Møteinnkalling. Styret i Vestre Viken. Møte 04. 2014. Til: Styret ved Vestre Viken Dato utsendt: 22. april Vår ref. Styresekretær

Til: Styret ved Vestre Viken Dato utsendt: 22. april Vår ref. Styresekretær Møteinnkalling 1 for Styret i Vestre Viken Møte 04. 2014 Møtetype: Styremøte Møtedato: 28. april Møtetid: kl. 12:00 17:00 Møtested: Union Scene, Multisal 2 PROGRAM 1. kl.12.00-13.00 Nytt sykehus i Vestre Viken- de forretningsmessige sidene ved tomteerverv status. Lukket møte i henhold til styreinstruks 5.11, offentlighetsloven 23 og 13.3, forvaltningsloven 13.c 2. kl.13.00-17.00 Behandling av styresakene Vedlagt oversendes saksliste og saker til møtet. Ved forfall vennligst gi beskjed til: Styresekretær: Elin Onsøyen Telefon: 958 12 504 E-post: elin.onsoyen@vestreviken.no Alternativt til: Cecilie Monsen Telefon: 928 64 147 E-post: cecilie.softing.monsen@vestreviken.no Med vennlig hilsen For styreleder Torbjørn Almlid Styresekretær: Elin Onsøyen 1

Saksliste: GODKJENNINGSSAKER Saksnr. Sak Møteinnkalling styremøte 28. april 2014 25/2014 Godkjenning av møteprotokoll fra styremøte 31. mars 2014 Vedlegg 1. Foreløpig møteprotokoll 31. mars 2014 BEHANDLINGSSAKER Saksnr. Sak 26/2014 Idéfase Nytt sykehus i Vestre Viken Vedlegg 1. Vedtak i styresak 67/2013 Idéfase nytt sykehus i Vestre Viken 2. Idéfaserapport for Vestre Viken HF datert 20.11.2013 3. Tomteanalyse & mulighetsstudie NVVS, datert 20.11.2014, utført av Multiconsult AS 4. Tilleggsutredning, lokalisering av nytt sykehus, datert 11. mars 2014, utført av Multiconsult AS 5. Samferdselsanalyse for tomtevalg for nytt sykehus i Vestre Viken, datert 11. mars 2014, utført av Multiconsult AS. 6. Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen, datert 8. mars 2014, utført av C. F. Møller AS i samarbeid med Norconsult AS og Vista Analyse AS. 7. Økonomisk analyse av idéfasen 13.03.2014 bærekraftanalyse utført av en prosjektgruppe ledet av Vestre Viken 8. Brev fra Lier kommune 11.04. 2014 9. Brev fra Drammen kommune 20.04. 2014 10. Høringssvar 27/2014 Mandat for konseptfasen Vedlegg 1. Idéfase nytt sykehus i Vestre Viken sak 26/2014 med vedleggene 2. Helsedirektoratets Veileder tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter (S-1369 fra desember 2011) 3. Notat om delutredninger i konseptfasen 4. Notat om organisering av konseptfasen 28/2014 Virksomhetsrapportering for Vestre Viken pr 31.03.2014 Vedlegg 2

1. Virksomhetsrapport pr 31. mars 2. Klinikkvis rapportering pr 31. mars 29/2014 Økonomisk langtidsplan (ØLP) 2015-2018 - ettersendes 30/2013 Handlingsplan etter rapport fra Konsernrevisjonen: Gjennomgang av rutiner for utsendelse og mottakelse av henvisninger mellom Ringerike sykehus v/vestre Viken HF og Oslo universitetssykehus HF - oppfølging Vedlegg 1. Handlingsplan for å følge opp anbefalinger i konsernrevisjonens rapport 7/2013, oppdatert pr. 22.04.14. Utrykte vedlegg Styresak 3/2014: Handlingsplan etter rapport fra Konsernrevisjonen: Gjennomgang av rutiner for utsendelse og mottakelse av henvisninger mellom Ringerike sykehus v/vestre Viken HF og Oslo universitetssykehus HF Styresak 61/2013: Rapport fra Konsernrevisjonen: Gjennomgang av rutiner for utsendelse og mottakelse av henvisninger mellom Ringerike sykehus/vv HF og Oslo universitetssykehus HF. Rapport 7/2013 Gjennomgang av rutiner for utsendelse og mottakelse av henvisninger mellom Ringerike sykehus v/vestre Viken HF og Oslo universitetssykehus HF. ORIENTERINGSSAKER Saksnr. Sak 31/ 2014 Orienteringer Vedlegg 1. Referat fra Hovedarbeidsmiljøutvalget 7. april 2014 2. Sentralt kvalitetsutvalg 8. april 2014 referat 3. Sentralt kvalitetsutvalg 8. april 2014 oppsummering 4. Brukerutvalg 22. april 2014 referat ettersendes 5. Foreløpig protokoll fra styremøte i Helse-Sørøst 24. april - ettersendes 6. Styrets arbeid i 2014 oppdatert pr 22. april ANDRE ORIENTERINGER Administrerende direktørs driftsorienteringer Møtet lukkes med bakgrunn i styreinstruksen pkt 5.11 De eieroppnevnte styremedlemmene orienteres om Lønnsoppgjøret 2014 v/ seksjonsleder og forhandlingssjef Eli Årmot EVENTUELT 3

Saksfremlegg Dato: 22.04. 2014 Saksbehandler: Elin Onsøyen Direkte telefon: 95812504 Vår referanse: Deres referanse: Klinikk/avdeling: Godkjenning av styreprotokoll fra styremøte 31. mars Møte Saksnr. Møtedato Styremøte 25/2014 28.04. 2014 Vedlegg: 1. Protokoll fra styremøte 31. mars Forslag til vedtak Protokollen fra styremøte 31. mars godkjennes Drammen 22.04. 2014 Nils Fr. Wisløff Administrerende direktør Postadresse: Telefon: 03525 E-postadresse:postmottak@vestreviken.no Vestre Viken HF Org. Nr: 894.166.762 Webadresse: www.vestreviken.no 3004 Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: 1503 27 06093. IBAN: NO3215032706093, BIC: DNBANOKK

Dato: 31. mars 2014 Saksbehandler: Elin Onsøyen Direkte telefon: 95812504 Vår referanse: Møteprotokoll for styret i Vestre Viken Møtested: Drammen Dato: 31. mars 2014 Tidspunkt: Kl. 12.00 16.55 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Torbjørn Almlid Styreleder Ingrid Sivertsen Nestleder Øystein Dolva Styremedlem Trine Magnus Styremedlem Ger Kåre Strømmen Styremedlem Hildur Horn Øien Styremedlem Hilde Arnesen Styremedlem John Egil Kvamsøe Styremedlem Anne Grete Bjaaland Varamedlem Brit Helen Walbækken Bøhler Styremedlem Forfall: Harald Bergan Styremedlem Brukerrepresentantene Jørgen Korsvik og Toril Krogsund deltok som observatør med møte og talerett. Følgende fra administrasjonen møtte: Navn Funksjon Nils Fr. Wisløff Administrerende direktør Marit Lund Hamkoll Viseadministrerende direktør Halfdan Aass Fagdirektør Ørjan Angel Sandvik Økonomidirektør Bjørn Rishovd Rund Forskningsdirektør Cecilie Søfting Monsen Administrasjonskonsulent Elin Onsøyen Styresekretær / spesialrådgiver Styrets leder Torbjørn Almlid ledet møtet og administrerende direktør la fram sakene. Protokollfører: Elin Onsøyen 1

Godkjenning av saksliste og møteinnkalling: Møteinnkalling og saksliste ble godkjent. Saker som ble behandlet Godkjenning av protokoll Sak 15/2014 Godkjenning av møteprotokoller fra styremøte 24. februar 2014 Styrets enstemmige Vedtak: Protokollen fra styremøtet 24. februar godkjennes. Temasak Sak 16/2014 Idéfase nytt sykehus i Vestre Viken. Temasak. Administrerende direktør Nils Fr. Wisløff orienterte innledningsvis om arbeidet som har vært gjort siden styremøtet 16. desember 2013 med de ulike tilleggsutredningene. Høringsuttalelsene viser konsensus til psykiatriløsning. Flertallet av høringsinstansene støtter Brakerøya som tomt for et nytt sykehus. Det motstand fra Kongsbergområdet for sammenslåing av Drammen og Kongsberg sykehus. Kongsberg sykehus, økonomisk bærekraft, tomtevalg og kvalitetssikring av idefasen var tema for øvrig. Styrets enstemmige Vedtak: Styret tar administrerende direktørs redegjørelse til orientering. Saken legges fram til behandling for styret 28. april. Beslutningssaker Sak 17/2014 Virksomhetsrapportering for Vestre Viken pr 28.02 2014 Fagdirektør Halvdan Aass orienterte om status for fristbrudd og ventetider ved utgangen av februar. Økonomidirektør Ørjan Angel Sandvik orienterte om virksomhetsrapporten pr 28.02. Styreleder påpekte at det fortsatt må arbeides må å få ned ventetidene. Foretaket må utnytte den samlede kapasiteten ved sykehusene og om nødvendig bruke eksterne miljøer. Bærum og Drammen sykehus må fokusere på å redusere kostnader og og på den måten snarest få driften i tråd med budsjettet for 2014. 2

Styrets enstemmige Vedtak: Styret tar virksomhetsrapport per 28.2.2014 til orientering. Sak 18/2014 Endring i organisering av prehospitale tjenester i sykehusområdene Vestfold/Telemark og Vestre Viken Styrets enstemmige Vedtak: 1. Styret vedtar gjennomføring av avtalen om virksomhetsoverdragelse av ambulansetjenesten på Notodden og Rjukan med virkning fra 01.04. 2014. 2. Administrerende direktør får fullmakt til å gjennomføre virksomhetsoverdragelsen 3. Administrerende direktør får fullmakt til å gjennomføre endelig oppgjør når verdifastsettingen er fastslått. Sak 19/2014 Konsernrevisjonens oppfølgingsrevisjon av intern styring og kontroll av det pasientadministrative arbeidet ved Vestre Viken HF statusrapportering av handlingsplan Styrets enstemmige Vedtak: 1. Styret tar status i foretakets handlingsplan etter konsernrevisjonens oppfølgingsrevisjon høsten 2013 til orientering. 2. Styret ber om at status for videre gjennomføring av tiltakene i handlingsplanen legges fram for styret i styremøtet i september 2014. Sak 20/2014 Forskningsstrategi 2014 2017 Forskningsdirektør Bjørn Rishovd Rund orienterte innledningsvis om forskningen i foretaket. Styrets enstemmige Vedtak: Styret for Vestre Viken vedtar det fremlagte forslaget til forskningsstrategi for Vestre Viken. Sak 21/2014 Årsrapport 2013 Statsautorisert revisor Hans Christian Berger var til stede under behandlingen, og gjennomgikk innledningsvis et sammendrag av revisors beretning. 3

Styrets enstemmige Vedtak: 1. Styret for Vestre Viken HF anbefaler at den fremlaget årsrapport for 2013, bestående av styrets årsberetning, resultat- og balanseoppstilling, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger vedtas med de justeringer en ble enig om i møtet. 2. Styret foreslår at resultatet for 2013, et overskudd på 71 MNOK, føres slik: Overføring til annen egenkapital: 71 MNOK 3. Styret ber administrerende direktør om å oversende vedtaket med nødvendige vedlegg for videre behandling i foretaksmøte og videre sender årsrapporten til det nasjonale regnskapsregisteret i Brønnøysund. 4. Styret takker ansatte og ledere for innsatsen og gode resultater i året som gikk. Orienteringssaker Sak 22/2014 Prehospitale tjenester gjennomgang av struktur og drift Styrets enstemmige Vedtak: Styret tar rapporten om gjennomgang av struktur og drift ved prehospitale tjenester til orientering. Sak 23/2014 Nevrologi Styrets enstemmige Vedtak: Styret tar saken til orientering. Sak 24/2014 Orienteringer Styrets enstemmige Vedtak: Styret for Vestre Viken HF tar de fremlagte sakene til orientering. Andre orienteringer Administrerende direktørs orienteringer og styreleders orienteringer Styremøtet ble lukket med hjemmel i styreinstruksens 5.11. Administrerende direktør orienterte om forberedelser til forhandlinger om tomt for nytt sykehus i Vestre Viken. 4

Eventuelt Det ble ikke tatt opp noen saker under dette punkt. Torbjørn Almlid styreleder Ingeborg Sivertsen nestleder Trine Magnus Øystein Dolva Hildur Horn Øien Geir Kåre Strømmen Anne Grete Bjaaland Hilde Arnesen John Egil Kvamsøe Brit Helen Walbækken Bøhler 5

Saksfremlegg Dato: 22.04. 2014 Saksbehandler: Elin Onsøyen/ Frode Instanes Direkte telefon: 32861125 Vår referanse: Deres referanse: Klinikk/avdeling: Idéfase nytt sykehus i Vestre Viken. Møte Saksnr. Møtedato 26/2014 28.04. 2014 Vedlegg: 1. Vedtak i styresak 67/2013 Idéfase nytt sykehus i Vestre Viken 2. Idéfaserapport for Vestre Viken HF datert 20.11.2013 3. Tomteanalyse & mulighetsstudie NVVS, datert 20.11.2013, utført av Multiconsult AS 4. Tilleggsutredning, lokalisering av nytt sykehus, datert 24. mars 2014, utført av Multiconsult AS 5. Samferdselsanalyse for tomtevalg for nytt sykehus i Vestre Viken, datert 11. mars 2014, utført av Multiconsult AS. 6. Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen, datert 8. mars 2014, utført av C. F. Møller AS i samarbeid med Norconsult AS og Vista Analyse AS. 7. Økonomisk analyse av idéfasen 13.03.2014 bærekraftanalyse utført av en prosjektgruppe ledet av Vestre Viken 8. Brev fra Lier kommune 11.04. 2014 9. Brev fra Drammen kommune 20.04. 2014 10. Høringssvar Ingress Planarbeid for nytt sykehus har pågått i flere faser. Strategiplan 2025 som ble vedtatt i desember 2011 har vært førende for arbeid med Utviklingsplan for Vestre Viken som ble vedtatt i juni 2013. Idéfasearbeidet har pågått høsten 2013, og idéfaserapporten ble vedtatt 16. desember 2013 og sendt på høring med frist for høringsuttaleser 28. februar 2014. Styret ba om fire tilleggsutredninger som nå legges fram for å opplyse saken ytterligere. Idéfasen legges til grunn for videre arbeid med nytt sykehus i konseptfasen. Denne saken dreier seg om både lokalisering av nytt sykehus og om innhold og struktur både når det gjelder somatikk og psykiatri. Forslag til vedtak 1. Styret gjorde sitt foreløpige vedtak for idéfasen i styremøte den 16. desember 2013 og vedtok å sende saken på en bred høring. Styret bestemte dessuten å be om flere tilleggsutredninger for å få saken ytterligere belyst og kvalitetssikret. Styret mener det er kommet fram viktige synspunkter fra høringsinstansene, og sammen med Postadresse: Telefon: 03525 E-postadresse:postmottak@vestreviken.no Vestre Viken HF Org. Nr: 894.166.762 Webadresse: www.vestreviken.no 3004 Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: 1503 27 06093. IBAN: NO3215032706093, BIC: DNBANOKK

tilleggsutredningene mener styret at saken nå er tilstrekkelig utredet og belyst i samsvar med veileder for tidligfaseplanlegging. 2. Foretakets samlede framtidige strukturelle utvikling samt planlegging av nytt sykehus legger til grunn samlokalisering av somatikk og psykisk helse og rus på sykehusnivå. Det vurderes et alternativ om at alderspsykiatri kan lokaliseres til klinikk Bærum sykehus. De fem distriktspsykiatriske sentrene (DPSene) bygges ut med mest mulig samling av poliklinikk og sengeposter og så langt som mulig knyttet til lokalsykehusene. DPS Asker legges til Blakstad i nytt bygg. Det fremmes en samlet plan for utbyggingene av DPSene i styremøte i juni 2014. 3. Ut fra en samlet vurdering av den opprinnelige idéfaserapporten, tilleggsutredningene samt høringsinnspillene, mener styret at Brakerøya kommer styrket ut som lokalisering av det nye Vestre Viken-sykehuset. Styret ber om at det på grunnlag av en slik lokalisering igangsettes reguleringsarbeid og forberedelser til tomteerverv i konseptfasen. Dersom det i dette arbeidet tilkommer ny kunnskap som hittil ikke har blitt vurdert ber styret om å få seg dette forelagt. 4. I sitt vedtak i styremøte i desember 2013 om idéfasen, la styret til grunn at det nye sykehuset skulle ta opp i seg akuttfunksjonene ved Drammen og Kongsberg sykehus. Siden den gang har den nye regjeringen igangsatt et omfattende arbeid med etableringen av en nasjonal helseplan, og det forventes at rollen til de mindre lokalsykehusene blir nærmere omtalt i denne planen. Styret ser det derfor ikke som riktig at akuttfunksjonene ved klinikk Kongsberg sykehus vedtas avviklet som en del av beslutningene knyttet til idéfasen for nytt sykehus. På dette grunnlag vil virksomheten ved Kongsberg sykehus bli videreført og spørsmålet om funksjonsfordelingen mellom sykehusene i Drammen og Kongsberg vil bli vurdert på nytt så snart den nasjonale helseplanen foreligger. 5. Analyse av aktivitet og kapasitetsbehov 2030 Helse Sør-Øst er ikke fullført på nåværende tidspunkt og vil bli innarbeidet i konseptfasen. 6. Bærum og Ringerike sykehus må sikres eiendomsutvikling i tråd med Helse Sør-Østs eiendomsstrategi. Utviklingen av Kongsberg sykehus utredes særskilt. 7. Den foreliggende bærekraftanalyse, 13.03. 2014, inngår som en del av idéfaserapporten. Bærekraftanalysen oppdateres i konseptfasen. Drammen, 22. april 2014 Nils Fr. Wisløff Administrerende direktør 2

Bakgrunn Planarbeid for nytt sykehus har pågått i flere faser. I sak 115/2011 ble Strategiplan 2025 for Vestre Viken vedtatt. Styret ga i sak 28/2012 et oppdrag om å utarbeide en utviklingsplan for Vestre Viken. Oppdraget ble gitt i samsvar med protokoll fra foretaksmøte 28. mars 2012. Utviklingsplan for Vestre Viken ble vedtatt i sak 36/2013 og mandat for idéfase nytt sykehus i Vestre Viken ble vedtatt i sak 37/2013. Idéfase nytt sykehus i Vestre Viken ble foreløpig vedtatt i sak 67/2013. Styret fattet vedtak i 8 punkter (vedlegg 1). Idéfaserapporten ble sendt på høring med høringsfrist 28. februar 2014. I samme periode har prosjektet lagt fram fire tilleggsutredninger for å opplyse saken ytterligere. Idéfasen gir grunnlaget for konseptfasen. Mandat for konseptfase for nytt sykehus i Vestre Viken legges fram for styret i samme møte som denne saken behandles. Denne saken dreier seg om både lokalisering av nytt sykehus og om innhold og struktur både når det gjelder somatikk og psykiatri. Fakta i saken 1. Dokumenter i saken Følgende utredninger er utført i Idéfasen: Idèfaserapport, datert 20. 11.2014, utført av Hospitalitet AS og Multiconsult AS (vedlegg 2) Tomteanalyse & mulighetsstudie NVVS, datert 20.11.2014, utført av Multiconsult AS (vedlegg 3) I styremøtet den 16.12.2013 ble det vedtatt at det skulle utarbeides tilleggsrapporter for lokaliseringene på Ytterkollen og Brakerøya. Følgende tema skulle utdypes: Reguleringsmessige forhold Miljømessige forhold (grunnforhold, jordvern og støy) Flomsikring Jernbanetilknytning og vegløsning Ervervskostnader. Det er utarbeidet følgende rapporter i kvalitetssikringsarbeidet: Tilleggsutredning, lokalisering av nytt sykehus, datert 11. mars 2014, utført av Multiconsult AS (vedlegg 4) Samferdselsanalyse for tomtevalg for nytt sykehus i Vestre Viken, datert 11. mars 2014, utført av Multiconsult AS. (vedlegg 5) Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen, datert 8. mars 2014, utført av C. F. Møller AS i samarbeid med Norconsult AS og Vista Analyse AS. (vedlegg 6) Økonomisk analyse av idéfasen 13.03. 2014 utført av en prosjektgruppe ledet av Vestre Viken (vedlegg 7) Verdiestimat av tomteområdet, Brakerøya, mottatt 11. mars 2014, utført av Multiconsult AS i samarbeid med Foss & Co Næringsmegling AS (unntatt offentlighet, jfr. offentlighetsloven 23) 3

Brev fra Lier kommune datert 11.04.2014 og Drammen kommune datert 22.04.2014 (vedlegg 8 og 9) 2. Idéfasearbeidet Idéfasearbeidet er utført i henhold til veileder for tidligfaseplanlegging for sykehusbygg. Idefaserapporten er en overordnet utredning som skal gi grunnlag for videre planlegging i en mer detaljert konseptfase. I tillegg har fremdriften i planlegging av nytt sykehus lagt valg av lokalisering og tomt til denne fasen. 3. Samlokalisering av somatikk og psykisk helse og rus Samlokalisering av somatikk og psykisk helse og rus på sykehusnivå ble foreslått i idefasen i tråd med oppdrag/mandat. Høringsuttalelsene gir bred tilslutning til dette. Det foreligger fortsatt to alternative løsninger for alderspsykiatrien i henholdsvis nytt sykehus eller Bærum sykehus. 4. Distriktpsykiatriske senter I idéfasen ble det planlagt i størst mulig grad å samle poliklinikker og distriktpsykiatriske senter så langt som mulig tilknyttet lokalsykehusene. Asker DPS ble lokalisert til Blakstad. Det er bred tilslutning fra høringsinstansene.. 5. Kongsberg sykehus Utgangspunktet for planleggingen var å bygge et nytt sykehus til erstatning for Kongsberg sykehus og Drammen sykehus, det nye Vestre Viken sykehuset. Det anbefales nå at Kongsberg sykehus videreføres med dagens funksjoner. Regjeringen har varslet at den vil fremlegge en nasjonal helse- og sykehusplan innen utgangen av 2015. Det forventes at funksjonsfordelingen mellom sykehus, spesielt de mindre sykehusenes rolle, vil være en av de problemstillingene en ny helseplan berører. Det er naturlig å avvente nasjonale føringer som følge av behandling av nasjonal helse- og sykehusplan. Det foreligger heller ingen politisk konsensus om en sammenslåing av Kongsberg og Drammen sykehus. Dette innebærer også at det først og fremst er dagens sykehus i Drammen og sykehuspsykiatrien ved Lier og Blakstad som skal samles ved det nye sykehuset. Funksjonsfordelingen mellom Kongsberg sykehus og det nye sykehuset vil imidlertid kunne bli endret i løpet av planprosessen fram til 2017. 6. Aktivitet og kapasitetsbehov i Helse Sør-Øst Utbyggingsplanene i Vestre Viken skal samordnes med det arbeidet som Helse Sør-Øst gjør av aktivitet og kapasitetsbehov mot 2030. Helse Sør-Øst har ikke fullført dette arbeidet på nåværende tidspunkt, og dette må innarbeides i neste planfase. 7. Lokalisering av det nye Vestre Viken sykehuset I forbindelse med utredning av mulig lokalisering for det nye sykehuset er det kommet to brev fra Helse- og omsorgdepartementet (HOD). Det først brevet, datert 7. juni 2013, henviste til foretaksmøtet i Helse Sør-Øst,31. januar 2012. I foretaksmøteprotokollen står det at det sammenslåtte sykehuset for Drammen og Kongsberg sykehus forutsetter en plassering som gir tilstrekkelig nærhet til både Drammen og Kongsberg. Det presiseres videre at Det betyr at foretaksmøtet forutsetter at et eventuelt nytt felles sykehus som erstatningssykehus for både Drammen og Kongsberg skal plasseres i aksen mellom de to byene. Den 22. oktober 2013 kom det et korrigerende brev fra HOD, der det står at presiseringer av 7.6.13 ikke er representativt for nåværende helse- og omsorgsminister syn på saken og at det er styringssignalene som er gitt i foretaksmøtet 31. januar 2012 knyttet til lokalisering av et erstatningssykehus for sykehusene som er plassert i Drammen og Kongsberg som gjelder. 4

Det siste brevet sies det at det er protokollen fra foretaksmøtet i Helse Sør- Øst 31. januar 2012 er gjeldene. Styret i Vestre Viken vedtok i sak 57 23. oktober 2013: Som følge av brevet fra brevet fra Helse- og omsorgsministeren av 22.oktober 2013 om Nytt sykehus i Buskerud bevilges tid til tilleggsutredning av flere tomtealternativer i Drammen i idéfasen. Lokaliseringsforslag For å skaffe oversikt over mulige lokaliseringer har Vestre Viken kun hatt kontakt med de nevnte kommunene. Det er kommunene som har fremmet alle lokaliseringsforslagene som er vurdert. Til sammen 13 tomter er foreslått. Av disse er 8 forkastet, da de ikke tilfredsstiller kriteriene i strategiplanen og/eller har en desentral plassering slik at tilgjengelighetsanalysen viser at tomten vil ha store kostnader knyttet til transportarbeidet. Fem tomter er funnet tilfredsstillende for videre analyse. Disse tomtene er: Drammen sykehus, Brakerøya, Sundland, Stormoen og Ytterkollen. Kriterier for tomtevalg er følgende: Bør være 250 mål for å sikre utviklingsmuligheter Kommunikasjon vei (E18/134), jernbane m.m. Reiseavstander pasienter, pårørende og ansatte Topografi og egnethet; flat tomt, ikke lang og smal Helikopterlanding, unngå støyplager, inn/utflyvning Reguleringsmessige forhold Arkeologiske forhold/fredede bygninger Miljø Strøm, vann, avløp for å begrense investeringene Tilstrekkelig nærhet til både Drammen og Kongsberg De fem tomtene som er funnet tilfredsstillende for videre analyse er vurdert at de har en plassering som gir tilstrekkelig nærhet til både Drammen og Kongsberg (brev fra HOD 7. juni 2013). I styremøtet 16. desember vedtok styret at det videre arbeidet skulle Brakerøya og Ytterkollen inngå. 8. Tilleggsutredninger Tilleggsutredningene er vedlagt saken, men kan oppsummeres slik: Tema Ytterkollen Brakerøya Ikke regulert LNF område (dyrket mark) Fylkesmannen vil først uttale seg i formell reguleringsprosess Omregulering av dyrket mark er nødvendig Nedre Eiker er positiv til regulering for sykehusformål Reguleringsmessige forhold Miljømessige forhold - grunnforhold Byggene må peles Dybde til fjell over 50 meter Grunnforurensing lite trolig Ikke regulert Skal brukes til arbeidsplassintensiv virksomhet Lier og Drammen kommuner er positiv til regulering for sykehusformål Gammel sjøbunn utfylt gjennom 10-år Byggene må peles 5

Tema Ytterkollen Brakerøya Grunnboringer ikke foretatt Dybde til fjell varierer fra ca. 25-80 meter Forurensninger i grunnen 70-90 daa gjenstår å rense Miljømessige forhold jordvern Dyrket mark Krevende omregulering når et alternativ foreligger Ikke relevant Miljømessige forhold - støy Flomsikring flom og stormflo Flomsikring - flodbølge Nærhet til trafikkknutepunkt Jernbanetilknytning og kollektivtilbud Vegløsning Vann, avløp, elforsyning og fjernvarme Støy fra E 134 og jernbane Støybelastning kan håndteres ved utbygging av bygg, fasader og uteområder. Ikke relevant Ikke relevant Ikke nærhet til knutepunkt i dag Inngår ikke i planlagt knutepunktutvikling i Buskerudbyen Ca 5 km til Mjøndalen og Gulskogen stasjon Usikkerhet knyttet til bygging av ny stasjon E134 nytt vegkryss og veg til sykehuset er ikke planlagt men kan godkjennes Fv 28 Nedre Eiker vei / Drammensveien må utbedres Ingen fremføring til området i dag kostnader for fremføring må påregnes Støy fra vegtrafikk, jernbane og Drammen havn Høyere støynivå enn Ytterkollen Støybelastning kan håndteres ved utbygging av bygg, fasader og uteområder. Videre utvikling av havneområdet vil ta hensyn til sykehusutbygging Flomutsatt område Må sikres etter høyeste sikkerhetsklasse Heving til kote +3 gir ekstra sikkerhet i forhold til 500 og 1000 årsflom Ras -scenarier er utredet Sannsynlig bølgehøyde større enn 4 cm, men lavere enn 30 cm Oppfylling til kote +3 sikrer mot flodbølge Sentrumsnært og tilknyttet trafikk-knutepunkter Inngår i planarbeid i regi av Statens vegvesen og Jernbaneverket Brakerøya stasjon ligger tilknyttet tomtearealet Planlagt sammenslåing av Lier og Brakerøya stasjon plassert i tilknytning til nytt sykehus Ny bussterminal planlegges i tilknytning til ny stasjon Ny firefelts riksvei 23 med tilknytning til E18 er planlagt gjennomført innen 2023 Tilknytningsvei for nytt sykehus er realiserbart Er tilgjengelig i området Samfunnsmessige Merkostnader på ca 550 mill Gevinst på ca 80 mill kr i 6

Tema Ytterkollen Brakerøya kr i forhold til dagens plassering av sykehus merutgifter til transport forhold til dagens plassering av sykehus 9. Tomteerverv Ervervskostnadene for de 5 aktuelle tomtene ble beskrevet i idéfaserapporten. De samlede tomtekostnader inkluderer også indirekte kostnader som for eksempel tilretteleggelse som flomsikring, vegtilknytning med mer. En reell sammenligning av kostnadene bygger på en del forutsetninger som foretaket må påregne utover erverv. Kostnader i mill kr Drammen Brakerøya Sundland Stormoen Ytterkollen sykehus utvidelse Ervervskostnader 300 750 900 <100 <100 Infrastruktur (veg, 60 130 80 120 210 oppfylling mm) Sum 360 880 980 220 310 Samfunnsmessig 0-80 0 +250 +550 transportkostnader Infrastruktur +220 jernbane Rangering/egnethet 5 1 4 3 2 Tabellen viser sykehusets direkte kostnader på linjen sum. Kostnader som bæres av andre, henholdsvis pasienter og ansattes transportkostnader og statens eventuelle kostnad til jernbaneholdeplass, fremkommer på linjene under i tabellen. De to landbruksalternativene Stormoen og Ytterkollen kommer best ut når det gjelder tomtekostnader da dyrket mark har en lav pris. Utvidelse av dagens sykehustomt krever erverv av boliger. Sundland og Brakerøya vil kreve relativt store utløsningsbeløp for å sikre sykehustomt. Derimot kommer disse alternativene bedre ut når det gjelder samfunnskostnader for øvrig. Administrerende direktør har kvalitetssikret tomtekostnadene ved Brakerøya og Ytterkollen. Når det gjelder Ytterkollen, er det ikke fremkommet nye kostnadsanslag etter styrets behandling i desember. Det er imidlertid avklart at jernbanetilknytning ikke anbefales av Jernbaneverket, men dersom det likevel blir aktuelt skal kostnadene bæres av staten. Erstatningskostnader for landbruksjord er ikke vurdert på ny. Når det gjelder Brakerøya, så foreligger det ny vurdering av markedspris og en nærmere avklaring av hvilke tomteerverv som er nødvendig. Kostnader til flomsikring og vegtilknytning har også vært en del av denne vurderingen. Markedsprisen i området er justert noe opp. Arealet som trengs ervervet er redusert som følge av kyststi, parkering med mer. Det er grunn til å forvente at vegtilknytningen vil kunne ivaretas utenfor sykehusets budsjett. Flomsikring kan ivaretas innenfor avsatt ramme. 7

