuelt: - Framstille den historiske utviklingen i fiske og sentrale næringsdyr i Sørungen gjennom intervju med lokalkjente. - Få utarbeidet dybdekart for Sørungen for å kartlegge tørrleggingsgrad og produksjonsforhold før/etter regulering, samtidig som dybdekart ved aktuelle vannstander er nyttig også fiskere både sommer og vinter (hvor er vannet under isen?). - Finne årsakssammenhenger og flaskehalser i reguleringsgrad og konsekvenser for fisk, næringsdyr, vannvegetasjon og landskapsopplevelsen. - Kartlegge egnede gyte- og oppvekstområder for røye og ørret. - Avklare flaskehalsene som grunnlag for en å utforme mer presis tiltak Kapittel: Sammendrag: 3

4 Forord Denne fiskeribiologiske undersøkelsen er utført på dugnad av kultiveringsutvalget til Sørungen og Rensjøen hytteforening i samråd med Guldseth Utmarkslag. Prøvefiske ble gjennomført 6-7. August 0 med tre båter. Med på garnfisket og gjennomgang av prøvefiskematerialet begge dager var Kåre og Aud Laila Leira, Kenneth Urdshals, Gaute Kjærstad og Jo H. Halleraker. De to sistnevnte har også universitetskompetanse innen ferskvannsøkologi. Flere andre stilte også opp på denne dugnaden når fangsten skulle gjennomgås. Hytteforeningen takker Selbu Energiverk AS for velvillig finansiering av prøvefiskegarn og nødvendig tilbehør. Torbjørn Guldseth fra Guldseth Utmarkslag deltok i planleggingen av prøvefisket, og vært behjelpelig med å skaffe tidligere prøvefiskeresultater fra Sørungen. NTNU Vitenskapsmuseet har velvillig lånt ut utstyr til behandling av det innsamlede materialet. Jan Ivar Koksvik, NTNU Vitenskapsmuseet, har artsbestemt zooplankton og bidratt med faglige innspill. Trondheim/Sørungen, Mai 03. På vegne av styret i Sørungen Vest/Rensjøen hytteforening. Asbjørn Johnsen, formann Figur. Kenneth Urdshals, Kåre Leira og Aud Laila Leira gjør opp fangsten ved gapahuken til hytteforeningen i august 0. Kapittel: Forord 4

5 . Innledning Sportsfiske i Sørungen Sørungen er et attraktivt fiske- og fritidsmål for mange. Innsjøen er relativt kraftig regulert til vannkraftformål. Det har også blitt bygd betydelig med hytter i området, og på fine sommerdager er det mange som fisker. Kjentfolk opplever at fiskebestanden har endret karakter, der innslaget av småfallen fisk har økt. Det blir lengre mellom hver gang det fanges det som mange opplever som attraktiv sportsfisk. Samtidig rapporteres det om store ørreter (opp mot 7 kg) som innimellom fanges, og på garnfiske oppnås ofte akseptable fangster ift antall fisk. Dette forteller at Sørungen har et betydelig potensial som fiskevann. Sørungen og vannkraft Figur. Kart over Sørungen med reguleringene. Julskaret kraftverk produserer ca 33 GWh pr år og er ett av tre kraftverk som eies av Selbu E-verk og utnytter fallet mellom Sørungen og Slindvannet. Totalt produserer Selbu E-verk ca GWh, og vannet fra Sørungen utgjør således ca 5 % av den totale kraftproduksjonen til Selbu E-verk gjennom Julskaret kraftverk. Konsesjonen for reguleringen av Sørungen som fløtningsdam ble første gang gitt i Kongelig resolusjon av 3. juli 945 (til Trondheim Energiverk), og senere en ny og utvidet tillatelse til Kapittel: Forord 5

