skjelett Manipulasjon ved lumbal spinal stenose Side Seminar 2007 om nakkesmerter Side 8

Transkript

1 muskel skjelett Nummer 2/ årgang Utgiver: Manuellterapeutenes Servicekontor Manipulasjon ved lumbal spinal stenose Side Seminar 2007 om nakkesmerter Side 8

2 Vi vil takke manuellterapeutene for de 11 årene vi allerede har samarbeidet! Tidene forandrer seg og kravene til terapeut og programvareutvikler endres og øker. Vi har derfor: Kjøpt og integrert LEGIO kostnadsfritt i vår Express Oppgjørsmodul. Dette medfører at man kan sjekke sitt oppgjør mot myndighetenes kontrollverktøy, før innsendelse av oppgjør. (Dette kan gjøres uavhengig av om man sender oppgjøret på papir eller elektronisk). Utvidet og ferdigstilt ny statistikkgenerator i ProMed. Laget ny versjon med frisk og ny layout, klar for utsendelse og nedlasting, til sommeren. Klargjort ProMed for kommunikasjon med: - Helse Trygd Postkassen (EDI) for å kunne motta prøvesvar elektronisk. - SMS sendinger fra egen mobil eller via Web (varsle pasienter om timer). - Xledger og Intellicount (web basert regnskapsprogrammer). - Kasse og bankterminaler. - Henvisninger og sykemeldinger Tilpasset ProMed slik at vi tilfredsstiller den nye regnskapsloven. Vi i Programvareforlaget ønsker alle en god sommer og kan opplyse om at vi fortsatt har ProMed og tilleggsmoduler på lager.

3 PhysioTools Reduserte priser på nettverksløsninger Nå er det gunstig å kjøre PhysioTools RG i nettverk! FØRST reduserte vi prisene på PhysioTools RG moduler, NÅ gjør vi det enda rimeligere å kjøre PhysioTools i nettverk. * 30% rabatt på tilleggslisenser (samtidige brukere) * den årlig nettverkslisens bortfaller fra mai PhysioTools datamoduler PhysioTools har en rekke moduler tilpasset ulike behov og profesjoner. Programvaren er enkel å installere, har ingen tilgangskoder og gratis web-basert brukerstøtte. Alle modulene har oversiktlige illustrasjoner, redigerbar tekst og mulighet for å lage egne protokoller. Moduler tilgjengelig på norsk: Varenr TM2 TerapiMaster Praxis 2 * kr 3 216,- Varenr PT1 Generelle øvelser kr 2 611,- Varenr PT2 Hydroterapi kr 1 361,- Varenr PT3 Pediatri, muskel/skjelett kr 1 361,- Varenr PT4 Pediatri, nevro- og motorisk utvikling kr 1 361,- Varenr PT5 Pediatri, respirasjon kr 1 361,- Varenr PT8 Inkontinens kr 1 361,- Varenr PX1 Dynamisk stabilitet, lumbal columna kr 1 361,- Varenr PX2 Vekttrening kr 1 361,- Varenr PX3 TheraBand øvelser kr 1 361,- Varenr PX4 MFT - medisinsk funksjonell trening kr 1 361,- Varenr PX17 Medisinsk treningsterapi kr 1 361,- Varenr BH1 Back Care kr 1 361,- Varenr BH2 Tapeteknikker kr 1 361,- Varenr XP3 Terapiball øvelser kr 1 361,- * TerapiMaster Praxis Med progresjonsstiger! Inneholder: 889 fargeillustrasjoner med utgangsstilling og sluttstilling 182 progresjonsstiger 38 protokoller For bestilling: Tel eller e-post: terapimaster@nordiskterapi.no Forhandles også av: Programvareforlaget, tlf: , promed@pvf.no FysioPartner, tlf: , post@fysiopartner.no Sling Exercise Therapy - The Guided Way to a Better Day

4 MØTER OG KONFERANSER Juni Amsterdam, Nederland. Amsterdam International Forum VIII Primary care research on low back pain. For info: h p:// Oslo. Normal psykomotorisk utvikling, avvik, diagnostisering ved hjelp av leiereaksjoner og spedbarnsreflekser. Målgruppe: Barnefysioterapeuter og manuellterapeuter og andre faggrupper som jobber med barn. Info om påmelding kurs og seminarer kalender Oslo. Motor Controll: Clinical application of assessment and treatment of motor control dysfunction, med professor Paul Hodges, Australia. Arr.: Fagforum for muskel og skjele lidelser. Info om påmelding kurs og seminarer kalender Bergen. Årsmøte i The International Society for the Study of the Lumbar Spine. Info: h p:// Hankø, Fredrikstad. «Forskning i æra» workshop i kunnskapsbasert praksis. Arr.: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. For info: h p:// Boston, USA. The American Spinal Injury Association (ASIA) Global Spinal Cord Injury Conference. For info: h p:// August Reykjavik, Island. 31st Scandinavian Congress of Rheumatology. For info: h p:// Oktober Istanbul, Tyrkia. EuroSpine 2006, Annual Meeting of the European Spine Society. Les mer: h p:// September Antwerpen, Belgia. The Belgian Scientific Organisation of Manual Therapy; ECT 2006 «State of the Art in managing upper limb joint and so tissue disorders». Info: Mars Trondheim. Tverrfaglig seminar for manuellterapeuter, fysioterapeuter, leger, kiropraktorer og andre interesserte. Tema: Undersøkelse og behandling av nakkesmerter belyst fra ulike profesjoner. Arr.: Manuellterapeutenes Servicekontor. For info: kjerstra@online.no Juni Vancouver, Canada. Moving Physical Therapy Forward. Internasjonal kongress for fysioterapeuter. Arr.: Word Confederation for Physical Therapy, WCPT. Info: h p:// Agenda Oversikten over arrangementer er ikke fullstendig. Tips oss om aktuelle kurs, kongresser og seminarer, slik at agendaen blir mest mulig oppdatert. Kontakt Elisabet Juvet, e.juvet@tele2.no. Telf. p.: mobil: muskel&skjelett nr 2, juni 2006