Det foreligger brev fra Drammen og Lier kommuner og en dialog med ROM Eiendom som i sum underbygger at tidligere kostnadsanslag holder samlet sett og trolig kan reduseres. Endelig tomtekostnad er avhengig av forhandling med eierne. Disse forhandlingene krever et formelt mandat, men det pågår en dialog både med de private og offentlige eierne og med de to berørte kommunene, Lier og Drammen. Det vil bli redegjort for status i dette arbeidet i lukket styremøte 28. april jfr styreinstruks 5.11. 10. Eiendomsutvikling Bærum, Kongsberg og Ringerike sykehus Bærum og Ringerike sykehus skal sikres eiendomsutvikling i tråd med Helse Sør-Østs eiendomsstrategi. Disse to sykehusene skal også sikres en utvikling fremover slik at de faglig og driftsmessig får en standard som er nødvendig for å kunne gi gode helsetjenester. Utviklingsprogram for disse inngår ikke i mandatet for konseptfase for nytt sykehus, men vil bli organisert som egne prosjekter. Det må også fremmes en egen utredning for Kongsberg sykehus. 11. Bærekraftanalysen Bærekraftanalysen i den opprinnelige idéfaserapporten er uaktuell etter at Helse Sør-Øst endret retningslinjene for slike beregninger. Styret vedtok derfor å be administrerende direktør å utrede bærekraftanalysen på nytt. Denne utredningen foreligger nå og viser at det er mulig å realisere nytt sykehus, eiendomsstrategi for Ringerike sykehus og Bærum sykehus og nye DPSer (distriktspsykiatriske senter) med tilstrekkelig bærekraft under gitte forutsetninger. Dette vil kreve betydelig omstilling og effektivisering. Når administrerende direktør nå legger opp til at konseptfasen skal legge til grunn at nåværende funksjoner skal videreføres ved Kongsberg sykehus, får dette konsekvenser for bærekraftanalysen som er vedlagt saken. Administrerende direktør har foreløpig lagt til grunn følgende endrede forutsetninger for Kongsberg sykehus i en oppdatert bærekraftanalyse : Det totale investeringsnivå opprettholdes, men konseptfasen må synliggjøre hvilken nedskalering av investeringsnivå dette gir for nytt sykehus. Reduserte investeringer nytt sykehus er blant annet forutsatt videreført Kongsberg sykehus for nødvendig oppgradering. Redusert investeringsnivå for totalprosjektet må også påregnes og må utredes nærmere i konseptfasen. Dette vil redusere behovet for driftsgevinster. Likviditet knyttet til salg av Kongsberg sykehus tas ut av egenfinansieringen. Dette øker låneandelen i bærekraftanalysen fra 77 % til om lag 80 %. Driftsgevinster ved sammenslåing av Kongsberg sykehus med Drammen sykehus på 76 MNOK er tatt ut av bærekraftanalysen. Det er i bærekraftanalysen gjennomført analyser av økonomisk bæreevne og nåverdianalyser. Analyser på prosjektnivå skal kun inneholde investeringsutgifter og driftsøkonomiske konsekvenser som er direkte knyttet til investeringsprosjektet. Helseforetakets virksomhet og kontantstrøm som ikke omfattes eller påvirkes av investeringen skal ikke inkluderes i prosjektanalysen. Prosjektet vil ha økonomisk bæreevne dersom summen av de fremtidige driftsgevinstene er tilstrekkelig til å dekke det totale investeringsbeløpet og rente på investeringsbeløpet. Denne tilnærmingen vil gi et grunnlag for å vurdere prosjektets driftsøkonomiske konsekvenser opp mot totalinvesteringen uavhengig av om prosjektet finansieres med fremmedkapital (lån), egne oppsparte midler eller positiv kontantstrøm (positive resultater) fra andre deler av helseforetakets virksomhet. 8

Analyser som er gjennomført viser at det ikke vil være bærekraft for prosjektet isolert sett. Nåverdianalysen er også negativ for totalprosjektet. Beslutningstakere kan velge å gjennomføre et prosjekt selv om prosjektet isolert sett ikke har økonomisk bæreevne eller positiv nåverdi. Helseforetaket kan ha økonomisk bæreevne selv om investeringsprosjektet ikke har det. Økonomisk bærekraft foretaket med endrede forutsetninger Kongsberg 1 000 - -1 000-2 000-3 000-4 000-5 000 Økonomisk bærekraft (MNOK) prosjekt og VV HF 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 Akkumulert bærekraft eksl egenfinansiering Akkumulert bærekraft inkl egenfinansiering Akk bærekraft egenfin inkl rente på neg bærekraft Den grønne kurven viser akkumulert bærekraft for Vestre Viken HF med endrede forutsetninger knyttet til Kongsberg sykehus. Endrede forutsetninger viser fortsatt bærekraft for foretaket med en levetid for byggene på 26 år. Foreløpige beregninger på konsekvenser av endrede forutsetninger for Kongsberg viser fortsatt bærekraft for foretaket. Dette må detaljutredes nærmere i konseptfasen. 12. Høring Høring har vært gjennomført i perioden 17. desember til 28. februar. Høringsbrevet ble sendt ut til 4 fylkeskommuner og 26 kommuner i Vestre Vikens opptaksområde. Høringsbrevet ble kunngjort på foretakets hjemmesider, og lag, organisasjoner og privatpersoner ble oppfordret til å la seg høre i tillegg til kommunene. Høringssvar er lagt ut fortløpende på nettsidene til foretaket slik at alle har kunnet følge med i hva som er innspilt underveis i høringsperioden. I alt mottok Vestre Viken 55 høringssvar. Høringssvar er ikke mottatt fra kommunene i Hallingdal og Sande. De sterkest berørte statlige etatene, Vegvesenet, Jernbaneverket og Fylkesmannen har ikke gitt høringsuttalelser. Disse vil medvirke formelt i reguleringsarbeidet etter planog bygningsloven som følger i konseptfasen. Lokaliseringsspørsmålet er det som de fleste høringsinstansene har vært opptatt av. Kommunene og organisasjoner i Kongsberg sykehus sitt opptaksområde ønsker å beholde og videreutvikle sitt nåværende lokalsykehus. Nedre Eiker, Modum og Sigdal ønsker sykehus på Ytterkollen. Brakerøya får tilslutning fra de øvrige kommuner som har uttalt seg. Ellers er det bred tilslutning til idéfaserapportens øvrige anbefalinger. Høringsuttalelser som gir innspill og eller stiller spørsmål angående grunnforhold, flomsikring, støy og forurensing av grunn med mer er gjennomgått og vurdert. Det er 9

ikke kommet nye momenter som ikke er omtalt i rapporter og tilleggsutredninger som vedlegg i denne saken. Mange høringsinstanser har kommentert bærekraftanalysen i 0-alternativet. Det vises til omtale i punkt 11 bærekraftanalyse i dette dokumentet. Administrerende direktørs vurderinger Behovet for å komme i gang med et nytt sykehus i Vestre Viken har bred tilslutning fra høringsinstansene, og det er viktig å holde den beslutningsmessige fremdrift i saken slik at det nye sykehuset kan realiseres med byggestart i 2017. Det nye sykehuset er planlagt med en samling av sykehuspsykiatrien (områdefunksjonene i psykiatrien) i det nye sykehuset med et alternativ at alderspsykiatrien kan legges til Bærum sykehus. Planen forutsetter utbygging av fem DPSer så langt som mulig tilknyttet somatiske sykehus med samling av sengeavdelinger og poliklinikker. Asker DPS legges til Blakstad. Dette anbefales videreført i vedtaket. Ved behandling av utviklingsplanen ble det vedtatt å legge til grunn at det nye sykehuset skulle være et erstatningssykehus både for Kongsberg og Drammen sykehus. Styrets vedtak knyttet til idéfasen 16. desember 2013 forutsatte en sammenslåing av akuttfunksjonene med en videreføring av elektive (planlagte) funksjoner ved Kongsberg sykehus. Forslaget om sammenslåing av akuttfunksjonene var basert på faglige vurderinger, og disse vurderingene er fortsatt relevante. Høringsprosessen viser at det ikke er politisk konsensus om en slik løsning nå. Det vises også til pågående arbeid med nasjonal helse- og sykehusplan som trolig vil ha stor relevans for lokalsykehusenes fremtidige rolle. Administrerende direktør tilrår derfor at det videre planarbeid av nytt sykehus skal omfatte dagens Drammens sykehus og sykehuspsykiatrien ved Lier og Blakstad. Etter behandlingen av nasjonal helse og sykehusplan vil det måtte være åpent for endringer i dagens funksjonsfordeling mellom Drammen og Kongsberg sykehus. Dette vil ha betydning for dimensjonering av det nye sykehuset, for investeringsbehov ved Kongsberg sykehus og for beregningen av den økonomiske bærekraft. Dette legges til grunn for mandatet for konseptfasen. Med videreføring av Kongsberg sykehus også med akuttfunksjoner vil dette svekke Ytterkollen som alternativ. Brakerøya fremstår som et enda mer naturlig valg. Oppsummert fremstår Brakerøya som det beste lokaliseringsalternativet. Ytterkollens posisjon er svekket. Det er gjort en gjennomgang av ervervskostnader. Vestre Viken har gjennomført møter med grunneierne og de berørte kommuner. Etter dette fremstår kostnadsestimatet for byggeklar, renset og ryddet tomt med vegtilknytning og flomsikring, innenfor det tidligere estimat på 880 mill kr. Når det gjelder Ytterkollen, er ikke tilsvarende gjennomgang foretatt. Tidligere estimat på inntil 100 mill kr i tomteerverv og 220 mill kr for øvrig infrastruktur ligger fast. Kostnadene ved en jernbanestasjon er anslått til 210 mill kr og vil ikke legges til sykehusprosjektet, men må eventuelt bekostes av staten på ordinær måte. Det er forholdsmessig stor kostnadsdifferanse mellom de to prosjektene, Brakerøya og Ytterkollen. Administrerende direktør vil likevel anbefale Brakerøya som følge av en langt mer gunstig lokalisering og en reduksjon av reisekostnader. De forretningsmessige sidene ved tomteerverv med mer vil bli redegjort i lukket styremøte 28. april jfr styreinstruks 5.11. 10

Den dialog som administrerende direktør har hatt med kommuner og grunneiere tilsier at den kostnadsvurdering som lå til grunn i idefasen, har tilstrekkelig høyde for de kostnader som nå anses som sannsynlig. Administrerende direktør vil derfor tilrå at det videre planarbeid går videre med ett tomtealternativ. Det vil være en fordel for det videre planarbeid å beslutte tomtealternativet nå. Administrerende direktør mener dessuten at beslutningsgrunnlaget er tilstrekkelig for å gjøre valget. Dersom en alternativt skulle gå videre med to tomter, vil det medføre økte kostnader, usikkerhet for andre samfunnsaktører og svekke fremdriften i prosjektet. Styrets vedtak om å sikre eiendomsutvikling ved Ringerike og Bærum sykehus i tråd med Helse Sør-Østs eiendomsstrategi ligger fast. Eiendomsutvikling ved Kongsberg sykehus kommer med egen utredning. Administrerende direktør tilrår at den bærekraftanalysen legges til grunn, og at den oppdateres i konseptfasen hvor også endrede forutsetninger for Kongsberg sykehus tas med. Etter administrerende direktørs vurdering er det ikke noe klart alternativ B. Brakerøya er den samlede best egnende tomt; den økonomisk beste løsningen på lang sikt og den oppfyller både miljø-, areal-, transport- og bypolitiske ønskede utvikling. Brakerøya er den beste løsningen for pasientene, ansatte og samfunnet. 11

Sak 67/2013 Idéfase nytt sykehus i Vestre Viken Vedtak: 1. Styret konstaterer at den framlagte Idéfaserapporten i all hovedsak svarer på mandatet som ble gitt for denne fasen for utviklingen av Vestre Viken HF (se styresak 36 og 37 i Vestre Viken 19. juni 2013 vedlegg 4 og godkjenning av oppstart av idéfasearbeidet i styret i Helse Sør-Øst i sak 68 12. september vedlegg 5). Idéfaserapporten (vedlegg 8) inkludert saksfremlegg sendes på høring med frist 28. februar 2014. Høringsbrev er vedlegg 12. 2. Planlegging av det nye sykehuset legger til grunn samlokalisering av somatikk og psykisk helse og rus på sykehusnivå. Det vurderes et alternativ om at alderspsykiatri kan lokaliseres til Bærum. 3. De fem distriktspsykiatriske sentrene (DPSene) bygges ut med mest mulig samling av poliklinikk og sengeposter og så langt som mulig knyttet til lokalsykehusene. DPS Asker legges til Blakstad i nytt bygg. Det fremmes en samlet plan for utbyggingene av DPSene våren 2014. 4. I tråd med Idéfaserapporten legger styret til grunn for det videre planarbeidet at det så snart som praktisk mulig skal bygges et nytt sykehus som skal ta opp i seg nåværende akuttfunksjoner ved sykehusene i Drammen og Kongsberg. Funksjonene ved dagens Drammen sykehus skal i sin helhet inn i det nye sykehuset, mens det i konseptfasen nærmere skal utredes omfang og dimensjonering av de spesialisthelsetjenestefunksjonene som skal opprettholdes og utvikles ved Kongsberg sykehus. Styret legger til grunn at følgende funksjoner videreføres ved Kongsberg sykehus Et diagnostisk senter (røntgen, laboratorievirksomhet med mer) Et bredt poliklinisk tilbud (dialyse, blodbank, oppfølging av kreftpasienter og pasienter med andre kroniske sykdommer, skadepoliklinikk med mer) Elektiv virksomhet som dagbehandling innenfor kirurgi / ortopedi Opprettholde noen senger for eksempel rehabilitering Medisinsk service til Kongsberg DPS Nødvendig investeringsbehov for Kongsberg sykehus skal også utredes i konseptfasen. 5. Pågående regionale prosjekter vedrørende kapasitet i hovedstadsområdet og i Helse Sør- Øst frem mot 2030 er ikke fullført på nåværende tidspunkt og må innarbeides i neste planfase. 6. Styret konstaterer at Idéfaseutredningen foreslår at det nye sykehuset etableres på Brakerøya i Drammen. Styret er av den oppfatning at Brakerøya har «tilstrekkelig nærhet» til opptaksområdene for Kongsberg og Drammen (viser til protokollene fra foretaksmøte i Helse Sør-Øst 31.01. 2012, i Vestre Viken 16. 02. 2012 og 28. 03. 2012, vedlegg 1, 2 og 3) og at lokaliseringen på Brakerøya er den gunstigste plassering når en tar hensyn til de samlede pasienttilbud og funksjoner som skal gis ved det nye sykehuset. 1

Styret ber administrerende direktør så langt det er mulig før endelig vedtak i idéfasen kvalitetssikre de vurderinger som er gjort i idéfasen med hensyn til Reguleringsmessige forhold Miljømessige forhold (grunnforhold, jordvern og støy) Flomsikring Jernbanetilknytning og vegløsning Ervervskostnader Styret tar sitt endelige standpunkt til lokaliseringen av nytt sykehus etter høringsrunden. 7. Bærum og Ringerike sykehus skal videreføres og må sikres eiendomsutvikling i tråd med Helse Sør-Østs eiendomsstrategi. 8. Økonomisk bærekraft gjennomgås av administrerende direktør i samarbeid med Helse Sør-Øst basert på nytt rente og avdragsregime for store investeringer (Økning av statlig låneandel til 70 %, utvidet avdragstid til 25 år og full rentebelastning av interne lån i Helse Sør-Øst). Dette legges fram i forbindelse med endelig vedtak i styremøtet i mars 2014. 2

Vestre Viken HF Økonomiske analyser i idéfasen 13.03.2014 1

1 Oppsummering og konklusjoner... 3 2 Bakgrunn... 7 3 Nærmere om økonomiske analyser... 8 3.1 Generelt om økonomiske analyser for prosjekt og for helseforetak... 8 4 Økonomiske analyser for alternativ 2A... 10 4.1 Nærmere om forutsetninger... 10 4.2 Analyser av økonomisk bæreevne for Vestre Viken HF nytt sykehus, alternativ 2A... 15 4.3 Oppsummering av forutsetninger for økonomiske analyser av alternativ 2A... 15 4.4 Analyse av økonomisk bæreevne basisscenario... 17 4.5 Øvrige sensitivitetsanalyser for analyse av økonomisk bæreevne for investeringsscenarioet med investeringer i nybygg, tomt og DPS... 19 4.6 Oppsummering av analyse av investeringsscenarioer for alternativ 2A... 23 4.7 Nåverdianalyse av alternativ 2A... 24 5 Økonomiske analyser for nullalternativet... 26 5.1 Generelt om nullalternativet... 26 5.2 Økonomiske forutsetninger knyttet til nullalternativet... 26 5.3 Økonomisk bæreevne for nullalternativet.... 30 5.4 Nåverdianalyse for nullalternativet... 36 Vedlegg til rapporten... 38 2

1 Oppsummering og konklusjoner Prosjektgruppen har gjennomført analyser som belyser de økonomiske konsekvensene av et eventuelt investeringsprosjekt i Vestre Viken HF, herunder økonomisk bæreevne for sykehusprosjektet alene og Vestre Viken HF samlet og nåverdianalyser. Denne rapporten representerer en analytisk tilnærming, hvor alle forutsetninger fra idéfaserapporten er videreført med mindre annet er spesifisert. Rapporten inneholder således ingen spesifikk vurdering av hvorvidt forutsetningene er realistiske, om de innebærer hensiktsmessige løsningsalternativer, eller annen detaljering av idéfaserapportens saksgrunnlag ut over investeringsrelaterte konsekvenser. Rapporten skal ses på som en beskrivelse av økonomisk konsekvens av en investering i den oppgitte størrelsesorden, etter de forutsetninger som er beskrevet. Det er foretatt analyser på nullalternativet samt alternativ 2A. Alternativ 2A er valgt som illustrasjonsformål da den opprinnelige idéfaserapporten viser at det ikke er store forskjeller i de økonomiske forutsetningene mellom alternativ 2A og alternativene 2B-2D. Bærekraftsanalysene er gjort for tre forskjellige scenarioer innenfor alternativ 2A: Nytt sykehusbygg inkludert tomten Brakerøya Nytt sykehusbygg inkludert tomt, samt investeringer i DPS Nytt sykehusbygg inkludert tomt, samt investeringer i DPS og oppgradering og vedlikehold ved Ringerike og Bærum sykehus Konklusjoner Gjennom de økonomiske analysene finner prosjektgruppen at det er økonomisk bæreevne for enkelte alternativer, mens det ikke er bæreevne for andre. Tabellene i figur 1.1 og figur 1.2 oppsummerer resultatet av analysene på henholdsvis prosjekt- og helseforetaksnivå. De ulike investeringsscenarioene og simuleringer av endring i forutsetninger er beskrevet i detalj senere i rapporten. Investeringen i Nybygg som fremgår av tabellene under består av investering i nytt sykehus i Drammen inklusive tomten Brakerøya. Figur 1.1 Økonomisk bæreevne for prosjekt ved ulike scenarioer Økonomisk bæreevne Scenarioer med ulike forutsetninger for prosjekt? Basis 27 år levetid 4% rente Uten byggelånsrente Nybygg Ja Ja Nei Ja Nybygg & DPS Nei Nei Nei Ja Nybygg, DPS og RB Nei Nei Nei Nei 0-alternativ Nei Nei Nei Nei RB: Oppgradering Ringerike og Bærum sykehus. Figur 1.2 Økonomisk bæreevne for Vestre Viken HF ved ulike scenarioer Investeringsscenarioer Investeringsscenarioer Økonomisk bæreevne Scenarioer med ulike forutsetninger for Vestre Viken HF? Basis 27 år levetid 4% rente Uten byggelånsrente Nybygg Ja Ja Ja Ja Nybygg & DPS Ja Ja Ja Ja Nybygg, DPS og RB Ja Ja Nei Ja 0-alternativ Nei Nei Nei Nei 3

Det er videre foretatt analyser med Ytterkollen og Stormoen som tomtealternativer. Resultatet av disse analysene framgår av vedlegget i rapporten. Det må understrekes at nullalternativet i realiteten har lenger levetid enn for alternativ 2A, da nullalternativet i henhold til idéfaserapporten er å anse som et utsettelsesalternativ. De økonomiske analysene viser en betydelig sensitivitet overfor variasjoner i enkelte forutsetninger. Eksempelvis utgjør en renteendring på 1 prosent en endring i samlet bærekraft i prosjektet på om lag 5,8 milliarder kroner, ved bygging av nytt bygg, DPS og oppgraderinger, regnet over 25 års levetid og inkludert byggelånsrenter. Videre gir en antagelse om ytterligere to års økonomisk levetid for bygget og tilhørende gevinster en samlet effekt på 1,2 milliarder kroner, alt annet likt. Samlet sett illustrerer disse eksemplene hvor sensitiv den økonomiske bæreevnen i prosjektet er for endringer i noen sentrale forutsetninger. I en eventuell konseptfase er det nødvendig å foreta en nærmere detaljering av de forutsetninger som skal legges til grunn for prosjektet, spesielt plan for gevinstrealisering. For 0-alternativet er det ikke funnet økonomisk bæreevne, verken med basisforutsetningene eller for de andre simuleringene. For at det skal bli økonomisk bæreevne for nullalternativet må vurderingene som ligger til grunn for forutsetningene endres, for eksempel ved å redusere investeringene og/eller øke driftsgevinstene. Manglende økonomisk bæreevne i enkelte av analysene innebærer at det er betydelig risiko for at deler av investeringen ikke vil ha tilknyttet tilstrekkelige gevinster. Dersom investeringer gjennomføres uten økonomisk bæreevne vil dette medføre at helseforetaket vil kunne oppleve stram økonomi og at gjennomføringsevnen for et nytt erstatningsprosjekt ved slutten av sykehusbyggets brukstid vil være svekket. Også for de scenarioene som har økonomisk bæreevne vil de første årene, hvor rentebelastningen er størst, kunne medføre at likviditetsstrømmen er negativ frem til den snur til positiv på grunn av redusert rentebelastning fra lavere lånesaldo. Dette midlertidige finansieringsbehovet er i modellen forutsatt finansiert ved driftskreditt eller annen lånefinansiering, noe som medfører en ytterligere rentebelastning. Mest sentrale forutsetninger Rapporten inneholder noen endringer i enkelte sentrale forutsetninger fra idéfaserapporten. Nye rammebetingelser for lån fra Helse- og omsorgsdepartementet, og endret internt låneregime i foretaksgruppen medfører at all fremmedkapital i prosjektet blir behandlet som ordinært låneopptak med tilhørende avdrag- og rentebelastning. Det er som en forutsetning i denne analysen lagt til grunn samme avdragstid på lån fra Helse Sør-Øst RHF som for lån fra Helse- og omsorgsdepartementet. I den opprinnelige idéfaserapporten er det estimert en total driftsgevinst på 376 mill kroner per år, hvorav 200 mill kroner er positive resultater i forkant og 176 mill kroner er estimerte samlokaliseringsgevinster. På grunnlag av vurderinger fra det pågående arbeidet med økonomisk langtidsplan i Vestre Viken HF er det i tillegg forutsatt 200 mill kroner ytterligere resultatutvikling frem mot 2021, slik at det forventede totale positive resultatet blir 400 mill kroner. Dette utgjør om lag 5 % i forhold til totale driftsinntekter. Videre har administrasjonen i foretaket vurdert et potensial for å effektivisere driften ytterligere med 140 mill kroner i driftsgevinster etter innflytting i nytt sykehus utover det som fremgår av den opprinnelige idéfaserapporten. Denne driftsgevinsten forventes å kunne realiseres gradvis over 3 år fra ferdigstillelse av prosjektet. I de økonomiske 4

analysene i denne rapporten er det derfor forutsatt at total driftsgevinst vil være 716 mill kroner per år etter at nytt sykehus tas i bruk og alle driftsgevinster er faset inn. Tomteinvesteringen var ikke inkludert i de økonomiske analysene i den opprinnelige idéfaserapporten. Denne rapporten legger til grunn tomtealternativet på Brakerøya, men det er også analysert økonomiske effekter ved å velge tomtealternativene Ytterkollen og Stormoen. Disse viser at bærekraften til en viss grad forbedres i de andre tomtealternativene, gjennom lavere ervervs- og opparbeidelseskostnader. Tomteinvesteringen på Brakerøya ble estimert til å være ca 880 mill kroner i den opprinnelige idéfaserapporten, og dette er også lagt til grunn i denne rapporten. Investeringskalkylene inkluderer byggnær IKT, og det pågående byggeprosjekt på Kalnes i Østfold er benyttet som referanse. Som del av foretaksgruppen Helse Sør-Østs strategiske satsning på digital fornying vil regionale IKT løsninger bli implementert ved Vestre Viken HF i henhold til fastsatte utrullingsplaner. Dette vil medføre endrede tjenestepriser fra Sykehuspartner, samt egne mottakskostnader ved foretaket. Det må vurderes hvorvidt en eventuell bygging av nytt sykehus i Vestre Viken vil medføre behov for førtidig eller samtidig utrulling av regionale programmer, og hvilke økonomiske konsekvenser dette har. I tillegg vil det påløpe kostnader som følge av overflytting fra eksisterende til nytt bygg. Omfang på slike kostnader må estimeres basert på erfaringene fra nytt sykehus i Østfold, og innarbeides i neste planleggingsfase. Til sist vil valg av driftsmodell kunne medføre særskilte behov for IKT-løsninger. Dette må vurderes som del av konseptfaserapporten, og vil også kunne medføre endrede krav til driftsøkonomiske tilpasninger. Nåverdi av prosjektet Det er utført nåverdianalyser for de ulike investeringsscenarioene med tilhørende sensitivitetsanalyse for diskonteringsrenten. I disse analysene er det lagt til grunn økonomisk levetid på 25 år, og nåverditidspunktet er 1. januar 2014. I figur 1.3 er resultatene av nåverdiberegningene illustrert. Gjennomføring av kun nybygg, ekskludert DPS og ombygginger har positiv nåverdi med 2% diskonteringsrente, mens ingen av de øvrige investeringsscenarioene har positiv nåverdi med diskonteringsrenter mellom 2% og 6%. Figur 1.3 Nåverdianalyse av investeringsscenarioer 5

Metodevalg for økonomiske analyser Det er ikke informasjon i den opprinnelige idéfaserapporten som gjør det mulig å vurdere totale økonomiske effekter for prosjekt eller helseforetak. I dette gjennomføres det analyser av økonomiske endringer som følge av investeringsprosjektene. Dette er i tråd med tilnærmingen som er benyttet i den opprinnelige idéfaserapporten. Det vil være viktig å etablere et totalbilde av den økonomiske utviklingen for prosjektet og helseforetaket i prosessen med å vurdere konsekvensene av investeringsprosjektet. Dette innebærer en fremskrivning av kontantstrøm og resultat for prosjektet og helseforetaket som helhet, og ikke kun analyse av økonomiske endringer. Ensidig fokus på endringsanalyse kan medføre at informasjon som er sentral i en beslutningsprosess ikke blir belyst. Et eksempel kan være en endringsanalyse som viser en positiv endring, men hvor totaløkonomien i helseforetaket (og evt prosjektet) fortsatt vil ha negativ kontantstrøm og resultat. Det anbefales derfor at det i tillegg til endringstilnærmingen også foretas analyser av totaløkonomien til prosjektet og til Vestre Viken HF i kommende planleggingsfaser. 6

2 Bakgrunn Vestre Viken HF la frem idéfaserapport 1 for bygging av nytt sykehus den 22. november 2013. Målet for idéfasen er, på grunnlag av en vedtatt utviklingsplan for helseforetaket, å presisere et identifisert behov og identifisere mulige, prinsipielle løsningsalternativer. Dette omfatter både virksomhetsmessige løsninger og fysiske byggløsninger (investeringsprosjekt). Idéfasen representerer dermed ikke et endelig beslutningsgrunnlag for gjennomføring, og inneholder eksempelvis ingen detaljerte planskisser for bygningstiltakene, eller løsning for endelig finansiering. Imidlertid skal idéfaserapporten etablere et beslutningsgrunnlag for å kunne vurdere om det er grunnlag for å gå videre til konseptfasen, basert på om alternativene i idéfasen er Liv laga : Relevant. Oppfyller de overordnede målene som gjelder for helseforetaket. Gjennomførbart. Kan gjennomføres innenfor helseforetakets finansielle handlingsrom. Levedyktig. Helseforetakets økonomiske bæreevne kan opprettholdes gjennom prosjektets levetid. Flere av de økonomiske forutsetningene som lå til grunn for idéfaserapporten pr 22.november 2013 har blitt endret. Dette gjelder blant annet nye rammevilkår for lån fra Helse- og omsorgsdepartementet, endringer i det interne låneregimet i foretaksgruppen og at estimatet for tomteinvesteringen ikke var inkludert i de økonomiske analysene. Videre var det også et behov for å se nærmere på det økonomiske effektiviseringspotensialet som følge av investeringen. Det ble derfor etablert en prosjektgruppe, som fikk følgende mandat: Prosjektgruppen skal ha en rådgivende funksjon overfor prosjektstyringsgruppen i sykehusprosjektet i Vestre Viken HF. Gruppen skal gjennomføre økonomiske analyser og vurdere konsekvenser av nye forutsetninger for sykehusprosjektet i Vestre Viken HF, herunder blant annet økonomisk bæreevne for prosjektet og Vestre Viken HF. Prosjektgruppen skal rapportere og gi anbefalinger til prosjektstyringsgruppen for planleggingsprosessen for nytt sykehus i Vestre Viken HF. Prosjektgruppen har vært ledet av økonomidirektør Ørjan Sandvik ved Vestre Viken HF. Foruten prosjektleder for nytt sykehusprosjekt i Vestre Viken HF Frode Instanes, har prosjektgruppen bestått av Line Alfarrustad, Atle Ruud og Anders Minaberg fra Helse Sør-Øst RHF. Prosjektgruppen har involvert øvrige ressurser fra Bygg og Eiendom, IKT og medisinskfaglig kompetanse ved behov. Med mindre annet er spesifisert bygger de økonomiske analysene i denne rapporten på informasjon og forutsetninger fra den opprinnelige idéfaserapporten. 1 http://www.vestreviken.no/aktuelt/nyheter/sider/idfaserapporten-legges-fram.aspx 7

3 Nærmere om økonomiske analyser Rapportens analyser av økonomisk bæreevne er basert på eksisterende veiledere, men med et forsterket fokus på de likviditetsmessige konsekvensene av investeringen. Målsetningen er at analysene skal bedre kvaliteten i beslutningsgrunnlaget, og bidra til økt bevisstgjøring av driftsmessige konsekvenser av større investeringsprosjekter. For å begrense omfanget av de økonomiske analysene i dette dokumentet tas det kun utgangspunkt i 0-alternativet samt alternativ 2A fra den opprinnelige idéfaserapporten. Det gjennomføres analyser av økonomisk bæreevne og nåverdianalyser. Analysen av økonomisk bæreevne over prosjektets levetid tar utgangspunkt i forskjellen mellom driftsgevinster og renter og avdrag på lån. Et prosjekt eller et helseforetak vil ha økonomisk bæreevne over investeringsprosjektets levetid når summen av driftsgevinstene (netto fri kontantstrøm) overstiger avdrag og renter på lån. Nåverdi er summen av investeringer og neddiskonterte kontantstrømmer over prosjektets levetid. 3.1 Generelt om økonomiske analyser for prosjekt og for helseforetak De økonomiske analysene gjennomføres for byggeprosjektet isolert sett og på foretaksnivå (Vestre Viken HF) for å gi et grunnlag for å vurdere økonomisk bæreevne og konsekvenser av investeringsprosjektet på flere nivåer. 3.1.1 Økonomisk analyser for prosjekt Analyser på prosjektnivå skal kun inneholde investeringsutgifter og driftsøkonomiske konsekvenser som er direkte knyttet til investeringsprosjektet. Helseforetakets virksomhet og kontantstrøm som ikke omfattes eller påvirkes av investeringen skal ikke inkluderes i prosjektanalysen. Prosjektet vil ha økonomisk bæreevne dersom summen av de fremtidige driftsgevinstene er tilstrekkelig til å dekke det totale investeringsbeløpet og rente på investeringsbeløpet. Denne tilnærmingen vil gi et grunnlag for å vurdere prosjektets driftsøkonomiske konsekvenser opp mot totalinvesteringen uavhengig av om prosjektet finansieres med fremmedkapital (lån), egne oppsparte midler eller positiv kontantstrøm (positive resultater) fra andre deler av helseforetakets virksomhet. Figur 3.1.1 illustrerer økonomisk bæreevne for et prosjekt som sammenhengen mellom investeringer, driftsgevinst og finansiering. Figuren viser at summen av driftsgevinstene over levetiden må tilsvare investeringen med påslag for rente for å ha økonomisk bæreevne. I analysen av økonomisk bæreevne for prosjektet antas det derfor at prosjektet skal generere tilstrekkelig driftsgevinster til å dekke både egen- og lånefinansiering med tilhørende rentepåslag. I praksis baseres beregningene på en antakelse om at prosjektet i sin helhet er finansiert med rentebærende lån hvor summen av avdrag på det antatte lånet og tilhørende renter vil være en tilnærming til totalinvesteringen med rente. Figur 3.1.1 illustrativt eksempel 8

Analysen av økonomisk bæreevne på prosjektnivå vil indikere om prosjektet vil klare å opprettholde verdien av investert kapital gjennom driftsgevinster (netto positive kontantstrømmer). I tilfeller hvor summen av driftsgevinstene over prosjektets økonomiske levetid er lavere enn investeringsbeløpet, vil det medføre en verdiforringelse av investert kapital dersom prosjektet blir besluttet gjennomført. Dette innebærer at den samlede ressurstilgangen svekkes og midlene vil dermed ikke være tilgjengelig for bruk i drift eller andre investeringer. Det gjennomføres videre en nåverdianalyse for prosjektet. Nåverdimetoden er en metode som benyttes for å vurdere om investeringen bør gjennomføres eller ikke ut i fra et økonomisk perspektiv. Det vil være usikkerhet og risiko knyttet til estimater for fremtidige kontantstrømmer, og nåverdimetoden tar hensyn til dette ved at de fremtidige kontantstrømmene neddiskonteres med en diskonteringsrente. Nåverdien beregnes ved å summere investeringsbeløpet og fremtidige neddiskonterte kontantstrømmer. I en vanlig forretningsmessig investeringsanalyse vil det være økonomisk lønnsomt å gjennomføre et prosjekt med positiv nåverdi, mens prosjekter med negativ nåverdi ikke bør gjennomføres. 3.1.2 Økonomiske analyser for helseforetak Analyse av økonomisk bæreevne på helseforetaksnivå omfatter økonomisk utvikling av hele foretakets virksomhet. Det innebærer at investeringen og tilhørende økonomiske konsekvenser inkluderes i analysene sammen med utviklingen i øvrig virksomhet. I analysen av helseforetakets økonomiske bæreevne vil også foretakets egenfinansiering inkluderes slik at lånefinansieringen i analysene representerer faktisk lånebehov. Beslutningstakere kan velge å gjennomføre et prosjekt selv om prosjektet isolert sett ikke har økonomisk bæreevne eller positiv nåverdi. Helseforetaket kan ha økonomisk bæreevne selv om investeringsprosjektet ikke har det. Konsekvensen av en slik beslutning kan være at verdien investert kapital forringes slik at det i fremtiden blir lavere investeringskapasitet, samt at det kan medføre at det må stilles krav om positiv kontantstrøm ( overskuddskrav ) fra øvrig virksomhet for å kunne finansiere prosjektets løpende låne og driftsforpliktelser. Det vil ikke utføres nåverdianalyser på helseforetaksnivå. En nåverdianalyse på foretaksnivå vil i realiteten være en verdivurdering av hele helseforetaket, og dette vil ikke gi relevant beslutningsgrunnlag når det er et investeringsprosjekt som skal vurderes. 9

