Utpeking av to styremedlemmer til å undertegne og godkjenne protokollen. Sak STY 15/06 Foreløpig årsrapport 2005 side 1

Transkript

1 Styremøte nr. 2/2006 Tid: Styremøte HiG Sted: Høgskolen i Gjøvik, møterom 3. etj i G-bygget BESLUTNINGSSAKER SAKSLISTE Sak STY 12/06 Sak STY 13/06 Sak STY 14/06 Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Utpeking av to styremedlemmer til å undertegne og godkjenne protokollen Sak STY 15/06 Foreløpig årsrapport 2005 side 1 Sak STY 16/06 Økonomirapportering pr mars 2006 (ettersendes) side 2 Sak STY 17/06 Søknad om akkreditering av Master i gerontologi side 3 Sak STY 18/06 Prosess rundt strategi for studieportefølje side 45 Sak STY 19/06 Møteplan for høgskolestyret for høsten 2006 side 57 Sak STY 20/06 Reviderte rutiner og retningslinjer for EFV side 58 ORIENTERINGSSAKER Sak STY 21/06 Orientering om godkjenning av protokoll fra side 65 Sak STY 22/06 Orientering om omstilling i IIA side 69 Sak STY 23/06 Orientering omkring utlysing av nye stillinger side 69 Sak STY 24/06 Orientering om PIU-prosessen side 69 Sak STY 25/06 Status HiLG-prosessen side 69 Sak STY 26/06 Budsjettdokument (papirversjon kun til styret og tillitsvalgte) side 70 1

2 Sak STY 15/06 FORELØPIG ÅRSRAPPORT 2005 Saksdokumenter: 1. Foreløpig årsrapport 2005 Vedlegg 1 (som eget vedlegg) Saksbehandler: Økonomidirektør Kai Robert Jakobsen Bakgrunn: Høgskolen er pålagt å utarbeide foreløpige årsrapport for følgende hovedelementer: Styrets årsberetning Årsregnskap Revisors beretning Årsrapporten skal bestå av Årsberetningen skal være kortfattet og den obligatoriske delen bør som regel ikke overstige vanlige A4-sider. I den endelige årsrapporten skal også revisors bertning inngå. Denne foreligger ennå ikke, men vil være klar når endelig årsrapport foreligger. Høgskoledirektørens vurdering: Årsberetningen utgjør sammen med årsregnskapet en viktig del av høgskolens informasjon til departementet og ulike interessegrupper. Årsberetningen er en redegjørelse fra institusjonens styre som presenterer og analyserer institusjonens utvikling og redegjør for de faktorer som påvirker institusjonens resultater og økonomiske stilling. Det står styret fritt å supplere den obligatoriske delen av årsberetningen eller omtale andre emner eller forhold som styret finner det naturlig å ta med i sin årsberetning til departementet. Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Styret godkjenner høgskolens foreløpige årsrapport for VEDLEGG: Styrets årsberetning for Hovedtrekk og hovedtall for omsetning, studenter og ansatte Høgskolen i Gjøvik har 1650 studenter og 210 ansatte. Høgskolen er lokalisert på Kallerud på Gjøvik og ligger i kort avstand fra sentrum. Høgskolen i Gjøviks visjon er å være det ledende kompetansesenter i innlandet på fagområdene helse, omsorg og teknologi. I styremøte vedtok høgskolestyret å sende søknad om fusjon med Høgskolen i Lillehammer til Kunnskapsdepartementet. Høgskolen opprettet ett nytt egenfinansiert studietilbud i 2005, Bachelor i informasjonssikkerhet. Høgskolen fikk akkreditering av NOKUT og godkjenning av KD for å opprette Master i medieteknikk og Master i teknologi medieteknikk og Master i helsefremmende arbeid og omsorg i lokalsamfunnet (MHPCC) i løpet av Det ble i tillegg opprettet en rekke videreutdanningstilbud som enten betales av studenten med egenandel eller som tilbys gjennom ekstern oppdragsgiver. 2

3 Høgskolen i Gjøvik avviklet ingen studier i 2005, men det var opphold i opptak til Videreutdanning i digital bildebehandling for radiografer og Videreutdanning i palliativ omsorg trinn II. Begge utdanningene er utlyst med planlagt oppstart høst 06. Utvikling i nøkkeltall Årstall Studenter Omsetning kr Årsverk , , , , , ,91 Årsverkene ved høgskolen er fordelt med 133,05 årsverk i vitenskapelige stillinger og 65,06 årsverk i tekniske-, støtte- og administrative stillinger. HiGs kvalitetssystem (KS) ved HiG ble godkjent av NOKUT mai Erfaring fra 2005 viser at det tar tid å innarbeide ett felles mønster og forståelse av roller og begreper. Ved utgangen av 2005 kan en ikke si at denne delen av kulturbyggingen rundt KS er fullført. Det holdes jevnlige møter med de ulike rolleinnehaverne for bevisstgjøring omkring kvalitetssystemet og bruken av dette. Prosessbeskrivelser utformes gjerne ut fra eksisterende praksis. Denne utviklingsprosessen synliggjør mulig effektivisering. KS bidrar til bedre intern informasjon. Samarbeid om kvalitetssikringsrutiner med studenttillitsvalgte har fungert godt. Høgskolen har studentevalueringer via elektroniske skjema under utprøving. Det er en utfordring å få høy studentdeltakelse. Det vurderes som positivt at studenter og ansatte har samme innsyn i KSarbeidet ved høgskolen. Kvalitetssystemet og outputen fra dette diskuteres jevnlig i ledergruppen. Årsrapport om kvalitetsutviklingen ved høgskolen sendes til styret for gjennomgang og behandling. Høgskolen har gode erfaringer med denne måten å jobbe på. Høgskolen har lagt en plan for utbedring og oppgradering av det fysiske læringsmiljøet. Forbedringstiltakene skal gjøre HiG ytterligere attraktiv som studiested samt stimulere til økt læringsaktivitet og oppholdstid på campus Kallerud. Tilretteleggelse av det fysiske læringsmiljø er ett av flere viktige tiltak innen kvalitetsreformen. Planen har 4 trinn hvorav de to første trinnene nå er realisert. I 2005 ble trinn 2 fullført. Intern husleie er ikke innført, men vil bli vurdert i forbindelse med en kritisk gjennomgang av areal-/romutnyttelsen. Ombyggingen/nybyggingen av G- bygget ble fullført i Det nye bygget inneholder i hovedsak: Stor kantine som kan bespise inntil 300 personer samtidig. Et moderne bibliotek og læringssenter på til sammen ca 950 m2 Servicetorg for studenter og ansatte. Ny bokhandel. Studentrådskontor, studenthelsetjeneste, studentprest, kontor for Studentsamskipnaden i Oppland. Byggearbeidene ble igangsatt 1.november 2004 og ble i hovedsak avsluttet 1. november Arbeidet har stort sett fulgt oppsatt framdriftsplan og bygget ble tatt i bruk av studenter og ansatte 1. januar Noen tilpasninger gjenstår. Dette vil bli fullført i løpet av vinteren og våren

