Sak STY 67/05 Godkjenning av protokoll 1. Sak STY 68/05 Økonomirapport pr september og tertialrapport 6. Sak STY 69/05 Innkjøpsstrategi 28

Transkript

1 Styremøte nr. 6/2005 Tid: Styremøte HiG kl Styremøte HiG og HiL kl Sted: Begge dager på Honne Hotell og konferansesenter, Biri SAKSLISTE BESLUTNINGSSAKER Sak STY 65/05 Sak STY 66/05 Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Sak STY 67/05 Godkjenning av protokoll 1 Sak STY 68/05 Økonomirapport pr september og tertialrapport 6 Sak STY 69/05 Innkjøpsstrategi 28 Sak STY 70/05 Sammensetning læringsmiljøutvalg (LMU) 32 Sak STY 71/05 Strategisk Studieportefølje 2006/07 (tidl. sak STY 61/05) 34 ORIENTERINGSAKER Sak STY 72/05 Prosjekt Innlandsuniversitetet fremdrift 67 Sak STY 73/05 Godtgjøring for styremedlemmer 68 Sak STY 74/05 Riksrevisjonens notat fra møte med ledelsen ved HiG 69 Sak STY 75/05 Orientering om statsbudsjettet 2006 og budsjettprosess HiG Sak STY 76/05 Orientering fra styrets klagenemnd 74 BESLUTNINGSSAKER SAKSLISTE Sak STY 77/05 Foreløpig beslutningsunderlag for en eventuell sammenslåing av HiL og HiG (tidl. sak STY 58/05) 75

2 Sak STY 67/05 GODKJENNING AV PROTOKOLL Saksdokumenter: Forslag til protokoll fra møte nr. 05/05 den Saksbehandler: Kons. Anne Aandalen Vedlagt Bakgrunn: Forslag til protokoll fra styremøte den har vært sendt ut til styret for kommentarer. Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Vedlagte protokoll fra styremøte nr. 05/05 den godkjennes. Sak STY 68/05 ØKONOMISK RAPPORT PR. SEPTEMBER 2005 Saksdokumenter: 1. Regnskapsoversikt pr. september Grafisk framstilling regnskap pr. september Tertialregnskap 2. tertial 2005 inkl. avviksrapportering pr. 1.halvår til UFD Saksbehandler: Økonomidirektør Kai Robert Jakobsen Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Høgskoledirektørens vurdering Generelle kommentarer: Høgskolen hadde pr. september et resultat på kr ,-. Avvikene fordeler seg slik på budsjettenhetene: Budsjettenhet Avvik pr. sept 2005 Prognose 2005 IIA , ,- IHS ,- 0 IHT ,- 0 IMT ,- 0 ISP ,- 0 EVU ,- 0 FA og HiG felles ,- 0 HiG samlet , ,- Kommentarer til de enkelte budsjettenheter: IIA Instituttet hadde et negativt resultat på kr ,-. Avviket skyldes at totale inntekter inklusive interne transaksjoner var kr ,- lavere enn budsjett mens driftskostnadene var kr ,- lavere enn budsjett for perioden. Inntekter fra oppdrag viste totalt sett inklusive

3 interne transaksjoner et avvik på kr ,- ( ). Dette skyldes både forsinkelse i prosjektframdrift og lavere inntekter enn budsjettert. Instituttet har også gått glipp av forventede inntekter fra salg av Ubåt-simulator til Vitensenteret på Gjøvik. NFR-inntekter er på årsbasis budsjettert med kr Forventede inntekter i år anslås til kr Med bakgrunn i dette forventes et underskudd i 2005 i forhold til budsjett på i størrelsesorden kr ,-. IHS Instituttet hadde et positivt avvik på kr ,-. Avviket skyldes lavere driftskostnader enn budsjettert. Inntektene var kr ,- lavere enn budsjett. IHT Instituttet hadde et positivt resultat på kr ,-. Dette skyldes mindreforbruk på lønn- og andre driftskostnader. IMT Instituttet hadde et positivt avvik på kr ,-. Det positive avviket på lønn skyldes ikke belastede lønnskostnader og utsatt tilsetting i to stillinger. NFR-prosjekter er belastet med kr ,- mindre enn budsjettert. ISP Instituttet hadde et negativt avvik i forhold til budsjett på kr ,-. Dette skyldes veiledningstjenester, reiser og refusjon av reise- og bokostnader for studenter, men budsjettet sett under ett vil driften i løpet av året gå i balanse. EVU: EVU-enheten hadde et positivt avvik på kr ,- i perioden, men overføringer til instituttene er ikke avstemt pr. september. HiG felles (IT-drift, bibliotek, drift av bygninger): For dette området viste det ordinære forbruket på IT, bibliotek og drift et positivt avvik på kr ,-. Tilskudd til ombygging L-bygg, investeringer i kantine, bibliotek, servicetorg vil bli belastet regnskapet i siste tertial. FA: FA hadde et positivt avvik på kr ,-. Dette skyldes hovedsakelig innsparinger på lønnsbudsjett. Samlet vurdering Samlet sett er den økonomiske stillingen for høgskolen god så langt i budsjettåret. For IIA viser prognosen et underskudd på kr ,-. Dette skyldes hovedsakelig en betydelig inntektssvikt på NFR-prosjekter. I tillegg er det også en inntektssvik fra oppdragsvirksomheten. For å gå i balanse må instituttet iverksette spesielle innsparingstiltak. Viktige hendelser fra forrige møte: Ingeniørens dag ble avholdt på HiG ved Institutt for Ingeniør og Allmennfag (IIA) torsdag den 29. september. Dette var en dag da barna fikk prøve seg som forskere.

4 Universitets- og høgskolerådet har undersøkt karaktersettingen innen teknologiske fag for alle høgskoler i Norge. Høgskolen i Gjøvik skiller seg positivt ut med god fordeling. For ellevte er Forskningsdagene arrangert. Temaet for årets Forskningsdager var fysikk og design, men andre fagfelter var også representert. Høgskolen ble daglig profilert i lokalpressen med avisartikler skrevet av ansatte. Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Styret tar økonomirapport pr. september 2005 til orientering og forutsetter at budsjettenheter med negativt avvik sikrer balanse i driften for året. Sak STY 69/05 INNKJØPSSTRATEGI Saksdokumenter: Innkjøpsstrategi Vedlegg 1 Saksbehandler: Økonomidirektør Kai Robert Jakobsen Bakgrunn Viser til vedtak i sak 59/05 Innkjøpsstrategi der styret vedtok å utsette saken til styremøtet i oktober for å få inn estiske føringer i dokumentet. Høgskoledirektørens vurdering De viktigste reglene som har tilknytning til de etiske normer finnes i Offentlighetsloven, Forvaltningsloven, Tjenestemannsloven, Lov om verdipapirhandel og Lov om offentlige anskaffelser m.v. Utviklingen av god etatsetikk kommer ikke av seg selv ut fra formelle etiske retningslinjer. Vektlegging av etikk er et lederansvar og utvikles positivt gjennom kollegial årvåkenhet og kontroll og med fokus på spesielt utsatte sakser/områder. Det er viktig å bygge opp etisk holdning og integritet blant medarbeidere i virksomheten slik at det ikke danner seg en kultur for mindre etisk opptreden. Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Styret vedtar høgskolens innkjøpsstrategi. Vedlegg: Strategi for innkjøpsfunksjonen ved Høgskolen i Gjøvik Verdien av de varer og tjenester som Høgskolen i Gjøvik anskaffer hvert år, utgjør en betydelig del av høgskolens kostnader. Selv små endringer og effektiviseringer av anskaffelsesområdet kan derfor bidra til besparelser. Overordnet mål for innkjøpsområdet ved Høgskolen i Gjøvik er:

5 - å sikre effektiv ressursbruk basert på forretningsmessighet og likebehandling ved anskaffelser til høgskolen - Høgskolen skal til lavest mulig kostnad være sikret tilgang til de varer og tjenester som er nødvendige for å støtte primærvirksomheten ved høgskolen. - Brukernes behov skal dekkes på en mest mulig effektiv og hensiktsmessig måte, slik at brukeren får det riktige produkt ut ifra en kravspesifikasjon. - Innkjøpspraksis ved Høgskolen i Gjøvik skal foregå i henhold til Lov og forskrift om offentlige anskaffelser. - Etiske retningslinjer skal ligge til grunn for høgskolens innkjøpsvirksomhet Operative mål Alle kjøp av varer over kr ,- eks. mva skal som hovedregel baseres på konkurranse Forenklet kunngjøring og protokollføring av innkjøp ned til kr ,-fra og med Alle kjøp over ,- eks. mva. skal utlyses i Doffin databasen alternativt TED databasen. Rammeavtaler skal utarbeides for driftskjøp med et totalt omfang over ,- eks. mva per år. Fremme elektronisk handel ved å ta i bruk nye løsninger Foreta miljøriktige innkjøp Tydelig organisering og rutinebeskrivelse Innkjøpsstrategi - For å skape muligheter for en stadig mer effektiv anskaffelsesvirksomhet skal det legges vekt på internt og eksternt samarbeide, kompetanseutvikling og bruk av rammeavtaler og IT-verktøy. - For å oppnå best mulig pris skal enhver anskaffelse av en viss størrelse baseres på konkurranse. - Sikre mest mulig effektiv ressursbruk basert på forrretningsmessighet og likebehandling - Utvelgelse av kvalifiserte anbydere og tildeling av kontrakter skal skje på grunnlag av objektive og ikke-diskriminerende kriterier Internt samarbeid Det er av avgjørende betydning for høgskolen at alle som medvirker direkte eller indirekte i anskaffelsesvirksomheten, kjenner til Forskrift om offentlig anskaffelser (FOA) og er bevisste om at anskaffelse av varer og tjenester påvirker høgskolens lønnsomhet og konkurransedyktighet. Instituttenes og brukernes aktive medvirkning i en kontinuerlig utveksling av teknisk og kommersiell informasjon er nødvendig. Det må informeres om inngåtte avtaler. Høgskolen skal i den utstrekning det er nødvendig, utarbeide rammeavtaler for driftskjøp. Dette vil effektivisere anskaffelsesvirksomheten ved høgskolen ved å gjøre det mulig å foreta kjøp etter enklest mulig standardrutiner redusere ledtidene fra behovene oppstår til varene er tilgjengelige sørge for at anskaffelsene baseres på konkurranse

6 Eksternt samarbeid Samarbeide mellom høgskolen og de største og/eller viktigste leverandører skal i praksis baseres på leverandørutvikling. Leverandørutvikling tar sikte på å fremme en langsiktig gjensidig sikring av leveransene ved kontinuerlig og gjensidig utveksling av teknisk/kommersiell informasjon. Høgskolens ansatte må vise lojalitet til inngåtte avtaler. Det vil føre til at høgskolen på sikt oppnår de beste prisene. Høgskolen deltar i et eget innkjøpsforum sammen med de øvrige institusjoner i universitetsog høgskolesektoren, og har et spesielt samarbeid med Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Hedmark. Det er også utarbeidet felles innkjøpsavtaler med fylkeskommunene i Oppland og Hedmark. Elektroniske verktøy Høgskolen i Gjøvik vil ta i bruk elektroniske verktøy til hjelp i innkjøps- og fakturaarbeidet. Dette blir et vesentlig virkemiddel for å skaffe bedre oversikt og kontroll, men også for å bidra til effektivitet. Følgende løsninger planlegges å tas i bruk: - Løsning for elektronisk fakturabehandling - Løsning for innkjøpssystem Disse løsningene vil kunne gi nødvendige data til uthenting av nøkkeltall til innkjøpsarbeidet og i forbindelse med planlegging av investeringer. Organisering Operativt ansvar Regelverket i lov og forskrift om offentlige anskaffelser samt høgskolens interne retningslinjer skal følges ved alle anskaffelser. Med operativt ansvar forstås her ansvaret for å gjennomføre de planer og beslutninger som er fattet med hensyn til høgskolens innkjøp, herunder mer rutinemessige beslutninger om mindre innkjøp. Den som har det operative ansvar for anskaffelsen har også ansvar for at lover og retningslinjer følges. Høgskoledirektør delegerer beslutningsmyndighet (budsjettdisponeringsmyndighet) til de enkelte enheter ved høgskolen i forbindelse med disponeringsskrivet som utarbeides hvert år. Den som har fått delegert budsjettmidler til anskaffelsen, har det operative ansvar for anskaffelsen. De eneste områdene hvor de ansatte kan foreta innkjøp av varer eller tjenester uten særskilt tillatelse fra en person med budsjettdisponeringsmyndighet er ved kjøp av varer / tjenester hvor den ansatte selv er gitt fullmakt til å foreta kjøpet. Eksempelvis vil dette kunne gjelde reiser eller bøker. Tilsvarende gjelder for på eksternfinansierte prosjekter hvor prosjektleder har fullmakt til å foreta innkjøpet. Administrativt ansvar Med administrativt ansvar forstås i denne forbindelse ansvaret for å planlegge, samordne og overvåke høgskolens samlede innkjøp. Som høgskolens faginstans for kjøp av varer og tjenester er økonomiseksjonen tillagt ansvaret for samordning av høgskolens kjøp og for å utarbeide og vedlikeholde nødvendige