5 muskel skjelett Innhold Servicekontor for alle Generalforsamlingen i Foreningen Manuellterapeutenes Servicekontor BA besluttet i mars at alle manuellterapeuter kan være medlemmer av servicekontoret uavhengig av fagpolitisk tilknytning. Etter at en stor del av medlemmene av Faggruppen for manuellterapi gikk ut og dannet Norsk Manuellterapiforening er Servicekontoret derfor den samlende faglige arenaen for manuellterapeuter i Norge. Servicekontoret ble etablert i fjor høst. Kontorets oppgaver er de samme som den gamle Faggruppen for manuellterapis, med unntak av fagpolitikk. Det betyr at Servicekontoret har ansvaret for faglige aktiviteter som for eksempel de årlige seminarene, kurser for manuellterapeuter, utvikling og vedlikehold av retningslinjer, Muskel&Skjelett og nettstedet. Planleggingen av neste års tverrfaglige seminar er for øvrig godt i gang, se side 8. Servicekontoret gir også råd om regnskap, skatt, avgifter, jus og andre områder som er relatert til manuellterapeutenes næringsvirksomhet. I den nye posisjonen som manuellterapeuter har fått i helsevesenet er det også en vesentlig oppgave å drive markedsføring av manuellterapi og klinikker der det arbeider manuellterapeuter. Nærmere presentasjon av Servicekontorets oppgaver og tilbud fins på side 6-7. Velkommen som medlem! Kurskalender. Møter og kurs på muskel- og skjelettområdet Leder, innholdsfortegnelse Dette er Manuellterapeutenes Servicekontor Fagseminar om nakke neste år i Trondheim Fra Norsk Forening for Ryggforsknings årlige møte 2006 Klinikklisten for manuellterapeuter på Internett Spesifikk leddmobilisering ad modum manuellterapi ved Bekhterevs sykdom Vibrasjoner kan gi muskel-/skjelettskade Skjemaer til bruk i klinikk og forskning Takster for manuellterapeuter A non-surgical approach to the management of lumbar spinal stenosis: A prospective observational cohort study Forskning fanger ikke opp klinisk erfaring På tide å komme på banen! Forsidebilde: Espen Mathisen, foto Muskel&Skjelett Utgiver Foreningen Manuellterapeutenes Servicekontor BA Boks 797, 8510 Narvik Ansvarlig redaktør Espen Mathisen Borger Withsgt Oslo tidsskrift@manuellterapi.com tlf.: Redaksjonskomite Tove Røysted Aker e-post: traker@online.no tlf.: (p) (a) Geir Hellerud e-post: gh@manuellterapi.com tlf.: (p) (a) Elisabet Juvet e-post: e.juvet@tele2.no, tlf.: (p) Annonser Hedevig Paus, tlf.: e-post: hedevig.paus@nimi.no Abonnement Tidsskriftet sendes ut fi re ganger i året til medlemmer av Manuellterapeutenes Servicekontor. Medlemmer av Norges Naprapat Forbund og Unge Fysioterapeuters Fellesskap får bladet gratis tilsendt i Andre kan tegne årsabonnement for 150 kroner. Trykk Hestholms trykkeri ISSN Opplag eksemplarer Neste nummer Frist for innlegg: Internett Les fl ere saker om muskel og skjelett på

6 AKTUELT Gratis etablering av datterweb Medlemmer av Servicekontoret får nå den unike datterwebløsningen uten etableringsgebyr. Målet er markedsføring av manuellterapi på en faglig og seriøs måte, sier Peter Chr. Lehne. Manuellterapeutenes Servicekontor har siden i fjor tilbudt klinikker datterwebløsning for sine medlemmer. Inngangsbilletten har inntil nå vært kroner, denne settes nå til 0. Driftsutgift per måned er 125 kr (250 kr første måned) pluss mva. Datterwebløsningen krever ingen innsats fra det enkelte medlem for å kunne fungere. Den vedlikeholdes av Servicekontoret sentralt. For å sette ditt personlig preg på siden må du sende beskrivelse av instituttet og medarbeiderne, gjerne med bilder, og eventuelt instituttets logo. Det går også an å legge ut egne saker. Dette er et viktig tiltak for å gjøre manuellterapeutene og den nye primærkontaktrollen kjent for publikum, sier Servicekontorets leder Peter Chr. Lehne. Han tror at datterweb-løsningen for klinikkene kan gi vel så god effekt som TV-reklame. - Artiklene klinikkene får fra manuellterapi.com er informative og seriøse. Manuellterapeuter står seg i det lange løp på å drive saklig og nøktern informasjon, sier han. Slik gjør du Manuellterapeuter som er interessert i egen klinikkhjemmeside kan henvende seg til espen@manuellterapi.com. Dette er Manuellterape Servicekontorets oppgave er å fremme faglige aktiviteter, markedsføring, informasjon og gi andre tjenester knyttet til manuellterapeuters næringsvirksomhet. Servicekontoret gjør alt Faggruppen for manuellterapi tidligere gjorde, utenom fagpolitikk. Det overlates til fagpolitiske organisasjoner som Norsk Manuellterapeutforening og Norsk Fysioterapeutforbund. Avgiften til Servicekontoret er i sin helhet fradragsberettiget. Her er Servicekontorets oppgaver: Kurs og opplæringstiltak Arrangerer årsmøteseminarer. Medlemmer får rabatt på seminaravgiften. Arrangerer kurs. Utarbeider og vedlikeholder retningslinjer for utøvelse av manuellterapi. Gir ut tidsskriftet Muskel&Skjelett med faglige artikler. Driver nettsted ( med faglige artikler. På nettstedet annonseres kurs og ledige stillinger for manuellterapeuter. Sender ut nyhetsbrev til medlemmene. Markedsføring Lager profileringsmateriell som for eksempel brosjyrer, t-skjorter og plakater. Medlemmer av Servicekontoret får materiellet gratis eller til subsidierte priser. Fører en landsoversikt over manuellterapeuter på nettstedet (bare for medlemmer av Servicekontoret). Tilbyr unik datterweb-løsning for klinikker der det arbeider manuellterapeuter. Hjelper til med å utarbeide profileringsmateriell som visittkort, skilt, brevark, konvolutter osv. Stiller manuellterapilogoen til disposisjon for medlemmene. Utarbeider presentasjoner som kan brukes til å holde foredrag om manuellterapi. Juridisk rådgivning Gir juridisk bistand i tvister om driftstilskudd, tilsynssaker, klagesaker ol. Forskning, dokumentasjon og utarbeidelse av retningslinjer Servicekontoret sørger for dokumentasjon og bidrar til forskning som er nødvendig for at manuellterapeutene skal kunne utøve sin næringsvirksomhet forsvarlig. Næringsvirksomhet Yter rådgivningstjenester vedrørende regnskap, skatt, avgift og takster. Muskel- og skjelettplager? Eksempler på hvordan datterwebløsningen fungerer: manuellterapi.com Innkjøpsavtaler Servicekontoret forhandler om utvikling og pris når det gjelder fellesløsninger med leverandører, for ek- Servicekontoroppgaver: Klinikkliste på nett (th) og markedsføringsbrosjyrer. Gå direkte til Fra 1. januar 2006 å få refundert behandlingsutgifter. sykmelde, henvise til legespesialist og fysioterapi. Fra 1. januar 2006 trenger du ikke legehenvisning for å få refundert behandlingsutgifter. Manuellterapeuten kan også sykmelde, henvise til legespesialist og fysioterapi. Muskel- og skjelettplager? Muskel- og skjelettplager?! Gå direkte til manuellterapeut! 6 muskel&skjelett nr 2, juni 2006

