NTO-MEDLEMMENES GAVE- OG SPONSORINNTEKTER STATUS NTO 6. juni 2014

Transkript

1 1 NTO-MEDLEMMENES GAVE- OG SPONSORINNTEKTER STATUS 2013 NTO 6. juni 2014 Hovedtall 2013 Siden 2005 har Norsk teater- og orkesterforening (NTO) utarbeidet årlige oversikter over medlemmenes sponsor- og gaveinntekter, basert på virksomhetenes årsrapporter. I 2013 mottok NTOs 42 medlemmer innenfor profesjonell musikk og scenekunst samlet 57,5 mill. kroner i sponsorinntekter og gaver (figur 1). Dette var 1 mill. kroner mindre enn i 2012, tilsvarende en nominell nedgang på 1,8 pst. Realnedgangen var nærmere 2 mill kroner, tilsvarende 3,8 pst. Gjennomsnittlig andel sponsorinntekter/gaver av totale driftsinntekter var i pst. (figur 5), en nedgang fra 1,3 pst. i Av de samlede egeninntektene utgjorde sponsorinntekter og gaver 7 pst., mens billettinntekter utgjorde 59 pst. og andre egeninntekter 34 pst. (figur 6). Undersøkelsene viser at midlene er ujevnt fordelt, og at de i høy grad er konsentrert om de største teatrene og orkestrene i Oslo, Bergen og Stavanger. Samtlige store, nasjonale institusjoner hadde sponsorinntekter/gaver i Den Norske Opera & Ballett mottok 38 pst. av de samlede sponsorog gaveinntektene. Musikkinstitusjonene hadde i gjennomsnitt mer enn teatrene (figur 3). 18 av 42 virksomheter hadde ingen sponsorinntekter/gaver i Blant disse var det 14 teatre. Nedgang fra 2005 til 2013 I 2013 ligger virksomhetenes samlede sponsor- og gaveinntekter 7,1 mill kroner lavere enn i 2005 (i 2005 priser), dersom man tar ut Den Norske Opera & Ballet som mer enn tredoblet sine sponsorinntekter med innflytting i nytt hus i 2008 (figur 10). Dette tilsvarer en realnedgang på 18,9 pst (figur 8). Gjennomsnittlig andel sponsorinntekter/gaver av driftsinntekter er redusert fra 2,1 pst i 2005 til 1 pst. i 2013 (inkl. DNO&B) (figur 12). Mens det var en økning i totale sponsorinntekter/gaver i perioden , har det vært en markant nedgang på 21,8 mill. kroner (i 2005-priser) (inkl. DNO&B) siden finanskrisen i Dette tilsvarer en realnedgang på 30,6 pst. (figur 8). Den største nedgangen var fra 2009 til 2010, mens det har vært en svakere årlig nedgang i perioden 2010 til Gjennomsnittlig andel av totale driftsinntekter sank fra 2,6 pst. i 2008 til 1 pst. i 2013 (figur 12). Undersøkelsen viser altså at sponsormarkedet er lite og vanskelig tilgjengelig for størsteparten av NTOs medlemmer, med noen viktige unntak. Siden 2005 ser vi tendenser til stadig mer begrensede muligheter for virksomhetene til å skaffe seg sponsorinntekter og gaver, og finanskrisen har tydeliggjort hvilken usikkerhet som hefter ved private midler. Virksomhetenes arbeid for å styrke egeninntektene For de virksomhetene som nyter godt av sponsormidler og gaver er dette et kjærkomment supplement til den offentlige støtten. Slike private midler kan i noen tilfeller gjøre det mulig å realisere prosjekter som det ikke er rom for innenfor de rammene som er gitt av det offentlige tilskuddet og bidra til å styrke kunstnerisk aktivitet og formidling.

