Sak STY 03/06 Godkjenning av protokoll side 1. Sak STY 04/06 Budsjettdokument (KD-dokument) side 7

Transkript

1 Styremøte nr. 1/2006 Tid: Styremøte HiG Sted: Høgskolen i Bodø, styrerommet, Mørkvedgården SAKSLISTE BESLUTNINGSSAKER Sak STY 01/06 Sak STY 02/06 Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Sak STY 03/06 Godkjenning av protokoll side 1 Sak STY 04/06 Budsjettdokument (KD-dokument) side 7 Sak STY 05/06 Økonomirapport 2005 side 87 Sak STY 06/06 Honorar styremedlemmer side 99 Sak STY 07/06 Prosedyre for godkjenning av protokoll side 100 Sak STY 08/06 Møteplan for høgskolestyret for studieåret 2006/2007 side 101 ORIENTERINGSSAKER Sak STY 09/06 Orientering om NCE-arbeid side 103 Sak STY 10/06 Orientering fra møte med stortingets Utdanningskomité og Kunnskapsdept (KD) side 104 Sak STY 11/06 Status HiLG-prosessen side 105 SAKSLISTE Orientering på Høgskolen i Bodø med spesielt fokus på hvordan universitetsplanene i Bodø kjøres. Planer og erfaringer omkring utviklingen av universitetsstatus. Omvisning. Sak STY 03/06 GODKJENNING AV PROTOKOLL Saksdokumenter:

2 Forslag til protokoll fra møte nr. 07/05 den Saksbehandler: Kons. Anne Aandalen Vedlagt Bakgrunn: Forslag til protokoll fra styremøte den har vært sendt ut til styret for kommentarer. Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Vedlagte protokoll fra styremøte nr. 07/05 den godkjennes. FORSLAG TIL PROTOKOLL FRA STYREMØTE NR 7/2005 Tid: Mandag 12. desember 2005 kl og Sted: Høgskolen i Gjøvik Tilstede: Fra styret: Forfall: Jørn Wroldsen, rektor, styrets leder Gro Iren Kvanli Dæhlin, prorektor, styrets nestleder Jan Erik Svensson, ekstern representant Tore-Anstein Dobloug, ekstern representant Åse Flatland, ekstern representant John Retzius, ekstern representant (vararepr) Ranveig A. Juvkam, ansatt, faglig pers - Eystein Kvam, ansatt, faglig pers. Rigmor Øvstetun, ansatt, tekn/adm personale Anne Helene Fauske, student Jan Inge Hanssen, student Tonje Hamar, ekstern representant Fra administrasjonen: Inge Øystein Moen, høgskoledirektør, referent Jan Kåre Testad, personaldirektør (ikke under orienteringssakene) Kai R. Jakobsen, økonomidirektør Iver Jensen, studiedirektør (under orienteringssakene) BESLUTNINGSSAKER: Sak STY 78/05 GODKJENNING AV INNKALLING Enstemmig vedtatt. Sak STY 79/05 GODKJENNING AV SAKSLISTE

3 Enstemmig vedtatt. Sak STY 80/05 GODKJENNING AV PROTOKOLL Vedtak: Vedlagte protokoll fra styremøte nr. 06/05 den 27. og godkjennes. Enstemmig vedtatt. Sak STY 81/05 ØKONOMISK RAPPORT PR. OKTOBER 2005 Vedtak: Styret tar økonomirapport pr. oktober 2005 til orientering, og forutsetter at budsjettenheter som går med underskudd i 2005 utarbeider planer for inndekning av dette i Enstemmig vedtatt. Sak STY 82/05 BUDSJETT 2006 Høgskoledirektørens forslag til vedtak: 1. Styret vedtar følgende fordeling av budsjett 2006: FA/HiG ISP IHT IHS IIA IMT EVU Felles HiG Ramme UFD Øvrig inntekter Sum inntekter Investeringer Driftskostnader Netto Dr.utg Disponeringsfullmakter Budsjettenhetene kan fritt disponere mellom bevilgninger til driftsutgifter og til investeringer. Budsjettenhetene kan øke summen av driftskostnader og investeringer mot tilsvarende merinntekt når merinntekten er resultat av økt aktivitet i forhold til budsjettforutsetningene for Forutsetningen er at dette ikke skaper bindinger til å opprettholde et høyere aktivitetsnivå enn det som dekkes av utgiftsbevilgningen dersom merinntekten faller bort.

4 Høgskoledirektøren trakk sitt opprinnelige forslag til vedtak, og la frem følgende nye forslag: 1. Styret vedtar følgende fordeling av budsjett 2006: FA/HiG ISP IHT IHS IIA IMT EVU Felles HiG Ramme UFD Øvrig inntekter Sum inntekter Investeringer Driftskostnader Netto Dr.utg Disponeringsfullmakter Budsjettenhetene kan fritt disponere mellom bevilgninger til driftsutgifter og til investeringer. Budsjettenhetene kan øke summen av driftskostnader og investeringer mot tilsvarende merinntekt når merinntekten er resultat av økt aktivitet i forhold til budsjettforutsetningene for Forutsetningen er at dette ikke skaper bindinger til å opprettholde et høyere aktivitetsnivå enn det som dekkes av utgiftsbevilgningen dersom merinntekten faller bort. 3 Flertallet i Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomitè går imot forslaget om å overføre 20 studieplasser på ingeniørstudiet ved Høgskolen i Gjøvik til Høgskolen i Telemark. Dette vil gi en budsjettøkning på kr ,- for Høgskolen i Gjøvik. Midlene avsettes i første omgang sentralt, men skal brukes til å gjennomføre en kommende omstillingsplan ved IIA med sikte på å styrke ingeniørstudiene. 4 Styret delegerer til rektor å foreta mindre justeringer i budsjettet. 5 Styret ser det som viktig at det i løpet av året arbeides for å øke den strategiske reserven i budsjettet (reserveposten) Enstemmig vedtatt. Sak STY 83/05 STRATEGIPLAN FOR

5 Vedtak: Strategisk plan for HiG for perioden vedtas. Enstemmig vedtatt. Sak STY 84/05 INTERN ØKONOMIINSTRUKS FOR HØGSKOLEN I GJØVIK Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Styret vedtar forslaget til intern økonomiinstruks for Høgskolen i Gjøvik. Høgskoledirektøren trakk sitt opprinnelige forslag til vedtak, og la frem følgende nye forslag: Styret delegerer til rektor å vedta intern økonomiinstruks for Høgskolen i Gjøvik. Enstemmig vedtatt. ORIENTERINGSSAKER: Sak STY 85/05 REKRUTTERINGSUNDERSØKELSE HØGSKOLER 2005 OG HANDLINGSPLAN FOR MARKEDSFØRING 2006 Sak STY 86/05 Sak STY 87/05 Sak STY 88/05 INNSPILL TIL UFD VEDRØRENDE SATSING UTENFOR RAMMEN 2007 MØTE MED STORTINGSBENKEN FRA OPPLAND OG MED UFD VEDRØRENDE HILG-SAKEN ORIENTERING FRA STYRETS KLAGENEMND BESLUTNINGSSAK: Pause fra kl Møtet fortsatte kl Sak STY 89/05: SAMMENSLÅING AV HØGSKOLEN I LILLEHAMMER OG HØGSKOLEN I GJØVIK Dobloug forslo å lukke møtet. Møtet ble så lukket. Dobloug trakk så sitt forslag, og møtet fortsatte som åpent møte. Vedtak:

6 1. Styret vedtar fusjonsavtalen (med den nye innledningssetningen Fusjonsavtale mellom Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Lillehammer, som likeverdige parter ) 2. Styret vedtar å søke departementet om å slå sammen høgskolene i Lillehammer og Gjøvik fra Søknaden utformes på grunnlag av fusjonsavtalen og beslutningsunderlaget. 3. Styret vil foreta sin endelige vurdering av fusjonen når svaret på søknaden foreligger. 4. Styret forutsetter at arbeidet med Prosjekt Innlandsuniversitetet med de tre høgskolene i innlandet og de to fylkeskommunene utvikles videre i henhold til samarbeidsavtalen av juni Vedtatt med 9 mot 2 stemmer Dobloug og Juvkam la fram følgende protokolltilførsel: Vi er enige i at det inngås en fusjon mellom Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Lillehammer som likeverdige parter, men vi vil reservere Sak STY 04/06 BUDSJETTDOKUMENT Saksdokumenter: Budsjettdokument Saksbehandler: Økonomidirektør Kai Robert Jakobsen Vedlegg Bakgrunn: Kunnskapsdepartementet vil benytte høgskolenes budsjettdokument i forbindelse med forberede statsbudsjettet for 2006 og i arbeidet med utarbeidelsen av St.prp.nr.1 for budsjetterminen Hensikten med budsjettdokumentet er å få fram dokumentasjon på oppnådde resultater i 2005, mål og resultatkrav for 2006 og prioriteringen av større satsingsforslagene utenfor rammen i Vurdering: Høgskolen startet arbeidet med budsjettdokumentet i januar. Årets arbeid har vært mer krevende enn normalt. Dette skyldes at departementet har endret opplegget for rapportering fra og med Omleggingen er en konsekvens av endret målstruktur som ble signalisert i St.prp.nr 1 ( ), og ønske om en tettere kopling mellom mål, ressursinnsats og resultater. Omleggingen innebærer at kravene til rapportering for 2006 knytter seg til de målene som nå blir vedtatt for 2006.

7 I neste rapporteringssyklus (rapport 2006 planer 2007 budsjettforslag 2008), vil departementet be om å få institusjonenes fullstendige budsjettforslag for 2008 innsendt med frist desember 2006 som et eget dokument. I tillegg vil rapport for 2006 og planer for 2007 komme i et annet dokument med frist 1. mars. Det gjenstår fortsatt en del arbeid med dokumentet. Det gjelder spesielt tabelldelen av dokumentet og den tekstlige delen som er avhengig av tabellgrunnlaget. Fristen i forhold til innlegging av data i DBH er 15. februar. Fristen i forhold til departementet for hele dokumentet er 1. mars. Det dokumentet som nå legges fram for styret er å betrakte som et foreløpig dokument som må bearbeides videre fram til frist 1. mars. I dette arbeidet er det viktig å få kommentarer og innspill fra høgskolestyret spesielt i forhold til resultatmål i 2006 og satsingsforslag utenfor rammen for 2007 og til eventuell omprioritering innenfor rammen i Høgskoledirektørens forslag til vedtak: 1. Høgskolestyret vedtar forslaget til budsjettdokument , og ber høgskoledirektør innarbeide kommentarer fra styret og ferdigstille dokumentet. Budsjettdokument 2005/2007 Høgskolen i Gjøvik Versjon 3,14. februar

8 Innhold 1 INNLEDNING GENERELL TILSTANDSVURDERING Strategi og utvikling Visjon: Hovedmål: Virksomhetside: Resyme av de viktigste planene i 2006 og Fokus KVALITET I UTDANNINGEN Elementene i kvalitetsreformen Kapasitet og gjennomføring i utdanningen Internasjonalisering Læringsmiljø Samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner Revidering av akkreditering av sykepleierutdanningen FORSKNING OG UTVIKLINGSARBEID Rapport Strategiske prioriteringer Doktorgradsutdanning Vitenskaplig utstyr Vitenskapelig publikasjoner Internasjonalisering Faglig ledelse Fagevalueringer EVNE TIL Å MØTE SAMFUNNETS BEHOV Samarbeid med samfunns- og næringsliv Innovasjon og entreprenørskap Randsoneinstitusjoner Kompetanseutvikling av lærere Formidling Fleksible utdanningstilbud og etter- og videreutdanning Samarbeid med regionale helseforetak Rekruttering av studenter med minoritetsspråklig bakgrunn ADMINISTRASJON, PERSONAL HELSE, ARBEIDSMILJØ OG SIKKERHET Personal Arbeidsmiljø BYGG OG LEIE Areal SPESIELLE OMRÅDER Miljøspørsmål Beredskapsarbeid BUDSJETT OG ØKONOMI Regnskap Tallbudsjettforslag for 2007 (forslag innenfor rammen) Framtidige satsingsforslag (forslag utenfor rammen) TABELLER PLANER Hovedmål: Universiteter og høyskoler skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet Hovedmål: Universiteter og høgskoler skal oppnå resultater i forskning og faglig- og kunstnerisk utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet Hovedmål: Universiteter og høyskoler skal være læresteder og forskningsinstitusjoner med evne til å møte behovene i samfunnet Hovedmål: Universiteter og høyskoler skal ha personal- og økonomiforvaltning som sikrer effektiv utnyttelse av ressursene Disponering av tildelte midler i

9 INNLEDNING Høgskolen i Gjøvik (HiG) leverer med dette budsjettdokument Høgskolen har satt opp budsjettdokumentet etter departementets nye mal. Det har vært lagt ned mye arbeid i å utarbeide institusjonens resultatmål i henhold til departementets nye målstruktur. En utfordring i denne forbindelse har vært å samordne departementets målstruktur med målene i høgskolens egen strategiplan. Høgskolen har også utarbeidet instituttenes virksomhetsplaner i samsvar med den samme målstrukturen slik at denne blir lik både på institutt og institusjonsnivå. Sammendrag av budsjettdokumentet er gjengitt under kapittel 2. Generell tilstandsvurdering. 9