7 Formidlingsenheten For manuellterapeuter AKTUELT utenes Servicekontor sempel dataløsninger, datterwebløsningen, trykking av brevpapir, konvolutter, timekort osv. Uavhengig ikke-politisk organisasjon Foreningen Manuellterapeutenes Servicekontor BA er organisert som en egen institusjon, og er ikke en del av en fagforening. Manuellterapeuter kan være medlem av Servicekontoret uavhengig av organisasjonsmessig tilknytning for øvrig. Priser Serviceavgiften i 2006 er kr + mva og betales for et halvt år av gangen. Faktura for første halvår ble sendt ut med forfall For offentlig/privat ansatte er serviceavgiften kr + mva og betales for et helt år av gangen. Faktura ble sendt ut med forfall Manuellterapeuter uten driftstilskudd kan søke om nedsatt serviceavgift. Inn- og utmelding Alle manuellterapeuter og fysioterapetuer med A8 kompetanse kan være medlem av servicekontoret. Innmelding for nye medlemmer, se com -> medlemskap. Alle medlemmer av Faggruppen for manuellterapi som betalte forfalt serviceavgift til Servicekontoret i fjor høst, ble på generalforsamlingen regnet som stemmeberettigede medlemmer. Medlemskap opphører ved skriftlig oppsigelse og gjøres gjeldende fra den 1. i måneden etter utmelding. Foreningen Manuellterapeutenes Servicekontor BA Utfører faglige aktiviteter, markedsføring av manuellterapi, gir informasjon og andre tjenester knyttet til manuellterapeuters næringsvirksomhet. Driver ikke med fagpolitikk. Norsk Manuellterapeutforening Fagpolitisk organisasjon for manuellterapeuter og fysioterapeuter med A8- kompetanse. Norsk Fysioterapeutforbund Fagpolitisk organisasjon for fysioterapeuter inkl. manuellterapeuter. Nytt manuellterapikart. Servicekontoret gjør alt som Faggruppen for manuellterapi tidligere gjorde, utenom fagpolitikk. Både medlemmer av Norsk Manuellterapeutforening og Norsk Fysioterapeutforbund kan være medlemmer av Servicekontoret. Subgruppering av rygglidelser belyst fra ulike profesjoner Datterweb: Servicekontoret tilbyr datterwebløsning for manuellterapiklinikker (th). Klinikkene får hjemmeside som oppdaterer seg automatisk med artikler fra Servicekontorets sentrale nettside og med lokal informasjon. Velkommen til seminar! Ryggsmerter rammer de fleste en eller annen gang i løpet av livet. De kan være svært ubehagelige og sette oss ut av stand til å gjøre noe som helst. Ryggplager koster også samfunnet store summer i form av sykepenger og uførepensjoner. Hos de fleste av ryggpasientene finner man som regel få objektive tegn til sykdom. Røntgenundersøkelser gir ofte ingen nyttige tilleggsopplysninger. Dette gjør det vanskelig å stille en diagnose eller skille mellom ulike typer av ryggvondt. Uten sikker diagnose eller noen form for subgruppering er det vanskelig å velge rett behandling. En rekke kliniske tester finnes i omløp blant ryggbehandlerne. Spørsmålet er hvor gode disse testene er og om de kan brukes til å lage undergrupper av de uspesifikke rygglidelsene. Forskningen de siste årene har begynt å interesse seg for slike spørsmål. Årets seminar handler om hvordan ulike yrkesgrupper klassifiserer rygglidelser. Kjente foredragsholdere fra Australia, USA, Sverige og Norge er invitert. Det er fysioterapeuter, leger fra ulike spesialiteter og manuellterapeuter. Både forskere og klinikere slipper til orde. De vil gi oversikter og presentere sine profesjoners måte å subgruppere rygglidelser på. Vi ønsker velkommen til et lærerikt seminar! Seminarkomiteen Fagseminar: Servicekontoret arrangerer årlige tverrfaglige seminarer. Til venstre: Programmet fra årets seminar. Tverrfaglig seminar i Oslo, mars 2006 Manuellterapeutenes Servicekontor Manuellterapeut undersøker rygg. Foto: Espen Mathisen/Manuellterapeutenes servicekontor. muskel&skjelett nr 2, juni

8 AKTUELT 400 kr i egenandel for reise ved fritt sykehusvalg Pasienter som benytter retten til fritt sykehusvalg betaler en egenandel på 400 kr for hver enkeltreise. Fra 1. januar har manuellterapeuter blant annet kunnet henvise muskel-/skjelettpasienter til operasjon ved sykehus. I disse tilfellene er pasientens frie valg av sykehus aktuelt, spesielt dersom det er lang ventetid ved nærmeste sykehus. I forskrift om dekning av utgifter ved reise for undersøkelse eller behandling heter det at pasienter som benytter retten til fritt sykehusvalg i henhold til lov om pasientrettigheter, skal betale en egenandel på 400 kroner for hver enkeltreise (800 kroner tur/retur). Utredning om kiropraktorutdanning ferdig i disse dager I et svar på et spørsmål fra stortingsrepresentant Torfinn Opheim (Ap) opplyser helseminister Sylvia Brustad (Ap) at Sosial- og helsedirektoratet skal ha ferdig et grunnlagsdokumentet om kiropraktorutdanning ved norsk universitet innen 29. mai. Spørsmålet om kiropraktorutdanning angår også kunnskapsministeren som ansvarlig statsråd for høyere utdanning. Sylvia Brystad vil sammen med utdanningsminister Øystein Djupedal (SV) ta stilling til hvordan saken skal følges opp. Helseministeren vil deretter sørge for at saken vil bli lagt fram for Stortinget «på egnet måte.» IA-avtalen fører til inkludering Resultatene tyder på at IA-bedriftene har lykkes med å skape et inkluderende arbeidsmiljø, heter det i en rapport om sykefravær før og etter IA-avtalen. Kilde: Foss L, Skyberg K: Utvikling i sykefravær og andre helsedata før og etter avtalen om Inkluderende arbeidsliv (IA). Hvordan samspiller individuelle faktorer med forhold ved bedriften? STAMI, 2006 Fagseminar om nakke neste år Tema på årsseminaret 2007 er undersøkelse og behandling av nakkesmerter belyst fra ulike profesjoner. I samarbeid med Nasjonalt senter for spinale lidelser, NTNU, Nasjonalt Ryggnettverk, formidlingsenheten og Muskel Skjelett Tiåret arrangerer Manuellterapeutenes Servicekontor tverrfaglig årsseminar på Royal Garden Hotell i Trondheim. Seminaret går av stabelen mars Fagprogrammet blir delt i tre hovedsesjoner: 1. Whiplash 2. Cervicobrachialgi 3. Cervical hodepine Seminarkomité Planleggingen er godt i gang og det er allerede klart at Deborah Falla blir en av foreleserne. Seminarkomiteen består av: Manuellterapeut Tor Inge Andersen (faglig ansvarlig), Trondheim Fysikalske Institutt, Smertesenteret ved St. Olavs Hospital og Nasjonalt senter for spinale lidelser. E-post: tingande@online.no Manuellterapeut Astrid Woodhouse (fagkomité). St Olavs Hospital. E-post: astrid.woodhouse@ntnu.no Nevrokirurg Øystein Nygaard (fagkomité). St Olavs Hospital, leder av Nasjonalt senter for spinale lidelser. Manuellterapeut Agnes C. Mordt (ansvarlig for organisering/arrangement/sosialt) Stadion Fysikalske Institutt, Oslo. E-post: agnesc@online.no Prosjektleder Anne Guri Sklet (teknisk ansvarlig). TS-Forum, Lillehammer. E-post: a.g.sklet@tsforum.no Årsseminar Nakke er hovedtema på neste års tverrfaglige seminar. Nasjonalt senter for spinale lidelser ved Norges teknisknaturvitenskapelige universitet i Trondheim, Nasjonalt Ryggnettverk, formidlingsenheten og Muskel Skjelett Tiåret er samarbeidspartnere. Tverrfaglig seminar om utredning, diagnostisering og behandling av nakkesmerter. Sted: Royal Garden, Trondheim. Tid: mars Arr.: Manuellterapeutenes Servicekontor i samarbeid med Nasjonalt senter for spinale lidelser, Nasjonalt Ryggnettverk, formidlingsenheten og Muskel Skjelett Tiåret 8 muskel&skjelett nr 2, juni 2006