4 Økonomiske analyser for alternativ 2A 4.1 Nærmere om forutsetninger I det følgende redegjøres det for forutsetningene som blir benyttet i de økonomiske analysene for alternativ 2A i denne rapporten. 4.1.1 Investering i tomt Den opprinnelige idéfaserapporten anbefalte tomtealternativ Brakerøya i Drammen, men tomteinvesteringen ble ikke innarbeidet i de økonomske analysene. I investeringsanalysene i denne rapporten er estimatet for tomtens totale ervervs- og opparbeidelseskostnader på 880 mil kroner inkludert i investeringskostnaden. Idéfaserapporten legger også til grunn to mulige tomtealternativer på Ytterkollen og Stormoen. Økonomiske forskjeller ved bygging på disse tomtealternativene er illustrert i vedlegg. 4.1.2 Egenfinansiering salg av eiendom og konsernfordring Salgsverdiene for eksisterende bygningsmasse er i denne rapportens analyser forutsatt å være ca. 1.720 mill kroner. Dette er en reduksjon på om lag 300 mill kroner sammenlignet med de opprinnelige forutsetningene i idéfaserapporten. Endringen skyldes et noe mer forsiktig vurdering av forutsetningene knyttet til blant annet disponering av salgsmidler fra eiendommene på Lier og enkelte DPS. I tillegg er det i analysene innarbeidet at Vestre Viken HF har en konsernfordring på Helse Sør-Øst RHF på 1420 mill kroner. Dette estimatet er basert på en forutsetning om forventet utvikling i fordringen frem til 2021. Konsernfordringen oppstår gjennom den etablerte finansieringsmodellen i Helse Sør-Øst, hvor det årlig holdes tilbake noe likviditet til benyttelse ved blant annet store regionalt prioriterte investeringsprosjekter. Disse midlene inngår som egenfinansiering i analysene for helseforetaket. Effekten er at både rente- og avdragsbelastningen for helseforetaket reduseres. 4.1.3 Driftsøkonomiske gevinster Den opprinnelige idéfaserapportens bæreevnevurderinger baserer seg på forutsetningen om et etablert årlig overskuddsnivå i Vestre Viken HF på 200 mill kroner forut for ferdigstillelse, og en samlokaliseringsgevinst på 176 mill kroner (alt. 2A). Samlokaliseringsgevinsten er knyttet til sammenslåingen av Kongsberg og Drammen sykehus, og at sykehuspsykiatrien på Blakstad samlokaliseres med det nye sykehuset. I følge det pågående arbeidet med økonomisk langtidsplan i Vestre Viken HF har det blitt vurdert slik at det er potensial for å effektivisere driften ytterligere utover det som fremgår av den opprinnelige idéfaserapporten. Ytterligere driftsgevinster relateres til endringer som følger av å ta i bruk et nytt moderne sykehusbygg, herunder ny teknologi, optimaliserte bygningsmessige løsninger og driftsmodell, som kan føre til både økonomiske driftsgevinster og kvalitetsmessig bedre pasientbehandling. Disse gevinstene forutsettes oppnåelig på grunn av investeringsprosjektet, og utgjør en effekt på om lag 2 % gevinstuttak. Driftsgevinstene er forutsatt å kunne realiseres når investeringsprosjektet tas i bruk med en innfasing over 3 år. Etter at innfasingen er det fortsatt at driftsgevinsten vil være 140 mill kroner i året over prosjektets økonomiske levetid. Gjennom arbeidet med økonomisk langtidsplan i Vestre Viken HF har det blitt funnet grunnlag for en resultatutvikling frem mot 2021 hvor resultatnivået da er på 400 mill kroner, eller om lag 5 prosent i forhold til totale driftsinntekter. Dette er en økning på 200 mill kroner per år sammenlignet med den 10

opprinnelige idéfaserapporten. Totalt representerer dette en produktivitetsvekst på mellom 1,5 2 % hvert år frem til nytt sykehus tar i bruk. Den totale årlige driftsgevinsten øker fra 626 mill kroner i år 1 til 716 mill kroner i år 3 som følge av en gradvis innfasing av de øvrige driftsbesparelser på 140 mill kroner. Det er forutsatt at de estimerte driftsgevinstene er netto gevinsteffekter. Dette innebærer at summen av positive og negative driftsøkonomiske kontantstrømeffekter som for eksempel kostnadsreduksjoner, vedlikehold, oppstartskostnader og organisatoriske prosesser, med videre er inkludert i netto driftsgevinst. Driftsgevinstene er beregnet ut fra et overordnet perspektiv, og inneholder en betydelig usikkerhet, både med hensyn på størrelse og periodisering. Det kan forventes at kontantstrøm knyttet til gevinst i realiteten har en annen tidsprofil. Eksempler på dette kan være at det tar noe tid før driften i det nye bygget går som planlagt. I påfølgende faser av planleggingen må driftsgevinstene vurderes og konkretiseres på et mer detaljert nivå både med hensyn på størrelse og periodisering. Det anbefales at det utarbeides analyser som viser mer detaljert fremtidig kontantstrøm og resultat på totalnivå for prosjekt og helseforetak i tillegg til endringsperspektivet som til nå er lagt til grunn. Figur 4.1.3.1 og figur 4.1.3.2 oppsummerer forutsetningene knyttet til driftsgevinstene. Figur 4.1.3.1 Beskrivelse av estimerte driftsgevinster Gevinstrealisering Alt 2A Kommentar Overskuddskrav før 2017 200 Resultatnivået i ØLP 2014-2017. Ytterligere overskuddskrav 2018-2021 Samlokaliseringsgevinst 2022 200 176 Øvrige driftsbesparelser fra nytt bygg (2%) 140 Sum driftsgevinst 716 Økning driftsgevinst ift idefaserappor 340 Krever 1,8% effektivisiering i året. Er også med i 0-alternativet, men krever vesentlige investeringer for å opprettholdes. Hospitalitet sine beregninger på effekt fra bortfall av dublerte turnuser og flere akuttmottak. Er ikke med i 0-alternativet Effekter av ny driftsmodell /nytt bygg /ny teknologi i et nytt sykehusbygg. Innfases over 3 år fra innflytting Tall i tabellen er i millioner kroner. 11

Figur 4.1.3.2 Utvikling i driftsgevinster over analyseperiode Profil driftsgevinst 740 720 700 680 660 640 620 600 580 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 4.1.4 Antall år i analyser - økonomisk levetid Investeringsanalyser skal gjøres over den periode hvor tiltaket har økonomiske effekter. For et sykehusbygg består prosjektkostnaden av komponenter med betydelig variasjon i levetiden. Eksempelvis har et råbygg en betydelig lengre forventet levetid enn utstyret og ventilasjonen i bygget. I denne rapportens analyser er det benyttet 25 år som utgangspunkt i analysene, noe som er i samsvar med avdragstiden på eksterne lån. Det er videre gjort analyser med 27 års analyseperiode, noe som tilsvarer en vektet gjennomsnittlig økonomisk levetid for prosjektet sett under ett, basert på gjeldende avskrivingstider. Det vil hefte usikkerhet knyttet til den gjennomsnittlige økonomiske levetiden i slike investeringsprosjekt. Inkludering av flere år i analyseperioden vil i utgangspunktet medføre at man legger til år med positive kontantstrømeffekter etter at investeringens eksterne finansiering er nedbetalt. Dette vil normalt medføre en økning i samlet bæreevne i prosjektet, men samtidig vil det være større risiko til driftsøkonomien i et tidsperspektiv 25 år eller lenger. Levetiden for sykehusbygg kan i virkeligheten være lenger eller kortere enn 25 eller 27 år. Dette avhenger blant annet av vedlikeholdsnivå, medisinsk og teknisk utvikling med mer. Det avgjørende punktet ved vurdering av prosjektets levetid er hvor lenge driftsgevinstene kan forutsettes opprettholdt uten reinvestering. Dess lengre levetid prosjektet har, dess større bærekraft vil fremkomme i analysene. På nåværende stadium i planprosessen anses den valgte analyseperioden å gi et nøytralt bilde, hensyntatt den informasjon som er tilgjengelig. Det anbefales imidlertid at det utføres grundigere vurderinger av den økonomiske levetiden i kommende planleggingsfaser 4.1.5 Finansiering Finansiering av prosjektalternativene er i analysen lagt til grunn med 70 % eksternt lån (Helse og omsorgsdepartementet) med avdragsprofil og rentebelastning, samt egenfinansiering som omtalt under punkt 4.1.2. Lånet fra Helse- og omsorgsdepartementet tas i praksis opp av Helse Sør-Øst RHF 12

som låner kapitalen videre til Vestre Viken HF. Resterende lånefinansieringsbehov forutsettes å kunne lånefinansieres fra Helse Sør-Øst RHF via den tidligere omtalte finansieringsmodellen. Forskjellen mellom idéfaserapporten og beregningene i denne analysen er at prosjektet og Vestre Viken HF må ventes å bære opptil 70 % ekstern lånefinansiering og i tillegg nødvendig lån fra Helse Sør-Øst RHF, fremfor låneandelen på 50 % som den opprinnelige idéfaserapporten hadde innarbeidet. 4.1.6 Byggelånsrenter Byggeperioden vil gå over flere år, og det er beregnet byggelånsrenter i oppføringsperioden, i takt med en vanlig profil for byggekostnadspådrag over tid. Byggelånsrentene er beregnet med 3 prosent, og legges til lånefinansieringens hovedstol ved ferdigstillelsestidspunkt. Byggelånsrentene er inkludert i hovedscenarioet. 4.1.7 Renter på driftskreditt Rett etter ferdigstilling av prosjektet vil rentebelastningen være på sitt høyeste, i tråd med hovedstolen på prosjektets lånefinansiering. Dette kan medføre at likviditetssituasjonen rett etter ferdigstillelse vil være presset. I flere av scenarioene som analyseres vil det være en negativ kontantstrøm de første årene. Denne negative kontantstrømmen må håndteres, og i analysene er det forutsatt finansiering gjennom opptak av driftskreditt i konsernkontoordningen eller annen lånefinansiering. Lånefinansieringen er renteberegnet med 3 prosent rente. 4.1.8 Prisstigning på investering Idéfaserapportens anslag for investeringer bygger på gjennomsnittskostnader fra lignende prosjekter. Tidspunkt mellom dette prosjektet og dets kostnadsgrunnlag kan være opptil 10 år, og dermed er det å forvente at utgiftene vil endre seg inn imot endelig tidspunkt for gjennomføring. Imidlertid avhenger byggekostnaden i stor grad av hvilke løsninger som legges til grunn, dimensjonering og økonomisk utvikling i samfunnet for øvrig. Det er dermed en usikkerhet knyttet til disse anslagene. I analysene som er gjort i denne rapporten er ikke investeringskostnadene tillagt noen prisstigning, men estimatene må vurderes videre og eventuelt justeres i konseptfase og forprosjekt. 4.1.9 Inntektsvekst Analysene inneholder ingen effekter knyttet til endring i inntektsforutsetninger. 4.1.10 Rentenivå Bærekraftsanalysen er gjennomført med et rentenivå på 3 prosent. Siden prosjektet har en såpass høy grad av lånefinansiering er økonomien i prosjektet særlig sårbart for endringer i rentenivået. Det kan imidlertid argumenteres for at et høyere rentenivå tidligere har påvirket deflatorjustering av inntektsrammene til spesialisthelsetjenesten, og at effekter fra renteøkninger således delvis imøtegås. Nåverdianalysene er gjennomført med en diskonteringsrente på 4 prosent med tilhørende sensitivitetsanalyser. 13

4.1.11 IKT kostnadsestimater knyttet til prosjektet Prosjektgruppen har videreført investeringsestimatet for IKT kostnader slik det forelå i idéfaserapporten. Estimatet baserer seg på budsjetter fra nytt sykehus i Østfold, justert for at sykehuset i Vestre Viken blir et noe større bygg. Spesifikt betyr det at kostnadene til såkalt byggnær IKT er inkludert i investeringskalkylen, herunder blant annet fysisk IKT-infrastruktur, sikkerhetssystemer, meldingstjener, pasientsignal og SD-anlegg, samt IKT-utstyr. Foretaksgruppen Helse Sør-Øst har i Plan for strategisk utvikling 2013-2020 etablert digital fornying som ett av hovedsatsningsområdene i tillegg til kvalitet og pasientsikkerhet. Sykehuspartner gjennomfører regionale IKT-moderniseringsprogrammer på vegne av Helse Sør-Øst RHF. Løsningene implementeres i Vestre Viken HF i henhold til fastsatte utrullingsplaner. Investeringen som sådan finansieres av Sykehuspartner/Helse Sør-Øst RHF, og treffer foretakets økonomi gjennom endrede tjenestepriser. Det må påregnes at nye regionale løsninger medfører økning i årlige tjenestepriser for Vestre Viken HF. Gevinstpotensialet knyttet til IKT programmene og tilhørende tilpasning i foretaket håndteres i tillegg til omstillingene som følger av nybygget som sådan. Dette er vist i fremskrivningene i kapittel 4 ved forutsetningen om økte årlige tjenestepriser med 20 mill kroner. Tallet er beheftet med usikkerhet, og endringer vil kunne medføre endrede krav til driftseffektivisering i foretaket. Gjennom avstemming mot foretakets områdeplan for IKT, må det også avklares hvorvidt et eventuelt nybygg medfører behov for førtidig eller samtidig implementering av regionale løsninger, og hvorvidt dette medfører særskilte kostnader utover de som fremgår av nåværende fremskrivninger. Slike kostnader er ikke tatt hensyn til på nåværende tidspunkt, og vil kunne medføre endrede krav til driftseffektivisering. Det vil også påløpe kostnader knyttet til mottak av regionale løsninger, herunder opplæringskostnader. Slike kostnader er foretakets ansvar, og er foreløpig ikke innarbeidet i analysen. Videre vil det påløpe kostnader i forbindelse med generell overflytning av systemer fra nytt til gammelt bygg. Disse kostnadene er ikke innarbeidet i analysen, og det må avklares hvorvidt disse skal inngå som del av investeringskalkylen eller være en del av den regionale programporteføljen. I begge tilfeller vil dette kunne medføre økte kostnader for foretaket utover det som fremgår i kapittel 4. Til sist kan eventuelle behov for særskilte IKT-løsninger i nybygget som følge av valgt driftsmodell medføre økte investeringer, men dette er ikke mulig å konkretisere på nåværende tidspunkt. Det må arbeides videre med dette i en eventuell konseptfase. Som del av konseptfasen vil det bli etablert en samlet konsekvensvurdering av IKT området, slik at krav til driftsøkonomiske tilpasninger konkretiseres ytterligere. 4.1.12 Ombygging og oppgradering Asker/Bærum og Ringerike Idéfaserapporten inkluderer investeringer på ca 1.300 mill kroner knyttet til vedlikehold og oppgradering av eksisterende bygningsmasse på Asker og Bærum sykehus samt Ringerike sykehus. Estimatet på investeringen er fremskaffet med utgangspunkt i at bygningsmassen skal oppnå tilstandsgrad 1. Disse investeringene har et stort element av vedlikehold, hvor målet kan oppnås både gjennom økt planmessig vedlikehold, og enkeltinvestering, slik som engangsinvesteringen på 1.300 mill kroner illustrerer. Det kan være driftsøkonomiske effekter knyttet til dette vedlikeholdet, eksempelvis på energiområdet. Ingen slike driftsgevinster for denne delen av investeringen inkludert i analysene, men det bør vurderes nærmere i kommende planleggingsfaser. 14

4.1.13 DPS ingen økonomiske effekter fra investering Den opprinnelige idéfaserapporten foretar ingen beregning av økonomiske driftseffekter knyttet til investeringene i Distriktspsykiatriske sentere. Dette er heller ikke vurdert eller inkludert i analysene som nå er gjennomført. Det forventes imidlertid at en investering i den størrelsesorden vil medføre økonomiske gevinsteffekter. Dette bør utredes nærmere i konseptfasen. 4.2 Analyser av økonomisk bæreevne for Vestre Viken HF nytt sykehus, alternativ 2A I idéfasen er perspektivet overordnet, og det foreligger ikke detaljert informasjon om driftsgevinster som gjør det mulig å få et tydelig skille mellom investeringsprosjektet og Vestre Viken HF. Dette er noe som bør utredes mer i detalj i neste fase av prosjektet. I den opprinnelige idéfaserapporten er de økonomiske analysene basert på driftsrelaterte økonomiske endringer som følge av investeringsprosjektet sammenlignet med et nullalternativ. En slik endringsbasert tilnærming hvor alternativer vurderes opp mot et nullalternativ vil ikke si noe om totale økonomiske effekter eller forhold til investert kapital. Endringstilnærmingen vil imidlertid si noe om kapitalen som investeres medfører en positiv eller negativ endring i driftsøkonomien sammenlignet med nullalternativet. Det vil være viktig å etablere et totalbilde av økonomisk utvikling for helseforetaket i prosessen med å vurdere konsekvensene av investeringsprosjektet på helseforetaket. Dette innebærer en fremskrivning av kontantstrøm og resultat for helseforetaket som helhet, og ikke kun analyse av økonomiske endringer som følge av investeringsprosjektet. Ensidig fokus på endringsanalyse kan medføre at informasjon som er sentral i en beslutningsprosess ikke blir belyst. Et eksempel kan være en endringsanalyse som viser en positiv endring, men hvor totaløkonomien i helseforetaket (og evt prosjektet) fortsatt vil ha negativ kontantstrøm og resultat. Det er ikke informasjon i den opprinnelige idéfaserapporten som gjør det mulig å vurdere totale økonomiske effekter for prosjekt eller helseforetak. I dette dokumentet vil derfor det gjennomføres analyser av endringene i tråd med tilnærmingen som er benyttet i den opprinnelige idéfaserapporten. 4.3 Oppsummering av forutsetninger for økonomiske analyser av alternativ 2A Forutsetningene er beskrevet tidligere i dokumentet, og under er forutsetningene som benyttes videre i de økonomiske analysene oppsummert. Analysene tar utgangspunkt i alternativ 2A i den opprinnelige idéfaserapporten, og illustrerer effektene av de endrede forutsetningene. Det er videre foretatt beregninger på tre ulike investeringsscenarioer i alternativ 2A: Investeringer i tomt og nytt sykehusbygg i Drammen Investeringer i tomt, nytt sykehusbygg i Drammen og DPS Investeringer i tomt, nytt sykehusbygg i Drammen, DPS og ombygging og oppgradering på sykehusene i Asker og Bærum og Ringerike. I den opprinnelige idéfaserapporten fremgår det ikke direkte hvorvidt noen av driftsgevinstene er knyttet til investeringene i DPS eller ombygging og oppgradering på sykehusene i Ringerike og Bærum. Det anbefales at det i neste faser foretas egne vurderinger med tanke på å identifisere potensielle driftsgevinster på investeringene i DPS samt ombygging og oppgradering. Det forutsettes i dette dokumentet at de estimerte driftsgevinstene kun kan tilskrives investeringen i nytt 15

sykehusbygg i Drammen. Dette innbærer at de estimerte driftsgevinstene vil være like i de ulike scenarioene som er beskrevet over, og at det som skiller scenarioene i et økonomisk perspektiv er størrelsen på investeringene. I dette dokumentet vil scenarioet med investering i tomt, nytt sykehusbygg i Drammen ( Nybygg ) og DPS beskrives og presenteres i detalj, mens de øvrige to øvrige scenarioene vil bli beskrevet mer kortfattet i vedleggene. En oppsummering av estimatene for investeringene og egenfinansiering i de ulike scenarioene fremgår av figur 4.3.1 og 4.3.2. Figur 4.3.1 Investeringer og egenfinansiering Nybygg Alternativ 2A - Investeringer Nybygg DPS Nybygg DPS RB Nybygg 9 677 9 677 9 677 MNOK Tomt 880 880 880 MNOK DPS - 1 525 1 525 MNOK R&B:Ombygging og oppgradering - - 1 334 MNOK Sum 10 557 12 082 13 416 MNOK R&B = Ringerike og Bærum Egenfinansiering 3 140 3 140 3 140 MNOK Egenfinansiering Nybygg Nybygg DPS Nybygg DPS RB Salg av eiendom 1 720 1 720 1 720 MNOK Konsernfordring (tidl.utlån) 1 420 1 420 1 420 MNOK Sum egenfinansiering 3 140 3 140 3 140 MNOK Låneandel 70 % 74 % 77 % Lånebeløp 7 417 8 942 10 276 MNOK Figur 4.3.2 Investeringskostnad, ulike scenarier Som beskrevet over analyseres investeringsprosjektet på prosjektnivå og på foretaksnivå. For analysene på prosjektnivå skal kun økonomiske effekter som er direkte konsekvenser av investeringen inkluderes i analysene. Vestre Viken HF har en målsetning om å oppnå en positiv kontantstrøm på 400 mill kroner ( overskuddskrav ) før ferdigstillelsen av nytt sykehusbygg i Drammen. Det kan stilles spørsmål om dette vil være direkte knyttet til prosjektet eller ikke. Det forutsettes imidlertid at investeringene i nytt sykehusbygg må gjennomføres for at Vestre Viken HF 16

skal ha mulighet for å opprettholde denne positive kontantstrømmen over tid. Derfor inkluderes overskuddskravet både i analysene knyttet til prosjektet og for Vestre Viken HF. I figur 4.3.3 og figur 4.3.4 er en oppsummering av driftsgevinster som ligger til grunn for analysen av økonomisk bæreevne med tilhørende profil over økonomisk levetid. Figur 4.3.3 Oppsummering av driftsgevinster etter år 3 Driftsgevinster fra 2025 (år 3) Pr år Overskuddskrav 400 MNOK Gevinst samlokalisering 176 MNOK Driftseffektivisering 140 MNOK Sum driftsgevinst pr år 716 MNOK Figur 4.3.4 Profil for driftsgevinst over analyseperioden 740 Profil driftsgevinst 720 700 680 660 640 620 600 580 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 4.4 Analyse av økonomisk bæreevne basisscenario Det utarbeides et basisscenario for analyse av økonomisk bærekraft som legger følgende forutsetninger til grunn utover det som er presentert ovenfor: Rentesats lån = 3% Avdragstid lån = 25 år Inkludere byggelånsrenter i byggeperioden i analysen = Ja Økonomisk levetid = 25 år Totalt egenfinansiering i analysen på foretaksnivå = 3,14 mrd kroner Andel av investering som ikke dekkes av egenfinansiering må lånefinansieres Helse Sør-Øst RHF. Det er forutsatt samme lånebetingelser og avdragsprofil for lån fra Helse- og omsorgsdepartementet og Helse Sør-Øst RHF (økonomisk bæreevne på foretaksnivå) Det vil bli utført sensitivitetsanalyser på enkelte av forutsetningene. 4.4.1 Økonomisk bæreevne for prosjektet basisscenario: investering i nybygg, tomt og DPS Figur 4.4.1 illustrerer analysen av økonomisk bæreevne på prosjektnivå for investering i nytt sykehus i Drammen, tomt og DPS. For å kunne analysere prosjektets økonomisk bæreevne sammenlignes driftsgevinstene mot låneopptak på hele investeringsbeløpet. Det tas derfor ikke hensyn til at 17

egenfinansieringen reduserer behovet for lånefinansiering, da prosjektet skal generere tilstrekkelige driftsgevinster til å betale tilbake investeringen for å ha økonomisk bæreevne. Figur 4..4.1 Økonomisk bæreevne for prosjekt, basisscenario Grafikk: Investering i Nybygg, tomt og DPS Investering MNOK Nybygg samlet eks DPS 9 677 Tomt inkl infrastruktur 880 Ombygging og oppgradering - DPS 1 525 Sum investering 12 082 Salg av eiendom - Lånefinansiering 12 082 Driftsgevinst MNOK Overskuddskrav 400 Gevinst ved samlokalisering 176 Driftseffektivisering nytt bygg 140 Sum driftsgevinst pr år 716 Rentesats 3 % Avdragstid - år 25 Inkludere renter i byggeperiode? Ja Snitt brukstid bygg og gevinster - år 25 500 De tre kurvene i grafen viser følgende: Bærekraft pr år forskjell mellom kontantstrøm fra lån og driftsgevinst per år for prosjekt Akkumulert bærekraft prosjekt prosjektets akkumulerte økonomiske bærekraft over økonomisk levetid (eksklusive egenfinansiering) Akk bærekraft prosjekt inkl rente på negativ kontantstrøm inkluderer rente på negativ akkumulert kontantstrøm over økonomisk levetid til prosjektet (negativ kontantstrøm må finansieres med rentebærende lån/driftskreditt) - -500-1 000-1 500-2 000-2 500 Økonomisk bærekraft (MNOK) prosjekt Nybygg, tomt og DPS 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 Bærekraft pr år Akkumulert bærekraft eksl egenfinansiering Akk bærekraft inkl rente på neg bærekraft Det fremgår av grafen i figur 4.4.1 at prosjektet i seg selv ikke har økonomisk bæreevne ved de forutsetningene som er lagt til grunn. For at prosjektet skal ha økonomisk bæreevne må akkumulert økonomisk bærekraft (inklusive rente, grønn kurve) være positiv ved utgangen av prosjektets analyseperiode. 4.4.2 Økonomisk bæreevne for Vestre Viken HF basisscenario: investering i nybygg, tomt og DPS På foretaksnivå skal alle driftsøkonomiske effekter inkluderes i analysene, både effekter som er direkte knyttet til investeringsprosjektet og de som er knyttet til virksomheten for øvrig. Videre skal også helseforetakets egenfinansiering inkluderes i analysene. For Vestre Vikens del betyr at det forventede salget av Drammen sykehus blir inkludert i analysen av økonomisk bæreevne, noe som reduserer behovet for lånefinansiering. Det forutsettes at det ikke er andre økonomiske effekter enn de prosjektrelaterte driftsgevinstene som påvirker bæreevnen for Vestre Viken HF. De estimerte driftsgevinstene er dermed de samme for prosjektet og for helseforetaket. Vestre Viken HF har en betydelig netto gjeldsposisjon mot Helse Sør-Øst RHF per utgangen av 2013, men det forutsettes at Vestre Viken HF vil klare å betjene denne gjelden ved å oppnå målsetningen om positiv kontantstrøm fra drift frem mot ferdigstillelse av byggeprosjektet. Dette er ikke inkludert i den økonomiske bæreevneanalysen, da startpunktet for analysen er på tidspunktet da investeringsprosjektet er ferdigstilt og tas i bruk. Med unntak av at egenfinansieringen inkluderes i den økonomiske bæreevne 18

analysen for Vestre Viken HF, vil det derfor ikke være andre forskjeller i forutsetningene mellom analysen på prosjektnivå og foretaksnivå. Det forutsettes imidlertid at dette utredes nærmere i en eventuell konseptfase. Figur 4.4.2 illustrerer økonomisk bæreevne for helseforetaket Vestre Viken HF med utgangspunkt i investering i nybygg, tomt og DPS. Figur 4.4.2 Økonomisk bæreevne for Vestre Viken HF, basisscenario Grafikk: Investering i Nybygg, tomt og DPS Investering MNOK Nybygg samlet eks DPS 9 677 Tomt inkl infrastruktur 880 Ombygging og oppgradering - DPS 1 525 Sum investering 12 082 Salg av eiendom 3 140 Lånefinansiering 8 942 Driftsgevinst MNOK Overskuddskrav 400 Gevinst ved samlokalisering 176 Driftseffektivisering nytt bygg 140 Sum driftsgevinst pr år 716 Rentesats 3 % Avdragstid - år 25 Inkludere renter i byggeperiode? Ja Snitt brukstid bygg og gevinster - år 25 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 - -1 000-2 000 Økonomisk bærekraft (MNOK) prosjekt og VV HF 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 Akkumulert bærekraft eksl egenfinansiering Akkumulert bærekraft inkl egenfinansiering Akk bærekraft egenfin inkl rente på neg bærekraft De tre kurvene i grafen viser følgende: Akkumulert bærekraft prosjekt (rød kurve) prosjektets akkumulerte økonomiske bærekraft over levetid (eksklusive egenfinansiering). Denne kurven er identisk som for prosjektet og er inkludert i figur for å gi et sammenligningsgrunnlag mellom økonomisk bæreevne på prosjekt- og helseforetaksnivå. Akkumulert bærekraft HF (svart kurve) VV HF akkumulerte økonomiske bæreevne over levetid (med egenfinansiering, uten rente på negativ kontantstrøm) Akkumulert bærekraft HF inkl rente på negativ kontantstrøm (grønn kurve) - VV HF akkumulerte økonomiske bæreevne over levetid inklusive renter på negativ akkumulert bærekraft over levetiden til prosjektet. Analysen av økonomisk bæreevne på foretaksnivå viser at helseforetaket Vestre Viken HF har økonomisk bæreevne. 4.5 Øvrige sensitivitetsanalyser for analyse av økonomisk bæreevne for investeringsscenarioet med investeringer i nybygg, tomt og DPS I analysene som er presentert for basisscenarioet med investeringer i nybygg, tomt og DPS fremgår det at det trengs betydelige endringer i forutsetninger for at det skal bli økonomisk bæreevne for prosjektet isolert. Det er foretatt analyser knyttet til hvordan en endring i forutsetninger slår ut på basisscenarioet: Øke bruks-/levetiden i prosjektet til 27 år Endringer i rentenivå til 4% Effekt av å ekskludere byggelånsrenter i byggeperioden 19

4.5.1 Endringer ved å utvide analysen til 27 års bruks-/levetid for prosjektet. Denne simuleringen innebærer at det forutsettes at prosjektet har 2 år lenger økonomisk lenger levetid enn basisscenarioet, dvs totalt 27 år. Det fremgår av beregningene at den perioden prosjektet fortsatt genererer driftsgevinster ut over lånets avdragstid, medfører store økonomiske nettogevinster. Effekten på bæreevnen for prosjektet isolert, utgjør her 1350 mill kroner. Endringen mot basisscenarioet kan ses ved å sammenligne sluttpunktet i grønn kurve i figur 4.5.1.1 mot samme kurve i figur 4.4.1. Figur 4.5.1.1 Investeringer og bæreevne prosjekt, 27 års levetid Grafikk: Investering i Nybygg, tomt og DPS Investering MNOK Nybygg samlet eks DPS 9 677 Tomt inkl infrastruktur 880 Ombygging og oppgradering - DPS 1 525 Sum investering 12 082 Salg av eiendom - Lånefinansiering 12 082 Driftsgevinst MNOK Overskuddskrav 400 Gevinst ved samlokalisering 176 Driftseffektivisering nytt bygg 140 Sum driftsgevinst pr år 716 Rentesats 3 % Avdragstid - år 25 Inkludere renter i byggeperiode? Ja Snitt brukstid bygg og gevinster - år 27 1 500 1 000 500 - -500-1 000-1 500-2 000-2 500 Økonomisk bærekraft (MNOK) prosjekt Nybygg, tomt og DPS 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 Bærekraft pr år Akkumulert bærekraft eksl egenfinansiering Akk bærekraft inkl rente på neg bærekraft Figur 4.5.1.2 Investeringer og bæreevne Vestre Viken HF, 27 års bruks-/levetid Grafikk: Investering i Nybygg, tomt og DPS Investering MNOK Nybygg samlet eks DPS 9 677 Tomt inkl infrastruktur 880 Ombygging og oppgradering - DPS 1 525 Sum investering 12 082 Salg av eiendom 3 140 Lånefinansiering 8 942 Driftsgevinst MNOK Overskuddskrav 400 Gevinst ved samlokalisering 176 Driftseffektivisering nytt bygg 140 Sum driftsgevinst pr år 716 Rentesats 3 % Avdragstid - år 25 Inkludere renter i byggeperiode? Ja Snitt brukstid bygg og gevinster - år 27 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 - -2 000-4 000 Økonomisk bærekraft (MNOK) prosjekt og VV HF 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 Akkumulert bærekraft eksl egenfinansiering Akkumulert bærekraft inkl egenfinansiering Akk bærekraft egenfin inkl rente på neg bærekraft 20

