Styresak Modernisering av Nordlandssykehuset - Oppfølging av styresak

Transkript

1 Direktøren Styresak Modernisering av Nordlandssykehuset - Oppfølging av styresak Saksbehandler: Gro Ankill, Barthold Vonen, Terje A.Olsen Saksnr.: 2011/1888 Dato: Dokumenter i saken: Trykt vedlegg: Ikke trykt vedlegg: Styresak Plan , inkl. rullering av investeringsplan i Helse Nord RHF Styresak Rullering av plan for drift og investering i Nordlandssykehuset 1. Innledning Viser til styresak Plan , inkl. rullering av investeringsplan som ble behandlet av styret i Helse Nord 22. juni Saken omhandler foreløpige plan- og budsjettpremisser for , samt investeringsplan for perioden I tillegg har styret gjennom vedtakets punkt 8 bedt om følgende: Styret ber adm. direktør om å gjøre en analyse av byggelånsrenter og forventet prisstigning samt modernisering av bygget frem til ferdigstillelse for Nordlandssykehuset HFs prosjekter i Vesterålen og Bodø. Styret ber om å bli informert om resultatet av denne analysen i styremøte i september 2012, og at eventuelle endringer i mulig fremdrift for Narvik eller Hammerfest innarbeides i plandokumentene som kommer i I denne saken presenteres redegjørelse for nødvendig modernisering av byggeprosjektene. Analyse av prisstigning og byggelånsrenter fremlegges i egen sak. Som det fremgår av saksfremlegget til sak rangeres investeringsplanen til Helse Nord RHF ihht prioritet 1, 2 og 3: Prioritering 1 gjelder endringer som følger ulike styrevedtak Prioritering 2 gjelder finansiering av igangsatte tiltak eller vedtatte tiltak under planlegging Prioritering 3 er forslag til prioritering av nye tiltak. Modernisering av byggeprosjektene i Nordlandssykehuset omhandles i saksfremlegget under Prioritet 2 punkt 3, der det fremgår følgende: Styresak 56/12 Møtedato: 12. september

2 Uspesifisert ramme for behov på Nordlandssykehuset HF til forslag om endring av vedtatt plan tar ikke høyde for den teknologiske utviklingen og vekst i tilbud og klinisk personell, siden bygget ble planlagt i Foreløpig anslag er i størrelsesorden på 250 mill kroner. Styret i Nordlandssykehuset behandlet i mai sak Rullering av plan for drift og investering , herunder justert forslag til investeringsplan for Her ble det redegjort for investeringsbehov i utstyr og bygg for Nordlandssykehuset samlet. I denne saken ba Nordlandssykehuset om 385,5 mill kr til utstyrsinvesteringer og 312,0 mill kr til bygningsmessige investeringer i perioden Samlet ba Nordlandssykehuset om til sammen 530 mill kr i økt investeringsramme for perioden. Ved behandling av styresak Plan , inkl. rullering av investeringsplan i Helse Nord 22. juni 2012 ble investeringsrammen til styrets disposisjon økt med til sammen 50 mill kr prioritert til formålene strålemaskin og operasjonsrobot. Når det gjelder øvrige innvarslede behov ga styret bestilling som gjengitt ovenfor. I det følgende redegjøres for det behov som etter fornyet gjennomgang er identifisert mht nødvendig justering av byggeprosjektet for å ivareta den teknologiske utvikling og vekst i tilbud og klinisk personell som har skjedd etter opprinnelige planlegging av bygget innenfor en ramme på 250 mill kr i 2012 kroner, jamfør bestilling fra styret i helse Nord i sak , punkt 8. For øvrig vises det til sak fra styret i Nordlandssykehuset. 2. Medisinteknisk utstyr og operasjonsstuer Begrunnelsen for utstyrs- og moderniseringsbehovene for nybyggene ved NLSH HF er sammensatt. Innledningsvis vil vi påpeke den sviktende kontinuerlige rulleringen av utstyr som er redegjort for tidligere, siste gang i sak , som skyldes at de årlige investeringsrammene til HF-styrets disposisjon ikke er tilstrekkelige for å løse det løpende behov. Etter fradrag for årlige egenkapitalinnskudd til KLP, lisenskostnader, bygningsmessige investeringer/pålegg, investering i ambulanser mv er netto disponibel investeringsramme til reanskaffelse av medisinteknisk utstyr svært begrenset. 