4 Det nye biblioteket åpnet for publikum 9. januar Kort om det nye biblioteket: Areal ca. 1100m2 dimensjonert for ca bind, 230 arbeidsplasser (med eller uten PC) for studenter fordelt på enkeltarbeidsplasser, gruppearbeidsplasser, grupperom, sosiale møteplasser, m.m. Biblioteklokalene er utstyrt med trådløst nettverk. Arealene er romslige, funksjonelle og behagelig innredet til glede for både brukere og ansatte. 2. Opplysninger om helse, miljø og sikkerhet Høgskolen har i perioden fulgt opp de krav og forventninger som stilles vedrørende aktivt HMS arbeid, og det er ikke gitt noe pålegg fra tilsynsorganer. Høgskolen har hatt et godt samarbeid med Trygdeetatens Arbeidslivssenter, og ansatte med spesielle behov, eksempelvis fysiske hjelpemidler, behov for individuell oppfølging mm. er blitt godt ivaretatt. Høgskolen benytter aktiv sykmelding der dette lar seg gjøre, og vi har fått tilretteleggingstilskudd fra Trygdeetatens Arbeidslivssenter for flere av våre ansatte med tanke på å forebygge belastningsskader. Vi har i den forbindelse et tett samarbeid med fysioterapeut og ergoterapeut fra bedriftshelsetjenesten. Dette har vært et meget vellykket tiltak. Høgskolen har i følge Arbeidslivssenteret et lavt sykefravær, noe som har sammenheng med trivsel å gjøre. Høgskolestyret initierte en personalundersøkelse høsten 2005, og resultatene av denne undersøkelsen viste at over 90 % av de ansatte gleder seg til å gå på jobb. Høgskolen ser ingen alarmerende signaler i utviklingen av egenmeldt eller legemeldt sykefravær. HiG har over lengre tid hatt en sykefraværsprosent som har ligget mellom 4-6%, noe som må sies å være tilfredsstillende. Vi kan heller ikke si å ha registrert misbruk av egenmeldinger. Vi vil nevne at vi også i 2005 har engasjert massør en dag i uka. Vi har fått bekreftede tilbakemeldinger om at dette tilbudet har gjort sitt til vi har unngått forventede langtidssykmeldinger. Tilbudet blir også godt mottatt blant ansatte, slik at det også har en positiv sosial virkning. Som IA-bedrift har vi godt samarbeid med trygdeetatens arbeidslivstjeneste. Vi har ingen holdepunkter som tilsier at det er noen forskjell i sykefraværet for administrativt personell og undervisningspersonell. Ei heller mellom menn og kvinner. Sykefravær korttid / langtid Totalt Egen- Sykemeldt fravær Kvartal/år fravær Meldinger 1-3 d 4-16 d over 16 d herav over 8 uker ,1% 0,56% 0% 0,4% 5,08% 3,68% ,2% 0,29% 0,05% 0,34% 4,5% 2,95% ,1% 0,36% 0% 0,4% 4,28% 2,98% ,1% 0,45% 0,02% 0,23% 3,34% 2,07% ,4% 0,81% 0,02% 0,89% 4,63% 3,55% ,6% 0,51% 0,02% 0,39% 3,65% 3,83% 4

5 0305 5,3% 0,24% 0% 0,65% 4,35% 2,57% ,1% 0,4% 0% 0,30% 3,36% 3,2% Fortsatt fokus på forebyggende arbeid på det psykososiale og fysiske arbeidsmiljø. 3. Opplysninger om forholdet til det ytre miljø Med hensyn til fysiske bygningsmessige miljøspørsmål,driver HiG ingen virksomhet av miljøskadelig art. Planer for 2006 tilsier heller ikke at dette vil oppstå. Det som kan ligge under denne kategori er stråling i radiograflaboratoriet, avfallsprodukter fra klinikklaboratoriet og kjemiske stoffer på kjemilaboratoriet. Sikkerheten her er ivaretatt ved gode bruksrutiner i henhold til offentlig regelverk. Radiograflaboratoriet har godkjente strålebeskyttende vegger. I forbindelse med gjennomføringen av områdeplanen vil de fysiske mangler innenfor de miljømessige sider bli ivaretatt i G-bygget (tidligere L-bygget) som er ombygd til høgskolens sentralbygg.det er lagt fram en egen rapport, i regi av Statsbygg (post 10.4), for de øvrige bygninger som bl.a. belyser nødvendige tiltak, for å utbedre og/ eller fornye lokaler og installasjoner, som i dag ikke oppfyller de krav som stilles til et tilfredsstillende fysisk arbeidsmiljø. Arbeidstilsynet har utsatt pålegg knyttet til inneklima i påvente en kartlegging av problemene og en plan for utbedring. En slik opprustning er ikke mulig å gjennomføre uten en betydelig tilføring av budsjettmidler. Oppgraderingen realiseres gjennom ombyggingen av A og K- byggene. Planleggingen er godt i gang.det er installert kjøleaggregater i ny Publiseringslaboratorium rom A 210 og PC lab rom A 209. Aggregatene ble satt i gang i første semester 2005, noe som har gitt en betydelig forbedring av inneklimaet på varme dager. Det er i 2005 foretatt en oppgradering av spredenettet for ventilasjonen i alle kontorene i A 124. I forbindelse med gjennomføring av prosjektet Grønn Stat bør nevnes at HiG allerede har gode rutiner for kildesortering av papp og papir. Den nye kantinen i Sentralbygget har gode rutiner for sortering av avfall. Videre vektlegges miljøhensyn ved innkjøp. 4. Redegjørelse for resultatene og gjennomføring av den bevilgnings-finansierte virksomheten Utdanning Høgskolen i Gjøvik har hatt en generell økning i studiepoengproduksjonen fra 2004 til 2005 med studiepoengsenheter. Dette skyldes i hovedsak økning i antallet studenter på Bachelor i sykepleie og på Masterprogrammet i informasjonssikkerhet og Master i teknologi - medieteknikk. I tillegg har det vært en del flere studenter inne på helsefaglige videreutdanninger. Utover dette har også innfasingen av Bachelor i radiografi medført en økning i studiepoengproduksjon. Høgskolen hadde en økning på 81 søkere fra 2004 til For flere av utdanningene spesielt innen teknologirelaterte fagområder var tilgangen på søkere gjennom restetorget god. Totalt tok høgskolen opp 11 flere søkere enn året før, mens antallet registrerte studenter økte med 46 i forhold til Denne økningen skyldes i hovedsak økning på videreutdanninger innen helsefag. Antallet kandidater uteksaminert gikk vesentlig opp i forhold til