10 GENERELL TILSTANDSVURDERING Høgskolen i Gjøvik (HiG) er en høgskole med god omstillingsevne og stor manøvreringsdyktighet som kan ta signaler fra myndigheter, marked og studenter raskt og effektivt. HiG vil konsentrere sine studietilbud og FoU-innsats innenfor fagområdene helse, omsorg og teknologi. Strategi og utvikling HiG er i sluttfasen i en strategisk og krevende omstillingsprosess. Som en del av prosjekt Innlandsuniversitetet (PIU) er fusjonsplanen med HiL kommet langt. Styret vedtok i desember at HiG skal søke om å bli fusjonert med Høgskolen i Lillehammer (HiL). Mye av høgskolens strategiske innsats i 2005 har vært rettet mot dette viktige strategiarbeidet. Det samme vil måtte skje i HiGs nye strategiplan er utarbeidet med dette som bakteppe. I prosessen med HiL er det utarbeidet en egen strategiplan for en samlet høgskole i Oppland. HiGs strategiplan tar for seg planene for Gjøvik Campus i denne sammenheng. Samtidig er HiG aktivt med i prosjekt Innlandsuniversitetet (PIU), og universitetsambisjonen kommer fram i HiGs visjon. For HiG er følgende visjon, hovedmål og virksomhetside vedtatt for : Visjon: Innlandsuniversitetets tyngdepunkt innen teknologi, helse og omsorg Hovedmål: HiG er en kunnskapsinstitusjon med et bredt samfunnsmessig mandat innen utdanning, forskning og formidling. Som institusjon er HiG forpliktet overfor krav om faglig kvalitet og samfunnsmessig relevans både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Virksomhetside: HiG skal ha en basis i bachelorutdanninger innen teknologi, helse og omsorg i tråd med nasjonale og regionale behov ha profilerte fagmiljø og utvikle master- og PhD-utdanninger innen utvalgte områder være en av de ledende nasjonale og internasjonale kompetanse- og forskningsleverandører innen informasjonssikkerhet og medieteknologi bidra til regional og nasjonal verdiskaping som en løsningsorientert og fleksibel samarbeidspartner ha et attraktivt og dynamisk læringsmiljø sikring av en sunn økonomi gjennom god studentrekruttering, oppdrag, forskning og formidling. Høgskolen har ambisjoner om å etablere en PhD-utdanning i informasjonssikkerhet. Dette er plukket ut som et satsingsområde i PIU. Videre jobbes det med PhD-utdanning i visuell kommunikasjon som et samarbeidsprosjekt sammen med HiL. I tillegg til disse områdene er det også utviklet og igangsatt masterutdanninger på andre områder. Utfordringen er å finansiere disse satsingene. PIU er kommet langt i å få etablert et fond til dette formål. I strategiplanen er det lagt vekt på at omfanget og kvaliteten på skolens FoU skal prioriteres høyt og være rettet mot satsingsområdene og regionale behov. Skolens FoU-virksomhet er inne i en meget god utvikling, og det er i den seinere tid rekruttert flere personer med professor-/1.kompetanse. Vi har flere forskningsprosjekter finansiert av Norges Forskningsråd (NFR) som vil bli videreført i Videre er det under planlegging nye søknader for neste år. I budsjettdokumentet gis det en nærmere oversikt over dette. Resyme av de viktigste planene i 2006 og vil bli ferdigstilt etter styremøtet Undervisning Forskning, utvikling og formidling Internasjonalisering Budsjett og økonomi Organisasjon 10

11 Fra etablerte høgskolen en ny organisasjonsstruktur hvor avdelingene ble erstattet av fem institutt med helhetlig ansvar for fag, personal og økonomi. Videre vil en ha en enhet som ivaretar eksterne kurs og oppdrag, benevnt EVU-enheten. All administrativ tjenesteyting og forvaltning ble organisatorisk samlet i fellesadministrasjon. I 2006 blir det en ny runde med omorganisering i forbindelse med sammenslåingsprosessen med Høgskolen i Lillehammer. I denne forbindelse må instituttstruktur vurderes på nytt, og det må etableres en ny fellesadministrasjon sammen med Høgskolen i Lillehammer. Kvalitetsreform Det er satt inn betydelige ressurser på oppfylling av mål og intensjoner i kvalitetsreformen. Den største delen av midlene til kvalitetsreformen skal anvendes direkte til å forbedre utdanningskvaliteten med vekt på pedagogiske metoder, fleksible evalueringsformer og tettere studentoppfølging/-veiledning. Høgskolen har vedtatt og fått godkjent et kvalitetssystem som gir rammeverket for skolens kvalitetsarbeid og en oversikt over prosesser, ansvarsforhold/roller i kvalitetsarbeidet samt opplegg for ulike former for evaluering; studentevaluering. Områdeplan I 2005 ble nytt sentralbygg tatt i bruk. Her ligger høgskolens bibliotek, studenttorg, bokhandel, kantine, studentsamskipnads kontorer og studentkontorer. Dette har blitt et moderne og funksjonelt bygg som forventes å ha stor betydning for høgskolens læringsmiljø framover. Som en følge av dette har høgskolen store arealer som er fraflyttet og som trenger oppgradering eller ombygging for å kunne bli tatt i bruk igjen. På denne bakgrunn er er ombygging av A og K-bygget et høyt prioritert prosjekt i Det planlegges også gjennomført en del ombygginger i høgskolens lokaler som leies av Industribygg A/S. Dette gjelder bl.a. kantinelokaler som ikke lenger er i bruk. Fokus 2006 Høgskolen skal i 2006 ha spesielt fokus på følgende: Sammenslåing med Høgskolen i Lillehammer Høy studenttilfredshet Høy personaltilfredshet Økt studiepoengproduksjon Søknad om sammenslåing av Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Lillehammer er sendt Kunnskapsdepartementet for behandling. Så snart svar fra departementet foreligger, vil høgskolestyrene ta stilling til den videre prosess. Hvis svaret fra departementet er et positivt, er målsettingen å etablere en fusjonert høgskolen fra For studiepoengproduksjon er det i budsjettet fastsatt resultatkrav. Som en del av kvalitetssystemet har vi målinger av studenttilfredshet og for personaltilfredshet har høgskolen gjennomført en undersøkelse som vil bli fulgt opp i Fokusområdene skal følges opp ved løpende tilbakemeldinger til styret og gjennom den årlige kvalitetsrapporten. 11

12 KVALITET I UTDANNINGEN Elementene i kvalitetsreformen Rapport 2005 HiGs kvalitetssystemet (KS) ved HiG ble godkjent av NOKUT mai Kvalitetssystemet ved HiG bygger på rutiner og innarbeidede roller som eksisterte rundt flere av utdanningene før Disse dannet grunnlag som mønster for hele HiG. Erfaring fra 2005 viser at det tar tid å innarbeide ett felles mønster og forståelse av roller og begreper. Ved utgangen av 2005 kan en ikke si at denne delen av kulturbyggingen rundt KS er fullført. Det holdes jevnlige møter med de ulike rolleinnehaverne for bevisstgjøring omkring kvalitetssystemet og bruken av dette. Prosessbeskrivelser utformes gjerne ut fra eksisterende praksis. Denne utviklingsprosessen synliggjør mulig effektivisering. KS bidrar til bedre intern informasjon. Samarbeid om kvalitetssirkringsrutiner med studenttillitsvalgte har fungert godt. Høgskolen har studentevalueringer via elektroniske skjema under utprøving. Det er en utfordring å få høy studentdeltakelse. Det vurderes som positivt at studenter og ansatte har samme innsyn i KS-arbeidet ved høgskolen. Kvalitetssystemet og outputen fra dette diskuteres jevnlig i ledergruppen. Årsrapport om kvalitetsutviklingen ved høgskolen sendes til styret for gjennomgang og behandling. Høgskolen har gode erfaringer med denne måten å jobbe på. Høgskolen har revidert sin studieforskrift og laget utfyllende retningslinjer i forhold til sensorordninger. Trenden ved HiG er at mange fagmiljøer har gått bort fra ekstern sensor som retter alle besvarelser ved en eksamen til andre ordninger som vurderer helheten i vurderingsordningene i de enkelte emner. Opplysninger om ekstern vurdering av vurderingsordningene er inntatt i hver enkelt emnebeskrivelse. Det er instituttleder som har ansvar for at alle emner og studieprogrammer har tilfredsstillende ordninger for evaluering av vurderingsordningene. Status for anvendelse av ekstern sensor til emner i 2005/06 Tabellen nedenfor viser i hvilken grad ekstern sensor i er benyttet i de 280 aktuelle emnene i emnebasen. Sensorordninger Formulering: Forekommer i antall emner % av 280 Ekstern sensor retter alle 33 11,8 % Ekstern sensor retter utvalg 41 14,6 % Ekstern og intern 2 0,7 % Ekstern sensor benyttes ved utarbeidelse av eksamensoppgave 15 5,4 % Ekstern sensor benyttes periodisk 3 1,1 % Praksis - lærerveileder og kontaktperson i praksisfelt 18 6,4 % Anvendelse av ekstern sensor ,0 % Kilde: SAFE - datasystem for emnebeskrivelser Tabellen viser at en eller annen form for ekstern sensor benyttes i 40% av høgskolens emner. Nasjonal innføring av utdanningsplan har ikke innført noe vesentlig endring for HiG, som tradisjonelt har hatt klart definerte rammeplanstyrte studieprogram. Det har vært et studieadministrativt løft som ikke har medført store endringer i faglige rutiner. Alle studenter tilbys utdanningssamtaler om blant annet gjennomføring / justering av individuell utdanningsplan. HiG har fra og med november 2005 gått over til FS som studieadministrativt system. Dette systemet håndterer individuelle utdanningsplaner på en bedre måte enn M-Stas. Studienemnda ved HiG gjennomgår alle revisjoner og nye emnebeskrivelser. Studienemnda har i sitt arbeid i 2005 fokusert på sammenhengen i emnebeskrivelsene mellom arbeidsmengde, mål, metoder og evalueringsformer. Pedagogiske metoder til emner i 2005/06 Tabellen nedenfor viser bruk av ulike pedagogiske metoder i emnebeskrivelsene for Hvert emne lister opp flere pedagogiske metoder (summen blir ikke 100%) Pedagogiske metoder Metode: Forekomster av 276 % av 276 Forelesning inngår som metode ,7 % Veiledning ,4 % 12