2.1 Diagnostisk utstyr Diagnostisk klinikk fikk nyanskaffet store deler av utstyrsparket i forbindelse med første del av byggeprosjektet som ble ferdigstilt i 2006/2007. Det er naturlig å påpeke at når nybyggene i Bodø er ferdige i vil vesentlige deler av det diagnostiske utstyret O fløya være mer enn 10 år gammelt. Vesentlige deler av klinikkens radiologiutstyr er utdatert og bør skiftes allerede fra inneværende år. Eksempler på utstyr som nå ( ) må skiftes ut er to gjennomlysningslaboratorier, et generelt angiografilaboratorium, gammakamera, C- evt G-bue, CT og diverse utstyr til PCR. For perioden er det følgende eksempler: Ytterligere en CT, MR nr 2, ytterligere ett gammakamera samt analysehall. Dette utstyret utgjør en kritisk del av utstyrsparken, og representerer til dels betydelige kostnader som det fortsatt ikke er rom for innenfor de tilgjengelige investeringsmidler til HF-styrets disposisjon. Innenfor den omsøkte rammen til diagnostisk utstyr er det også innarbeidet 10 mill kr til utstyr til ny hybrid operasjonsstue, jfr eget brev til Helse Nord RHF datert 13. august 2012, nå vedlagt denne sak. Vi vil presisere at i det denne prioriteringen ikke er laget rom for PET-CT som man på sikt må regne med at vil bli et nødvendig diagnostisk verktøy for NLSH HF. Styresak 56/12 Møtedato: 12. september

3 Samlet behov for nyinvestering i driftskritisk diagnostisk utstyr inkl utstyr til hybrid operasjonsstue utgjør om lag 60 mill kr. 2.2 Modernisering av operasjonsstuene Medisinsk-teknologisk utvikling går fort og det er verken mulig eller riktig for helsetjenesten å være i front hele tiden. Digitaliseringen av samfunnet reflekteres nå imidlertid tydelig også i de operative fag. I en nylig publikasjon fra Norsk Kirurgisk Forening 1 beskrives dagens situasjon som et kirurgisk paradigmeskifte. Noen særtrekk ved utviklingen er blant annet at moderne minimal invasiv kirurgi mer og mer overtar oppgavene fra tradisjonell åpen kirurgi. Dette er i og for seg ikke noe nytt all den tid laparaskopisk (kikkehullskirurgi) har vært på jevn fremmarsj i mer enn 25 år. Bruk av kikkehullskirurgi forandrer hverdagen til pasienten, kirurgen, anestesipersonell og operasjonssykepleier. Metoden fører til kortere liggetid og mindre smerter for pasienten. I tillegg trengs vesentlig mindre epidural (smertelindring via ryggmargen) som smertelindring. Metoden gir mindre sårinfeksjoner og færre komplikasjoner i form av store bukveggsbrokk som kommer etter åpen magekirurgi, en tidvis meget krevende komplikasjon som kan medføre uførhet. Vi ser nå at tradisjonell kikkehullskirurgi som vanligvis utføres via 3-5 små åpninger i fremtiden kan erstattes av instrumenter som kan plasseres i kun én tilsvarende liten åpning. Når dette vies oppmerksomhet i denne sammenheng er det fordi slik minimal invasiv kirurgi vil kunne utføres tryggere og mer funksjonelt i operasjonsstuer som har ergonomisk belysning og digital integrasjon. Mye av denne frontlinjeteknologien utvikles på kompliserte tilstander som ikke behandles ved Nordlandssykehuset i dag. Imidlertid viser utviklingen at også oppgaver som tradisjonelt behandles ved NLSH både nå og forhåpentligvis i fremtiden kan og bør gjøres med støtte av avansert teknologi og med minimal invasiv tilgang. Et eksempel på slike metoder med avansert teknologi er innsetting av kunstige deler av blodårer via tynne slanger til blodårene som behandling for utvidet eller sprukket pulsåre. Denne behandlingen er for lengst etablert hos oss. Nye områder som nå innbyr til bruk av ny teknologi er kirurgisk behandling av kreft både i tarm og urinveger, kirurgisk behandling av fedme samt visse ortopediske prosedyrer. Kikkhullskirurgi vil i fremtiden bli gjort med interaktive 3-dimensjonale bilder på skjermer med meget høy oppløsning og gjerne koblet med avanserte diagnostiske funksjoner (CT/MR/ultralyd). Dette vil bidra til bedre arbeidsforhold (bedret innsyn, bedret dybdesyn, bedret oversikt, bedret ergonomi) for operatør og derved bedre sikkerhet for pasienten under prosedyren, bedre sjanser for å lykkes med behandlingen og forhåpentligvis bedret