6 ytterligere regulering til Selbu E-verk i 96. Sørungen er demt opp med to demninger og ble opprinnelig regulert mellom 453,5 og 447,5 moh, som igjen ble økt til 459 moh som høyeste regulerte vannstand (HRV). Dette gir en tillatt vannstandsvariasjon på inntil,5 meter. I konsesjonen av 96, står det videre i tilknytning til manøvreringsreglementet til Sørungen og Rensjøen at "vann skal normalt ikke slippes fra mai til oktober. Vann kan slippes dersom det er overveiende sannsynlig at magasinene allikevel vil bli fylt opp innen sommerhalvårets utgang." På forespørsel har driftsingeniør Jan G. Uthus i Selbu Energiverk kommet med følgende eksemplifisering av hvordan Sørungen driftes: Normalt benyttes følgende føringer for produksjonen i Julskaret kraftstasjon i sommermånedene: Ca 458,00 i vannstand i Sørungen pr Det gir brukbar magasinfylling inn mot vinteren samtidig som det gir rom for en ev. fuktig høst. Snømålinger pr Disse angir hvor mye vann som må kjøres ut gjennom kraftstasjonen for å unngå vanntap ved overløp. Av miljøhensyn - raskest mulig fylling av Sørungen. Større vedlikeholds-/reparasjonsarbeide kan medføre avvik fra dette. I vedlegg vises et oppsett over aktuelle data vedr. Sørungen sommeren 00. Året er valgt ut fra at vi hadde mindre tilsig enn normalt ( 93 %). Sørungen er en grunn innsjø, som grunnet demningene har blitt slått sammen av to mindre innsjøer. Dette er årsaken til at den største øya i Sørungen heter Halvøya, fordi dette før neddemming tidligere var en halvøy ut i en av innsjøene. Det overføres også vann til Sørungen via ett bekkeinntak og overføringstunnel fra Rensjøen. Rensjøen kraftverk er nylig satt i drift med overføringstunnel fra Rensjøen, der produksjon kun skjer på tilsiget uten regulering av Rensjøen. Dette småkraftverket produserer ca 4, GWh/år, som i liten grad påvirker miljøforholdene i Sørungen. I Figur 3vises vannstanden i Sørungen pr uke i årene 00-00, som viser at det alle årene er en variasjon på mer enn 8 meter gjennom året. Dataene viser at den laveste vannstanden var i 00, da lav vannstand varte i flere uker på forsommeren. For typiske år så er fyllingsgraden stor fra før midtsommer, med unntak av 00, og i gjennomsnitt nås kote458 i uke 6. Året 00 skiller seg ut med at vannstanden sank raskere enn øvrige år tidlig på høsten, som tyder på en nedbørsfattig og/eller kald høst. Det er viktig å merke seg at demningene i Sørungen har ført til en netto økt vannstand og således økt vanndekt areal sammenlignet med uregulert tilstand. Samtidig er vannstandsfluktuasjoner over 0 meter mye, og medfører betydelige endringer i det vanndekte arealet, og store tørrlagte områder når vannstanden er på sitt laveste sammenlignet med forholdene ved høyeste regulerte vannstand. Sørungen er en grunn innsjø, og undersøkelser med dybdemåler i august 0, viste at det er små områder dypere enn 5 meter (ved høy vannstand) i hvert fall i den nordvestre delen. Dette tilsier stor forskjell i vanndekt areal ved hhv HRV og LRV, noe som kan antas å ha stor betydning for de fiskebiologiske forholdene i Sørungen. Kapittel: Forord 6

7 Uke Snitt Figur 3 viser vannstanden i Sørungen pr uke i årene 00-00, målt av Selbu E-verk og angitt i meter over havet (m.o.h.). Tidligere prøvefiske og kultiveringstiltak I regi av grunneierlaget ble det utført prøvefiske i Sørungen i 995 og 000. Etter prøvefisket i 995 ble det konkludert med at Sørungen var overbefolket av fisk. Av den fangede fisken hadde 88% lyserød eller rød kjøttfarge, og det var god kondisjonsfaktor. Basert på resultatene fra undersøkelsen ble det igangsatt utfisking ved at det ble oppmuntret til mer garnfiske med bruk av småmaskede garnet. Det ble åpnet opp for at hytteeiere i området kunne få fiske med garn med vanlig fiskekort. Årene mellom ble det drevet aktiv fangst av røye med ruser når isen smeltet og en måned framover. Undersøkelsen viste at andelen røye i fangstene også ble merkbart redusert i perioden. I 999 ble det på 0 ruser foret med torskerogn fanget 588 fisk, hvorav kun 63 var ørret (som ble sluppet tilbake). Røya hadde en gjennomsnittsvekt på 78 gram. Kapittel: Forord 7

8 Tabell. Utfiskingsrapport fra Sørungen i 999 (Guldseth Utmarkslag, 000). I 000 utførte de også rusefiske etter røye, med magert resultat. Rapporten fra Terje Andersen (00) I august 000 ble det gjennomført nytt prøvefiske med 7 bunngarn (0 3 omfar), og fanget 39 fisk (hvorav kun røye). K-faktoren hadde steget siden tidligere prøvefiske På vegne av fylkesmannen i Sør-Trøndelag er nedre del av vassdraget, dvs. Slindelva der vassdraget møter Selbusjøen, undersøkt av SWECO som ledd i klassifisering av økologisk tilstand. SWECO utførte både elektrofiske etter ungfisk og bunndyrundersøkelser i Slindelva. Så vidt oss bekjent er det ikke utført noen andre eller nyere undersøkelser av fiskestatus/miljøforholdene i Sørungen etter 000. Således er kunnskapsgrunnlaget mangelfullt ift en kunnskapsbasert forvaltning/optimalisering av fiskebestanden i Sørungen. Miljøvirkningene av vannkraftreguleringen og driften av Sørungen er derfor også i liten grad kjent. I moderne eller fornyede vannkraftkonsesjoner er det vanlig praksis at standardvilkår for naturforvaltning innlemmes som del av konsesjonsvilkårene. Slike vilkår gjør at miljømyndighetene kan pålegge miljøundersøkelser og effektive miljøtiltak i regulere elver og innsjøer. Formål med denne undersøkelsen Mange fiskeinteresserte hytteeiere rundt Sørungen oppfatter en negativ utvikling av fiskebestanden i Sørungen, der andelen storvokst fisk synes å ha avtatt de senere år. Dette er bakgrunnen for opprettelse av kultiveringsutvalget i hytteforeningen, som årsmøtet i hytteforeningen ba om å sjekke ut muligheten for å gjøre tiltak som evt kan bedre fisket. En fiskebiologisk undersøkelse med et prøvefiskeresultat er et velegnet utgangspunkt for å finne miljøvirkninger av vannkraftproduksjonen, utvikle en kultiveringsplan og tilpasse tiltak for å optimalisere miljøforhold og fiskebestanden i Sørungen. Kapittel: Forord 8