7 rutinebeskrivelser på området. Seksjonen bistår med råd og veiledning ved gjennomføring av anskaffelsesprosessen. Etiske retningslinjer 1. Innkjøpere skal ha kunnskap om innkjøpsreglement og lov og forskrift om offentlige anskaffelser. 2. Innkjøpere skal være kjent med krav til habilitet og objektivitet i Forvaltningsloven. 3. Leverandører skal ikke bekoste reiser og deltakelse i andre arrangementer til tilsatte. 4. Innkjøp skal dokumenteres forskriftsmessig og skal arkiveres. 5. Ansatte skal takke nei til gaver, oppmerksomheter og fordeler. 6. Ansatte må vare på egen integritet. 7. Innkjøpsrutiner gjennomgås reglemessig og vurderes Sak STY 70/05 LÆRINGSMILJØUTVALG VED HIG Saksdokumenter: Kopi av 4-3 i Lov om universiteter og høgskoler Vedlegg: 1 Saksbehandler: Personalkonsulent Kurt Asak Bakgrunn: Det henvises til STY 38/03 Etablering av læringsmiljøutvalg. Det henvises også til Lov om universiteter og høgskoler, av 1/8-2005, Kapittel 4, 4-3. Høgskoledirektørens vurdering: Læringsmiljøutvalget (LMU) har i den siste perioden hatt noe vanskeligheter med å få samlet begge studentrepresentantene til møtene. Det har også til tider vært behandlet saker i LMU som også er behandlet i det mer uformelle kaffemøtet hvor studentrepresentasjonen har vært betydelig bedre. For å unngå at samme sak til tider behandles to steder, samt å øke representasjonen av studentene er det ønskelig å endre sammensetningen av det nåværende LMU. I møte mellom Høgskoledirektør, rektor og to representanter fra Studentrådet, ble det oppnådd enighet om å slå sammen det mer uformelle kaffemøtet med LMU. Hensikten med denne sammenslåingen er å kunne få behandlet saker vedrørende læringsmiljøet med en bredere representasjon av studenter og ansatte enn tidligere.

8 Høgskoledirektørens forslag til vedtak: 1. Det nye LMU sitt mandat vil være ihht. Lov om universiteter og høyskoler, 4-3, gjeldende fra 1/ Følgende sammensetning foreslås; 6 representanter fra studentene og 6 representanter fra de ansatte, herunder høgskoledirektør, rektor, prorektor, studiedirektør samt to representanter fra uv-personalet oppnevnt av rektor. 3. Høgskoledirektør oppnevner sekretær for utvalget. Representant fra SOPP og organisasjonssekreter i Studentrådet har møte- og talerett. 4. Ved eventuell senere behov for mindre endringer av sammensetning av læringsmiljøutvalget gir styret høgskoledirektør fullmakt til å effektuere dette Sak STY 71/05 Strategisk studieportefølje Saksdokumenter: Notat: Strategisk studieportefølje Tabell: Oversikt over HiGs studieportefølje Vedlegg Vedlegg Saksbehandler: Studiedirektør Iver E. Jensen Bakgrunn: Høgskolens studieportefølje skal behandles av høgskolestyret i forbindelse med utlysning av studier gjennom Samordna opptak (SO) våren 06. Det er laget et notat som drøfter den eksisterende studieporteføljen i forhold til neste års utlysning. Et diskusjonsnotat ble lagt frem for styret i møtet i september, men ble ikke realitetsbehandlet der. Styret ble invitert til å spille inn kommentarer på diskusjonsnotatet direkte til saksbehandler. I etterkant av styremøtet har dokumentet vært ute på høring på instituttene. Tilbakemeldinger fra instituttene er i all vesentlighet innarbeidet i dette dokumentet. For hvert institutt er det innarbeidet en kort drøfting av studieporteføljen samt forslag til vedtak. Som vedlegg til dette dokumentet er NIFU-STEPs utredning om elektroutdanningen ved HiG, og et kort diskusjonsnotat fra seksjonsleder Halgeir Leiknes lagt ved. I tillegg er det lagt ved en tabell som viser en oversikt over de studietilbudene som er foreslått lyst ut ved HiG for studieåret Høgskoledirektørens vurdering: Høgskoledirektørens vurderinger er innarbeidet i det vedlagte notat. Forslag til vedtak: 1) Høgskolen i Gjøvik lyser ut studieporteføljen for slik den fremkommer i den vedlagte tabellen og med de endringer som fremkom i styremøtet. 2) Styret ber rektor og direktør følge opp de føringer og anbefalinger som er gitt i notatet om strategisk studieportefølje og med de presiseringer og prioriteringer som styret ga i styremøtet.

9 3) HiG søker departementet om å få ta opp studenter etter Y-vei modellen for (studenter med fagbrev) for de aktuelle ingeniørutdanningene. 4) Høgskolen i Gjøvik tar over forkurs for ingeniørutdanningen fra høsten 2006 under forutsetning av at de økonomiske og personalmessige konsekvensene for HiG er tilfredsstillende. Dersom HiG må overta personalansvar for eksisterende fagpersonell ved Fagskolen i Gjøvik, stanses tilbudet fra høsten 06. 5) Høgskolen i Gjøvik markedsfører ovenfor fagskolene at vi gir innpassing av deler av fagskoleutdanningen innenfor det ordinære treårige bachelorprogrammet i ingeniørfag. Dette gjelder alle ingeniørlinjer. 6) Master i brukersentrert mediedesign lyses ikke ut for studieåret Det jobbes videre med økonomisk og faglig grunnlag for å lyse ut studiet fra Vedlegg: OVERSIKT OVER HiGs STUDIEPORTEFØLJE 2006/2007 Vedlegg 2 BACHELORUTDANNINGER (SAMORDNET OPPTAK) UTDANNINGSOMRÅD E: Institutt for sykepleie Medisin, odontologi, helse- og sosialfag Medisin, odontologi, helse- og sosialfag Institutt for helseteknologi Medisin, odontologi, helse- og sosialfag Institutt for ingeniør- og almennfag Teknologi, ingeniørfag og arkitektur KOD E STUDIENAVN SP KRAV VA R Bachelor i sykepleie, heltid Bachelor i sykepleie, deltid Bachelor i radiografi Bachelor i ingeniørfag bygg ***) Studieretn: Konstruksjon, Landmåling 180 GENS/RE A 180 GENS/RE A 180 GENS/RE A 180 HING/RE A 3 år 4 år 3 år 3 år Teknologi, ingeniørfag og arkitektur Teknologi, ingeniørfag og arkitektur Teknologi, ingeniørfag og arkitektur Bachelor i ingeniørfag elektro *) ***) Studieretn: elektronikk/microdata, Trådløs kommunikasjon, Industriell elektronikk - automatisering Bachelor i ingeniørfag medieelektronikk *) ***) Kommentar: Elektronikkutdanning med fokus på medieteknikk Bachelor i ingeniørfag industriell design og teknologiledelse ***) 180 HING/RE A 180 HING/RE A 180 HING/RE A 3 år 3 år 3 år

10 Teknologi, ingeniørfag og arkitektur Informasjonsteknologi og informatikk Kommentar: Fokus på produktutvikling, design og teknologiledelse Bachelor i Teknologidesign og ledelse Kommentar: Fokus på produktutvikling, design og teknologiledelse Bachelor i geomatikk Kommentar: Fokus på landmåling, stikking, terrengmodellering, arealplanlegging, jus, GPS og GIS 180 GENS 3 år 180 MAT2XY 3 år