behandlingskvalitet. De nye operasjonsstuene både i Vesterålen og i Bodø vil bli tatt i bruk i løpet av 2 4 år. Om 6 år forventes full drift i et modernisert og nytt NLSH Bodø. I revidert hovedfunksjonsprogram fra 2006 er det planlagt til sammen 13 operasjonsstuer i Bodø, (6 for dagkirurgi i 2. etg og 7 ordinære stuer i operasjonssentralen i 8. etg). SINTEF rapporten Revidert rokadeplan for NLSH Bodø fra behandlet i styresak NLSH HF 17/2011 slår fast at med den tilgjengelige informasjon om befolkning og sykdomspanorama så vil operasjonsstuer fortsatt være et riktig antall for virksomheten i Bodø, men at det vil være behov for flere operasjonsstuer til dagkirurgi enn det som er planlagt og at dimensjoneringen er basert på visse antakelser om gjennomsnittlig operasjonstid. Disse operasjonsstuene er imidlertid planlagt som tradisjonelle operasjonsstuer med moderne operasjonsbord og -lamper mv, men de er ikke planlagt for en digital fremtid. I dag ansees dette som en konservativ, lite innovativ løsning som ikke legger til rette for etablering av nye 1 Kirurgen, nr Styresak 56/12 Møtedato: 12. september

4 operasjonskonsepter. I praksis vil vi måtte bruke dagens organisasjon og drift i de nye sykehusene både i Bodø og Vesterålen. Videre er det ikke planlagt en såkalt hybridstue som er en stor operasjonsstue (ca 80 m 2 ) med integrert diagnostisk utstyr for samtidig diagnostikk og kirurgisk prosedyre som beskrevet ovenfor. Nordlandssykehusets faglige hovedutfordring innen kirurgiske fag er i overskuelig fremtid å beholde og konsolidere dagens tjenestetilbud. Det er i denne sammenheng viktig å understreke at det ikke er aktuelt å skulle etablere nye og spisskompetente tjenester som i dag gis på høyere nivå. Snarere er utfordringen å legge til rette for at dagens operative behandlingstilbud fortsatt skal kunne gis i Bodø med moderne teknologi og moderne logistikk slik at det ligger til rette for at pasientene i fremtiden skal fortsette å velge operativ behandling ved NLSH. Nye resultater innen kirurgisk kreftbehandling viser at kvaliteten på behandlingen gitt i Bodø står seg godt i en regional og nasjonal sammenligning. Sterke faglige drivere har imidlertid bidratt til at oppgaver som i mange år ble tilfredsstillende utført i Bodø nå er sentralisert. Denne utviklingen vil fortsette dersom det ikke legges til rette for ny teknologi og moderne praksis i de to nye sykehusene. Erfaring fra mange andre sykehus viser at pasientene velger å behandles der man har tilbud om spesielle instrumenter (for eksempel DaVinci operasjonsrobot) eller metoder selv om disse ikke er bevist å føre til bedre behandlingsresultat. For å sikre funksjonen som regionens nr 2. sykehus spesielt innenfor avansert kirurgisk og intervensjonsradiologisk behandling av pasientgrupper som også i dag får sin behandling ved NLSH foreslås derfor en modernisering av planene for operasjonsstuer både i Vesterålen og i Bodø. Begrunnelsen for å ha fullintegrert operasjonsstue med ergonomisk belysning i Vesterålen er et perspektiv om at den fremtidige operative virksomheten ved dette nye sykehuset må tilpasses spesialiserte elektive oppgaver (for eksempel innen ortopedi og plastikkirurgi/rekonstruksjoner etter gjennomgått kreftbehandling). Fullintegrasjon og ergonomisk belysning kan bidra til å legge til rette for å etablere og gjennomføre slik spesialisert elektiv virksomhet ved et lokalsykehus hvor den faglige utvikling er preget av tap av oppgaver til høyere nivå. I det følgende redegjøres detaljert for de enkelte moderniseringstiltakene i denne bestillingen og deretter behovsdimensjonering. Ergonomisk belysning Ergonomisk belysning for operasjonsstuer sørger for naturlige farger uten skygger, og gir kirurgen fri sikt. Det trenges glassvegger med spesialbelysning. Fordelen ved ergonomisk belysning er flere: det motvirker refleksjon i monitor, optimerer billedkvaliteten i monitor, gir bedre overblikk og tydeligere detaljer, gir større presisjon og bedre resultater. Det finnes argumenter for at ergonomisk