Torkel Rønold Bråthen. -ta dans på ordet! Finansiering og utvikling av dansekunst i Norge

Transkript

1 Torkel Rønold Bråthen ta dans på ordet! Finansiering og utvikling av dansekunst i Norge Norske Dansekunstnere Oslo 2007

2 Norske Dansekunstnere Forbundet for dansere, koreografer og pedagoger Rapport nr. 1 ISBN Norske Dansekunstnere Welhavensgate OSLO Telefon: Telefaks: Epost: noda@norskedansekunstnere.no Opplag: 200 Design: Trine Paulsen og Kim Sølve, Trykk: Spectra Offset Foto forside: Erik Berg Therese Skauge i Carte Blanches «Minus2/dans» av Ohad Naharin Foto bakside: Erik Berg «I have a secret to tell you (please) leave with me» Danser: Sittibancha Bamphen Koreograf: Ina Christel Johannessen zero.visibility.corp Det må ikke kopieres eller publiseres fra denne rapporten i strid med åndsverkloven eller fotografiloven. Kopiering eller publisering kan bare skje etter avtale med Norske dansekunstnere. Kopiering eller publisering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

3 forord Norske Dansekunstneres generalforsamling stilte seg i 2004 positiv til å få gjennomført et utrednings arbeid for å synliggjøre finansieringen av kunstarten og foreslå tiltak for å oppnå en optimal utvikling av dansekunsten de nærmeste årene. Rapporten er gjennomført på oppdrag fra Norske Dansekunstnere, som også har stått for finansieringen. Det har vært en lang prosess, både fordi mye av innsamlingen av data og skrivingen har blitt utført ved siden av annet arbeid, og fordi problemstillinger har kommet til etter hvert. I løpet av arbeidet med rapporten er det realisert noen positive nyskapninger i scenekunstfeltet som utvilsomt vil styrke dans som kunstart: Egen tilskuddsordning for dans under Norsk kulturfond, eget faglig utvalg for dans ved Norsk kulturråd og basisfinansiering av faste scenekunstgrupper. Dette er viktige tiltak som ble viet bred plass i rapporten som forelå i august 2006, men er nå tatt ut. Jeg vil takke medlemmer av arbeidsutvalget i Norske Dansekunstnere Marte Sæther, Gry Kipperberg, Tone Øvrebø Johannessen og Peder Horgen som har veiledet, gitt kommentarer og hatt forståelse for min arbeidssituasjon. Takk også til Svein Bjørkås, Lars Jacob Holm og Randi Urdal som har lest og kommentert manuskriptet. Ikke minst ønsker jeg å rette en takk til alle de enkeltpersoner, organisasjoner og institusjoner som har gitt meg innspill, bidratt med kunnskap og erfaringer fra dansekunstfeltet og statistisk grunnlagsmateriale. Oslo, april 2007 Torkel Rønold Bråthen Norske dansekunstnere 2007 / SIDE

4 Forord...3 Sammendrag...6 Innledning...9 Dansen i det politiske landskap historikk...9 Rapportens mandat...10 Kilder, data og metodikk...10 Kulturpolitiske dokumenter...10 Rådslister...10 Tildelingslister...11 Søknadsmateriale ved Norsk kulturråd...11 Årsmeldinger...11 Spørreundersøkelse...11 Intervjuer...11 Skriftlig dokumentasjon fra institusjoner..11 DEL 1 Beskrivelse av det norske dansekunstfeltet Institusjoner og frie grupper Dansekompanier med fast, statlig finansiering...14 den Norske Nasjonalballett...14 Carte Blanche Dansegrupper med fast, statlig finansiering...15 stellaris DansTeater...15 oslo Danse Ensemble...16 Bårdar Danseteater Dansegrupper med flerårig prosjektstøtte over 1 mill kr...17 dansdesign...17 Ingun Bjørnsgaard Prosjekt...17 zero visibility corp Jo Strømgren Kompani...17 kreutzer Kompani...17 impure company Andre dansegrupper/koreografer med prosjektstøtte...18 tilskudd mellom og 1 mill kr...18 tilskudd under kr Andre etablerte koreografer Riksteatret Rikskonsertene Institusjonsteatrene Private teatre Infrastruktur Nettverk for scenekunst...20 Black Box Teater...20 BIT Teatergarasjen...20 teaterhuset Avant Garden Scenehuset i Oslo Dansens Hus Nasjonal scene for dans Nasjonalt nettverk for formidling av dans (turnéslynge) Nordnorsk landsdelscene for Dans (NND) Norske Dansekunstnere (NoDa) Danse og teatersentrum (DTS) Stiftelsen Gratis Daglig Trening (GDT) Forum for Nordnorske dansekunstnere (FNND) Senter for Dansekunst (SfD) Norsk scenekunstbruk Festivaler og arrangementer...26 oktoberdans...26 CODA Oslo International Dance Festival...26 dansefestival Barents...26 dansens Dag...27 festspillene i Bergen og NordNorge (Harstad)...27 dans for kamera...27 Del 2 Finansiering av dansekunsten Statlige tilskudd over statsbudsjettet...30 kultur og kirkedepartementets budsjett...30 utenriksdepartementets budsjett Norsk kulturfond (kap. 320, post 50)...31 Bevilgninger Fri scenekunst under Norsk kulturråd...33 Bakgrunn...33 tildelinger og tilsagn Dans under Fri scenekunst Bakgrunn...36 tildelinger og tilsagn Koreografi under Norsk kulturfond Gjestespill under Norsk kulturfond Fond for lyd og bilde (kap. 320, post 51)...39 Prosjektstøtte...40 SIDE 4 / Norske dansekunstnere 2007