13 Pedagogiske metoder Gruppearbeid ,5 % Prosjekt inngår som metode (individuelt, gruppevis) 98 35,5 % Oppgaveløsing 67 24,3 % Obligatoriske oppgaver 59 21,4 % Lab-øvelser 51 18,5 % Refleksjon 47 17,0 % Praksis 44 15,9 % Ekskursjoner 19 6,9 % Problem Basert Læring 16 5,8 % Essay 15 5,4 % Selvstudie 6 2,2 % Forelesning som eneste pedagogisk metode 2 0,7 % Kilde: SAFE - datasystem for emnebeskrivelser Tabellen viser at forelesning er den hyppigst anvendte undervisningsmetoden. HiG har avsatt høgskolepedagogisk ressurs i 20% stilling med hovedoppgavene; oppfølging i prøveperioden ved tilsetting i undervisningsstilling, kollegaveiledning, faglig-pedagogisk støtte til skolering av læringsassistenter m.m. Studiekvalitetsutvalget har gjennomført arrangement for ansatte og studenter med fokus på høgskolepedagogikk/ veiledning ved blant annet professor Yngve Nordkvelle - HiL, universitetslektor Leif Handberg KTH (Küngliga tekniska Högskolan), førstelektor Roar Pettersen - HiOF og førsteamanuensis Yvonne Fritze HiL. Gjennom arbeidet i studienemnda har det vært fokusert på bruk av ulik bruk av evalueringsformer. Vurderingsformer til emner i 2005/06 Tabellen nedenfor angir bruk av ulke evalueringsformer ved HiG i Hvert emne lister opp flere vurderingsformer (summen blir ikke 100%) Vurderingsformer Metode: Forekomster av 276 % av 276 Skriftlig eksamen inngår i evaluering ,7 % Vurdering av prosjekt(er) 58 21,0 % Mappevurdering 56 20,3 % Skriftlig eksamen som eneste evalueringsform 46 16,7 % Praksisvurdering 28 10,1 % Hjemmeeksamen 25 9,1 % Mappevurdering som eneste form 24 8,7 % Muntlig, individuelt 23 8,3 % Oppgaveløsning 18 6,5 % Essay 16 5,8 % Vurdering av laboratoriearbeid 6 2,2 % Kilde: SAFE - datasystem for emnebeskrivelser Tabellen viser at skriftlig eksamen er hyppigst anvendte vurderingsform. Resultatbasert tildeling videreføres i en mer solidarisk modell i den interne budsjettfordelingen. Utgangspunkt for intern fordeling er at styrets vedtak om studieportefølje skal kunne gjennomføres. Det er en terskel for å finansiere gjennomføringen av et studieprogram som ikke avhenger av antall studenter. For studieprogram med lav studiepoengproduksjon blir forskjellen mellom det strikt resultatbaserte og finansieringsbehov for å gjennomføre programmet kompensert med basisbevilgning. Kapasitet og gjennomføring i utdanningen Rapport for 2005 Høgskolen i Gjøvik har hatt en generell økning i studiepoengproduksjonen fra 2004 til 2005 med studiepoengsenheter.. Dette skyldes i hovedsak økning i antallet studenter på Bachelor i sykepleie og på 13

14 Masterprogrammet i informasjonssikkerhet og Master i teknologi - medieteknikk. I tillegg har det vært en del flere studenter inne på helsefaglige videreutdanninger. Utover dette har også innfasingen av Bachelor i radiografi medført en økning i studiepoengproduksjon. Høgskolen hadde en økning på 81 søkere fra 2004 til For flere av utdanningene spesielt innen teknologirelaterte fagområder var tilgangen på søkere gjennom restetorget god. Totalt tok høgskolen opp 11 færre søkere enn året før, mens antallet registrerte studenter økte med 46 i forhold til Denne økningen skyldes i hovedsak økning på videreutdanninger innen helsefag. Antallet kandidater uteksaminert gikk vesentlig opp i forhold til 04. Det blir gjort nærmere rede for endringene i studenttallene i avsnittene nedenfor Endring 60-Studiepoengsenheter Kandidattall Søkertall Opptakstall Registrerte Utvikling i studenttall (Tabell 1.1) Høgskolen har hatt en positiv utvikling i studenttall fra 2004 til Antallet søkere gikk opp med 81. Oppgangen skyldes i hovedsak opprettelse av nye videreutdanningstilbud innen helsefag. Totalt var det 259 søkere til de ulike helsefaglige videreutdanningene mot 119 i Sykepleierutdanningen hadde en oppgang i søkertall på 55 søkere for heltidsutdanningen. I 2005 ble det både lyst ut desentraliserte deltidsutdanninger og et deltidskull på Gjøvik. I sum hadde deltids sykepleierutdanningen en økning på 192 søkere. Ingeniørutdanningen har vist en negativ utvikling i søkertall. Det var 81 færre søker til ingeniørutdanningen i 2005 enn i Med unntak av Bachelor i ingeniørfag Industriell design og teknologiledelse (tidl. maskin) hadde alle ingeniørutdanningene en nedgang i søkertall. Tar en med de som søker ingeniørutdanning via tresemesterordning er tallene noe bedre. Søkningen til andre teknologiske bachelorprogrammer har økt fra 2004 til Bachelor i mediedesign har økt med 88 søkere, Bachelor i mediemanagement har økt med 41 søkere og det nye studiet Bachelor i informasjonssikkerhet hadde 62 søkere. Når det gjelder informatikkbaserte studier (Informatikk, dataingeniør og informasjonssikkerhet) har Høgskolen i Gjøvik hatt noe nedgang i søkertallene til disse studiene (-64). Også for masterutdanningene har det vært noe den gang i søkertallene på Master i informasjonssikkerhet med 55 søkere. Det er allikevel flere søkere til dette studiet enn det er studieplasser. Master i medieteknikk og Teknologi medieteknikk har hatt en oppgang på 4 søkere. Opptakstall vår og høst 2005 (egenfinansiert) (Tabell 1.2 og 1.3) Høgskolen tok totalt opp 11 flere studenter i 2005 enn i Det ble tatt opp 20 flere studenter til videreutdanninger, mens det ble tatt opp 12 færre ingeniørstudenter. For de øvrige utdanningene er det bare små variasjoner i opptakstallene. Høgskolen i Gjøvik har få studier med opptak i vårhalvåret. I 2005 var det 44 studenter som ble tatt opp til helsefaglige videreutdanninger. Bachelor i sykepleie hadde 5 færre studenter i opptak i Når det gjelder nye opptatt/registrerte studenter (Tabell 1.3) ser vi at Høgskolen i Gjøvik har stor grad av egenrekruttering til videreutdanningene og mastergradsstudiene. Til master i medieteknikk var kun 4 studenter rekruttert utenfra. De øvrige studentene er rekruttert fra laveregradsstudier ved HiG. Registrerte studenter høsten 2004 (Tabell 1.4) Høgskolen hadde en total vekst i registrerte studenter på 46 i forhold til Veksten er størst innen de helsefaglige videreutdanningene. Nedgangen er størst på ingeniørutdanningene som har gått ned med 55 studenter. Radiografutdanningen er under oppbygning og har økt med 19 studenter. Sykepleierutdanningen har gått ned med 24 studenter. Det skyldes at det har gått ut et kull med deltidssykepleiere i Antallet mastergradsstudenter ved høgskolen har økt med 25 studenter. Utvikling i studiepoengproduksjon (Tabell 1.5) Studiepoengproduksjonen i 2004 økte med 47 seksti 60-studiepoengsenheter i forhold til Fordelingen mellom de ulike fagområdene vil både være avhengig av at HiG endret sin organisasjonsstruktur i 2005 og at vi nå har gått over til FS som studieadministrativt system. Begge disse endringene har medført endringer i hvor studiepoengene er blitt registrert. I forbindelse med overgangen til FS er alle emner og deres tilhørighet gjennomgått både i forhold til studieprogram og instituttstruktur. Størst studiepoengvekst er det innen gruppen Matematisk naturvitenskaplige fag. Innenfor denne gruppen ligger de tre teknologibaserte mastergradene. Her fikk HiG akkreditering for disse i Det har 14