belysning gir større utholdenhet og mindre tretthet for det kirurgiske teamet. Dermed øker ergonomisk belysning sikkerheten både for pasienter og medarbeidere. Fullintegrert operasjonsstue Fremtidens operasjonsstuer skal være kostnadseffektive gjennom økt effektivitet, bedre kvalitet og mer ergonomisk tilpassing. Samtidig skal det være en arena for innovasjon innen operasjonsorganisasjon. En fullintegrert operasjonsstue skal sette kirurgen i stand til å styre de fleste funksjoner (diatermi, innstilling av operasjonsbord, lys, opptak, temperaturen i operasjonsstua, torniket, sug etc.) gjennom én kontrollenhet. Det forutsetter at alle slike apparater er integrert i en styringsenhet som kirurg/assistent eller sykepleier betjener. Ved fullintegrasjon blir selve operasjonsteamet i mindre grad avhengig av støttefunksjoner og dette kan bidra til en mer kostnadseffektiv drift. I en fullintegrert operasjonsstue er alle enhetene tilpasset hverandre med digitale overføringer, styring Styresak 56/12 Møtedato: 12. september

5 og plassering, IT-systemer, nettverk, funksjonalitet og tjenester, i tillegg vil man i fremtiden ha behov for at integrere data fra ulike bildekilder (røntgen, CT, ultralyd, MR) under kikkehullsprosedyrer. Gjennom dette får man en effektiviseringsgevinst og kvalitetsheving både på operasjonene og på den undervisning og forskning som kan og bør knyttes til operativ virksomhet. Vanligvis vil fullintegrerte operasjonsstuer bygges med vegger av rustfritt stål eller glass. I vurderingen nedenfor er kostnadene med glassvegger inkludert. Dette er den dyreste løsningen og det er ikke gitt at det skal velges glassvegger. Endelig valg av veggtype må gjøres etter et formelt forprosjekt. En fullintegrasjonsløsning forstås også som et strategisk virkemiddel for å sikre rekruttering, faglig utvikling og et adekvat instrumentelt miljø for å utøve moderne operativ behandling. Hybrid operasjonsstue Dette er en stor operasjonsstue med diagnostisk og behandlingsmessig tilleggsutstyr (for eksempel rtg. angiografi, MR, CT, Ultralyd etc) avhengig av hvilke prosedyrer som skal gjøres. Det vil være lagt til rette for åpen og minimal invasiv kirurgi og det er omfattende billeddannende utstyr til støtte for slik kirurgi. I vedlegg 1 gis noen eksempler på prosedyrer og bruksområder som kan være aktuelle for en hybridstue ved NLSH. Slike prosedyrer stiller ulike krav til utstyr og installasjoner i en operasjonsstue. Virksomhet og funksjon til en hybrid operasjonsstue er derfor viktig å avklare før spesifikke krav til rom, teknikk, nærhet osv. kan beskrives. Det er derfor nødvendig med en mer omfattende utredning av hvilket utstyr som faktisk skal prioriteres til en hybridstue ved NLSH. I utgangspunktet vil vi imidlertid ta utgangspunkt i et komplett angiografiutstyr. Begrunnelsen for dette er både forslag til lokalisering av en hybridstue og dagens faglige praksis i Bodø. Samlede investeringskostnader for oppgraderingen av operasjonsstuene, ekskl utstyr, utgjør om lag 35 mill kr. En foreløpig og innledende utredning er vedlagt saken. 2.3 Medikamenthåndtering Nye automatiserte systemer for medikamenthåndtering representerer av flere grunner en nødvendig oppgradering. For det første vil slike systemer bidra til en vesentlig sikring av medikamentrutinene og derigjennom representere et viktig bidrag til økt pasientsikkerhet. For det andre vil slike automatiserte rutiner være ressursbesparende for driften i det de krever mindre personell til daglig forberedelse av individuelle medikamentdoser. Byggeplanene forutsetter slike nye medikasjonsløsninger og romprogrammet innebærer kraftig nedskalering av areal til medikasjonsrom. I utstyrsprogram er imidlertid ikke denne posten medtatt. Sannsynligvis fordi man den gang ikke hadde tilstrekkelig kunnskap om teknologiløsningene dette ville forutsette. Samlet investering i Bodø og Vesterålen utgjør 15 mill kr. 2.4 Øvrig medisinteknisk utstyr Øvrig medisinsk teknisk utstyr omfatter utstyr som ikke inngår i rammene til byggeprosjektet, men som delvis forutsettes overflyttbart i nytt bygg. På grunn av begrensede midler til reanskaffelse i utstyr de siste årene er vi nå kommet i en situasjon der mye av dette utstyret enten er brutt sammen, eller vil bli utrangert i perioden På kort sikt er det nødvendig med reanskaffelse/nyanskaffelse av utstyr med om lag 15 mill kr ut over disponible rammer pr i dag. Styresak 56/12 Møtedato: 12. september