9 . Metoder Fisk Prøvefisket ble utført 6-7. august under rolige vind- og værforhold. Vannstanden i Sørungen var høy (fullt magasin). Det ble benyttet to standard bunngarnserier (KWJ-serien), der hver serie inneholder åtte garn (hvert garn er,5 x 5m) med følgende knuteavstand i mm (omfar): 5 (), 45 (4), 39 (6), 35 (8), 9 (), 6 (4) og xmm (30). I tillegg ble det benyttet fire småmaska garn, derav to på 5,5mm (40omf.) og to på,5 mm (50 omf.). De til sammen 0 garna stod i en natt og ble satt tilfeldig fra land på strekningen fra Skiftesbekken og langs vannets vestlige bredd til demninga i Litjsørungenog videre sørover langs den østlige bredden til området ved Tjuvhamrene. Det ble også satt garn fra Halvøya og Storholmen. For hver fisk ble lengde og vekt registrert og k-faktor (K) beregnet etter Fultonsformel:K= vekt (g)x00/lengde 3 (cm). Et utvalg fisk ble aldersbestemt ved hjelp av skjell og otolitter, samt analysert med henblikk på kjønn, gonadenes utviklingsstadium (melke eller rogn), grad av parasittisme, magesekkens fyllingsgrad og kjøttfarge. Det innsamlete materialet av skjell og øresteiner (otolitter) fra fiskene, oppbevares hos NTNU, Vitenskapsmuseet, og kan evt analyseres seinere. Figur 4. Bearbeiding av prøvefisken ledet av hytteteier og ferskvannsbiolog Gaute Kjærstad. Klassifisering av økologisk tilstand Det er utviklet et klassifikasjonssystem for å fastsette økologisk tilstand i innsjøer og elver som er i tråd med «Forskrift om rammer for vannforvaltning». For fisk i innsjøer kan dette baseres på endringer i fiskestatus fra naturtilstanden, både målt som endringer i avkastning på garnfiske eller endret fiskeproduksjon utifra intervju med lokalkjente. Kapittel: Metoder 9

10 Bunndyr Innsamling av bunndyr i strandsonen ble gjort 8. juni og 8. august med en sparkehåv med ramme på 5x5 cm og håvpose med 0,5mm duk. Det ble opprettet tre stasjoner; en ved kraftverket, en ved Skiftesbekken og en i Sandbukta. På hver stasjon ble det for hver prøvetakingsdato tatt tre parallelle sparkeprøver. For hver prøve ble omlag en kvadratmeter av bunnen prøvetatt. Vannstanden var høy under begge prøvetakingsrundene. Zooplankton Zooplankton ble innsamlet med en planktonhåv med 0,09mm duk den 8. august. Det ble tatt ett vertikalt håvtrekk fra 0-0m i området mellom Storholmen og Djupåosen. Det ble også plukket ut plankton fra sparkeprøver for å registrere eventuelle planktonarter i strandsonen. Vannkjemi Konduktivitet og ph ble målt med et multimeter av typen WTWpH/Cond 340i,den 8.august, i samme område som zooplankton ble innsamlet. Kapittel: Metoder 0