6 Endring 60-Studiepoengsenheter Kandidattall Søkertall Opptakstall Registrerte Studiepoengproduksjonen i 2005 økte med studiepoengsenheter i forhold til Fordelingen mellom de ulike fagområdene vil både være avhengig av at HiG endret sin organisasjonsstruktur i 2005 og at vi nå har gått over til FS som studieadministrativt system. Begge disse endringene har medført endringer i hvor studiepoengene er blitt registrert. I forbindelse med overgangen til FS er alle emner og deres tilhørighet gjennomgått både i forhold til studieprogram og instituttstruktur. Størst studiepoengvekst er det innen gruppen Matematisk naturvitenskaplige fag. Innenfor denne gruppen ligger de tre teknologibaserte mastergradene. Her fikk HiG akkreditering i Det har bl.a. medført at masteravhandlingen nå rapporteres fra HiG og ikke via Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm som tidligere. Det er også en økning i studiepoengproduksjon i forhold til studier som fases inn. Spesielt gjelder dette Bachelor i radiografi som tidligere ble rapportert fra Høgskolen i Bergen. Det har også vært høyere studiepoengproduksjon innen helsefaglige videreutdanning som følge av økt antall studenter. Ingeniørutdanningene og noen av de andre teknologirelaterte bachelorutdanningene har hatt lavere produksjon i 2005 enn i Det skyldes i hovedsak at antallet studenter på disse utdanningene var lavere i 2005 enn i Høgskolen i Gjøvik uteksaminerte totalt 359 kandidater (fullført utdanningen med vitnemål) i Det er 121 flere enn i I hovedsak skyldes oppgangen at det ble uteksaminert flere sykepleiere enn året før (det gikk ut et deltidskull våren 2005). I tillegg har det blitt uteksaminert Mastere både i informasjonssikkerhet og i medieteknikk. Ingeniørutdanningene uteksaminerte omtrent samme antall som i Internasjonalisering Prosjekt Felles internasjonalt kontor HiG/HiL Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Lillehammer har siden hatt felles internasjonalt kontor. Det er 2,3 stillinger knyttet til prosjektet; leder av internasjonalt kontor i 100 % stilling, medarbeider i 50 % stilling lokalisert på HiG og medarbeider i 80 % stilling lokalisert på HiL. I prosjektets første år har det vært fokus på etablering av felles rutiner (søknads- og tilretteleggingsprosedyrer, samordning av skjema). Videreutvikling av avtaleporteføljen har vært en annen viktig oppgave. Det tilstrebes at nye avtaler, med unntak av de som er inngått for ett spesifikt fagområde, er fellesavtaler, slik at de kan brukes av begge høgskolene. Det er en utfordring for en liten høgskole i Norge å få innpass hos de beste utenlandske institusjonene, først og fremst på grunn av problematikken rundt undervisningsspråk, men det merkes allerede at HiLG er en mer attraktiv samarbeidspartner enn HiL og HiG hver for seg. Oversikt over institusjonsavtaler Samarbeidsinstitusjon Land Fagområde Avtaletype Bond University Australia Div. Study Abroad Edith Cowan University Australia Div. MoU + 6

7 Study Abroad University of Wollongong Australia Div. MoU + Study Abroad Katholieke Hogeschool Zuid- Belgia Sykepleie Erasmus West-Vlaanderen British Columbia Institute of Technology Canada Geomatikk MoU + Exchange Den Grafiske Höjskole Danmark Medie management Erasmus Mellersta Österbottens Finland Informatikk Erasmus Yrkeshögskola Sykepleie Yrkeshögskolan Sydväst Finland Div. Erasmus EFPG, Grenoble Frankrike Medieteknikk Erasmus Université de Bourgogne Frankrike Medieteknikk Erasmus Università degli Studi di Milano Italia Informatikk Erasmus University of Prishtina Kosovo Div. MoU Vilnius Technical University Litauen Geomatikk Erasmus University of Namibia Namibia Sykepleie MoU University of Otago New Zealand Div. Study Abroad Birzeit University Palestina Div. MoU University of Warmia and Mazury Polen Geomatikk MoU in Olsztyn Arkhangelsk State Technical Russland Div. MoU University Constantine the Philosopher Slovakia Sykepleie Erasmus University in Nitra University of Gloucestershire Storbritannia Medieteknikk Erasmus University of Newcastle upon Tyne Storbritannia Geomatikk Div. Erasmus Study Abroad University of Stirling Storbritannia Div. Study Abroad University of Teesside Storbritannia Medieteknikk Erasmus Karlstads Universitet Sverige Teknologi Erasmus Kungliga Tekniska Högskolan Sverige Medieteknikk Erasmus Bergische Universität Wuppertal Tyskland Medie management Erasmus Mediteknikk Fachhochschule Schmalkalden Tyskland Div. ingeniørfag Erasmus Hochschule Mittweida Tyskland Medieteknikk/informatikk Erasmus Universität Paderborn Tyskland Medieteknikk Erasmus Hawaii Pacific University USA Div. Study Abroad Pacific Lutheran University USA Sykepleie Study Abroad South Dakota School of Mines and USA Div. ingeniørfag Exchange Technology Leopold-Franzens Universität Østerrike Medieteknikk/informatikk Erasmus 7

8 Innsbruck Dessuten er HiG med i fire Nordplus-nettverk: Nordlink (sykepleie) NNIT (Nordiskt Nätverk Inom Teknik) AluNord NIMU (Nordiska institutionerna för mediautbildning) Studentmobilitet HiG hadde 35 utreisende og 12 innreisende utvekslingsstudenter i 2005 (opphold på minimum 3 måneder). I tillegg var det 5 utreisende og 5 innreisende som hadde kortere opphold. Nedgangen i antall utreisende, fra 40 i 2004 til 35 i 2005, skyldes delvis at HiG ikke lenger tilbyr det 2-årige studiet i data/multimedieteknikk, med mulighet for 1 års påbygning til bachelor. Studentmobilitet fordelt på institutt 1 Høgskolen i Gjøvik UT INN ISP - Institutt for sjukepleiefag 26 3 IHS - Institutt for helse- og sosialfag - - IHT - Institutt for helseteknologi - 3 IIA - Institutt for ingeniør- og allmennfag 5 3 IMT - Institutt for informatikk og medieteknikk 4 3 Totalt HiG Utvekslingsprogrammer 7 av de utreisende studentene har reist gjennom Erasmus-programmet. Totalt er det gitt støtte for 36 måneder (kr ,-). Det er gitt lærerstipend til én faglig ansatt som hadde et to ukers opphold ved Université de Bourgogne. Høgskolen i Gjøvik har fått to nye Erasmus-avtaler i 2005, begge innen computer science: Universita degli Studi di Milano (Italia) og Mellersta Österbottens Yrkeshögskola (Finland). Det har blitt jobbet med å etablere kontakter innen radiografi. HiG har hittil deltatt i Erasmusnettverket Erasmus Radiography Group, via samarbeidsavtalen med Høgskolen i Bergen. I vil det første kullet som ble tatt opp etter at HiG fikk selvstendig ansvar for studiet, gå i 3. klasse. Utvekslingsperioden på Bachelor i radiografi er 6. semester, og HiG må dermed tilby egne utvekslingsordninger. I Nordplus-programmet er HiG med i tre nettverk: Nordlink (sykepleie) NNIT (teknologi, ingeniørfag) AluNord (teknologi, ingeniørfag) 1 Bare opphold av min. 3 måneders varighet er tatt med. 8