6 2.5 Restfinansiering strålemaskin og operasjonsrobot Helse Nord RHF har i styresak 72/2012 bevilget kr 50 mill til operasjonsrobot og ny strålemaskin for NLSH HF. Operasjonsrobot vil naturlig inngå som nytt utstyr i et modernisert program for foretakets operasjonsstuer og må forventes å koste ca 20 mill i innledende anskaffelseskostnad. Dette er et noe høyere anslag enn anført i vår styresak 30/2012 og økningen på 5 mill er tatt inn for å sikre nødvendig infrastruktur samt tilrettelegging for roboten på en ny operasjonsstue. Beløpet er vesentlig lavere enn det som rapporteres investert i etablerte operasjonsstuer på hhv. OUS og Orkdal sykehus (St Olav). For investering i ny strålemaskin i Bodø er det to viktige forhold som ligger til grunn. For det første er NLSH HF det eneste foretak som kun baserer sin strålevirksomhet på kun én maskin. Vår nåværende maskin har vært i drift i 5 år og viser tegn til ustabil drift. Dette har medført driftsavbrudd som har ført til utsettelse av behandling, overføring av pasienter til UNN og til dels store mediaoppslag. Dette dannet grunnlaget for beslutningen om å sette av midler til en maskin nr 2. For det andre vil spørsmålet om en mulig fremtidig kurativ stråling sannsynligvis bli avgjort gjennom arbeidet med rullering av den regionale kreftplanen. Dersom NLSH HF gjennom dette arbeidet får tilført oppgaver som omfatter kurativ stråling vil det være nødvendig med noe ekstra utstyr/kostnader til ny strålemaskin som vil gi en totalkostnad i størrelsesorden 40 mill. Det er nødvendig med økning i rammen med 10 mill kr i tillegg til de tidligere bevilgede 50 mill for å få full dekning for både robot og strålemaskin nr 2 for å unngå eventuell søknad om tilleggsbevilgning i ved anskaffelse Samlet behov for investering i medisinteknisk utstyr og operasjonsstuer oppsummeres til 135 mill kr. 3. Modernisering av bygg Bodø Med modernisering av bygget forstås nye behov som bygget må dekke som følge av: 1. Endring av dimensjoneringsgrunnlaget som følge av endringer i etterspørsel/plantall. Eksempel på slike endringer er vekst i klinisk personell som følge av en generelt sterkere aktivitetsvekst i de år som har gått siden forutsetninger for byggets framtidige bruk ble etablert. Her bør nevnes at skisseprosjekt basert på planforutsetninger med etterspørselsvekst o.a. fra 2005 i løpet av 2006 ble redusert med 4000 kvm, uten at det i beslutningsgrunnlag den gang ble påvist statistisk grunnlag for å endre planforutsetninger i form av lavere forventet etterspørselsvekst eller påviste tjenesteområder som likevel i framtiden ikke skulle ivaretas i Bodø. 2. Overordnede beslutninger som endrer organisering av virksomheten i forhold til det som lå til grunn for det vedtatte prosjekt. Eksempel på slike er etablering av helikopterlandingsplass i Vesterålen, men også beslutninger i Nasjonalt Prosjekt Stab og Støtte om likevel ikke å etablere nasjonale enheter for lønns- og regnskapsproduksjon o.a. 3. Beslutning om at nye virksomheter skal tas inn i det vedtatte prosjektet. Styresak 56/12 Møtedato: 12. september