11 3. Resultater Vannkjemi I Sørungen ble ph målt til 7,5 og konduktivitet (K 5 ) til 34 µs/cm. Fisk Utbytte Totalt ble det fanget 9 fisk fordelt på 0 stk. ørreter (79%) og 7 stk. røyer (%). Gjennomsnittlig utbytt (alle garn, ørret+røye) var på 6,5 fisk/garnnatt (en garnnatt defineres som ett garn satt en natt). Gjennomsnittsvekt for ørret var 6g og for røye 75,5g. Største ørret var på 070g og største røye på 7g. Sørungen framstår derfor hovedsakelig som et ørretvatn, både utifra andelen fisk og ikke minst biomassen i prøvegarnsfangsten er i stor grad dominert av ørret. Gjennomsnittlig utbytte av ørret og røye på maskestørrelsene 6-35 mm bunngarn kan brukes som et mål på fangsten av attraktiv matfisk, dvs. fisk fra 30-50g og oppover (Jensen, 979). Fangster på g/garnnatt blir karakterisert som et normalt godt utbytte i et norsk fiskevann. I Sørungen var gjennomsnittlige utbytte av fisk på disse maskestørrelsene 560g, noe som må regnes som bra. Det må imidlertid påpekes at kun ørret ble fanget på 6-35 mm maskestørrelse. Røye ble utelukkende tatt på garn med maskestørrelser fra mm og nedover (Figur 5). 4 Antall fisk/garnnatt ,5 5, Maskestørrelse (mm) Ørret Røye Figur 5. Antall fisk/garnnatt på ulike maskestørrelser. Fangstutbyttet på småmaska bunngarn kan gi en indikasjon på rekrutteringa av ungfisk. I Sørungen var gjennomsnittlig utbytte (ørret+røye) på disse maskestørrelsene,5 fisk/garnnatt. Det ble imidlertid fanget mest ørret (9 individer/garnnatt) mot røye (,5 individer/garnnatt). For ørretens del indikerer dette en bra rekruttering. Kapittel: Resultater

12 Lengde og aldersfordeling Fisken som ble fanget under prøvefisket hadde en prosentvis lengdefordeling som vist i Figur 6. Over halvparten av røyene og vel 40% av ørretene befant seg i lengdegruppen 0,-5 cm. Det ble ikke fanget røye på over 5 cm, mens vel 0% av ørreten var over denne lengden. 60 Prosent Ørret Røye 0 0 < 5 5,-0 0,-5 5,-30 30,-35 > 35 Lengedgrupper (cm) Figur 6. Prosentvis lengdefordeling hos ørret og røye. Fiskens kvalitet Kondisjonsfaktor (k-faktor), kjøttfarge og parasitter er vanligvis de parametere som undersøkes når fiskens kvalitet skal vurderes. K-faktoren er et mål for fiskens vekt i forhold til lengde (jf. avsnittet om metoder). Ørret med en k-faktor på 0,9-,0 betraktes gjerne som normalt feit fisk. Røye har vanligvis en slankere kroppsform enn ørret og verdier på 0,85-0,95 regnes som bra for denne arten. I Sørungen var gjennomsnittlig k-faktor for ørret 0,94 og for røye 0,9. Ut fra k-faktoren virker både ørret og røye i Sørungen å være i greit hold og kan karakteriseres som normalt feit fisk. Kjøttfarge Av de fiskene som ble analysert for kjøttfarge var fisk under 5 cm hvit i kjøttet hos både ørret og røye (Figur 8 og Figur 9). Hos begge artene avtok andelen fisk med hvit kjøttfarge gradvis med økende lengde. Samtlige røyer over 0 cm hadde lyserød kjøttfarge. Hos ørreten var de fleste individene over 0 cm lyserød eller rød i kjøttet, det var også innslag av fisk med hvit kjøttfarge. Kjøttfarge gjenspeiler fiskens ernæring. Ulike typer krepsdyr, både i bunnfaunaen og planktonet inneholder fargestoffene karotenoider som gir rød kjøttfarge hos enkelte arter av laksefisk, deriblant ørret og røye. Det er relativt sjelden at fisk under 0 cm er særlig rød i kjøttet, men i Sørungen ble det påvist noen få individer under denne lengden med lyserød kjøttfarge. Kapittel: Resultater

13 Figur 7. Ørret med fin kjøttfarge og velutviklet rogn fanget under prøvefisket. 00 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 0 % 0 % 0 % Kjøttfarge - ørret < 5 5,-0 0,-5 5,-30 30,-35 > 35 Lengdegrupper (cm) Rød Lyserød Hvit Figur 8. Søylene angir prosentvis fordeling av graden av kjøttfarge innen lengdegrupper av ørret. Tallene angir antall fisker. Kapittel: Resultater 3

14 00 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 0 % 0 % 0 % Kjøttfarge - røye 3 3 < 5 5,-0 0,-5 5,-30 30,-35 > 35 Lengdegrupper (cm) Lyserød Hvit Figur 9. Søylene angir prosentvis fordeling av graden av kjøttfarge innen lengdegrupper av røye. Tallene angir antall fisker. Parasitter Blant ørret var 46% infisert med parasitter (bendelmark) i bukhulen, og for røye var andelen 65%. Mengden parasitter for de aller fleste infiserte individene var imidlertid gjennomgående lav (- parasitter pr. fisk). Ernæring Det ble funnet mat i magen hos 6 av 37 ørreter og 8 av 0 undersøkte røyer. Den gjennomsnittlige fyllingsgraden i mager med innhold var,4 (dvs. litt over halvfull) hos ørret og,7 (litt under halvfull) hos røye. Ørreten hadde utnyttet næringskategorier der luftinsekter, linsekreps og zooplankton var de viktigste, og utgjorde henholdsvis 47, 6 og 0% av det totale volumet av næring i magene ( Tabell ). Ser vi på frekvensprosenten hadde mellom 6 og 69% av ørretene valgt de tre viktigste næringskategoriene. En stor andel av næringskategorien luftinsekter bestod av flygemaur. Hos røye fant vi kun tre næringskategorier; zooplankton, linsekreps og luftinsekter. Zooplankton var klart viktigst og utgjorde i gjennomsnitt 88 prosent av næringsvolumet. Samtlige røyer med mat i magen hadde spist zooplankton. Det er vanlig at ørret utnytter et bredere spekter av bunndyr enn røye. Røye er en mer effektiv planktonbeiter enn ørret og zooplankton vil, som i Sørungen, ofte være den dominerende næringen for denne arten om sommeren. Det som er litt overraskende er at zooplankton har såpass stor betydning som næring for ørret (6% av ørretene med mageinnhold hadde zooplankton i magen og volumprosenten var 0). Kapittel: Resultater 4