11 Institutt for informatikk og medieteknikk Teknologi, ingeniørfag og arkitektur Informasjonsteknologi og informatikk Informasjonsteknologi og informatikk Informasjonsteknologi og informatikk Informasjonsteknologi og informatikk Informasjonsteknologi og informatikk Bachelor i ingeniørfag data ***) Studieretn: Programvareutvikling, Drift og datasikkerhet, Datateknikk Bachelor i mediedesign Kommentar: Fokus på grafisk design, informasjonsdesign, kommunikasjonsdesign, mediedesign, typografi, visuell kommunikasjon. Innhold: grafisk design med særlig vekt på typografi og informasjonsdesign Bachelor i informatikk Programvareutvikling, Drift og datasikkerhet, Bachelor i informasjonssikkerhet Programvareutvikling, Drift og datasikkerhet, Bachelor i digital medieteknologi Kommentar: Informatikk med spesialisering i produksjon og bruk av digitale medier Bachelor i medie-management Kommentar: Medieproduksjon i kombinasjon med økonomi, markedsføring og ledelse 180 HING/RE A 180 GENS/RE A 3 år 3 år 180 MAT2XY 3 år 180 MAT2XY 3 år 180 MAT2XY 3 år 180 GENS/RE A 3 år *) Det søkes om etablering av opptak som Y-vei ***) Tilbys også via TRE-semssterordning med GENS/REA som opptakskrav MASTERUTDANNINGER (LOKALT OPPTAK) UTDANNINGSOMRÅDE : KOD E STUDIENAVN SP KRAVKO DE VAR ET Institutt for helse og sosialfag 520 Master i helsefremmende arbeid og omsorg i lokalsamfunnet 4) 120 SPES 4 år delti Institutt for helse og sosialfag 814 Institutt for informatikk og meieteknikk 501 Master i Klinisk sykepleie 5) Master i informasjonssikkerhet 120 SPES 4 år delti 120 SPES 2 år

12 Institutt for informatikk og medieteknikk 510 Institutt for informatikk og medieteknikk 511 Master i teknologi - medieteknikk 120 SPES 2 år Master i medieteknikk 120 SPES 2 år 4) Studiet er lyst ut med oppstart januar 05. Ny utlysning først aktuelt i 07/08. Studiet tilbys i samarbeid med HiL og HiHm 5) Studiet startes opp våren 06 forutsatt NOKUT og UFD godkjenning og tilstrekelig økonomisk grunnlag. VIDEREUTDANNINGER /ÅRSSTUDIER OG ANDRE UTDANNINGER (LOKALT OPPTAK) UTDANNINGS OMR. KOD E STUDIENAVN SP KRAVKO DE VA ET Institutt for helseteknologi 903 Vdr.utd. i digital bildebehandling og datateknikk for radiografer 30 SPES 1 å del Institutt for helse- og sosialfag 801 Vdr.utd. i aldring og eldreomsorg 60 SPES 2 å del Vdr.utd. i veiledningspedagogikk, trinn I (tverrfaglig) Vdr.utd. i veiledningspedagogikk, trinn II (tverrfaglig) 30 SPES 1 å del 30 SPES 1 å del Vdr.utd. i palliativ omsorg, trinn I 30 SPES 1 å del Vdr.utd i palliativ omsorg trinn II 30 SPES 1 å del 815 Videreutd. Ledelse av nettverksmøter 6) 30 SPES 1 å del

13 Institutt for ingeniør og allmennfag 901 Vdr.utd. i geografiske informasjonssystemer 60 SPES/ 1 å 902 Årsstudium i landmåling 60 SPES/RE A 1 å 906 Årsstudium i teknologidesign 60 GENS/RE A 1 å NYT T Årsstudium i e-gis 7) 60 SPES 2 å del NYT T Årsstudium i ledelse av byggeprosjekter 7) 60 SPES 2 å del NYT T NYT T NYT T Årsstudium i teknisk planlegging 7) 60 SPES 2 å del Årsstudium i prosjektledelse 7) 60 SPES 2 å del Halvårsenhet i byggesaksskolen 7) 30 SPES 1 å del NYT T Årsstudium i økonomisk administrative fag 7) 60 GENS 1 å 6) Studiet planlegges lyst ut høst- 05 med oppstart januar -06 7) Lyses ut under forutsetning av nødvendig finansielt grunnlag. GENS = Generell studiekompetanse REA = Opptak på bakgrunn av realkompetanse HING = Generell studiekompetanse + 2FY og 3MX, Forkurs til ingeniørutdanning, 2-årig teknisk fagskole MAT2XY = Opptak på grunnlag av GENS +. SPES = Spesielle opptaksregler Vedlegg: Gjøvik: 14. oktober Saksbehandler: Studiedirektør Iver E. Jensen

14 NOTAT: Strategisk studieprogram for studieåret Innledning Dette notatet drøfter de ulike studieprogrammene med henblikk på at styret ved Høgskolen i Gjøvik skal ha vedta den endelige studieporteføljen for kommende studieår ( ). Notatet ble lagt frem for styret i møtet i september, men ble ikke realitetsbehandlet der. Styret ble invitert til å spille inn kommentarer på diskusjonsnotatet direkte til saksbehandler. I etterkant av styremøtet har dokumentet vært ute på høring på instituttene. Tilbakemeldinger fra instituttene er i all vesentlighet innarbeidet i dette dokumentet. For hvert institutt er det innarbeidet en kort drøfting av studieporteføljen samt forslag til vedtak. Som vedlegg til dette dokumentet er NIFU-STEPs utredning om elektroutdanningen ved HiG lagt ved. I tillegg er og et kort diskusjonsnotat fra seksjonsleder Halgeir Leiknes lagt ved. 2.0 Overordnede føringer Høgskolen i Gjøvik har i sin utkast til ny strategiplan følgende visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag: Visjon: Innlandsuniversitetets tyngdepunkt innen teknologi, helse og omsorg Virksomhetside: HiG skal ha en basis i bachelorutdanninger innen teknologi, helse og omsorg i tråd med nasjonale og regionale behov ha profilerte fagmiljø og utvikle master- og PhD-utdanninger innen utvalgte områder være en av de ledende nasjonale og internasjonale kompetanse- og forskningsleverandører innen informasjonssikkerhet og medieteknologi bidra til regional og nasjonal verdiskaping som en løsningsorientert og fleksibel samarbeidspartner ha et attraktivt og dynamisk læringsmiljø sikring av en sunn økonomi gjennom god studentrekruttering, oppdrag, forskning og formidling. Verdigrunnlag HiG ønsker en åpen og aktiv kultur preget av profesjonalitet, kvalitet og samhandling for å drive forskning og utdanning og annen kunnskapsformidling på høyt nivå. Gjennom en åpen og forpliktende dialog med studenter, næringsliv, kulturliv og offentlig forvaltning vil vi bidra til en kompetansebygging der partene gjennom konstruktiv samhandling kan gjøre hverandre bedre. Utkastet til strategiplan fokusere på følgende hovedmål for utvikling av studier: Utdanne tilfredse og kompetente studenter En komplett studieportefølje med bachelor-, master- og PhD-utdanninger For hvert av hovedmålene er det foreslått delmål. Disse målene følges opp av følgende strategier (det er kun tatt med strategier som er relevant for studier):