7 Eksempel på slike er etablering av behandlingstilbud for pasienter med sykelig overvekt og utvidet behandlingstilbud for diabetespasienter i Bodø. 4. Behov for endringer i bygg som følge av ny måte å organisere arbeidsprosesser på, dette gjerne som følge av teknologiskift i fagene. Eksempel på dette er behov for ombygging av enkelte operasjonsstuer i Bodø og Vesterålen. Vi viser til brev til RHF av 13. august Samlede investeringskostnader for bygningsmessige oppgraderinger av operasjonsstuene, eksklusive utstyr, utgjør om lag 35 mill kr og er medtatt under post modernisering av operasjonsstuer tidligere i denne sak. Tilhørende utstyrsanskaffelser er medtatt under post diagnostisk utstyr tidligere i denne sak. 5. Behov for oppgradering av de deler av bygningsmassen som ikke ligger inne i de vedtatte prosjekter. Eksempel på slike er varmesentral, andre ENØK tiltak og ambulansestasjon i Bodø. Innenfor en ramme på 250 millioner kroner finner ikke NLSH HF å kunne prioritere andre ENØK tiltak eller nybygg/renovering ambulansestasjon i Bodø. Omtalte andre ENØK tiltak vil da måtte søkes løst over de årlige investeringsmidler til NLSH HF Styrets disposisjon. Ny ambulansestasjon i Bodø ble tidligere tatt ut av byggeprosjektet i Bodø, men er pr i dag i en forfatning som gjør oppgradering/nyinvestering helt nødvendig. 3.1 Kort om status Nordlandssykehuset (NLSH) Sentrum. Bodø. Byggetrinn 2 er inndelt i følgende faser: Fase 1 Forberedende arbeider. Fase 2 Utbygging behandlingsfløyer. Fase 2A Riving av eksisterende G-fløy og K-fløy. Fase 2B Nybygg K-fløy; Yttervegger og tak i ny 4.etg H-fløy; Glassgate mellom H-fløy og nye K-fløy. Fase 2C Innredning/ombygging H-fløy; Ny hovedinngang og vestibyle. Fase 2D Yttervegger og tak i ny 4.etg N-fløy; Glassgate langs fløy N. Fase 3 Ombygging sengefløy AB. Fase 4 Gjenstående ombygginger. På byggeplassen er vi nå i gang med fase 2B og prosjektet regnes sluttført i Et utfordrende utgangspunkt for det eksisterende bygningsvolum er det omtalte forhold at skisseprosjektet basert på planforutsetninger om etterspørselsvekst o.a. fra 2005 i 2006 ble redusert med 4000 kvm, uten at det den gang ble påvist statistisk grunnlag for å endre planforutsetninger i form av lavere forventet etterspørselsvekst eller påviste tjenesteområder som likevel i framtiden ikke skulle ivaretas i Bodø. I det reviderte skisseprosjekt av ble arealreduksjonen på 4000 kvm oppnådd ved at Fløy R (3656 m2) og en etasje i fløy K (1423 m2) ble tatt ut av prosjektet. Samtidig ble det forutsatt at de midlertidige fløyene Y (703m2) og T (488 m2) kan brukes permanent. I perioden fra HFP2006 og til i dag har det skjedd betydelige aktivitetsendringer i NLSH Bodø. Disse endringer tyder på at utviklingen av aktivitet og kapasitetsbehov på flere områder avviker fra de forutsetninger som forprosjektet bygger på og som ble etablert ved vedtakene i I tiden etter har det vært gjennomført organisasjonsendringer som etableringen av klinikkstruktur. Videre er det endring i arbeidsmåter og kvalitet for syke nyfødte, intensiv og akuttmottak som medfører økt Styresak 56/12 Møtedato: 12. september

8 arealbehov. I tillegg til disse endringene har det kommet til nye behandlingstilbud som for eksempel for pasienter med sykelig overvekt og utvidet behandlingstilbud for diabetespasienter. Det har vært gjennomført en revidering av dimensjoneringsgrunnlaget for pasientaktivitet når det gjelder fremtidig kapasitetsberegninger for senger, dagplasser og polikliniske konsultasjoner. Dette har medført en del endringer, bl.a. er antall ordinære senger redusert mens intensivenheten har fått økt kapasitet. Endringer i planforutsetninger og implikasjoner av disse er analysert og oppsummert i de to SINTEF Helse rapporter av og av Revidert rokadeplan for NLSH Bodø revidering av dimensjoneringsgrunnlag for NLSH, Bodø og rapporten Dimensjonering kontorer NLSH Bodø. Direktøren er tidligere gjort kjent med at arealregnskapet ville vise et underskudd på areal fordi prioritering av kliniske funksjoner medfører at det oppstår et underskudd på areal til kontorarbeidsplasser. En reduksjon av samlet arealramme for den kliniske virksomheten regnes ikke aktuelt fordi det vil gå utover det tilbud som Nordlandssykehuset skal gi befolkningen. Selv om det gjenstår noen avklaringer rundt endelig utforming av operasjonsstuene (fase 2) og akuttmottaket (fase 3), samt arealdisponering i fase 4 kan det konkluderes med at de reviderte planforutsetningen for den kliniske virksomheten i hovedsak kan plasseres innenfor de arealrammene