15 bl.a. medført at masteravhandlingen nå rapporteres fra HiG og ikke via Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm som tidligere. Det er også en økning i studiepoengproduksjon i forhold til studier som fases inn. Spesielt gjelder dette Bachelor i radiografi som tidligere ble rapportert fra Høgskolen i Bergen. Det har også vært høyere studiepoengproduksjon innen helsefaglige videreutdanning som følge av økt antall studenter. Ingeniørutdanningene og noen av de andre teknologirelaterte bachelorutdanningene har hatt lavere produksjon i 2005 enn i Det skyldes i hovedsak at antallet studenter på disse utdanningene var lavere i 2005 enn i Gjentak av studiepoeng (tabell 1.6) Høgskolen i Gjøvik har et forholdsvis lav andel 60-studiepoengsenheter på gjentak av studiepoeng (med gjentak menes beståtte eksamener av studenter som har bestått eksamen tidligere, forbedring av eksamen). I 2004 var denne på 24,03 mens den i 2005 er på 4,6. Omgjøring til studiepoenggivende emner Høgskolen startet opp høsten/vinteren 06 Videreutdanning i anestesi, intensiv og operasjonssykepleie som tidligere var finansiert som oppdragsstudier for Sykehuset innlandet. Høgskolen gjennomgikk høsten 04 sine rutiner og retningslinjer i forhold til studier som er delvis egenfinansiert delvis finansiert ved kursavgifter/oppdrag. Disse studiene har hatt noe studiepoengproduksjon i Dette gjelder følgende studietilbud: Byggesaksskolen 30 SP, 25% egenandelsfinansiert. Universell utforming, Byggeskikk estetikk og stedsutforming I tillegg tilbyr høgskolen noen mindre utdanninger for forsvaret; Årsstudium i risikohåndtering, og Videreutdanning i kvalitetsutvikling. Det er også fra 05 etablert en Bachelor i risikohåndtering som tilbys til forsvaret. Ekstern finansiering (tabell 1.7) Antallet studenter inne på eksternt finansierte studieløp gikk opp med 168 i vårsemesteret og 74 i høstsemesteret fra Samtidig økte studiepoengproduksjonen med 57,47 60-studiepoengsenheter. Dette skyldes at høgskolen i 2005 har var mer aktive på etter og videreutdanningsmarkedet. Det er etablert samarbeid både med Institutt for grafiske medier, SPAMA, og husbanken. Spesielt gledelig er det at tilbudene omkring Byggesakskolen og Universell utforming har slått bra an i markedet. Ferdige kandidater 2004 (Tabell 1.8) Høgskolen i Gjøvik uteksaminerte totalt 359 kandidater (fullført utdanningen med vitnemål) i Det er 121 flere enn i I hovedsak skyldes oppgangen at det ikke ble uteksaminert flere sykepleiere enn året før (det gikk ut et deltidskull våren 2005). I tillegg har det blitt uteksaminert Mastere både i informasjonssikkerhet og i medieteknikk. Ingeniørutdanningene uteksaminerte omtrent samme antall som i Aktivitetskrav Høgskolen i Gjøvik tok opp 204 studenter til sykepleierutdanningen høsten Aktivitetskravet er studiepoengsenheter i første studieår. Det har ikke vært mulig å identifisere studiepoengproduksjonen på første årstrinn, men sykepleierutdanningen totalt produserte 522,7 60-studiepoengsenheter. Antar en jevn studiepoengproduksjon gjennom tre år vil det tilsvare en produksjon på 174,23 studiepoeng pr. år. For ingeniørutdanningen er aktivitetskravet å opprettholde opptaket på minst samme nivå. Det ble tatt opp totalt 72 studenter til denne utdanningskategorien i 2005 mot 84 i Høgskolen i Gjøvik har i tråd med råd fra grafisk bransje faset ut grafisk ingeniørutdanning til fordel for teknologiutdanninger med andre opptakskrav. Det har også vært en markert nedgang i opptatte studenter til dataingeniørutdanningen. Her har også høgskolen utviklet en alternativ informatikk bachelor som har relativt god søkning. Samlet sett har de teknologirelaterte utdanningene ved Høgskolen i Gjøvik hatt 35 færre studenter enn i Høgskolen i Gjøvik har forkurs for ingeniørutdanning. Denne tilbys i samarbeid med Gjøvik Tekniske fagskole. Høsten 2004 ble det uteksaminert 34 studenter til forkurset. Rekruttering til utvalgte utdanninger og realfag Høgskolen har hatt tresemesterordning og forkurs til ingeniørutdanningen som særskilte tiltak for rekruttering til ingeniørutdanningene. Høgskolen i Gjøvik har utredet muligheten for å ta over undervisningen av forkurset selv og vil gjennomføre dette fra og med opptaket 06. I 2005 ble det uteksaminert 34 studenter fra forkurs hvorav 3 var jenter. Høgskolen har også søkt og fått godkjent en forsøksordning med opptak av elever med fagbrev i elektro (såkalt y-vei) fra og med opptaket 06. Det møtte totalt 25 studenter til tresemesterordningen. Disse studentene inngår i opptakstall for de ulike ingeniørutdanningene. Tresemesterordningen ble vurdert i Konklusjonen på vurderingen er at 15