15 Utøve tydelig og målrettet ledelse som ivaretar et systematisk kvalitetsutviklingsarbeid og som sikrer medvirkning av studenter og ansatte Utvikle studieportefølje basert på gode analyser Øke inntjeningen på studiepoengproduksjon, oppdrag, forskning og formidling ved markedstilpasning og effektivisering Delta i nasjonale/internasjonale nettverk (relevans og kvalitet) Etablere og videreutvikle forskningslaboratorier og senterdannelser (merkevareoppbygging) 3.0 Nasjonale trender i utdanningsmarkedet Tabellen nedenfor viser utvikling i antall søkere til ulike studieområder fra 2004 til 2005 fordelt på førsteprioritetsstudier (tall fra Samordna Opptak). Ernæring, journalistutdanning og teologi er de studiene som har øket mest på nasjonalt nivå fra 2004 til Ingeniørutdanning hadde en nedgang på 1,3 % fra 2004 til 2005, realfaglige utdanninger en nedgang på 2,8% sykepleie hadde en nedgang på 6,5 % og radiografutdanningen en nedgang på 28,7 % på nasjonalt nivå. Totalt var det 1,8 % flere søkere til studier lyst ut gjennom Samordna opptak i år. Tabell med søkning til de ulike utdanningsområdene finnes i vedlegg 1. En nasjonal trend er at Norge har færre studenter med fordypning i realfagene. Kun ca 15 % av søkermassen fyller opptakskravet til informatikk og teknologiutdanninger mot 30% i land som kan sammenlignes med Norge. Dette har slått kraftig ut for alle utdanninger som fikk nytt opptakskrav fra 2005 (2MX). Det nye opptakskravet er også dårlig kjent blant elever i den videregående skolen. Fra 2007 vil eleven som kommer ut fra allmennfag på videregående skole fylle opptakskravet til teknologi og realfagsutdanninger. Spørsmålet er hvordan høgskolene og nasjonale myndigheter forholder seg til denne utfordringen i tiden frem mot Utviklingstrekk ved HiG Totalt hadde Høgskolen i Gjøvik en nedgang i søkere på 6,4 %. Dette utgjør en nedgang på 42 studenter. Tar vi med det lokale opptaket er nedgangen på 5,9%. Størst nedgang er det på IIA med 25% og IMT med 8,6%. ISP har en total økning på 21,8%. Størst er nedgangen på elektrostudiene og digital medieteknologi. Informatikk og datautdanningene hadde også en markert nedgang fra 04. Master i informasjonssikkerhet gikk også ned, men det var nok søkere til å fylle studieplassene. Størst vekst har bygg og teknologidesign og medie management. Tabell over søkertall og fremmøte er vedlagt i vedlegg Institutt for ingeniør og allmennfag Instituttet har pr dato følgende studieportefølje: Studium SP Opptaksko de Bachelor i ingeniørfag bygg 180 HING/RE +TRES Studieretn: Konstruksjon, A Landmåling Bachelor i ingeniørfag elektro +TRES Studieretn: elektronikk/microdata, Trådløse systemer - Teleteknikk 180 HING/RE A Norm Sted PL. 3 år Gjøvik 30 3 år Gjøvik 20

16 Bachelor i ingeniørfag medieelektronikk +TRES Kommentar: Elektronikkutdanning med fokus på medieteknikk Bachelor i ingeniørfag industriell design og teknologiledelse +TRES Kommentar: Fokus på produktutvikling, design og teknologiledelse Bachelor i teknologidesign og ledelse Kommentar: Fokus på produktutvikling, design og teknologiledelse Bachelor i geomatikk Kommentar: Fokus på landmåling, stikking, terrengmodellering, arealplanlegging, jus, GPS og GIS Vdr.utd. i geografiske informasjonssystemer 180 HING/RE A 180 HING/RE A 3 år Gjøvik 20 3 år Gjøvik GENS 3 år Gjøvik MX 3 år Gjøvik SPES/ 1 år Gjøvik 25 Årsstudium i landmåling 60 SPES/REA 1 år Gjøvik 15 Årsstudium i teknologidesign 60 GENS/RE 1 år Gjøvik 10 A Bygg: Bachelor ingeniørfag bygg rekrutterer relativt godt og har ca studenter pr. kull. Dette tallet har holdt seg relativt stabilt gjennom de senere årene. Fagmiljøet har hatt noe nyrekruttering i de senere år, ved at det er ansatt to nye medarbeidere. Anbefalinger: Bachelor i ingeniørfag bygg lyses ut for studieåret Nye årsstudier: Bygg-/geomatikkmiljøet kan ha et potensial i å få frem nye årsstudier og videreutdanninger basert på eksisterende fagportefølje. Institutt for ingeniør og allmennfag har i vedlegg 3 gitt en drøfting av opprettelsen av nye årsstudier innen bygg/geomatikk. Det foreslås opprettet inntil fire årsenheter på 60 SP og en halvårsenhet på 30SP; Årsstudium i e-gis, Årsstudium i ledelse av byggeprosjekter, Årsstudium i teknisk planlegging, Årsstudium i prosjektledelse. Parallelt vil det kunne tilbys en halvårsenhet i byggesaksskolen som også vil inngå som modul i årsstudiet i ledelse av byggeprosjekter. Alle studiene er tenkt å være nettbaserte og retter seg mot videreutdanningsmarkedet for ingeniører eller personer som jobber med teknisk planlegging innen stat og kommune og relevante private firmaer. Studiene er tenkt å være deltidsstudier basert på nettpedagogikk og noen samlinger. Samtlige moduler er allerede utviklet og har vært tilbudt delvis gjennom ordinær studieportefølje og delvis som egenbetalingsstudier gjennom EVU-enheten.

