Kulturdepartementet

Transkript

1 Scenekunst i hele Norge Kulturdepartementet postmottak@kud.dep.no Dato: 29. januar 2019 Vår ref: ÅOS/2019/68 Innspill til Kunstnermeldingen Scenekunstbruket er et nasjonalt kompetansesenter for scenekunst for barn og ungdom, samt den største formidleren av scenekunst for et ungt publikum. Organisasjonen er utviklet organisk over tid, nedenfra og opp - ut i fra reelle behov i kunstfeltet. Scenekunstbruket viser til innspillet vårt til Meld.St. 8 ( ) Kunstens kraft, og vil her fremheve noen faktorer som vi mener er viktige å formidle inn i arbeidet med Kunstnermeldingen. I det følgende redegjør vi for eksisterende og fremtidige ordninger som vil skape gode vilkår for kunstnerne som jobber med kunst for barn og ungdom. Departementet stiller noen spørsmål, og vi vil fokusere på følgende to: Hvordan kunstnere kan øke inntekter fra kunstnerisk virke? Hvordan styrke entreprenørskapskompetansen, rammevilkårene og de sosiale rettighetene for selvstendig næringsdrivende kunstnere? Vi ser det at å styrke entreprenørskapskompetansen og rammevilkårene er med på å øke kunstnernes inntekter, og ser derfor disse to spørsmålene under ett. Scenekunstbruket har i snart 25 år jobbet aktivt med å styrke scenekunstfeltet, og i arbeidet med å sikre forutsigbare og fleksible arbeidsvilkår for kunstnere er det spesielt tre ordninger vi vil fremheve som velfungerende: - Produksjonsmidler: Gjennom en støtteordning med forutsetning at produksjonen kan turnere (som vår ordning Spenn), så tilrettelegger vi for at kunstneren enkelt kan få arbeid, samt at publikum får oppleve kunsten som lages. Vi må samtidig være åpne for produksjoner som ikke er like lett å turnere med for å sikre et mangfold i uttrykk. Ut fra kunstner- og publikumsperspektiv er dette en velfungerende ordning. - Rammeavtale: For å sikre trygge arbeidsvilkår for kunstnere på turné, ser vi at gode økonomiske avtaler mellom kunstnere og arrangører letter jobben hos begge. Gjennom prisutregningene vi lager får kunstneren forutsigbar inntekt, og arrangøren forutsigbarhet i kostnader. Dette gir stabilitet i begge ledd. Scenekunstbrukets prisutregninger dekker inn både administrasjonskostnader og ikke minst eventuelle underskudd for produksjonen gjennom et dekningsbidrag. Denne er laget spesifikt for å bidra til sunn kunstnerøkonomi. - Insentivordning: Arrangørstøtten øker produksjonens tilgjengelighet, mobilitet og levetid. Den bygger opp samarbeidende nettverk på tvers av regionene, og stimulerer til kunstnerisk kvalitet. Vi ser at insentivordningen vår er positiv på flere måter for arrangører og publikum, og spesielt for kunstnerne som får mulighet for å nå nye markeder. adr: Norsk scenekunstbruk url: e: post@scenekunstbruket.no Storgt. 10b, 0155 Oslo tlf: org:

2 Scenekunstbruket ønsker også å fremheve betydningen av - Kunstnerutvikling gjennom internasjonale prosjekter. Gjennom internasjonale støtteordninger og samarbeid, får kunstnerne verdifulle erfaringer og nettverk. Scenekunstbruket har nylig erfaring fra fem internasjonale samarbeidsprosjekter, og ser at dette samarbeidet ofte resulterer i aktiviteter som kommer lokalt og regionalt publikum til gode. For kunstner og publikum er dette svært viktige ordninger. - Eksisterende ordninger og aktører. Et viktig arbeid for kunstnernes økonomi er det kontinuerlige nasjonale og internasjonale arbeidet som gjøres, og som gir kunstnerne muligheter for et langt liv gjennom blant annet reisestøtte og gjestespillstøtte. - Eksisterende norske visningsarenaer med nasjonale og internasjonale gjester. Vi ser at norske festivaler og andre visningsarenaer er viktige for kunstnere, og bidrar til at norske kunstnere og kompanier har større mulighet for fremtidig turné i Norge og andre land. Dette ser vi spesielt gjennom vår festival Showbox, som de seneste årene har vært et populært reisemål for internasjonale produsenter og arrangører. - Et kvalitetsvurdert repertoar er en støtte for både kunstnere og arrangører. Scenekunstbruket ser at produksjoner som blir innlemmet i repertoaret vårt kan få økt mulighet til et langt liv og blir inntektsbringende. For arrangørene er det en støtte i det daglige arbeidet å ha et grundig evaluert repertoar å forholde seg til, noe som kan forenkle byråkratiet og gjøre det enklere å velge forestillinger. Dette kommer til syvende og sist publikum til gode, som får gode kunstmøter uavhengig av hvor de bor. - Transparens og dialog med kunstnerne i kvalitetsspørsmålet. Det må støttes oppom gode rutiner for kommunikasjon med kunstnere i vurderingen av kvalitet av ferdige produksjoner. Vi ser faren ved skjematiske enveis-evalueringer, da kunsten er i prosess og kan endre seg. Scenekunstbruket ser dette daglig, da vi gjennom dialog med kunstnerne og åpenhet for at produksjoner kan vokse over tid, bidrar til at de får innsikt i hvordan en kvalitetsvurdering kan foregå og gir dem fleksibilitet og mulighet til å være i prosess. Scenekunstbruket mener at kunstnernes forutsigbarhet og fleksibilitet kan ivaretas ved en distribuert formidlingsmodell. Det er viktig at dette vokser frem fra reelle behov på feltet, slik det har gjort på scenekunstfeltet i mange år. Da sikres effektiv formidling og etterspørsel av produksjoner, som kan gi gode produksjoner et langt liv. Vi vil oppfordre til liknende ordninger på andre kunstfelt, og har forslag til etablering av Musikkbruket, bygd på samme modell som Scenekunstbruket. Slik vil kunstnere på det utøvende feltet få et trygt rammeverk i arbeidet med kunst for barn og ungdom. Vi henviser til eget notat fra CREO og Scenekunstbruket om etablering av Musikkbruket (vedlegg 1). Scenekunstbruket håper at Kulturdepartementet i arbeidet med Kunstnermeldingen kartlegger og fremhever velfungerende ordninger og systemer, og vi bidrar gjerne inn i det videre arbeidet. Med vennlig hilsen Norsk scenekunstbruk Vidar Thorbjørnsen Styreleder Ådne Sekkelsten daglig leder Vedlegg: Notat om Musikkbruket fra Creo og Scenekunstbruket 2