2 2 For noen av de større virksomhetene, som befinner seg i en svært alvorlig økonomisk situasjon p.g.a. økte pensjonskostnader, inngår sponsormidler og gaver i større grad i det ordinære driftsbudsjettet som en nødvendig inntektskilde for å kunne opprettholde allerede etablert aktivitet. For andre virksomheter kan samarbeid med næringslivet være viktigere som en del av publikumsarbeidet og for å sikre forankring i lokalsamfunnet, enn som direkte finansieringskilde. Flere av virksomhetene rapporterer at de kontinuerlig arbeider for å øke egeninntektene, herunder sponsor- og gaveinntekter, og noen av de større institusjonene har opparbeidet seg en betydelig kompetanse på området. Mange beskriver likevel dette som et krevende arbeid, og ofte kan resultatene være marginale i forhold til innsatsen. Noen av de mindre virksomhetene rapporterer at de ikke har tilstrekkelige administrative ressurser til å drive denne typen arbeid over tid. Ofte kan det være mer hensiktsmessig å sette ressursene inn andre steder, slik som i publikumsarbeidet for å styrke billettinntektene som utgjør den største delen av egeninntektene. Teater- og musikkinstitusjonene er underadministrerte virksomheter med begrensede ressurser å avsette til merkantilt arbeid. Dersom det forventes at en større del av de nødvendige driftsmidlene skal dekkes gjennom inntekter fra private kilder, øker også kravet til personalinnsats og kompetanseutvikling på dette området. Det kan være verdt å merke seg at grunnlaget for våre undersøkelser er virksomhetenes regnskapstall i brutto sponsorinntekter slik de fremkommer i årsrapportene. Kostnadene ved å skaffe gave- og sponsorinntekter og opprettholde sponsoravtalene gjennom gjenytelser er altså ikke trukket fra. Bedriftenes kultursponsing og pengeutdelende stiftelser Andre og mer omfattende undersøkelser av privat kulturfinansiering i Norge bekrefter bildet av at private sponsormidler og gaver generelt er vanskelig tilgjengelige for profesjonelle, offentlig støttede kunstinstitusjoner. I følge Sponsor Insights beregninger var den totale omsetningen i det norske sponsormarkedet på ca. 4 milliarder kroner i Kultur (eksl. festivaler) mottok 9,8 pst. av de samlede sponsormidlene, festivaler 8,6 pst. og sosio 9,4 pst., mens idretten (inkl fotball) er den suverene vinneren og stod for 72. pst. av omsetningen. Mens den totale omsetningen økte i både 2011 og 2012 med henholdsvis 6,0 og 5,6 pst, var det en nedgang i kultursponsingen på 0,9 pst i 2011 og en svak økning i 2012 på 0,6 pst. (Sponsormarkedet 2011/2012, Sponsor Insights). Nærmere undersøkelser av bedriftenes kultursponsing (Arts & Business statusrapport 2013) viser at bedriftene prioriterer å sponse lokal amatørvirksomhet og semiprofesjonell virksomhet fremfor profesjonell virksomhet. Det er også flere bedrifter som sponser grupper og ensembler og festivaler og lignende tidsavgrensede kulturarrangementer fremfor enkeltkunstnere og institusjoner. Selv om noen få institusjoner mottar relativt store enkeltbeløp, er det altså ikke de profesjonelle kunstinstitusjonene som vinner lettest frem i sponsormarkedet når man ser på andelen bedrifter som sponser denne typen virksomhet. Lignende tendenser finner man blant de pengeutdelende stiftelsene i Norge. I rapporten Stiftelser i det moderne Norge (Institutt for samfunnsforskning, 2010) kommer det frem at stiftelsesmidler primært kanaliseres til det såkalte sivilsamfunnet, og i mindre grad fungerer som tilleggsfinansiering for offentlig virke eller for virksomheter som er offentlig finansiert. I følge rapporten er det sosiale og

