Norges Fondsmeglerforbund The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1915

Transkript

1 Norges Fondsmeglerforbund The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1915 Finansdepartementet Finansmarkedsavdelingen Postboks 8008 Dep 0030 Oslo 9. desember 2002 Deres ref: 02/824 FM ToM Ad: Høring - utkast til lov om forebyggende tiltak mot hvitvasking av utbytte og finansiering av terrorisme. Vi viser til Deres brev 8. oktober 2002 vedrørende ovenstående. Norges Fondsmeglerforbund har overfor Justisdepartementet avgitt en omfattende høringsuttalelse i forbindelse med den forestående revisjonen av FATF's 40 anbefalinger. Kopi av denne vedlegges og det henvises for så vidt til denne. Etter vår oppfatning er det vesentlig at norsk tilpasning av regelverket i størst mulig grad harmoniseres både med EU-regelverket og FATF's anbefalinger, og det kan derfor, tatt i betraktning usikkerheten rundt endringsdirektivets forhold til EØS-avtalen, være grunn til å avvente et endelig utkast til norsk lov til man ser hvilke anbefalinger FATF faller ned på. Når det gjelder det foreliggende høringsnotat dreier dette seg for det vesentlige om utvidelsen av kretsen av rapporteringspliktige. Særlig vies forholdet til advokater stor plass. Norges Fondsmeglerforbund er kjent med høringsuttalelsen fra Den Norske Advokatforening og vi vil understreke at vi er enig advokatforeningens anførsler, ikke minst med hensyn til valg av alternativ 1 til lovens 6 første ledd nr 6 og anførslene vedrørende unntaket i 10. For så vidt gjelder videreføringen av regelverket er Forbundet enig i at det fastsettes en særskilt lov, da det, etter utvidelsen av kretsen av rapporteringspliktige, ikke er naturlig at reguleringen plasseres i finansieringsvirksomhetsloven. Det er også Forbundets oppfatning at man bør vurdere om forvaltningsansvaret for denne lovgivning bør overføres fra Finansdepartementet til Justisdepartementet. Bakgrunnen for dette er at lovgivningen for det vesentligste har betydning i forhold til undersøkelser og etterforskning av mulige straffbare forhold der forholdet til politi og påtalemyndighet er det sentrale. Når det for øvrig gjelder den foreliggende rapport er det vår generelle oppfatning at det er en svakhet at den i svært liten grad foretar noen pro et contra drøftelse i forhold til de valg som gjøres med hensyn til regulering. Det er en svakhet at man nærmest uten drøftelse foreslår K O N G E N S G A TE 7 P O S TB O K S S E N T R U M O S L O T EL EF O N : (4 7 ) T EL EF A K S : ( 4 7 ) E -M A I L: n fm f@ n f mf. n o W EB S ID E: W W W. N F M F. N O O rg a n i s a s j o n s n u mm e r N O

2 2 mai 6, 2007 videreført dagens regulering når det burde være kjent at det har vært reist en rekke innvendinger til gjeldende regelverk, bl a knyttet til den praktiske gjennomføring av legitimasjonskontrollen. Dagens lovgivning er svært bankfokusert, mao at regelverket er fokusert mot hva som skjer i bankene og hva som er mulig gjennom disses nettverk. Verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond er organisert svært annerledes, jfr sentraliserte tjenester, gjerne kombinert med salgsagenter eller elektroniske handelsløsninger. Videre er f eks verdipapirforetak ikke mottakere av innskudd i form av kontanter. Tilnærmet alle transaksjoner skjer i tilknytning til etablerte penge- og verdipapirkonti, der innehaver jo forutsetningsvis allerede skal være kontrollert. Et ytterligere særtrekk ved bransjen, men også for bankers virksomhet, er at den er sterkt fokusert på etablering og bruk av elektroniske tjenester. Dette kan, fra et hvitvaskingsperspektiv, ha visse innebygde risiki, men det er også muligheter for å kunne utnytte denne teknologien effektivt i forbindelse med f eks godkjennelsesprosesser mv. Det er vår oppfatning at norsk regulering må ta høyde for disse faktiske forhold og bidra til å legge til rette for en videre utvikling og bruk av teknologi. Dette er noe som også ble tatt opp i forhold til FATF og vi hadde forventet at man viet de faktiske problemer noe større vekt. Et annet forhold som påkaller en særlig oppmerksomhet, og som er svært vanskelig å få oversikt over, bl a med hensyn til konsekvenser, er forslaget om å inkludere såkalt terrorist financing. Vi vil gjenta våre betenkeligheter med hensyn til om det er særlig hensiktsmessig og forsvarlig å pålegge enkeltfunksjonærer å måtte foreta vurderinger av hva som ligger innenfor terrorismebegrepet, ikke minst fordi dette for det vesentligste bygger på politiske vurderinger. Begrepets innhold skifter over tid og avhenger av de til enhver tid rådende maktkonstellasjoner i enkeltland og regioner. Et minstekrav man må kunne stille til lovgiver er at man enten i loven definerer hva begrepet omfatter eller i det minste angir en fullmakt til departementet med hensyn til å gi nærmere føringer på begrepets innhold. Utgangspunktet for reguleringen av forholdet til kundene er at de enkelte foretak skal kjenne sin kunde. Dette kan deles opp i to forhold. På den ene side kjenne sin kundes identitet og på den annen side kundens finansielle stilling og aktivitetsmønster, slik det også fremgår av FATF's høringsnotat (pkt 29 s 9): recognise when financial activity is unusual. I tillegg er det et avgjørende punkt knyttet til når eller i hvilken forbindelse kontrollen skal skje. Det sentrale er å kjenne sin kunde og ikke hvordan man gjør det, bare tilfredsstillende dokumentasjon foreligger. Det er med andre ord ikke nødvendigvis en forutsetning at kontrollen sikres gjennom personlig oppmøte. Vi er dog enige i at et personlig fremmøte er en viktig kontrollmetode, men bildet er kanskje noe mer nyansert i forhold til kunder som allerede er kontrollert og dermed sluppet inn i det finansielle system, jfr nedenfor. Det er vår oppfatning at man bør legge større vekt på en vid betraktning av "kjenn din kunde" spørsmålet slik at de som skal utøve sine kontroll- og rapporteringsplikter får et bredere fokus enn fokus på en legitimasjonskontroll gjennom et møte. Kravet til personlig fremmøte hos den rapporteringspliktige innebærer dessuten at kunden skal møte hos institusjonen, hvilket åpenbart ikke kan være nødvendig. Kontroll kan godt skje ved møte hos kunden eller i andre relasjoner. Vi kan ikke se at det er noen som helst grunn til å gjøre denne legitimasjonskontrollen mer tyngende enn nødvendig. Man bør derfor uansett vurdere å endre begrepsbruken slik at identitetskontrollen som utgangspunkt skal skje ved et møte mellom kunden og den rapporteringspliktige. 2