17 Instituttet foreslår nå å gjøre om studiene til studiepoengsfinansierte studier og lyse dem ut som en del av HiGs ordinære studieportefølje. I instituttleders notat er det foretatt en økonomisk vurdering av studiene. Det forutsettes benyttet en halv stilling pr 30 SP. Dersom studiene har i gjennomsnitt 15 studenter som produserer 30 SP pr. år vil konsekvensen av å opprette tilbudene være at HiG har en gevinst på ,-. Det er da ikke medtatt kostnader til økt administrasjon. Høgskoledirektørens drøfting: Høgskoledirektøren synes det er et positivt initiativ bygg-/geomatikkmiljøene har tatt ved å utvikle forslagene til nye årsstudier. Alle modulene er allerede utviklet og har delvis vært tilbudt til markedet som egenbetalingsstudier. Ved å omgjøre studiene til statlig finansierte studier innenfor ordinær studieportefølje vil høgskolen miste tilleggsinntektene som disse studiene tidligere har hatt. Samtidig vet vi at etterspørselen etter noen av tilbudene har blitt mindre og at mange andre høgskoler tilbyr tilsvarende utdanninger uten egenbetaling. I instituttleders notat er de økonomiske konsekvensene av å gjøre om tilbudene utredet med forutsetning av 15 studenter og 30SP i produksjon pr. år. Med en slik forutsetning vil studietilbudene være regningssvarende. Høgskolen i Gjøvik vil ikke få økt sin basisfinansiering ved å opprette nye studietilbud. Studiepoengfinansieringen vil ikke gi utslag før om to år, dvs. det vil først være i 2008 at studiene gir inntekt. Rekrutteringsgrunnlaget for studiene er også noe usikkert. På den andre siden har Høgskolen i Gjøvik i liten grad opprettet årsstudier innenfor den ordinære studieportefølje i de senere år. Høgskolen i Lillehammer har hatt stor suksess med å opprette slike årsstudier, men disse har i stor grad vært basert på opptak fra generell studiekompetanse og vært tilbudt helt parallellt med første året i bachelorutdanninger. Institutt for ingeniør og allmennfag har behov for studier som bygger opp under de øvrige utdanningene og fører til høyere studenttall på instituttet. Høgskoledirektøren mener derfor at det kan være grunnlag for å lyse ut noen av disse studiene som ordinære studietilbud i En avklaring av dette må gjøres gjennom budsjettprosessen for 2006 og i en dialog med instituttet. Anbefalinger: Omgjøring av årsstudier fra egenbetalingsfinansierte studier til ordinære studietilbud avklares gjennom budsjettprosessen og i dialog med instituttet. Årsstudiene utlyses under forutsetning av tilstrekkelig økonomisk grunnlag. Elektro Bachelor i ingeniørfag elektro og medieelektro har hatt sviktende søkning gjennom flere år. Tidligere har det også vært noe frafall gjennom første studieår. NIFU-STEP har på bestilling av høgskolen gjort en utredning av elektroutdanningen ved HiG (Vedlegg 4). Parallellt har høgskolen gjort en analyse av eksisterende studentmasse. Utredningen viser at det er et grunnlag for elektroutdanning i innlandet. For å dekke det regionale næringslivets behov bør utdanningen fokusere på en allround elektroutdanning. Teknologimiljøet på Raufoss har behov for ingeniører med automatisering som bakgrunn, mens det øvrige næringslivet har behov for en elektroingeniør med en bredest mulig basis innen prosjektstyring, økonomi og datafag kombinert med elektrokompetanse. Elkraftbransjen har behov for ingeniører med elkraftbakgrunn. Flere av de intervjuede personene trekker frem integrering av praksis i bedrift som en mulig utvikling av studiet. Det er nylig etablert et elektronettverk for innlandet. Notat fra seksjonsleder (vedlegg 5) foreslår følgende endringer i studiets innhold og profil. Studiet lyses ut med de eksisterende studieretningene. I tillegg mener seksjonen at det er mulig å tilby studieretningen industriell elektronikk automatisering uten at dette medfører økte kostnader. Det gjøres ved å bruke eksisterende valgfag og etablere et nytt emne.

18 Seksjonen ønsker også å gjøre forsøk med opptak fra yrkesfag på videregående skole den såkalte y-vei. Det er også ønskelig å spisse markedsføringen av studietilbudet ytterligere. NIFU-STEP utredningen peker på at de institusjonene (Narvik og Telemark) som har opprettet Y-vei (studenter med fagbrev og yrkespraksis) som en rekrutteringsvei til elektroutdanningene har fått økt søkning til studiene. En slik ordning må det i så fall søkes godkjenning for hos departementet. Høgskoledirektørens drøfting: Høgskoledirektøren mener det må være grunnlag for et ingeniørstudium i elektro ved Høgskolen i Gjøvik. Omarbeidingen av maskiningeniørutdanningen med en tettere integrering mot næringslivet har vært en suksess. Høgskoledirektøren mener at en tilsvarende omarbeiding av elektroutdanningen kan medføre en tilsvarende oppgang i søkertall. Fagmiljøet har en forholdsvis høg aldersprofil og det må ved nyrekruttering til fagmiljøet legges vekt på å få inn fagkompetanse som støtter opp om en regional næringslivsprofil på elektroutdanningen. Høgskoledirektøren støtter i hovedsak seksjonsleders forslag til endret profil for elektroutdanningen. Høgskoledirektøren mener videre at HiG bør forsøke å rekruttere studenter til elektro gjennom Y- vei. Anbefalinger: Elektrostudiet lyses ut med en omarbeidet profil i tråd med seksjonsleders notat. Studiet integreres tettere mot regionens næringsliv. HiG søker departementet om å få ta opp studenter etter Y-vei modellen (studenter med fagbrev). Intensivere profileringen og markedsføringen av studiene og studiemodellen. Industridesign og teknologidesign Bachelor i ingeniørfag industriell design og teknologiledelse, Bachleor i teknologidesign og - ledelse og Årsstudium i teknologidesign har hatt en positiv utvikling i søkertall etter en ombygging av studiet. Studiet er knyttet tettere opp mot industrimiljøet på Raufoss og det er innført forsøk med praksisperioder tilsvarende det en finner i sykepleierutdanningen. Årsstudiet er kun en ompakking av eksisterende emner i de to bachelorutdanningen slik at det kan tilpasses deltidsstudenter som er i jobb. Det er en utfordring å markedsføre de to studiene siden de har nokså like navn og noe uklar fagprofil. Fagmiljøet er stabilt, det har vært en nyrekruttering av en kvinnelig høgskolelektor i den senere tiden. Samarbeidet i KOMSAM prosjektet vil kunne tilføre fagmiljøet ytterligere kompetanse. Fagmiljøet har stor ekstern aktivitet med mange oppdragsstudier bl.a. for forsvaret. Anbefalinger: Studiene lyses ut for Videreutvikling av den faglige profilen for studiene i tett samarbeid med Raufossmiljøet Intensivere profileringen og markedsføringen av studiene og studiemodellen med fokus på koblingen mot næringslivet. Geomatikk og landmåling Bachelor i Geomatikk, Årsstudium i landmåling, Videreutdanning i GIS har forholdsvis lav søkning, men samlet sett fyller disse tre studiene i underkant av 20 studenter årlig. Til bachelorutdanningen møtte bare 5 studenter i år. Studiet er ennå i en innføringsfase, og det forventes at studenttallet øker når studiet blir mer kjent. Studiet fikk innført nytt opptakskrav