9 Norsk Forening for Ryggforskning AKTUELT Overvekt øker sannsynlighet for plager Det er en statistisk signifikant sammenheng mellom overvekt og muskel-/skjelettsmerter som for eksempel nakke- og ryggvondt. John Anker Zwart og medarbeidere har brukt materiale fra den store helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag (HUNT2) for å undersøke forekomst og sammenhenger når det gjelder muskel- og skjelettplager. Mellom og 1997 ble alle over 20 år i Nord-Trøndelag invitert til å delta i helseundersøkelsen. Cirka personer (70 prosent) av mulige besvarte skjema som blant annet inneholdt spørsmål om muskel- og skjelettplager, høyde og vekt. Zwart har ved hjelp av multivariate analyser undersøkt sammenhengen mellom Body Mass Indeks (BMI) og plager. Resultatene viser at det er en signifikant sammenheng mellom BMI og kroniske muskel-/skjelettplager, kroniske korsryggsmerter og kroniske nakkesmerter. Sammenhengen er mest uttalt ved BMI >35, med en forekomst odds ratio på 1.7 (95 % CI: ) for de med kroniske muskel-/skjelettplager og en odds ratio 1.6 (05 % CI: ) for de med kroniske nakkesmerter og en odds ratio på 1.7 (95 % CI ) for de med kroniske korsryggsmerter. Det var en signifikant lineær trend mellom forekomsten av disse plagene og økende BMI (p<0.0001). Tidligere studier har gitt motstridende resultater når det gjelder sammenheng mellom overvekt og forekomst av rygg- og nakkeplager. Råd og motivasjon kan hjelpe uføretrygdede Liv Magnussen ved Høgskolen i Bergen har undersøkt om informasjon om rygg, motivering og yrkesrådgivning kan få uføretrygdede tilbake i arbeid. 89 deltakere som hadde vært trygdet i mer enn et år på grunn av ryggproblemer, ble inkludert i studien. Intervensjonsgruppen bestod av 45 deltakere. De øvrige 44 utgjorde kontrollgruppen. 10 personer (26 prosent) i intervensjonsgruppen var i en arbeidrelatert prosess etter et år. I kontrollgruppen var 5 personer (13 prosent) i tilsvarende prosess ved 1-årsoppfølgningen. Selv om forskjellen ikke er statistisk signifikant, kan tiltaket likevel ha klinisk og økonomisk relevans ettersom «number needed to treat» var 8. Det var bare små forskjeller i resultatene når det gjaldt deltakeres tilfredshet med livssituasjon, funksjon, frykt for å bevege seg (fear avoidance) og forventninger. Personene som var i en arbeidsrelatert prosess, hadde i utgangspunktet en positiv forventning om å komme tilbake til arbeid og de hadde dessuten bedre fysisk funksjon og mindre smerte enn de som ikke var i en arbeidsrelatert prosess. Ryggpriser Ryggprisen 2006 gikk til John Anker Zwart for presentasjonen av studien «Impact of BMI on prevalence of chronic neck and low-back pain.» Innovasjonsprisen 2006 gikk til Aage Indahl og medarbeidere for «In vitro mapping of intervertebral disc pressure in the porcine lumbar spine.» Liv Magnussen fikk Tverrfaglighetsprisen 2006 for «Et forsøk på å hjelpe uføretrygdede med ryggplager tilbake til jobb. En randomisert kontrollert studie». muskel&skjelett nr 2, juni

10 AKTUELT Norsk Forening for Ryggforskning Informasjonskampanje endrer holdning til rygg Foreløpige resultater tyder på at informasjonskampanjer virker når det gjelder å fremme riktige holdninger til ryggplager. Presenterte resultater. Erik Werner la fram foreløpig evaluering av kampanjen «Aktiv Rygg». Foto: Espen Mathisen På det årlige møtet i Norsk Forening for Ryggforskning nylig la Erik Werner (bildet) og medarbeidere fram preliminære resultater fra informasjonskampanjen «Aktiv Rygg». Kampanjen ble gjennomført i Vestfold, Aust-Agder i Befolkningen mottok i alt fire 16 siders innstikkaviser i posten i løpet av perioden, i tillegg til annonser på lokal- TV, lokal-radio, kinoer og i aviser. Plakater ble satt opp på venteværelser hos leger, manuellterapeuter, fysioterapeuter og kiropraktorer, samt apotek og trygdekontor. Budskapet var fem utsagn hentet fra Tverrfaglige retningslinjer for akutte ryggsmerter, utgitt av Nasjonal Ryggnettverk, formidlingsenheten, i Kampanjen er evaluert gjennom telefonintervju av 500 tilfeldig utplukkede personer i de to fylkene, Fakta om Aktiv Rygg Informsjonskampanje ledet av Spesialsykehuset for Rehablitering HF, avd. Stavern (SSR) i samarbeid med Nasjonalt Ryggnettverk, formidlingsenheten. Nett: samt kontrollfylket Telemark i 2002, 2004 og Helsepersonell som behandler rygg fikk tilsendt spørreskjema samtidig. Det er også innhentet data om sykefravær, samt forbruk av ryggrelatert radiologi og kirurgi i alle tre fylkene for årene 2001, 2003 og De foreløpige resultatene viser at det foreligger signifikante endringer i holdninger blant publikum i Vestfold og Aust-Agder som ikke gjenfinnes i Telemark, og som går i retning av mer positive, optimistiske holdninger med større tro på spontanbedring og aktivitet. Holdningene blant helseaktørene synes uendret. Aktiv Rygg-kampanjen har vært vanskelig å gjennomføre på grunn av begrensninger som ligger i en lokal kampanje i forhold til en nasjonal. Omkostningene til kampanjen har vært minimal sammenlignet med tilsvarende kampanjer i Australia, Skottland og Canada. Likevel registreres det signifikante endringer i holdninger blant publikum, i tråd med retningslinjene. Dette mener Werner og medarbeidere bør motivere til en bredere kampanje. 10 muskel&skjelett nr 2, juni 2006

11 Manuellterapeutenes Servicekontor Er du registrert på klinikklisten? Er du riktig registrert på listen? Hver dag er over 400 forskjellige besøkende innom nettstedet til Manuellterapeutenes Servicekontor for å lese om manuellterapi og undersøke hvor nærmeste behandler befinner seg. Alle medlemmer av Servicekontoret kan registrere seg på klinikklisten. Vi ønsker at oversikten skal være mest mulig oppdatert og korrekt slik at publikum finner fram til behandlerne. Vi ber derfor alle medlemmer sjekke egne opplysninger. Slik gjør du: Gå til Finn manuellterapeut og klikk på aktuelt fylke. Finner du feil eller mangler, gi oss beskjed! Registrering på Manuellterapeutenes Servicekontors klinikkliste på nett Jeg ønsker å være registrert med følgende opplysninger Navn: Klinikk: Klinikkadresse: Telefon: E-post: Send opplysningene til Manuellterapeutenes Servicekontor v/espen Mathisen, Borger Withsgt Oslo.