9 Nordlink er det mest aktive nettverket i forhold til utveksling av studenter. 5 studenter ved HiG reiste på utveksling i dette nettverket i 2005, og HiG tok også imot 5 studenter (men de innreisende hadde opphold på mindre enn 3 måneder). HiG/HiL søkte for første gang om Leonardo mobilitetsprosjekt i 2005 og fikk innvilget 5 studentstipend (2 til HiG og 3 til HiL). Prosjektperioden går over 2 år, dvs. at midlene må brukes innen sommeren Kvoteordningen Kvotestudentene fra Kosovo som ble tatt opp i 2004, var i juni 2005 ferdig med det 1-årige norskstudiet ved Høgskolen i Telemark og begynte i august på gradsstudiene sine ved HiL/HiG (to på Bachelor i geomatikk ved HiG og en på Bachelor i reiseliv ved HiL). I 2005 fikk HiG/HiL 3 nye plasser på ulandskvoten. HiL hadde dessuten 1 plass som ble ledig sommeren Disse 4 plassene gikk til studenter fra Birzeit University. Alle 4 ble tatt opp til gradsstudium fra høsten 2006 (2 til Master i medieteknikk ved HiG, 1 til Master i helsefremmende arbeid for barn og unge ved HiL og 1 til Bachelor i fjernsynsregi ved HiL) + norskstudium ved Høgskolen i Hedmark i studieåret FoU FoU-aktiviteten er i positiv utvikling, både i omfang og kvalitet. Dette skyldes økt andel av undervisnings- og forskerpersonale med professor og førstekompetanse, deres forskning, FoU-seminarer og veiledning av kollegaer, inkludert intern veiledning av stipendiater. Forskningen har bidratt til økt forskningsbasert undervisning og fordypning så vel i bachelorog master- utdanningen som i videreutdanningene. Departementets satsing på å tildele midler ut fra forskning publisert gjennom spesielt godkjente kanaler er av høgskolen fulgt opp ved å etablere en ordning med publiseringsincentiver. Det blir delt ut driftsmidler til forskere som bidrar med tellende publisering (Kr ,-pr.tellende publisering). Dette har ført til økt oppmerksomhet omkring hvor man bør publisere. I tillegg har høgskolen en økende forskningsaktivitet ved at det de senere år er tilsatt flere professorer og stipendiater som har FoU som sin hovedoppgave. Det er derfor en økning i antall tellende publikasjoner i Høgskolen har øremerket en tidsressurs som til en egen FoU-sekretær som bl.a. skal følge opp de viktigste forskningsprosjekter, arbeidet med FoU-søknader og oppfølging stipendiater m.m.. I tillegg nyter også forskerne godt av generelle administrative ressurser i forbindelse med økonomi og regnskap. Men mye av den praktiske søknadskrivning og prosjektledelse påhviler fortsatt den enkelte forsker. På enkelte institutter har erfarne forskere fått en spesialoppgave med å være ressursperson for og ha en totaloversikt over instituttets forskning og stipendiater. På institutt for medieteknikk er forskningen delt inn i faggrupper / forskningslaboratorier (NIS-lab for informasjonssikkerhet, ColorLab for fargeforskning m.m.). I 2005 er det også opprettet et FoU-råd som skal gi ledergruppen råd om prioritering og strategiske satsinger for å videreutvikle FoU-satsingen ved høgskolen. Det arbeides aktivt med å øke FoU-kompetansen til personalet, dels ved å oppmuntre og legge til rette for at de som ikke har en mastergrad kan skaffe seg en slik, og ved å legge til rette for at flere kan arbeide med doktorgrad for sikte. Det er organisert skriveverksted og metodeverksted og vitenskapsfilosofiske seminarer, særlig med målgruppe for helsefaglig fagfeltet. Dette støtter opp om de faglige utfordringer knyttet til dette forskningsfeltet. På helsefag har det til dels vært vanskelig å få ansatt personer med bred praksis og mastergrad, for å kunne fylle våre ønsker om en praktisk rettet undervisning basert på 9

10 forskning. Vi har derfor ansatt en del midlertidig på betingelse av at de legger opp et løp for å skaffe seg en mastergrad. For øvrig synes det ikke å være spesielt problematisk å rekruttere folk til erstatning for fagpersoner som går av med pensjon. I en del tilfeller er dette en del av en ønsket fornyelse og en mulighet til å få inn flere ansatte med dr. grad. På nye fagfelt og innen helsefag har vi hentet inn personer med professorkompetanse fra utlandet. Ansettelsesprosesser som involverer søker fra ikke skandinaviske land tar ofte relativt lang tid før fagpersonen er på plass. Det har også vist seg å være litt vanskelig å rekruttere gode stipendiater til en del prosjekter, slik at en enkelte prosjekter har blitt betydelig forsinket i oppstarten. Høgskolen i Gjøvik har flere interessante prosjekter som involverer lokalt nærings- og samfunnsliv. Dette er i stor grad oppdrag og utviklingsprosjekt som i mindre grad ender opp med publisering i departementets godkjente kanaler, dels fordi det er ting som skal brukes i den enkelte bedrift, eller kommune - og kan ha liten interesse for det mer internasjonale samfunn. En del av virksomheten går på utvikling av undervisningsopplegg for å øke kompetansen i lokalt nærings- og samfunnsliv. Oversikt over FoU-prossjekter støttet av Norges Forskningsråd Prosjekter Inntekter i 1000 kr NFR-prosjekter: Security of Approaches to Personal Authentication (Snekkenes) Authentication in the Health Service Context ,5 (Snekkenes) Security Reporting (Snekkenes) BAS5 Critical Information Infrastructure Protection (Snekkenes) Multispectral Color Imaging (Hardeberg), ca. 300 Fargevitenskap og fargebildeteknologi (Hardeberg) Aurora (Hardeberg) Kvalitetssikker digital innholdshåndtering (KDI) (Hardberg), Sum ,5 Foruten 6 større forskningsprosjekter som er støttet opp av Norges Forskningsråd, arbeidet høgskolen på 40 mindre FoU-prosjekter i Høgskolen hadde 15,2 stipendiat-årsverk og i tillegg arbeidet 6 fast ansatte på PhD-avhandlinger på deltid, - to av dem har tatt sin doktorgrad. Den publisering som blir gjort er i stor grad dreid inn mot tellende publisering, således ble antallet tellende publikasjoner 33 som i alt ga 22,8 publiseringspoeng (uoffisielle tall fra NSD), mot 11 publikasjoner som ga 8,2 poeng i Totalt antall publiseringer (tellende + ikke tellende) har derimot ikke økt. 10

