Utpeking av to styremedlemmer til å undertegne og godkjenne protokollen

Transkript

1 Styremøte nr. 3/2006 Tid: Styremøte HiG kl Sted: Høgskolen i Gjøvik, møterom i 3. etasje, G-bygget BESLUTNINGSSAKER SAKSLISTE Sak STY 27/06 Sak STY 28/06 Sak STY 29/06 Sak STY 30/06 Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Utpeking av to styremedlemmer til å undertegne og godkjenne protokollen Føringer for arbeidet med strategisk studieportefølje for studieåret side 1 Sak STY 31/06 Søkertall føringer for opptak høst 2006 side 9 Sak STY 32/06 Årsrapport 2005 (eget vedlegg) side 15 Sak STY 33/06 Tertialrapport 1. tertial 2006 side 16 Sak STY 34/06 Fusjonsprosessen mellom Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Lillehammer side 43 ORIENTERINGSSAKER Sak STY 35 /06 Orientering om godkjenning av protokoll fra side 44 Sak STY 36/06 Orientering fra styrets klagenemnd side 48 Sak STY 37/06 Sak STY 38/06 Kommersialisering av FoU-resultater Orientering med kort prinsippdiskusjon side 49 Høgskolen i Gjøvik Rapport fra kontrollbesøk mars 2006 side 65 Sak STY 39/06 Orientering om PIU-prosessen side 72

2 Sak STY 30/06 FØRINGER FOR ARBEIDET MED STRATEGISK STUDIEPORTEFØLJE FOR STUDIEÅRET Saksdokumenter: Internt notat: Føringer for arbeidet med strategisk studieportefølje for studieåret Saksbehandler: Studiedirektør Iver E. Jensen Vedlegg Bakgrunn: Høgskolestyret vedtok i sak STY 18/06 prosessen omkring utvikling av strategisk studieportefølje for studieåret Høgskoleledelsen har hatt et internt seminar hvor det ble diskutert overordnede føringer for dette arbeidet. Resultatet av dette seminaret er oppsummert/ formulert ut som problemstillinger i det vedlagte notat. Styret inviteres i denne saken til å diskutere de overordnede prinsipper og føringer for studieporteføljen ved HiG de kommende år. De fem instituttlederne vil i styremøte presentere de største utfrodringene for instituttene. Instituttlederene vil bli utfordret på å si noe om følgende fire problemstillinger. 1. Hvordan sikre en bærekraftig studieportefølje ved instituttet (Øke studiepoengprodusksjon, effektivisering av eksisterende aktivitet, nye studietilbud)? 2. Hvordan øke innsatsen innenfor FoU? 3. Andre forslag som kan verre med på å gi HiG en bærekraftig økonomi. 4. Hvordan kan studiekvaliteten bedres ved ditt institutt (læringsmiljø/pedagogikk, arbeidslivsrelevans, koblingen mot arbeidsliv i studiet, internasjonalisering herunder både internasjonal profil og lærer og studentutveksling)? Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Høgskolestyret ber rektor og høgskoledirektør om å innarbeide prinsippene og føringene fra diskusjonen i styret i det videre arbeidet med studieporteføljen. Vedlegg: Gjøvik: 30. mai Saksbehandler: Studiedirektør Iver E. Jensen Vedlegg: Sak STY 30/06 NOTAT: Føringer for arbeidet med strategisk studieportefølje for studieåret Innledning Dette notatet drøfter strategiske føringer for utviklingen av studieporteføljen Dokumentet er ment å danne beslutningsgrunnlag for beslutningspunkt 2 i planprosessen for utvikling av en felles sak om strategisk studieportefølje for HiG og HiL som skal legges frem til endelig

3 behandling for styret i november (ref sak STY 18/06). I dette notatet legges det frem en del overordnede strategiske føringer som skal inngå i det videre planarbeidet. Det gies også en kort status om planarbeidet og de utfordringene det arbeides med ved de enkelte instituttene. Hensikten med styrebehandlingen er å gi instituttene noen føringer i forhold til det videre arbeidet med strategisk studieportefølje for studieåret Opptak 2006 vil bli behandlet i en egen styresak. 2.0 HiGs strategiplan for perioden Høgskolen i Gjøvik har i sin strategiplan følgende visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag: Visjon: Innlandsuniversitetets tyngdepunkt innen teknologi, helse og omsorg Virksomhetside: HiG skal ha en basis i bachelorutdanninger innen teknologi, helse og omsorg i tråd med nasjonale og regionale behov ha profilerte fagmiljø og utvikle master- og PhD-utdanninger innen utvalgte områder være en av de ledende nasjonale og internasjonale kompetanse- og forskningsleverandører innen informasjonssikkerhet og medieteknologi bidra til regional og nasjonal verdiskaping som en løsningsorientert og fleksibel samarbeidspartner ha et attraktivt og dynamisk læringsmiljø sikring av en sunn økonomi gjennom god studentrekruttering, oppdrag, forskning og formidling. Verdigrunnlag HiG ønsker en åpen og aktiv kultur preget av profesjonalitet, kvalitet og samhandling for å drive forskning og utdanning og annen kunnskapsformidling på høyt nivå. Gjennom en åpen og forpliktende dialog med studenter, næringsliv, kulturliv og offentlig forvaltning vil vi bidra til en kompetansebygging der partene gjennom konstruktiv samhandling kan gjøre hverandre bedre. Strategiplanen fokusere på følgende hovedmål for utvikling av studier: Utdanne tilfredse og kompetente studenter En komplett studieportefølje med bachelor-, master- og PhD-utdanninger For hvert av hovedmålene er det foreslått delmål. Disse målene følges opp av følgende strategier (det er kun tatt med strategier som er relevant for studier): Årlige undersøkelser om studieprogramkvalitet skal vise høy grad av studenttilfredshet. Sikre relevans ved ekstern evaluering av alle bachelor- og masterutdanninger hvert 5. år. Gjennomføringsgraden skal være økt med 10% i planperioden Minst 20% av studentene på bachelor- og masternivå skal ha et studieopphold (3-6mnd) i utlandet i løpet av studietiden. Utvekslingsstudenter på HiG skal ugjøre minst 4% av antallet studenter på campus.