4.5.2 Endringer ved at rentenivået øker til 4 % Denne simuleringen innebærer at det forutsettes at rentenivået øker til 4 prosent, mot de 3 % som er lagt til grunn i basisscenarioet. Endringer i renten er den forutsetningen som gjør størst utslag for bæreevnen i investeringsprosjektet. Dette er i hovedsak på grunn av prosjektets høye investeringskostnad, og den høye kapitalbindingen innebærer en stor alternativkostnad. Effekten på bæreevnen for prosjektet isolert, utgjør her 4,9 milliarder kroner. Endringen fra basisscenarioet kan ses ved å sammenligne sluttpunktet i grønn kurve i figur 4.5.2.1 mot samme kurve i figur 4.4.1. Analysen for helseforetaket viser imidlertid fortsatt bæreevne, på grunn av en vesentlig egenfinansiering i prosjektet, som medfører lavere rente, og rentes-rente kostnader. Figur 4.5.2.1 Investeringer og bæreevne Prosjekt, 4 % rente Grafikk: Investering i Nybygg, tomt og DPS Investering MNOK Nybygg samlet eks DPS 9 677 Tomt inkl infrastruktur 880 1 000 Ombygging og oppgradering - - DPS 1 525-1 000 Sum investering 12 082-2 000 Salg av eiendom - Lånefinansiering 12 082-3 000-4 000 Driftsgevinst MNOK -5 000 Overskuddskrav 400-6 000 Gevinst ved samlokalisering 176 Driftseffektivisering nytt bygg 140-7 000 Sum driftsgevinst pr år 716 Rentesats 4 % Avdragstid - år 25 Inkludere renter i byggeperiode? Ja Snitt brukstid bygg og gevinster - år 25 Økonomisk bærekraft (MNOK) prosjekt Nybygg, tomt og DPS 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 Bærekraft pr år Akkumulert bærekraft eksl egenfinansiering Akk bærekraft inkl rente på neg bærekraft Figur 4.5.2.2 Investeringer og bæreevne Vestre Viken HF, 4 % rente Grafikk: Investering i Nybygg, tomt og DPS Investering MNOK Nybygg samlet eks DPS 9 677 Tomt inkl infrastruktur 880 Ombygging og oppgradering - DPS 1 525 Sum investering 12 082 Salg av eiendom 3 140 Lånefinansiering 8 942 Driftsgevinst MNOK Overskuddskrav 400 Gevinst ved samlokalisering 176 Driftseffektivisering nytt bygg 140 Sum driftsgevinst pr år 716 Rentesats 4 % Avdragstid - år 25 Inkludere renter i byggeperiode? Ja Snitt brukstid bygg og gevinster - år 25 Økonomisk bærekraft (MNOK) prosjekt og VV HF 4 000 3 000 2 000 1 000 - -1 000-2 000-3 000-4 000 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 Akkumulert bærekraft eksl egenfinansiering Akkumulert bærekraft inkl egenfinansiering Akk bærekraft egenfin inkl rente på neg bærekraft 21

4.5.3 Endringer ved at byggelånsrenter i byggeperioden ekskluderes Denne simuleringen ser nærmere på effekter knyttet til byggelånsrenter i byggeperioden. Disse rentene er ikke betalbare i byggeperioden, men legges til løpende på lånets hovedstol. Byggelånsrenten blir løpende lagt til lånets hovedstol under byggeperioden. Egenfinansiering reduserer byggelånsrentene i perioden ved at eksternt låneopptak blir mindre. Idéfaserapporten hadde ikke inkludert byggelånsrenter, for enklere å kunne sammenligne investeringskostnader mellom de forskjellige alternativene. Byggelånsrenter er imidlertid inkludert i denne rapporten på grunn av at det er vesentlig for økonomisk bæreevne, og at det må påregnes at byggelånsrenter tilkommer dersom et eventuelt investeringsprosjekt gjennomføres i Vestre Viken HF. Byggelånsrenter (i et case uten egenfinansiering) er beregnet til 1,1 milliarder kroner, men effekten på bæreevne er 2.2 milliarder kroner, på grunn av at også dette må lånefinansieres. Figur 4.5.3.1 Investeringer og bæreevne Prosjekt, uten byggelånsrenter Grafikk: Investering i Nybygg, tomt og DPS Investering MNOK Nybygg samlet eks DPS 9 677 Tomt inkl infrastruktur 880 Ombygging og oppgradering - DPS 1 525 Sum investering 12 082 Salg av eiendom - Lånefinansiering 12 082 Driftsgevinst MNOK Overskuddskrav 400 Gevinst ved samlokalisering 176 Driftseffektivisering nytt bygg 140 Sum driftsgevinst pr år 716 Rentesats 3 % Avdragstid - år 25 Inkludere renter i byggeperiode? Nei Snitt brukstid bygg og gevinster - år 25 1 500 1 000 500 - -500-1 000-1 500 Økonomisk bærekraft (MNOK) prosjekt Nybygg, tomt og DPS 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 Bærekraft pr år Akkumulert bærekraft eksl egenfinansiering Akk bærekraft inkl rente på neg bærekraft Figur 4.5.3.2 Investeringer og bæreevne Vestre Viken HF, uten byggelånsrente Grafikk: Investering i Nybygg, tomt og DPS Investering MNOK Nybygg samlet eks DPS 9 677 Tomt inkl infrastruktur 880 Ombygging og oppgradering - DPS 1 525 Sum investering 12 082 Salg av eiendom 3 140 Lånefinansiering 8 942 Driftsgevinst MNOK Overskuddskrav 400 Gevinst ved samlokalisering 176 Driftseffektivisering nytt bygg 140 Sum driftsgevinst pr år 716 Rentesats 3 % Avdragstid - år 25 Inkludere renter i byggeperiode? Nei Snitt brukstid bygg og gevinster - år 25 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 - -1 000-2 000 Økonomisk bærekraft (MNOK) prosjekt og VV HF 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 Akkumulert bærekraft eksl egenfinansiering Akkumulert bærekraft inkl egenfinansiering Akk bærekraft egenfin inkl rente på neg bærekraft 22

4.6 Oppsummering av analyse av investeringsscenarioer for alternativ 2A Til nå er det foretatt analyse av økonomisk bæreevne for alternativ 2A med utgangspunkt i investeringer i nybygg, tomt og DPS. Det er videre foretatt analyser av følgende investeringsscenarioer for 2A: Investering i nybygg og tomt Investering i nybygg, tomt, DPS og ombygging og oppgradering av Ringerike og Bærum sykehus Analysene av disse to investeringsscenarioene er utført på samme måte som for investeringsscenarioet med investeringer i nybygg, tomt og DPS. Figurene knyttet til disse analysene er presentert i vedlegget. Det eneste som skiller de tre investeringsscenarioene er investeringsbeløpet. Det innebærer at driftsgevinstene ikke er endret, noe som er basert på antakelsen om at investeringene i DPS og ombygging og oppgradering av Ringerike og Bærum ikke medfører en driftsgevinst. Dette er et forhold som bør utredes nærmere i konseptfasen, da dette er betydelige investeringer som bør ha positiv effekt på driftsgevinstene. Figur 4.6.1 oppsummer konklusjonen knyttet til økonomisk bæreevne for alle investeringsscenarioene i alternativ 2A. Figur 4.6.1 Oppsummering av analyse av økonomisk bæreevne for alternativ 2A Investeringsscenarioer Investeringsscenarioer Økonomisk bæreevne Scenarioer med ulike forutsetninger for prosjekt? Basis 27 år levetid 4% rente Uten byggelånsrente Nybygg Ja Ja Nei Ja Nybygg & DPS Nei Nei Nei Ja Nybygg, DPS og RB Nei Nei Nei Nei Økonomisk bæreevne Scenarioer med ulike forutsetninger for Vestre Viken HF? Basis 27 år levetid 4% rente Uten byggelånsrente Nybygg Ja Ja Ja Ja Nybygg & DPS Ja Ja Ja Ja Nybygg, DPS og RB Ja Ja Nei Ja 23

4.7 Nåverdianalyse av alternativ 2A Forutsetningene som ligger til grunn for nåverdianalysen tar utgangspunkt i samme forutsetninger som er benyttet i analysene av økonomisk bæreevne. Det er forutsatt at investeringen er ferdigstilt og tas i bruk i 2022. Hovedvekten av investeringen ligger i perioden fra 2018 til 2021. Det er nåverdien av prosjektet per 1. januar 2014 som er beregnet. Salg av sykehuseiendommer og tilbakeleie av lokalene frem til nytt sykehusbygg er ikke tatt med i beregningene, da dette i realiteten er en måte å finansiere en andel av investeringsprosjektet på. Finansiering av investeringsprosjektet skal ikke inkluderes i en nåverdianalyse. Det er kontantstrømeffektene i form av driftsgevinstene som neddiskonteres og inngår i beregningen. Investeringsutgiftene i byggeperioden neddiskonteres ikke. Det er utført nåverdianalyser på alle investeringsscenarioene som fremgår over, og det er videre foretatt en sensitivitetsanalyse på diskonteringsrente. Forskjellen mellom forutsetningene for de ulike investeringsscenarioene er kun investeringsutgiftene slik det fremgår av figur 4.7.1. Figur 4.7.1 Investeringsscenarioer alternativ 2A Nybygg DPS Resultatet av nåverdianalysene er illustrert i figur 4.7.2: Nybygg DPS RB Alternativ 2A - Investeringer Nybygg Nybygg 9 677 9 677 9 677 MNOK Tomt 880 880 880 MNOK DPS - 1 525 1 525 MNOK R&B:Ombygging og oppgradering - - 1 334 MNOK Sum 10 557 12 082 13 416 MNOK R&B = Ringerike og Bærum Egenfinansiering 3 140 3 140 3 140 MNOK Figur 4.7.2 Nåverdianalyse for investeringsscenarioer alternativ 2A Som det fremgår av figur 4.7.2 er nåverdien for alle investeringsscenarioene negative for diskonteringsrentene som er benyttet i sensitivitetsanalysen, bortsett fra for nybygget isolert med 2 prosent diskontering. Internrenten (IRR) er som følger for de ulike investeringsscenarioene: Investering i nybygg og tomt: IRR = 2,6% Investering i nybygg, tomt og DPS: IRR = 1,9 % 24

Investering i nybygg, tomt, DPS og RB: IRR = 1,4 % Internrenten tilsvarer diskonteringsrenten som medfører at nåverdien for et investeringsprosjekt blir null. Figur 4.7.2 illustrerer nåverdien per 1. Januar 2014, og i nåverdianalysen vil driftsgevinstene først realiseres fra 2022. Neddiskontering av fremtidige kontantstrømmer innebærer at nåverdien av kontantstrømmer som er langt frem i tid vil være lavere enn kontantstrøm som er nærmere i tid. Dette er blant annet for at nåverdien hensyntar risiko i fremtidige kontantstrømmer. Dersom tidspunktet for beregningen nåverdien av Vestre Vikens investeringsprosjekt flyttes frem i tid og forutsetningene er uendret, vil dette gi et positivt skift i estimert nåverdi som følge av diskonteringseffekten. 25

5 Økonomiske analyser for nullalternativet 5.1 Generelt om nullalternativet Nullalternativet skal vise hva som blir konsekvensen for bruk av eksisterende bygningsmasse i Vestre Viken HF dersom investering i nytt sykehus ikke gjennomføres. Bakgrunnen for de økonomiske analysene for nullalternativet i dette dokumentet er basert på beskrivelsen av nullalternativet i den opprinnelige idéfaserapporten. Utgangspunktet for nullalternativet kan oppsummeres som følger: Sykehusvirksomheten drives videre i eksisterende sykehus (med unntak av Lier hvor virksomheten er besluttet overført til andre lokasjoner). Det er nødvendig med vesentlige investeringer i ombygginger og oppgraderinger av eksisterende bygningsmasse. I tillegg må det foretas vesentlige investeringer i nybygg for at det skal være mulig å videreføre virksomheten i Vestre Viken HF. Det er forutsatt at levetiden på oppgraderinger og ombygginger vil være frem til ca 2030-2035. Forutsetningen innebærer at det må bygges nytt sykehus med ferdigstillelse i perioden 2030-2035. I den opprinnelige idéfaserapporten betraktes nullalternativet i praksis som et utsettelsesalternativ. Dette innebærer at virksomheten kan drives videre i 10-15 år etter betydelige oppgraderinger i dagens bygningsmasse og investeringer i nybygg før det må investeres i nytt sykehus på nåværende eller nye lokasjoner. Nullalternativet medfører at foretakets sørge-for-ansvar må løses innen for eksisterende bygningsmasse frem til 2030-2035 med følgende endringer. Bygningsmassen må teknisk oppgraderes for at offentlig regelverk ikke brytes Bygningsmassen må funksjonelt ombygges der dagens lokaler er vurdert som spesielt dårlig egnet for dagens virksomhet og slik at eventuelle nye krav som følger av faglig medisinsk utvikling kan oppfylles Bygningsmassen må utvides/tilpasses hvis dette er nødvendig for å håndtere det økte aktivitetsnivået som er beregnet frem til ca 2025. 5.2 Økonomiske forutsetninger knyttet til nullalternativet De generelle betraktningene og vurderingene som er beskrevet for alternativ 2A vil også være relevant for nullalternativet. Det er kun spesifikke forutsetninger som er relevant for nullalternativet som beskrives i det følgende. 5.2.1 Investeringer Nivået på investeringer tilsvarer forutsetningene som ligger til grunn for den opprinnelige idéfaserapporten. Som beskrevet over vil nullalternativet medføre et investeringsbehov i oppgraderinger og nybygg for å kunne opprettholde sykehusdrift frem til 2030-2035. Videre må det gjennomføres investeringer i nytt sykehus med ferdigstillelse i 2030-2035 da levetiden til investeringene i nullalternativets første fase i hovedsak vil vare frem til 2030-2035. Det vil derfor være to faser med investeringer: Investeringer i perioden 2014-2021 Investeringer i perioden 2026-2035 26

Investeringer i 2014-2021 består av nybygg, ombygging og oppgradering i eksisterende bygningsmasse og DPS. Figur 5.2.1.1 under oppsummerer investeringsbehovet, og er identisk med det som fremgår av den opprinnelige idéfaserapporten. Figur 5.2.1.1 Nullalternativet: investeringer i perioden 2014-2021 Investeringer 2014-2021 MNOK Sykehus nybygg 3 965 Ombygging og oppgradering 2 843 DPS 946 Sum investeringer 7 753 Inkludert i tallene for ombygging og oppgradering ligger akutte tiltak på rundt 700 mill kroner, dvs tiltak som bør gjennomføres innen de første 5 år fra 2014. Investeringene i perioden 2026-2035 er basert på byggekostnadene i alternativ 2A med enkelte justeringer. Dette fremgår ikke av den opprinnelige idéfaserapporten, men er inkludert i underlagsmaterialet for beregningene som rapporten bygger på. Det er forutsatt at investeringene legger til grunn nye sykehus som er lokalisert på minimum 2 steder. Dette er svært overordnede forutsetninger da investeringene ligger langt frem i tid. Videre er det forutsatt i arbeidet med den opprinnelige idéfaserapporten at restverdi på investering i nybygg i perioden 2014-2021 kommer til fradrag i investeringene i perioden 2026-2035. Tilnærmingen er ment å ivareta at det vi være verdier fra investeringene i perioden 2014-2021 som kan utnyttes i investeringene i perioden 2026-2035, enten ved salg eller videreføring av drift i eksisterende bygg. Investeringene i perioden 2026-2035 er oppsummert i figur 5.2.1.2 under. Figur 5.2.1.2 Nullalternativet: investeringer i perioden 2026-2035 Investeringer 2026-2035 MNOK Nybygg - Alt 2A (fordelt på min 2 steder) 9 715 Restverdi nybygg (25/40) 2 478 Investeringsbehov 2025-2035 7 237 Totalt sett innebærer forutsetningene et investeringsbehov for nullalternativet på 14.990 mill kroner i perioden 2014-2025 slik det fremgår av figur 5.2.1.3 under. Figur 5.2.1.3 Nullalternativet: totalinvesteringer i perioden 2014-2035 Totalinvestering i perioden 2014-2035 MNOK Investering 2014-2023 7 753 Investering 2026-2035 7 237 Investeringer 2014-2035 14 990 27

Fordelingen av investeringene over tid er illustrert i figur 5.2.1.4. Figur 5.2.1.4 Nullalternativet: fordeling av investeringer i perioden 2014-2035 2 500 Nullalternativet - Fordeling av investeringer per år 2 000 1 500 1 000 500-2034 2032 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2014 Investering 2014-2021 Investering 2026-2035 Det er ikke lagt inn noen investeringer i tomt, da det er forutsatt at nullalternativet medfører investeringer på eksisterende lokasjoner. Det kan imidlertid vise seg å være hensiktsmessig for investeringsprosjektet nytt sykehus i 2026-2035 å bygge på en eller flere nye tomter. Dette eksisterer det ingen informasjon om per dags dato, og det er derfor ikke lagt inn investering i ny(e) tomt(er). 5.2.2 Økonomisk levetid Det antas som tidligere beskrevet at hoveddelen av investeringene i perioden 2014-2021 har levetid til 2030-2035, og dette utløser behov for investeringer i nytt sykehus i perioden 2026-2035. Det forutsettes videre at investeringen i nytt sykehus som ferdigstilles i 2035 har en økonomisk levetid på ca 25 år, noe som er i samsvar med basisscenarioene for alternativ 2A. Det vil gjøres sensitivitetsberegninger på den økonomiske levetiden for investeringen i perioden 2026-2035 senere i dokumentet. Nullalternativet innebærer to faser med investeringer, en i perioden 2014-2021 og en i perioden 2026-2035. I 2035 vil et nytt sykehus være ferdigstilt, og dette bygget har en økonomisk levetid på ca 25 år etter ferdigstillelse. Dette innebærer at nullalternativet har en lenger total økonomisk levetid enn for alternativ 2A, noe som må tas i betraktning når nullalternativet sammenlignes med øvrige alternativer. Det legges til grunn i aktuelle veiledere at det er hensiktsmessig å legge inn en restverdi i ulike investeringsalternativer for at de skal kunne sammenlignes med samme tidsperiode. I praksis er det er en betydelig utfordring å finne et hensiktsmessig grunnlag for å beregne en slik. En restverdi vil representere ulik økonomisk levetid, og da har arbeidsgruppen funnet det hensiktsmessig å holde fast ved at alternativene har ulik levetid og ikke forsøkt å estimere en restverdi for nullalternativet ved utgangen av økonomisk levetid for andre alternativer. Det vil imidlertid være viktig å presisere at nullalternativet og andre alternativer har ulik økonomisk levetid da dette er viktig informasjon for beslutningstakere. Alternativ 2A vil medføre et at det må gjennomføres nyinvesteringer (erstatning av nytt sykehus) på et tidligere tidspunkt enn for nullalternativet. 28

5.2.3 Driftsgevinster Driftsgevinstene i nullalternativet må sees i sammenheng med de to ulike investeringsfasene som er beskrevet over. Det forutsettes at det vil være mulig å realisere overskuddskravene som er beskrevet i alternativ 2A, det vil si ca 200 mill kroner per går før 2017 og ytterligere 200 mill kroner per år (gradvis opptrapping) i perioden fra 2018 til 2021 pr år. Denne driftsgevinsten oppstår før ferdigstillelse av investeringene i 2022. Det er antatt at investeringene i nullalternativet må gjennomføres for at Vestre Viken skal kunne realisere driftsgevinsten over den økonomiske levetiden. Det er videre antatt at investeringene i perioden 2026-2035 er en forutsetning for at Vestre Viken skal kunne realisere den samlede driftsgevinsten i form av overskuddskrav på 400 mill kroner etter 2035. På samme måte som for alternativ 2A er det antatt at driftsgevinsten i form av overskuddskravet kan tilskrives prosjektet så vel som helseforetaket. Nullalternativet innebærer ingen samlokalisering av sykehus, og nullalternativet vil dermed ikke ha mulighet til å realisere samlokaliseringsgevinsten som fremgår av beskrivelsen for alternativ 2A tidligere i rapporten. I henhold til den opprinnelige idéfaserapporten vil nullalternativet innebære at nytt sykehus vil være ferdigstilt i 2035. Det forutsettes at det vil være mulig å kunne realisere ytterlige driftsbesparelser etter at nytt sykehusbygg er ferdigstilt på linje med det som er beskrevet i alternativ 2A. Disse driftsgevinstene antas å kunne tilskrives effekter fra ny driftmodell, forbedret logistikk og ny teknologi i nytt sykehus. Denne driftsgevinsten er forutsatt å være på nivå med det som fremgår av alternativ 2A, dvs 140 mill kroner. Det vil trolig være stor usikkerhet knyttet til om det er mulig å realisere de skisserte driftsgevinstene for nullalternativet sammenlignet med andre alternativer. En av utfordringene vil være ulempene ombyggingene og oppgraderingene ved eksisterende sykehuslokasjoner vil ha på den daglige sykehusdriften. Dette vil kunne medføre negative økonomiske konsekvenser, da det være vanskelig å opprettholde en effektiv drift samtidig som det vil være anleggsarbeid på bygningsmassen. Driftsgevinstene i nullalternativet oppsummeres i figur 5.2.3.1 under: Figur 5.2.3.1 Nullalternativet: driftsgevinster per år Driftsgevinst per år Periode 2022-2035 2036-2060 Overskuddskrav før 2017 200 200 Overskuddskrav 2018-2021 200 200 Samlokaliseringsgevinst - - Øvrig driftsgevinst - 140 Sum driftsgevinst (MNOK) 400 540 600 500 400 300 200 100 - Nullalternativet - profil driftsgevinst 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 Sum driftsgevinst 29

5.2.4 Egenfinansiering Det er forutsatt at Vestre Viken HF har tilsvarende fordring på Helse Sør-Øst RHF som for alternativ 2A, dvs 1.420 mill kroner i år 2021. Nullalternativet vil imidlertid medføre at mindre grad av egenfinansiering i form av salg av eiendom, da eksisterende bygningsmasse og lokasjon forutsettes opprettholdes. Det er kun Lier som kan selges i nullalternativet, og estimert salg av Lier er inkludert i egenfinansieringen. Det er forutsatt at egenfinansieringen i sin helhet vil gå med til å dekke deler av finansieringsbehovet for investeringen i perioden 2014-2021. Det kan være mulig at det vil finnes nye egenfinansieringsmuligheter for investeringsperioden 2026-2035, men dette er langt frem i tid og det eksisterer ikke informasjon om dette per dags dato som gjør det mulig å inkludere det i de økonomiske analysene. 5.2.5 Lånefinansiering Det er antatt at investeringene lånefinansieres fra Helse- og omsorgsdepartementet (maks 70% lånefinansiering) og resten av lånebehovet lånefinansieres fra Helse Sør-Øst RHF. Det er lagt til grunn at lånene som tas opp i forbindelse med investeringene i periodene 2014-2021 og 2026-2035 begge har avdragstid på 25 og en årlig rente på 3%. I analysene av økonomisk bæreevne er det forutsatt at avdragsprofilen på lån fra Helse- og omsorgsdepartementet og Helse Sør-Øst RHF er identisk. Det vil bli gjennomført sensitivitetsanalyser på endring i rentenivå. 5.3 Økonomisk bæreevne for nullalternativet. Det utføres analyser av økonomisk bæreevne for nullalternativet på prosjekt- og helseforetaksnivå. Analysene tar utgangspunkt i et basisscenario med etterfølgende sensitivitetsanalyser av enkelte forutsetninger. 5.3.1 Nullalternativet - Økonomisk bæreevne for basisscenario Basisscenarioet bygger på forutsetningene som er beskrevet over, herunder investeringsnivå, driftsgevinster og avdragstid for lån. For øvrig er sentrale forutsetninger som følger: Rente: 3% per år Antall år økonomisk levetid investering i perioden 2025-2035: 25 år Byggelånsrenter i investeringsperiode er inkludert Først presenteres økonomisk bæreevne for prosjektet, deretter for helseforetaket. På samme måte som for analysene av alternativ 2A er det kun egenfinansieringen som skiller forutsetningene mellom prosjekt- og helseforetaksnivå. 30

5.3.1.1 Basisscenario økonomisk bæreevne for prosjekt I figur 5.3.1.1 vises utviklingen i økonomisk bæreevne på prosjektnivå for basisscenarioet med tilhørende forutsetninger. Figur 5.3.1.1 Nullalternativets basisscenario: Økonomisk bæreevne for prosjekt Investering MNOK Investering 2014-2021 7 753 Investering 2026-2035 7 237 Sum investering 14 990 Egenfinansiering - Lånefinansiering 14 990 Driftsgevinst MNOK Gevinst fra investering 2014-2021 400 Fra og med (år) 2022 Til og med (år) 2036 Antall år 15 Gevinst fra investering 2026-2035 540 Fra og med (år) 2036 Til og med (år) 2060 Antall år 25 Rentesats 3 % Avdragstid - år 25 Inkludere renter i byggeperiode? Ja 2 000 - -2 000-4 000-6 000-8 000-10 000-12 000 Nullalternativ - Økonomisk bæreevne prosjekt 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 Økonomisk bæreevne pr år Akkumulert økonomisk bæreevne Akkumulert økonomisk bæreevne inkl rente neg kstrøm I figur 5.3.1.1 over og de som følger tilsvarer år 1 det året hvor investeringsprosjektet 2014-2021 tas i bruk, dvs i år 2022. Som det fremgår av figur 5.3.1.1 over er det ikke økonomisk bæreevne for nullalternativet på prosjektnivå med basisscenarioets forutsetninger. Den akkumulerte økonomiske bæreevnen på slutten av investeringsprosjektets levetid er betydelig negativ. Kurven for økonomisk bæreevne per år (blå kurve) har et negativt skift i år 15 og et mindre positivt skift i år 25. Dette skyldes at i perioden fra 15 til år 25 løper avdrag og renter på lån fra både investeringene i perioden 2014-2021 og investeringene i perioden 2026-2035. Dette skyldes at lånene har en avdragsprofil på 25 år, og at tilhørende positivt skift i driftsgevinstene (som vist i beskrivelsen av forutsetningene) ikke er tilstrekkelig for å veie opp for låne- og rentebelastningene for begge lånene. Lånefinansieringen knyttet til investeringene i perioden 2014-2021 skal i henhold til avdragsprofilen være nedbetalt i år 25, og dermed vil det bli et positivt skift i kurven for økonomisk bæreevne per år. 31

5.3.1.2 Basisscenario økonomisk bæreevne for Vestre Viken HF I figur 5.3.1.2 illustrerer økonomisk bæreevne på helseforetaksnivå for Vestre Viken HF. Figur 5.3.1.2 Nullalternativets basisscenario: Økonomisk bæreevne for HF Investering MNOK Investering 2014-2021 7 753 Investering 2026-2035 7 237 Sum investering 14 990 Egenfinansiering 1 626 Lånefinansiering 13 364 Driftsgevinst MNOK Gevinst fra investering 2014-2021 400 Fra og med (år) 2022 Til og med (år) 2036 Antall år 15 Gevinst fra investering 2026-2035 540 Fra og med (år) 2036 Til og med (år) 2060 Antall år 25 Rentesats 3 % Avdragstid - år 25 Inkludere renter i byggeperiode? Ja 1 000 - -1 000-2 000-3 000-4 000-5 000-6 000 Nullalternativ - Økonomisk bæreevne HF 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 Økonomisk bæreevne pr år Akkumulert økonomisk bæreevne Akkumulert økonomisk bæreevne inkl rente neg kstrøm Det fremgår av figur 5.3.1.2 at helseforetaket ikke har bæreevne for nullalternativets basisscenario når det tas hensyn til renter på negativ kontantstrøm i analyseperioden. Den eneste forskjellen mellom forutsetningene for analysene av økonomisk bæreevne på prosjektog helseforetaksnivå er at egenfinansieringen er inkludert på helseforetaksnivå. 5.3.2 Nullalternativet scenario med 27 års økonomisk levetid Dette scenarioet bygger på basisscenario. Den eneste forskjellen i forutsetninger er at økonomisk levetid på investeringen i perioden 2026-2035 er satt til å være 27 år. Dette er en økning i to års økonomisk levetid sammenlignet med basisscenarioet. Det er utfordrende å vurdere økonomisk levetid for denne type investeringer, og det er derfor beheftet stor usikkerhet knyttet til anslaget. Poenget med å foreta analyse med utvidet økonomisk levetid sammenlignet med basisscenarioet er å illustrere sensitiviteten til denne forutsetningen. Det må understrekes at det nødvendigvis vil være større usikkerhet til estimatet for driftsgevinster i slutten av analyseperioden enn i begynnelsen av analyseperioden. 32

Figur 5.3.2.1 og figur 5.3.2.2 viser økonomisk bæreevne for henholdsvis prosjekt og helseforetak med forutsetningen om 27 års økonomisk levetid. Figur 5.3.2.1 Nullalternativet scenario med 27 års økonomisk levetid: Økonomisk bæreevne for prosjekt Investering MNOK Investering 2014-2021 7 753 Investering 2026-2035 7 237 Sum investering 14 990 Egenfinansiering - Lånefinansiering 14 990 Driftsgevinst MNOK Gevinst fra investering 2014-2021 400 Fra og med (år) 2022 Til og med (år) 2035 Antall år 14 Gevinst fra investering 2026-2035 540 Fra og med (år) 2036 Til og med (år) 2062 Antall år 27 Rentesats 3 % Avdragstid - år 25 Inkludere renter i byggeperiode? Ja 2 000 - -2 000-4 000-6 000-8 000-10 000-12 000 Nullalternativ - Økonomisk bæreevne prosjekt 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 Økonomisk bæreevne pr år Akkumulert økonomisk bæreevne Akkumulert økonomisk bæreevne inkl rente neg kstrøm Figur 5.3.2.2 Nullalternativet scenario med 27 års økonomisk levetid: Økonomisk bæreevne for Vestre Viken HF Investering MNOK Investering 2014-2021 7 753 Investering 2026-2035 7 237 Sum investering 14 990 Egenfinansiering 1 626 Lånefinansiering 13 364 Driftsgevinst MNOK Gevinst fra investering 2014-2021 400 Fra og med (år) 2022 Til og med (år) 2035 Antall år 14 Gevinst fra investering 2026-2035 540 Fra og med (år) 2036 Til og med (år) 2062 Antall år 27 Rentesats 3 % Avdragstid - år 25 Inkludere renter i byggeperiode? Ja 1 000 - -1 000-2 000-3 000-4 000-5 000-6 000 Nullalternativ - Økonomisk bæreevne HF 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 Økonomisk bæreevne pr år Akkumulert økonomisk bæreevne Akkumulert økonomisk bæreevne inkl rente neg kstrøm Figurene viser at den økonomiske bæreevnen fortsatt er betydelig negativ. Det er et relativt lite, positivt skift på slutten av perioden, noe som skyldes at økonomisk levetid er utvidet med to år. 33

5.3.3 Nullalternativet - scenario med 4% rente Den økonomiske bæreevnen for prosjektet og for helseforetaket er svært sensitiv i forhold til endringer i rentenivået. I dette scenarioet analyseres derfor effekten av en endring i rentenivået på 1%. I dette scenarioet settes rentenivået til 4% per år, mens forutsetningene før øvrig er identisk med forutsetningene i basisscenarioet. Figur 5.3.3.1 og figur 5.3.3.2 viser økonomisk bæreevne med 4% rente på henholdsvis prosjektnivå og helseforetaksnivå Figur 5.3.3.1 Nullalternativet scenario med 4% rente: Økonomisk bæreevne for prosjekt Investering MNOK Investering 2014-2021 7 753 Investering 2026-2035 7 237 Sum investering 14 990 Egenfinansiering - Lånefinansiering 14 990 Driftsgevinst MNOK Gevinst fra investering 2014-2021 400 Fra og med (år) 2022 Til og med (år) 2036 Antall år 15 Gevinst fra investering 2026-2035 540 Fra og med (år) 2036 Til og med (år) 2060 Antall år 25 Rentesats 4 % Avdragstid - år 25 Inkludere renter i byggeperiode? Ja 5 000 - -5 000-10 000-15 000-20 000-25 000 Nullalternativ - Økonomisk bæreevne prosjekt 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 Økonomisk bæreevne pr år Akkumulert økonomisk bæreevne Akkumulert økonomisk bæreevne inkl rente neg kstrøm Figur 5.3.3.2 Nullalternativet scenario med 4% rente: Økonomisk bæreevne for helseforetak Investering MNOK Investering 2014-2021 7 753 Investering 2026-2035 7 237 Sum investering 14 990 Egenfinansiering 1 626 Lånefinansiering 13 364 Driftsgevinst MNOK Gevinst fra investering 2014-2021 400 Fra og med (år) 2022 Til og med (år) 2036 Antall år 15 Gevinst fra investering 2026-2035 540 Fra og med (år) 2036 Til og med (år) 2060 Antall år 25 Rentesats 4 % Avdragstid - år 25 Inkludere renter i byggeperiode? Ja 2 000 - -2 000-4 000-6 000-8 000-10 000-12 000-14 000 Nullalternativ - Økonomisk bæreevne HF 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 Økonomisk bæreevne pr år Akkumulert økonomisk bæreevne Akkumulert økonomisk bæreevne inkl rente neg kstrøm Det fremgår av figurene at den økonomiske bæreevnen blir betydelig svekket av økningen i rentenivået. Dette illustrerer at det må tas hensyn til usikkerhet til endringer i fremtidig rentenivå ved gjennomføringen av sykehusprosjektet. 34