3 3 humanitære formål, helse og utdanning som er de viktigste målområdene for tildelinger. Også kulturformål ( sang/musikk, kulturminnevern og andre kulturformål ) står nokså sentralt hos de store stiftelsene, men de viktigste mottakerne for disse er frivillige lag og foreninger. Mønstrene synes å være godt befestet. Ca. 90 pst. av respondentene hadde ikke planer om å endre sine utdelingsstrategier, og relativt få sluttet seg til påstanden pengeutdelende stiftelser bør bidra mer til formål på kulturfeltet (20 pst. av de store og 15 pst. av de små). Undersøkelsene bekrefter også vårt inntrykk av at privat finansiering er konjunkturavhengig. I følge rapporten Stiftelser i det moderne Norge ble det i 2008 delt ut totalt rundt 1,6 milliarder kroner fra norske pengeutdelende stiftelser, fond og legater til ulike aktiviteter og prosjekter. I 2009 ble det anslagsvis delt ut 1,1 milliarder kroner. For de store stiftelsene sank utdelt beløp med 27 pst., og for de små var nedgangen på rundt 35 pst. Bedriftsundersøkelsene (Status 2013 Arts & Business) tyder også på at finanskrisen i 2008 bidro til at de største bedriftene begrenset sponsorvirksomheten, mens det har vært en økning i andelen bedrifter som sponser kultur i perioden Samlet viser de ulike undersøkelsene altså at bedrifter og pengeutdelende stiftelser, sett under ett, i stor grad prioriterer andre formål enn kultur, og at de som prioriterer kultur foretrekker frivillige organisasjoner, lokal amatørvirksomhet og tidsavgrensede arrangementer som festivaler og lignende fremfor profesjonelle, offentlig støttede kunstinstitusjoner. Det kan også være verdt å minne om at store deler av det lokale kulturlivet som i dag prioriteres av private bedrifter og stiftelser er helt avhengige av slik støtte. Dersom store og mer permanente institusjoner tar større deler av dette markedet og konkurrerer om allerede begrensede midler, vil det lett gå utover andre virksomheters eksistensgrunnlag, og kunstinstitusjonene risikerer å svekke sine egne lokale samarbeidspartnere. Statens rolle og motivasjon Bevilgende myndigheter har over lengre tid oppfordret kunst- og kulturinstitusjonene til å styrke egeninntektene og sikre finansieringen av sin virksomhet også gjennom andre bidrag enn det offentlige tilskuddet (jf. tilskuddsbrevene). Den nye regjeringen har vist særlig interesse for å styrke privat finansiering i form av sponsormidler og gaver, og uttrykker forventninger om at ordninger for å stimulere til mer private midler på sikt vil kunne redusere avhengigheten av offentlig finansiering (Sundvolden-erklæringen). Regjeringens argumentasjon for å stimulere til mer privat finansiering handler for en stor del om å overføre beslutningsmyndighet fra staten til private aktører for å sikre et fritt kunst- og kulturliv som ikke ensidig er avhengig av offentlig støtte. Her kan det stilles spørsmål både om behovet og motivasjonen for denne frihetsreformen, og i hvilken grad og på hvilken måte en slik statsinitiert maktforskyvning skal kunne bidra til større frihet eller til å styrke forutsetningene for å nå målene om ytringsmangfold og kvalitet. Vi opplever at det er bred enighet om overordnede kulturpolitiske mål, og at grunnleggende styringsprinsipper som sikrer kunstnerisk frihet er vel etablert i norsk kulturpolitikk. I en slik situasjon oppleves offentlig støtte, som sikrer forutsigbare rammevilkår, snarere som en forutsetning for at institusjonene skal kunne konsentrere seg om kjernevirksomheten enn som en frihetsbegrensning.

4 4 Like fullt kunne flere private finansieringskilder i mange tilfeller virket stimulerende og bidratt til å styrke virksomhetenes økonomiske handlingsrom. I dette perspektivet er private midler mer en velkomne som et supplement til den offentlige grunninvesteringen i sektoren. Store deler av det politiske miljøet synes å ha en sterk tro på at private sponsorer og givere i stadig større grad vil bidra til å finansiere kunstnerisk virksomhet. Hvor velbegrunnet denne optimismen er, kan det stilles spørsmål ved. På bakgrunn av foreliggende kunnskap om situasjonen i Norge er det lite som tyder på at det er private sponsormidler og gaver som skal redde kunsten om offentlig støtte ikke lenger strekker til.

5 5 Figurer Figur 1: Sponsorinntekter/gaver i sum 2013 (I 1000 kr) NTO-medl NTO-medl ekskl DNO&B Figur 2: Sponsorinntekter/gaver i gjennomsnitt 2013 (I 1000 kr) NTO-medl NTO-medl ekskl DNO&B

6 6 Figur 3: Sponsorinntekter/gaver i gjennomsnitt 2013 (i 1000 kr) DNO&B musikk teater Figur 4: Sponsorinntekter/gaver i gjennomsnitt 2013 (i 1000 kr) DNO&B nasj. orkestre reg. orkestre andre musikk nasj. teatre reg. teatre andre teatre Note 1: Kilden TKS er tatt ut av fordelingen fordi det ikke finnes tilgjengelige tall for hver av de tre avdelingene Agder Teater, Kristiansand Symfoniorkester og Opera Sør.