4 Et studentdemokrati med høy deltagelse Ha etablert en alumuniordning innen studenter i 2009 herav 200 på master og PhD. Attraktive bachelorstudier i tråd med samfunnets behov. Masterutdanninger som bidrar til å realisere universitetsambisjonen. Søknad om PhD i informasjonssikkerhet innen 2007 og en PhD innenfor visuell kommunikasjon innen 2008 sammen med HiL. 3.0 Overordende prinsipper for arbeidet med studieportefølje. Ledergruppa ved HiG hadde et seminar 15. mai hvor det ble diskutert en del overordnede føringer for arbeidet med studieporteføljen. Nedenfor er det listet de føringene/spørsmålene som ledergruppa mente var viktige å arbeide med. Styret inviteres med dette til å diskutere disse føringene. Styrets signaler vil så bli innarbeidet i det videre arbeidet med studieportefølje for Studieporteføljen må ha økonomisk bærekraft: HiGs studieportefølje må ha en økonomisk bærekraft. I det legges det at studietilbudet eller klynger av studietilbud (studietilbud som har stor grad av samkjøring, for eksempel Geomatikk, landmåling og GIS) må ha tilstrekkelig inntjening gjennom studiepoengproduksjon og andre tilhørende aktiviteter slik at de enkelte instituttene har en økonomi som bærer seg selv. Følgende spørsmål bør diskuteres: Hvilken budsjettmodell skal vi benytte for å budsjettere studieportefølje? Skal vi etablere en årsverksnorm for undervisningsbelastning, basert på antall timer (HiL modellen), bør det etableres rammer for hvor mange studiepoeng som blir tilbudt i studieprogrammet? Er det andre aktuelle modeller? Hvordan skal nøkkelen for å fordele basisbevilgningen settes opp? Hvor stor andel av basis skal deles ut til studietilbudet? Hvilke særkostnader og spesielle behov må det taes hensyn til (praksis i undervisningen, laboratoriearbeid, samkjøring mellom emner, antallet valgbare fordypninger internt i de ulike studietilbudene, størrelsen på emner, vurderingsformer i de enkelte emnene med mer) Oppbygging av stabile kompetente fagmiljøer som er i stand til å tilby utdanninger på alle nivåer (årsstudier, bachelor, master, og for noen miljøer phd). Hvordan definerer vi fagmiljøene? Hvor store skal de være? Hvordan skal avdelingene/instituttene organiseres? Studieportefølje som er basert på kvalitet, arbeidslivs relevans og kontakt med næringslivet (offentlig og privat). Alle fagmiljøer bør ha tett kobling mot næringsliv (offentlig og privat). Hvordan skal dette synliggjøres? Bør det være ulike former for praksis i alle studietilbud ved HiG? Bør

5 koblingen mot arbeidsliv generelt være en rød tråd i profilen ved HiG? Kan kobling mot offentlig sektor/næringsliv benyttes som et konkurransefortrinn for HiG? Kvalitet i utdanningstilbudene våre. Hvordan sikrer vi best utdanningskvaliteten i de ulike studietilbudene? Hvilke tilbakemeldingsprosesser skal vi ha, mellom studenter og fagmiljø? Hvordan sikre relevans? Profilering av utdanningene våre? Enkelt budskap som målgruppen forstår, enkle og tydelige navn på studietilbudene. I ennå større grad trekke frem det som er spesielt ved studiene ved HiG. Bevisstgjøre og identifisere tydeligere hvem målgruppen for det enkelte studietilbudet er. Bruke ennå mer målrettet kommunikasjon mot målgruppene. Baserer kommunikasjonen på bedre analyser. Breake even verdier for søkertall/studenttall. Hvor mange studenter skal/må et studietilbud ha for å ta opp studenter? Bør det gjeninnføres måltall som brukes i planprossessen omkring oppstart og opptak til studier? Hvilke prosedyrer skal brukes hvis et studietilbud allikevel skal tilbys på tross av lave søkertall? Hvilket tidsperspektiv skal slike studietilbud ha? Breake even verdier vil henge tett sammen med budsjettmodell og valg av strategier. Vurdering av hvor slike grenser skal settes vil være avhengig av strategiske vurderinger, grad av samkjøring mellom studier og en del andre vurderinger. Som et utgangspunkt bør det være opptak på ca 20 studenter på et bachelorløp for at det skal være økonomisk forsvarlig å kjøre. Et årsstudium kan være forsvarlig å igangsette med ca 10 studenter. Ert maseterløp bør ha opp mot 20 studenter, men dersom fagmiljøet produserer mye FoU og andre inntjenende aktiviteter kan antallet studenter som taes opp gå ned mot 10 studenter. Går antallet studenter under disse verdiene bør det begrunnes hvorfor studiet allikevel skal startes og det bør fremgå hvordan merkostnadene er tenkt dekket inn. Internasjonalisering som fortrinn. Bør noen av utdanningene spesielt fokuseres på internasjonalt arbeid? Bør for eksempel sykepleiere få tilbud om tilleggsutdanning (eller et integrert studieløp) for å kunne jobbe internasjonalt? Samarbeid for eksempel med Røde Kors, Leger uten grenser eller lignende. Bør alle fagområdene knytte seg opp mot internasjonale miljøer for å sikre faglighet og relevans? Kan vi i større grad stimulere til student og lærerutveksling? Oppland og Hedmark fylkeskommuner er spesielt fokusert på desentraliserte utdanningstilbud. Hvordan bør HiG møte dette? Vi må kunne levere studietilbud det tidspunkt og sted kunden ønsker, samtidig må kostnadene ved slike tilbud kunne dekkes. 4.0 Utfordringer for studieporteføljeutvikling ved HiG De fem instituttlederne vil i styremøte presentere de største utfrodringene for instituttene. Instituttlederene vil bli utfordret på å si noe om følgende fire problemstillinger. 1. Hvordan sikre en bærekraftig studieportefølje ved instituttet (Øke studiepoengprodusksjon, effektivisering av eksisterende aktivitet, nye studietilbud)? 2. Hvordan øke innsatsen innenfor FoU? 3. Andre forslag som kan vere med på å gi HiG en bærekraftig økonomi. 4. Hvordan kan studiekvaliteten

6 bedres ved ditt institutt (læringsmiljø/pedagogikk, arbeidslivsrelevans, koblingen mot arbeidsliv i studiet, internasjonalisering herunder både internasjonal profil og lærer og studentutveksling)? 4.1 Institutt for ingeniør og allmennfag Instituttet har pr dato følgende studieportefølje: Studium SP Opptaksko de Bachelor i ingeniørfag bygg 180 HING/RE +TRES Studieretn: Konstruksjon, A Landmåling Bachelor i ingeniørfag elektro +TRES Studieretn: elektronikk/microdata, Trådløse systemer - Teleteknikk Bachelor i ingeniørfag medieelektronikk +TRES Kommentar: Elektronikkutdanning med fokus på medieteknikk Bachelor i ingeniørfag industriell design og teknologiledelse +TRES Kommentar: Fokus på produktutvikling, design og teknologiledelse Bachelor i teknologidesign og ledelse Kommentar: Fokus på produktutvikling, design og teknologiledelse Bachelor i geomatikk Kommentar: Fokus på landmåling, stikking, terrengmodellering, arealplanlegging, jus, GPS og GIS 180 HING/RE A 180 HING/RE A 180 HING/RE A Norm Sted PL. 3 år Gjøvik 30 3 år Gjøvik 20 3 år Gjøvik 20 3 år Gjøvik GENS 3 år Gjøvik MX 3 år Gjøvik 15 Vdr.utd. i geografiske 60 SPES/ 1 år Gjøvik 25 informasjonssystemer Årsstudium i landmåling 60 SPES/REA 1 år Gjøvik 15 Årsstudium i teknologidesign 60 GENS/RE 1 år Gjøvik 10 A Nettbaserte årsstudier Søkningen til Institutt for ingeniørfag er nesten doblet i forhold til fjorårets søkning. De alternative veiene inn til ingeniørutdanningen har svært god søkning med ca. 80 søkere både til TRES ordningen (Tre semesterordningen og til Forkurs til ingeniørutdanningen). Instituttet trekker frem følgende utfordringer: Utvikle nye studier som trekker studenter som ellers ikke ville ha begynt på Gjøvik.