3 IIm\\ NOTAT Til: Fra: Norsk scenekunstbruk og Creo Dato: 17. januar 2019 MUSIKKBRUKET EN FORMIDLER OG FAGLIG PÅDRIVER FOR MUSIKK FOR ET UNGT PUBLIKUM Musikkbrukets målsetninger: 0 Stimulere til økt produksjon, aktivitet og turnévirksomhet. Bidra til mindre byråkrati med tilrettelagt rammeverk for turné og visninger Musikkbruket Opprettelsen og etableringen av Musikkbruket vil sørge for at det unge publikummet vil få kvalitetsvurderte musikkproduksjoner med mangfold i uttrykk, og at arrangører og kunstnere får forenklet byråkrati, mer trygghet i arbeidet og forutsigbare arbeidsvilkår. Siden etableringen i 1994 har institusjonen bygget opp et distribuert formidlingsnettverk for scenekunst og vært et nasjonalt og internasjonalt bindeledd og faglig instans for både arrangører, scenekunstnere og fagfeltet for øvrig. Om Scenekunstbruket Scenekunstbruket er et nasj onalt kompetansesenter for scenekunst for barn og ungdom, samt den største formidleren av scenekunst for et ungt publikum. Scenekunstbruket sørger for at barn og unge, uavhengig av bakgrunn og bosted, får oppleve profesjonell scenekunst. Bakgrunn Ved nedleggelsen av Rikskonsertene og deres skolekonsertordning, har Kulturtanken tatt et midlertidig og begrenset ansvar for vurdering av musikkproduksjoner som ønsker å turnere i Den kulturelle skolesekken. Det er imidlertid fra mange innenfor musikkfeltet ytret ønske om en fast, effektiv og god løsning, og vi mener at Musikkbruket kan være dette, både innenfor DKS og andre arenaer. Det redegjøres her for hva Musikkbruket og en slik organisering kan gjøre for musikkfeltet og ivareta både utøver- og arrangørperspektivet, samt se sammenhenger nasjonalt og internasjonalt for musikkproduksjoner for barn og ungdom. Norsk scenekunstbruk ønsker å etablere Musikkbruket etter samme modell og struktur som Scenekunstbruket. Både Musikkbruket og Scenekunstbruket kan da etableres under en felles paraply, som to likestilte avdelinger, hvor det i overbygning ligger fellesfunksjoner m.m. og et tett samarbeid innfor de performative kunstarter som scenekunst og musikk. gull!/,, JCENEKUNJTBRUKET Scenekunst i hele Norge

4 0 Sikre kontinuitet og overblikk på feltet ' Være en politisk pådriver for de utøvende kunstartene for et ungt publikum Hvilken betydning kan Musikkbruket ha for musikkfeltet? 2 Musikkbrukets repertoar Musikkbruket skal ikke selv utvikle musikkproduksjoner, og med det ha en uavhengig rolle i kvalitetsvurderingene. Musikkbruket vil ha et repertoar/produksjonsbank bestående av musikkproduksjoner, der kunstnere søker inn sin produksjon til vurdering av et eget kunstnerisk råd, og i tett dialog med fagpersoner ute i regionene. Så er det opp til den enkelte arrangør hvilke produksjoner de ønsker å programmere for sitt publikum. Nettverk og samarbeid Musikkbruket vil ha en rådgivende funksjon, med fokus på kompetanseheving for kunstnerne som jobber med produksjoner for barn og ungdom. Musikkbruket skal samarbeide med relevante aktører og nettverk på musikkfeltet i inn og utland. Insentivordningen midler direkte til musikk Et av de viktigste verktøyene for kvalitetssikringen i Musikkbruket, vil være insentivordningen som stimulerer til kunstnerisk kvalitet, bygger samarbeidende nettverk og øker tilgjengelighet og mobilitet for konsertene. Ordningen innebærer inntil 50% refusjon av kostnadene en arrangør har ved et arrangement/turné, og bidrar til at den enkelte arrangør får økte midler, som igjen resulterer til økt etterspørsel av kvalitetsmessige gode musikkproduksjoner. Ved å sette kvalitetsvurdering, tilgjengelighet og formidling i et nasjonalt system, etableres det med Musikkbruket en god og effektiv formidling og etterspørsel av produksjoner. Produksjonsmidler til kunstnere Musikkbruket vil ha en produksjonsstøtteordning lik Scenekunstbrukets Spenn. Støtteordningen vil tildele midler til nyproduksjon og tilrettelegging. Det vil etableres et eget kunstnerisk råd for musikk, som vil støtte utvikling og kvalitet på feltet. Økonomisk forutsigbarhet og bedre vilkår på turné Musikkbruket vil foreta prisutregninger for produksjoner som inngår i repertoaret, etter de til enhver tid gjeldende satser (slik det i dag utarbeides for scenekunstnere på turné i DKS). Ved å være en del av Musikkbrukets repertoar, vil musikere og arrangører få økonomisk forutsigbarhet og trygge gode vilkår for å være på turné bl.a. i DKS.. Stimulere til økt samarbeid på tvers av kunstartene gjennom samarbeid mellom Scenekunstbruket og Musikkbruket 0 Sikre kvalitet og kompetanseheving gjennom tilrettelagte ordninger, som repertoar, insentivordning, kompetansehevende prosjekter og produksjonsstøtte