12 FAG Tverrfaglig årsseminar Spesifikk leddmobilisering ad modum manuellterapi ved Bekhterevs sykdom Av Anne Marit Mengshoel manuellterapeut, professor/dr.philos., Hilde Stendal Robinson, manuellterapeut, stipendiat/can.san. ved Institutt for sykepleievitenskap og helsefag, Medisinsk fakultetet, Universitetet i Oslo Takk til fysioterapeut Sigrid Hjall Thue og manuellterapeutene Ute van der Schoor og Eivor Hahnsson ved Hans og Olaf fysioterapi A/S for arbeidet med å utføre målingene og behandlingen. Prosjektet er finansiert av Stiftelsen Helse og Rehabilitering. Bakgrunn Bekhterevs sykdom er en inflammatorisk revmatisk sykdom hvor betennelsene opptrer spesielt i iliosakralledd, leddene i ryggsøyle og i brystkasse. Dette fører til at leddene gradvis blir stivere, noe som kan hemme pasientene i daglige gjøremål (ADL). For å forebygge, bedre og vedlikeholde funksjon, anses fysioterapi å være viktig for denne pasientgruppen. Tidligere studier har vist at generell trening kan bedre pasientenes funksjonsevne, men treningen har vist å ha lite eller ingen effekt på bevegelighet. Dette kan skyldes metodiske forhold. For eksempel har inklusjonskriteriet for studiene vært at pasientene skulle tilfredsstille de diagnostiske kriteriene for Bekhterev. Dette kan bety at man har inkludert pasienter der man klinisk ville anta at bevegelighet ikke kunne bedres, det vil si der det har vært benet tilstivning av leddene (ankylose). Det kan også være at den generelle bevegelighetstrening som har vært gitt, ikke har vært spesifikk nok til å påvirke de stive partiene i ryggsøyle/brystkasse som er tøybare. Vi ønsket derfor å undersøke effekt av spesifikk leddmobilisering (SLM) rettet mot de partier hvor manuellterapeutene vurderte at bevegelighet kunne bedres. Hypotesen var at bedring i bevegelighet ville skje der SLM ble gitt og ikke i de andre områdene. Dette ble undersøkt ved at bevegelighet i de individuelle områdene ble målt og brukt som effektmål, mens de andre områdene ble brukt som kontrollvariabler. Da det i dag er et ideal at behandling skal ha betydning for pasientene, ble pasientene også intervjuet om deres erfaringer med behandlingen. Vi undersøkte således bedring som lineære sammenhenger mellom SLM og effektmål og som individuelt erfarte, dynamiske og sammensatte prosesser. Mengshoel vant Muskel Skjelett Prisen 2006 på manuellterapeutenes tverrfaglige årsseminar med sin presentasjon av studien om leddmobilisering ved Bekhterevs sykdom. Prisen var på kroner og ble sponset av Fysiopartner, Medinor, Nordisk Terapi og Programvareforlaget. Hensikt med studien: 1. Måle effekt av spesifikk mobilisering av rygg og brystkasse med hensyn til ryggbevegelighet, opplevd stivhet, smerte og daglige aktiviteter (ADL) 2. Undersøke om og på hvilken måte intervju av pasientene kunne supplere eller utfordre de kvantitative målingene. Metoder Pasienter som tilfredsstilte kriteriene for diagnosen Bekhterev og hadde reversibel nedsatt bevegelighet i ett eller flere områder i ryggsøyle og/eller brystkasse, ble inkludert. Alle pasientene fikk 12 ganger a 30 minutter med individuelt tilpasset SLM hos manuellterapeut. Avstand fingertupp-golv, Modifisert Schober test, myerinometer og thorax-excursjon ble brukt for å måle bevegelighet. Visuell analog skala (VAS) ble brukt for å måle smerte og stivhet, og Bath Ankylosing Spondylitis Functional Index (BASFI) ble brukt for å måle ADL. Målingene ble utført hver 14. dag før behandling og i løpet av behandlingsperioden, samt en gang etter tre måneder. Pasientene ble intervjuet tre måneder etter avsluttet behandling. Resultater Seks pasienter i alderen år og i fulltids jobb gjennomførte alle 12 gangene med behandling. I de områdene i ryggen hvor SLM ble gitt, ble det målt 6-38% bedring i bevegelighet og redusert selvrapportert stivhet på 6-82% hos fem av pasientene. Ingen bedring i kontrollvariablene ble funnet hos disse pasientene. Bedringene ble bekreftet i intervjuene. Bedring i smerte og ADL ble målt hos tre pasienter. I intervjuene var det bare en pasient som var sikker på at han hadde fått mindre vondt på 12 muskel&skjelett nr 2, juni 2006

13 Tverrfaglig årsseminar FAG grunn av behandling. En sa at han hadde mindre vondt, men trodde det skyldtes andre forhold. En pasient hadde fått mindre problem med å utføre aktivitetene som er inkludert i spørreskjema BASFI. De andre pasientene mente at de i utgangspunktet ikke hadde problem med å utføre disse aktivitetene, enten fordi stivheten ikke var alvorlig nok eller fordi de hadde tilpasset seg betydelige bevegelighetsinnskrenkninger ved å finne alternative måter å utføre aktivitetene på. I intervjuene fremkom det at pasientene på ulike måter hadde gjort endringer i daglige rutiner og funnet alternative fritidsaktiviteter. På denne måten hadde de kunnet fortsette å leve mer eller mindre som andre friske personer, og stort sett så de på seg selv som friske personer. De hadde et overordnet ønske om å fortsette å leve som friske så lenge som mulig. SLM og den informasjon som fysioterapeutene ga, fikk på ulike måter betydning for å få kontroll over situasjonen. Konklusjon Funnene indikerer at SLM ad modum manuellterapi kan redusere ryggstivhet i de områdene SLM blir gitt. SLM og tips og råd fra fysioterapeutene hjalp på ulike måter pasientene til å finne ut hvordan de skulle mestre sin situasjon. Last ned sammendrag fra årsseminaret Manuellterapeutenes årlige tverrfaglige seminar handlet i år om subgruppering av rygglidelser. Seminaret samlet omlag 280 deltakere. Sammendragene kan lastes ned fra nettet. Seminaret ble arrangert mars på SAS-hotellet i Oslo. Det var foredragsholdere fra USA, Australia, Sverige og Norge. Åpningen ble foretatt av statssekretær Wegar Harsvik (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet som pekte på at rygglidelser rammer mange og fører til store samfunnsøkonomiske uttellinger. Han ønsket også manuellterapeutene lykke til i den nye primærkontaktrollen. Sammendrag fra seminaret kan lastes ned fra: program2006_lr0000.pdf Langveisfarende foredragsholdere. Julie Fritz fra USA og Peter O Sullivan fra Australia. Hefte med sammendrag av foredrag (t.v.) kan lastes ned fra nettet. Statssekretær Wegard Harsvik i Helse og sosialdepartementet åpnet seminaret (foran på bildet til høyre). muskel&skjelett nr 2, juni