7 Legge ned studietilbud som rekrutterer studenter som allikevel ville ha startet med teknologistudier på Gjøvik. Endre eksisterende studier, slik at de sikres høy kvalitet og relevans med mindre ressursbruk.. Dette kan bl.a. gjøres gjennom større grad av samkjøring mellom 1. og 2. klasse. Graden av spesialisering/spissing reduseres noe. Etablere to masterstudier med fokus på industriens behov (Toten Moelv området) På sikt bygge videre ett av disse fagmiljøene med henblikk på PhD Innlede strategisk samarbeid med NTNU og KTH. Nyutvikle emner/utdanninger (gjerne som 1. året i en fremtidig bachelorutdanning) innenfor ledelse/økonomi som møter industriens behov. (Er ledelse/økonomiprofilen på Lillehammer relevant for industriens behov?) EVU-tilbud rettet mot næringslivet og det offentlige samordnes i ettårige studietilbud 4.2 Institutt for medieteknikk og informatikk Instituttet har pr dato følgende studieportefølje: Studium SP Opptaksko de Bachelor i ingeniørfag data + TRES 180 HING/RE Studieretn: Programvareutvikling, A Drift og datasikkerhet, Bachelor i mediedesign Kommentar: Fokus på grafisk design, informasjonsdesign, kommunikasjonsdesign, mediedesign, typografi, visuell kommunikasjon. Bachelor i informatikk Studieretn: Programvareutvikling, Drift av datasystemer, Datateknikk Bachelor i digital medieteknologi Kommentar: Informatikk med spesialisering i produksjon og bruk av digitale medier Bachelor i medie-managment Kommentar: Medieproduksjon i kombinasjon med økonomi, markedsføring og ledelse 180 GENS/RE A Norm Sted PL. 3 år Gjøvik 30 3 år Gjøvik MX 3 år Gjøvik MX 3 år Gjøvik GENS/RE A 3 år Gjøvik 30 Bachelor i informasjonssikkerhet 180 2MX 3 år Gjøvik 30 Master i informasjonssikkerhet 120 SPES 2 år Gjøvik 30 Master i teknologi -medieteknikk 120 SPES 2 år Gjøvik 30 Master i medieteknikk 120 SPES 2 år Gjøvik 30 Master i brukersentret mediedesign. 120 SPES 2 år Gjøvik?? (Lyses ut 07?) Årsstudium i medieproduksjon (NY 60 GENS 1 år Gjøvik 30

8 06) Søkningen til Institutt for medieteknikk og informatikk har ikke økt i forhold til 05. Det er få søkere til bl.a. Bachelor i digital medieteknologi. Masterstudiene innen medieteknologi har heller ikke svært mange søkere. Instituttet trekker frem følgende utfordringer: Utfordringer i forhold til vedtatt strategiplan (06-09). Hva innebærer tyngdepunkt innen teknologi? Hva innebærer det å bygge opp ledende fagmiljøer? Studenttilgang: Instituttet har til dels svake og umotiverte studenter. Instituttet må fortløpende vurdere opptakskrav og opptaksveier. Instituttet må bli klarere på profil og målgrupper for de enkelte studietilbudene. Årsstudiet i digital medieproduksjon bygges ut til et fullt treårig bachelorprogram slik at årsstudiet inngår som 1. året i bachelorutdanningen. Redusere antallet studieretninger/spesialiseringer innen datautdanningene? Arbeidet med søknad om PhD innen fagområdet informasjonssikkerhet er krevende? Forsøket med internasjonalisering av mastere. Er HiG beredt? Har vi truffet markedet? Det er ubalanse i faglig bemanning på flere av studiene. Hvordan bør dette takles? Det er stor arbeidsbelastning, ujevn fordeling av FoU-tid og få ønsker å gå inn i lederfunksjoner på instituttet. Det er behov for oppdatering av datalabber og programvare. Kan noe av dette sponses fra næringsliv? Små klasser og arbeidskrevende undervisning med kostbare pedagogiske metoder er en stor utfordring? Instituttet gjør forsøk med å øke emnestørrelsene og gjøre enkelte emner mindre avhengig av undervisningsstøtte.. Instituttet har små fagmiljøer med liten administrativ støtte? Mange fellesemner, lite å spare på å stanse et enkelt studietilbud. Det er behov for mer næringslivs kontakt. 4.3 Institutt for sykepleie Instituttet har pr dato følgende studieportefølje: Studium SP Opptaksko de Bachelor i sykepleie, heltid 180 GENS/RE A Bachelor i sykepleie, deltid 180 GENS/RE A Bachelor i sykepleie, deltid, 180 GENS/RE desentralisert A Norm Sted PL. 3 år Gjøvik år Gjøvik 10* 4 år Otta Fagernes Gran Gjøvik Videreutdanning klinisk sykepleie 60 SPES 1 Gjøvik Videreutdanning anestesi sykepleie 90 SPES 1,5 Gjøvik Videreutdanning operasjon sykepleie 90 SPES 1,5 Gjøvik

9 Videreutdanning intensiv sykepleie 90 SPES 1,5 Gjøvik Søkningen til sykepelerutdanningen er bedre enn i fjor. Instituttet har sendt søknad om akkreditering av Master i klinisk sykepleie til NOKUT for akkreditering. Instituttet trekker frem følgende hovedutfordringer: Reakkreditering av sykepleierutdanningen krever stabil førstekompetanse og økt FOUaktivitet. Finansiering av oppbygningen av førstekompetanse. Fagdidaktiske utfordringer/ muligheter: Studie og veiledningsmodeller i helsetjenesten Mye endringer i tjenestearenaene krever nye modeller Forsøksvirksomhet : Helhetlige løp : Behandlings og pleieforløp Mulige rammeplanendringer? For AIO-utdanningene er det utfordringer knyttet til uavklart ansvar / rammer i helseforetaken. Ansvaret er nå i ferd med å overføres til høgskolene. Vil dette gi basisfinansiering med aktivitetskrav? Fordeling av studieplasser i Helse Øst : Innlandet må sikres disse utdanningene. Klinisk sykepleie 60 SP deltid : ett kull inne - få søkere i Relativt ukjent tilbud trenger markedsføring og samarbeid med helsetjenesten. Dette er en fremtidsrettet modell som gir kompetanseutvikling rettet direkte mot den enkeltes utfordringer på arbeidsplassen Psykisk helsearbeid med fordypning i psykiatrisk sykepleie: ett kull som oppdragsstudium. Hva gjør vi hvis SI ønsker ett nytt kull? Master i klinisk sykepleie. Søknad sendt januar 2006: sakkyndig komité er oppnevnt, svar ventes tidlig på høsten? 4.4 Institutt for helseteknologi Instituttet har pr dato følgende studieportefølje: Studium SP Opptaksko Nor Sted PL. de m Bachelor i radiografi 180 GENS/REA 3 år Gjøvik 25 Videreutdanning for radiografer i 30 SPES 1 år Gjøvik 20 datateknikk og digital bildebehandling (samling) Søkningen til Bachelor i radiografi er fremdels god, men tallene har gått noe ned de seneste årene. Søkningen til videreutdanningen er lav. Instituttet ser følgende utfordringer: Skape en klar og tydelig profil på bachelor utdanningen på Gjøvik i forhold til andre radiografutdanninger i Norge Komme i større inngrep med målgruppen for å sikre tilstrekkelig rekruttering til videreutdanningen