5.3.4 Nullalternativet scenario uten byggelånsrenter i byggeperioden I dette scenarioet inkluderes ikke akkumulerte byggelånsrenter i byggeperioden for investeringene i perioden 2014-2021 og 2026-2035. Øvrige forutsetninger er identiske med basisscenarioet som det er beskrevet over. Simuleringen er inkludert i dokumentet er for å kunne sammenlignes mot den opprinnelige idéfaserapporten hvor byggelånsrentene ikke var inkludert. Figur 5.3.4.1 og figur 5.3.4.2 viser økonomisk bæreevne uten byggelånsrenter i byggeperioden på henholdsvis prosjektnivå og helseforetaksnivå. Figur 5.3.4.1 Nullalternativet scenario uten byggelånsrenter i byggeperioden: Økonomisk bæreevne for prosjekt Investering MNOK Investering 2014-2021 7 753 Investering 2026-2035 7 237 Sum investering 14 990 Egenfinansiering - Lånefinansiering 14 990 Driftsgevinst MNOK Gevinst fra investering 2014-2021 400 Fra og med (år) 2022 Til og med (år) 2036 Antall år 15 Gevinst fra investering 2026-2035 540 Fra og med (år) 2036 Til og med (år) 2060 Antall år 25 Rentesats 3 % Avdragstid - år 25 Inkludere renter i byggeperiode? Nei 1 000 - -1 000-2 000-3 000-4 000-5 000-6 000-7 000 Nullalternativ - Økonomisk bæreevne prosjekt 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 Økonomisk bæreevne pr år Akkumulert økonomisk bæreevne Akkumulert økonomisk bæreevne inkl rente neg kstrøm Figur 5.3.4.2 Nullalternativet scenario uten byggelånsrenter i byggeperioden: Økonomisk bæreevne Vestre Viken HF Investering MNOK Investering 2014-2021 7 753 Investering 2026-2035 7 237 Sum investering 14 990 Egenfinansiering 1 626 Lånefinansiering 13 364 Driftsgevinst MNOK Gevinst fra investering 2014-2021 400 Fra og med (år) 2022 Til og med (år) 2036 Antall år 15 Gevinst fra investering 2026-2035 540 Fra og med (år) 2036 Til og med (år) 2060 Antall år 25 Rentesats 3 % Avdragstid - år 25 Inkludere renter i byggeperiode? Nei 1 000 500 - -500-1 000-1 500-2 000-2 500-3 000 Nullalternativ - Økonomisk bæreevne HF 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 Økonomisk bæreevne pr år Akkumulert økonomisk bæreevne Akkumulert økonomisk bæreevne inkl rente neg kstrøm Figurene viser en betydelig bedring i økonomisk bæreevne på prosjektnivå og på helseforetaksnivå sammenlignet med basisscenarioet, men det er fremdeles ikke økonomisk bæreevne. 35

5.3.5 Oppsummering økonomisk bæreevne for nullalternativet Figur 5.3.5 under viser en oppsummering av analysene med ulike scenarioer for økonomisk bæreevne hvor forutsetningene til nullalternativet ligger til grunn. Det er ikke økonomisk bæreevne for noen av scenarioene. For at det skal bli økonomisk bæreevne for nullalternativet må vurderingene som ligger til grunn for forutsetningene endres betydelig, for eksempel ved å redusere investeringene og/eller øke driftsgevinstene. Dette er noe som bør redegjøres nærmere i konseptfasen. Figur 5.3.5 oppsummering av økonomisk bæreevne for nullalternativets ulike scenarioer Økonomisk bæreevne Scenarioer med ulike forutsetninger for prosjekt? Basis 27 år levetid 4% rente Uten renter i byggeperiode Nullalternativet Nei Nei Nei Nei Økonomisk bæreevne Scenarioer med ulike forutsetninger for Vestre Viken HF? Basis 27 år levetid 4% rente Uten renter i byggeperiode Nullalternativet Nei Nei Nei Nei 5.4 Nåverdianalyse for nullalternativet Forutsetningene som ligger til grunn for nåverdianalysen bygger på de samme forutsetningene som for analysene av økonomisk bæreevne. Forutsetningene kan oppsummeres som følger Investeringer 2014-2021 = 7.753 mill kr Investeringer 2026-2035 = 7.237 mill kr Økonomisk levetid for investering 2026-2035 = 25 år Driftsgevinster i perioden 2022-2035 = 400 mill kr Driftsgevinster i perioden 2036-2026 = 540 mill kr Diskonteringsrente = 4% Det fremgår av teori og praksis for nåverdianalyse at det er effektene av investeringen som skal neddiskonteres og ikke selve investeringene, og dette er tilnærmingen som er benyttes i nåverdianalysen for nullalternativet. Tilnærmingen er identisk med metoden som er benyttet for alternativ 2A. Resultatet av nåverdianalysen fremgår av figur 5.4.1. Figur 5.4.1. Nåverdi for nullalternativet med 4% diskonteringsrente Nåverdi per 01.01.2014 MNOK Investering 2014-2021 -7 753 Investering 2026-2035 -7 237 Neddiskontert kontantstrøm 2022-2062 6 647 Nåverdi prosjekt pr 01.012014-8 343 36

Det fremgår av figur 5.4.1 at nåverdien av nullalternativet med en diskonteringsrente på 4% er betydelig negativ. Internrenten til nullalternativet er 0,85%. Internrenten er den diskonteringsrenten som gir nåverdi lik null. I figur 5.4.2 er det foretatt en sensitivitetsanalyse av nåverdien ved å endre diskonteringsfaktoren. Figuren viser at nullalternativet ikke gir positiv nåverdi ved bruk av diskonteringsrenter i intervallet 2% til 6%. Figur 5.4.2 Nåverdi for nullalternativet med ulike diskonteringsrenter - Nåverdi nullalternativet -2 000-4 000-6 000-8 000-10 000-12 000 2 % 3 % 4 % 5 % 6 % Nåverdi nullalternativet 37

Vedlegg til rapporten 38

V1. Analyse av økonomisk bæreevne andre tomter i alternativ 2A Idefaserapporten legger også til grunn to mulige tomtealternativer på Ytterkollen og Stormoen. Kostnadene for disse tomtealternativene er i følge idefaserapporten lavere enn Brakerøya, og dersom prosjektet realiseres på en av disse tomtene ventes det å kunne gi prosjektet en liten forbedring av økonomisk bæreevne. I følge idefaserapporten er kostnadene for grunnerverv og opparbeiding av tomt og infrastruktur om lag 350 mill kroner lavere på Ytterkollen enn på Brakerøya. Tomten på Stormoen er i følge rapporten om lag 660 mill kroner rimeligere enn Brakerøya. Arbeidsgruppen har sett nærmere på hvordan denne forskjellen mellom Brakerøya og de to andre tomtealternativene slår ut i analysene. Tomt: Ytterkollen Analysene viser at konklusjonene omkring bæreevnen for prosjekt isolert går fra negativ til positiv for scenarioet Nybygg og DPS ved 27 års bruks-/levetid. Konklusjonene til analysen for Helseforetaket som helhet endres ved at det også blir bæreevne for nybygg, DPS og RB ved 4 prosent rente. Figur V1.1 Økonomisk bæreevne for prosjekt ved ulike scenarioer - Ytterkollen Økonomisk bæreevne Scenarioer med ulike forutsetninger for prosjekt? Basis 27 år levetid 4% rente Uten byggelånsrente Nybygg Ja Ja Nei Ja Nybygg & DPS Nei Ja Nei Ja Nybygg, DPS og RB Nei Nei Nei Nei Figur V1.2 Økonomisk bæreevne for Vestre Viken HF ved ulike scenarioer - Ytterkollen Investeringsscenarioer Investeringsscenarioer Økonomisk bæreevne Scenarioer med ulike forutsetninger for Vestre Viken HF? Basis 27 år levetid 4% rente Uten byggelånsrente Nybygg Ja Ja Ja Ja Nybygg & DPS Ja Ja Ja Ja Nybygg, DPS og RB Ja Ja Ja Ja 39

Tomt: Stormoen Analysene viser at konklusjonene omkring bæreevnen for både prosjekt isolert og helseforetaket som helhet blir positivt påvirket av at investeringskostnaden reduseres med så mye som 660 mill kroner. Figur V1.2 Økonomisk bæreevne for prosjekt ved ulike scenarioer - Ytterkollen Økonomisk bæreevne Scenarioer med ulike forutsetninger for prosjekt? Basis 27 år levetid 4% rente Uten byggelånsrente Investeringsscenarioer Investeringsscenarioer Nybygg Ja Ja Ja Ja Nybygg & DPS Ja Ja Nei Ja Nybygg, DPS og RB Nei Nei Nei Nei Figur V1.3 Økonomisk bæreevne for helseforetak VV ved ulike scenarioer - Ytterkollen Økonomisk bæreevne Scenarioer med ulike forutsetninger for Vestre Viken HF? Basis 27 år levetid 4% rente Uten byggelånsrente Nybygg Ja Ja Ja Ja Nybygg & DPS Ja Ja Ja Ja Nybygg, DPS og RB Ja Ja Ja Ja 40

V2. Analyse av økonomisk bæreevne andre scenarioer for investering i alternativ 2A Bæreevne scenarioet kun nybygg og tomt Dette scenarioet beregner investering kun i et nytt bygg og tomt, eksklusive DPS og oppgradering. Bæreevnen er god for både prosjekt og helseforetak. Forutsetningene her er basisscenario (3% rente, 25 år, inkluderer byggelånsrenter). Grafikk: Investering i Nybygg og tomt Investering MNOK Nybygg samlet eks DPS 9 677 Tomt inkl infrastruktur 880 Ombygging og oppgradering - DPS - Sum investering 10 557 Salg av eiendom - Lånefinansiering 10 557 Driftsgevinst MNOK Overskuddskrav 400 Gevinst ved samlokalisering 176 Driftseffektivisering nytt bygg 140 Sum driftsgevinst pr år 716 Rentesats 3 % Avdragstid - år 25 Inkludere renter i byggeperiode? Ja Snitt brukstid bygg og gevinster - år 25 2 000 1 500 1 000 500 - -500-1 000 Økonomisk bærekraft (MNOK) prosjekt Nybygg og tomt 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 Bærekraft pr år Akkumulert bærekraft eksl egenfinansiering Akk bærekraft inkl rente på neg bærekraft Grafikk: Investering i Nybygg og tomt Investering MNOK Nybygg samlet eks DPS 9 677 Tomt inkl infrastruktur 880 Ombygging og oppgradering - DPS - Sum investering 10 557 Salg av eiendom 3 140 Lånefinansiering 7 417 Driftsgevinst MNOK Overskuddskrav 400 Gevinst ved samlokalisering 176 Driftseffektivisering nytt bygg 140 Sum driftsgevinst pr år 716 Rentesats 3 % Avdragstid - år 25 Inkludere renter i byggeperiode? Ja Snitt brukstid bygg og gevinster - år 25 Økonomisk bærekraft (MNOK) prosjekt og VV HF 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 - -2 000 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 Akkumulert bærekraft eksl egenfinansiering Akkumulert bærekraft inkl egenfinansiering Akk bærekraft egenfin inkl rente på neg bærekraft 41

Bæreevne Nybygg og tomt 4% rente Grafikk: Investering i Nybygg og tomt Investering MNOK Nybygg samlet eks DPS 9 677 Tomt inkl infrastruktur 880 Ombygging og oppgradering - DPS - Sum investering 10 557 Salg av eiendom - Lånefinansiering 10 557 Driftsgevinst MNOK Overskuddskrav 400 Gevinst ved samlokalisering 176 Driftseffektivisering nytt bygg 140 Sum driftsgevinst pr år 716 Rentesats 4 % Avdragstid - år 25 Inkludere renter i byggeperiode? Ja Snitt brukstid bygg og gevinster - år 25 500 - -500-1 000-1 500-2 000-2 500-3 000 Økonomisk bærekraft (MNOK) prosjekt Nybygg og tomt 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 Bærekraft pr år Akkumulert bærekraft eksl egenfinansiering Akk bærekraft inkl rente på neg bærekraft Grafikk: Investering i Nybygg og tomt Investering MNOK Nybygg samlet eks DPS 9 677 Tomt inkl infrastruktur 880 Ombygging og oppgradering - DPS - Sum investering 10 557 Salg av eiendom 3 140 Lånefinansiering 7 417 Driftsgevinst MNOK Overskuddskrav 400 Gevinst ved samlokalisering 176 Driftseffektivisering nytt bygg 140 Sum driftsgevinst pr år 716 Rentesats 4 % Avdragstid - år 25 Inkludere renter i byggeperiode? Ja Snitt brukstid bygg og gevinster - år 25 Økonomisk bærekraft (MNOK) prosjekt og VV HF 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 - -2 000-4 000 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 Akkumulert bærekraft eksl egenfinansiering Akkumulert bærekraft inkl egenfinansiering Akk bærekraft egenfin inkl rente på neg bærekraft 42

Bæreevne Nybygg og tomt 27 år Grafikk: Investering i Nybygg og tomt Investering MNOK Nybygg samlet eks DPS 9 677 Tomt inkl infrastruktur 880 Ombygging og oppgradering - DPS - Sum investering 10 557 Salg av eiendom - Lånefinansiering 10 557 Driftsgevinst MNOK Overskuddskrav 400 Gevinst ved samlokalisering 176 Driftseffektivisering nytt bygg 140 Sum driftsgevinst pr år 716 Rentesats 3 % Avdragstid - år 25 Inkludere renter i byggeperiode? Ja Snitt brukstid bygg og gevinster - år 27 4 000 3 000 2 000 1 000 - -1 000 Økonomisk bærekraft (MNOK) prosjekt Nybygg og tomt 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 Bærekraft pr år Akkumulert bærekraft eksl egenfinansiering Akk bærekraft inkl rente på neg bærekraft Grafikk: Investering i Nybygg og tomt Investering MNOK Nybygg samlet eks DPS 9 677 Tomt inkl infrastruktur 880 Ombygging og oppgradering - DPS - Sum investering 10 557 Salg av eiendom 3 140 Lånefinansiering 7 417 Driftsgevinst MNOK Overskuddskrav 400 Gevinst ved samlokalisering 176 Driftseffektivisering nytt bygg 140 Sum driftsgevinst pr år 716 Rentesats 3 % Avdragstid - år 25 Inkludere renter i byggeperiode? Ja Snitt brukstid bygg og gevinster - år 27 Økonomisk bærekraft (MNOK) prosjekt og VV HF 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 - -2 000 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 Akkumulert bærekraft eksl egenfinansiering Akkumulert bærekraft inkl egenfinansiering Akk bærekraft egenfin inkl rente på neg bærekraft 43

Bæreevne Nybygg og tomt uten byggelånsrenter Grafikk: Investering i Nybygg og tomt Investering MNOK Nybygg samlet eks DPS 9 677 Tomt inkl infrastruktur 880 Ombygging og oppgradering - DPS - Sum investering 10 557 Salg av eiendom - Lånefinansiering 10 557 Driftsgevinst MNOK Overskuddskrav 400 Gevinst ved samlokalisering 176 Driftseffektivisering nytt bygg 140 Sum driftsgevinst pr år 716 Rentesats 3 % Avdragstid - år 25 Inkludere renter i byggeperiode? Nei Snitt brukstid bygg og gevinster - år 25 4 000 3 000 2 000 1 000 - -1 000 Økonomisk bærekraft (MNOK) prosjekt Nybygg og tomt 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 Bærekraft pr år Akkumulert bærekraft eksl egenfinansiering Akk bærekraft inkl rente på neg bærekraft Grafikk: Investering i Nybygg og tomt Investering MNOK Nybygg samlet eks DPS 9 677 Tomt inkl infrastruktur 880 Ombygging og oppgradering - DPS - Sum investering 10 557 Salg av eiendom 3 140 Lånefinansiering 7 417 Driftsgevinst MNOK Overskuddskrav 400 Gevinst ved samlokalisering 176 Driftseffektivisering nytt bygg 140 Sum driftsgevinst pr år 716 Rentesats 3 % Avdragstid - år 25 Inkludere renter i byggeperiode? Nei Snitt brukstid bygg og gevinster - år 25 Økonomisk bærekraft (MNOK) prosjekt og VV HF 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 - -2 000 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 Akkumulert bærekraft eksl egenfinansiering Akkumulert bærekraft inkl egenfinansiering Akk bærekraft egenfin inkl rente på neg bærekraft 44

Bæreevne scenarioet nybygg og tomt, DPS og oppgraderinger Bærum og Ringerike Dette scenarioet er det med høyest investeringsbeløp. Det inkluderer et nytt bygg og tomt, DPS og oppgradering. Scenarioet har ikke bæreevne for prosjektet gitt noen av de simuleringene som er vist. Men det er bæreevne for helseforetaket i alle simuleringer unntatt ved 4 prosent rente. Forutsetningene her er basisscenario (3% rente, 25 år, inkluderer byggelånsrenter). Grafikk: Investering i Nybygg, tomt, DPS og OO Investering MNOK Nybygg samlet eks DPS 9 677 Tomt inkl infrastruktur 880 Ombygging og oppgradering 1 334 DPS 1 525 Sum investering 13 416 Salg av eiendom - Lånefinansiering 13 416 Driftsgevinst MNOK Overskuddskrav 400 Gevinst ved samlokalisering 176 Driftseffektivisering nytt bygg 140 Sum driftsgevinst pr år 716 Rentesats 3 % Avdragstid - år 25 Inkludere renter i byggeperiode? Ja Snitt brukstid bygg og gevinster - år 25 1 000 - -1 000-2 000-3 000-4 000-5 000 Økonomisk bærekraft (MNOK) prosjekt 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 Bærekraft pr år Akkumulert bærekraft eksl egenfinansiering Akk bærekraft inkl rente på neg bærekraft Grafikk: Investering i Nybygg, tomt, DPS og OO Investering MNOK Nybygg samlet eks DPS 9 677 Tomt inkl infrastruktur 880 Ombygging og oppgradering 1 334 DPS 1 525 Sum investering 13 416 Salg av eiendom 3 140 Lånefinansiering 10 276 Driftsgevinst MNOK Overskuddskrav 400 Gevinst ved samlokalisering 176 Driftseffektivisering nytt bygg 140 Sum driftsgevinst pr år 716 Rentesats 3 % Avdragstid - år 25 Inkludere renter i byggeperiode? Ja Snitt brukstid bygg og gevinster - år 25 Økonomisk bærekraft (MNOK) prosjekt og VV HF 4 000 3 000 2 000 1 000 - -1 000-2 000-3 000-4 000 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 Akkumulert bærekraft eksl egenfinansiering Akkumulert bærekraft inkl egenfinansiering Akk bærekraft egenfin inkl rente på neg bærekraft 45

Bæreevne Nybygg og tomt, DPS og oppgradering Bærum og Ringerike 4% rente Grafikk: Investering i Nybygg, tomt, DPS og OO Investering MNOK Nybygg samlet eks DPS 9 677 Tomt inkl infrastruktur 880 Ombygging og oppgradering 1 334 DPS 1 525 Sum investering 13 416 Salg av eiendom - Lånefinansiering 13 416 Driftsgevinst MNOK Overskuddskrav 400 Gevinst ved samlokalisering 176 Driftseffektivisering nytt bygg 140 Sum driftsgevinst pr år 716 Rentesats 4 % Avdragstid - år 25 Inkludere renter i byggeperiode? Ja Snitt brukstid bygg og gevinster - år 25 2 000 - -2 000-4 000-6 000-8 000-10 000-12 000 Økonomisk bærekraft (MNOK) prosjekt 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 Bærekraft pr år Akkumulert bærekraft eksl egenfinansiering Akk bærekraft inkl rente på neg bærekraft Grafikk: Investering i Nybygg, tomt, DPS og OO Investering MNOK Nybygg samlet eks DPS 9 677 Tomt inkl infrastruktur 880 Ombygging og oppgradering 1 334 DPS 1 525 Sum investering 13 416 Salg av eiendom 3 140 Lånefinansiering 10 276 Driftsgevinst MNOK Overskuddskrav 400 Gevinst ved samlokalisering 176 Driftseffektivisering nytt bygg 140 Sum driftsgevinst pr år 716 Rentesats 4 % Avdragstid - år 25 Inkludere renter i byggeperiode? Ja Snitt brukstid bygg og gevinster - år 25 Økonomisk bærekraft (MNOK) prosjekt og VV HF 1 000 - -1 000-2 000-3 000-4 000-5 000-6 000 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 Akkumulert bærekraft eksl egenfinansiering Akkumulert bærekraft inkl egenfinansiering Akk bærekraft egenfin inkl rente på neg bærekraft 46

Bæreevne Nybygg og tomt, DPS og oppgradering Bærum og Ringerike 27 år Grafikk: Investering i Nybygg, tomt, DPS og OO Investering MNOK Nybygg samlet eks DPS 9 677 Tomt inkl infrastruktur 880 Ombygging og oppgradering 1 334 DPS 1 525 Sum investering 13 416 Salg av eiendom - Lånefinansiering 13 416 Driftsgevinst MNOK Overskuddskrav 400 Gevinst ved samlokalisering 176 Driftseffektivisering nytt bygg 140 Sum driftsgevinst pr år 716 Rentesats 3 % Avdragstid - år 25 Inkludere renter i byggeperiode? Ja Snitt brukstid bygg og gevinster - år 27 1 000 - -1 000-2 000-3 000-4 000-5 000 Økonomisk bærekraft (MNOK) prosjekt 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 Bærekraft pr år Akkumulert bærekraft eksl egenfinansiering Akk bærekraft inkl rente på neg bærekraft Grafikk: Investering i Nybygg, tomt, DPS og OO Investering MNOK Nybygg samlet eks DPS 9 677 Tomt inkl infrastruktur 880 Ombygging og oppgradering 1 334 DPS 1 525 Sum investering 13 416 Salg av eiendom 3 140 Lånefinansiering 10 276 Driftsgevinst MNOK Overskuddskrav 400 Gevinst ved samlokalisering 176 Driftseffektivisering nytt bygg 140 Sum driftsgevinst pr år 716 Rentesats 3 % Avdragstid - år 25 Inkludere renter i byggeperiode? Ja Snitt brukstid bygg og gevinster - år 27 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 - -1 000-2 000-3 000-4 000 Økonomisk bærekraft (MNOK) prosjekt og VV HF 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 Akkumulert bærekraft eksl egenfinansiering Akkumulert bærekraft inkl egenfinansiering Akk bærekraft egenfin inkl rente på neg bærekraft 47

Bæreevne Nybygg og tomt, DPS og oppgradering Bærum og Ringerike uten byggelånsrenter Grafikk: Investering i Nybygg, tomt, DPS og OO Investering MNOK Nybygg samlet eks DPS 9 677 Tomt inkl infrastruktur 880 Ombygging og oppgradering 1 334 DPS 1 525 Sum investering 13 416 Salg av eiendom - Lånefinansiering 13 416 Driftsgevinst MNOK Overskuddskrav 400 Gevinst ved samlokalisering 176 Driftseffektivisering nytt bygg 140 Sum driftsgevinst pr år 716 Rentesats 3 % Avdragstid - år 25 Inkludere renter i byggeperiode? Nei Snitt brukstid bygg og gevinster - år 25 500 - -500-1 000-1 500-2 000-2 500-3 000 Økonomisk bærekraft (MNOK) prosjekt 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 Bærekraft pr år Akkumulert bærekraft eksl egenfinansiering Akk bærekraft inkl rente på neg bærekraft Grafikk: Investering i Nybygg, tomt, DPS og OO Investering MNOK Nybygg samlet eks DPS 9 677 Tomt inkl infrastruktur 880 Ombygging og oppgradering 1 334 DPS 1 525 Sum investering 13 416 Salg av eiendom 3 140 Lånefinansiering 10 276 Driftsgevinst MNOK Overskuddskrav 400 Gevinst ved samlokalisering 176 Driftseffektivisering nytt bygg 140 Sum driftsgevinst pr år 716 Rentesats 3 % Avdragstid - år 25 Inkludere renter i byggeperiode? Nei Snitt brukstid bygg og gevinster - år 25 Økonomisk bærekraft (MNOK) prosjekt og VV HF 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 - -1 000-2 000-3 000 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 Akkumulert bærekraft eksl egenfinansiering Akkumulert bærekraft inkl egenfinansiering Akk bærekraft egenfin inkl rente på neg bærekraft 48

8 Lier kommune Ordfører Vestre Viken postmottak@vestreviken.no Vår ref: A0/2013/3296/020 Deres ref: Lier 11.04.2014 Tomtevalg for nytt sykehus - Brakerøya Det vises til møte 9. april og Lier kommunens tidligere uttalelse til valg av sykehustomt. Vi vil her gå nærmere inn på følgende forhold: l. Fjordpark er en del av offentlig friområde Det er innenfor det aktuelle tomteområde regulert inn areal til friområde. Dette området vil bli ivaretatt som en del av den sammenhengende Fjordparken og vil ikke inngå i sykehustomten. 2. Transport - Buskerudbyen: Areal og transportplan og Buskerudbypakke 2 Buskerurdbyen har tidligere vedtatt at utredningsarbeidet for nytt sykehus vektlegger "hensyn til Buskerudbyens målsetting om å utvikle en konkurransekraftig og bærekraftig byregion, med attraktive byer og tettsteder og med begrenset behov for bruk av bil". Se uttalelse fra BB 17.2.2012. I vedtatt Areal- og transportplan for Buskerudbyen er Lierstranda definert som et regionalt hovedutviklingsområde. Konkrete investeringer i og utvidelse av transporttilbudet skal samles i Buskerudbypakke 2 med oppstart fra 2017. Vei- og kollektivløsninger til Fjordbyen (Brakerøya-Lierstranda) er et sentralt tema i utformingen av pakken for å følge opp vedtatt Areal- og transportplan. Det er på gang en ytterligere styrking av jernbanen i området som vil innebære etablering av en ny stasjon sentralt i området. Dette bygger opp under Brakerøya/Lierstranda som et interessant og attraktivt utviklingsområde. Det presiseres i tillegg at det er avsatt i størrelsesorden l, l mrd. kroner i vedtatt handlingsprogram for Nasjonal transportplan 2014-2023 til Rv23 Linnes-E18. Prosjektet omfatter også kryssløsninger mellom E l8/rv23/lierstranda. w Rådhuset Postboks 205, 3401 Lier postmottak@lier.kommune. no l www.lier.kommune.no Tlf: 32 22 O l 00 l Fax: 32 22 O l O l Org nr: 857 566 122 l Bankgiro: 8150 16 36800

Dato 11.04.2014 V år ref. 20 13/3296-/020 2 av 2 3. Etablering og drift av parkering Lier kommune arbeider sammen med Drammen kommune i plansamarbeidet for å finne gode løsninger for at etablering og drift av parkeringsanlegg vil være en del av knutepunktet og finne sin løsning der. 4. Plansamarbeidet som arena for samordning Drammen kommune og Lier kommune har etablert et formelt plansamarbeid i hht plan- og bygningsloven. Dette plansamarbeidet med felles kontor ivaretar samordning og framdrift i arbeidet. Med vennlig hilsen ~d~ Ordfører

DRAMMEN KOMMUNE V es tre Viken HF v/adm.dir. Nils Fr. Wisløff Postboks 3004 Drammen Vår referanse 13/1 0752/12ffHEFRl Arkivkode GOO Deres referanse Dato 22.04.2014 NYTTSYKEHUSBRAKERØYA-TOMTERELATERTEFORHOLD Det vises til forespørsel fra VVHF i brev av 01.04.2014 om tomterelaterte forhold ved etablering av nytt sykehus på Brakerøya. I det følgende omtales de forhold som ble tatt opp i samtale mellom WHF og Drammen kommune den 9 april d.å.: l. Fjordparken som offentlig infrastruktur 2. Buskerudbyen: Areal- og transportplan og Buskerudbypakke 2 3. Videreføring av prinsippet om kostnadsdekning ved erverv av kommunale eiendommer 4. Etablering og drift av parkering i kommunal regi l. Fjordparken som offentlig infrastruktur Langs elva og mot fjorden har Drammen kommune opparbeidet "Fjordparken". Det vil være naturlig at utomhusområdet for sykehuset planlegges med samhørighet til Fjordparken slik at uteareal mot fjorden oppleves som et bruksområde. For å sikre allerede opparbeidet friområde eller nye friområder langs fjorden kan det tas utgangspunkt i at det skal være Drammen kommunes grunn på den delen av arealene som ligger i Drammen kommune. 2. Buskerudbyen: Areal og transportplan og Buskerudbypakke 2 Buskerudbyen har tidligere vedtatt at utredningsarbeidet for nytt sykehus legger vekt på å ta "hensyn til Buskerudbyens målsetting er om å utvikle en konkurransekraftig og bærekraftig byregion, med attraktive byer og tettsteder og med begrenset behov for bruk av bil". Se uttalelse fra BB 17.02.2012. I vedtatt Areal- og transportplan for Buskerudbyen er Lierstranda definert som et regionalt hovedutviklingsområde. Konkrete investeringer i og utvidelse av transporttilbudet skal samles i Buskerudbypakke 2 med oppstart fra 2017. Vei- og kollektivløsninger til Fjordbyen (Brakerøya-Lierstranda) er et sentralt tema i utformingen av pakken for å følge opp vedtatt Areal- og transportplan. Bystyret i Drammen har understreket dette i vedtak senest 18. mars 2014 i sak om Buskerudbypakke 2: " I byens "østakse " må utbygging av hovedveisystemet i Ytre Lier gjennomføres. Dette inkluderer nye kryssløsninger på Brakerøya. Videre må det sikres gode forbindelser for kollektiv-, gang-, og sykkel trafikk mellom Drammen sentrum og fremtidig jjordby på Lierstranda/Brakerøya, og knutepunkt med j ernbanestasjon må etableres. " Ordfører Engene 1, 3008 Drammen Tlf. 03008 Fax 32 04 66 56 www.drammen.kommune.no Org. nr. 939 214 895

Det presiseres i tillegg at det er avsatt i størrelsesorden l, l mrd. kroner i vedtatt handlingsprogram for Nasjonal transportplan 2014-2023 til Rv23 Linnes-E18. Prosjektet omfatter også kryssløsninger mellom E 18/R v23/lierstranda. 3. Videreføring av prinsippet om kostnadsdekking ved erverv av kommunale eiendommer Drammen kommune har tidligere lagt til grunn prinsippet om kostnadsdekking ved erverv av kommunale eiendommer til sykehusformål. Det vises til brev av 8.2 2012. Det har ikke vært tatt opp forslag om å endre dette prinsippet og det må følgelig kunne legges til grunn at prinsippet gjelder også for Drammen kommunes eierskap (direkte eller indirekte) i eiendommer på Brakerøya. 4. Etablering og drift av parkering i kommunal regi V ed utvikling av knutepunkt Lierstranda/Brakerøya vil parkeringsløsninger være viktig. Det bør være et mål at parkeringsløsninger for nytt sykehus (tett på knutepunktet) sees i sammenheng med utvikling av dette knutepunktet. Dersom det er formålstjenlig er Drammen kommune åpen for å drøfte muligheten for etablering og drift av parkering i kommunal regi. Drammen kommune har betydelig kompetanse og kapasitet for utvikling og drift av p-hus og parkeringsløsninger. Kommunen eier og drifter p-plasser i tilknytning til dagens sykehus og har tidligere vært åpen for å drøfte p-hus løsninger i tilknytning til dagens sykehus. ( Med vennli \. Tore Opdal Han n ordfører

Saksfremlegg Dato: 22. april 2014 Saksbehandler: Frode Instanes Mandat for Konseptfasen for Nytt sykehus i Vestre Viken Møte Saksnr. Møtedato Styret i Vestre Viken HF 27/2014 28.04.2014 Vedlegg: 1. Idéfase nytt sykehus i Vestre Viken sak 26/2014 med vedleggene 2. Helsedirektoratets Veileder tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter (S-1369 fra desember 2011) 3. Notat om delutredninger i konseptfasen 4. Notat om organisering av konseptfasen Ingress I saken legges det fram forslag til mandat for gjennomføring av konseptfasearbeidene for Nytt sykehus i Vestre Viken. Forslag til vedtak 1. Styret godkjenner mandatet for konseptfasearbeidene for Nytt sykehus i Vestre Viken 2. Godkjent mandat for konseptfasen oversendes til Helse Sør-Øst RHF for videre behandling. Drammen, 22. april 2014 Nils Fr. Wisløff Administrerende direktør 1