14 FAG Fra forskningen Vibrasjoner kan gi muskel- og skjelettskade Nærmere arbeidstagere i Norge påvirkes i sin arbeidssituasjon av arbeid med vibrerende verktøy eller helkroppsvibrasjon ifølge levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø. Dette er vibrasjoner som kan være skadelige. Det melder Statens Arbeidsmiljøinstitutt, STAMI. Vibrasjon kan gi nedsatt funksjon av hender, invalidiserende tilstander og irreversible skader. Skadetyper som er typiske er «hvite fingre» og nerveskader som gjerne kommer på hender og armer. Ryggplager kan være årsaket av helkroppsvibrasjon. Yrkesgrupper som bønder, håndverkere og sjåfører er særlig utsatt, og menn er i stort flertall. «Hvite fingre» kalles også «likfingre» eller vasospastisk syndrom og viser seg som anfall med blodtomhet i en eller flere fingre. Det gir sterkt ubehag og smerter som ofte forverres når blodet vender tilbake etter 5-60 minutter. Anfall provoseres spesielt av kulde, men nikotin og stress kan også være av betydning. Typiske nerveskader i hender og armer er føleforstyrrelser og nedsatt følsomhet i fingerspissene og eventuelt smerter i hele hånden. Vil ha ny type ryggforskning Vi trenger ikke mer ryggforskning på store heterogene grupper, sier Mark Laslett. Laslett var nylig i Odense, Danmark der han foreleste om klassifisering og diagnostisering av korsryggsmerter. Det er mange måter å klassifisere ryggpasienter på. Hvilken metode som bør benyttes, avhenger av hvem som gjør undersøkelsen og hva som er hensikten. Den diagnostiske triade er nyttig for å skille ut de som har alvorlige patologiske tilstander, men utilstrekkelig for å bestemme hvilken behandling den store gruppen av ryggpasienter skal ha, sa Laslett. Laslett fra Christchurch i New Zealand uttalte også at vi ikke trenger mer ryggforskning på store heterogene grupper. Det vi trenger er forskning på hvilke behandlinger som virker på hvilke sub-grupper av ryggpasienter, sa han. I foredraget presenterte han et forslag til et klassifiseringssystem som kan brukes i klinikken. Laslett har samarbeidet med manuellterapeutene Paula van Wijmen og Tom Petersen. Foredraget er tilgjenglig på video på det danske fysioterapeutforbundets sider. Her fins også powerpoint-presentasjonen han viste. Se video: Skjemaer til bruk i klinikk og forskning Standardiserte spørreskjemaer brukes først og fremst av forskere men er også et nyttig verktøy for å evaluere egen praksis. På seminaret «Subgruppering av rygglidelser» presenterte Kjersti Storheim (bildet) en rekke valide og reliable skjemaer som kan brukes av manuellterapeuter i klinikken. Skjemaene er profesjonelt oversatt til norsk og utprøvd på norske populasjoner. Skjemaene kan lastes ned fra kurs og seminarer årsmøteseminar På denne siden kan du også laste ned Storheims powerpointpresentasjon på seminaret. 14 muskel&skjelett nr 2, juni 2006

15 2006 Manuellterapeutenes Servicekontor Takster for manuellterapeuter

16 TAKSTER FOR MANUELLTERAPEUTER Takster for manuellterapeuter Manuellterapeutenes takster fins i kapittel 3 i «Forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi» og i vedlegg 11 til 5-4 rundskrivet «Honorartakster for legeerklæringer». Her har vi dratt ut og samlet de takstene som er mest aktuelle for manuellterapeuter i den nye ordningen. Vær oppmerksom på at takstene og merknadene til takstene justeres jevnlig. Takstene og merknadene nevnt her gjelder per april Ved behandling for godkjent yrkesskade og ved behandling av barn under 12 år yter trygden stønad etter «honorartakst». Ved sykdommer som er listet i kapittel II i fysioterapiforskriften, ytes stønad etter takstene under «Refusjon 1». For øvrige pasienter ytes stønad etter takstene under «Refusjon 2», med egenandel som oppgitt under «Egenandel 2». Undersøkelse Honorar Refusjon 1 Refusjon 2 Egenandel 2 A 1d A 1e A 1f A 1g Undersøkelse ved igangsetting av behandlingsopplegg hos fysioterapeut med godkjent videreutdanning i manuellterapi eller psykomotorisk fysioterapi og ved undersøkelse av barn under 12 år, inntil 30 minutter 320,- 270,- 185,- 135,- Undersøkelse når henvisende behandler ønsker å få pasienten vurdert/undersøkt av fysioterapeut med godkjent videreutdanning i manuellterapi eller psykomotorisk fysioterapi og ved undersøkelse av barn under 12 år, inntil 30 minutter 320,- 320,- 320,- 0,- Tillegg for varighet ut over 30 minutter, jf. takst 1d og 1e 105,- 105,- 105,- 0,- Tillegg ved undersøkelse i samband med utforming av individuell plan eller tverrfaglig utredning av rehabiliteringspasient 30,- 30,- 30,- 0,- Inkludert i undersøkelsestakstene ligger honorar for for- og etterarbeid, men tidsangivelsen angir den tiden pasienten er til stede ved undersøkelsen. Taksten 1d inngår i det antall behandlinger henvisningen gjelder for. Taksten kan benyttes inntil én gang i løpet av behandlingsserien, og kan ikke benyttes ved henvisning til ytterligere behandlinger dersom pasienten allerede er tilstrekkelig utredet. Taksten 1e kan benyttes når henvisende behandler i særskilte tilfeller ber om en separat undersøkelse av en pasient eller når henvisende behandler ber om en skriftlig tilbakemelding i løpet av behandlingsserien, og dette medfører at fysioterapeuten må foreta en nærmere undersøkelse av pasienten. Taksten kan utløses inntil én gang per behandlingsserie. Behandling Honorar Refusjon 1 Refusjon 2 Egenandel 2 A8 Manuellterapi 215,- 165,- 65,- 150,- Manuellterapi kan bare kombineres med behandlingsformene under takstene og med takst 2g. Eventuell øvelsesbehandling som gis i kombinasjon med manuellterapi er inkludert i taksten. 16 muskel&skjelett nr 2, juni 2006

17 TAKSTER FOR MANUELLTERAPEUTER Honorar Refusjon 1 Refusjon 2 Egenandel 2 C 30. Øvelsesbehandling i grupper på inntil 10 personer a)* For de første fem personer i 60 minutter, pr. pasient 97,- 47,- 22,- 75,- b)* For de neste fem (6-10) personer, pr. pasient 75,- 25,- 0,- 75,- c)* For de første fem personer i 90 minutter, pr. pasient 147,- 97,- 37,- 110,- d)* For de neste fem (6-10)personer, pr. pasient 110,- 60,- 0,- 110,- C 31. Gruppebehandling i basseng med inntil 10 personer a* For de første fem personer i 30 minutter, pr. pasient 55,- 5,- 5,- 50,- b)* For de neste fem (6-10) personer, pr. pasient 50,- 0,- 0,- 50,- c)* For de første fem personer i 60 minutter, pr. pasient 110,- 60,- 20,- 90,- d)* For de neste fem (6-10) personer pr. pasient 90,- 40,- 0,- 90,- C 32. Medisinsk treningsterapi i grupper på inntil fem personer i minst 60 minutter, pr. pasient 104,- 54,- 29,- 75,- C 33. Øvelsesbehandling i gruppe på inntil 4 barn under 12 år i 60 minutter, pr. pas. 180,- 180,- 180,- 0,- Utgifter til øvelsesbehandling i grupper dekkes på følgende vilkår: 1. Pasienten må ha vært til individuell undersøkelse og/eller behandling. 2. Pasientgruppen må ikke overstige ti personer. 3. Terapeuten må være til stede i hele behandlingstiden. Tillegg for utstyr A 2 g Tillegg for bruk av spesialkonstruert utstyr for medisinsk treningsterapi eller slyngeterapi Honorar Refusjon 1 Refusjon 2 Egenandel 2 13,- 13,- 13,- 0,- For å utløse takst A 2 g må treningsrommet inneha spesialkonstruert utstyr både for medisinsk treningsterapi og slyngeterapi. Trening Honorar Refusjon 1 Refusjon 2 Egenandel 2 A 10. Veiledet trening, minst 1/2 time 33,- 33,- 0,- 0,- Takst A10 kan benyttes når pasienten med rett til honorartakst eller refusjonstakst 1 trener på instituttet etter et individuelt tilpasset treningsprogram, mellom behandlingene og i løpet av behandlingsperioden. Det forutsettes at manuellterapeuten er tilgjengelig for råd og veiledning. Treningen regnes ikke som en behandling. Taksten kan benyttes inntil fem ganger mellom to behandlinger. Takst A10 kan benyttes på egne dager eller på samme dag som den individuelle behandlingen. Taksten kan derimot ikke kreves i forbindelse med oppvarming (B22) til veiledet trening. NB. Pasienter med refusjonstakst 2 kan få tilbud om å trene på egen hånd ved instituttets treningssenter. Manuellterapeuten kan fritt kreve betaling for dette, men tilbudet må holdes klart atskilt fra pasientbehandlingen. muskel&skjelett nr 2, juni