19 (2MX) fra Det forventes også at søkertallet kan stige på denne typen studier når det nye opptakskravet blir bedre kjent blant elevene i den videregående skole. Selv om studiet har stor grad av samkjøring med årsstudiet og videreutdanningen, er grunnlaget for å opprettholde bachelorløpet med så få studenter tynt. På den andre siden fikk alle studentene som ble uteksaminert våren 2005 jobbtilbud før de var endelig uteksaminert. Behovet for personer med denne typen fagbakgrunn forventes å øke i årene som kommer. Fagmiljøet er forholdsvis ungt og har hatt stor ekstern aktivitet på kurs og oppdragssiden. Fagmiljøet har godt nasjonalt nettverk og jobber også aktivt på den internasjonale arenaen bl.a. med å utvikle en joint masters degree i samarbeid med fagmiljøer i Sverige, Canada, Belgia og Portugal. Aktuelle tiltak for kommende studieår kan være å øke profileringen av bachelorgraden slik at studiet blir mer kjent nasjonalt, videreutvikling av det internasjonale samarbeidet og utvikling av engelskspråklige undervisningstilbud vil kunne gi en økning i innreisende utvekslingsstudenter. Anbefalinger: Studiene lyses ut for Tydeliggjøring av bachelorutdanningenes faglige profil og innhold så den blir letter å kommunisere mot søkerne Øke innsatsen på rekruttering slik at studiet blir kjent på nasjonalt plan Videreutvikle det internasjonale samarbeidet bl.a ved å tilby deler av studiet på engelsk slik at man kan fylle opp studieplasser med utvekslingsstudenter Øke den eksterne aktiviteten på kurs og oppdrag slik at fagmiljøet sikrer inntjening Forkurs for ingeniørutdanningen: Forkurs for ingeniørutdanningen er et ettårig kvalifiseringsløp for å bli tatt opp til ingeniørutdanninger. Høgskolen i Gjøvik betaler Fagskolen Gjøvik ca 2 mill. kroner pr år til dette rekrutteringstiltaket. Frem til nå har forkurset vært kjørt i regi av Fagskolen Gjøvik som et rent oppdrag. Fagskolen har håndtert markedsføring, opptak, undervisning og eksamen på forkurset. UFD har i styringsdialoger gjentatte ganger oppfordret høgskolen til å ta over forkurset selv. De høgskolene som har gjort det, har opplevd at en større andel av forkurselevene fortsetter på ingeniørutdanning ved egen institusjon. Pr. i dag er det mindre enn 30% av elevene på forkurs som begynner på videre studier ved HiG. Det pågår nå en utredning omkring konsekvensene av å ta over forkurset fra fagskolen. Denne er ikke ferdig, og det knytter seg noe usikkerhet omkring hvilke forpliktelser HiG vil ha for personellet ved fagskolen som er knyttet til forkurset. Høgskolen i Gjøvik ønsker i utgangspunktet å kjøpe nødvendige undervisningstjenester vi ikke kan dekke selv Anbefalinger: Høgskolen i Gjøvik tar over forkurs for ingeniørutdanningen fra høsten 2006 under forutsetning av at de økonomiske og personalmessige konsekvensene er tilfredsstillende. Dersom HiG må overta personalansvar for eksisterende fagpersonell ved Fagskolen i Gjøvik stanses tilbudet fra høsten 06. Innpassing og avkorting av studieløp for fagskoleteknikere: Tekniske fagskoler har etter reformen i 2004 fått en ny og klar status som utdanninger som går utover videregående skoles nivå. Høgskolen i Buskerud gjorde for studieåret 05/06 et forsøk med å markedsføre en avkortet studiemodell for fagskoleteknikere, men fikk ingen studenter til dette tilbudet. Trolig skyldes dette at studiemodellen var for tøff belastningsmessig. De fleste linjene fra fagskolen kan gi fritak for emner i

20 ingeniørutdanningen med ca SP, hovedsakelig innenfor de tekniske fagene. Fagskoleteknikerne er generelt svakere i realfagene enn studenter med vanlig opptaksgrunnlag. Fagmiljøet har drøftet ulike modeller for innpassing og avkorting og har kommet frem til at innpassing kan gjøres etter individuell søknad innenfor rammen av det ordinære treårige bachelorløpet. Det er vanskelig og krevende å få til en reel avkorting av studiet i tid. Anbefalinger: Høgskolen i Gjøvik markedsfører ovenfor fagskolene at vi gir innpassing av deler av fagskoleutdanningen innenfor det ordinære treårige bachelorprogrammet. Dette gjelder alle ingeniørlinjer. Nye studiemuligheter: Ved HiG har det over noe tid vært diskutert å etablere et studium i økonomisk administrative fag rettet inn mot næringsliv. HiL har et øk/adm- miljø, og et slikt studietilbud bør utvikles som et ledd i HILG-prosessen. Det har vært sonderinger mot HiL om et slikt studietilbud, men det er ikke trukket noen konklusjoner ennå. Et mulig øk/adm studium må også utredes økonomisk som en del av budsjettprosessen. I forbindelse med at EIDSIVA Vekst etablerer seg på Kallerud, er det innledet samtaler med ledelsen der. Gjennom dette søkes det kartlagt mulige områder for samarbeid. Siden lederkabalen rundt det nye selskapet på Kallerud ennå ikke er ferdig, er samtalene så langt kun i startfasen. Det er viktig at Høgskolen, i samarbeid med bl.a. Gjøvik Kunnskapspark, utnytter mulighetene EIDSIVAs etablering på Kallerud gir. Dette innebærer muligheter for alle institutter på HiG, ikke kun IIA. Anbefalinger: Arbeidet med å utrede oppstart av en økonomisk administrativ utdanning på Campus Gjøvik fortsetter som ledd i HILG prosessen. Det foretas en utredning av de økonomiske konsekvensene ved å opprette et slikt studietilbud. Hvis dette arbeidet fører frem lyses et slikt tilbud ut med oppstart H06. Høgskoleledelsen bes gå videre med samtalene med EIDSIVA for å utnytte mulighetene etableringen på Kallerud åpner. 4.2 Institutt for medieteknikk og informatikk Instituttet har pr dato følgende studieportefølje: Studium SP Opptaksko de Bachelor i ingeniørfag data + TRES 180 HING/RE Studieretn: Programvareutvikling, A Drift og datasikkerhet, Bachelor i mediedesign Kommentar: Fokus på grafisk design, informasjonsdesign, kommunikasjonsdesign, mediedesign, typografi, visuell kommunikasjon. 180 GENS/RE A Norm Sted PL. 3 år Gjøvik 30 3 år Gjøvik 20 Bachelor i informatikk MX 3 år Gjøvik 30

21 Studieretn: Programvareutvikling, Drift av datasystemer, Datateknikk Bachelor i digital medieteknologi Kommentar: Informatikk med spesialisering i produksjon og bruk av digitale medier Bachelor i medie-managment Kommentar: Medieproduksjon i kombinasjon med økonomi, 180 2MX 3 år Gjøvik GENS/RE A 3 år Gjøvik 30 markedsføring og ledelse Bachelor i informasjonssikkerhet 180 2MX 3 år Gjøvik 30 Master i informasjonssikkerhet 120 SPES 2 år Gjøvik 30 Master i teknologi -medieteknikk 120 SPES 2 år Gjøvik 30 Master i medieteknikk 120 SPES 2 år Gjøvik 30 Master i brukersentret mediedesig (NY 06?) 120 SPES 2 år Gjøvik?? Datautdanninger: De tre studietilbudene Bachelor ingeniørfag data, Bachelor i informatikk og Bachelor i informasjonssikkerhet har stor grad av samkjøring av emner de første studieårene. Det har vært en nedgang i søkningen til datafaglige studier på nasjonalt nivå. Isolert sett har HiG også hatt en nedgang i søkertallene til de enkelte studiene, men samlet sett har denne nedgangen vært mindre på HiG enn på nasjonalt nivå. Omtrent samme antall søkere som i 2004 har fordelt seg over de tre tilbudene innenfor dette fagområdet. Etableringen av Bachelor i informasjonssikkerhet har ikke medført noe stor tilstrømning av nye studenter til HiG. Erfaringsmessig tar det noe tid før søkerne oppdager nye studier. Bachelor i informatikk fikk innført nytt opptakskrav fra Det forventes at søkertallet kan stige på denne typen studier når det nye opptakskravet blir bedre kjent blant elevene i den videregående skole. Det har vært mye positiv omtale av datafaglige studier og arbeidsmuligheter i mediene den siste tiden. Fagmiljøet innen informatikk/data er stabilt, ungt og dynamisk. Det er store synergier mellom fagmiljøet på lavere grad og mastergradsmiljøene. Anbefalinger: Studiene lyses ut Det gjøres en tydeligere og mer nasjonal profilering spesielt av Bachelor i informasjonssikkerhet. Mediedesign: Bachelor i mediedesign er et av høgskolens best søkte studier, men opptakskapasiteten er begrenset av undervisningsformer, laboratoriekapasitet og fagmiljøets størrelse. Det blir tatt opp ca 25 studenter pr år til utdanningen. Studiet har noe samkjøring av emner med de andre mediefaglige studiene ved HiG. Fagmiljøet er lite og sårbart. Anbefalinger: Studiet lyses ut for Digital medieteknologi: Bachelor i digital medieteknologi har hatt fallende søkning siden det ble innført i Fra 2005 fikk studiet 2MX som opptakskrav. Det forventes at søkertallet kan stige på denne typen studier når det nye opptakskravet blir bedre kjent blant elevene i den videregående skole. I år