5 INNHOLDSFORTEGNELSE Gjenopptagelse (Spredning av sceneforestillinger) Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd (kap. 320, post 74) Faste scenekunstgrupper under kap. 320, post Bakgrunn...43 tildelinger Ymse faste tiltak (kap. 320, post 78) Driftsutgifter (kap. 324, post 01) Riksteatret Nasjonale institusjoner (kap. 324, post 70)...45 Nasjonalballettens finansielle rammer Region/landsdelsinstitusjoner (kap. 324, post 71) Dans (kap. 324, post 75) Ymse faste tiltak (kap. 324, post 78) Tilskudd til presse, kultur og informasjonsformål (kap. 115, post 70) Kultur (kap. 160, post 73) Andre tilskudds og fondsordninger Fond for Utøvende Kunstnere...52 Bakgrunn...52 tildelinger Den kulturelle skolesekken...53 Økonomisk utvikling...53 scenekunst...55 evaluering Institusjonen Fritt Ord Analyse av finansiering og tilskuddsordninger Bearbeiding av tallmaterialet Tilskudd til dansekunstfeltet Sammenligning med tidligere beregninger Studie av dansesøknader til Fri scenekunst Antall årsverk engasjerte dansere i Dans sett opp mot andre kunstarter overordnet oversikt...65 Del 3 Konsekvenser og tiltak Konsekvenser av finansieringen Økende press på støtteordningene Koreografen...68 Motivasjonssvikt og arbeidspress...68 Lav produktivitet Den utøvende danser Forringelse av kunstnerisk kvalitet Tap av kunstnerisk kapasitet og utvikling Forslag til tiltak...72 følgende tiltak presenteres i vilkårlig rekkefølge: Styrking av midler til produksjon Styrking av midler til gjenopptagelse og gjestespill Økt satsing på turnévirksomhet for dans Dokumentasjon av norsk dans Opprettelse av ordning for produsentstøtte Bevilgning av driftsmidler til helårsdrevne, uavhengige grupper Innføring av stillinger for dansekonsulenter Endring av kriterier for støtteordningene Øremerking av midler til dans ved Riksteatret Utvikle residenser ved kulturinstitusjoner Økt støtte til festivaler for dans Økt kringkasting av dans Litteraturliste Oversikt over tabeller Vedlegg Tabeller...86 Om forfatteren...94 Norske dansekunstnere 2007 / SIDE 5

6 Hvor mye penger går til dansekunst i Norge? Har dans vært et satsningsområde, slik politikerne har skrytt av i mange år? Hvordan virker den finansielle situasjonen inn på dansekunstneres hverdag, og hvor bør tiltak settes inn for å gi dans optimale vilkår for å kunne utvikle seg videre? Dette er problemstillinger som blir drøftet i denne rapporten. INN I VARMEN. Det har vært en positiv utvikling i finansieringen til dansekunstfeltet, og spesielt merkbart har endringene vært det siste året. Den største satsingen er Dansens Hus. Statstilskuddet har økt til nesten 19 mill kr i En egen scene er et viktig bidrag til infrastrukturen i dansekunstfeltet, og gir de frie gruppene tilgang til en dedikert scene for dans. De tiltak som et samlet dansekunstfelt har kjempet for, har fått grobunn og gehør hos bevilgende politikere. For nettopp å synliggjøre tilskuddene til dans, ble flere av de tiltakene som retter seg direkte mot dans i 2005 samlet i en egen budsjettpost under kap. 324 i statsbudsjettet post 75, Dans. Norsk kulturfond er den viktigste finansieringskilden for produksjon av ny, norsk dans. Uten midler fra Kulturrådet er det vanskelig å få realisert dansekunstprosjekter. I 2006 ble det opprettet en egen tilskuddsordning for dans under fri scenekunstordningen. Dette har ført til at tilskuddet til prosjektstøtte var 6 mill kr høyere i 2006 enn i Det ble også opprettet et eget fagutvalg for dans som skal vurdere dansesøknadene til ordningen. Dette er en viktig signaleffekt og faglig nødvendig. LANGVARIG TØRKE. Disse etterlengtede endringene har ikke skjedd uten kamp, og ikke et øyeblikk for tidlig. Dansefeltet har et stort etterslep å ta igjen sett i forhold til andre kunstarter. Politikere har i flere år sagt at dans er et satsingsområde, men finansielt har det vært langvarig tørke, med store kunstneriske konsekvenser. Dansekunstfeltet har mistet en hel generasjon koreografer. I rapporten presenteres blant annet disse funnene: SIDE 6 / Norske dansekunstnere 2007

7 Sammendrag Fri scenekunst under Norsk kulturfond det var en reell nedgang i tilskuddet til produksjonsmidler for dans fra 2004 til 2005 midler til produksjon i 2005 var under 1998nivå uten den nye tilskuddsordningen for dans, ville minimale midler være disponible for dans i 2006, fordi en stor andel var bundet opp i tidligere gitte tilsagn Gjenopptagelse under Fond for lyd og bilde avsetningen er økt med over 37% i 2006 i forhold til gjennomsnittlig sum summen gitt til danseforestillinger økte med 17% i 2006 til nesten kroner andelen i forhold til teater ble likevel redusert med over 15% fra 2005 til 2006 Tiltak under Norsk kulturråd (kap. 320, post 74) andelen til dans i avsetningen for scenekunst økte med 8% fra 2006 til 2007 samlet tilskudd til dans er likevel lavere i 2007 enn økningen for teaterrettede tiltak alene DANS UT TIL FOLKET. Norge er et langstrakt land, og visning av dans er konsentrert rundt byene. Det er et stort behov for å få flere arenaer for visning av dans, og høyere forestillingsfrekvens. Det er derfor svært uheldig at midler som går til turné for det frie feltet mer eller mindre har stagnert siden Riksteatret veksler mellom årlig å sende ut 12 produksjoner, og de to siste årene har kun 7 dansere vært engasjert for en kortere periode formidlingsmidlene til dans var i 2006 på 1,7 millioner kroner det har vært en nedgang i andelen brukt på dans fra 8,1% i 2004 til 3,8% i 2006 Den kulturelle skolesekken i 2006 gikk kun 18% av produksjonsmidlene til dans kun 25% av produksjonene som sendes ut gjennom Norsk Scenekunstbruk, er danseproduksjoner Gjestespillstøtte under Norsk kulturfond andelen støttede dansekunstprosjekter har gått ned med nesten 9% siden 2004 avsetningen til gjestespill hadde en nedgang på kr fra 2005 til 2006 tildelingssummen i 2006 var på 2004nivå LILLESØSTER. Dans er fremdeles en liten kunstart. Hele teaterfeltet mottok 488 mill kr mer i tilskudd enn hele dansekunstfeltet i 2005, og dette forspranget holdt seg i For musikkfeltet, så økte forspranget i forhold til dansekunstfeltet fra 446 mill kr i 2005 til 480 mill kr i Det er derfor vanskelig å se at dans har vært prioritert i forhold til hva andre kunstarter har mottatt de siste årene. DET ER EN POLITISK VILJE til å ta tak i de utfordringene som dansekunstfeltet står overfor. Det er å håpe at rapporten kan medvirke til et temposkifte i politisk handlekraft. I rapporten redegjøres det for hvordan den finansielle situasjonen oppleves og påvirker en dansekunstners hverdag, og innvirkningen det har på dansekunstfeltet som sådan: motivasjonssvikt og arbeidspress lav produktivitet forringelse av kunstnerisk kvalitet tap av kunstnere, tap av kunstnerisk kapasitet og utvikling I rapporten presenteres det forslag til en rekke tiltaksområder som kan være med på å gi dans i Norge en bærekraftig og fruktbar utvikling i årene som kommer. Norske dansekunstnere 2007 / SIDE 7