10 Arbeide med utvikling av et nytt studieprogram i ultralyd (kan på sikt inngå i et masterstudium) Utvikle nye studieprogram i skjæringspunktet mellom helse og teknologi Utvikle kompetansen i personellet for å sikre akkreditering. Instituttets arbeid med å benytte Problem Basert Læring (PBL) som pedagogisk metode videreutvikles 4.5 Institutt for helse og sosialfag Instituttet har pr dato følgende studieportefølje: Studium SP Opptaksko Norm Sted PL. de Videreutdanning i aldring og 60 SPES 2 år Gjøvik 20 eldreomsorg deltid Videreutdanning i veiledning, Trinn I 30 SPES 1 år Gjøvik 25 deltid Videreutdanning i veiledning, trinn II 30 SPES 1 år Gjøvik/ 15 deltid Lillehammer Tverrfaglig vdr.utd. i palliativ 30 SPES 1 år Gjøvik 25 omsorg, trinn I deltid Tverrfaglig videreutd i palliativ 30 SPES 1 år Gjøvik 10 omsorg trinn II deltid Videreutd. Ledelse av nettverksmøter 30 SPES 1 år Gjøvik 25 deltid Master i helsefremmende arbeid og 120 SPES 4 år Samling 40 omsorg i lokalsamfunnet (MCC) deltid Søkningen til instituttet er noe varierende. Flere av tilbudene tilbys i tett samarbeid med Høgskolen i Lillehammer. Instituttet trekker opp følgende hovedutfordringer: Finne gode samarbeidsløsninger og skape gode samarbeidsrelasjoner ekstern og internt. Felles og komplimenterende studier med HiL og HH Felles studier med Institutt for sykepleie (moduler i Master i klinisk sykepleie). Utfordringer tverrfaglige kontra sykepleierspesifikke studier. Bidra med sammfunnsvitenskaplig kompetanse til B i sykepleie og B i radiografi Bygge opp Senter for omsorgsforskning Økonomisk bæreevne et stor utfordring. Hvordan møte denne? Nye årsstudier? Flere tilbud? Bærekraftig fagmiljø. Bemanning for å dekke kompetansen på MHPCC er ikke dekket pr. dato. Hvor går grensen for gjenbruk av kompetanse mellom instituttene og mellom studietilbud?

11 Sak STY 31/06 SØKERTALL FØRINGER FOR OPPTAK HØST 2006 Saksdokumenter: Tabell over søkning pr Vedlegg Saksbehandler: Studiedirektør Iver E. Jensen Bakgrunn: Søkertallene for lokalt opptak og Samordna opptak pr 29. mai 2006 er vedlagt. På bakgrunn av lave søkertall er det behov for å fryse noen av studietilbudene fra høsten. Dette er et vedtak høgskolestyret bør fatte i junimøtet, slik at studentene får mulighet til å omprioritere til andre studietilbud. I styresaken om Arbeid med strategisk studieportefølje legges det opp til en prinsippdiskusjon omkring overordnede føringer for utvikling av studieportefølje. Bl.a. bør det diskuteres breake even verdier for studier. Vurdering av hvor slike grenser skal settes vil være avhengig av strategiske vurderinger, grad av samkjøring mellom studier og en del andre vurderinger. Som et utgangspunkt bør det være opptak på ca 20 studenter på et bachelorløp for at det skal være økonomisk forsvarlig å kjøre. Et årsstudium kan være forsvarlig å igangsette med ca 10 studenter. Ert maseterløp bør ha opp mot 20 studenter, men dersom fagmiljøet produserer mye FoU og andre inntjenende aktiviteter kan antallet studenter som taes opp gå ned mot 10 studenter. Går antallet studenter under disse verdiene bør det begrunnes hvorfor studiet allikevel skal startes og det bør fremgå hvordan merkostnadene er tenkt dekket inn. Disse prinsippene er til en hvis grad tatt med i vurderingene nedenfor. HiG har hatt en generell oppgang i det totale ( Samorda opptak og lokalt opptak) søkertallet på 15,26% (123) studenter fra Størst er oppgangen på ingeniørutdanningene som har økt med 49 studenter. Institutt for sykepleie har en økning på 49 studenter, mens Institutt for medieteknikk og informatikk har en søker mer enn året før. I det Samorda opptaket har HiG likt antall 1. prioritetssøkere som året før, mens det totale antallet søkere har økt med 245 søkere fra På nasjonalt plan viser søkertallene at utdanningsområdet Lærer og lektorutdanning har størst framgang i antall førsteprioritetssøkere med 14,6 %. Innenfor dette utdanningsområdet har allmennlærerutdanning en framgang på 5,1 %, mens førskolelærer går fram hele 32,1 % i forhold til mai Allmennlærerutdanninga fikk nye opptakskrav i 2005, men er nå i ferd med å komme opp på det nivået det lå på før kravene ble innført. Andre utdanningsområder med framgang er Teknologi, ingeniørfag og arkitektur med 10,7 % og økonomi og administrasjon med 7,5 %. Størst nedgang i antall førsteprioritetssøkere har mediefag, biblioteksfag og journalistfag med 22,3 % og historie, religion og idéfag med 8,1 %. I tillegg har estetiske fag, kunst- og musikkfag

12 en tilbakegang på 24,3 %, men dette skyldes i første rekke at Kunsthøgskolen i Oslo gikk ut av det samordnede opptaket før årets opptak. Blant lærestedene med størst framgang finner vi Diakonhjemmet Høgskole Rogaland (86, 8%), Dronning Mauds Minne Høgskolen (56,3 %), Ansgar Teologiske Høgskole (35,4 %) og Høgskolen i Finmark (33,6 %). Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) har størst framgang av universitetene (31 %). Mediehøgskolen Gimlekollen, Diakonissehjemmets høgskole og Samisk høgskole har størst tilbakegang.