11 Formidling Høgskolen i Gjøvik har deltatt i en lang rekke aktiviteter av formidlings karakter. Høgskolen hadde i forbindelse med forskningsdagene 2005 en artikkelserie i Oppland arbeiderblad omkring de ulike forskningsaktivitetene. Det er blitt arrangert Kallerudagene i samarbeid med Arena Kallerud, Åpen dag for elever i videregående skole, temadag om realfag og teknologi for elver i grunnskolen. I tillegg har Høgskolens ansatte deltatt på nasjonale og internasjonale fagkonferanser. Høgskolen har også i en rekke år samarbeidet med lokale aktører for å etablere Innlandets vitensenter. Belønningsordningene Formidlingsrosen (månedlig) og Formidlingsprisen (utdeling på årlig kvalitetsseminar) ble benyttet ble benyttet for å fremme ansattes engasjement for å synliggjøre sin forskning i mediene. I 2005 har biblioteket spilt en sentral rolle som formidler av kvalitetssikret kunnskap i høgskolen. Nye læringsformer, pedagogiske prosjekter og økende informasjonsflom stiller større og endrede krav til bibliotektjenesten. Utlånet har vært stabilt i de siste årene. Grunn- og videreutdanning i sykepleie og radiograf studenter låner mest, de står for nesten 70% av den totale utlånet. Tabell 5.d Bibliotekets virksomhet Samlingens størrelse pr Brutto tilvekst i rapporteringsåret Bøker Tidsskrifter (trykte) e-tidsskrifter Antall databaser 32 4 Antall gjenstander katalogisert Total antall utlån Redegjørelse for resultateter og gjennomføring av den eksternt finansierte virksomheten Det arbeides med ny strategiplan der alle fagmiljø skal ha eksterne nettverk rundt sine utdanningsaktiviteter. HiG opplever det som viktig å ha et nært samarbeid med regionalt arbeids-og samfunnsliv for å bidra til regional utvikling, samtidig som samarbeidet gir bidrag til utvikling av egne studier og til egen forskning. HiG opplever at vi når hovedmålene på dette, men ønsker likevel å forsterke innsatsen. Ikke minst blir dette viktig for å opprettholde omgivelsenes støtte til fusjonen med HiL og kompetanseutviklingen mot Innlandsuniversitetet. I prosjektet KOMSAM (Kompetanseutvikling og FoU samarbeid mellom høgskolen og industrien støttet av Gjøvikregiopnen og Oppland fylkeskommune OFK) som er nær knyttet opp til industrimiljøet på Raufoss, er det innledet samarbeid for å tilpasse/utvikle studietilbud i teknologiutdanningene til næringslivets behov. Dette prosjektet er nær knyttet til NHO- prosjektet lærlingeordning for høyere utdanning. Hig samarbeider med Gjøvik Kunnskapspark i flere næringsrettede prosjekter. 11

12 Inkubator for nye foretningsideer fra studenter og ansatte Arena Kallerud, en arena for samarbeid om utdanning, næringsvirksomhet og kompetansemiljøer Nasjonalt ekspertsenter, NCE: Innovativt nettverk innen material og produksjonsteknologi Arena lettmetall: Utvikling av lettmetallklynge i Gjøvik Toten Nasjonalt senter for informasjonssikkerhet, Bluelight: Samarbeid innenfor området informasjonssikkerhet bl.a i forhold til utdanning, forskning og næringsklynge Vitensenteret Innlandet vil bli etablert sentralt på Gjøvik i bygningene etter Holmen Brænderi. Høgskolen i Gjøvik samarbeider tett om dette prosjektet. HiG har innledet samarbeid med Forskningsparken Oslo om kommersialisering av faglig virksomhet og FoU. Det pågår et bredt samarbeid med en lang rekke aktører og næringsvirksomheter. Høgskolen i Gjøvik samarbeider med Gjøvik Kunnskapspark og Nettskolen AS. Kunnskapsparken er spesielt viktig i forbindelse med dens arbeid med inkubatorvirksomhet og nettverksbygging innen høgskolens fagområder. Høgskolen samarbeider med Nettskolen AS om utvikling av applikasjoner for nettbaserte studie- og kurstilbud. Høgskolen har hatt følgende eksterne inntekter totalt: Ekstern finansiert virksomhet , , ,- Andre inntekter , , ,- Sum , , ,- Høgskolen hadde i 2005 en omsetning på 9,7 mill.kr fra ekstern finansiert virskomhet. Dette er en økning på 6,9 % i forhold til Andre inntekter økte fra 14,2 mill.kr til 16,3 mill.kr. Høgskolen i Gjøvik har integrert undervisningen i innovasjon og entreprenørskap i ingeniørutdanningen, se nedenstående tabell: Tabell 5a: Undervisningstiltak i nyskapningssammenheng Emne Studieprogramtilknytning Studiepoeng Avlagte studiepoeng (EFV) SMF 2071 Ing. Utdanninger. 5stp 108 MAS 1121 Kreativ problemløsning Hovedprosjekt Bachelor ing. Maskin Bachelor ing.ekn.design 5stp 198 Ing.utdanninger, teknologiutdanninger stp Avlagte studiepoeng (BFV) 12

13 Tabell 5.b Mottatte forretningsideer m.m. Fra aktivitet ved egen Fra aktivitet ved egen Fra aktivitet ved andre institusjon til egen institusjon til sam- institusjoner til egen kommersialiseringsenhet arbeidende kom- kommersialiseringsmersialiseringsenhet enhet Mottatte forretningsideer 2 5* 1 Reistrerte patenter 0 1 Inngåtte lisensieringskontrakter 0 0 Nye foretak etablert 3 Kommentarer: * Løpende prosjekter i samarbeid med Gjøvik kunnskapspark: A-Energi, Ergomean Ital, Envolet/Cineris, EasyTools, Motion Control I tillegg er det holdt nyskapingskonkurransen, 11 ideer, hvorav 3 evntuelt går videre i samarbeid med Gjøvik Kunnskapspark AS 6 Forholdet mellom resultater og ressursinnsats Tabellen nedenfor viser nøkkeltall for resultater og ressursinnsats: Gj.sn. for sektoren Driftskostnader Årsverk 188,42 198,91 Forholdstall: kr kr kr Driftskostnader/(60- studiepoengsenheter 144,3 150,7 124,6 Driftskostnader/kandidat 620,2 433,0 Driftskostnader/søker 37,9 39,1 Driftskostnader/opptakstall 235,4 243,7 Driftskostnader/registrerte studenter 97,4 103,2 93,3 Antall Antall Antall 60-studiepoengsenheter pr. årsverk 5,75 5,68 Studenter pr. årsverk 8,51 8,30 14,7 7 Vurdering av institusjonens økonomiske stilling og framtidsutsikter Generelt om den økonomiske situasjonen 13