8 Politikerne har de siste årene gitt uttrykk for at dans skal være et satsningsområde. Spesielt blir Dansens Hus fremhevet som et eksempel på at dansekunstfeltet er tilgodesett med friske midler. Det argumenteres med at nå som denne brikken er på plass, ligger forholdene tilrette for at dans kan utvikle seg på lik linje med nærliggende kunstarter. Dansens Hus dekker utvilsomt et viktig behov som har vært fraværende i dansekunstfeltet en dedikert scene for dans. Utfordringen blir nå å fylle denne nye arenaen med dansekunst. Det har, også lenge før Dansens Hus, vært store forventninger til at dans skal få mer støtte til produksjon. Har det vært en økt satsning på dans som kunstform, og kan dette spores i økte produksjonsmidler til dans? Dette har vært en av problemstillingene som har ligget til grunn for innsamlingen av grunnlagsmaterialet i denne rapporten. Gjennom bearbeidingen av materialet har viktige spørsmål reist seg, som: Hva kan karakteriseres som dans, og hvor går skillet mellom dans og kunstuttrykket performance? Hvordan skal materialet presenteres for å gi et mest mulig objektivt bilde av finansieringen av dans i forhold til andre kunstarter? Alle støtteordninger til det frie feltet er støvsugd for å framskaffe et tallmateriale som viser hva som er gitt i støtte til Fri scenekunst. I tillegg til dette kommer offentlige, årlige overføringer til institusjoner, visningsarenaer og organisasjoner, som sammen utgjør infrastrukturen i scenekunstfeltet. I del 1 og 2 av rapporten presenteres det innsamlede materialet. Først beskrives det norske dansekunstfeltet, og deretter gjennomgås finansieringen med utgangspunkt i statsbudsjettet, supplert med andre støtteordninger. Dansekunstfeltet sammenlignes med resten av scenekunstfeltet, og det trekkes linjer tilbake til tidligere utførte beregninger for å få et bilde av den finansielle utviklingen de siste årene. I del 3 rettes søkelyset mot hvordan dagens finansielle situasjon oppleves av koreografen og danseren, og den påvirkning dette har for utviklingen av dansekunstfeltet. Avslutningsvis presenteres forslag til tiltak som kan være med på å styrke dans som kunstform, og gjøre dans mer tilgjengelig og synlig. Jeg har gjennom arbeidet med rapporten opplevd det som utfordrende å skulle holde meg objektiv i min tilnærming til materialet. Da tenker jeg ikke først og fremst på del 1 og 2, som i det store og hele bygger på fakta i grunnlagsmaterialet. Den store utfordringen har vært bearbeidingen av del 3, som appellerer til min fortid som utøvende danser og aktiv deltager i fagforeningsarbeid. Det er utvilsomt en styrke å ha dansefaglig bakgrunn med kjennskap til miljøet, men samtidig har dette satt en begrensning i min analytiske distanse til materialet. rapporten har endret karakter over tid. Nye innspill og problemstillinger har kommet opp i samarbeid med min oppdragsgiver, Norske Dansekunstnere. Saker og problemstillinger som er viktig for dansekunstnere spesielt, har blitt prioritert. For å anskueliggjøre de store forskjellene som faktisk råder i kunstfeltet, er det å utføre sammenligninger et av virkemidlene. Presentasjonen er derfor fargelagt av min kunnskap og erfaring fra scenekunstfeltet generelt, og dansekunstfeltet spesielt. Hvor er de gode eksemplene som viser at dansen har lykkes? At offentlig, finansiell støtte til dans har ført fram? De kan du se på scenen. Norsk dans har mye å være stolt av. Men samtidig kunne det vært så mye mer å vise fram hvis flere fikk mulighet til å skape og vise forestillinger på arenaer over hele landet, og utenfor landets grenser. Ikke minst kunne en styrking av den økonomiske støtten til dans gitt dansekunstnere en anstendig lønn og sikkerhet som er andre arbeidstakere forunt. SIDE 8 / Norske dansekunstnere 2007

9 Innledning Dansen i det politiske landskap historikk Dans ble politisk sett nevnt første gang som et satsningsområde i Stortingsmelding nr. 61 (199192) Kultur i tiden. Dette resulterte blant annet i prosjektet dansens År i 1993, opprettelsen av Senter for Dansekunst i 1994 og en etterlengtet konferanse om dans i 1995 arrangert i samarbeid mellom Kulturdepartementet og Norsk Ballettforbund. Når dansekunsten i det nye århundret nok en gang karakteriseres som et politisk satsningsområde, er imidlertid forventningene til uttrykket mer lunkne og avmålte. For i liten grad er disse fagre ordene fulgt opp med en økning av de økonomiske rammene. Stortingets kulturkomité hadde under behandlingen av statsbudsjettet for 2001 følgende merknad: Flertallet har merket seg at situasjonen for de frie dansegruppene i landet er vanskelig og ber departementet vurdere denne situasjonen i forbindelse med statsbudsjettet for I flere utredninger har dansekunsten vært omtalt, men dansen har aldri blitt løftet frem gjennom en egen utredning. Nasjonal plan for produksjon og formidling av opera og ballett og NOU:8 (2002), Etter alle kunstens regler, gjør imidlertid et forsøk på å drøfte dansekunstens situasjon, men er lite konkrete i forhold til kunstartens potensial og særegne behov. Kulturmeldingen Kulturpolitikk fram mot 2014, lagt frem 29. august 2003, slo fast i kap , Nærare om dans: 1 Noreg kan i dag gle seg over eit høgt og stigande kunstnarleg nivå innanfor dans. Produksjonsmiljøa har hatt ei god fagleg utvikling, og norske koreografar og dansegrupper er etterspurde i utlandet. Danseframsyningar når likevel ut til eit altfor lite publikum og berre til eit fåtal stader. Å endra dette vil krevja auka midlar til produksjon, gjestespel og turnéar, tilrettelegging av arenaer og tiltak for publikumsutvikling. Dette tilseier at det bør finnast stønadsordningar og andre særskilde tiltak som er eigna til å stimulera til auka publikumsinteresse for og betre tilgjenge til danseframsyningar. [...] Både det aukande talet på utøvarar med danseutdanning og dansens store popularitet som fritidsaktivitet indikerer eit stort publikumspotensial. Eit slikt potensial bør òg finnast i nye folkegrupper med eigne dansetradisjonar. Moderne dans har for få visingsstader rundt om i landet, og ei kunstform som sjeldan vert vist, får heller ikkje stor etterspurnad. Tilrettelegging av arenaer og utvikling av interesse for dans hjå eit større og meir samansett publikum er difor to sider av same saka. Stortingets kulturkomité behandlet Kulturmeldingen i april , og i innstillingen uttrykte komitéen at den var klar over den økende interesse som er dans og dansefeltet til del, og påpekte [...] at dansen har flere viktige uløste oppgaver og at en generell oppgradering av feltet, praktisk som økonomisk, er nødvendig Komitéen rettet også oppmerksomheten mot det frie feltet, og understreket [...] at økte bevilgninger i årene som kommer er særlig viktig i forhold til videre utvikling av dansen. Komitéen vektla også at formidlingsarbeidet av dansekunst er en viktig oppgave som må styrkes og videreutvikles i årene som kommer. 1 Kulturmeldingen 2003: Innst.S.nr. 155 ( ). Norske dansekunstnere 2007 / SIDE 9