13 Institutt for ingeniør og allmennfag Instituttet har en svært god økning i søkning til de ulike utdanningene. Spesielt har det vært en svært god søkning til de alternative veiene inn til ingeniørutdanningene (TRES-ordningen og forkurs til ingeniørutdanning). Geomatikk klyngen (Bachelor i geomatikk, Årsstudium i landmåling og Videreutdanning i GIS) har samme antall søkere som i Klyngen teknologidesign ( Bachelor ingeniørfag- teknologidesign og ledelse, Bachelor i teknologidesign og Årsstudium i teknologidesign) har en økning i søkertallene på 13 studenter. Ingeniørutdanningene samlet har en økning på 53 studenter (inkludert dataingeniør). Klyngen elektrostudier (Bachelor ingeniørfag elektro, Bachelor ingeniørfag medieelektro) har 6 flere søkere enn i 05. Søkningen til Y-vei er svært dårlig. Pr. dato har bare 5 studenter søkt tilbudet. Godkjenningen fra departementet kom sent i forhold til markedsføringen av tilbudet. Instituttet mener det bør være minimum 20 studenter for å forsvare igangsettingen av studietilbudet. Det foreslås derfor at studietilbudet ikke igangsettes fra høsten 06. Dersom studiet skal lyses ut for opptak i 2007 bør det jobbes med bedre analyser for å treffe målgruppen med markedsføringen. Søkningen til de nye nettbaserte studiene er også dårlig. Dette skyldes at det ikke har blitt gjort noen egen markedsføringsinnsats for disse studietilbudene. Tilbudene er imidlertid organisert slik at de kan starte etter hvert som det enkelte studietilbudet fylles opp. Kostnadene for studiene er proporsjonale med antallet studenter. Det foreslås derfor at søknadsfristen til studietilbudene forlenges inntil det er meldt seg et tilstrekelig antall søkere. Høgskoledirektørens vurdering Høgskoledirektøren synes det er svært gledelig at søkningen til teknologi og ingeniørfag er på vei oppover igjen. Instituttet er inne i en spennende omstillingsprosess som vil få stor betydning i tiden som kommer. Høgskoledirektøren støtter instituttets anbefaling om å fryse tilbudet på y-vei, og mener det er viktig at instituttet jobber videre med analyser for å finne ut hvordan et slikt tilbud bør utformes for å nå målgruppen. Høgskoledirektøren støtter også at de nettbaserte studiene får forlenget søknadsfrist og at disse igangsettes etter hvert som de blir fylt opp. Institutt for medieteknikk og informatikk Institutt for medieteknikk og informatikk har samme antall søkere som i Klyngen datastudier (Bachelor ingeniørfag data, Bachelor i informatikk og Bachelor i informasjonssikkerhet) har 8 flere søkere enn året før. Klyngen mediestudier (Bachelor i digital medieteknologi, Bachelor i medie-management, Bachelor i mediedesign) har 17 færre søkere enn i Dette skyldes trolig at mediefagene har hatt en nedgang på landsbasis, samt at det er etablert svært mange konkurrerende tilbud. Legger en inn det nye Årsstudiet i medieproduksjon har klyngen med mediefag en oppgang på 10 studenter. Spesielt Bachelor i medie-management har hatt god søkning gjennom restetorget. Master i informasjonssikkerhet har også hatt en liten nedgang i søkertall, men det er fremdeles 37 søkere til tilbudet. Klyngen mastere i medieteknikk (Master i teknologi medieteknikk og Master i medieteknikk) har pr. dato 10 færre søkere, men for disse studietilbudene pleier det å komme til søkere gjennom sommeren p.g.a. at studenter som avslutter sin bachelor våren 05 bestemmer seg for at de ønsker å ta en master.

14 Instituttet ønsker å fryse tilbudet Bachelor i digital medieteknologi. Her er det pr. dato kun 7 søkere. Instituttet ønsker å bruke de frigjorte ressursene til å bygge opp en bachelorutdanning innen medieproduksjon hvor det nye årsstudiet inngår som 1. året. Høgskoledirektørens vurdering: Høgskoledirektøren er bekymret for søkningen til instituttet. Instituttets studietilbud er innenfor et av høgskolens satsingsområder, og det er viktig at det er god studenttilgang til tilbudene ved instituttet. Rekrutteringen til bachelorløpene bør være så god at den videre rekrutteringen til master og phd sikres gjennom rekruttering av egne studenter. Høgskoledirektøren er enig i instituttets vurdering av midlertidig stans i Bachelor i digital medieteknologi. Institutt for helseteknologi Bachelor i radiografi har 50 søkere til 25 studieplasser. Det er en nedgang på 5 studenter i forhold til i fjor, det er allikevel to søkere pr. studieplass. Allikevel har radiografiutdanningen på Gjøvik god søkning sett i forhold til tilsvarende utdanningene i landet. Nedgangen i søkertall kan skyldes et negativt arbeidsmarked for radiografer og økt antall studieplasser de senere år. Det bør vurderes tiltak på lang sikt som sikrer tilgang på studenter til dette fagområdet. Videreutdanning i digitalteknikk for radiografer ble på grunn av bemanningssituasjonen og får søkere stanset i 05. I år har studietilbudet pr. dato 10 søkere. Det er en færre enn i 05. Studiet har i løpet av blitt bygget om og tilpasset en større og bredere målgruppe, samt at studiet er i større grad basert på nettstøttet undervisning. Instituttet vurderer det som svært viktig å få testet ut det nye opplegget på studenter. De anbefaler derfor at studietilbudet startes opp selv om det er få søkere. Instituttet jobber videre med å forsøke å rekruttere flere studenter til videreutdanningen. Høgskoledirektørens vurdering: Høgskoledirektøren er enig med instituttet i at det er viktig å teste ut den nye studiemodellen på videreutdanningen. Det forutsettes at instituttet selv dekker inn merkostnader som påløper ved å ta opp så få studenter. Instituttet har en liten og sårbar studieportefølje. På sikt må studenttilgang sikres slik at studiet blir bærekraftig. Institutt for helseteknologi må også jobbe videre med planer om nye og alternative studier, slik at instituttet får en bærekraftig studieportefølje. Institutt for sykepleie Bachelor i Sykepleie (hel og deltid) har 31 søkere flere enn i Bachelor i sykepleie heltid har en oppgang på 39 søkere, deltid har to flere søkere enn i fjor. For 06 er det kun utlyst deltidstilbud på Gjøvik (ikke desentralisert). Institutt for sykepleie har også lyst ut Videreutdanning i klinisk sykepleie. Det er pr. dato 5 søkere til tilbudet. Avdelingen ønsker å utsette søknadsfrist for å se om det er mulig å få felere søkere til tilbudet. Det er startegisk viktig å opprettholde tilbudet i påvente av at Master i klinisk sykepleie får akkreditering.

15 Høgskoledirektørens vurdering: Høgskoledirektøren slutter seg til at søknadsfrist for Videreutdanning i klinisk sykepleie utsettes. En endelig vurdering av om tilbudet startes opp gjøres i samarbeid med instituttleder på et senere tidspunkt. Institutt for helse og sosialfag Instituttet har totalt 43 flere søkere enn i Videreutdanning i veiledningspedagogikk (med coaching) tilbys i tett samarbeid med HiL. Studiet har pr. dato 64 søkere. Veiledningspedagogikk (med coaching) trinn II tilbys også i samarbeid med HiL. Her er det pr. dato kun 14 søkere. Instituttet foreslår derfor at denne utdanningen fryses, siden dette studiet er en samkjøring mellom HiGs studium og HiLs studium. Det bør derfor være mer enn 20 studenter på utdanningen for at den skal være bærekraftig. De frigjorte ressursene settes da inn på å ta opp flere studenter enn planlagt på trinn I. Palliativ omsorg trinn I har 14 søkere pr. dato. Videreutdanning i aldring og eldreomsorg har 13 søkere pr dato. Høgskoledirektørens vurdering: Høgskoledirektøren slutter seg til instituttets vurdering om å fryse Veiledningspedagogikk trinn II, og å øke opptaket på Veiledningspedagogikk trinn I. Høgskoledirektørens forslag til vedtak: 1. Styret slutter seg til høgskoledirektørens anbefalinger om oppstart og forlengelse av søknadsfrister slik det fremkommer i saksfremlegget. 2. Styret vedtar midlertidig stans i opptak for Y-vei for Bachelor i ingeniørfag - elektro 3. Styret vedtar midlertidig stans i Bachelor i digital medieteknologi 4. Styret vedtar midlertidig stans i Veiledningspedagogikk trinn II. Søkertall pr Vedlegg: Tallene fra 2005 er basert på: 99%-tall fra i fjor NOM-opptaket Ant søkere totalt på lokalt opptak Institutt for Ingeniør og almennfag Ant. 1.pri-søkere Ant. 1.pri-søkere %-vis endring