Bakgrunn I foretaksmøte den 28. mars 2012 ble det vedtatt at Vestre Viken skulle igangsette utredning av en utviklingsplan for hele helseforetaket. Dette arbeidet ble sluttført i desember 2012. Styret i Vestre Viken behandlet mandatet for idèfasen i styremøte den 19. juni 2013 og styret i HSØ i styremøte den 12. september 2013. Idèfaserapporten ble ferdigstilt 20. november 2013 og ble forelagt styret i desember. Idèfaserapporten var til høring i januar og februar 2014. Endelig behandling er planlagt den 28. april 2013. Vedtakene i styremøtene er førende for denne sak. Overordnet mål for konseptfasen I konseptfasen skal det utvikles et grunnlag som gir tilstrekkelig sikkerhet for valg av det alternativet som best oppfyller målene og behovet for sykehustjenester i det nye Vestre Viken sykehuset. Tjenestene skal videreutvikles og understøtte visjoner og målsetninger for helsetjenester i hele opptaksområdet i Vestre Viken. I Helsedirektoratet sin veileder for Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter er det definert innhold for konseptfasearbeidene. I veilederen står det at konseptfasen skal bygge på utviklingsplanen og idèfaserapporten. Utviklingsplanen viser prioritet for tiltaket for hele Vestre Viken som kan gjennomføres innenfor det finansielle handlingsrommet. I idèfasen er tiltaket, nytt Vestre Viken sykehus, presisert og avgrenset i forhold til andre tiltak, både når det gjelder økonomisk bæreevne og tid for gjennomføring. I konseptfasen skal forslagene til alternative løsninger fra idèfasen utredes i detalj. Utredningene skal være tilstrekkelig detaljert og omfattende til å kunne gi grunnlag for å velge ett alternativ og dokumentere konsekvensene av det valget som anbefales gjennomført. Utredningene skal være likeverdige for alle alternativene. De skal vise om alternativene kan innpasses i investeringsrammene og hvilke effekt gjennomføringen har på helseforetakets økonomiske bæreevne. Alternativene skal analyseres og vurderes i forhold til de oppsatte målene og et definert sett kriterier. Det beste alternativet anbefales som grunnlag for gjennomføring av investeringsprosjektet. På grunnlag av utredningen av alternativene (konseptfaserapporten) skal det gjennomføres ekstern kvalitetssikring (KSK). Grunnlag for oppstart av konseptfasen Konseptfasen skal bygge på strategier og føringer fra utviklingsplanen og de avgrensninger og presiseringer av prosjektet som er framkommet i idèfaserapporten. Hensikten med konseptfasen er å utvikle et faglig godt grunnlag som gir tilstrekkelig sikkerhet for valg av det alternativet som er best oppfyller målene innenfor definerte rammer. Konseptfaserapporten skal gi tilstrekkelig grunnlag for beslutning av det konseptet som sykehuset skal bygges etter, når det gjelder: Analysere kapasiteter og funksjoner for det nye sykehuset med angivelse av antall rom, avdelinger, avhengigheter mellom rom og avdelinger for å oppnå best mulig og rasjonell pasientbehandling / pasientforløp. Sikre et best mulig driftssikkert sykehus, kombinert med lavest mulig driftskostnader. 2

Holde rammene for brutto arealstørrelser og kostnader gjennom hele utredningsarbeidet. Utforme et standardisert sykehus når det gjelder rom, avdelinger og byggeelementer for å effektivisere og rasjonalisere prosjekteringsarbeidet og selve byggeprosessen. IKT området skal utredes særskilt, og koordineres med Helse Sør-Østs fornyingsprosjekt Sikre økonomien i prosjektet slik at bærekraft for helseforetaket sikres slik at prosjektet kan gjennomføres. Sentrale føringer i konseptfasearbeidet Ved planlegging av det nye sykehuset skal det legges til grunn en planhorisont frem til år 2030. Somatikk og psykiatri skal samlokaliseres med gode funksjonelle forbindelser. Byggene skal ha mest mulig standardløsninger. Det skal legges vekt på gode funksjonelle løsninger i rommene, i avdelingene og mellom avdelinger som samarbeider, slik at det oppnås optimale pasientforløp og arbeidsprosesser i hele sykehuset. Sykehuset skal være et driftseffektivt sykehus med robuste og fremtidsrettede løsninger. I konseptfasen skal alternativene utredes og dokumenteres til et felles likt nivå. Det skal være mulig å gjøre reelle sammenligninger mellom alternativene. Dette gjelder også etterprøving og justering av kapasiteter, krav til utstyr, teknikk og IKT i det nye sykehuset. Det skal utformes fysiske løsninger og beregnes prosjektkostnader og driftsøkonomiske konsekvenser. Etter at alternativene er vurdert og rangert ut fra felles kriterier og ett alternativ er valgt for videreføring til forprosjekt, skal det gjennomføres en ekstern kvalitetssikring (KSK). KSK kan føre til kommentarer som kan kreve endringer i konseptfaserapporten. Disse kravene skal lukkes og konseptfaserapporten skal justeres før den er endelig ferdigstilt. Alternativer som skal utredes Idèfaserapporten viser hvilke alternative løsningsforslag som skal bearbeides i konseptfasen (viser til vedtak i sak 26/2014 om idéfasen Nytt sykehus i Vestre Viken 26/2014 vedlegg1). Det er disse alternativene som skal utredes: 0-alternativet 1. Somatikk og all sykehuspsykiatri samlet i det nye Vestre Viken sykehuset. 2. Som alternativ 1, men med alderspsykiatrien lagt til Bærum sykehus. I konseptfasen skal de alternative løsninger som er nevnt ovenfor utredes i detalj. Utredningene skal være tilstrekkelig detaljerte og omfattende til å kunne gi grunnlag for å velge ett av de angitt alternativene og dokumentere konsekvensene av det valget som skal gjøres. 3

Innholdet i konseptfasen Konseptfasen skal gjennomføres i henhold til føringene i Helsedirektoratets Veileder tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter (S-1369 fra desember 2011, vedlegg 1) og de vedtak som fattes av styret i sak 26/2014 Idèfase Nytt sykehus i Vestre Viken. Utover dette skal følgende delutredninger gjennomføres: Planprogram, konsekvensutredning og reguleringsplanarbeider knyttet til tomtevalget Overordnet IKT program Konsekvenser av samhandlingsreformen Utnyttelse av eksisterende og utvikling av nye standarder i prosjektering og byggeprosess Innholdet i delutredningene er nærmere beskrevet i vedlegg til saken. I vedlegget er det til orientering også tatt med de presiseringer som gjelder spesielt for konseptfasen for Nytt Vestre Viken sykehus sett i forhold til det som beskrives Helsedirektoratets Veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter. Planlagt fremdrift for konseptfasen De overordnede milepælene for konseptfasen er angitt i tabellen nedenfor. Aktivitet Oppstart Avsluttes Hovedfunksjonsprogrammer August 2014 November 2014 Delfunksjonsprogram November 2014 Mars 2015 Skisseprosjekt November 2014 September 2015 Kvalitetssikring September 2015 Oktober 2015 Sluttføring av konseptfaserapport November 2015 November 2015 Styrebehandling VV HF Desember 2015 - Styrebehandling HSØ RHF Februar 2016 Mars 2016 Konseptfasen - Overordnet fremdriftsplan 2014 2015 Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov Des Forberedende aktiviteter HFP HPU OTP O-IKT Delfunksjonsprogram (DFP) Skisseprosjekt (SPR) KSK Rapport 20.06.2014 01.12.2015 4

Organisering av prosjektet Det er laget en egen prosjektorganisasjon for konseptfasen. Organiseringen i konseptfasen er basert på erfaringer fra en rekke tidligere sykehusprosjekter, og skal bidra til at dette prosjektet får et godt faglig innhold og lokal forankring. For at de ansatte skal få faglig innflytelse og eierskap til den sin nye arbeidsplass når det nye sykehuset står ferdig, vil medvirkningen fra de ansatte i sykehusene være svært viktig. Det vil bli engasjert tre rådgivningsgrupper for å gjennomføre konseptfasen: En rådgivingsgruppe for funksjonsplanlegging/programmering som vil bestå av rådgivere med spesiell kompetanse innenfor funksjonsplanlegging av sykehus En rådgivningsgruppe for skisseprosjektet som vil bestå av arkitekter og ingeniørrådgivere En rådgivningsgruppe for utarbeidelse av konsekvensutredning og reguleringsplan Medvirkningen vil være gjennomgående i alle deloppgavene som skal gjennomføres i konseptfasen. Medvirkningsgruppenes sammensetning vil tilpasses de deloppgavene som det til enhver tid arbeides med i konseptfasen. Den bredeste medvirkningen som involverer flest medarbeidere fra VV HF vil være knyttet til utarbeidelsen av delfunksjonsprogrammet og skisseprosjektet. Organiseringen er beskrevet i vedlegg til saken (vedlegg 4). Videre prosess Mandatet for konseptfasen skal oversendes til HSØ for endelig behandling i deres styre i juni 2014. Det er planlagt at styret i Vestre Viken kan behandle den ferdige konseptrapporten i sitt styremøte i desember 2015 og deretter oversendes til HSØ for styrebehandling der i februar/mars 2016. Styrebehandlingene av konseptfaserapporten skal gi grunnlag for å: beslutte at prosjektet skal gjennomføres og hvilket alternativ som skal legges til grunn for forprosjektering godkjenne plan for gjennomføring av forprosjektfasen og gjennomføringsfasen godkjenne mandat for forprosjektfasen Lokalisering og tomtevalg Lokaliseringen av det nye Vestre Viken sykehuset er utredet i idèfasen. Idèfaserapporten blir behandlet i sak 26 i styremøtet 28. april 2014. Det endelig tomtevalg skal stadfestes i Helse Sør-Øst før oppstart av skisseprosjekt. 5

Budsjett for konseptfasen Det er budsjettert med kr 44 millioner for gjennomføring av konseptfasen, inklusiv konsekvensutredning og reguleringsplan. I budsjettet er det avsatt midler til rådgivningshonorarer og til prosjektorganisasjonen, men ikke til frikjøp av ansatte som inngår i medvirkningsgruppene. Dette er slik som øvrige sykehusprosjekter er gjennomført i Helse Sør-Øst. Administrerende direktørs vurdering Det er behov for et nytt sykehus som samlokaliserer psykiatri og somatikk så raskt som mulig. Sykehuset har for liten kapasitet for framtiden i tillegg til at dagens bygg har eldre og til dels lite egnede lokaler. Investeringen i nytt sykehus må finansieres og det må sikres økonomisk bærekraft for foretaket som helhet. Bærekraftsanalysene som er utført i samarbeid med Helse Sør-Øst, viser at dette er mulig. I konseptfasen skal bærekraftsanalysen kvalitetssikres, og det må gjøres vurderinger av hvordan endringer med Kongsberg sykehus som nå er vedtatt, vil påvirke denne. Det må gjøres en fornyet gjennomgang av de driftsøkonomiske gevinster som fremgår av bærekraftanalysen i idéfasen. Det er viktig i konseptfasen å holde de planlagte investeringene på et nivå som er i samsvar med de rammene som er angitt. Det skal i konseptfasen utredes om det er mulig å redusere arealrammene uten at den medisinskfaglige kapasiteten blir redusert. Mandatet for konseptfasen følger veilederen for Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter med de nødvendige tilpasningene som er gjeldende for Vestre Viken sitt sykehusprosjekt. Fram til nå har prosjektet fulgt den overordnede tidsplanen som tilsier at byggearbeidene kan starte høsten 2017 og at det nye sykehuset er ferdigstilt i 2021/22. Det videre arbeidet må følge en stram tidsplan. Konseptfasearbeidene starter i august. I forkant av dette vil det pågå forberedende arbeider for å belyse sentrale overordnede føringer. Disse føringene vil legges til grunn for det videre arbeidet med funksjonsplanleggingen og de planløsningene som skal utarbeides. For å gi riktig og god informasjon, og for å få forankret planprosessene hos alle medarbeidere i Vestre Viken, blir det utarbeidet en egen kommunikasjonsstrategi for konseptfasen. Parallelt med konseptfasearbeidene vil arbeidet med utarbeidelsen av planprogram, konsekvensutredning og reguleringsplan pågå. Reguleringsplanen og skisseprosjektet må utvikles parallelt slik at disse to er avstemt. Bærum og Ringerike sykehus skal sikres eiendomsutvikling i tråd med Helse Sør-Østs eiendomsstrategi. Disse to sykehusene skal også sikres en utvikling fremover slik at sykehusene faglig og driftsmessig får en standard som er nødvendig for å kunne gi gode helsetjenester. Utviklingsprogram for disse to sykehusene inngår ikke i mandatet for konseptfase for nytt sykehus, men vil bli organisert som egne prosjekter. Det må også fremmes en egen utredning for Kongsberg sykehus. Idèfaserapporten inneholder en overordnet plan for utvikling av alle de distriktpsykiatriske sentrene (DPS) i Vestre Viken. I planen er det foreslått noen føringer for det videre arbeidet. Det videre planarbeidet med DPSene inngår ikke mandatet for konseptfasen for det nye sykehuset. Den videre planleggingen av DPSene er i gang og legges frem for styret i juni 2014. 6

VESTRE VIKEN Administrerende direktør viser videre til foregående sak 26/2014 om idèfasen, hvor det anbefales å gå videre i konseptfasen med styrets vedtak. 7

IS-1369 Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter 1

Heftets tittel: Veileder Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter Utgitt: 12/2011 Produksjonsnummer: IS-1369 Utgitt av: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet Avdeling sykehustjenester Pb. 7000 St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: 810 20 050 www.helsedirektoratet.no Forfattere: Kompetansenettverk for sykehusplanlegging 2

Forord Veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter ble utgitt av Helsedirektoratet første gang 15. april 2006. Kompetansenettverk for sykehusplanlegging (KNS) har bistått Helsedirektoratet i arbeidet med å utvikle veilederen. Kompetansenettverk for sykehusplanlegging (KNS) er et fagnettverk som benyttes av Helsedirektoratet for å utvikle verktøy for og spre kunnskap om sykehusplanlegging. I styringsgruppa for kompetansenettverket sitter representanter fra Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene. SINTEF Teknologi og samfunn, avdeling Helse har sekretariatsfunksjonen. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) er observatør i styringsgruppa. Veilederen beskriver og gir anbefalinger om hvordan planprosessen for investeringsprosjekter i helseforetakene bør gjennomføres. I denne reviderte veilederen framkommer at det nå stilles krav om at det skal foreligge en utviklingsplan før oppstart av planprosessen. Veilederen bygger på etablerte styringsmodeller og systemer for investeringer i helseforetakene samt krav og styringssignaler gitt i foretaksmøter og i oppdragsdokumenter til de regionale helseforetakene. Den reviderte veilederen presiserer krav om ekstern kvalitetssikring (KSK) av konseptvalg for investeringsprosjektet. Konseptrapporten sammen med KSK-rapport blir da grunnlag for å beslutte gjennomføring av valgt alternativ. Det er tidligere utgitt Veileder hovedfunksjonsprogram sykehusbygg og Veileder hovedprogram utstyr, begge revidert i 2007. Veilederen for tidligfaseplanlegging behandler i noen grad samme problemstillinger, men setter dem inn i en overordnet plansammenheng. Vi håper at foreliggende veileder for tidligfaseplanlegging vil være et godt hjelpemiddel i å utvikle en effektiv og målrettet planprosess i sykehusprosjekter. Bjørn-Inge Larsen helsedirektør Desember 2011 3

4

I n n h old Innhold... 5 1 Formål, virkeområde og oppbygging... 7 1.1 Formål og virkeområde for denne veilederen... 7 1.2 Oppbygging av veilederen... 7 1.3 Andre veiledere... 7 2 Etablert styringssystem fra Helse- og omsorgsdepartementet... 8 3 Tidligfaseplanlegging... 9 3.1 Fra overordnet utviklingsplan til prosjekt... 10 3.1.1 Del 1: Den virksomhetsmessige utviklingsplanen... 11 3.1.2 Del 2: Den bygningsmessige utviklingsplanen... 11 3.2 Innholdet i planprosessen... 12 3.2.1 Prinsippmodell... 12 3.2.2 Modell for planprosess... 12 3.2.3 Delutredninger... 13 3.3 Avgrensing av et prosjekt... 14 4 Idéfasen... 15 4.1 Mål for Idéfasen... 15 4.2 Grunnlag for oppstart av idéfasen (B1)... 15 4.3 Innhold i Idéfasen... 15 4.4 Beslutninger ved enden av Idéfasen (B2)... 16 4.5 Oppbygging av rapporten fra idéfasen (Idéfaserapport)... 16 4.5.1 Mandat for konseptfasen... 16 4.5.2 Plan for Konseptfasen... 17 5 Konseptfasen... 18 5.1 Mål for Konseptfasen... 18 5.2 Grunnlaget for oppstart av Konseptfasen... 18 5.3 Innhold i Konseptfasen... 18 5.3.1 Fra program til løsning... 19 5.3.2 Presisering av mål og rammer... 20 5.3.3 Behovsverifisering, presisering av problemstillinger... 20 5.3.4 Programmering... 20 5.3.4.1 Hovedfunksjonsprogram (HFP)... 21 5.3.4.2 Delfunksjonsprogram (DFP)... 21 5.3.4.3 Organisasjonsutvikling... 21 5.3.4.4 Hovedprogram utstyr (HPU)... 22 5.3.4.5 Overordnet teknisk program (OTP)... 22 5.3.5 Skisseprosjekt (SPR)... 22 5.3.6 Person og vareflyt... 22 5.3.7 Prosjektkostnad... 23 5.3.8 Samfunnsmessige konsekvenser... 23 5.3.9 Økonomisk bæreevne... 23 5.3.10 Finansiering... 24 5

5.3.11 Kriterier for evaluering av alternativ... 24 5.3.12 Evaluering og anbefaling av alternativ... 25 5.3.13 Mandat for forprosjektfasen... 25 5.3.14 Plan for forprosjekt- og byggefase, hovedvekt på forprosjektfasen... 25 5.4 Kvalitetssikring konseptvalg (KSK)... 26 5.5 Beslutninger ved enden av konseptfasen (B3)... 26 5.6 Oppbygging av rapporten fra konseptfasen (Konseptrapport)... 26 6 Forprosjektfasen... 28 6.1 Mål for forprosjektfasen... 28 6.2 Grunnlag for oppstart av forprosjektfasen... 28 6.3 Innhold i forprosjektfasen... 28 6.3.1 Oppdatering av grunnlaget fra konseptfasen... 29 6.3.2 Romfunksjonsprogram (RFP)... 29 6.3.3 Brutto og netto utstyrsprogram (BUP og NUP)... 29 6.3.4 Utvikling av forprosjekt... 29 6.3.5 Prosjektkostnad... 30 6.3.6 Økonomisk bæreevne... 30 6.3.7 Finansiering... 30 6.3.8 Valg av entreprisemodell... 30 6.3.9 Plan for gjennomføring av detaljprosjektering og bygging... 31 6.4 Oppbygging av rapporten fra forprosjektfasen... (Forprosjektrapporten)... 31 6.5 Beslutninger ved enden av forprosjektfasen (B4)... 31 7 Definisjoner og forklaringer... 32 8 Relaterte dokumenter... 35 Figur 3.1 Prinsippmodell for sammenhengen mellom overordnede plandokumenter og tidligfasen... 12 Figur 3.2 Faser og beslutningspunkter i tidligfasen... 12 Figur 3.3 Hovedelementer i et samlet prosjektforløp... 14 Figur 5.1 Modell for gjennomføring av konseptfasen... 19 Figur 5.2 Sammenhenger mellom program og løsning i konseptfasen og forprosjektfasen... 20 Figur 6.1 Prinsippskisse for gjennomføring av forprosjektfasen... 29 Vedlegg 1. Forslag til innhold utviklingsplan 2. Forslag til innhold i idéfaserapporten 3. Forslag til innhold i konseptrapporten 4. Forslag til innhold i forprosjektrapporten 5. Krav til ekstern kvalitetssikring 6. Brev fra HOD Beslutning om og gjennomføring av investeringsprosjekter i de regionale helseforetakene, datert 31.12.2002. 7. Brev fra HOD til de regionale helseforetakene "Styring og kvalitetssikring av investeringsprosjekter i de regionale helseforetakene", datert 12.02.2004. 6

1 F o r m å l, virk eområde og oppbygging 1.1 Formål og virkeområde for denne veilederen Formålet med veilederen er bedre og mer effektive sykehustjenester gjennom bedre kvalitet i tidligfaseplanleggingen i sykehusprosjekter. Veilederen skal bidra til en effektiv og målrettet planprosess, og etablere en felles plattform for innhold og struktur i plandokumenter og beslutningsunderlag for sykehusprosjekter. Veilederen skal bidra til at det utvikles og tas i bruk erfaringsbaserte standarder for beregninger og analyser som benyttes i sykehusprosjekter gjennom å gjøre dokumentasjon og prosess sammenlignbar. Veilederen kan og bør brukes for alle prosjekter uavhengig av størrelse, men omfanget av utredninger må tilpasses type tiltak og forventet størrelse på investeringene. Avgrensing av bruken vil være regulert av helseforetakets styringssystem. 1.2 Oppbygging av veilederen I kapittel 3 gjøres det en avgrensing av begrepet tidligfaseplanlegging slik dette brukes i sykehusprosjekter. Figur 3.1 illustrerer sammenhengene mellom strategiske planer (utviklingsplanen) og oppstart tidligfasen. Figur 3.2 illustrerer sammenhengen mellom de ulike faser og delfaser, samt beslutningspunktene som er knyttet til overgangen mellom fasene. Veilederen følger oppbyggingen av planprosessen med ett kapittel for hver fase fra idéfasen til forprosjektfasen (kapittel 4, 5 og 6). Hvert kapittel følger kronologien i arbeidet fra grunnlaget for oppstart av fasen, innholdet i fasen og beslutninger ved enden av fasen. Hvordan rapportene fra hver fase kan bygges opp er vist som eksempler i vedlegg 2, 3 og 4. Kapittel 7 gir en oversikt over begreper og forkortelser med definisjoner og forklaring. 1.3 Andre veiledere Det foreligger veiledere for viktige aktiviteter og utredninger i tidligfaseplanleggingen og som utdyper innholdet i og leveranser fra aktivitetene. Det henvises til disse veilederne der det er relevant: Veileder for Hovedfunksjonsprogram i sykehusprosjekter, januar 2008 Veileder for Hovedprogram utstyr i sykehusprosjekter Konseptfasen, januar 2008 Sykehusprosjekters økonomiske bæreevne - Veileder for beregning av samlet økonomisk konsekvens av investeringsprosjekter i helsebygg, utkast februar 2010 Veileder for følgeevaluering, mai 2006 7

2 E t a blert s t yringssys t e m f ra Helse - og o m s o rgsdepartementet Planlegging av sykehusbygg er en tid- og ressurskrevende prosess. Prosjektene må forankres i overordnede utviklingsplaner. Det er spesielt viktig at aktuelle prosjekter vurderes opp mot realistiske økonomiske rammer og overordnede strategier. Gjennom innføring av helseforetaksmodellen forutsetter departementet at de regionale helseforetakene har et helhetlig ansvar for investeringer i og drift av sykehusene. Styringssignaler og krav utdypes i foretaksmøter og oppdragsdokument. Følgende punkter er sentrale når det gjelder dialogen med departementet: De regionale helseforetakene har beslutningskompetanse til å vurdere og prioritere de ulike investeringsprosjektene i regionen, samt igangsette enkeltprosjekter. En viktig forutsetning for å kunne plassere beslutningskompetanse i de regionale helseforetakene, er at de regionale helseforetakene innpasser prosjektene innenfor helhetlige, faglige og økonomiske rammer, slik at framtidige kostnader kan håndteres når investeringen er ferdigstilt. Midler til investeringer ligger som en del av basisbevilgningen og er dermed ikke øremerket. Investeringsprosjekter skal være strategisk forankret, dvs. at investeringer som foreslås skal fremme de mål og strategier som er gjeldende på nasjonalt, regionalt og foretaksnivå. KS1 og KS2 metoden som gjelder store statlige investeringer over 750 MNOK, 1 gjelder ikke for de regionale helseforetakene. Departementet legger imidlertid til grunn at helseforetakene skal ha like gode kvalitetssikringssystemer som andre statlige byggeprosjekter. Med virkning fra 2011 gjennomføres ekstern kvalitetssikring av konseptvalg (KSK) for investeringer med forventet kostnad over 500 MNOK. Helseforetakene har ingen generell foreleggelsesplikt for de enkelte prosjektene. For store prosjekter (med forventet prosjektkostnad over 500 MNOK) skal konseptrapporten og KSK-rapporten, sammen med de regionale helseforetakenes vurderinger, legges fram for departementet som en del av styringsdialogen. Det presiseres at departementet som eier av RHF-ene gir sine styringsbudskap gjennom foretaksmøter og oppdragsdokument. 1 Veileder 3 Felles begrepsapparat KS, 11.02.2008 og Veileder 2 Felles begrepsapparat KS 2, 11.03.2008 fra Finansdepartementet 8

3 T i d ligfaseplanlegging Tidligfasen er en fellesbetegnelse på de faser eller trinn som må gjennomføres for å avklare om et identifisert problem eller behov helt eller delvis skal løses ved å gjennomføre et tiltak som omfatter bygningsmessige investeringer. Behovet og tiltaket skal være dokumentert i utviklingsplanen og innpasset i HFets/RHF-ets investeringsplan. En utviklingsplan er et fremtidsbilde av helseforetakets planer for virksomhetsmessig og bygningsmessig utvikling for å nå målsettingene, og de tiltak dette krever. Planprosessen starter med avklaring av rammebetingelsene og søk etter alternative løsninger på et problem eller behov. Resultatet kan være konkrete planer for endringer i virksomheten og/eller investeringer i bygg og infrastruktur. I tidligfasen inngår en beslutningsprosess som skal sikre at det gjøres reelle valg mellom alternative løsninger basert på kvalitetssikret kunnskap om konsekvenser av valgene. Plan- og beslutningsprosessen skal være effektiv og målrettet. Prosessen for det enkelte tiltaket skal bygge på en utviklingsplan for helseforetaket. Planprosessen skal sikre at bare løsninger som er forankret i overordnede strategier og rammer vil bli utredet og realisert. Målet med å gjennomføre en strukturert planprosess for tidligfasen er å: Sikre at tiltak er godt forankret i vedtatte planer for utvikling av virksomheten og bygningsmassen i hele helseforetaket. Sikre at flere alternative, prinsipielle løsninger blir vurdert og at vurderinger og valg er forankret i mål og rammer. Alternativene skal være reelle og skal kunne skilles klart fra hverandre. Sikre at ressursene brukes på de riktige prosjektene, unngå at tid og ressurser til utredning og planlegging benyttes på prosjekter som ikke kan gjennomføres. Skjerme detaljplanlegging/prosjektering og gjennomføring av prosjektet mot kostbare endringer, som skyldes manglende avklaringer på virksomhetsmessige forutsetninger og økonomiske rammer. Opprettholde frihet til å endre innhold og omfang så lenge som mulig, og til å gjøre alternative veivalg mens kostnadene for endringer er lave. Etablere en felles, åpen planleggingsmetodikk som sikrer sammenlignbarhet mellom prosjekter og gir grunnlag for læring og erfaringsutveksling. Bidra til at det tas i bruk metoder og beregningsmodeller som ivaretar konsistens, transparens (gjennomsiktighet) og sporbarhet i planleggingen. Etablere en modell for sekvensiell gjennomføring for å verifisere og eventuelt korrigere resultatene i en fase før neste fase igangsettes. 9

Tilrettelegge for et felles kvalitetssikringsregime som gir systematisk, ekstern gjennomgang av grunnlaget for valg av alternativ og beregning av økonomisk bæreevne. 3.1 Fra overordnet utviklingsplan til prosjekt I denne veilederen brukes begrepet tiltak om forslag til virksomhets- og bygningsmessige løsninger fra starten av planprosessen. Et erkjent behov eller problem for driften av sykehuset kan løses på mange måter. Investeringer i bygg er et alternativ i kombinasjon med driftsmessige og organisatoriske endringer. Når det er avklart at tiltaket omfatter investeringer i bygg- og infrastruktur benevnes tiltaket som et prosjekt. Alle tiltak som ønskes gjennomført skal være tilstrekkelig forankret i en overordnet plan for helseforetaket, og planlegging av et konkret tiltak kan ikke startes før det foreligger en slik plan, her kalt en utviklingsplan. En utviklingsplan er en operasjonalisering av overordnede planer og strategier og skal gi et fremtidsbilde av helseforetakets planer for virksomhetsmessig og bygningsmessig utvikling. Et tiltak som skal utvikles til et investeringsprosjekt må bygge på planer som viser status og utvikling både for virksomheten og byggene. Lik oppbygging av slike plandokumenter vil bidra til at prosjektene får like og sammenlignbare planprosesser fra starten av tidligfasen (B1). Det er mål med veilederen å bidra til dette. Det er ikke denne veilederens oppgave å vise hvordan plandokumenter og prosesser for styring av prosjektene og virksomheten skal bygges opp. Beslutningskompetansen for oppstart og gjennomføring av planprosessen ligger hos RHF eller HF, avhengig av helseforetakets styringssystem, som viser fullmaktsgrenser avhengig av bl.a. forventet investeringsramme. Gjennomføring av tidligfasen for investeringsprosjekter forutsetter at det: foreligger en utviklingsplan som viser status og planer for prioriterte tiltak etableres en kobling av tiltakene i utviklingsplanen til investeringsplanen som viser gjennomføring av tiltakene i forhold til finansielt handlingsrom For å vise avhengigheter mellom aktuelle tiltak bør planen også omhandle tiltak som det ikke er rom for i investeringsplanen i det aktuelle tidsrommet. Utviklingsplanen består av to delplaner: 1. En virksomhetsmessig utviklingsplan (utviklingsplan for virksomheten) 2. En bygningsmessig utviklingsplan (utviklingsplan for bygningsmassen). En virksomhetsmessig utviklingsplan vil kunne være et frittstående, strategisk dokument. Den bygningsmessige utviklingsplanen skal bygge på den virksomhetsmessige utviklingsplanen. I utviklingsplanen knyttes disse sammen til en helhetlig plan som viser hvordan endringer i virksomheten stiller krav til utvikling av de bygningsmessige ressursene i helseforetaket. Utviklingsplanen bør vise alternativer for hvordan virksomhetsmessige og bygningsmessige tiltak kan løse aktuelle og fremtidige behov. 10

3.1.1 Del 1: Den virksomhetsmessige utviklingsplanen Den virksomhetsmessige utviklingsplanen omfatter helseforetakets primære virksomhetsområder som er klinisk virksomhet, opplæring, forskning og utdanning og ikke-medisinske servicetjenester. Formålet med den virksomhetsmessige utviklingsplanen er å: forankre planer for utvikling av helseforetakets virksomhet i overordnede strategier og rammer gi grunnlag for prioritering av tiltak for å utvikle virksomheten Den virksomhetsmessige utviklingsplanen bygger på overordnede strategiske planer og dokumenter som: nasjonale strategier og planer for utvikling av helsetjenestene regionale strategier og planer for utvikling, organisering og oppgavefordeling fagplaner for pasientgrupper og fagområder beregninger av fremtidig kapasitetsbehov på HF eller RHF-nivå Den virksomhetsmessige utviklingsplanen skal omfatte hele helseforetaket og bør inneholde beskrivelse av status for dagens aktivitet og virksomhet, dimensjonerende forutsetninger, drivere for endring og konsekvenser for fremtidig virksomhet. Den beskriver avhengigheter mellom fagområder, funksjoner, sykehusenheter og mot primærhelsetjenesten. Det er viktig at den virksomhetsmessige utviklingsplanen viser mulige endringer innenfor: oppgavefordeling og sykehusstruktur fremtidig aktivitet kapasitetsbehov organisering, driftsøkonomi 3.1.2 Del 2: Den bygningsmessige utviklingsplanen Den bygningsmessige utviklingsplanen er en plan for utvikling av de bygningsmessige ressursene i helseforetaket. Utgangspunktet er den virksomhetsmessige utviklingsplanen og de endringer og krav til tiltak som er beskrevet der. Dagens bygg representerer muligheter og begrensninger for fremtidig utvikling av virksomheten. Formålet med en bygningsmessig utviklingsplan er å: Dokumentere status for dagens bygg med hensyn til teknisk tilstand, egnethet og muligheter/begrensninger i dagens og for fremtidig bruk (eiendomsforhold, reguleringsbestemmelser, vernestatus, miljøforhold), samt kostnader for FDVU Vise hvordan byggene kan utvikles for å kunne bidra til en effektiv drift av primærvirksomheten, samt ivareta krav til miljø og andre samfunnskrav Vise krav til dimensjonering av funksjoner og bygg, mulige løsninger og hvilke tiltak som kreves og investeringsbehovet Eksempel på innholdet i en utviklingsplan er vist i vedlegg 1. 11