10 Rapportens mandat Norske Dansekunstneres generalforsamling 2004 stilte seg positiv til å få gjennomført et utredningsarbeid som synliggjorde de finansielle rammene som bør være tilstede for at kunstarten og dansekunstnerne kan utvikle seg videre. De overordnede målene med utredningen var å beskrive: dagens situasjon og hvilke finansielle økninger som vil være nødvendig for at dagens tiltak skal bli fullfinansiert hvilke tiltak og kostnadsrammer som er nødvendige for å oppnå en optimal utvikling av dansekunsten de neste 10 årene vyer for utviklingen av dansefeltet etter 2014 Det endelige mandatet ble vedtatt av styret i Norske Dansekunstnere. Gjennom prosjektets gang har imidlertid mandatet gjennomgått noen endringer som er godkjent av arbeidsutvalget i NoDa. Kilder, data og metodikk Rapporten er basert på følgende kildemateriale: kulturpolitiske dokumenter lister over søkere (rådslister) fra Norsk kulturråd tildelingslister fra offentlige tilskuddsordninger for perioden søknadsmateriale ved Norsk kulturråd årsmeldinger spørreundersøkelse intervjuer skriftlig dokumentasjon fra institusjoner Kulturpolitiske dokumenter Årlige stortingsproposisjoner og eventuelle tilleggsproposisjoner utgjør en grunnleggende base for hele rapporten. Det dreier seg i første omgang om budsjettproposisjonene fra Kultur og kirkedepartementet, men også Utenriksdepartementet er representert. Kulturmeldingen fra 2003, offentlige utredninger på kulturområdet og Kulturrådets rapportserie er mye brukt som referansemateriale. En fullstendig oversikt er gjengitt i litteraturlisten bakerst i rapporten. I tillegg er hjemmesider og andre internettsider brukt i utstrakt grad med henvisning i fortløpende fotnoter. Rådslister Dette materialet består av søkerlister til ordningen for fri scenekunst for årene og Den kulturelle skolesekken Begge er ordninger som forvaltes av Norsk kulturråd. I rapporten vil begrepet Fri scenekunst være ensbetydende med ordningen for fri scenekunst. Rådslistene gir en oversikt over samtlige innkomne søknader og inneholder opplysninger om: søkers navn sakstittel (produksjonens (arbeids)tittel, spillested) type støtteordning og søknadsår søknadsbeløp fylke vedtak (avslag eller tildelt beløp, fra hvilken utbetalingskonto og merknader) De opplysningene som rådslistene ikke gir er hvilke(n) scenekunstart søker representerer og hvis tildeling hvilken kunstart Kulturrådet vurderer at produksjonen representerer. Denne praksisen innebærer en svekkelse av grunnlagsmaterialet til bruk for statistiske beregninger. Ut fra rådslistene er det umulig å framskaffe en fullstendig oversikt over søknadsmassen innenfor den enkelte kunstart. Kun i enkelte tilfeller kan produksjonens tittel også si noe om type kunstart. SIDE 10 / Norske dansekunstnere 2007

11 Innledning For i det hele tatt å ha mulighet til å danne seg en oversikt over antall søknader og søknadssum som er representert fra hver av scenekunstartene, er det tatt utgangspunkt i søker (enkeltperson, stiftelse) og hvilken kunstart personen eller gruppen vanligvis utøver. I dette identifiseringsarbeidet er tilgjengelig informasjon på internett som hjemmesider, omtaler ol vurdert opp mot tildelingslistene, i tillegg til min egen kjennskap til utøvere og scenekunstfeltet. Likevel vil det alltid være produksjoner som ligger i en gråsone, og det forekommer for eksempel at en koreograf gjør et rent teaterprosjekt. Tildelingslister De tildelingslistene som er lagt til grunn for denne rapporten representerer tilskuddsordninger for produksjon ved Norsk kulturråd ( Fond for lyd og bilde ( no), Fond for utøvende kunstnere (www. ffuk.no) og Utenriksdepartementet, forvaltet av Danse og teatersentrum ( Tildelingslistene inneholder varierende opplysninger, men oppgir alltid søkers navn, tildelt beløp og kunstart. Det har vært behov for å operere med to forskjellige inndelinger når det gjelder tildelingslistene for Fri scenekunst. dette kommer i rapporten til uttrykk ved begrepene budsjettår og tildelingsår. Når en produksjon et år (tildelingsår) tildeles midler for tre år framover, vil disse summene først bli budsjettført for hvert enkelt av de kommende år (budsjettår). Søknadsmateriale ved Norsk kulturråd På grunnlag av rådslistene, er det foretatt et tilfeldig utvalg av søknader til ordningen for Fri scenekunst for 2005 (se pkt. 5.4). De fleste produksjoner som kan knyttes til dans er gjennomgått. Dette materialet er gjennomgått spesielt med tanke på å få en oversikt over forholdet mellom søknadsbeløp og totale produksjonskostnader, engasjerte dansekunstnere og antall månedsverk og andre involverte kunstnergrupper. Årsmeldinger Flere av forvaltningsorganene som er nevnt i rapporten har utarbeidet gode, statistiske presentasjoner i sine årsmeldinger, publisert på internett eller i trykt form. dette tallmaterialet er benyttet i flere av sammenstillingene som er utarbeidet. Spørreundersøkelse Det ble i november 2005 sendt ut en spørreundersøkelse til rundt 180 dansere/ koreografer i Norge. Svarprosenten var lav, og det har derfor ikke vært mulig å bruke dette materialet som et statistisk grunnlagsmateriale. Det svarmaterialet som foreligger har imidlertid hatt stor kvalitativ betydning for rapporten, fordi det gir et bilde av dansekunstneres arbeidsmessige og finansielle situasjon. Det har vært nyttig i det videre arbeid med rapporten. Intervjuer Det er foretatt intervjuer av enkelte dansere og koreografer. Deler av utkastet for rapporten er sendt dansekunstnere for kommentarer. Skriftlig dokumentasjon fra institusjoner Informasjon er innhentet direkte fra institusjoner, organisasjoner og enkeltpersoner. Norske dansekunstnere 2007 / SIDE 11