15 Tabell. Gjennomsnittlig volumprosent (volummessig andel av et gitt næringsemne i forhold til det total næringsmengde) og frekvensprosent (andel fisk som har spist et gitt næringsemne) av ulike byttedyr registrert i ørret- og røyemager fra Sørungen. Materialet er basert på 6 ørreter og 8 røyer. Ørret Røye Volumprosent Frekvensprosent Volumprosent Frekvensprosent Zooplankton Linsekreps Døgnfluer < 8 Vårfluer 3 3 Fjærmygg 35 Biller < 8 Luftinsekter Ertemuslinger < 8 Damsnegler < 4 Skivesnegler 5 Rundormer < 4 Vannmidd < 4 Bunndyr Sparkeprøver fra strandsonen i Sørungen viste forekomst av0 bunndyrgrupper, alle i lave tettheter (Tabell under). Av de gruppene som ble artsbestemt var det tre døgnfluearter, fire billearter, en øyenstikkerart, samt linsekreps. De lave tetthetstallene og få artene indikerer en utarmet bunnfauna i strandsonen. Tabell 3. Gjennomsnittlig antall individer av bunndyr pr. prøve fra sparkeprøver tatt i strandsonen i Sørungen8.06. og X=mindre enn ett individ pr. prøve Stasjon 3 3 Dato Siphlonurus alternatus Døgnflue x Siphlonurus sp. Døgnflue Heptagenia fuscogrisea Døgnflue x x Leptophlebia vespertina Døgnflue Leptophlebiidae Døgnflue Limnephilidae Vårflue x Haliplus spp. Vannbille 4 Oerodytes alpinus Vannbille x Oerodytes sanmarkii Vannbille x Dytiscidae Vannbille x Sympetrum danae Øyenstikker Ostracoda Muslingkreps x Eurycercus lammellatus Linsekreps x Oligochaeta Fåbørstemark x Chironomidae Fjærmygg x Ceratopogonidae Sviknott 9 Hydracarina Vannmidd x x Kapittel: Resultater 5

16 Zooplankton I vertikale håvtrekk var det sterk dominans av vannlopper (Tabell 4). Mange vannloppearter er viktig næring for planktonspisende røye og av og til også for ørret. Kropsstørrelsen på eggbærende hunner av arten Daphnialongispina var fra,6-,mm og av Holopediumgibberum 0,9-,5mm, noe som må anses som sjeldent store individer. Med økende predasjonstrykk vil lengden på eggbærende hunner gå ned. Med så store eggbærende hunner til stede er det liten tvil om at predasjonstrykket på vannlopper fra fisk i Sørungen er lavt. Dette er tydelig indikasjon på at mengden røye er lavere enn bæreevnen i Sørungen, da flertallet av røya også primært beitet på zooplankton (jmf tabellene foran). Det ble også påvist hoppekreps, men denne zooplanktongruppen er mindre interessant med tanke på vurdering av predasjonstrykk fra fisk. Tabell 4. Forekomst av zooplankton fra vertikaltrekk (0-0m) fra Sørungen x=enkelte individer i prøven, xx=vanlig i prøven, xxx=stort antall individer i prøven Art/gruppe Gruppe Forekomst Holopediumgibberum Vannloppe XX Daphnialongispina Vannloppe XX Bosminalongispina Vannloppe XXX Bythotrepheslongimanus Vannloppe X Heterocopesaliens Hoppekreps XX Cyclopoide nauplier Hoppekreps (unge individer) XXX I prøven som bestod av avsil fra sparkeprøve på stasjon, ble det påvist tre vannloppearter: Sida crystallina, Ophryoxusgracilis og Eurycercuslamellatus (linsekreps). Samtlige arter er aktuelle som næringsdyr og linsekreps anses som et meget attraktivt byttedyr, spesielt for ørret. Resultatene fra 0 ift tidligere undersøkelser Sørungen framstår derfor hovedsakelig som et ørretvatn, både utifra andelen fisk og ikke minst biomassen i prøvegarnsfangsten er i stor grad dominert av ørret. Kapittel: Resultater 6