3.2 Innholdet i planprosessen 3.2.1 Prinsippmodell Figur 3.1 viser sammenhenger mellom utviklingsplanen og de overordnede strategiene på den ene siden og konkrete, prioriterte tiltak på den andre siden. Tiltakene kan gi grunnlag for virksomhetsutvikling eller investeringsprosjekter. Figur 3.1 viser at tiltak må være inkludert i investeringsplanen hvis prosjektet krever investeringsmidler. Figur 3.1 illustrerer en normalsituasjon hvor det foreligger en utviklingsplan med prioriterte tiltak. For å kunne starte idéfasen, som er første del av tidligfasen, vil det være behov for at det aktuelle tiltaket avgrenses i forhold til det finansielle handlingsrommet og andre tiltak. Denne presiseringen og avgrensingen inngår som første aktivitet i idéfasen, se figur 3.2. UTVIKLINGSPLAN Strategiske føringer Virksomhetsmessig utviklingsplan Tiltak 1 Investeringsplan Virksomhetsutvikling Bygningsmessig utviklingsplan Tiltak 2 Tiltak n Tidligfasen for investeringsprosjekter Figur 3.1 Prinsippmodell for sammenhengen mellom overordnede plandokumenter og tidligfasen Hvis det ikke foreligger en utviklingsplan, eller det er behov for omfattende oppdatering av planen, skal tidligfasen for tiltak settes på vent til utviklingsplanen foreligger og er oppdatert. 3.2.2 Modell for planprosess Figur 3.2 illustrerer fasene i planprosessen for tidligfaseplanleggingen og beslutningspunktene mellom fasene. HFet som har ansvaret for utviklingsplanen, må beslutte når planprosessen for et prosjekt skal starte. Strategiske føringer Utviklingsplan B1 Tidligfasen K Idéfase Konseptfase K Forprosjektfase B2 B3 S K K B4 Figur 3.2 Faser og beslutningspunkter i tidligfasen Det er knyttet beslutningspunkter til overgangene mellom fasene, og utredninger og analyser i hver fase gir beslutningsgrunnlaget. Beslutningskompetansen på de 12

enkelte beslutningspunktene er gitt av RHF-enes styringssystemer. B1: Oppstart tidligfaseplanlegging for et prosjekt som er beskrevet i utviklingsplanen: Figur 3.2 viser at vedtak om oppstart av planprosessen for et prosjekt forutsetter at det foreligger en utviklingsplan. Planen bør vise prosjektenes prioritet samt avhengighet til hverandre og til investeringsplanen. B2: Liv laga I B2 identifiseres og godkjennes de alternative løsningene som er liv laga og som skal videreføres i konseptfasen. Alternativene kan omfatte løsninger både for virksomheten og byggene, og idéfasen skal sikre at alle mulige alternativer (både virksomhetsmessige og byggmessige) blir vurdert. Det besluttes oppstart og godkjenning av mandat for konseptfasen (eller ikke). B3: Godkjenning av anbefalt løsning Konseptfasen omfatter relativt detaljerte utredninger av de aktuelle alternativene til et nivå som gir grunnlag for å beslutte hvilket alternativ som gir den beste løsningen innenfor de definerte rammene. Konseptrapport sammen med rapport fra KSK og eventuelle endringer av konseptrapporten som KSK har medført, gir grunnlaget for å realitetsbehandle om prosjektet kan gjennomføres (eller ikke). Avhengig av prosjektets størrelse skjer denne behandlingen på HF- eller RHF-nivå. Både konseptrapporten og KSK-rapporten er grunnlag for styringsdialogen som RHFet har med departementet. KSK Kvalitetssikring konseptvalg (KSK) er en uavhengig aktivitet som utføres med eksterne ressurser og skjer på grunnlag av konseptrapporten. Det er ikke påkrevet å gjennomføre KSK for prosjekter med forventet prosjektkostnad på mindre enn 500 MNOK. Det vises til vedlegg 5 som beskriver krav til ekstern kvalitetssikring. B4: Beslutning om gjennomføring Forprosjektfasen utvikler og detaljerer løsningen og kvalitetssikrer prosjektkostnaden. Så fremt det ikke har skjedd endringer som krever oppdatering av grunnlaget, skjer det i forprosjektfasen ingen endringer i innhold og kapasitet for virksomheten. Det er behov for å kvalitetssikre prosjektkostnadene på et mer detaljert grunnlag. Forprosjektrapporten sammen med konseptrapporten gir grunnlag for beslutning om gjennomføring av investeringsprosjektet. 3.2.3 Delutredninger Planprosessen er sekvensielt oppbygget og resultatet fra én fase gir grunnlaget for den neste. I hver fase gjennomføres delutredninger. Hovedelementene i de ulike planfasene og sammenhenger mellom dem er vist i figur 3.3. Delutredningene er nærmere beskrevet i kapittel 4, 5 og 6. 13

Tidligfase Gjennomføringsfase B1 B2 B3 B4 Idéfase Konseptfase KSK Forprosjekt Detaljprosjekt Bygging HFP DFP RFP Programmering funksjon HPU BUP/NU P Programmering utstyr OTP Programmering teknikk SPR FP Prosjektering Figur 3.3 Hovedelementer i et samlet prosjektforløp Forkortelse Betydning Forkortelse Betydning HFP Hovedfunksjonsprogram SPR Skisseprosjekt DFP Delfunksjonsprogram FP Forprosjekt RFP Romsfunksjonsprogram DPR Detaljprosjekt HPU Hovedprogram utstyr OTP Overordnet teknisk program BUP Brutto utstyrsprogram TP Teknisk program NUP Netto utstyrsprogram KSK Kvalitetssikring konseptvalg B1 B4 Beslutningspunkt 1-4 Forkortelsene og begrepene er nærmere definert i kapittel 7 Definisjoner og forklaringer. Figur 3.3 viser at DFP og SPR gjennomføres for alle alternativene i konseptfasen. Hensikten er å få et godt nok grunnlag til å velge det beste alternativet. 3.3 Avgrensing av et prosjekt En utviklingsplan vil omfatte flere prosjekter som er prioritert innenfor de rammene som investeringsplanen gir. Det vil ofte være avhengigheter mellom prosjektene både funksjonelt, økonomisk og bygningsmessig. Investeringsplanen gir som regel ikke handlingsrom for å gjennomføre alle prosjektene i utviklingsplanen i en samlet planprosess. Derfor det viktig at man beskriver eventuelle avhengigheter mellom prosjektene og hvilken betydning realiseringen (ikke realisering) av ett prosjekt har for de øvrige. For å få en vurdering av om det alternativet man har valgt er det optimale i forhold til den samlede planen, bør det vurderes å gjennomføre KSK selv om prosjektet alene ikke overskrider 500 mill NOK. 14

4 I d é f asen Grunnlaget for idéfase er en utviklingsplan. Utviklingsplanen viser prioritet for tiltak som kan gjennomføres innenfor det finansielle handlingsrommet. I idéfasen skal tiltaket presiseres og avgrenses i forhold til andre tiltak både når det gjelder økonomisk bæreevne og tid for gjennomføring. I idéfasen skal det utarbeides et mandat for utredningsarbeidet i konseptfasen. Dette mandatet skal vise hvilke alternative, prinsipielle løsninger (konsepter) som skal utredes, samt rammene for tiltaket. 4.1 Mål for idéfasen Målet for idéfasen er, på grunnlag av en vedtatt utviklingsplan for helseforetaket, å identifisere mulige, prinsipielle løsninger på et behov. 4.2 Grunnlag for oppstart av idéfasen (B1) På grunnlag av utviklingsplanen, og forutsatt at det finnes et finansielt handlingsrom, vil helseforetaket kunne beslutte (B1) at det igangsettes en tidligfase for prioriterte prosjekt, ref figur 3.2. Forut for denne beslutningen må helseforetaket ha valgt ut det prosjektet som har høyest prioritet. Beslutning om oppstart idéfase skal inneholde et mandat for oppgaven som omfatter: mål for idéfasen mål, forutsetninger og rammer for prosjektet idésøk, identifisering av prinsipielle alternative løsninger (konsepter) ressurser for gjennomføring av idéfasen plan for gjennomføringen av idéfasen 4.3 Innhold i idéfasen Idéfasen skal presisere behovet og identifisere mulige, prinsipielle løsningsalternativer. Det omfatter både virksomhetsmessige løsninger og fysiske byggløsninger (investeringsprosjekt). Første aktivitet i idéfasen blir å presisere og avgrense det valgte prosjektet i forhold til andre tiltak. Idéfasen omfatter følgende aktiviteter: Gjennomgå utviklingsplanen og eventuelt underlaget for denne. Nødvendige oppdateringer og suppleringer av nåsituasjonen, datagrunnlaget og det aktuelle prosjektet. Avgrense prosjektet fra andre prosjekt i utviklingsplanen. Dette kan omfatte kapasitet, arealer, investeringer og tid. 15

Gjennomføre et idésøk som viser bredden i mulige, alternative løsninger. Presisere hvilke alternative løsninger som skal utredes i konseptfasen. Alternativene skal være reelle og kunne skilles klart fra hverandre. Utarbeide mandat for konseptfasen. Utarbeide følsomhetsanalyser på et overordnet nivå. 4.4 Beslutninger ved enden av idéfasen (B2) Idéfasen skal avklare hvilke alternative prosjekt som er liv laga. At et prosjekt (eller en løsning) er liv laga innebærer at det er: Relevant. Oppfyller de overordnede målene som gjelder for helseforetaket. Gjennomførbart. Kan gjennomføres innenfor helseforetakets finansielle handlingsrom. Levedyktig. Helseforetakets økonomiske bæreevne kan opprettholdes gjennom prosjektets levetid. Behandling av idéfaserapporten skjer iht det regionale helseforetakets styringssystem. Det skal besluttes: hvilke alternative løsninger som kan videreføres i konseptfasen mandat og rammer for konseptfasen plan for gjennomføring av konseptfasen Det bør utredes 3-4 alternativer inklusiv nullalternativet. Alternativene skal være reelle. Hvis utviklingsplanen gir entydige avklaringer på hvilket alternativ som det er aktuelt å gjennomføre, kan antallet som utredes reduseres. Nullalternativet skal utredes. Nullalternativet skal vise krav til kostnadsoptimal utvikling av bygget for å opprettholde akseptabel ytelse for virksomheten over byggets resterende levetid. Dette er den aktuelle og relevante løsningen hvis investeringsprosjektet ikke kan gjennomføres. 4.5 Oppbygging av rapporten fra idéfasen (Idéfaserapport) Idéfasen avsluttes med en idéfaserapport. Den vil omfatte bearbeidet informasjon fra utviklingsplanen om det aktuelle prosjektet, og oppsummering og presisering av utredninger og analyser i idéfasen. Rapporten skal omfatte et mandat for konseptfasen som bl.a. presiserer hvilke alternativer som skal utredes videre. Idéfaserapporten skal inneholde en plan for konseptfasen. Vedlegg 2 viser eksempler på oppbygging av idéfaserapporten. 4.5.1 Mandat for konseptfasen I mandatet for konseptfasen bør det inngå: mål for konseptfasen, suksesskriterier mål, forutsetninger og rammer for prosjektet grunnlag for sammenligning av alternativer kriterier for vurdering og valg ressurser og plan for gjennomføring av konseptfasen 16

4.5.2 Plan for konseptfasen Idéfaserapporten skal omfatte en plan for arbeidet med konseptfasen som bør omfatte: hovedleveranser i konseptfasen suksessfaktorer organisering, roller/ansvar, forholdet mellom prosjekt og driftsorganisasjon aktiviteter og milepeler tidsplan ressursbehov, kostnader vurdering og oppfølging av krav til bygningsvern opplegg for styring og kvalitetssikring 17

5 K o n septfasen Konseptfasen bygger på utviklingsplanen og idéfaserapporten. I konseptfasen skal forslagene til alternative løsninger fra idéfasen utredes i detalj. Utredningene skal være tilstrekkelig detaljerte og omfattende til å kunne gi grunnlag for å velge ett alternativ og dokumentere konsekvenser av det valget som gjøres. Utredningene skal være likeverdige for alle alternativene, de skal vise om alternativene kan innpasses i investeringsrammene og hvilken effekt gjennomføringen har på helseforetakets økonomisk bæreevne. Alternativene skal analyseres og vurderes i forhold til de oppsatte målene og et definert sett av kriterier. Det beste alternativet anbefales som grunnlag for gjennomføring av et investeringsprosjekt. På grunnlag av utredningen av alternativene (konseptrapporten) skal det gjennomføres ekstern kvalitetssikring (KSK). 5.1 Mål for konseptfasen Målet med konseptfasen er å utvikle et faglig godt grunnlag som gir tilstrekkelig sikkerhet for valg av det alternativet som best oppfyller målene innenfor definerte rammer. 5.2 Grunnlaget for oppstart av konseptfasen Konseptfasen bygger på utviklingsplanen og idéfaserapporten. Fra idéfasen skal det foreligge et mandat som bygger på strategier og føringer fra utviklingsplanen og de avgrensinger og presiseringer av prosjektet som er gjort i idéfasen. Mandatet skal presisere hvilke alternativer som skal utredes. 5.3 Innhold i konseptfasen I konseptfasen skal alternativene utredes og dokumenteres til et felles og likt nivå. Det skal være mulig å gjøre reelle sammenligninger mellom alternativene. Fig 5.1 viser prosessen fra utarbeidelse av krav (program, utstyr, teknikk) til utvikling av løsninger og beregning av prosjektkostnader og driftsøkonomiske konsekvenser. Etter at alternativene er vurdert og rangert ut fra felles kriterier og ett alternativ er valgt for videreføring til forprosjektfasen, skal det gjennomføres ekstern kvalitetssikring. KSK kan føre til endringer i konseptrapporten, og gjennom prosessen skjer det en tilpassing av kapasitet og kvalitet til rammene. 18

Alt 0 - - - - Alt n Programkrav Programkrav Løsning Løsning Prosjektkostnad Driftsøkonomi Prosjektkostnad Driftsøkonomi Konseptrapport: Evaluering, rangering - Faglig relevans - Økonomisk bæreevne K S K Figur 5.1 Modell for gjennomføring av konseptfasen 5.3.1 Fra program til løsning Figur 3.3 viser utvikling av programarbeidet fra hovedfunksjonsprogram (HFP) til delfunksjonsprogram (DFP) og romfunksjonsprogram (RFP). Hvert programnivå gir grunnlag for å illustrere og beskrive løsningen, og detaljeringsnivået øker både i programmet og i tegninger/beskrivelser. I forprosjektfasen skal krav til alle rom detaljeres (RFP) og alle detaljer om rom, bygninger og tekniske løsninger dokumenteres i tegninger og beskrivelser. Prosjekter er ulike både når det gjelder størrelse og type (nybygg, påbygg, ombygging). Det er viktig at man for det enkelte prosjektet finner et riktig detaljeringsnivå som grunnlag for konseptrapporten og de vurderinger og valg som skal gjøres, samtidig som man får en rasjonell planprosess. Erfaringer viser at utarbeidelse av DFP fører til endringer i løsningene som kan påvirke kapasitet, investeringer og driftsløsninger. Spesielt gjelder dette prosjekter som omfatter ombygging av eldre bygg, eventuelt kombinert med nybygg. Det er derfor viktig at DFP inngår i grunnlaget for valg av løsning. I mindre prosjekter kan det være praktisk å utvikle DFP i forlengelsen av HFP. Sammenheng mellom program og løsning i konseptfasen er illustrert i figur 5.2. Den viser at skisser på et overordnet nivå kan starte på grunnlag av HFP (plassering på tomta, fotavtrykk, volumer, fløyer, etasjer), men at det må utarbeides et DFP for at man skal kunne utvikle et skisseprosjekt (SPR) som viser hvordan man kan løse krav til samlet areal, plassering, nærhet logistikk og spesielle krav til bygget. Dette vil ofte være en dynamisk prosess med behov for dialog og tilpassing mellom program og løsning. Samtidig er det viktig å begrense detaljering av løsningene til de funksjoner og arealer som er kritiske for vurdering av den helhetlige løsningen, investerings- og driftskostnadene og drifts- og organisasjonsmessige tiltak. 19

Konseptfasen HFP DFP K S K B3 Forprosjektfasen RFP SPR FP Figur 5.2 Sammenhenger mellom program og løsning i konseptfasen og forprosjektfasen For å begrense utredningsarbeidet kan man skille også mellom generelle problemstillinger/tema som inngår i alle alternativ og de som krever tilpassede utredninger og analyser for det enkelte alternativet. Mål, rammer og forutsetninger vil være likt for alle. Det samme vil kunne gjelde beskrivelse av behov, status dagens løsning, dimensjonerende forutsetninger, kriterier for valg av løsning og analyse og evaluering av alternativene. Mandat og planer for forprosjektfasen er også felles. Programgrunnlag, løsninger, prosjektkostnader, driftsmodeller og driftsøkonomiske konsekvenser vil kunne variere avhengig av den enkelte løsningen. Det kan være praktisk å dokumentere ett alternativ relativt omfattende og vise avvik fra dette for de andre alternativene. Det forutsettes imidlertid at alle alternativene dokumenteres så godt at de gir et konsistent grunnlag for ekstern kvalitetssikring og at de kan vurderes i forhold til kriteriene på en likeverdig måte. Det sentrale er at man får et robust underlag for beslutning om valg og gjennomføring av det beste alternativet. Det er også viktig å unngå at det oppstår behov for en mellomfase med revisjon av program og løsninger som grunnlag for forprosjektet. 5.3.2 Presisering av mål og rammer Grunnlaget hentes fra utviklingsplanen og idéfasen. Om nødvendig gjøres det ytterligere presiseringer og avklaringer i konseptfasen. 5.3.3 Behovsverifisering, presisering av problemstillinger Opplysninger om problemstillinger og behov hentes fra utviklingsplanen og idéfasen. Det samme gjelder beskrivelse av status dagens virksomhet og bygg. Om nødvendig gjøres det oppdateringer, presiseringer og avklaringer i konseptfasen. 5.3.4 Programmering I programmet beskrives krav til bygg og infrastruktur. Funksjonsprogrammeringen omfatter bl.a. beregning av fremtidig aktivitet med tilhørende behov for funksjoner, kapasitet, rom og arealer. De dimensjonerende forutsetningene for fremtidig virksomhet i helseforetaket og konsekvensene av endringer, er beskrevet i utviklingsplanen og idéfasen. Uredningene i konseptfasen bygger på en klar presisering og avgrensing, og er mer detaljerte og rettet mot ett prosjekt. 20

5.3.4.1 Hovedfunksjonsprogram (HFP) Utarbeidelse av HFP vil omfatte: dokumentasjon og beskrivelse av dagens situasjon, samt krav til og konsekvenser av fremtidig utvikling og endring innsamling og kvalitetssikring av data om aktivitet, kapasitet, bygg og bemanning, kan hentes fra utviklingsplanen, men kan kreve oppdatering beregning av fremtidig aktivitet, kapasitetsbehov og arealbehov beskrivelse av fremtidig driftsmodell med driftsøkonomiske konsekvenser beregning av prosjektkostnad og økonomisk bæreevne Det skal anvendes transparente og etterprøvbare metoder, modeller og variable for beregning av fremtidig aktivitet, kapasitets- og arealbehov, og for sammenligning mellom prosjekter. I forbindelse med utarbeidelse av HFP kan det være aktuelt å gjennomføre kartlegging av pasientforløp og/eller utføre analyser av arbeidsprosesser og logistikk. Krav til funksjonalitet og fleksibilitet for bygg i forhold til endringer i sykehusets aktiviteter og kapasiteter, må inngå i programmeringen. HFP gir grunnlag for utarbeidelse av delfunksjonsprogram (DFP), utstyrsprogrammet (HPU) og overordnet teknisk program (OTP). I HFP beskrives driftsmodell for den nye enheten. Dette gir grunnlag for å beskrive organisering og bemanning og beregne driftsøkonomiske konsekvenser. Sammenhenger mellom delutredningene er vist i figur 3.3. Sammenhengen mellom HFP og SPR er også vist i figur 3.3. Det vises ellers til "Veileder for Hovedfunksjonsprogram i sykehusprosjekter", januar 2008 utgitt av helsedirektoratet. Se www.sykehusplan.no. 5.3.4.2 Delfunksjonsprogram (DFP) DFP er en konkretisering og detaljering av kravene i HFP. I DFP analyseres rombehov, det utarbeides romlister og beregnes arealbehov. I DFP beskrives spesielle bygningsmessige krav knyttet til det enkelte funksjonsområde og nærhetsbehov mellom funksjoner og rom. DFP gir et mer detaljert grunnlag for analyser av logistikk og driftsøkonomi enn HFP. Sammenhengen mellom HFP, DFP og skisseprosjekt er vist i figur 3.3 og 5.2. Utvikling av DFP og SPR kan skje parallelt. Inndeling i delfunksjoner og navn på rom skal følge Klassifikasjonssystem for sykehusbygg utgitt av Helsedirektoratet. Se www.sykehusplan.no. 5.3.4.3 Organisasjonsutvikling Virksomhetsutvikling og utbygging medfører som regel endring i oppgaver og samarbeidsrelasjoner i sykehuset. I HFP skal det beskrives endringer i driftsmodell og i DFP beskrives driftsmessige og organisatoriske sammenhenger og nærhetsbehov mellom funksjoner og rom som grunnlag for SPR og FP. Utredningene i tidligfasen gir dermed viktige føringer for fremtidig utvikling av 21

organisasjonen. Organisasjonsutviklingstiltak beskrives ikke i denne veilederen, men det er viktig at man er klar over krav til organisasjonsmessige endringer som prosjektet kan medføre, og at det tas hensyn til dette i organiseringen av planprosessen og planene for gjennomføringen av prosjektet. 5.3.4.4 Hovedprogram utstyr (HPU) HPU skal beskrive de overordnede retningslinjene for planlegging og anskaffelse av brukerutstyr. Disse vil i hovedsak være like for alle alternativene. Alternative løsninger med ulikt funksjonelt innhold, kapasitet og rombehov kan ha ulikt utstyrsbehov. Det vises ellers til Veileder for Hovedprogram utstyr i sykehusprosjekter Konseptfasen, januar 2008, som finnes på www.sykehusplan.no. 5.3.4.5 Overordnet teknisk program (OTP) OTP skal vise krav til teknisk infrastruktur, og skal bl.a. dokumentere konsekvenser av overordnede krav til energieffektivitet, miljøbelastning, sikkerhet, transportløsninger og tekniske systemer. OTP skal også vise forventede kostnader til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av bygget (FDVU-kostnader). Det bør utarbeides romprogram for viktige, tekniske rom. De overordnede retningslinjene vil være like for alle alternativene, men alternative løsninger med ulikt funksjonelt innhold kan ha ulike krav til tekniske løsninger. 5.3.5 Skisseprosjekt (SPR) I konseptfasen skal det utarbeides illustrasjoner av løsninger eller SPR for alternativene. SPR kan påbegynnes på grunnlag av HFP men videreutvikles på grunnlag av DFP. Dette er vist i figur 5.2. Illustrasjoner på et overordnet nivå basert på HFP, kan utvikles og detaljeres til et SPR på grunnlag av DFP. For funksjonsområder hvor det er viktig å kvalitetssikre at programkravene kan realiseres, bør det utarbeides detaljerte programkrav og tegninger. Formålet med skisseprosjektet er å: Illustrere og beskrive hvordan de alternative løsningene i programmene kan utvikles til fysiske bygg. Krav til detaljering av skisser og tegninger må tilpasses det enkelte prosjektet og innholdet i HFP/DFP, ref figur 5.1. Beskrive konsekvenser av de ulike byggalternativene når det gjelder krav til bygget (kvalitet, kapasitet, fleksibilitet) og til drift av kjernevirksomheten (logistikk, nærhet, sambruk av arealer). Sammen med OTP gir SPR grunnlag for å beregne kostnader for drift av bygget (FDVU-kostnader). Danne grunnlag for beregning av bruttoareal, kalkyle av byggekostnader samt usikkerhetsanalyser Sammen med HFP, DFP og analyser av person og vareflyt, gir SPR grunnlag for å analysere konsekvenser for driftsøkonomien for alternativene. 5.3.6 Person og vareflyt Prinsipper for person- og vareflyt beskrives på grunnlag av HFP, DFP og SPR. En person- og vareflytanalyse kan gi grunnlag for oppdatering av DFP og SPR, hvis analysen viser at andre løsninger for transportveier og forsyning er driftsmessig 22

bedre og mer kostnadseffektive. 5.3.7 Prosjektkostnad På grunnlag av SPR skal det utarbeides en kalkyle som viser samlede prosjektkostnader, herunder tomtekostnader, veier og utenomhusanlegg, brukerutstyr, byggherrekostnader mv. Kalkylen skal settes opp etter inndelingen i bygningsdelstabellen (ref NS 3451, konto 1-9). Prosjektkostnaden skal inkludere alle kostnader knyttet til gjennomføring av prosjektet frem til ibruktaking, men ikke byggelånsrenter. Prosjektkostnaden bør kunne splittes og fordeles i forhold til bruttoarealer for: funksjoner og arealer som stiller høye krav til infrastruktur/har høye kostnader (tunge/lette sykehusfunksjoner) grader av ombygging av eksisterende bygg (tung/lett ombygging) For å kvalitetssikre at kostnadsrammen ligger innenfor helseforetakets finansielle handlingsrom, skal det gjennomføres usikkerhetsanalyser som viser forventet prosjektkostnad (p50) og behov for margin for å oppnå en sannsynlighet på 85 % for å kunne gjennomføre prosjektet innenfor rammen (p85). Styringsmålet for prosjektet vil ofte ligge lavere enn forventet kostnad, f.eks. på p30. Hva som velges vil fremgå av helseforetakets styringssystem. 5.3.8 Samfunnsmessige konsekvenser Formålet med samfunnsøkonomiske analyser er å klarlegge og synliggjøre konsekvensene av offentlige tiltak før beslutninger fattes. Analysene skal gi grunnlag for å rangere og prioritere mellom alternative tiltak og synliggjøre fordelingsvirkninger. I Finansdepartementets veileder for samfunnsøkonomiske analyser fra september 2005 pekes det på at et viktig anvendelsesområde for slike analyser er offentlige investeringer som f.eks. veiutbygging eller kapasitetsutvidelser i helse- og utdanningssektoren. For prosjekter i helsesektoren, hvor nytte-kostanalyser er vanskelig å gjennomføre, anbefaler veilederen at det gjennomføres kostnadseffektivitetsanalyser. Formålet er å komme frem til det alternativet som gir måloppnåelse til den laveste kostnaden. Dette er i praksis det tidligfaseplanleggingen skal gi svar på. Det vises til Finansdepartementets veileder som finnes på http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/tema/statlig_okonomistyring/samfunnsokonomi ske-analyser.html?id=438830 5.3.9 Økonomisk bæreevne Gjennomføringen av prosjektet skal skje til en prosjektkostnad om er tilpasset helseforetakets økonomiske bæreevne. Beregninger av den økonomiske bæreevnen skal vise hvilken effekt prosjektet har på helseforetakets samlede økonomi når bygget tas i bruk og over dets levetid. Analysen av bæreevne skal vise investeringenes effekt på: driftsøkonomien, eksklusiv avskrivinger avskrivingskostnadene eventuelt rentekostnadene 23

Driftsøkonomiske beregninger omfatter både driften av virksomheten og byggene (FDVU-kostnader). Det skal bare tas hensyn til de økonomiske endringene som er en konsekvens av investeringene. Beregningene skal vise endringer fra dagens drift og i byggets levetid. De driftsøkonomiske analysene bygger på programkravene, organisering og bemanning, prinsipper for person- og vareflyt, tekniske krav og løsninger for bygget. Det er viktig å få frem ulikhetene i forventet, fremtidig driftsøkonomi mellom de alternative løsningene. Investeringsprosjekter styres ofte etter rammer for investeringene. Hvis investeringen må reduseres utarbeides det kuttlister. Endringer i driftskostnader skal synliggjøres i beregningene av økonomiske bæreevne, men effekter av valg av konkrete løsninger for bygget kommer som regel ikke til syne. Man kan oppleve at reduksjoner i kvalitet og kostnader for bygget gir negative driftsøkonomiske konsekvenser for bygg og virksomhet som i verdi kan overskride innsparingen i prosjektkostnaden. For å kunne vurdere og beslutte hvilke kutt eller endringer som er de mest kostnadseffektive bør det derfor gjøres beregning av livsløpskostnader for ulike alternativer. Dette kan gjelde investeringer i mer energieffektive løsninger og ved anskaffelse av utstyr. Det vises ellers til Sykehusprosjekters økonomiske bæreevne - Veileder for beregning av samlet økonomisk konsekvens av investeringsprosjekter i helsebygg, utkast februar 2010 som finnes på www.sykehusplan.no. 5.3.10 Finansiering Utviklingsplanen og investeringsplan viser prosjektets avhengigheter til andre prosjekter og til det finansielle handlingsrommet. Dette gir grunnlag for prioriteringer av prosjektene i helseforetakets utviklingsplan. I beskrivelsen av finansieringen av det enkelte prosjektet skal følgende tas med: Plan for hvordan prosjektet skal finansieres (egenfinansiering i HFet, tilførsel fra RHFet, lånefinansiering, annen finansiering). Vurdering av hvordan prosjektet kan innpasses innenfor HFets/RHFets finansielle handlingsrom. 5.3.11 Kriterier for evaluering av alternativ For alternativene vil det foreligge likeverdig dokumentasjon som gir grunnlag for evaluering og anbefaling av det beste alternativet. Evalueringen skal vise om et investeringsprosjekt bør gjennomføres eller om nullalternativet bør velges (se definisjon av nullalternativet i kapittel 7 og vedlegg 5 Krav til ekstern evaluering). Kriterier for evalueringen vil omfatte: måloppnåelse, riktig prioritering i forhold til målhierarki økonomisk bæreevne og finansielt handlingsrom kapasitet og kvalitet, sørge for ansvaret samhandling effektiv drift, driftsøkonomiske gevinster pasientmiljø, arbeidsmiljø ytre miljø, energibehov, CO2 utslipp 24

pasientsikkerhet rekruttering og fag- og kompetanseutvikling byggets kvalitet, fleksibilitet. samfunnsforhold 5.3.12 Evaluering og anbefaling av alternativ Alternativene skal vurderes og rangeres i forhold til de oppsatte kriteriene. Klare og operasjonaliserbare mål som er formulert fra starten av prosjektet gir et godt grunnlag for evalueringen: Samfunnsmål/sektormål: Overordnede, strategiske samfunnsmål som gjelder for sektoren og som er relevant for prosjektet slik dette er beskrevet i spesialisthelsetjenesteloven 2. Det vises også til vedlegg 5, Krav til ekstern kvalitetssikring. Sykehus er store og viktige samfunnsinstitusjoner. Hvordan de planlegges, lokaliseres, bygges og drives har betydning for hvordan allmenne samfunnsmål kan realiseres. Dette kan gjelde transportbehov, energiforbruk, verneinteresser o.a. Dette vil i noen tilfeller inngå i konsekvensutredninger og kommunale, reguleringsmessige krav. Effektmål: Kvantitative og kvalitative mål knyttet til driften av kjernevirksomheten. Dette kan også omfatte konkrete forhold knyttet til bygget. Resultatmål: Mål for gjennomføringen av prosjektet. Er i hovedsak knyttet til styring av prosjektet innenfor rammer for tid og kost. Alternativene skal rangeres. Det krever at kriteriene gis en vekting. Gjennomsiktighet og etterprøvbarhet i evalueringen er viktig for å kunne vise grunnlaget for anbefalingen. 5.3.13 Mandat for forprosjektfasen I mandatet for konseptfasen bør det inngå: mål for forprosjektfasen, suksesskriterier mål, forutsetninger og rammer for prosjektet grunnlag for å beslutte gjennomføring av prosjektet ressurser og plan for gjennomføring av forprosjektfasen 5.3.14 Plan for forprosjekt- og byggefase, hovedvekt på forprosjektfasen I konseptrapporten skal det inngå en plan for det videre arbeidet i forprosjektfasen som bør inneholde: hovedleveranser i forprosjektfasen suksessfaktorer særskilte utfordringer knyttet til gjennomføringen planprosess, organisering, medvirkning og ansvar (bl.a. relasjonen mellom prosjekt- og driftsorganisasjon) tidsplan kontraktsstrategi for kontrahering av tjenester (programmering, prosjektering, prosjektledelse, mv) 25

prinsipper for prosjekt- og risikostyring opplegg for kvalitetssikring ressursbruk og kostnader knyttet til forprosjektfasen 5.4 Kvalitetssikring konseptvalg (KSK) For prosjekter med en forventet kostnad på over 500 MNOK skal det gjennomføres en ekstern kvalitetssikring (KSK). Grunnlaget vil være de utredningene som er gjennomført i konseptfasen og som er dokumentert i konseptrapporten med underliggende delutredninger. Det foreligger en kravspesifikasjon for KSK som er gjengitt i vedlegg 5. KSK skal sikre at de utredninger som er gjennomført i konseptfasen på en tilfredsstillende måte har ivaretatt overordnede krav (målhierarki, bredde i utredninger av alternativ, riktige prioriteringer og økonomisk bæreevne), men også spesifikke krav til metode og innhold i utredninger og analyser knyttet til gevinstrealisering, struktur og sammenheng i tjenestetilbudet, forholdet til samhandlingsreformen, beregning av fremtidig aktivitet og kapasitetsbehov, omstilling og effektivisering, miljøhensyn, pasientsikkerhet og befolkningens krav til tjenesten. KSK sammen med konseptrapporten, utgjør grunnlaget for beslutning om gjennomføring av prosjektet og vil inngå i departementets vurderinger av bl.a. prosjektets tilgang til lånefinansiering. For å unngå forsinkelser bør kontrahering av rådgivere til KSK skje i god tid før ferdig konseptrapport. 5.5 Beslutninger ved enden av konseptfasen (B3) Behandling av konseptrapporten skjer iht det regionale helseforetakets styringssystem og skal gi grunnlag for å: beslutte at prosjektet skal gjennomføres og hvilket alternativ som skal legges til grunn, eventuelt at det ut over nullalternativet ikke foreligger en løsning som gir grunnlag for dette. godkjenne plan for gjennomføring av forprosjektfasen og gjennomføringsfasen, herunder plan for kontrahering av tjenester. godkjenne mandat for forprosjektfasen. Hvis man velger en kontraktsstrategi med samspillmodell (både for totalentreprise og andre entrepriseformer), bør kontrahering skje på grunnlag av konseptrapporten. Når det er kjent at prosjektet krever godkjenning av byggeprosjekt på bygg i verneklasse 1 eller 2 i Landsverneplan for helsesektoren, må slik godkjenning avklares på grunnlag av konseptrapporten. Det regionale helseforetaket skal oversende konseptrapporten, KSK-rapporten og sine vurderinger til departementet som grunnlag for styringsdialogen. 5.6 Oppbygging av rapporten fra konseptfasen (Konseptrapport) Konseptfasen avsluttes med en konseptrapport som beskriver de ulike løsningsalternativene, samt evaluering og valg av løsning. Vedlegg 3 viser 26

eksempler på oppbygging av konseptrapporten. 27

6 F o r p r o sjektfasen Forprosjektfasen er siste delfase i planprosessen for tidligfasen og gir grunnlaget å beslutte gjennomføring av det valgte alternativet. Forprosjektfasen bygger på konseptrapporten med underliggende delutredninger samt eventuelle tillegg og endringer. Forprosjektrapporten skal gi en oppdatert prosjektkostnad og ellers vise konsekvenser av nødvendige revisjoner av plangrunnlaget. Et forprosjekt er en spesifikasjon av en fysisk byggløsning for et investeringsprosjekt. Ved oppstart av forprosjektfasen øker ressursbruken i prosjektet og det er viktig at mulige endringer er identifisert og avklart før oppstart. 6.1 Mål for forprosjektfasen I forprosjektfasen skal grunnlag for beregning av prosjektkostnaden og beslutning om byggestart kvalitetssikres ved at det gjennomføres detaljert prosjektering av det valgte alternativet. 6.2 Grunnlag for oppstart av forprosjektfasen I konseptfasen er det gjennomført DFP og SPR, og sammen med øvrige delutredninger gir dette grunnlag for forprosjektfasen. 6.3 Innhold i forprosjektfasen I konseptrapporten finnes dokumentasjon av fremtidig aktivitet, funksjonelt innhold, kapasitetsbehov, detaljert funksjonsprogram, romprogram, driftsmodell, skisseprosjekt og økonomiske analyser. Hvis det etter fullført konseptrapport har skjedd endringer i forutsetningene for disse dokumentene, må dette verifiseres og om nødvendig må konsekvensene for prosjektet godkjennes før oppstart forprosjekt. Forprosjektfasen vil omfatte: gjennomgang og eventuelt oppdatering av grunnlaget fra konseptfasen romfunksjonsprogram (RFP) tegninger på romnivå med lokalisering brutto (BUP) og netto utstyrsprogram (NUP) detaljering av bygningsmessige og tekniske løsninger detaljering av prosjektkostnader og driftskostnader for bygget (årskostnader) kostnadsramme og finansieringsplaner usikkerhetsanalyse valg av entreprisemodell, gjennomføringsmodell. plan for gjennomføring frem til ferdigstilling, overlevering og idriftsetting 28