12 Bildet fra Ingun Bjørnsgaard Prosjekt, Fra Sjoa til Sjåk, dansere: Erik Rulin og Lone Torvik, koreograf Ingun Bjørnsgaard Foto: Erik Berg Beskrivelse av det norske dansekunstfeltet SIDE 12 / Norske dansekunstnere 2007

13 Norske dansekunstnere 2007 / SIDE 13 DeL 1

14 Beskrivelse av det norske dansekunstfeltet 1. Institusjoner og frie grupper Dansekunstfeltet i Norge består av institusjonelle og ikkeinstitusjonelle virksomheter som i varierende grad har en kontinuerlig produksjon av danseforestillinger. Fellesnevneren er at de sammen danner rammen for det totale arbeidsmarked for profesjonelle dansekunstnere i Norge. Under pkt. 1.1 og 1.2 presenteres institusjonelle kompanier og frie grupper/ ensembler som mottar fast, statlig finansiering over statsbudsjettet gjennom en fast post. Det er kun institusjonene som er helårsdrevne med en kontinuerlig, kunstnerisk virksomhet. Resten av dansekunstfeltet består av mer eller mindre løselig sammensatte grupper og enkeltstående prosjekter som i hovedsak må søke om finansiell støtte fra år til år. Tildelt støtte gis på grunnlag av kunstnerisk begrunnet virksomhet, og ikke til generell driftsstøtte. 3 Med andre ord kan ikke en gruppe binde til seg kunstnere på fast basis fra år til år uten samtidig å ha fått støtte til et spesifikt prosjekt. 1.1 Dansekompanier med fast, statlig finansiering Det er kun to nasjonale dansekompanier i Norge. De har et særskilt ansvar for å formidle dansekunst til hele landet. Det ene, Den Norske Nasjonalballett er helstatlig, mens det andre, Carte Blanche eies av stat, fylkeskommune og kommune i fellesskap. Kompaniene er knyttet til de to største byene, Oslo og Bergen. Den Norske Nasjonalballett 4 Den Norske Nasjonalballett (Nasjonalballetten) inngår som en del av Den Norske Opera, som er landets største musikk og scenekunstinstitusjon. Kompaniet ble opprettet i 1958 under navnet Den Norske operas Ballett. I 1994 ble navnet endret til det nåværende. Nasjonalballetten er et klassisk kompani der alle danserne er klassisk trent. Repertoaret spenner vidt; fra klassiske balletter til moderne samtidsdans. Kompaniet består i dag av 52 dansere fra hele verden, samt to aspiranter. Danserne har en egen pensjonsavtale hvor aldersgrensen er 41 3 I 2 i forskriftene til Fri scenekunst åpnes det for at driftsrelaterte utgifter kan dekkes av tildelingsbeløpet, men ikke til generell drift. SIDE 14 / Norske dansekunstnere 2007 år. Omtrent halvparten av danserne kommer fra Norge. Antallet dansere skal utvides til 64 i løpet av perioden fram til Vedtaket om å reise et nytt operahus i Bjørvika i Oslo ble gjort av Stortinget den 15. juni 1999, og planlagt åpningsforestilling er satt til 12. april Den Norske Opera er organisert som et aksjeselskap og eies 90% av den norske stat og 10% av Det Norske Operafond. Den nåværende ledelse består av direktør, operasjef og ballettsjef med operasjef som øverste leder. I en ny organisasjonsstruktur vil de kunstneriske lederne likestilles under en administrerende direktør. For å synliggjøre begge kunstartene, er Den Norske Operas navn endret til Den Norske Opera & Ballett (forkortet DNO&B). 5 Den Norske Opera & Ballett har som visjon å være en ledende arena i Europa for musikkdramatikk og dansekunst, og at disse kunstartene skal formidles til et www2.scenekunst.no/artikkel_2508.nml 6 Den Norske Opera stadig større publikum. For å nå denne visjonen har Den Norske Opera satt seg tre hovedmål: 6 å nå og engasjere et stort og bredt sammen satt publikum med musikkdramatikk og dansekunst av høy kvalitet å forvalte, utvikle og fornye et allsidig repertoar innenfor opera og ballett, musikk og danseteater å utnytte ressursene på en best mulig måte og sette klare mål for virksomheten Institusjonen ønsker også å etablere et nasjonalt ressurs og kompetansesenter. Det er forventninger i dansekunstfeltet om at et slikt senter utvikles som et supplement til virksomhetsområder som allerede ivaretas av Senter for Dansekunst og dansens Hus. Det er et uttalt ønske om at ressurs og kompetansesenteret i særlig grad kan bidra med ekspertise av teknisk art og at det frie feltet vil bli sett på som en naturlig samarbeidspartner.