som ble fastsatt i forprosjektet i Men det vil selv ved null stillingsvekst fra 2011 nivå være et underskudd av om lag 210 tilhørende kontorarbeidsplasser. Hvorav om lag arbeidsplasser er tilhørende svært virksomhetsnært klinisk personell. Foruten vekst i klinisk personell er forholdet det at Forprosjektet/DFP fra 2005/2006 tok utgangspunkt i 2004-tall for bemanning og forutsatte reduksjon i kontorplasser for f.eks. skrivetjeneste og administrative støttefunksjoner. Denne forutsetning er ikke oppfylt. Økonomi og personal har ikke blitt etablert som nasjonale funksjoner, fag- og kvalitetsavdelingen har økt i omfang, og medisinerstudenter har tilkommet. I sum er det altså avdekket at dimensjoneringstallet i det vedtatte forprosjektet gir en underdekning på om lag 210 arbeidsplasser i forhold til dagens registrerte behov. I rapporten Dimensjonering av arbeidsplasser er dagens registrerte behov for kontorarbeidsplasser i de virksomheter som inngår i byggetrinn 2 på 755, mens det programmerte antall kontorarbeidsplasser i Forprosjektet/DFP er på 571. Det foregår nå en gjennomgang av plasseringen av kontorarbeidsplasser innenfor planløsningene i det gjeldende prosjekt. Dette arbeidet er ikke avsluttet, men så langt er det identifisert plass til 545 kontorarbeidsplasser. Det må i den sammenheng også tas med at i det vedtatte utbyggingsprosjektet, og nå identifiserte 545 arbeidsplasser, inngår nåværende fløy Y og T i arealregnskapet for kontor med et samlet bruttoareal på 1190 m2 og om lag 65 arbeidsplasser. Disse bygningene er oppført som midlertidige bygg og det er ikke gjort avklaringer med Bodø kommune om disse bygningene kan bli stående. Dersom dagens bruk av kontorplasser skal legges til grunn, og samlede behov for kontorarbeidsplasser skal ivaretas innenfor byggeprosjektet, er det behov for å få omgjort nåværende fløy Y og T til permanente bygg, samt øke det vedtatte utbyggingsprosjektet med 210 kontorplasser, eller ca m2 brutto. Styresak 56/12 Møtedato: 12. september

9 Det foreligger følgende løsningsalternativer: Alternativ 0 Hvis det ikke lar seg gjøre å få til en økning av arealrammen i prosjektet må underdekningen av kontorarbeidsplasser kompenseres med oppgradering av de øvrige midlertidige brakkene (fløy Ø, X og W), så fremt bygningsmyndighetene godtar dette. Dette vil gi ca 1350 m2 eller ca 90 arbeidsplasser. Disse vil da måtte anvendes av det mest virksomhetsnære kliniske personell. En slik løsning vil åpenbart gi vesentlig mer tidsspill og mindre effektivitet i den løpende kliniske driften enn ved en bygningsmessig løsning som sterkere integrerer arbeidsplassene med den klinisk senter -modellen som bygget og driften etter planverket skal være basert på. De øvrige 120 arbeidsplasser må leies eksternt. NLSH HF er i dag leietaker flere steder i Bodø, for eksempel leies i dag om lag det halve antall kontorarbeidsplasser til en årlig leiekostnad på om lag 3,5 mill kroner. Alternativet ansees å ville skape så vidt store merkostnader i form av utbedrings, leie- og driftskostnader at det i seg selv rettferdiggjør et eget kontorbygg. Alternativ 1 I dagens situasjon regnes at dersom Fløy R skal oppgraderes til et kontorbygg er det behov for å strippe bygget helt ned slik at bare bærekonstruksjonene står igjen for å oppfylle dagens tekniske krav i et nytt bygg. Da gjenstår en vurdering av disse bærekonstruksjonenes egnethet i forhold til en optimal planløsning for dagens behov. Det er mye som tyder på at det samlet vurdert vil være riktigere å rive R og eventuelt bygge et nytt tilpasset bygg på tomta. Kostnadsmessig antas dette å falle likt ut med alternativ II. Dersom det skal bygges et eget kontorbygg kan det være riktig også å innlemme arealene i dagens fløy Y og T i et slikt prosjekt i så fall må kostnadsrammen økes med 34 mill kr. En slik løsning vil fortsatt gi tidsspill og mindre effektivitet enn ved en bygningsmessig løsning som sterkere integrerer arbeidsplassene med den klinisk senter -modellen som bygget og driften vil være basert