16 undervisningen ble lagt noe om. Høgskolen i Gjøvik vurderer tresemesterordningen som en viktig rekrutteringsvei til ingeniørutdanningene. Høgskolen gjorde også forsøk med å tilby undervisning i 2MX både som et undervist opplegg gjennom vårhalvåret 05, og som sommerkurs med eksamen/prøve før semesterstart. Konklusjonen på evalueringen av dette opplegget er at vi ønsker å videreføre en variant av et sommerkurs, men at vi kutter ut kurset som ble undervist gjennom vårhalvåret. Høgskolen har også brukt noen midler i forhold til å rekruttere jenter til teknologifagene, og gjennomførte i 2005 bl.a. besøk ved videregående skoler med kvinnelige rollemodeller. Det har også vært lagt vekt på å benytte kvinnelige lab-vakter på datalabber med mer. Gjennomstrømning Data til tabellen er ikke klare til styremøtet. Fullføring på utvalgte utdanninger (Tabell 3b) Høgskolen i Gjøvik har problemer med å få frem datagrunnlag for denne tabellen Høgskolen i Gjøvik har ikke lærerutdanninger eller utdanningsprogram som er rettet spesielt mot lærerutdanning. Nye studietilbud igangsatt i 2005 (Tabell 1.13) Høgskolen opprettet ett nytt egenfinansiert studietilbud i 2005, Bachelor i informasjonssikkerhet. Høgskolen i Gjøvik fikk akkreditering av NOKUT og godkjenning av UFD for å opprette Master i medieteknikk og Master i teknologi medieteknikk og Master i helsefremmende arbeid i lokalsamfunnet med fokus på eldre i løpet av Det ble i tillegg opprettet en rekke videreutdanningstilbud som enten betales av studenten med egenandel eller som tilbys gjennom ekstern oppdragsgiver. Avviklede studietilbud i 2005 (Tabell 1.14) Høgskolen i Gjøvik avviklet ingen studier i 2005, men det var opphold i opptak til Videreutdanning i digital bildebehandling for radiografer og Videreutdanning i palliativ omsorg trinn II. Begge utdanningene er utlyst med planlagt oppstart høst 06. Karakter Høgskolen i Gjøvik har en tilnærmet normalfordeling med svak overvekt mot øvre del av skalaen.. Tabellen nedenfor viser fordelingen av karakterer ved HiG totalt og for de to avdelingene for hele Høgskolen i Gjøvik ble trukket frem som en av de høgskolene som benyttet karakterskalen i overensstemmelse med intensjonene i de nasjonale referansepanelene som har gjennomgått bruken av karakterskalaen innenfor de ulike fagområdene. Tabellen nedenfor viser bruk av karakterskalaen i 2005 (fordelingen er angitt i %). Institutt Karakter A Karakter B Karakter C Karakter D Karakter E Karakter F IHS 2,43 13,11 10,68 3, IHT 4,93 16,20 23,24 16,9 4,93 5,63 IIA 9,38 27,35 24,98 15,60 9,88 11,54 IMT 9,22 24,24 27,82 13,38 6,06 9,8 ISP 1,11 7,34 13,55 10,05 3,70 6,06 EVU 0 77,78 22, HIG SUM 5,74 18,06 20,60 12,57 6,19 8,54 Avdeling/Fakultet helse- og sosialfag Institutt for helseteknologi ingeniør- og allmennfag informatikk og medieteknikk Institutt for sykepleiefag EVU-enheten Sum Karakter A Totalt Prosent 2,43 4,93 9,38 9,22 1,11 0 5,74 16

17 Avdeling/Fakultet helse- og sosialfag Institutt for helseteknologi ingeniør- og allmennfag informatikk og medieteknikk Institutt for sykepleiefag EVU-enheten Sum Karakter B Totalt ,00 Prosent 13,11 16,2 27,35 24,24 7,34 77,78 18,06 Karakter C Totalt ,00 Prosent 10,68 23,24 24,98 27,82 13,55 22,22 20,6 Karakter D Totalt ,00 Prosent 3,88 16,9 15,6 13,38 10, ,57 Karakter E Totalt Prosent 0 4,93 9,88 6,06 3,7 0 6,19 Karakter F Totalt Prosent 0 5,63 11,54 9,8 6,06 0 8,54 Bestått Totalt , ,00 Prosent 68,93 28,17 1,15 9,38 54, ,84 Ikke bestått Totalt Prosent 0,97 0 0,11 0,11 3,41 0 1,46 Sum Totalt , , , ,00 Prosent Praksis Høgskolen i Gjøvik har praksis som del av sykepleierutdanningen og radiografutdanningen. Begge utdanningene er rammeplanstyrte. Sykepleierutdanningen har 50% innslag av praksis mens radiografutdanningen har 33%. Internasjonalisering Rapport 2005 Prosjekt Felles internasjonalt kontor HiG/HiL Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Lillehammer har siden hatt felles internasjonalt kontor. Det er 2,3 stillinger knyttet til prosjektet; leder av internasjonalt kontor i 100 % stilling, medarbeider i 50 % stilling lokalisert på HiG og medarbeider i 80 % stilling lokalisert på HiL. I prosjektets første år har det blitt jobbet mye med etablering av felles rutiner. Det er bl.a. laget en beskrivelse av søknads- og tilretteleggingsprosedyrer for utreisende og innreisende utvekslingsstudenter. Det er også gjennomført en samordning av alle skjema som brukes overfor disse studentene. I 2006 vil HiG og HiL bruke identiske skjema (søknad om utenlandsopphold, forhåndsgodkjenning, søknad fra innreisende studenter m.m.). Det har blitt arrangert noen felles aktiviteter for de internasjonale studentene ved HiL og HiG, bl.a. norskkurs, ekskursjoner og sosiale arrangement. Et annet tiltak er felles websider. Dette arbeidet er satt i gang, og de nye sidene vil være oppe i løpet av februar Internasjonalt kontor har også hatt fokus på å videreutvikle HiLs og HiGs avtaleportefølje. Det tilstrebes at nye avtaler, med unntak av de som er inngått for ett spesifikt fagområde, er fellesavtaler, slik at de kan brukes av begge høgskolene. Det er en utfordring for en liten høgskole i Norge å få innpass hos de beste utenlandske institusjonene, først og fremst på grunn av problematikken rundt undervisningsspråk, men det merkes allerede at HiLG er en mer attraktiv samarbeidspartner enn HiL og HiG hver for seg. Nye avtaler for HiG og HiL i 2005 Universitet Type avtale Fagområde Aktivitetar Bond University, Australia Study abroad Div. Dei første reiser ut våren fra HiG og 1 fra HiL. 17