15 del 1 Ballettlaboratoriet Ballettlaboratoriet ble opprettet med et mål om å bidra til å sikre høy kunstnerisk kvalitet av dans og musikk i Norge. Tiltaket sikter på å gi koreografer og komponister mulighet til å delta på workshops hvor de kan utvikle sine ideer med dansere fra Nasjonalballetten. Deltagelse i disse workshopene skjer etter søknad, og selv om koreografer kan benytte seg av allerede komponert musikk, blir prosjekter som involverer samarbeid mellom koreograf og komponist sett på som spesielt interessant. Workshopene har en tidsramme på 20 timer til hvert prosjekt. Det gis ikke anledning til bruk av scenografi, lys, kostymer eller rekvisitter. Denne rammen er et bevisst valg av Ballettlaboratoriet for å sette det koreografiske språket i fokus. Koreografen og komponisten skal få tilbud om veiledning i prosessen. Arbeidet blir presentert i en uformell, åpen visning med diskusjon i etterkant. Etter vurdering av kunstneriske ledelse kan koreografen få tilbud om å utvikle prosjektet i en større ramme, og siste trinn er tilbud om å føre verket fram til forestilling. Til nå har kun koreografer blant Nasjonalballettens egne dansere fått denne muligheten. Carte Blanche 7 Carte Blanche ble etablert i Oslo i 1984, og repertoar og profil var først og fremst knyttet til jazzdans. I 1989 ble kompaniet flyttet til Bergen, og skiftet i den forbindelse navn til Nye Carte Blanche. I samme operasjon ble repertoar og hovedprofil forandret til samtidsdans. Carte Blanche ble tatt tilbake som kompaniets navn i Institusjonen har 12 faste stillinger for dansere. Kompaniet har en utstrakt turnévirksomhet i inn og utland. Som det eneste dansekompani for samtidsdans med statlig og regional fullfinansiering, ser Carte Blanche at de har et nasjonalt ansvar for å utvikle og formidle samtidsdans og spre interesse for dans som kunstform i Norge. Kompaniet benytter derfor som undertittel Norges nasjonale kompani for samtidsdans. I statsbudsjettets kap. 324, Teater og operaformål, inngår Carte Blanche som den eneste danseinstitusjonen blant 11 teaterinstitusjoner under post 71. Statens eierandel i kompaniet er 70%, Hordaland fylkeskommune eier 15% og Bergen kommune 15%. Det eksisterer ingen pensjonsordning for danserne ved Carte Blanche. I statsbudsjettet for 2006 og 2007 uttrykkes det at en del av tilskuddet skal gå til opprettelsen av en overgangsordning for danserne i kompaniet som kommer i stedet for en pensjonsordning. 1.2 Dansegrupper med fast, statlig finansiering Tre grupper har i løpet av de siste fire årene gradvis opparbeidet seg et fast, statlig tilskudd over statsbudsjettet. Disse gruppene har base i Oslo og hammerfest. Stellaris DansTeater 8 Gruppen ble etablert i 1980 under navnet Hammerfest Ballettverksted, og fikk sitt nåværende navn i Stellaris DansTeater har Nordkalott og Barentsområdet som sitt prioriterte nedslagsfelt, og vektlegger NordNorge spesielt. I perioden 1989 til 1999 har gruppen mottatt både drifts og prosjektstøtte av varierende varighet over post 50 under Norsk kulturråd. Stellaris kom deretter inn på kap. 320 post 78 i Gruppen var dermed den første ikkeinstitusjonelle dansegruppe i Norge som mottok et fast tilskudd over statsbudsjettet. Stellaris DansTeater ble i 2004 overført til statsbudsjettets kap. 320 post 74, tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd. I evalueringen av dette tiltaket uttales det at Stellaris «har vist seg svært levedyktig. Finnmark og NordNorge kan bli enda sterkere representert på dansens område i fremtiden [ ] [og] bør gis de beste rammer for videreutvikling». I statsbudsjettet for 2006 ble gruppen Norske dansekunstnere 2007 / SIDE 15

16 flyttet til kap. 324 post 75, Dans. Én person er ansatt på heltid, med både drift og kunstnerisk aktivitet som sitt ansvarsområde. Gruppen inngår fra 2005 i et treårig prøveprosjekt for en landsdelsscene i Hammerfest. Prøveprosjektet støttes av fylkeskommunene Nordland, Troms og Finnmark. Stellaris DansTeater markedsføres gjennom dette samarbeidet med undertittelen Nordnorsk landsdelsscene for Dans. Stellaris DansTeater har formulert klare formål for sin virksomhet, og som programområder inngår samarbeidsprosjekter, Ung Koreografprosjekt og dansefestival Barents. Oslo Danse Ensemble 10 Gruppen hadde sin første forestilling i 1993, men ble offisielt etablert først i Hovedvekten av ODEs repertoar ligger i jazzdans, og gruppen ble stiftet for å fylle tomrommet som oppstod etter at Carte Blanche ble flyttet til Bergen i 1989 og profilen endret. Gruppen er organisert som en stiftelse, og har hatt samme kunstneriske leder siden starten i Oslo Danse Ensemble har ingen faste stillinger for dansere, og heller ingen faste koreografer. Forestillingene kjennetegnes ved at de alle har bestått av kortere koreografiske verk av forskjellige koreografer fra inn og utland. turnévirksomheten har begrenset seg til Norge, og har foregått i samproduksjon med Riksteatret. Oslo Danse Ensemble fikk tilsagn om statlig tilskudd i desember 2001, og kom inn som fast tiltak på statsbudsjettet i Fram til 2004 lå Oslo Danse Ensemble under kap. 324 post 78, Ymse faste tiltak, men ble overført til den nyopprettede post 75, Dans under kap. 324 fra og med Bårdar Danseteater 11 Bårdar Danseteater har sitt utspring fra Bårdar Akademiet i Oslo en skole som tilbyr en 2årig utdannelse innenfor musikkteater og 3årig utdannelse innenfor dans. Gruppen legger vekt på forskjellige stilarter innenfor dans samt musikaldans og sang. Bårdar Danseteater er ikke et skolekompani, men det er en del av gruppens profil å framstå som et springbrett til den profesjonelle dansekarrieren for nyutdannede studenter. Bårdar Danseteater mottok statlig tilskudd som et fast tiltak («elevrettet») på statsbudsjettet for Tiltaket inngår i kap. 324 post 75, Dans. Organiseringen av det frie dansekunstfeltet Store deler av midlene som blir gitt som tilskudd til det frie scenekunstfeltet betegnes som prosjektstøtte. Scenekunstfeltet var tidlig ute med å organisere sin virksomhet som prosjekter, og de kjennetegnes på lik linje med prosjekter i dagens næringsliv av en gruppe mennesker med ulik fagbakgrunn som arbeider sammen om en kompleks oppgave over en begrenset tidsperiode. 1 Det er flere forklaringer på hvorfor det på 1980 tallet skjedde en dreining fra en mer gruppeorganisering til prosjektbasert virksomhet i frie grupper. En av forklaringene som er gitt har i stor grad gyldighet også i dag: frie scenekunstnere tvinges på grunn av begrensede midler til å satse på kortere og mer avgrensede prosjekter. 1 Danseprosjektene kjennetegnes ved at de initieres av kunstneren; en koreograf søker dansere eller omvendt over et bestemt tidsrom. Fremdeles benyttes uttrykket frie grupper om dansekunstnere og andre involverte kunstnere som i perioder i en mer eller mindre forpliktende form arbeider sammen om et prosjekt. Disse gruppene fungerer som en prosjektorganisasjon, og koreografen har helt klart en sentral posisjon som pådriver og leder for den kunstneriske virksomheten. Koreografen er prosjektlederen som styrer prosjektet framover mot realiseringen av målet premieren. Det som likevel skiller koreografen fra andre prosjektledere, er at koreografen ofte er alene om de initierende oppgavene rundt planlegging og finansiering av prosjektet. 10 Oslo Danse Ensembles jubileumsbok høsten SIDE 16 / Norske dansekunstnere Etter Bondevik IIregjeringens budsjettforlik med Fremskrittspartiet høsten 2004 (B.innst.S. nr. 2 ( , 6.9. kap. 324, post 75)