14 Høgskolens inntekter og utgifter er i tråd med det budsjetterte for perioden. Likviditeten er også god med 32 mill. kroner i Norges Bank. Den gode likviditeten skyldes store avsetninger (for eksempel feriepenger) og gjeld (for eksempel, arbeidsgiveravgift og skyldig skattetrekk). Det er avsatt 2,8, mill av tildelte midler fra KD. Kr går til gjenstående arbeider i nytt sentralbygg, til det nye biblioteket og til prosjekt vedrørende skanning av inngående fakturaer. I tillegg er det en del mindre avsetninger som skyldes periodeforskyvninger. Ellers økes den sentrale reservepotten noe. Lønnskostnadene har økt med 7% i forhold til kostnadene i Samtidig har inntektene økt med 6,2%. Økningen i inntekter skyldes i sin helhet tildelingene på post 50. Inntekter fra eksternt finansiert virksomhet har gått noe opp, men andre inntekter er redusert med 16,5%. Dette skyldes i stor grad Master i Informasjonssikkerhet som i 2004 fikk 1,8 mill kroner fra sine samarbeidspartnere. I 2005 bortfalt disse inntektene. Refusjon av kostnader vedrørende radiografstudiet bortfaller også gradvis. I 2005 refunderte Høgskolen i Bergen kostnader vedrørende kullene som startet i 2002 og Eksterntfinansiert virksomhet omsetning, aktivitet og resultat Inntekter fra eksternt finansiert virksomhet er på nesten 9,7 mill kroner. Dette er høyere enn i fjor. Inntektene er lik kostnadene for aktive prosjekter i perioden, og et overskudd eller underskudd vises ikke i regnskapet før prosjektene er avsluttet. Resultatet av avsluttede prosjekter i perioden er kr Netto prosjektgjeld er redusert sammenlignet med samme periode i fjor. Dette skyldes blant annet at underprosjektene til det NFR finansierte SMB-kompetanse tidligere ble behandlet som eksterne prosjekter. I tråd med Riksrevisjonens anbefaling blir disse prosjektene nå behandlet på samme måte som de øvrige NFR-prosjektene. Saldo på disse prosjektene er derfor nå inkludert i avsetning NFR-midler (se Vesentlige hendelser eller usikkerhet i regnskapet ). Bevilgningsfinansiert virksomhet aktivitet, ubenyttede midler/forpliktelser og andre forhold Totalt avsatte midler til bevilgningsfinansiert virksomhet er endret lite fra årsavslutningen Avsatte NFR midler har imidlertid økt noe, mens avsatte KD midler er redusert. I 2004 var det avsatt betydelige beløp til ombygginger og til investeringer i klinikklabben. Dette var tiltak som nå er gjennomført. I kapitlet om den generelle økonomiske situasjonen er det beskrevet litt om hvordan avsatte KD midler skal benyttes. Avsatte NFR midler er øremerket til de ulike prosjektene som Høgskolen i Gjøvik har fått tilsagn på fra Norges Forskningsråd. Trender og utvikling som påvirker regnskapet Konkurransen om studentene er krevende, og antall studenter er en avgjørende faktor for høgskolens inntekter. Det jobbes kontinuerlig for å øke antall søkere til ingeniør- og teknologifag. Etablering av mastergradsstudier er ressurskrevende, men har samtidig generert en del inntekter fra både Prosjekt Innlandsuniversitetet og fra eksterne sponsorer. Vesentlige hendelser eller usikkerhet i regnskapet Høgskolen i Gjøvik kjører et prosjekt med midler fra Norges Forskningsråd som kalles SMBkompetanse. Dette prosjektet har mange underprosjekter. Disse underprosjektene har ved en feiltakelse fått prosjektnumre sammen med de eksternt finansierte prosjektene og dermed blitt behandlet på samme måte som EFV-midler. Riksrevisjonen har i brev av påpekt dette og bedt høgskolen om å håndtere midlene på samme måte som de øvrige NFR-prosjektene. 14

15 Midlene har derfor blitt overført fra prosjektnumre til formålsnumre, dvs. fra og bli håndtert som EFV midler til å bli håndtert som BFV midler. Saldooverføringen ble foretatt etter 2. tertial, pr Forbrukt i prosjektene fram til denne dato var kr ,37. Dette beløpet har blitt ompostert fra forbruk EFV til forbruk BFV ved hjelp av periodiseringskonti i klasse 3. Inngående balanse for 2005 er kun justert i regnskapsmalen med totalt kr ,22. Saldo på konto 2991, eksternt finansierte prosjekter, er redusert med beløpet, mens konto 2161, saldo NFR-prosjekter, er økt tilsvarende. Samlet vurdering Samlet sett er det økonomiske resultat for høgskolen godt. Dette gir høgskolen noe større handlingsrom enn budsjettet for 2006 gir isolert sett. Avsatt reserve på 1,1 mill.kr og avsatte midler fra overskudd i 2005 er nesten i sin helhet disponert til ulike aktiviteter. En avsetning på 1,5 mill.kr går til fusjonsarbeid sammen med Høgskolen i Lillehammer. Andre store poster er støtte til Studentenes Hus, publiseringsinsentiver, økte styrehonorarer, gjenstående ombyggingskostnader G-bygg og skanning av fakturaer. Det blir imidlertid en for utfordring for institutter med underskudd å dekke inn igjen underskuddene. Dette gjelder spesielt IIA med et underskudd på 2,0 mill.kr i Instituttet må gjennomføre omfattende omstillinger i nærmeste framtid hvis dette skal være mulig. Denne inndekningen må sees over fire år. Planlegging av omstillingstiltak er i gang, og vil bli gjennomført gradvis. 8 Fusjonsplaner og universitetskvalifisering HiG er i sluttfasen i en strategisk og krevende omstillingsprosess. Som en del av prosjekt Innlandsuniversitetet (PIU) er fusjonsplanen med HiL kommet langt. Styret vedtok i desember at HiG skal søke om å bli fusjonert med Høgskolen i Lillehammer (HiL). Mye av høgskolens strategiske innsats i 2005 har vært rettet mot dette viktige strategiarbeidet. Det samme vil måtte skje i HiGs nye strategiplan er utarbeidet med dette som bakteppe. I prosessen med HiL er det utarbeidet en egen strategiplan for en samlet høgskole i Oppland. HiGs strategiplan tar for seg planene for Gjøvik Campus i denne sammenheng. Samtidig er HiG aktivt med i prosjekt Innlandsuniversitetet (PIU), og universitetsambisjonen kommer fram i HiGs visjon. For HiG er følgende visjon, hovedmål og virksomhetside vedtatt for : Visjon: Innlandsuniversitetets tyngdepunkt innen teknologi, helse og omsorg. Hovedmål: HiG er en kunnskapsinstitusjon med et bredt samfunnsmessig mandat innen utdanning, forskning og formidling. Som institusjon er HiG forpliktet overfor krav om faglig kvalitet og samfunnsmessig relevans både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Virksomhetside: HiG skal ha en basis i bachelorutdanninger innen teknologi, helse og omsorg i tråd med nasjonale og regionale behov 15