18 University of Jyväskylä Finland Mellersta Österbottens Yrkeshögskola, Finland Erasmus Erasmus Kulturprosjektledelse Informatikk Sykepleie Økonomi og administrasjon Reiseliv Inholland University, Nederland Erasmus Kulturprosjektledelse Birzeit University, Palestina University of Stirling, Storbritannia Study abroad Diverse Högskolan Dalarna, Sverige Erasmus Kulturprosjektledelse FAMU- Film and TV School in Prague, Tsjekkia Hawaii Pacific University, USA Università degli Studi di Milano, Italia NIMU nettverksavtale med Stadia, Malmö Högskola, Roskilde Univ.center 1 student fra HiL til Jyväskylä i Besøk fra MÖY i august. 2 studentar fra HiL til MÖY og fra MÖY til HiL våren student fra Inholland til HiL våren Generell avtale Diverse Besøk fra HiG/HiL til Palestina i mars, gjenvisitt fra Birzeit til Lillehammer/Gjøvik i mai. Besøk fra Birzeit til Lillehammer i september. Opptak av kvotestudenter. Erasmus Visuell kultur/kulturprosjektledelse Besøk fra HiL til Dalarna i mai. 1 student fra HiL til Dalarna hausten student fra HiL til FAMU våren Study abroad Diverse 3 studentar fra HiL til HPU høsten Erasmus Informatikk 1 faglig ansatt hadde opphold som gjesteforsker i Milano i vårsemesteret Nordplus Visuell kultur Medieteknikk Nettverket hadde oppstartsmøte i Helsinki i oktober. 1 student fra HiL til Stadia i HiG har dessuten sagt ja til å delta i CERNs teknologiske studentprogram. 2 teknologistudenter i året vil få sjansen til å reise til CERN for å bli der i inntil 1 år og fullføre avsluttende bachelor- eller masteroppgave. Det er ventet at de første vil reise våren Studentmobilitet Internasjonalt kontor har i 2005 hatt fokus på å sette studentutveksling i system ved HiG og HiL. Alle studentene skal vite når de kan dra på utveksling og hvilke avtaler de kan benytte seg av. De fleste studieprogrammene har nå lagt til rette for dette. Utvekslingsperioden er synlig i programmets studieplan, og det finnes samarbeidsavtaler med et tilstrekkelig antall utenlandske institusjoner, slik at alle studenter som ønsker det, får muligheten til å reise ut. Internasjonalt kontor saksbehandler søknader om utenlandsopphold og gir veiledning om praktiske og administrative forhold. Instituttene/avdelingene tar seg av faglig tilrettelegging, som også inkluderer veiledning og forhåndsgodkjenning. HiG hadde 35 utreisende og 12 innreisende utvekslingsstudenter i 2005 (opphold på minimum 3 måneder). I tillegg var det 5 utreisende og 5 innreisende som hadde kortere opphold. Nedgangen i antall utreisende, fra 40 i 2004 til 35 i 2005, skyldes delvis at HiG ikke lenger tilbyr det 2-årige studiet i data/multimedieteknikk, med mulighet for 1 års påbygning til bachelor. I 2004 var det 7 studenter som tok denne påbygningen i utlandet. HiG sliter fortsatt med å få flere innreisende studenter selv om noen av studiene nå har tilbud på engelsk. Bachelor i radiografi har en periode på 3 måneder i siste studieår som er tilrettelagt for utveksling (all undervisning på engelsk). Bachelor i geomatikk har flere fag som kan undervises på engelsk, og bedre markedsføring av dette tilbudet vil forhåpentligvis gi resultater i årene fremover. Fra 2006 vil masterstudiene ved Institutt for informatikk og medieteknikk være internasjonale, dvs. at undervisningsspråket blir engelsk. Dette åpner for nye muligheter for studentutveksling, og det er allerede oppnådd kontakt med aktuelle nye samarbeidsinstitusjoner. Når alle studenter som vil på utveksling, skal få muligheten til dette, oppstår spørsmålet om hvor sterk denne rettigheten er. Hva gjør vi med faglig svake studenter som vil ut? Skal alle som vil, få reise, eller kan vi sette opp kriterier som kanskje vil medføre at enkelte får avslag på søknaden om utreise? Ved HiG blir søknadene om utreise vurdert ut fra karakterer, studieprogresjon, språkkunnskaper og motivasjon. Minst 60 sp skal være bestått før utreise, men det er ikke satt et spesifikt karakterkrav. Det må vurderes om man skal gjøre kriteriene tydeligere. Selv om HiG vil sende ut flest mulig, må man ikke bli ukritisk og 18

19 tenke kvantitet foran kvalitet. Dette kan få uheldige konsekvenser for relasjonene til samarbeidspartnerne og for den faglige og personlige utviklingen til enkeltstudenten. Studentmobilitet fordelt på institutt/avdeling 1 Høgskolen i Gjøvik UT INN ISP - Institutt for sjukepleiefag 26 3 IHS - Institutt for helse- og sosialfag - - IHT - Institutt for helseteknologi - 3 IIA - Institutt for ingeniør- og allmennfag 5 3 IMT - Institutt for informatikk og medieteknikk 4 3 Totalt HiG Fordelt på studium Bachelor i sjukepleie 24 1 Bachelor i radiografi - 3 Bachelor i ingeniørfag, maskin 1 - Bachelor i ingeniørfag, bygg 1 - Bachelor i geomatikk 2 3 Bachelor i teknologidesign 1 - Bachelor i medie management 3 2 Påbygning til data/multimedieteknikk 2 - Master i medieteknikk 1 3 Fordelt på land Australia 5 - Belgia 1 - Canada 2 - Danmark 8 2 Finland - 1 Frankrike - 3 Kosovo 1 - Litauen - 3 Namibia 11 - Portugal - 2 Slovakia 1 1 Storbritannia 1 - Sverige 1 - USA 4 - Utvekslingsprogrammer 7 av de utreisende studentene har reist gjennom Erasmus-programmet. Totalt er det gitt støtte for 36 måneder (kr ,-). Det er gitt lærerstipend til én faglig ansatt som hadde et to ukers opphold ved Université de Bourgogne. Høgskolen i Gjøvik har fått to nye Erasmus-avtaler i 2005, begge innen computer science: Universita degli Studi di Milano (Italia) og Mellersta Österbottens Yrkeshögskola (Finland). Det har blitt jobbet med å etablere kontakter innen radiografi. HiG har hittil deltatt i Erasmus-nettverket Erasmus Radiography Group, via samarbeidsavtalen med Høgskolen i Bergen. I vil det første kullet som ble tatt opp etter at HiG fikk selvstendig ansvar for studiet, gå i 3. klasse. Utvekslingsperioden på Bachelor i radiografi er 6. semester, og HiG må dermed tilby egne utvekslingsordninger. Siden 1 Bare opphold av min. 3 måneders varighet er tatt med. 19