17 del Dansegrupper med flerårig prosjektstøtte over 1 million kroner Denne oversikten tar for seg frie grupper som i perioden en eller flere ganger har mottatt over 1 million kroner i flerårig prosjektstøtte gjennom ordningen for fri scenekunst (Fri scenekunst) under Norsk kulturråd. 13 Etter søknad mottar de også tilskudd fra andre statlige tilskuddsordninger under Norsk kulturråd, Fond for utøvende kunstnere, Fond for lyd og bilde og UDmidler. Her presenteres gruppene i kronologisk rekkefølge. En fullstendig oversikt over tilskuddene fra Fri scenekunst til disse gruppene for perioden går fram av tabell 34 i vedlegget (pkt. 10.1). dansdesign 14 Etablert av Anne Grete Eriksen og Leif Hernes i Gruppen har en innovativ tilnærming til dans. Koreografene var tidlig ute med å eksperimentere og inkludere andre kunstuttrykk som film, video og bilde i sine danseforestillinger. dansdesign mottok treårig støtte i perioden Før, og spesielt etter dette, har mange av produksjonene koreografene står bak vært bestillingsverk i inn og utland. I de senere år har flere av verkene vært rettet mot barn og unge. Ingun Bjørnsgaard Prosjekt 15 Etablert av koreografen Ingun Bjørnsgaard i Gruppens formål er å produsere og formidle produksjoner basert på personlige uttrykk og som er representative for samtidsdans og teater på et internasjonalt nivå. Gruppen har sin base i Oslo, og er aktiv i turnévirksomhet, særlig i utlandet. Gruppen har mottatt flerårig prosjektstøtte fra Fri scenekunstordningen under Norsk kulturråd siden slutten av 1990tallet. zero visibility corp. Etablert i 1996 av koreograf Ina Christel Johannessen og scenograf Jens Sethzman. Gruppen beskriver selv sine produksjoner som en kombinasjon av bevegelse, visuelle inntrykk og intellekt. ulike måter å formidle og kommunisere på er et konkret aspekt for koreografen. ambisjonen er å få publikum til å sitte igjen med en flertydig opplevelse av forestillingene. Gruppen gjennomfører utstrakt turnévirksomhet i inn og utland. Jo Strømgren Kompani Etablert i 1998 av koreograf Jo Strømgren og produsent Agnes Kroepelien. Gruppen har sin base i Bergen, og har som formål å produsere uavhengig samtidsdans og teater som formidles gjennom en vidstrakt turnévirksomhet internasjonalt. Jo Strømgren Kompani mottar fra 2007 basisfinansiering gjennom ordningen for Faste scenekunstgrupper under Norsk kulturråd (se pkt. 3.8). Kreutzer Kompani Etablert i 2000 av koreograf EvaCecilie Richardsen og videokunstner HC Gilje som en videreføring av Richardsens tidligere kompani Demodans fra Gruppen bygger produksjonene på en fortløpende utprøving av bevegelser gjennom video/ lyd/dans, improvisasjon og strukturert materiale. Turnévirksomhet i inn og utland. impure company Etablert av koreografen Hooman Sharifi i Formålet er å skape forestillinger som er direkte og som publikum kjenner seg igjen i, men som samtidig er kontroversielle og politisk ladet. Gruppen arbeider og turnerer mye i utlandet. 13 I evalueringen av ordningen for Fri scenekunst i 2001 ble statistikken over størrelsen av årlige tildelinger delt inn i tre grupper som ikke samsvarer med inndelingen i denne utredningen: store (over kr), mellomstore (mellom 200 og kr) og små (under kr). Det er flere grunner til at en slik inndeling ikke er brukt her. Et beløp over men under 1 mill kr anses ikke som stort i den forstand at det gir muligheter til kunstnerisk virksomhet av kontinuerlig art. Det er kun noen få grupper som ville ha tilhørt et slikt utvalg, og det er et stort sprang opp til grupper med flerårig støtte som alle mottar over 1,1 mill kr i årlig støtte. Det er ikke reelt å trekke likheter mellom finansieringen av disse grupperingene Norske dansekunstnere 2007 / SIDE 17

18 1.4 Andre dansegrupper/koreografer med prosjektstøtte Frie grupper som i årene har mottatt prosjektstøtte fra ordningen for fri scenekunst som ligger under 1 mill kroner. Tilskudd mellom og 1 mill kr Det er 17 prosjekter/grupper/koreografer som i ett eller flere år i perioden har mottatt tilskudd over , men under 1 mill kr. Av de ti gruppene som mottok støtte i 2006, er det kun fire som har mottatt tilsagn for En fullstendig oversikt går fram av tabell 35 i vedlegget (pkt. 10.1). Tilskudd under kr 74 grupper/koreografer har i ett eller flere år kun mottatt tilskudd på mindre enn kr fra Fri scenekunst i perioden Tilskuddenes størrelse varierer fra og opp til kr. Av de 74 er det kun 19 koreografer/grupper som har mottatt tilskudd mer enn én gang. Det var 18 nykommere i 2006 av 28 tildelte prosjekter under denne kategorien. En fullstendig oversikt over tilskuddene for perioden er gjengitt i tabell 36 i vedlegget (pkt. 10.1). 1.5 Andre etablerte koreografer Enkelte koreografer har gjennom mange års arbeid oppnådd anerkjennelse og har hatt mulighet til å koreografere bestillingsverk for forskjellige oppdragsgivere. I tillegg til de navngitte gruppene, er det i en beskrivelse 1.6 Riksteatret av det norske dansekunstfeltet riktig å nevne andre etablerte koreografer med lang fartstid og som fortsatt er aktive. Disse er Kjersti Alveberg 19, Sølvi Edvardsen, Lise Eger, Lise Ferner, Lise Nordal, UnMagritt Nordseth og Kjersti Engebrigtsen. Av disse har de fire siste mottatt støtte fra Fri scenekunst én gang hver i perioden Sølvi Edvardsen har mottatt støtte fra samme ordning i 2001, 2004 og Riksteatret har siden 2002 sendt ut to danseproduksjoner årlig, bortsett fra i 2003 og 2006 da det kun ble kjøpt inn én. Ingen av disse ble produsert av Riksteatret, men enkelte var samproduksjoner. I både 2002 og 2004 var 14 dansere engasjert i forskjellige produksjoner (28 månedsverk). Den ene produksjonen i 2006 engasjerte 3 dansere og utgjorde vel 6 månedsverk. I St.prp. nr. 1 ( ) vektlegges det at Riksteatret, på lik linje med andre institusjonsteatre, må fremme samarbeid med de frie gruppene både av kunstneriske, praktiske og økonomiske grunner. Det er et økende behov for å få de gode produksjonene, fra de frie gruppene, ut til et større publikum. Etterspørselen har økt blant annet som følge av at nye kulturhus reises rundt omkring i Norge. Kultur og kirkedepartementet forventer derfor at Riksteatret og institusjonsteatrene må prøve ut ulike former for samarbeid med frie grupper, og at en definert del av produksjonene må tilpasses et turnéformat. Riksteatret har utarbeidet en strategiplan for perioden En oversikt over produksjonskostnader til teater og danseforestillinger ved riksteatret er gjengitt i tabell 12 under pkt SIDE 18 / Norske dansekunstnere 2007