18 TAKSTER FOR MANUELLTERAPEUTER Takster for manuellterapeuter Takster for dokumentasjon av arbeidsmulighet ved sykdom Rikstrygdeverket har utarbeidet retningslinjer for bruk av L-takster: Takst oner Forklaring L1 12 kr Utløses ved utfylling av del I av blankett IA Medisinsk vurdering av arbeidsmulighet ved sykdom (ny «sykmeldingsattest»). L4 53 kr Utløses ved utfylling av blankettens del II Medisinske årsaker til at arbeidsrelatert aktivitet ikke er igangsatt. L8 104 kr Dersom manuellterapeuten blir bedt om å gi tilleggsopplysninger ut over det som følger av tidligere utfylte blanketter, kan tilleggsopplysningene honoreres etter takst L8. L kr Dersom trygdekontoret ber om særskilt erklæring fra manuellterapeut i forbindelse med arbeidsuførhet, honoreres manuellterapeuten med L40. Om bruk og utfylling av blanketten «Medisinsk vurdering av arbeidsmulighet ved sykdom» Trygdeetatens blankettsett består av 4 deler. Disse brukes slik: A (original) skal manuellterapeuten sende til trygdekontoret utstedelsesdagen. B (kopi) skal pasienten beholde. C (kopi) skal pasienten sende til arbeidsgiveren samme dag. Hvis ikke pasienten har noen arbeidsgiver, beholder vedkommende blanketten selv. D (kravblankett) av om sykepenger. Blanketten fylles ut og underskrives av pasienten. Blanketten sendes til arbeidsgiveren hvis denne forskutterer lønn under sykdom. Dersom trygden skal betale sykepenger direkte til pasienten, sendes blanketten til trygdekontoret. Blankett A består av to deler: Del I skal fylles ut ved første gangs vurdering, ved påfølgende vurderinger i hele sykepengeperioden og eventuelt ved endringer. Del II er en særskilt erklæring for å dokumentere at det foreligger tungtveiende medisinske årsaker hvis arbeidsrelatert aktivitet ikke er igangsatt ved 8 ukers tidspunktet. Dette innebærer at Del II som hovedregel bare skal fylles ut én gang i løpet av sykepengeperioden. Dersom trygdekontoret ikke har mottatt Del II innen 8 uker, stopper sykepengeutbetalingen. Med arbeidsrelatert aktivitet menes graderte sykepenger, aktiv sykmelding, yrkesrettet attføring og reisetilskudd. Du må i attesten dokumentere at medisinske grunner er til hinder for slik aktivitet, og at passivitet skyldes sykdommen i seg selv eller er en nødvendig del av behandlingsplanen. Del II skal ikke automatisk sendes inn ved 8 ukers arbeidsuførhet dersom pasienten er innlagt i helseinstitusjon, lidelsen er så alvorlig at en ikke kan regne med at pasienten blir arbeidsfør igjen eller at pasienten forventes å bli friskmeldt innen kort tid, det vil si innen 1-2 uker. Bruk eventuelt merknadsfeltet. Dersom trygdekontoret etter 8 ukers tidspunktet har behov for ytterligere medisinske opplysninger, vil trygdekontoret vurdere om Del II eller Legeerklæring ved arbeidsuførhet må innhentes. Du kan unntaksvis sende inn Del II hvis det har oppstått endringer av vesentlig betydning som du mener trygdekontoret bør få kjennskap til. Mangelfullt utfylte blanketter vil bli returnert og vil ikke bli honorert. På grunn av taushetsplikt går feltene , 4.4, 4.5 og 5 ikke i gjennomslag til arbeidsgiveren. Veiledning i utfylling av Del I Felt 0. Det må alltid krysses av for om det er første medisinske vurdering, forlengelse i form av en påfølgende vurdering eller endring av informasjon i forhold til tidligere innsendt vurdering, for eksempel endring av diagnose, uføregrad og friskmeldingstidspunkt. Når det er fylt ut informasjon i Del II, skal det krysses av i punkt Opplysninger om personen og om arbeidsforholdet Det skal alltid fylles ut person- og arbeidsgiverinformasjon. 1.4 Hvis personen er arbeidsufør i forhold til flere arbeidsforhold, skal det skrives en medisinsk vurdering for hvert arbeidsforhold som personen er sykmeldt fra Du må ha forvisset deg om personens identitet. Det skal derfor alltid fylles ut om personen er kjent eller om legitimasjon er vist. 1.6 Trygdekontoret i personens bostedskommune/-bydel. 18 muskel&skjelett nr 2, juni 2006