på. Alternativ II Dette er det klart anbefalte alternativet og har en kostnadsramme på 91 mill.kr i 2012 kroner. Det vurderes som i tråd med forutsetningen om organisering av sykehuset etter klinisk sentermodell prinsippet å bygge en nye 9 etasjers fløy på nordsiden av A-B eller på sørsiden av H-N. En tenker seg da ved A-B løsningen en fløy med om lag 300 kvm grunnflate og 9 etasjer der hvor dagens hovedinngang til NLSH HF er. Et slikt bygg vil, sammen med bibehold av fløy Y og T, dekke dagens underdekning på kontorplasser på 2800 m2 og vil etter dagens prisnivå få en prosjektkostnad på 91 mill kr. Også for dette alternativet gjelder at dersom man skal innlemme dagens fløy Y og T i ny bygningsmasse må kostnadsrammen økes med 34 mill kr. Alternativet innebærer at all aktivitet kan samles i nye moderne lokaler i et samlet sykehus gjøre at utbyggingen i Bodø da vil fremstå som vel gjennomført. Og ved sparte alternative leiekostnader, sammen med spart tidsspill ved andre alternativer vil det ha en antatt pay-back tid år. Styresak 56/12 Møtedato: 12. september

10 3.2 Varmesentral I forprosjektstadiet for byggeprosjektet i Bodø ble det gjort forutsetninger om at eksisterende varmesentral skulle beholdes. Disse forutsetningene viser seg ikke å holde. Det er per i dag et akutt behov for større utbedringer i sentralen både med hensyn til tekniske installasjoner og bygningsmessige forhold, i tillegg til at kommende fjernvarmeleveranse fra Bodø energi krever en større ombygging. Dette er utbedringer på utstyr som uansett merkantil løsning i forhold til leverandør vil være på kundesiden av leverandør kunde grensesnitt. Investering i nye varmesentral vil ha et kostnadsnivå på 24 mill kr i Kostnadsestimatet er et anslag, og vil være avhengig av fjernvarmeløsningen. 4. Nordlandssykehuset Vesterålen For prosjektet nytt sykehus i Vesterålen er det ikke oppstått forhold knyttet til gjennomgangen av dimensjoneringsforutsetningene for sykehuset som gjør at det er nødvendig med tiltak som går utenom det handlingsrom som ligger i det vedtatte forprosjekt. Etablering av landingsplass for helikopter i tilknytning til sykehuset er imidlertid tilkommet ved RHF Styrevedtak (sak 71/2011). I prosjektet er forutsatt at det skal kunne lande helikopter på den asfalterte plassen utenfor akuttmottaket, men da slik at denne plassen ikke tilrettelegges for øvrig. Men vedtak i HN RHF (sak 71/2011) gjør at det sannsynligvis må tilrettelegges for en definert helikopterlandingsplass med godkjennelse fra Luftfartstilsynet. Dette forhold undersøkes pt med ansvarlig myndighet. Det er ikke rom til dette innenfor dagens budsjettramme som i så fall må økes med i størrelsesorden 10 mill kr. Dette forhold er ikke tatt høyde for innenfor denne sakens ramme på 250 millioner kroner. Samlet behov for investering i bygningsmessige endringer for modernisering eksklusive ambulansestasjon Bodø og helikopterlandingsplass (om nødvendig oppgradering) Vesterålen oppsummeres til 115 mill kr. Styret inviteres til å fatte følgende Vedtak: 1. Styret viser til vedtak i Nordlandssykehusets styresak Rullering av plan for drift og investering I denne saken ber Nordlandssykehuset om at investeringsrammen til styrets disposisjon økes med 530 mill kr. 2. Styret har notert seg at det i hht styresak i Helse Nord ikke vil være mulig innenfor Helse Nords samlede rammer å imøtekomme Nordlandssykehusets omsøkte økning i investeringsrammen. Styret har derfor, med utgangspunkt i sak vedtakspunkt 8 og tilhørende saksutredning med omtalt ramme på 250 mill kr (i 2012-kroner), gjort streng prioritering av de investeringer som vurderes nødvendig for å ivareta den teknologiske utvikling og vekst i tilbud og klinisk personell som har skjedd etter opprinnelige planlegging av bygget. 3. Styret ber Helse Nord om at Nordlandssykehuset får økt sin investeringsramme med 250 mill kr i tråd med prioriteringene som fremgår av saksframlegget. Styresak 56/12 Møtedato: 12. september

11 Avstemming: Vedtak: Styresak 56/12 Møtedato: 12. september