3 3 mai 6, 2007 Det foreslåtte regelverk knytter plikten til å foreta bl a legitimasjonskontroll til tidspunkt for "etablering av forretningsforhold". Dette er muligens et velvalgt tidspunkt for kontrollen i forhold til f eks bankvirksomhet. Særlige forhold knyttet til, i alle fall det norske, verdipapirmarkedets og verdipapirforetakenes virksomhet innebærer imidlertid at dette kriterium ikke nødvendigvis vil være velvalgt i praksis. Som regel vil foretakene kreve at en kunde som vil handle finansielle instrumenter opererer både med en bankkonto for oppgjør og en VPS-konto for registrering av instrumentene. Bankkonto registreres som regel også i tilknytning til VPS-konti for å kunne motta utbytte mv. Kontantoppgjør for handel i finansielle instrumenter skjer ikke og alle belastninger og krediteringer skjer via bankkonto. Dette innebærer at når en kunde henvender seg til et verdipapirforetak for å foreta handel, så vil i de aller fleste tilfeller midlene som skal benyttes f eks til oppgjør allerede være i sirkulasjon i det finansielle systemet, enten på en norsk pengekonto, på vei inn/ut av en slik konto, papirer allerede registrert på en VPS-konto eller på vei inn/ut av en slik konto. Når først instrumentene og pengene befinner seg i sirkulasjon i systemet vil det kunne være problematisk for et verdipapirforetak å finne nærmere ut av hvor disse midlene kommer fra. Megler vil etter omstendighetene kunne ha adgang til å undersøke om det finnes dekning for transaksjoner på en gitt konto, men vil ikke ha noe nærmere innsyn og oversikt over hvor midlene på kontoen stammer fra. Etter vårt syn innebærer dette at det kritiske punkt i kjeden er tidspunktet for kontoåpning, dvs. åpning av enten pengekonto eller VPS-konto. Regelverket bør etter vårt syn derfor knytte bl a legitimasjonskontrollen til dette tidspunkt, med forbehold for tilpasning til tekniske løsninger som nevnt ovenfor. Det er i forbindelse med kontoåpning at det åpnes en "vei" inn i det finansielle systemet for overføring av midler og potensiell hvitvasking. En annen side som verdipapirforetakene møter i praksis er gjennomføring av kontroll ved enkelttransaksjoner som f eks tegning i emisjoner. Slik emisjoner gjennomføres, så vel med hensyn til tegningssteder og tegningstid som med hensyn til tildeling og betaling, vil det være tilnærmet umulig å foreta en fullverdig identitetskontroll av nye kunder, dvs gjerne kunder med kundeforhold i andre verdipapirforetak og banker. Sett fra vår side kan man ikke lage regler som medfører at investorer mister muligheter til å foreta helt legitime investeringer gjennom deltagelse i emisjoner. Dette kan enkelt løses dersom man i forhold til tidspunkt for kontrollen sier at denne skal skje før opprettede konti kan benyttes i form av belastninger/debiteringer. Dette var et system som ble benyttet av den norske stat i forbindelse med delprivatiseringen av Telenor ASA, gjennom bruk av en såkalt tegningsklient laget av Verdipapirsentralen. Denne løsningen er beskrevet i korrespondanse mellom VPS og Kredittilsynet og vi forutsetter at departementet er kjent med denne løsningen. Det er derfor et tankekors at man legger opp til en lovgivning som i utgangspunktet umuliggjør eller vesentlig vanskeliggjør bruk av slike elektroniske løsninger som ble utviklet i forbindelse med Statens salg av aksjer i Telenor og Statoil Det fremstår som til dels urimelig at slike ordninger ikke skal kunne benyttes, ikke minst når bruken sikrer en mer enn fullverdig kontroll. Det er videre en svakhet at rapporten ikke bredere tar opp spørsmålet om kontroll via andre og forholdet til kunder som allerede har etablert bankkonto/verdipapirkonto. FATF behandler i sitt høringsnotat Simplified due diligence procedures og Reliance on third parties noe som er svært viktig for verdipapirforetakene, jfr ovenfor om sentraliserte foretak med elektroniske handelsløsninger. Det er helt åpenbart at det er et stort grunnlag for forenklede kundelegitimasjonsprosedyrer. I en rekke situasjoner er det ikke behov for særskilt 3