22 startet det bare 6 studenter på utdanningen. Instituttet har satt i gang tiltak for å forbedre studiet i forhold til tilsvarende utdanninger i Norge. Det er i de senere årene etablert en rekke konkurrerende tilbud som ser ut til å rekruttere bedre enn HiGs studium. En må fortsette å jobbe med å finne ut hva dette skyldes, og om en kan gjøre grep for å bedre rekrutteringen. Fagmiljøet er ungt og dynamisk. Det har i den senere tid vært jobbet med å utvikle en tydeligere profil på studiet. Det har også vært diskutert å etablere et årsstudium som utgjør en fullstendig parallell til 1. året i bachelorutdanningen etter samme modell som HiL. Det foreligger ikke pr. dato noe utredning med konklusjonene på dette fra instituttet. Anbefalinger: Studiet lyses ut for Mediemanagment: Bachelor i medie-management rekrutterer svært godt. Opptaket er nær doblet fra oppstart i Studiet utnytter i stor grad emner fra de øvrige studiene ved HiG både innenfor medieteknologiske fag og generelle fag som tilbys ved ingeniørutdanningen. Anbefalinger: Studiet lyses ut for Masterstudier i medieteknikk: Master i Medieteknikk og Master i teknologi medieteknikk ble akkreditert av NOKUT og godkjent opprettet av UFD denne sommeren. Studiene har til nå rekruttert forholdsvis dårlig, men har kommet positivt ut i 05 i forhold til 04. Spesielt er det vært god tilstrømming til studiet gjennom restetorgsopptaket. Hele 18 studenter er nå registrert aktive på kullet som ble tatt opp H05. Det er først våren 2006 at første kull studenter fra de medietekniske bachelorutdanningene vil uteksamineres. Masterutdanningene innenfor medieteknikk er et av HiGs satsingsområder i Innlandsuniversitet. Det jobbes med å tilby begge masterprogrammene på engelsk fra neste år. Fagmiljøet er ungt og dynamisk. Det har vært stor nyrekruttering og styrking av fagmiljøet i den senere tiden både gjennom nytilsettinger og ved at en person har fått opprykk til professor. Anbefalinger: Studiene lyses ut for Det gjøres en intensivert innsats på internrekruttering fra egne bachelorutdanninger og en øket markedsføringen av utdanningen på nasjonalt og internasjonalt nivå. Fagmiljøet videreutvikles mot etablering av dr.gradsrett sammen med HiL. Master i informasjonssikkerhet: Master i informasjonssikkerhet har rekruttert godt de tre årene utdanningen har vært tilbudt. I år har søkertallet gått noe ned. Dette skyldes trolig at man har tatt ut et oppdemmet behov i markedet. Det arbeides med å tilby denne utdanningen på engelsk fra Informasjonssikkerhet er et av HiGs satsingsområder innenfor Innlandsuniversitetet og er også et satsingsområde for innlandet generelt. Det jobbes med å utvikle en dr.grads søknad innenfor dette området. Nasjonalt senter for informasjonssikkerhet blir lagt til Gjøvik fra Det forventes at dette vil gi synergier utover det etablerte nettverket Bluelight. Fagmiljøet er ungt, internasjonalt og dynamisk og har stor produksjon av vitenskaplige artikler. Det har vært stor nyrekruttering av personer de siste årene. Fagmiljøet er høyt kvalifisert og har en sterk internasjonal profil.

23 Anbefalinger: Studiet lyses ut Det gjøres en intensivert innsats på internrekruttering fra egne bachelorutdanninger og en øket markedsføringen av utdanningen på nasjonalt og internasjonalt nivå. Fagmiljøet må utnytte synergien med Nasjonalt senter for informasjonssikkerhet og Bluelight videre Fagmiljøet må videreutvikles mot etablering av egen dr.gradsrett. Master i brukersentrert mediedesign: Master i brukersentrert mediedesign ble akkreditert av NOKUT i sommer og er nå godkjent opprettet av UFD. Studiet har ikke vært utlyst ennå. Det antas at studiet vil kunne får god rekruttering både i forhold til egenrekruttering og i forhold til ekstern rekruttering. Eksisterende fagmiljø ved HiG er også sterkt involvert i bachelorutdanningen og har neppe kapasitet til å starte opp en masterutdanning i tillegg. Det må vurderes hva som er strategisk beste grep, bygge opp fagmiljøet for å starte opp denne mastergraden eller bygge opp fagmiljøet rundt bachelorutdanningen for å øke opptakskapasiteten på lavere grad. Skal denne masterutdanningen startes opp må fagmiljøet ved HiG styrkes eller kapasitet overføres fra de andre masterutdanningene. I søknaden til NOKUT er fagpersonell ved HiL trukket inn i deler av studiet. Det må i så fall etablereres forpliktende avtaler med personellet fra HiL. Studiet danner også sammen med medieteknikk basis for søknad om en dr.grad sammen med HiL innen fagområdet visuell kommunikasjon. Kostnadene ved de ulike alternativene må utredes innen styret tar endelig stilling til om studiet skal lyses ut. Pr. dato foreligger det ingen slik utredning. Høgskoledirektørens drøfting: Høgskoledirektøren mener det ikke er økonomisk grunnlag for å lyse ut mastergraden i brukersentrert mediedesign for studieåret 06/07. Det er behov for styrke fagmiljøet på lavergrads nivå før en bygger opp et nytt fagmiljø på masternivå. Etter en evt. sammenslåing med HiL i 07 vil det være fagpersoner ansatt ved HiL som kan inngå i studiets kjernepersonell. Høgskoledirektøren mener derfor at studietilbudet kan vurderes utlyst med oppstart fra høsten 07, under forutsetning av en evt. sammenslåing med HiL og at det er økonomisk og faglig grunnlag for det på det tidspunktet. Anbefalinger: Studiet lyses ikke ut for studieåret Det prioriteres å bygge opp et tilstrekkelig fagmiljø for sikre bachelorutdanningen 4.3 Institutt for sykepleie Instituttet har pr dato følgende studieportefølje: Studium SP Opptaksko de Bachelor i sykepleie, heltid 180 GENS/RE A Bachelor i sykepleie, deltid 180 GENS/RE A Bachelor i sykepleie, deltid, 180 GENS/RE desentralisert A Norm Sted PL. 3 år Gjøvik år Gjøvik 10* 4 år Otta Fagernes Gran