17 Figur 0. En av de relativt få røyene som ble fanget i prøvegarnene. Kapittel: Resultater 7

18 4. Diskusjon Økologisk tilstand for Sørungen: Det ble fanget ørret på over 000 gram under prøvefisket. Allikevel så ble det ingen fangst på den største maskevidden. Røya er mer småfallen, slik den ofte blir i innsjøer der begge arter opptrer sammen. Sørungen framstår hovedsakelig som et ørretvatn, både utifra andelen fisk og ikke minst biomassen i prøvegarnsfangsten er i stor grad dominert av ørret. Røya var mer tallrik før utfiskinga som pågikk i årene før 000. Ørret kan således regnes som dominerende fiskeart, mens røya var like tallrik i 995 og 996, men har deretter blitt mer sjelden. Om man benytter utviklingen i prøvefiskeresultatene og anvender utviklingen av de to fiskebestandene inn i fiskeendringsindeksen i klassifiseringsveilederen (Direktoratsgruppa, 009), så viser utregning av fiskeendringsindeksen at den økologiske tilstanden for fisken i Sørungen er moderat, da ørretbestanden kan regnes om dominant både før og nå, mens røyebestanden er blitt vesentlig redusert. Dette tilsier en fiskeendringsindeks på 0,6, mens grensen mellom god/moderat er 0,75. Det er imidlertid ikke gode nok holdepunkter at dette hovedsakelig kan tilskrives reguleringen av Sørungen. Samtidig er det grunn til å anta at den totale fiskeproduksjonen i Sørungen er vesentlig økt som følge av økt vanndekt areal pga at området ble oppdemt og oversvømt. Den prosentvise og arealmessige økningen av oppdemming (både ift HRV og LRV) bør beregnes i en oppfølgende studium. Kjente effekter av vannkraftregulering på fiskebiologiske forhold i innsjømagasiner: Rognerud og Brabrand (00) fant store endringer i næringsdyr som skjoldkreps og marflo når vannstanden endres mer enn ca 6-8 meter gjennom året i innsjømagasiner. Basert på empiriske data har de fastsatt forslag til tålegrense for nedtapping av høyfjellsmagasin i Sør- Norge for artene marflo, snegl og vårfluelarver til hhv 6, 8 og 0- meters nedtapping av vannstanden på ettervinteren. Alle disse regnes som viktige næringsdyr for ørret i strandsonen. I samme datasett som omhandler 55 reguleringsmagasiner fant de ingen påvist tålegrense for næringsdyrene planktoniske krepsdyr (bl.a. Daphnia) eller linsekreps, skjoldkreps. Marflo ble ikke funnet i bunndyrprøvene eller mageprøvene, slik at reguleringshøyden i Sørungen tydeligvis er for høy for denne arten. Vi antar marflo finnes i andre vann i området, men dette bør kartlegges i en oppfølgende undersøkelse av for eksempel Rensjøen/Litjrensjøen eller intervju med eldre personer. Det er kjent et gammelt funn på artskart fra Slindvatnet fra 954. Derfor stor sannsynlighet for at arten har vært i Sørungen tidligere. Mjelde (0) har funnet at vannvegetasjonen i innsjøer endres drastisk når innsjømagasiner tappes ned mer enn 3-4 meter vinterstid ift sommervannføring. Langtidseffekt av regulering: I mange vannkraftreguleringer er det påvist endringer over tid. Det er ikke uvanlig med en økt fisketetthet og biomasse de første årene etter at området demmes ned. Endret nivå på strandsonen medfører at betydelig mengder organisk Kapittel: Diskusjon 8