7 7 andre offentlige tilskudd 2 % Figur 5: Inntektsfordeling 2013 sponsorinntekter/ gaver 1 % billettinntekter 9 % andre egeninntekter 4 % ordinære offentlige tilskudd 84 % Figur 6: Egeninntekter 2013 sponsorinntekter/ gaver 7 % andre egeninntekter 34 % billettinntekter 59 %

8 I 1000 kr (2005-priser) 8 Figur 7: Andel sponsorinntekter/gaver av totale driftsinntekter ,1 % 3,5 % 1,8 % 1,0 % 1,2 % 1,4 % 1,1 % 0,1 % NTO-medl DNO&B nasj. orkestre reg. orkestre andre musikk nasj. teatre reg. teatre andre teatre Note 2: Kilden TKS er tatt ut av fordelingen fordi det ikke finnes tilgjengelige tall for hver av de tre avdelingene Agder Teater, Kristiansand Symfoniorkester og Opera Sør. Figur 8: Sponsorinntekter/gaver i sum NTO-medl NTO-medl ekskl DNO&B Note 3: Samtlige av dagens NTO-medlemmer er inkludert f.o.m. 2005, uavhengig av om de er blitt medlem av NTO på et senere tidspunkt. Riksscenen er inkludert siden opprettelsen i 2008.

9 I 1000 kr (2005-priser) 9 Figur 9: Sponsorinntekter/gaver i gjennomsnitt NTO-medl NTO-medl ekskl DNO&B Note 4: Samtlige av dagens NTO-medlemmer er inkludert f.o.m. 2005, uavhengig av om de er blitt medlem av NTO på et senere tidspunkt. Riksscenen er inkludert siden opprettelsen i F.o.m ble Agder Teater, Kristiansand Symfoniorkester og Opera Sør fusjonert og inngår som avdelinger i Kilden TKS. Vi har tall for hver avdeling for 2012, men f.o.m rapporterer Kilden TKS samlede tall for hele virksomheten. Det betyr at gjennomsnittstallet for 2013 ikke er sammenlignbart med de foregående årene, og forklarer hvorfor det er en svak økning i gjennomsnittet selv om det er en nedgang i medlemmenes samlede sponsormidler og gaver.

10 I 1000 kr (2005-priser) I 1000 kr (2005-priser) 10 Figur 10: Sponsorinntekter/gaver i gjennomsnitt DNO&B nasj. orkestre reg. orkestre andre musikk Note 5: Kristiansand Symfoniorkester er tatt ut av kategorien reg. orkestre (region-/landsdelsinstitusjoner kap. 323) og Opera Sør et tatt ut av kategorien andre musikkvirksomheter f.o.m Jf. forklaring i note Figur 11: Sponsorinntekter/gaver i gjennomsnitt nasj. teatre reg. teatre andre teatre Note 6: Agder Teater er tatt ut av kategorien reg. teatre (Region-/landsdelsinstitusjoner kap 324) f.o.m Jf. forklaring note 4.

11 11 Figur 12: Andel sponsorinntekter/gaver av driftsinntekter NTO-medl 3,0 % 2,5 % 2,6 % 2,0 % 1,5 % 2,1 % 1,9 % 1,8 % 2,3 % 1,6 % 1,6 % 1,3 % 1,0 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % Figur 13: Andel sponsorinntekter/gaver av driftsinntekter DNO&B nasj. orkestre reg. orkestre andre musikk 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % 7,6 % 8,3 % 6,8 % 6,1 % 5,3 % 6,2 6,3 % 4,7 % 6,2 % 5,3 % 4,3 % 4,2 % 4,3 % 4,8 % 4,3 % 3,6 % 3,4 % 3,4 % 3,5 % 3,3 % 3,1 % 3,3 % 3,5 3,0 % 2,3 % 1,8 % 1,7 % 1,9 % 1,5 % 1,4 % 1,3 % 1,5 % 1,6 % 1,3 % 1,2 % Note 7: Kristiansand Symfoniorkester er tatt ut av kategorien reg. orkestre (region-/landsdelsinstitusjoner kap. 323) og Opera Sør et tatt ut av kategorien andre musikkvirksomheter f.o.m Jf. forklaring i note 4.