16 ha profilerte fagmiljø og utvikle master- og PhD-utdanninger innen utvalgte områder være en av de ledende nasjonale og internasjonale kompetanse- og forskningsleverandører innen informasjonssikkerhet og medieteknologi bidra til regional og nasjonal verdiskaping som en løsningsorientert og fleksibel samarbeidspartner ha et attraktivt og dynamisk læringsmiljø sikring av en sunn økonomi gjennom god studentrekruttering, oppdrag, forskning og formidling. Høgskolen har ambisjoner om å etablere en PhD-utdanning i informasjonssikkerhet. Dette er plukket ut som et satsingsområde i PIU. Videre jobbes det med PhD-utdanning i visuell kommunikasjon som et samarbeidsprosjekt sammen med HiL. I tillegg til disse områdene er det også utviklet og igangsatt masterutdanninger på andre områder. Utfordringen er å finansiere disse satsingene. PIU er kommet langt i å få etablert et fond til dette formål. I strategiplanen er det lagt vekt på at omfanget og kvaliteten på skolens FoU skal prioriteres høyt og være rettet mot satsingsområdene og regionale behov. Skolens FoU-virksomhet er inne i en meget god utvikling, og det er i den seinere tid rekruttert flere personer med professor-/1.kompetanse. Vi har flere forskningsprosjekter finansiert av Norges Forskningsråd (NFR) som vil bli videreført i Videre er det under planlegging nye søknader for neste år. I budsjettdokumentet gis det en nærmere oversikt over dette. Fokus 2006 Høgskolen skal i 2006 ha spesielt fokus på følgende: Økt studentrekruttering, studiekvalitet og studiepoengproduksjon Oppfølging av NOKUT akkrediteringsvedtak vedrørende Bachelor i sykepleie Videreutvikling av ingeniør- og teknologiutdanningene Oppfølging av campusutvikling Kallerud med planlagt ombygging og områdeutvikling Gjennomføre prosesser for økonomiutvikling (øke inntekter / redusere utgifter) i høgskolen som helhet og i de enkelte enheter Videreutvikle samarbeid med regionalt arbeids- og samfunnsliv innen utdanning og forskning/ utvikling Forberede mulig fusjon med HiL til HiLG med virkning fra og følge opp Prosjekt innlandsuniversitetet 9 Resultatdisponering Resultat fra årets virksomhet var 0 i Resultat fra ekstern finansiert virksomhet utgjorde kr ,-. Dette beløpet ble avsatt som egenkapital ved enhetene og benyttet til dekning av underskudd ved enhetene i Styringsorganer og administrasjon Høgskolestyret er høgskolens øverste organ, og ledes av rektor. Styret har 11 medlemmer. Rektor har på styrets vegne det overordnede ansvar og ledelse av institusjonens virksomhet og fører tilsyn med denne. Rektor er valgt blant de ansatte og studentene for en periode på 4 år. Styret har bl.a. ansvar for at den faglige virksomheten holder høg faglig kvalitet og at 16

17 institusjonen drives effektivt og i tråd med lover, forskrifter og regelverk som gjelder og de rammer som gis av overordnede myndigheter. Høgskolens organisering, styring og ledelse ble behandlet i styremøte Det ble vedtatt å avvikle avdelingsnivået. Direkte under rektor/høgskoledirektør etableres fem institutter med enhetlig ledelse: a) Institutt for informatikk- og medieteknikk b) Institutt for ingeniør- og allmennfag c) Institutt for helse- og sosialfag d) Institutt for sykepleiefag e) Institutt for helseteknologi Sak STY 16/06 ØKONOMIRAPPORT PR. 31.MARS 2006 Saksdokumenter: 1. Regnskapsoversikt pr. mars Grafisk framstilling av regnskap pr. mars 2006 Vedlegg 1. Vedlegg 2. Saksbehandler: økonomidirektør Kai Robert Jakobsen Høgskoledirektørens vurdering Generelle kommentarer: Overskudd og underskudd fra 2005 er lagt inn i enhetenes budsjett for 2006 med unntak av underskuddet ved Institutt for ingeniør og allmennfag som er forutsatt dekket inn i perioden I forbindelse med fusjonsprosessen med Høgskolen i Lillehammer er 1,5 mill.kr av høgskolens strategiske reservepost foreslått disponert til konkrete fusjonstiltak. Høgskolen er i brev av 6. mars 2006 fra Kunnskapsdepartementet tildelt kr ,- til desentralisert utdanning. Dette beløpet er lagt inn i budsjettrammen til Institutt for sykepleierfag. Avvikene fordeler seg slik på budsjettenhetene: Budsjettenhet Avvik pr. mars 2006 IIA ,- IHT 4 000,- IMT ,- ISP ,- IHS ,- EVU ,- FA og HiG felles ,- HiG samlet ,- Kommentarer til de enkelte budsjettenheter: IIA Instituttet fikk et negativt resultat på kr ,- ved utgangen av mars. De negative avvikene er i hovedsak knyttet til andre driftskostnader og netto kostnader for arbeidskraft. En 17

18 tilsvarende utvikling i budsjettåret tilsier et større underskudd enn forutsatt. Budsjettet er periodisert lineært. IHT Instituttet fikk et positivt resultat på kr 4 000,-. IMT Instituttet hadde et positivt resultat på kr ,-. Det ble et stort positivt avvik på lønn som skyldes utsatt tilsetting i stillinger. NFR-prosjektene er hittil i år belastet med kr ,- mindre enn budsjettert. En gjenganger er at IMT regnskapsmessig henger etter med ajourføring av NFR-prosjektene og dette gir avviket på kr ,-. Budsjettet er periodisert lineært. ISP Instituttet hadde et negativt avvik i forhold til budsjett på kr 1 000,-. IHS Instituttet hadde et negativt avvik på kr ,-. Avviket skyldes høyere kostnader til variabel lønn enn budsjettert. I tillegg var inntektene lavere enn budsjettert i perioden. EVU EVU-enheten hadde et negativt avvik i forhold tilbudsjett på kr ,-. Resultatføring fra avsluttende prosjekter vil skje i forbindelse med tertialavslutning for 1. tertial. Dette gir er årsaken til at det er budsjettert med et negativt resultat for EVU-enheten. HiG felles (IT-drift, bibliotek, drift av bygninger): For dette området viste regnskapet et negativt resultat på samlet kr ,-. Dette skyldes for en vesentlig del investeringer og kostnader i forbindelse med nybygget på grunn av ulike typer tilpasninger og mangler som avdekkes. Dette gjelder spesielt solarskjerming, alarm og adgangskontroll, skilting, diverse el-arbeider og ny utlånsautomat. Det er totalt avsatt kr ,- av fjorårets overskudd til dette formål i år, men denne rammen ligger an til å bli overskredet med minst kr ,-. FA FA hadde et negativt avvik på kr ,-. Dette skyldes høyere variable lønnsutbetalinger enn budsjettert. Samlet vurdering Samlet sett har høgskolen lite økonomisk handlingsrom, og har et aktivitetsnivå som er i overkant av hva som høgskolens budsjettramme kan bære. Hvis ikke høgskolens inntekter på sikt kan økes, må høgskolen inn i en konsolideringsfase med mer nøkternhet og innsparing for å kunne frigjøre midler til satsingsområdene. Høgskolen vil i 2006 få en lavere pensjonsinnbetaling enn forutsatt i budsjett. Det vil bli gjort en nærmere analyse av virkningen av dette som kan utgjøre i overkant av 1,0 mill.kr. Dette vil kunne styrke den strategiske reserven i tråd med hva høgskolestyret tidligere har uttalt om å frigjøre midler til økt handlingsrom. Inndekning av underskuddet på IIA på ca 2,0 mill.kr i 2005 samt budsjettert underskudd på instituttet i 2006 på kr ,- kan bli skjøvet ut i tid med inndekning i perioden