19 TAKSTER FOR MANUELLTERAPEUTER 2 Arbeidsmulighet/forenklet funksjonsvurdering I felt 2.1 skal det fylles ut yrke, og i felt beskrives personens konkrete arbeidsoppgaver dersom yrkesbetegnelsen ikke er dekkende for arbeidsoppgavene. 2.2 Personens opplysning om første fraværsdag, for eksempel første dag med egenmelding. 2.3 Første konsultasjon er den dag personen oppsøker lege i forbindelse med sykmelding. Gjelder også ved sykebesøk. 2.4 Dato for telefonkonsultasjon med legen. 2.5 Hvis personen er 100 % arbeidsufør de dager hvor behandling gis og ellers arbeidsfør de andre dagene i uken, skal det fylles ut antall behandlingsdager pr. uke i felt 2.5. I felt 2.11 fylles ut selve behandlingsperioden, som om personen ikke kan være i arbeid. 2.6 Reisetilskudd kan ytes i stedet for sykepenger dersom den sykmeldte midlertidig ikke kan reise på vanlig måte til og fra arbeidsstedet på grunn av sykdom eller skade. Den sykmeldte må i slike situasjoner ta kontakt med trygdekontoret. 2.7 I feltet fylles ut en eller flere perioder med delvis arbeidsaktivitet ( sykmeldingsplan ). Både fra og med og til og med dato skal være utfylt I feltet skal uføregrad angis når personen arbeider redusert tid eller når han/hun bruker lenger tid på å utføre oppgavene. I hvor stor grad vedkommende kan være i aktivitet skal ikke angis. Uføregrad angis på bakgrunn av medisinsk skjønn. Ved uenighet om tilretteleggingsmuligheter må trygdekontoret følge opp saken. 2.8 Hvis personen ikke kan utføre sine vanlige arbeidsoppgaver helt eller delvis, skal det vurderes om han/hun kan være i aktivitet på arbeidsplassen i aktiv sykmelding. Begge datofeltene må være utfylt. 2.9 Her nevnes eventuelle spesielle hensyn som bør tas på arbeidsplassen, for eksempel om personen bør unngå tunge løft, bør ha sittende arbeid osv Hvis du har forslag om tilpasninger som kan gjøres på arbeidsplassen for at personen kan være i arbeidsrelatert aktivitet, kan du gi innspill til arbeidsgiver her. Eksempler kan være bruk av hjelpemidler, behov for opplæring, andre arbeidsoppgaver osv Dersom personen ikke kan være i noen form for arbeidsrelatert aktivitet, skal dette feltet fylles ut. Feltet kan kombineres med punkt 2.7 slik at det lages en sykmeldingsplan Det skal foretas en grundig vurdering av om sykdommen i seg selv eller behandlingen er til hinder for at personen kan være i arbeidsrelatert aktivitet. Hvis nei, kan det være et nyttig signal til trygdekontoret/arbeidsgiver om å innlede dialog I dette feltet skal du si noe om prognosen. I punkt a skal det vurderes om personen kan gjenoppta det arbeidet vedkommende er ansatt i. Hvis personen ikke kan gjenoppta sitt opprinnelige arbeid uten videre, skal du vurdere om det er tilstrekkelig med tilrettelegging av arbeidsplassen eller om personen har behov for et nytt arbeid Her skal det fylles ut om personen er i arbeidsrelatert aktivitet ved konsultasjonstidspunktet (eller eventuelt skal starte opp med slik aktivitet i løpet av noen få dager). Dersom det er medisinske grunner til at personen ikke er i arbeidsrelatert aktivitet når det nærmer seg 8 ukers sykmelding, og personen sannsynligvis ikke vil bli friskmeldt i nær fremtid, må Del II fylles ut senest innen 8 uker fra første fraværsdag. Vanligvis skal Del II fylles ut bare én gang pr. sykepengeperiode Her anslås når personen antas å bli friskmeldt hvis ikke punkt 2.15 kan fylles ut Hvis personen skal friskmeldes til arbeidsformidling, kan dette punktet brukes i stedet for Dette gjelder kun for personer uten arbeidsgiver. 3 Diagnose mv. 3.1 Oppgi diagnose. Ved endret diagnose, markeres dette i punkt Opplys om sykdommen er relatert til svangerskap. (Arbeidsgiver kan da eventuelt søke om fritak for arbeidsgiverperioden) Skriv verdi for diagnosekode. 3.2 ICPC-2 er en oppdatert versjon av ICPC-1 og ble tatt i bruk fra 1. juli (Tallene 3 og 5 er til bruk for trygdekontoret til differensiering av kodeverkene). 3.3 Sykepenger kan også ytes til personer som må være borte fra arbeidet av andre årsaker, for eksempel ved innleggelse i helseinstitusjon, ved yrkesrettet attføring, ved smittefare, svangerskapsavbrudd, sterilisering, ved behandling for barnløshet, ved donorsituasjon. Se folketrygdloven 8-4 tredje ledd. 3.4 Fyll ut punktet dersom du mener trygdekontoret bør vurdere om det er en mulig yrkessykdom/yrkesskade og eventuell skadedato. Veiledning i utfylling av Del II 4 Medisinske årsaker til at arbeidsrelatert aktivitet ikke er igangsatt Del II er en særskilt legeerklæring som skal benyttes når det er tungtveiende medisinske årsaker til at arbeidsrelatert aktivitet ikke er igangsatt innen 8 uker. Den skal som hovedregel fylles ut bare én gang i løpet av en sykepengeperiode. 4.1/4.2 Angi om sykdommen i seg selv og/eller behandlingsopplegg er årsak til at arbeidsrelatert aktivitet ikke er igangsatt innen 8 uker. 4.3 Hvis du mener at andre årsaker enn sykdom eller behandlingsopplegg medvirker til at arbeidsrelatert aktivitet ikke er igangsatt, må det utdypes i punkt Du må gi en grundig og utfyllende begrunnelse hvorfor arbeidsrelatert aktivitet ikke er igangsatt. Redegjør for årsaker/ sammenhenger for hvorfor personen ikke kan være i arbeidsrelatert aktivitet grunnet den aktuelle sykdomstilstand. 4.5 Her gis opplysninger som er relevante for dette sykefraværstilfellet. 4.6 Dersom du har forslag til arbeidsgiver og arbeidstaker om mulige tiltak på arbeidsplassen, kan du gi innspill ved å fylle ut dette feltet. Eksempler kan være bruk av hjelpemidler, behov for opplæring, andre arbeidsoppgaver. 4.7 Hvis du har forslag om at arbeidsgiver bør ta kontakt med bedriftshelsetjenesten, kryss av her. 5 Merknader til trygdekontoret Feltet kan brukes både for Del I og Del II for å gi tilleggsopplysninger til trygdekontoret. 6 Legens underskrift mv. Det er krav til utfylling. (Kilde: Folketrygden, Orientering til legen, IA Brukes tilsvarende for manuellterapeuter) muskel&skjelett nr 2, juni

20 FAG L-diagnoser i ICPC-systemet (International Classification of Primary Care) Koding av diagnoser på regningskort og henvisningsskjema. Rikstrygdeverket krever at regningen blir påført diagnosekode. Diagnosekodene må hentes fra kodeverk godkjent av Rikstrygdeverket. Det forutsettes at manuellterapeuter som utfører arbeid i primærhelsetjenesten bruker kodesystemet ICPC (International Classification of Primary Care). L Muskel og skjelettsystemet L01 Nakke symptomer/plager L02 Rygg symptomer/plager L03 Korsrygg symptomer/plager L04 Brystkasse symptomer/plager L05 Flanke/armhule symptomer/plager L07 Kjeve symptomer/plager L08 Skulder symptomer/plager L09 Arm symptomer/plager L10 Albue symptomer/plager L11 Håndledd symptomer/plager L12 Hånd/finger symptomer/plager L13 Hofte symptomer/plager L14 Legg/lår symptomer/plager L15 Kne symptomer/plager L16 Ankel symptomer/plager L17 Fot/tå symptomer/plager L18 Utbredte muskelsmerter/fibromyalgi L19 Muskel symptomer/plager L20 Ledd symptomer/plager L26 Engstelig for kreft muskel-/skjelett-systemet L27 Engstelig for sykdom i muskel-/skjelett-systemet L28 Redusert funksjonsevne pga muskel-/skjelett-problemer L29 Muskel-/skjelett-systemet sympt/plager L70 Infeksjon muskel-/skjelettsystemet L71 Ondartet svulst i muskel-/skjelettsystemet L72 Brudd underarm L73 Brudd legg/ankel L74 Brudd hånd/fot L75 Brudd lårben/lårhals L76 Brudd L77 Forstuving/forstrekking ankel L78 Forstuving/forstrekking kne L79 Forstuving/forstrekking ledd L80 Dislokasjon/subluksasjon L81 Skade muskel-/skjelett-systemet L82 Medfødt feil i muskel-/ skjelett-systemet L83 Nakkesyndrom L84 Ryggsyndrom uten smerteutstråling L85 Ervervet deformitet ryggsøyle L86 Ryggsyndrom med smerteutstråling L87 Bursitt/tendinitt/synovitt L88 Reumatoid artritt/reumatisk sykdom L89 Hofteleddsartrose L90 Kneleddsartrose L91 Artrose L92 Skuldersyndrom L93 Tennisalbue/lateral epikondylitt L94 Osteokondrose L95 Osteoporose L96 Akutt indre kneskade L97 Godartet/uspes svulst i muskel-/skjelett-systemet L98 Ervervet deformitet ekstremitet L99 Muskel-/skjelettsykdom 20 muskel&skjelett nr 2, juni 2006