19 del Rikskonsertene Unntaksvis inngår dans i Rikskonsertenes skolekonserter. Det har imidlertid ikke vært mulig å få Rikskonsertene til å framskaffe statistikk over danseproduksjoner eller innslag av dans i deres skolekonsertproduksjoner. 1.8 Institusjonsteatrene De siste år har det fra politisk hold kommet til uttrykk at det ligger en forventning til institusjonsteatrene om at de i større grad aktivt må søke samarbeid med frie grupper i scenekunstfeltet (se pkt. 1.6). Den siste femårsperioden har coproduksjon mellom institusjonsteatre og det frie dansekunstfeltet knapt forekommet. Rene danseforestillinger vises derfor sjelden på institusjonsteatrenes scener, fordi få prosjekter har økonomi til å leie seg inn på disse scenene. Det er i hovedsak gjennom satsing på musikaler at det skapes arbeidsplasser for dansere og koreografer ved institusjonsteatrene. Dette er som oftest produksjoner som er påkostet og som spilles over lengre perioder. Det er ofte gjennom denne kunstformen at det store publikum møter dans for første gang. Mange forbinder, feilaktig, musikaldans som ensbetydende med dans generelt. Musikaldans er en sjanger som generelt sett ikke krever den grad av tekniske ferdigheter som annen scenisk dans, men stiller desto større krav til en dansers sang og skuespillerferdigheter. I de siste årene har flere og flere medvirkende i musikaler en utdanningsbakgrunn som er satt sammen nettopp med tanke på dette. Med en prøvetid på rundt to måneder og ofte en spilleperiode på seks måneder, er institusjonsteatrene den største arbeidsgiveren for frilansdansere og koreografer ved å kunne tilby et ansettelsesforhold av lengre varighet. Antall arbeidsplasser varierer imidlertid sterkt fra år til år, avhengig av antall produksjoner og hvilke musikaler som settes opp. Institusjonsteatrene er tilknyttet Norsk Teater og Orkesterforening (NTO), og avlønner i henhold til gjeldende tariffavtale mellom NTO og Norske Dansekunstnere. Det foreligger ingen statistikk over antall oppførte musikalproduksjoner gjennom hele perioden ved institusjonsteatrene. En oversikt over antall engasjerte dansere og antall månedsverk for 2005 presenteres i tabell 30 under pkt Private teatre Det foreligger ingen oversikt over antall engasjerte dansekunstnere ved private teatre. I likhet med institusjonsteatrene, er det i hovedsak musikaloppsetninger ved disse teatrene som gir arbeidsplasser for dansere og koreografer. I tillegg oppfører de private teatrene forskjellige typer revyer og show som har danseinnslag. Det foreligger ingen tariffavtale på dette området, og det varierer sterkt hvordan danserne lønnes. Spilleperiodens varighet styres i enda større grad enn for institusjonenes del av markedet, og dette gir en større grad av usikkerhet for danserne. Norske dansekunstnere 2007 / SIDE 19

20 2. Infrastruktur I dette kapitlet vil infrastruktur og støttefunksjoner for det frie dansekunstfeltet bli presentert. Dette omfatter tiltak som har eksistert i mange år allerede, og tiltak som er i støpeskjeen. Fellesnevneren for mange er at de er initiert og arbeidet fram av et målrettet og samlet dansekunstfelt. De dynamiske enhetene har bidratt til stor kunstnerisk vekst og løftet kunstarten til internasjonalt nivå. Mangel på egnede scener med et etablert, danseinteressert publikum har imidlertid ført til at et økende antall norske danseproduksjoner vises oftere i utlandet enn i vårt eget land. Dansekunstfeltet har derfor en stor utfordring i å samle og bygge opp et slagkraftig miljø i Norge som kan styrke og videreføre faglig og kunstnerisk utvikling og formidling. 2.1 Nettverk for scenekunst Nettverk for scenekunst er et produkt av et treårig tverrkunstnerisk prøveprosjekt som Norsk kulturråd startet i 1999 under navnet Rom for kunst. Formålet var å «støtte etablering og oppgradering av visningsog produksjonslokaler for prosjektbasert kunst». Etter tre år med tilskudd fra kulturrådet, ble dette tiltaket videreført over kap. 324 post 78 i Nettverket består av tre formidlingsinstitusjoner som sammen arbeider for å utveksle og turnere prosjektbasert norsk og internasjonal scenekunst: Black Box Teater 21 Black Box Teater i Oslo ble etablert i 1985 (se også pkt. 2.7), og er en programmerende scene som bygger sin kunstneriske profil på presentasjon av frittstående kunstnere og grupper norske som internasjonale. teatret arbeider svært nær kunstnerne, i den forstand at det er scenekunstfeltet selv, og utviklingen i dette, som setter dagsorden for teatrets program. BIT Teatergarasjen 22 BIT ble i 1983 etablert i Bergen som en internasjonal teaterfestival, og har siden 1990 vært et helårsdrevet scenehus med BIT Teatergarasjen som fast arena. BIT er en av Norges største produsenter og har i en årrekke vært enerådende som coprodusent av nasjonal samtidig scenekunst. I tillegg har BIT vært en viktig aktør i tilretteleggingen og formidling av internasjonal scenekunst, og samarbeider på fast basis med teaterhus, dansescener og festivaler i flere europeiske land. Teaterhuset Avant Garden 23 Etablert i 1984, og er Trondheims hovedscene for framførelse av fri scenekunst. Ved siden av turnéformidlingen gjennom nettverket, spiller institusjonen en viktig rolle i det lokale scenekunstmiljøet. Teatrene mottar individuelle tilskudd over statsbudsjettets kap. 324 post 78, mens midlene til Nettverk for scenekunst deles mellom de tre institusjonene. I Kulturmeldingen blir det trukket fram at disse tre scenene dekker de spesifikke behovene som utøvelsen av dans krever av kapasitet, utstyr og formidling, «[...] men har behov for auka ressursar for å kunna ivareta formidlinga på ein betre måte» Kulturmeldingen 2003: 143 SIDE 20 / Norske dansekunstnere 2007