20 undervisningsopplegget ved HiG er tilpasset utveksling i ERG-nettverket, ble det søkt om medlemskap våren Søknaden ble avslått, men den begrunnelse at ERG har som hovedprinsipp at det ikke skal være mer enn en medlemsinstitusjon pr. land. Det blir jobbet videre mot å inngå direkte avtaler med noen av institusjonene i nettverket, samt at det er oppnådd kontakt med relevante utdanninger i Danmark og Namibia. I Nordplus-programmet er HiG med i tre nettverk: Nordlink (sykepleie) NNIT (teknologi, ingeniørfag) AluNord (teknologi, ingeniørfag) Nordlink er det mest aktive nettverket i forhold til utveksling av studenter. 5 studenter ved HiG reiste på utveksling i dette nettverket i 2005, og HiG tok også imot 5 studenter (men de innreisende hadde opphold på mindre enn 3 måneder). HiG/HiL søkte for første gang om Leonardo mobilitetsprosjekt i 2005 og fikk innvilget 5 studentstipend (2 til HiG og 3 til HiL). Prosjektperioden går over 2 år, dvs. at midlene må brukes innen sommeren Kvoteordningen Kvotestudentene fra Kosovo som ble tatt opp i 2004, var i juni 2005 ferdig med det 1-årige norskstudiet ved Høgskolen i Telemark og begynte i august på gradsstudiene sine ved HiL/HiG (to på Bachelor i geomatikk ved HiG og en på Bachelor i reiseliv ved HiL). I 2005 fikk HiG/HiL 3 nye plasser på ulandskvoten. HiL hadde dessuten 1 plass som ble ledig sommeren Disse 4 plassene gikk til studenter fra Birzeit University. Alle 4 ble tatt opp til gradsstudium fra høsten 2006 (2 til Master i medieteknikk ved HiG, 1 til Master i helsefremmende arbeid for barn og unge ved HiL og 1 til Bachelor i fjernsynsregi ved HiL) + norskstudium ved Høgskolen i Hedmark i studieåret Den ene studenten kom frem til at studiet ikke svarte til forventningene og valgte å avbryte oppholdet i Norge. Det betyr at det er en ledig kvoteplass som kan fylles i Samarbeid med Høgskolen i Hedmark Internasjonalt kontor har i 2005 videreført det gode samarbeidet med Høgskolen i Hedmark. HiG og HiL har vært med på å finansiere utviklingen av et 1-årig studium i norsk. Gjennomføring av dette studiet vil gi studentene norskkunnskaper som tilfredsstiller kravet for opptak til høyere utdanning i Norge. Alle tre institusjonene skal rekruttere studenter til studiet, primært via samarbeidspartnere. Målet er at disse skal fortsette med bachelor- eller masterutdanning ved HiG, HiL eller HH. Studiet startet høsten 2005 med 25 studenter, 6 av disse med forhåndsopptak til videre studier ved HiG/HiL etter fullført norskkurs. Også i 2005 ble det arrangert en felles samling for internasjonale studenter i innlandet. Ca 45 studenter deltok på aktivitetsdagen på Lillehammer 26. februar. Læringsmiljø Rapport 2005 I 2005 er det blitt avholdt 3 møter i LMU(Læringsmiljøutvalget). Noen av de viktigste saker som er behandlet er: Notat fra NTNU vedrørende Studenter med funksjonshemming og kvalitetsreformen. NTNU fikk i oppdrag fra departementet å være nasjonal pådriver / nettverkskoordinator innenfor universitets- og høgskolesektoren når det gjelder høyere utdanning og funksjonshemming. I notatet fremgår det en del tiltak og minimumskrav. Et samlebegrep vedrørende full tilgjengelighet for funksjonshemmede er universell design. LMU ved HiG mener at dette er tiltak som vi etterlever. Her kan det nevnes at vi har to ansatte som i sin arbeidstid har arbeidsoppgaver vedrørende det å legge forholdende til rette for studenter med funksjonshemming. Dette være seg praktisk eller fysisk tilrettelegging. Her kan det nevnes forberedelse av kontaktmøter, skaffe spesielle rom eller utstyr vedrørende undervisning eller eksamen, være bindeledd til hjelpemiddelsentral, tolketjeneste og lignende. Vi er også vårt ansvar bevisst når det gjelder fysisk tilgjengelighet i bygningsmassen. HiG har fortiden 3 studenter med funksjonshemming som krever spesiell tilrettelegging. Det er blitt avholdt en studiekvalitetsundersøkelse Studentenes erfaring i studieprogrammet. Undersøkelsen har omhandlet studentenes følelse av arbeidsbyrde, evalueringsformer, student autonomi (åvirkningsmulighet/valgmulighet), undervisning og 20

21 generelt inntrykk. Problemet for oss var at vi fikk dårlig svarprosent. Det er nå satt i gang tiltak for å få flere respondenter. Videre kan vi nevne saker som utvikling av fysisk læringsmiljø med blant annet planer om flere grupperom. Deltakelse i sentralt LMU forum / mailingliste. Gjenomgang av rapport vedrørende befarings- tilstandsrapport på bygningsmassen. HiG har stor fokus på læringsmiljø og vi arbeider kontinuerlig med å være i forkant av å etterleve universell utforming. I vårt nye servicebygg er rommene tilrettelagt for funksjonshemmede. Det være seg heis, rullestolramper, store handicaptoalett, merking av trapper og tilgjengelig teknisk utstyr. LMU har også innefor u/h-lovens rammer endret sin sammensetning slik at flere studenter tar del i disse møtene sammen med representanter fra ledelsen, fagpersonalet og administrasjonen. LMU ble etter styrets vedtak omorganisert fra , og består av rektor, prorektor, høgskoledirektør, studiedirektør, 2 faglige representanter og studentrådets styre. I utvalgets årsmelding fra 2005 trekkes følgende fram som prioriterte oppgaver i 2006: Høgskolens ledelse og tillitsvalget studenter gjennomfører jevnlig (ca. hver 2. mnd) kaffemøter hvor høgskolens læringsmiljø blir diskutert. Hensikten med dette uformelle forumet er å løse små og store saker som studentene er opptatt av. Kaffemøtet inngår som et viktig element i kvalitetssikringssystemet. Kvalitetssystemet forutsetter gjennomføring av læringsmiljøsjekken ved oppstart av hvert studieår, med sjekklister og rapport til høgskoledirektør for instituttene, for IT-tjeneste, bibliotek, renhold, drift og studentsamskipnad. Høgskolen gjennomførte sammen med Statsbygg et stort løft for læringsmiljøet i 2005 som en først vil se effekten av i Et nytt lærings-/servicesenter for studenter og ansatte ble innviet ved semesterstart 06. Læringssenteret er basert på prinsippene for universell utforming og godt tilrettelagt for funksjonshemmede studenter. Sammen med Statsbygg utvikles planer for oppdatering / tilpasning av øvrige bygningsmasse ved HiG. Høgskolen har utarbeidet ulike beredskapsplaner og tiltaksplaner omkring læringsmiljø: Beredskaps-/tiltaksplan for funksjonshemmede studenter Beredskapsplan ved kriser, ulykker og død Arbeidstilsynet gjennomførte tilsyn med studentens læringsmiljø ved Høgskolen i Gjøvik I sin tilsynsrapport konkluderer Arbeidstilsynet med at: det kunne virke som om ledelsen forventet at studentene var mindre fornøyd med læringsmiljøet enn studentene selv ga uttrykk for. Arbeidstilsynet fikk forståelsen av at det hersket god og åpen dialog mellom ledelsen og studentene. Svarene og ytringene som kom fram under intervjuene, var veldig samstemte og tydet på et sunt læringsmiljø for studentene og et godt arbeidsmiljø for ledelse og lærerne. Arbeidstilsynet fant etter tilsynet ingen grunn til å varsle pålegg. Samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner Rapport for 2005 Høgskolen i Gjøvik samarbeider med en lang rekke andre høyere utdanningsinstitusjoner. De viktigste samarbeidspartnerne er: Samarbeidspartner Fagområder Samarbeidsområder Høgskolen i Lillehammer Mediefag, helsefag, ledelsesfag. Konkret samarbeid om: Videreutdanning i veilednings HiG og HiL har sendt søknad til UFD om fusjon pedagogikk trinn II, Master i helsefremende arbeid i lokalsamfunnet med fokus på eldre Høgskolen i Hedmark Helsefag, informatikk data. Konkret samarbeid om: Master i helsefremmende arbeid i lokalsamfunnet med fokus på eldre. Master i psykisk helse Samarbeid om prosjekt Innlandsuniversitetet Høgskolen i Østfold Høgskolen i Vestfold Master i helsefremmende arbeid i lokalsamfunnet Master i psykisk helse Universitetet i Oslo Videreutdanning i stråleterapi Flere faglige samarbeidsområder Høgskolen i Bergen Bachelor i radiografi (Samarbeidet termineres v06) Karlstad Universitet Helsefag Samarbeid gjennom UNISKA Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm Informasjonssikkerhet, medieteknikk. Tidligere samarbeid om mastergrader er nå terminert. Videreføres som et faglig samarbeid 21