4 4 mai 6, 2007 kontroll i det hele tatt, f eks fordi kunden allerede er kontrollert av annet foretak i samme konsern. Så lenge en kunde er kontrollert og har fått opprettet konti gjennom en institusjon underlagt dette regelverket, bør andre foretak også de utenfor konsernet kunne forholde seg til denne kontroll. Vi savner en drøftelse av dette i arbeidsgruppens rapport. Når det gjelder problemstillingene i forbindelse med krav til legitimasjonskontroll for forretningsforhold som allerede var etablert før kravene til legitimasjonskontroll trådte i kraft, så er det vår prinsipale oppfatning at man ikke bør være for ambisiøse. Det er dessuten usikkert hvor stort behovet er over tid. Man kan dog tenke seg at institusjonene så langt mulig søker å identitetssjekke også historiske konti, dog uten noe særskilte plikter. Tatt i betraktning det totale regime som nå legges i antihvitvaskingsarbeidet tør det være rimelig klart at institusjonen selv vil ha en stor egeninteresse av å nøste opp trådene bakover. Erfaringene med overgangen fra ihendehaverobligasjoner og aksjebrev til registrering i VPS har vel også vist at man et stykke på vei kan finne eiere/identiteter, men at man aldri når helt til bunns innenfor en kortere tidsfrist. Til det konkrete lovutkast bemerkes for øvrig at det i hvitvaskingsarbeidet er et stadig tilbakevendende problem hva som skal anses som "gyldig skriftlig legitimasjon". Det er for oss et tankekors at flere av de dokumenter som utstedes av offentlig myndighet, av kontrollansvarlige innen de rapporteringspliktige institusjoner, ikke anses tilfredsstillende som identitetslegitimasjon betraktet. Vider er det foreslått i 15 nr 9 at det skal kunne gis forskrifter om verdipapirforetaks plikt til å etablere elektroniske overvåkningssystemer mv. Dette vil være et temmelig omfattende arbeid og det er overhodet ikke analysert innen bransjen om dette lar seg gjøre på en tilfredsstillende måte og innenfor akseptable kostnadsrammer. Ønsket om en slik mulig regulering fremstår også i et merkelig lys når man ikke oppstiller tilsvarende krav overfor andre sammenlignbare rapporteringspliktige. Det forhold at FNH, på vegne av sine medlemsbedrifter, arbeider med slike løsninger, innebærer ikke at man automatisk kan videreføre dette på verdipapirforetak. Forholdet til verdipapirforetakene er overhodet ikke berørt i rapportens pkt Man kan ikke bare foreslå en regulering, med antatt betydelige økonomiske konsekvenser, uten noen som helst form for utredning. Det må være et minstekrav til et høringsnotat at man vurderer om det er mulig å lage relevante løsninger som faktisk kan fange opp de handlinger man søker å avdekke. Videre må det være et minstekrav at man vurderer om det er hensiktsmessig å kreve slike løsninger hensyntatt oppdagelsesmuligheter i forhold til økonomisk innsats (kostnader). Det må kunne kreves en viss proporsjonalitet. Vi vil derfor, på det sterkeste, anmode om at 15 nr 9 endres slik at henvisningen til verdipapirforetakene tas ut. Med vennlig hilsen NORGES FONDSMEGLERFORBUND Frede Aas Rognlien 4

5 5 mai 6, 2007 Vedlegg: Kopi av brev til The Royal Norwegian Ministry of Justice 30. August 2002 vedrørende: Financial Action Task Force revision of the 40 proposals consultation with the private sector. 5