19 materiale og næringsstoffer vaskes ut. Dette kan være en årsak til at fisket var bedre i en periode, men har avtatt i de senere årene når "gjødslingseffekten" har avtatt. Potensialet for bedret og økt fiske Sørungen har et stort potensial som fiskevann, og er et attraktivt rekreasjonsområde omgitt av mange hytter, og lett adkomst via vinterbrøyta vei. Fisken framstår i godt hold (god kondisjonsfaktor), mengden matfisk av ørret er bra i garnfangstene, men andelen attraktiv sportsfisk (>500 gram) i fangstene er lave. Sistnevnte er typisk for mange fiskevann, der det ikke er tett og systematisk regulering av fisket, gjerne i kombinasjon med kultiveringstiltak. Røya er relativt småfallen, og bestanden har blitt desimert de senere tiårene. Dette er ikke nødvendigvis å anse som noe stort tap i et fritidsfiske-perspektiv, da det ofte snarere er et problem med en overtallig bestand av såkalte tusenbrødre som ofte gir småfallen og lite attraktiv røye. Spesielt ørreten er i godt hold, og undersøkelser av næringsdyr viser også indikasjoner på at beitetrykket er lavt sommerstid. Dette tyder på at det er grunnlag for en større fiskeproduksjon i Sørungen. Det er en betydelig forskjell i det vanndekte arealet og således store endringer i arealet som fisk og næringsdyr kan benytte gjennom året. Den relativt sett store nedtappingen i et så grunt innsjømagasin som Sørungen medfører store områder med strandsoner og områder grunnere enn meter som tørrlegges årlig. Grunne områder er der det meste av den biologiske produksjonen skjer, da sollyset er essensielt, men disse områdene utarmes pga tørrlegging slik at vannlevende organismer årlig må reetablere seg. Dette begrenser nok den biologiske produksjonen betydelig, selv om oppfyllingen skjer raskt etter at snøsmeltingen starter om våren. Allerede før midtsommer blir som regel Sørungen breddfull (når HRV), slik at den viktigste produksjonsperioden da skjer på maks vanndekt areal. Sannsynlige fiskebiologiske reguleringseffekter i Sørungen(flaskehalser): Utarming av strandsoner og gruntområder pga årlige tørrleggingen av områder grunnere enn 0- meter under HRV. Betydelig forringet strandfauna og flora pga store områder grunnere enn 8 meter som tørrlegges årlig Flere gyteområdene til røya tørrlegges/fryser til pga den årlige kraftige nedtappinga av Sørungen. Det store fallet av andel røye i fangstene som ble påvist i 0 er vesentlig endret fra tidligere prøvefiske, noe som kan ha sammenheng med langvarig og kraftig nedtapping i 00 Tetthetsavhengig dødelighet av fisk pga kraftig redusert vanndekt areal på seinvinteren kan også være en mulig flaskehals for næringsdyr og fiskebestandene. Kapittel: Diskusjon 9

20 5. Konklusjoner, aktuelle tiltak og videre kunnskapsbehov Konklusjoner fra undersøkelsen: - I Sørungen var gjennomsnittlige utbytte av fisk på «matfiskgarna» 560g, noe som må regnes som bra for et norsk ørretfiskevatn. - Sørungen framstår hovedsakelig som et ørretvatn, både utifra andelen fisk og ikke minst biomassen i prøvegarnsfangsten er i stor grad dominert av ørret. - Ut fra kondisjonsfaktoren virker både ørret og røye i Sørungen å være i greit hold og kan karakteriseres som normalt feit fisk. - Knapt 50 % av ørreten og mer enn halvparten av røya hadde parasitter, men liten andel pr individ - Kjøttfargen var god for de større lengdegruppene av begge artene, som tyder på et bra næringsgrunnlag i Sørungen - Fangstutbyttet på de småmaska bunngarn indikerer for ørretens del en bra rekruttering. - Ut fra mengden store vannlopper i håvtrekk tyder det på at mengden planktonspisende røye er vesentlig mindre enn bæreevnen i Sørungen. - En overraksende stor del av mageinnholdet hos ørret besto av plankton, som tyder på at bunndyrmengden kan være begrenset av store tørrlagte områder og mange meter nedtapping. - Bunndyrprøver tyder også tydelig på utarmet strandsone. Svært lave tettheter av bunndyr i sparkeprøver indikerer en utarmet bunnfauna i strandsonen, som trolig har betydning for fiskevekst. - En natts frittstående prøvefiske gir et begrenset kunnskapsgrunnlag om sammenhenger mellom miljøforhold og effekter på fiskebestandene. Innspill til kultiveringsplan som grunneierlag, hytteforening og Selbu Energiverk bør samarbeide om: - Mer regulering av fisket (informasjon, innsats for å samle inn fangstrapporter, fiskeregler) - Begrense bruk av storbeinte garn - Kultiveringstiltak fisk; o Øke gyte-oppvekstområder i tilløpsbekker (ørret) o Økt skjul i utvalgte dybdesoner (både ørret og røye) o Kompenasasjonsutsetting av fisk i omkringliggende tjern/innsjøer - Kompenserende tiltak næringsdyrproduksjon o Bør utredes videre og gjøre forsøk o Øke reetablering i tørrleggingssonen o vinterforing på seinvinteren - Driftstilpasninger og tilretteleggingstiltak o Estimere nytte og kostnader med endret driftsstrategi av Sørungen o Merking av reguleringshøyde på flere steder i innsjøen, som også er synlig i vinterhalvåret o Tilgjengeliggjøre vannstander og driftsstrategier for brukere av Sørungen via internett, sosiale medier Kapittel: Konklusjoner, aktuelle tiltak og videre kunnskapsbehov 0