16 Bachelor ingeniørfag Bygg ,4 Bygg TRES ,0 Elektro ,0 Elektro TRES ,0 Medieelektro 3 3 0,0 Medieeklektro TRES ,0 Y-vei elektro 5 Nytt Industrell design og teknologiledelse ,0 Indust. des. og tekn. TRES ,8 SUM INGENIØRFAG ,6 Bachelor teknologidesign ,5 Bachelor i geomatikk ,6 Årsstudium geografiske inform. Systm ,1 Årsstudium landmåling ,0 Årsstudium teknologidesign ,0 Årsstudium egis 1 Nytt Årsstudium i ledelse av byggeprosjekter 1 Nytt Årsstudium teknisk planlegging 0 Nytt Halvårsenhet i byggesaksskolen 0 Nytt Forkurs 2MX ,0 Forkurs ingeniør 76 Nytt SUM IIA ,4 Institutt for medieteknikk og informatikk Data ,7 Data TRES ,0 Bachelor i mediedesign ,1 Bachelor i Digital medieteknologi ,3 Bachelor i medie-managment ,6 Bachelor i informasjonssikkerhet ,2 Bachelor i informatikk ,4 Årsstudium i medieproduksjon 27 Nytt Master i informasjonssikkerhet heltid ,9 Master i teknologi, medieteknikk ,4 Master i medieteknikk ,4 SUM IMT ,3 Institutt for helseteknologi Videreutd. Dig.tekn. Radiografer ,0 Bachelor i radiografi ,0 SUM IHT ,0 Institutt for sykepleie Bachelor i sykepleie heltid ,0 Bachelor i sykepleie deltid ,5 Videreutdanning i klinisk sykepleie ,0

17 SUM ISP ,0 Institutt for helse- og sosialfag Videreutd aldring og eldreomsorg ,8 Videreutd. Veildeningsped. Trinn I ,7 Videreutd. Veildeningsped. Trinn II 14 ingen oppstart Videreutd. Palliativ omsorg Trinn I ,6 SUM IHS ,2 SUM HIG TOTALT ,2 Sak STY 32/06 ÅRSRAPPORT 2005 Saksdokumenter: 1. Årsrapport Riksrevisjonens kommentarer til regnskaps-/årsavslutning 2005 Vedlegg (som eget dokument) Ettersendes (kun papirversjon) Saksbehandler: Økonomidirektør Kai Robert Jakobsen Bakgrunn: Høgskolene er etter overgang til nettobudsjettering pålagt å utarbeide årsrapporter. Årsberetningen skal være kortfattet og den obligatoriske delen bør som regel ikke overstige vanlige A4-sider. Årsrapporten skal bestå av følgende hovedelementer: Styrets årsberetning Årsregnskap Revisors beretning Det vises til at høgskolestyret i sak STY 15/06 foreløpig årsrapport for Høgskolen har ennå ikke mottatt Riksrevisjonens beretning til regnskaps-/årsavslutning 2005, men har muntlig fått opplyst at regnskapet for 2005 vil bli godkjent. Høgskoledirektørens vurdering: Årsberetningen utgjør sammen med årsregnskapet en viktig del av høgskolens informasjon til departementet og ulike interessegrupper. Årsberetningen er en redegjørelse fra institusjonens styre som presenterer og analyserer institusjonens utvikling og redegjør for de faktorer som

18 påvirker institusjonens resultater og økonomiske stilling. Det står styret fritt å supplere den obligatoriske delen av årsberetningen eller omtale andre emner eller forhold som styret finner det naturlig å ta med i sin årsberetning til departementet. Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Styret godkjenner høgskolens årsrapport og årsregnskap for Vedlegg Årsrapport 2005 Høgskolen i Gjøvik 30. mai 2006

19 Styrets årsberetning for Hovedtrekk og hovedtall for omsetning, studenter og ansatte Høgskolen i Gjøvik (HiG) har 1650 studenter og 210 ansatte. Høgskolen er lokalisert på Kallerud på Gjøvik og ligger i kort avstand fra sentrum. Høgskolens visjon er å være det ledende kompetansesenter i innlandet på fagområdene helse, omsorg og teknologi. I styremøte vedtok høgskolestyret å sende søknad om fusjon med Høgskolen i Lillehammer til Kunnskapsdepartementet. Høgskolen opprettet ett nytt egenfinansiert studietilbud i 2005, Bachelor i informasjonssikkerhet. Høgskolen fikk akkreditering av NOKUT og godkjenning av KD for å opprette Master i medieteknikk og Master i teknologi medieteknikk og Master i helsefremmende arbeid og omsorg i lokalsamfunnet (MHPCC) i løpet av HiG har også fått godkjent Master i brukersentrert mediedesign, denne planlagt startet opp fra høsten Det ble i tillegg opprettet en rekke videreutdanningstilbud som enten betales av studenten med egenandel eller som tilbys gjennom ekstern oppdragsgiver. HiG avviklet ingen studier i 2005, men det var opphold i opptak til Videreutdanning i digital bildebehandling for radiografer og Videreutdanning i palliativ omsorg trinn II. Videreutdanning i palliativ omsorg trinn II starter heller ikke høsten 06. Utvikling i nøkkeltall Årstall Studenter Omsetning kr Årsverk , , , , , ,91

20 Årsverkene ved høgskolen er fordelt med 133,05 årsverk i vitenskapelige stillinger og 65,86 årsverk i tekniske-, støtte- og administrative stillinger. HiGs kvalitetssystem (KS) ved HiG ble godkjent av NOKUT mai Erfaring fra 2005 viser at det tar tid å innarbeide ett felles mønster og forståelse av roller og begreper. Ved utgangen av 2005 kan en ikke si at denne delen av kulturbyggingen rundt KS er fullført. Det holdes jevnlige møter med de ulike rolleinnehaverne for bevisstgjøring omkring kvalitetssystemet og bruken av dette. Prosessbeskrivelser utformes gjerne ut fra eksisterende praksis. Denne utviklingsprosessen synliggjør mulig effektivisering. KS bidrar til bedre intern informasjon. Samarbeid om kvalitetssikringsrutiner med studenttillitsvalgte har fungert godt. Høgskolen har studentevalueringer via elektroniske skjema under utprøving. Det er en utfordring å få høy studentdeltakelse. Det vurderes som positivt at studenter og ansatte har samme innsyn i KS-arbeidet ved høgskolen. Kvalitetssystemet og outputen fra dette diskuteres jevnlig i ledergruppen. Vi har lagt en plan for utbedring og oppgradering av det fysiske læringsmiljøet. Forbedringstiltakene skal gjøre HiG ytterligere attraktiv som studiested samt stimulere til økt læringsaktivitet og oppholdstid på Campus Gjøvik. Tilretteleggelse av det fysiske læringsmiljø er ett av flere viktige tiltak innen kvalitetsreformen. Ombyggingen/nybyggingen av G- bygget ble fullført i Det nye bygget inneholder stor kantine som kan bespise inntil 300 personer samtidig, et moderne bibliotek og læringssenter på til sammen ca 950 m2 servicetorg for studenter og ansatte, bokhandel, studentrådskontor, studenthelsetjeneste og kontor for Studentsamskipnaden i Oppland. Byggearbeidene ble igangsatt 1.november 2004 og ble i hovedsak avsluttet 1. november Arbeidet har stort sett fulgt oppsatt framdriftsplan og bygget ble tatt i bruk av studenter og ansatte 1. januar Det nye biblioteket åpnet for publikum 9. januar Arealet er på ca 1 100m2 og dimensjonert for ca bind, mens vi i dag har bind. Biblioteklokalene inneholder 230 ulike arbeidsplasser og er utstyrt med trådløst nettverk. 2. Opplysninger om helse, miljø og sikkerhet Høgskolen har i perioden fulgt opp de krav og forventninger som stilles vedrørende aktivt HMS arbeid, og det er ikke gitt noe pålegg fra tilsynsorganer. Høgskolen har hatt et godt samarbeid med Trygdeetatens Arbeidslivssenter, og ansatte med spesielle behov, eksempelvis fysiske hjelpemidler, behov for individuell oppfølging mm. er blitt godt ivaretatt. Høgskolen benytter aktiv sykmelding der dette lar seg gjøre, og har fått tilretteleggingstilskudd fra Trygdeetatens Arbeidslivssenter for flere ansatte med tanke på å forebygge belastningsskader. Vi har i denne forbindelse tett samarbeid med fysioterapeut og ergoterapeut fra bedriftshelsetjenesten. Dette har vært et vellykket tiltak.