12 12 Figur 14: Andel sponsorinntekter/gaver av driftsinnntekter nasj. teatre reg. teatre andre teatre 3,5 % 3,0 % 2,9 % 2,5 % 2,0 % 2,3 % 2,1 % 2,2 % 1,8 % 2,0 % 1,8 % 1,5 % 1,0 % 1,1 % 1,1 % 0,8 % 0,8 % 1,4 % 1,0 % 0,7 % 1,5 % 1,4 1,5 % 1,2 % 1,1 % 0,9 % 1,4 % 1,1 % 0,5 % 0,3 % 0,3 % 0,2 % 0,2 % 0,1 % 0,0 % Note 8: Agder Teater er tatt ut av kategorien reg. teatre (Region-/landsdelsinstitusjoner kap 324) f.o.m Jf. forklaring note 4.

13 13 Kategorisering Nasj. teatre (6): Institusjoner som mottar midler over statsbudsjettet kap 324 Scenekunst, post 01 Driftsutgifter og post 70 Nasjonale institusjoner, ekskl. Den Norske Opera og Ballet: Riksteatret Den Nationale Scene (Bergen) Det Norske Teatret (Oslo) Nationaltheatret (Oslo) Reg. teatre (13): Institusjoner som mottar midler over statsbudsjettet kap 324 Scenekunst, post 71 Carte Blanche Haugesund Teater Hordaland Teater Hålogaland Teater Kilden Teater- og Konserthus, avd. Agder Teater (t.o.m. 2012) Nordland Teater Nord-Trøndelag Teater (f.o.m. 2008) Rogaland Teater Sogn og Fjordane Teater Teater Ibsen Teater Innlandet Teatret Vårt Trøndelag Teater Andre teatre (12): NTO-medlemmer som mottar midler over statsbudsjettet kap 324 Scenekunst, post 78 Ymse faste tiltak (10), kap 320 Allmenne kulturformål, post 53 Sametinget (2) samt Oslo Nye Teater som mottar årlig driftsstøtte fra Oslo kommune. Akershus Teater BIT Teatergarasjen Black Box Teater Brageteatret (flyttes til post 71 f.o.m. 2014) Dansens Hus Dramatikkens Hus Nord-Trøndelag Teater (t.o.m. 2007) Norsk scenekunstbruk Scenekunst Østfold Teaterhuset Avant Garden Teater Manu Beaivváš Sámi Nášunálateáhter Åarjelhsaemien Teatere Oslo Nye teater

14 14 Nasj. orkestre (2): Orkestre som mottar midler over statsbudsjettet kap 323 Musikk, post 70 Nasjonale institusjoner Oslo-Filharmonien Stiftelsen Harmonien (Bergen Filharmoniske Orkester) Reg. orkestre (5): Institusjoner som mottar midler over statsbudsjettet kap 323 post 71 Region- og landsdelsinstitusjoner Det Norske Blåseensemble Kilden Teater- og Konserthus, avd. Kristiansand Symfoniorkester (t.o.m. 2012) Nordnorsk Opera- og Symfoniorkester Stavanger Symfoniorkester Trondheim Symfoniorkester Andre musikk (6): NTO-medlemmer som mottar midler over statsbudsjettet kap 324 post 73 Regionog distriktsopera (2) og NTO-medlemmer som mottar midler over kap 323 post 78 Ymse faste tiltak (2), og kap 320 Allmenne kulturformål, post 56 Norsk kulturfond - flerårig prosjekttilskudd (2) Bergen Nasjonale Opera Riksscenen (f.o.m. 2010) Det Norske Kammerorkester BIT 20 Ensemble Det Norske Solistkor (flyttes til post 78 f.o.m. 2014) Kilden Teater- og Konserthus, avd. Opera Sør (t.o.m. 2012) DNO&B (Den Norske Opera & Ballett)er kategorisert for seg p.g.a. størrelsen på driftsbudsjettet og særlig høye sponsorinntekter i forhold til institusjonene i de øvrige kategoriene.