19 2009. Dette vil utgjøre i gjennomsnitt ca. kr ,- i innsparing pr. år. Den pågående utviklingsprosess på IIA vil forhåpentligvis bedre disse utsiktene.. Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Styret tar økonomirapport pr. mars 2006 til orientering, og forutsetter at høgskoledirektør iverksetter tiltak som sikrer at enheter med negativt avvik i forhold til budsjett dekker disse i løpet av året. Sak STY 17/06 SØKNAD OM AKKREDITERING AV MASTER I GERONTOLOGI Saksdokumenter: Søknad om Master i gerontologi Vedlegg 1 Saksbehandler: Instituttleder Roger Lian/Studiedirektør Iver E. Jensen Bakgrunn for søknad, mål og målgruppe Høgskolen i Gjøvik har i samarbeid med Høgskolen i Lillehammer utviklet et masterprogram i gerontologi. Studieprogrammet bygger blant annet på erfaringene Høgskolen i Gjøvik har med studieprogrammene tverrfaglig videreutdanning i aldring og eldreomsorg og bachelor i sykepleie, samt flere års systematisk arbeid med å bygge opp et forskningsmiljø knyttet til satsingsområdet "Helse og omsorg i lokalsamfunnet - med fokus på eldre. Et studietilbud i master i gerontologi anses å være et verdifullt bidrag for kompetanseutvikling innen eldreomsorgen både lokalt, regionalt og nasjonalt; ikke minst sett i sammenheng med den demografiske utviklingen og økte krav til kvalitet og effektivitet i det profesjonelle tjenestetilbudet. Det tilbys i dag ikke fullverdige masterprogram i gerontologi i Norge. Master i gerontologi søker å integrere gerontologisk kunnskap og praktiske utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene og innen eldrepolitikken. Dette kommer til uttrykk gjennom betegnelsene for studiets tre tematiske hoveddeler (studietilbudets kjerne): Kroppslig aldring og helsegerontologi Psykologisk aldring og psykogeriatri Sosial aldring og eldrepolitikk. Betegnelsene viser til hvilke samfunnsmessige, faglige og praktiske utfordringer innen eldrefeltet som studiet vil belyse og gi kompetanse i. Studietilbudet er planlagt som en 5 mastergrad, deltidsutdanning over fire år. Organisering/gjennomføring 19

20 Det er ikke foretatt detaljplanlegging for gjennomføring av studiet. Søknaden om akkreditering er i første omgang viktig for å synliggjøre fagmiljøets kompetanse og muligheten for å kunne tilby en slik utdanning. Det vil senere være nødvendig å vurdere strategi for gjennomføring vurdert opp i mot øvrig studieportefølje ved høgskolen. Økonomi/budsjett Med bakgrunn i erfaringstall fra UNISKA-prosjektet Master of Community Care (deltidsutdanning, 5) er det stipulert et tentativt budsjett med årlig kostnad på kr ,- ved opptak av studenter. Total kostnad for gjennomføring av studiet (ett studentkull over 4 år) er kr ,-. Refunderte inntekter UFD på bakgrunn av studiepoengproduksjon (kategori D) utgjør ved 30 studenter kr ,- (120 studiepoeng), og ved 40 studenter kr ,- (120 studiepoeng). Høgskoledirektørens forslag til vedtak: 1. Høgskolestyret ber høgskoledirektør og rektor om å ferdigstille søkerdokumentet for akkreditering av Master i gerontologi for oversending til NOKUT. 2. Når akkreditering foreligger, ber styret høgskoledirektør om å oversende søknad om eksamensrett til kunnskapsdepartementet. VEDLEGG: Se egen link. Sak STY 18/06 Prosess for strategisk studieportefølje Saksdokumenter: Internt notat: Prosess for å utvikle strategisk studieportefølje for studieåret Vedlegg Saksbehandler: Studiedirektør Iver E. Jensen Bakgrunn: Høgskoledirektørene ved Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Gjøvik har gitt studiedirektørene ved de to høgskolene følgende mandat: Mandat: Prosessen omkring utvikling av strategisk studieportefølje for 07/08 harmoniseres mellom HiL og HiG. Det innebærer at dokumentstrukturen og datoer i planprosessen og styrebehandling kjøres parallelt på Hil og HiG. Det skal planlegges en felles styresak i november 2006 som synliggjør HiLGs totale studieportefølje. 20

21 De to høgskolene har jobbet noe forskjellig frem til nå, slik at første del av prosessen vil være noe ulik ved HiG i forhold til HiL. Fra og med styremøtet i juni vil de to prosessene gå parallelt. Ved HiG legges det opp til følgende planprosess: Forslag til vedtak: Høgskolestyret vedtar det framlagte forslag til planprosess for å utvikle strategisk studieportefølje for studieåret Vedlegg: Internt notat: Prosess for å utvikle strategisk studieportefølje for studieåret Høgskoledirektørene ved Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Gjøvik har gitt studiedirektørene ved de to høgskolene følgende mandat: Mandat: Prosessen omkring utvikling av strategisk studieportefølje for 07/08 harmoniseres mellom HiL og HiG. Det innebærer at dokumentstrukturen og datoer i planprosessen og styrebehandling kjøres parallelt på Hil og HiG. Det skal planlegges en felles styresak i november 2006 som synliggjør HiLGs totale studieportefølje. De to høgskolene har jobbet noe forskjellig frem til nå, slik at første del av prosessen vil være noe ulik ved HiG i forhold til HiL. Fra og med styremøtet i juni vil de to prosessene gå parallelt. Ved HiG legges det opp til følgende planprosess: Beslutningspunkt 1: Styremøte 24. april 2006: Planprosessen for HiG drøftes og vedtaes i Høgskolestyret. Utviklingsfase 1: Perioden 24. april til 12. juni: Utvikling av styringsdokument til styremøtet i juni 2006.Utvikling av et overordnet dokument gjøres i tett samarbeid med instituttene. Det planlegges et eget seminar med instituttledere i første halvedel av mai. Seminaret skal fokusere på: Instituttenes planer og vurdering av sitt eksisterende studietilbud. Søking og opptaksparameter til studier høsten Utvikling av nøkkelindikatorer for de enkelte studietilbudene. Konsekvenser for budsjett for 2007 og eventuelle langtidsvirkninger av omprioriteringer. Omstilling. Rekrutteringspotensial. Faglige overordnede strategier. I etterkant av seminarer utarbeides et dokument som legges frem til styrebehandling. Beslutningspunkt 2: Styremøte 12. juni 2006 Styret vedtar overordnet strategi for studieporteføljen Det legges opp til et miniseminar hvor instituttene presenterer sine planer for kommende studieår. Styret drøfter dokumentet og innspillene fra instituttlederne. Føringene fra styret inngår i den videre planprosessen. Utviklingsfase 2: 12. juni til november 2006 Strategisk studieportefølje videreutvikles i tråd med føringer fra 21