21 Høgskolen har i følge Arbeidslivssenteret et lavt sykefravær, noe som har sammenheng med trivsel å gjøre. Høgskolestyret initierte en personalundersøkelse høsten 2005, og resultatene av undersøkelsen viste at over 90 % av de ansatte gleder seg til å gå på jobb. Vi ser ingen alarmerende signaler i utviklingen av egenmeldt eller legemeldt sykefravær. HiG har over lengre tid hatt en sykefraværsprosent som har ligget mellom 4-6%, noe som må sies å være tilfredsstillende. Til sammenligning er sykefraværet for universiteter og høgskoler på 5,6 %, statlig forvaltning 5,5 % og hele landet 5,8 %. Tallene er fra 4. kvartal 2005 og er hentet fra Trygdeetaten. For samme kvartal var sykefraværet for vår virksomhet 4,0 %. Det er heller ikke registrert misbruk av egenmeldinger. I 2005 har høgskolen engasjert massør en dag i uka. Dette tilbudet har bidratt til at vi har unngått forventede langtidssykmeldinger. Som inkluderende arbeidslivs bedrift har vi godt samarbeid med Trygdeetatens Arbeidslivssenter. Det er ingen holdepunkter som tilsier at det er forskjell i sykefraværet for administrativt personell og undervisningspersonell eller mellom menn og kvinner. 3. Opplysninger om forholdet til det ytre miljø Med hensyn til fysiske bygningsmessige miljøspørsmål,driver HiG ingen virksomhet av miljøskadelig art. Planer for 2006 tilsier heller ikke at dette vil oppstå. Det som kan ligge under denne kategori er stråling i radiograflaboratoriet, avfallsprodukter fra klinikklaboratoriet og kjemiske stoffer på kjemilaboratoriet. Sikkerheten her er ivaretatt ved gode bruksrutiner i henhold til offentlig regelverk. Radiograflaboratoriet har godkjente strålebeskyttende vegger. I forbindelse med gjennomføringen av områdeplanen vil de fysiske mangler innenfor de miljømessige sider bli ivaretatt i G-bygget som er ombygd til høgskolens sentralbygg.det er lagt fram en egen rapport, i regi av Statsbygg, for de øvrige bygninger som bl.a. belyser nødvendige tiltak, for å utbedre og/ eller fornye lokaler og installasjoner, som i dag ikke oppfyller de krav som stilles til et tilfredsstillende fysisk arbeidsmiljø. Arbeidstilsynet har utsatt pålegg knyttet til inneklima i påvente en kartlegging av problemene og en plan for utbedring. En slik opprustning er ikke mulig å gjennomføre uten en betydelig tilføring av budsjettmidler. Oppgraderingen realiseres gjennom ombyggingen av A og K- byggene. Planleggingen er godt i gang. I forbindelse med gjennomføring av prosjektet Grønn Stat bør nevnes at HiG allerede har gode rutiner for kildesortering av papp og papir. Den nye kantinen i Sentralbygget har gode rutiner for sortering av avfall. Videre vektlegges miljøhensyn ved innkjøp. 4. Redegjørelse for resultatene og gjennomføring av den bevilgningsfinansierte virksomheten Utdanning Høgskolen har hatt en generell økning i studiepoengproduksjonen fra 2004 til 2005 med studiepoengsenheter. Dette skyldes i hovedsak økning i antallet studenter på

22 Bachelor i sykepleie og på Masterprogrammet i informasjonssikkerhet og Master i teknologi - medieteknikk. I tillegg har det vært en del flere studenter inne på helsefaglige videreutdanninger. Utover dette har også innfasingen av Bachelor i radiografi medført en økning i studiepoengproduksjon. Høgskolen hadde en økning på 81 søkere fra 2004 til For flere av utdanningene spesielt innen teknologirelaterte fagområder var tilgangen på søkere gjennom restetorget god. Totalt tok høgskolen opp 11 flere søkere enn året før, mens antallet registrerte studenter økte med 46 i forhold til Denne økningen skyldes i hovedsak økning på videreutdanninger innen helsefag. Antallet kandidater uteksaminert gikk vesentlig opp i forhold til Endring 60-Studiepoengsenheter Kandidattall Søkertall Opptakstall Registrerte Studiepoengproduksjonen i 2005 økte med studiepoengsenheter i forhold til Fordelingen mellom de ulike fagområdene vil både være avhengig av at HiG endret sin organisasjonsstruktur i 2005 og at vi nå har gått over til FS (Felles administrativt system) som studieadministrativt system. Begge disse endringene har medført endringer i hvor studiepoengene er blitt registrert. I forbindelse med overgangen til FS er alle emner og deres tilhørighet gjennomgått både i forhold til studieprogram og instituttstruktur. Størst studiepoengvekst er innenfor gruppen Matematisk naturvitenskaplige fag. Innenfor denne gruppen ligger de tre teknologibaserte mastergradene. Her fikk HiG akkreditering i Det har bl.a. medført at masteravhandlingen nå rapporteres fra HiG og ikke via Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm som tidligere. Det er også en økning i studiepoengproduksjon i forhold til studier som fases inn. Spesielt gjelder dette Bachelor i radiografi som tidligere ble rapportert fra Høgskolen i Bergen. Det har også vært høyere studiepoengproduksjon innen helsefaglige videreutdanning som følge av økt antall studenter. Ingeniørutdanningene og noen av de andre teknologirelaterte bachelorutdanningene har hatt lavere produksjon i 2005 enn i Det skyldes i hovedsak at antallet studenter på disse utdanningene var lavere i 2005 enn i Høgskolen uteksaminerte totalt 359 kandidater (fullført utdanningen med vitnemål) i Det er 121 flere enn i I hovedsak skyldes oppgangen at det ble uteksaminert flere sykepleiere enn året før (det gikk ut to deltidskull våren 2005). I tillegg har det blitt uteksaminert Mastere både i informasjonssikkerhet og i medieteknikk. Ingeniørutdanningene uteksaminerte omtrent samme antall som i Internasjonalisering Prosjekt Felles internasjonalt kontor HiG/HiL Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Lillehammer (HiL) har siden hatt felles internasjonalt kontor. Det er 2,3 stillinger knyttet til prosjektet; leder av internasjonalt kontor i 100 % stilling, medarbeider i 50 % stilling lokalisert på HiG og medarbeider i 80 % stilling lokalisert på HiL. I prosjektets første år har det vært fokus på etablering av