5 God ressursutnyttelse og effektiv organisering En etablering av Musikkbruket vil føre til en ny organisasjonsstruktur, hvor Scenekunstbruket og Musikkbruket er to likestilte avdelinger med fellesfunksjoner som samarbeidsprosjekter, nettverkssamlinger og fagarenaer, forvaltning, digitale systemer osv. Det skal være en liten og effektiv organisasjon, som Scenekunstbruket er i dag, med fokus på kvalitet, kompetanse og gode samarbeidskonstellasjoner med både utøvere og formidlere. Musikkbruket vil også være en institusjon med god habilitet, ved at det er en ikke-produserende organisasjon. Samarbeid, fremdrift og økonomi Det er avgjørende at etablering av Musikkbruket skjer i samarbeid med, og er forankret i. musikkfeltet og musikkorganisasjonene i Norge, samt i fylkene som har ansvaret for formidlingen innenfor Den kulturelle skolesekken. Vi har fremlagt initiativet og planene for Musikkbruket overfor fylkeskultursjefkollegiet i 2018, som er positive til dette initiativet. Det har også vært kontakt med Kulturtanken. De er imidlertid avventende til det kommer opp et konkret forslag. Kunstnerorganisasjonen Creo ser et stort behov for å etablere en nasjonal samlende aktør og en faglig pådriver innen musikkfeltet. Creo og Scenekunstbruket arbeider derfor sammen om å få til etableringen av Musikkbruket. NTO støtter opp om en etablering av Musikkbruket med henvisning til den betydningen Scenekunstbruket i dag har for kvalitetssikring og formidling av forestillinger innenfor Den kulturelle skolesekken. Foreningen er opptatt av at Musikkbruket vil bygge på verdifull erfaringsbasert kunnskap og en allerede velfungerende ordning som er utviklet organisk over tid og i takt med Den kulturelle skolesekken. Samtidig vil et system for vurderinger av musikkproduksjoner utenfor Kulturtanken som etat være i tråd med armlengdesprinsippet og bidra til spredt beslutningsmyndighet. Den økonomiske rammen for Musikkbruket er ca beregnet p.t. til kr 15 mill. Dette er et noe lavere nivå enn Scenekunstbruket har i dag, siden en samorganisering mellom Scenekunstbruket og Musikkbruket under en felles performativ paraply, vil bety at kostnadene til administrasjon totalt sett reduseres. Dette er god ressursutnyttelse. Noen hovedtall fra Scenekunstbrukets virksomhet (2018): I ' I ' l..-statstilskudd. ' , Egeninntekter _ , Megn-._... M ';&OMSLOULUIrettelegåinstSyennl. - -j Mgz. i_f_es_ti1 3'. "_$h9! /.PQ).. -.H ! :.:Ulike,k.UDSP:.9åf?g Pf. 5je.kt(inkl- EU'Bm äe ktl '9901'. Admin-strana? ( K9nt92trriaemzm-X. _ ]; inn ;. 3

6 Avslutning Ved opprettelsen av Musikkbruket vil fagfeltet få en samarbeidende institusjon som vil tilrettelegge for at barn og ungdom får oppleve gode musikkproduksjoner, og som ivaretar kunstnerne og arrangørene i deres daglige arbeid. Det ble i 2017 formidlet forestillinger fordelt på 71 produksjoner til over barn og ungdom gjennom Scenekunstbruket (statistikk 2018 ikke klare p.t.). Det er også viktig at en etablering av Musikkbruket skjer i samarbeid med hele feltet, både på produksjons- og formidlingssiden, og at dette til syvende og sist fører til flere gode konserter for barn og unge over hele landet, uavhengig av deres bosted og bakgrunn. Vgnnlig hilsen {r k scene unstbruk Cr'rb! nibuqc/n kunst og kultur åt M&M - b ' \ X Å ne Sekkelsten Han Ole Rian daglig leder forbundsleder q,. 4