21 Aktuelle miljøforbedrende tiltak - fiskebestander: - Redusere tørrleggingsgraden gjennom stabilisering av vannstanden på deler av året. - Økt fiske- og næringsdyrproduksjon gjennom stabilisering av vannstand med terskler i deler av innsjømagasinet. - Kultiveringstiltak som rognplanting og designe egnet gyte og oppvekstgrus/skjul i tilløpsbekker. Øke rekruttering av ørreten bedre gyte- og ungfiskoppvekstområder i tilløpsbekker, gjennom habitatforbedrende tiltak, forutsatt målrettet uttak (garnfiske med tilpassede maskevidder) - Tilgjengeliggjøre fiskeregler og mer styrt fiske, gjennom regulering av garnfiske, begrensninger i bruk av garn med større maskevidder bør vurderes. Dette er nok det enkleste tiltaket for å øke størrelsen på fisken. F.eks maks mm maske. Hadde også vært ønskelig med fangstrapportering. Realistiske miljømål, som bør spilles inn til lokal og regional forvaltning: - Optimalisere fiskeproduksjonen og forhold for næringsdyr for å sikre ørretbestand av tilstrekkelig størrelse og kvalitet. - Begrense nedtapping av vannstanden i Sørungen som antas som flaskehals for fisk og næringsdyr. Forslag til videre kunnskapsinnsamling: - Framstille den historiske utviklingen i fiske og evt næringsdyr (marflo) i Sørungen gjennom intervju med lokalkjente. - Få utarbeidet dybdekart for Sørungen for å kartlegge tørrlegginsgrad og produksjonsforhold før/etter regulering, samtidig som dybdekart ved aktuelle vannstander er nyttig også for isfiske re for å treffe vann med isbor. - Finne årsakssammenhenger reguleringsgrad og konsekvenser for fisk, næringsdyr, vannvegetasjon og landskapsopplevelsen - Kartlegge vandringsmuligheter og egnede gyte- og oppvekstområder for røye og ørret - Avklare potensialet for å øke gyte og oppvekstforhold i og rundt Sørungen - Avklare flaskehalsene som grunnlag for en å utforme mer presis tiltak - Oppfølgende undersøkelser/overvåking for å følge med på effekten av evt igangsatte tiltak. - Nytt prøvefiske om 3-5 år for å følge utviklingen Kapittel: Konklusjoner, aktuelle tiltak og videre kunnskapsbehov

22 6. Referanser Direktoratsgruppa 009. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Veileder 0:009. Guldseth Utmarkslag 000. Utfiskingsrapport for Sørungen i 999 (notat) Guldseth Utmarkslag 000. Prøvefiske i Sørungen i perioden 995, 996, 997, 000 (notat) Jensen, J.W Utbytte av prøvefiske med standardserier av bunngarn i norske ørret- og røyevann. Gunneria 3 : -36. Mjelde, Marit 0. Vannvegetasjon og nedtapping av innsjømagasiner. Rognerud, S og Brabrand, Å 00. Hydrofish-prosjektet. Sluttrapport fra undersøkelser NIVA rapport Figur. En av de ungene hjelperne under bearbeiding av prøvefisket med de mest attraktive fiskene som gikk på garna. Kapittel: Referanser

23 7. Vedlegg Vedlegg I. Statistikk for prøvefisket i Sørungen 995, 996, 997, 000 (Guldseth Utmarkslag). Kapittel: 7. Vedlegg 3

24 Vedlegg II. Data fra Selbu Energiverk vedr. Sørungen sommeren 00 som viser sammenheng mellom oppfylling, tilsig og drift av Julskaret kraftverk. Året er valgt ut fra at mindre tilsig enn normalt ( 93 %). HRV = 459,00, LRV = 447,50 Sørungen Vannstand Tilsig / uke Normaltilsig/uke Produksjon i Julskaret Kraftstasjon Uke moh. Mm3 % fylling Mm3 Mm3 MWh 450,6 5,0 3, 0,0, ,4 0,8 6,6 0,0, ,7 6,9 0,6 6,6, ,8 7,4,4 9,8 3, ,44,0 6,9 7,8 5, ,96 3,9,4 3,4 9, ,40 7,7 4,6 5,6 3, , 38,0 58,5 0,0, ,3 43,7 67,, 4, ,54 5, 78,6 6,4, ,04 53,9 8,9 3,8 9, ,6 54,6 84,0,4 6, , 54,9 84,5,8 5, ,44 56, 86,5,8 5, ,66 57,4 88,3 3,5 3, ,80 58, 89,5,0 3, ,6 57, 88,0,7 3, ,64 57,3 88,,0 3, ,66 57,4 88,3,5, ,7 57,7 88,8 0,9, ,69 57,6 88,6 0,0 3, ,57 56,9 87,5 0,4, ,48 56,4 86,8 0,0, ,3 55,0 84,6 0,4, ,7 55, 84,9 0,3 3, ,8 55,3 85, 0,3 5, ,97 53,5 8,3 5,0 4, ,30 55,4 85, 3,7 3,5 48 Sum 4,3 48, Kapittel: 7. Vedlegg 4

25 Vedlegg III. GPS-posisjoner for zooplankton, vannkjemi og bunndyr Stasjoner Ø N Zooplankton og vannkjemi 3 V Bunndyr st. 3 V Bunndyr st. 3 V Bunndyr st. 3 3 V Kapittel: 7. Vedlegg 5

26 En rapport utarbeidet av Med finansiering av prøvefiskeutstyr fra Kapittel: 7. Vedlegg 6