23 felles rutiner (søknads- og tilretteleggingsprosedyrer, samordning av skjema). Videreutvikling av avtaleporteføljen har vært en annen viktig oppgave. Det tilstrebes at nye avtaler, med unntak av de som er inngått for ett spesifikt fagområde, er fellesavtaler, slik at de kan brukes av begge høgskolene. Det er en utfordring for en liten høgskole i Norge å få innpass hos de beste utenlandske institusjonene, først og fremst på grunn av problematikken rundt undervisningsspråk. Oversikt over institusjonsavtaler Samarbeidsinstitusjon Land Fagområde Avtaletype Bond University Australia Div. Study Abroad Edith Cowan University Australia Div. MoU + Study Abroad University of Wollongong Australia Div. MoU + Study Abroad Katholieke Hogeschool Zuid- Belgia Sykepleie Erasmus West-Vlaanderen British Columbia Institute of Technology Canada Geomatikk MoU + Exchange Den Grafiske Höjskole Danmark Medie management Erasmus Mellersta Österbottens Finland Informatikk Erasmus Yrkeshögskola Sykepleie Yrkeshögskolan Sydväst Finland Div. Erasmus EFPG, Grenoble Frankrike Medieteknikk Erasmus Université de Bourgogne Frankrike Medieteknikk Erasmus Università degli Studi di Milano Italia Informatikk Erasmus University of Prishtina Kosovo Div. MoU Vilnius Technical University Litauen Geomatikk Erasmus University of Namibia Namibia Sykepleie MoU University of Otago New Zealand Div. Study Abroad Birzeit University Palestina Div. MoU University of Warmia and Polen Geomatikk MoU Mazury in Olsztyn Arkhangelsk State Technical Russland Div. MoU University Constantine the Philosopher Slovakia Sykepleie Erasmus University in Nitra University of Gloucestershire Storbritannia Medieteknikk Erasmus University of Newcastle upon Tyne Storbritannia Geomatikk Div. Erasmus Study Abroad University of Stirling Storbritannia Div. Study

24 Abroad University of Teesside Storbritannia Medieteknikk Erasmus Karlstads Universitet Sverige Teknologi Erasmus Kungliga Tekniska Högskolan Sverige Medieteknikk Erasmus Bergische Universität Wuppertal Tyskland Medie management Erasmus Mediteknikk Fachhochschule Schmalkalden Tyskland Div. ingeniørfag Erasmus Hochschule Mittweida Tyskland Medieteknikk/informatikk Erasmus Universität Paderborn Tyskland Medieteknikk Erasmus Hawaii Pacific University USA Div. Study Abroad Pacific Lutheran University USA Sykepleie Study Abroad South Dakota School of Mines USA Div. ingeniørfag Exchange and Technology Leopold-Franzens Universität Innsbruck Østerrike Medieteknikk/informatikk Erasmus Studentmobilitet HiG hadde 35 utreisende og 12 innreisende utvekslingsstudenter i 2005 (opphold på minimum 3 måneder). I tillegg var det 5 utreisende og 5 innreisende som hadde kortere opphold. Nedgangen i antall utreisende, fra 40 i 2004 til 35 i 2005, skyldes delvis at HiG ikke lenger tilbyr det 2-årige studiet i data/multimedieteknikk, med mulighet for 1 års påbygning til bachelor. Studentmobilitet fordelt på institutt 1 Høgskolen i Gjøvik UT INN ISP - Institutt for sjukepleiefag 26 3 IHS - Institutt for helse- og sosialfag - - IHT - Institutt for helseteknologi - 3 IIA - Institutt for ingeniør- og allmennfag 5 3 IMT - Institutt for informatikk og medieteknikk 4 3 Totalt HiG Utvekslingsprogrammer 7 av de utreisende studentene har reist gjennom Erasmus-programmet. Totalt er det gitt støtte for 36 måneder (kr ,-). Det er gitt lærerstipend til én faglig ansatt som hadde et to ukers opphold ved Université de Bourgogne. Vi har fått to nye Erasmus-avtaler i 2005, begge innen computer science: Universita degli Studi di Milano (Italia) og Mellersta Österbottens Yrkeshögskola (Finland). 1 Bare opphold av min. 3 måneders varighet er tatt med.

25 Det har blitt jobbet med å etablere kontakter innen radiografi. HiG har hittil deltatt i Erasmus-nettverket Erasmus Radiography Group, via samarbeidsavtalen med Høgskolen i Bergen. I vil det første kullet som ble tatt opp etter at HiG fikk selvstendig ansvar for studiet, gå i 3. klasse. Utvekslingsperioden på Bachelor i radiografi er 6. semester, og HiG må dermed tilby egne utvekslingsordninger. Dessuten er HiG med i fire Nordplus-nettverk: Nordlink (sykepleie) NNIT (Nordiskt Nätverk Inom Teknik) AluNord NIMU (Nordiska institutionerna för mediautbildning) Nordlink er det mest aktive nettverket i forhold til utveksling av studenter. 5 studenter ved HiG reiste på utveksling i dette nettverket i 2005, og HiG tok også imot 5 studenter (men de innreisende hadde opphold på mindre enn 3 måneder). HiG/HiL søkte for første gang om Leonardo mobilitetsprosjekt i 2005 og fikk innvilget 5 studentstipend (2 til HiG og 3 til HiL). Prosjektperioden går over 2 år, dvs. at midlene må brukes innen sommeren Kvoteordningen Kvotestudentene fra Kosovo som ble tatt opp i 2004, var i juni 2005 ferdig med det 1- årige norskstudiet ved Høgskolen i Telemark og begynte i august på gradsstudiene sine ved HiL/HiG (to på Bachelor i geomatikk ved HiG og en på Bachelor i reiseliv ved HiL). I 2005 fikk HiG/HiL 3 nye plasser på ulandskvoten. HiL hadde dessuten 1 plass som ble ledig sommeren Disse 4 plassene gikk til studenter fra Birzeit University. Alle 4 ble tatt opp til gradsstudium fra høsten 2006 (2 til Master i medieteknikk ved HiG, 1 til Master i helsefremmende arbeid for barn og unge ved HiL og 1 til Bachelor i fjernsynsregi ved HiL) + norskstudium ved Høgskolen i Hedmark i studieåret FoU I 2005 er det også opprettet et FoU-råd som skal gi ledergruppen råd om prioritering og strategiske satsinger for å videreutvikle FoU-satsingen ved høgskolen. FoU-aktiviteten er i positiv utvikling, både i omfang og kvalitet. Dette skyldes økt andel av undervisningsog forskerpersonale med professor og førstekompetanse, deres forskning, FoUseminarer og veiledning av kollegaer, inkludert intern veiledning av stipendiater. Forskningen har bidratt til økt forskningsbasert undervisning og fordypning så vel i bachelor- og masterutdanningene som i videreutdanningene. Departementets ordning med å tildele midler ut fra forskning publisert gjennom spesielt godkjente kanaler er av høgskolen fulgt opp ved å etablere en ordning med publiseringsincentiver. Det blir delt ut driftsmidler til forskere som bidrar med tellende publisering. Dette har ført til økt oppmerksomhet omkring hvor det bør publiseres. I tillegg har høgskolen en økende forskningsaktivitet ved at det de senere år er tilsatt flere professorer og stipendiater som har FoU som hovedoppgave. Dette har medvirket til økning i antall tellende publikasjoner i