Hvis det velges samspillmodell som entreprisemodell må kontrahering skje før oppstart forprosjekt, altså på grunnlag av konseptrapporten. Figur 6.1 viser en prinsippskisse for gjennomføring av forprosjektfasen. Programkrav (RFP, BUP, NUP) Detaljerte løsninger prosjektkostnad Forprosjektrapport Figur 6.1 Prinsippskisse for gjennomføring av forprosjektfasen 6.3.1 Oppdatering av grunnlaget fra konseptfasen Følgende plandokumenter/tema bør gjennomgås og eventuelt oppdateres: HFP/DFP HPU OTP Analyser av transport og vareflyt Driftsøkonomiske konsekvensberegninger 6.3.2 Romfunksjonsprogram (RFP) I RFP dokumenteres funksjoner i alle rom, samt funksjonelle og tekniske krav til rommene og bygget. RFP kan utarbeides samtidig med forprosjektet. 6.3.3 Brutto og netto utstyrsprogram (BUP og NUP) Brutto utstyrsprogram (BUP) omfatter alt utstyr som funksjonene og aktiviteten krever. Netto utstyrsprogram (NUP) tilsvarer BUP men med fradrag for gjenbruk av eksisterende utstyr. NUP angir investeringsrammen for brukerutstyr. Rom- og utstyrskrav vil påvirke hverandre gjensidig. RFP og BUP bør derfor samordnes i tid og gjerne gjennomføres i felles brukermøter. 6.3.4 Utvikling av forprosjekt Forprosjektet er en utvikling og detaljering av de fysiske løsningene fra skisseprosjektet. Det skal bygge på mål og forutsetninger fra konseptrapporten med delutredninger (HFP/DFP, SPR, OTP), inklusiv prosjektets økonomiske rammer. De tekniske utredningene som gjøres i forprosjektfasen må være tilstrekkelig detaljert og grundige til å utarbeide et budsjett som grunnlag for endelig beslutning om bygging. Forprosjektet er grunnlaget for detaljprosjekt. Forprosjekt skal omfatte beskrivelser og tegninger som: utforming, hovedidé (hentet fra skisseprosjektet) bebyggelsens utforming, med etasjeplaner, snitt og fasader, samt systemtegninger og perspektivtegninger utformingen av det enkelte funksjonsområde der alle rom skal være tegnet 29

hovedtrafikkårer pasientmiljø og arbeidsmiljø pasientsikkerhet fremtidige utviklingsretninger bebyggelsens endringsevne (generalitet, fleksibilitet og elastisitet) tekniske anlegg utomhusområder helse, miljø og sikkerhetsforhold både under bygging og i ferdig anlegg krav til og beskrivelse av energieffektive løsninger miljøaspekter (CO2, gjenbruk, avløp/utslipp) oppfyllelse av krav til universell utforming økonomiske analyser, revidering av analyser gjennomført i konseptfasen ved behov kunst og utsmykking 6.3.5 Prosjektkostnad Det skal beregnes en prosjektkostnad for prosjektet totalt som omfatter bygninger og utstyr (netto utstyrsprogram). Kostnadene settes opp og fordeles i henhold til bygningsdelstabellen (ref NS 3451, konto 1-9). Prosjektkostnaden skal baseres på den prosjekterte løsningen, kombinert med erfaringstall fra sammenlignbare prosjekter. Beløpene skal angis i faste priser. Prosjektkostnaden omfatter ikke byggelånsrenter. Det skal gjennomføres en usikkerhetsanalyse for å vurdere kalkylens presisjonsnivå og for å identifisere de elementene som bidrar mest til den økonomiske risikoen. Det skal angis en forventet prosjektkostnad basert på p50 og krav til margin ved et forhøyet sannsynlighetsnivå (p85). Styringsmålet for prosjektet kan settes lavere, f.eks. p30. Hvordan marginen skal håndteres i budsjettet og eventuelt utløses i prosjektet styres av HF/RHF. Det skal identifiseres mulige risiko- og kostnadsreduserende tiltak, med en tidsplan for når i planleggings- eller utbyggingsfasen disse senest må iverksettes. 6.3.6 Økonomisk bæreevne Beregninger av økonomisk bæreevne som ble gjort i konseptfasen skal revideres på grunnlag av eventuelle nye forutsetninger for kostnader og fremdrift, ref. pkt. 5.3.9. Nye analyser gjøres bare hvis det har oppstått endringer som påvirker driftsøkonomien, avskrivinger eller renteforhold. 6.3.7 Finansiering Finansieringen er omtalt i pkt. 5.3.10 og følgende elementer skal inngå i beskrivelsen av finansieringen: Hvordan investeringskostnaden er innpasset i HFets/RHFets samlede investeringsplan. Plan for hvordan prosjektet skal finansieres. 6.3.8 Valg av entreprisemodell Det kan velges mange ulike løsninger. Her nevnes fem hovedveivalg: 30

1 Delt entreprisemodell (delte, sidestilte entrepriser) 2 Hovedentrepriser (én entreprenør koordinerer all bygging) 3 Generalentrepriser (kun én entreprenør, prosjektering i egen kontrakt) 4 Totalentreprise (både prosjektering og bygging samlet i én kontrakt) 5 Samspillmodell (både for totalentreprise og andre entrepriseformer) Valg av entreprisemodell skal beskrives. Ved valg av modell bør det tas hensyn til prosjektets egenart, markedsforhold og byggherrens evne og vilje til å håndtere risiko. Ved valg av samspillmodell må kontrahering skje før oppstart forprosjekt, altså på grunnlag av konseptrapporten. 6.3.9 Plan for gjennomføring av detaljprosjektering og bygging I forprosjektrapporten skal det utarbeides en plan som beskriver aktiviteter, fremdrift og organisering for det videre arbeidet med prosjektering og bygging. 6.4 Oppbygging av rapporten fra forprosjektfasen (Forprosjektrapporten) Vedlegg 4 viser eksempler på oppbygging av forprosjektrapporten. 6.5 Beslutninger ved enden av forprosjektfasen (B4) Forprosjektrapporten skal gi grunnlag for å: Godkjenne eventuelle endringer i konseptrapporten og konsekvenser av disse. Beslutte gjennomføring av investeringsprosjektet i HF og RHF. Valg av entrepriseform. 31

7 D e f i nisjoner og fork laringer Tabellen viser betydningen av noen av de forkortelser og begreper som er benyttet i denne veilederen. Tabell 7.1 Oversikt og begreper og forkortelser med definisjoner og forklaringer Bygningsmessig utviklingsplan Bruttoareal Brutto utstyrsprogram (BUP) Bygningsdelstabellen Delfunksjonsprogram (DFP) Detaljprosjekt (DPR), anbudsprosjekt Driftsøkonomi Styringsdialog FDVU Finansielt handlingsrom Fleksibilitet Forprosjekt (FP) Forprosjektfasen Gjennomføringsfasen Plan for utvikling av helseforetakets bygg og infrastruktur. Planen baseres på den virksomhetsmessige utviklingsplanen, FDVUkostnader, analyser av byggenes tekniske tilstand og egnethet. Byggets totale arealer inklusiv funksjonsarealer, trafikkarealer, tekniske arealer og veggtykkelser. Kan beregnes på grunnlag av nettoarealer med et påslag, såkalt brutto/netto faktor (B/N-faktor). Bruttoarealene må være sammenlignbare mellom sykehusprosjekter, ref. Veileder for Hovedfunksjonsprogram i sykehusprosjekter, januar 2008, www.sykehusplan.no Det samlede utstyrsbehov i prosjektet definert på grunnlag av funksjoner og kapasitet/aktivitetsnivå. Bygningsdelstabellen (NS 3451) er en standard for inndeling av bygninger i fysiske deler: Del 2 Bygg, del 3 VVS, del 4 Elektro, del 5 Tele og automatisering, del 6 Andre installasjoner, del 7 Utendørs. Den viser også oppbygging av kostnadskalkylen i konto 1-9 frem til prosjektkostnaden. Programdokument for funksjonsenheter i sykehuset (deler av sykehuset), med tilhørende rom, arealbehov, nærhetsbehov mv. Plandokument med detaljløsninger, mengder og anbudsunderlag. I noen tilfeller deles dette i detaljprosjekt og anbudsprosjekt. Balansen mellom foretakets inntekter og utgifter i driften. Inkluderer avskrivinger og finansielle kostnader. Styringsdialog mellom departementet og det regionale helseforetaket. Del av departementets styringssystem. Forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av bygg. Den mulighet helseforetaket har for å skaffe, disponere og eventuelt omdisponere penger til et prosjekt/formål. Gjelder for både HF og RHF. Bygningens evne til å møte vekslende funksjonelle, kapasitetsmessige og tekniske krav. Deles som regel i fleksibilitet (tilpassingsevne), generalitet og elastisitet. En prosjekteringsaktivitet som resulterer i en beskrivelse av alle dimensjonerende, tekniske forutsetninger for bygget og gjennomføringsstrategi for utbyggingen. De aktiviteter som er nødvendig for å definere og dimensjonere bygget, og kvalitetssikre gjennomføringsstrategien og grunnlaget for gjennomføringen. Denne fasen kalles også hovedstudie, blant annet i industriprosjekter. Omfatter alle aktiviteter etter at beslutning om realisering er tatt og til prosjektet er gjennomført. I denne veilederen viser det til alle aktiviteter etter forprosjektfasen. 32

Hovedfunksjonsprogram (HFP) Hovedprogram (bruker)utstyr (HPU) Idéfasen Investeringsplan Klassifikasjonssystem for sykehusbygg Konseptfasen Konseptrapport KSK Konsept, konseptuell løsning Foreløpig myndighetsvurdering Nettoarealer Netto utstyrsprogram (NUP) Overordnet programdokument som viser aktivitet, kapasitet, funksjoner, viktige rom og driftsmodell. Beregning av netto og brutto arealbehov. Ref. Veileder for hovedfunksjonsprogram. Overordnet programdokument/plan for dimensjonering og anskaffelse av brukerutstyr, knyttet til funksjonsområdene i HFP. Oppstilling av utstyrskalkyle. Ref. Veileder for hovedprogram utstyr. Bygger på utviklingsplanen og omfatter idésøk og vurdering av alternative løsninger, avklaring av hvilke alternativer som skal utredes i konseptfasen (er liv laga ). Beslutning om start idéfase forutsetter at behov for tiltaket er innarbeidet i utviklingsplan og investeringsplan. Denne fasen kalles også idéstudie, blant annet i industriprosjekter. Rullerende plan på RHF-nivå eller HF-nivå som viser hvilke investeringsprosjekter det er rom for innenfor foretakets samlede økonomiske rammer. Organisering av kapasitet og rom i sykehusbygg i forhold til hvilke funksjoner og oppgaver rommene benyttes til. Nomenklatur for benevning av hovedfunksjoner, delfunksjoner og rom. Grunnlag for kartlegging av kapasitet og arealer og fordeling av disse på funksjoner, organisasjonsenheter og bygg. Omfatter alle aktiviteter som kreves for å etablere et felles grunnlag for å vurdere og sammenligne alternativene, og anbefale hvilket alternativ som skal utredes videre i forprosjektet. Denne fasen kalles også forstudie, blant annet i industriprosjekter. En helhetlig fremstilling av alle alternativene som omfatter rammebetingelser, mål, forutsetninger, løsninger samt investeringsmessige og driftsøkonomiske konsekvenser. Omfatter også kriterier for valg og evaluering og anbefaling av løsning. Grunnlag for KSK. Gir grunnlag for å beslutte gjennomføring det anbefalte alternativet. Ekstern Kvalitets Sikring Konseptfasen. Kvalitetssikring basert på konseptrapporten utført av ekstern rådgiver og i henhold til oppsatte kriterier. Det foreligger et eget kravdokument for gjennomføring av KSK. Et konsept er en prinsipiell løsning på et problem. Ulike konsepter kan gi alternative løsninger for virksomhet og bygg. Effekten på kjernevirksomheten er det sentrale ved et konsept, ikke den tekniske løsningen. Et tilbud fra departementet om gjennomgang og drøfting av prosjektet før tidligfaseplanleggingen er avsluttet. Netto areal, funksjonsareal. Arealet i et rom begrenset av vegger og søyler, ref NS 3940. Omfatter funksjonsarealer for de programmerte rommene. Det (bruker)utstyret som prioriteres for nyanskaffelse når verdien av utstyr som kan gjenbrukes er trukket fra. NUP gir grunnlag for utstyrsbudsjettet. 33

Nullalternativet Overordnet teknisk program (OTP) Romfunksjonsprogram (RFP) Prosjektkostnad Skisseprosjekt (SPR) Suksessfaktorer Suksesskriterier Tidligfasen Usikkerhetsanalyser Utviklingsplan Virksomhetsmessig utviklingsplan Økonomisk bæreevne Nullalternativet skal vise konsekvenser av å opprettholde akseptabel ytelse for virksomheten og bygget over byggets resterende levetid, med minst mulig kostnader. Dette er den aktuelle og relevante løsningen hvis investeringsprosjektet ikke kan gjennomføres. Kalles også et referansealternativ eller et utsettelsesalternativ. Nullalternativet skal fremstilles sammenlignbart med de øvrige alternativene når det gjelder planhorisont og hvilke konsekvenser det har for investeringer og drift. Det vises også til veileder nr. 8 Nullalternativet, datert 28.04.2010 utgitt av Finansdepartementet. http://www.concept.ntnu.no/ks-ordningen/veiledere Programdokument som definerer ambisjonsnivået for tekniske løsninger på et overordnet nivå. Detaljert programdokument som beskriver hvilke funksjoner som utføres i det enkelte rommet, og hvilke krav dette stiller til rommet, inklusiv teknisk infrastruktur. Totale kostnader for prosjektet iht. Bygningsdelstabellen, eks byggelånsrente, ref. NS 3451. Plandokument på overordnet nivå. Viser planer på etasjenivå og plassering av viktige funksjoner. Grunnlag for beregning av bruttoarealer og prosjektkostnad. Kritiske faktorer for en vellykket gjennomføring av prosjektet. Motsatsen er fallgruver. Kriterier for hva som ansees som vellykket gjennomføring. HOD, RHF, HF og utførende kan ha ulike suksesskriterier. Gode suksesskriterier er målbare og entydige. Omfatter perioden fra beslutning om at det skal startes en planprosess for et prosjekt som er prioritert i utviklingsplanen og investeringsplanen, til det er besluttet at prosjektet skal gjennomføres (eller ikke). Systematisk fremgangsmåte for å identifisere og beregne kostnader knyttet til usikkerhet. Usikkerhetsanalysen gir grunnlag for å sette kostnadsrammen. Sammenstilling av en virksomhetsmessig utviklingsplan og en bygningsmessig utviklingsplan på HF-nivå, som viser sammenhengene mellom forventet virksomhetsutvikling og krav til endringer og tilpassinger av byggene. Plan for utvikling av helseforetakets primære virksomhetsområder basert på fagplaner og overordnede, strategiske planer og føringer. Planen skal være konkret og operasjonaliserbar. Et uttrykk for i hvilken grad HF og RHF kan håndtere sine økonomiske forpliktelser når bygget står ferdig og i byggets levetid. 34

8 R e l a terte dokumenter Klassifikasjonssystem for sykehusbygg, www.sykehusplan.no Veileder for Hovedfunksjonsprogram i sykehusprosjekter, januar 2008, www.sykehusplan.no Veileder for Hovedprogram utstyr i sykehusprosjekter Konseptfasen, januar 2008, www.sykehusplan.no Veileder for følgeevaluering, www.sykehusplan.no Sykehusprosjekters økonomiske bæreevne - Veileder for beregning av samlet økonomisk konsekvens av investeringsprosjekter i helsebygg, utkast februar 2010, www.sykehusplan.no Øvrige veiledere, rapporter og fagstoff knyttet til sykehusplanlegging og utbygging, og eksempler på beskrivelse av planprosessen og prosjekter finnes på www.sykehusplan.no 35

Vedlegg 1: Eksempel på oppbygging av en utviklingsplan Utviklingsplanen for et helseforetak bygger på en virksomhetsmessig utviklingsplan og bygningsmessig utviklingsplan, og viser hvordan fremtidige endringer av virksomheten kan løses og hvilke konsekvenser dette har for fremtidig drift, bemanning, bygg og kostnader. I utviklingsplanen kan det ligge alternative løsninger for ulike scenarioer for fremtidig behov. Investering i bygg vil være en delløsning sammen med endringer i oppgavefordeling, bemanning og drift/organisering. Ved beskrivelse av kapasitet, funksjoner og rom i byggene skal Klassifikasjonssystem for sykehusbygg som er utgitt av Helsedirektoratet, legges til grunn. Dette finnes på www.sykehusplan.no. Utviklingsplanen kan deles i fire hovedområder/tema: Del en som er en innledning som omfatter beskrivelse av bakgrunn, mål, mandat, prosess og metode for arbeidet. Del to som er virksomhetsdelen som beskriver dagens og fremtidens aktivitet og virksomhet og fremtidig kapasitet og arealbehov. Del tre som er byggdelen som beskriver byggene dagens tilstand og plan for utvikling. Del fire som beskriver tiltakene for utvikling av virksomhet og bygg. Rapporten/Utviklingsplanen vil kunne inneholde følgende hovedpunkter/kapittel: Sammendrag og hovedkonklusjoner Bakgrunn, mål og mandat Utviklingsplanens bakgrunn, hensikt og mål Prosess og metode Strategiske premisser og avklaringer Virksomhetsbeskrivelse, situasjonen nå og i framtid (planhorisonten) Overordnet beskrivelse av virksomheten, tjenestene Nåsituasjon for sykehusfunksjonene og for de andre virksomhetsområdene, spesielle behov og problemer Organisering, bemanning, drift Befolkningsutvikling Framtidig situasjon for sykehusfunksjonene og de andre virksomhetsområdene, spesielle behov og problemer Kapasitet og arealbehov Utnyttelsesgrader og arealstandarder Framtidig rombehov og arealbehov Byggbeskrivelse, nåtilstand eksisterende bygningsmasse og plan for utviklingen Nåstilstand o Teknisk o Funksjonelt, egnethet 36

o Tilpasningsevne o Eierforhold, reguleringsforhold o Krav til vern og bevaring Plan for utvikling av bygningsmassen o Miljøhensyn, energikrav o Universell utforming o Teknisk oppgradering o Ombygging, påbygg, nybygg alternative løsninger o Infrastruktur, utomhus Utvikling av virksomhet og bygg Sammenheng virksomhet og bygg, alternativer og anbefalte løsninger Avhengigheter mellom prosjektene, utbyggingsetapper og i tid Investeringskostnader, etappevis og samlet Gevinstrealisering, driftsøkonomiske effekter og økonomisk bæreevne 37

Vedlegg 2: Eksempel på oppbygging av en idéfaserapport For å kunne sette i gang en idéfase for et prosjekt skal det foreligge en utviklingsplan hvor tiltaket inngår, og tiltaket må være innpasset i investeringsplanen for foretaket. Idéfasen skal resultere i en idéfaserapport. Hvis utviklingsplan ikke foreligger eller krever oppdatering må idéfasen utsettes til dette er avklart. Omfang og detaljering av rapporten må tilpasses det aktuelle prosjektet. Rapporten kan inndeles i fire hovedområder/tema: Del en som beskriver bakgrunn for igangsetting av planprosessen; mål, mandat, organisering og rammer for arbeidet. Del to som identifiserer og avgrenser tiltaket i forhold til utviklingsplanen og investeringsplanen. I denne delen inngår også oversikt over overordnede krav og føringer som ligger i strategiske dokumenter, og som har betydning for de løsninger som kan velges. Del tre som omfatter presisering av hvilke alternative løsninger som skal utredes. Dette skal nedfelles i mandatet for neste planfase, konseptfasen. Del fire som omfatter en plan for organisering og gjennomføringen av konseptfasen. Rapporten vil kunne inneholde følgende hovedpunkter/kapittel: Oppsummering og anbefaling Bakgrunn, mandat for arbeidet Vedtak om oppstart planlegging. Mandat, organisering og rammer for planarbeidet. Mål for og avgrensing av tiltaket Overordnede mål og strategiske føringer, referanse til spesielle strategiske dokumenter, virksomhetsmessig utviklingsplaner, bygningsmessige utviklingsplaner ol. Hentes fra utviklingsplanen. Bakgrunn, beskrivelse av dagens sykehusvirksomhet, tilbud og bygg. Beskriver spesielle problemstillinger. Viser eventuelle endringer og oppdateringer av utviklingsplanen med beskrivelse av konsekvenser. Hentes fra utviklingsplan og investeringsplan. Dimensjonerende forutsetninger, forutsetninger for endring. Beskriver utvikling, fremtidige aktivitet/behov, funksjoner/virksomhet, omstilling, driftsmodell, kapasitet, arealbehov og bygg. Hentes fra utviklingsplanen. Idésøk. Beskrive alternative løsninger som skal utredes i konseptfasen, grunnlaget hentes fra utviklingsplanen. Drøfter de alternative løsningenes bidrag til å løse "sørge for ansvaret" og driftsmessige, fysiske og økonomiske konsekvenser av løsningene. Mandat for konseptfasen, alternative løsninger Investeringsramme for tiltaket. Foretakets evne til å håndtere kostnadene ved tiltaket i tiltakets levetid (økonomisk bæreevne). Vurdering av alternativene, hva er liv laga. Plan for gjennomføring av konseptfasen 38

Plan for ressurser, organisering, aktiviteter og tid. Plan for kontrahering av leverandører til neste fase. 39

Vedlegg 3: Eksempel på oppbygging av en konseptrapport Grunnlaget for konseptfasen er utviklingsplanen og idéfaserapporten. Konseptrapporten bygger på alle delutredningene i konseptfasen. I konseptrapporten blir delutredningene oppsummert og man sammenstiller data, beregninger, analyser, beskrivelser og konklusjoner som finnes i disse utredningene. Innholdet i konseptrapporten kan for en stor del bestå av oppsummering og hovedpunkter fra delutredningen. I mindre prosjekter vil noen delutredninger være utelatt eller inngå i andre. En konseptrapport for mindre prosjekter bør ha samme oppbygging som for større prosjekter, men omfang og detaljering må tilpasses. Alle alternativ skal inngå i konseptrapporten, men det kan være praktisk å ha et hovedalternativ som presenteres fullt ut, mens de øvrige alternativene presenteres som avvik fra dette hovedalternativet. Dette må ikke gå på bekostning av sammenlignbarhet og etterprøvbarhet. Rapporten kan inndeles i fire hovedområder/tema: Del en som beskriver bakgrunn, mål, mandat, organisering, metode og generelle forutsetninger som gjelder alle alternativene. Del to som beskriver alternativene som er utredet på en sammenlignbar måte. Del tre som gir en sammenstilling og evaluering av alternativene i forhold til oppsatte kriterier. Del fire som omfatter en plan for organisering og gjennomføringen av forprosjektfasen. Konseptrapporten er grunnlag for KSK og sammen med rapporten fra KSK er den grunnlag for beslutning om gjennomføring av et anbefalt alternativ hvor også nullalternativet er en mulighet. Konseptrapporten vil kunne omfatte følgende hovedpunkter/kapittel: Bakgrunn, generelt Bakgrunn for prosjektet, behovsverifisering, oppsummering fra idéfaserapporten og utviklingsplanen Mandat, rammer for arbeidet, oppsummering hentes fra idéfaserapporten Presisering av mål, strategier og rammer nedfelt i den virksomhetsmessige utviklingsplanen, oppsummering hentes fra idéfaserapporten Organisering av arbeidet med konseptfasen Metode og datagrunnlag Status dagens virksomhet og bygg Demografisk fremskriving. Generelle, dimensjonerende forutsetninger og programkrav. Vil omfatte fremtidig aktivitet og kapasitetsbehov for hele HFet og de enkelte sykehusenhetene, gitt spesifiserte forutsetninger og omstilling, effektivisering, oppgavefordeling, samhandling, nye arbeidsformer, teknologisk og medisinsk utvikling mv. 40

Utredning av alternativene Spesielle dimensjonerende forutsetninger for det enkelte alternativet Funksjonsprogram og driftsmodell (HFP/DFP) Utstyrsbehov Overordnede tekniske krav Løsninger, illustrasjoner og/eller SPR Driftsøkonomiske analyser Prosjektkostnad Usikkerhetsanalyser Økonomisk bæreevne Evaluering, valg av alternativ Kriterier for vurdering og valg av alternativ Rangering og vurdering av alternativene, anbefaling Plan for det videre arbeidet Plan for forprosjektet og byggefasen, med hovedvekt på forprosjektfasen Plan for kontrahering av leverandører til neste fase Mandat for forprosjektfasen 41

Vedlegg 4: Eksempel på oppbygging av en forprosjektrapport Grunnlaget for forprosjektet er konseptrapporten, KSK og eventuelle oppdateringer som konsekvens av KSK. Forprosjektfasen skal resultere i en forprosjektrapport. Rapportens oppbygging bør følges i alle prosjekter, men omfang og detaljering må tilpasses det aktuelle prosjektet. Rapporten kan inndeles i tre hovedområder/tema: Del en som omfatter beskrivelse av bakgrunn, mål, mandat, organisering, metode Del to som omfatter utredninger i forprosjektfasen Del tre som omfatter planer for det videre arbeidet Forprosjektrapporten vil kunne ha følgende hovedpunkter/kapittel: Bakgrunn, generelt Bakgrunn for prosjektet, oppsummering fra konseptrapporten Mandat, rammer for arbeidet, oppsummering fra konseptrapporten Presisering av mål, strategier og rammer, oppsummering fra konseptrapporten Forutsetninger og grunnlag for forprosjektet, henvisning til program fra og skisseprosjekt fra konseptfasen. Oppdatering og endring av innholdet i program og løsning ved endringer i forutsetningene. Organisering av arbeidet med forprosjektfasen, samhandling med driftsorganisasjonen Metoder og arbeidsmåter, BIM. Utredninger i forprosjektfasen Romfunksjonsprogram Forprosjekt med beskrivelser og tegninger. Utstyrsprogram (BUP og NUP). Logistikk og forsyningstjenester Økonomiske analyser o Prosjektkostnad inkludert brukerutstyr, byggutstyr, tomt og prosjekteringsog administrasjonskostnader, ref NS 3451. Beregne byggelånsrente. o Driftsøkonomiske konsekvenser og plan for gevinstrealisering, hentes fra konseptrapporten, o Finansieringsplan. o Usikkerhetsanalyser med kuttlister Videre arbeid Plan for detaljprosjektering og bygging (avhengig av entrepriseform). Følgende forhold skal inngå i planen: o Utfordringer, suksessfaktorer og suksesskriterier knyttet til gjennomføringen o Prosess, organisering, medvirkning og ansvar (inkl. brukermedvirkning) o Håndtering av grensesnitt o Tidsplan for gjennomføring av prosjektering og bygging frem til idriftssetting o Kontraktsstrategi/entreprisemodell (inkludert entrepriseform) 42

o Prosjekt- og risikostyring o Kvalitetssikring o Interessenter o Plan for opplæring og tilpasning av driftsorganisasjonen, eventuell implementering av endringer i virksomhetsmodeller o Overordnet plan for testing, ferdigstilling, prøvedrift og idriftsetting Ressursbehov 43

Vedlegg 5: Krav til ekstern kvalitetssikring KRAVSPESIFIKASJON FOR Rammeavtale for levering av ekstern kvalitetssikring av konseptvalg ved større investeringsprosjekt i spesialisthelsetjenesten i Norge 44

1 Yt e l s e r 1.1 Innledning Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 S(2010 2011) ble det vedtatt innført en prøveordning med ekstern kvalitetssikring for investeringer i de regionale helseforetakene, tilsvarende den statlige KS1-ordningen. Da styring og finansiering av investeringsprosjekter i sykehus ikke følger samme styringssystem som ordinære statlige prosjekter, gjøres det innledningsvis oppmerksom på noen grunnleggende særtrekk: Mens øvrige statlige investeringsprosjekter eies av fagdepartementene, fremmes av Regjeringen og vedtas i Stortinget, tilligger det de regionale foretakene å vedta sine investeringer, innenfor sine ordinære inntektsrammer. Ut over dette kan Stortinget bevilge likviditet i form av lån. De regionale helseforetakene har et sørge for -ansvar for helsetjenestene, med fullt ansvar for ressursbruken innenfor sine inntektsrammer inkl. beslutning og gjennomføring av investeringsprosjekter,. Videre eies bygningsmassen, og også investeringsprosjektene, av de enkelte helseforetak, selv om de regionale helseforetakene kan velge å tre inn som prosjekteier/byggherre i hele eller deler av beslutnings- og/eller gjennomføringsprosessen. Spesialisthelsetjenesten har utviklet en egen Veileder for tidligfaseprosessen i sykehusprosjekter (http://www.sykehusplan.no/data/tidligfaseveilederis0256.pdf), som vil være grunnlag for planlegging, analyser, dokumentasjon og beslutninger av investeringer innen spesialisthelsetjenesten. Den vil dermed også være grunnlag for den eksterne kvalitetssikringen. Veilederen har vært i bruk siden 2006, og ble revidert i 2009. Den har vist seg som et godt verktøy for prosess- og produktforbedringer i tidligfasen, både utrednings-, dokumentasjons- og beslutningsmessig. Påfølgende figur er hentet fra overnevnte veileder, og det forutsettes at den eksterne kvalitetssikringen knyttes til valg av alternativ. 45

Veilederen er nå under revisjon, og vil foreligge i ny utgave i løpet av 2011. Hovedelementene i revideringen vil være: Tydeliggjøring av det virksomhetsstrategiske grunnlaget for investeringsprosjekter Klarere skille mellom de ulike prosjektfasene Klargjøre tidspunkt og grunnlag for vurdering og valg av konsept Tilpasning av den eksterne kvalitetssikringen av konseptvalg (KSK) til strukturen i veilederen. Ekstern kvalitetssikrer skal til enhver tid forholde seg til gjeldende veileder og krav til hvilke dokumenter som skal foreligge. Det presiseres videre at den eksterne kvalitetssikring i utgangspunktet skal være en ren kvalitetssikring av foreliggende dokumentasjon, og at det ikke forutsettes gjennomført egne analyser i regi av ekstern kvalitetssikrer. Alle relevante analyser, herunder sensitivitets- og risikoanalyser, forutsettes gjennomført i konseptvalgutredningen. Det legges til grunn at rammeavtaler for ekstern kvalitetssikring kan benyttes til å gjennomføre usikkerhets- og risikoanalyser eller andre tilleggsutredninger, men i så fall forutsettes det at samme kontraktspart ikke kan utføre ekstern kvalitetssikring i samme prosjekt. 1.2 Målhierarki Det legges til grunn følgende målhierarki: 1.2.1.1 Samfunnsperspektiv(samfunnsmål): Prosjektet skal bidra til å oppfylle spesialisthelsetjenestelovens formål, som særlig er å: 1. fremme folkehelsen og å motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjonshemning, 2. bidra til å sikre tjenestetilbudets kvalitet, 3. bidra til et likeverdig tjenestetilbud, 4. bidra til at ressursene utnyttes best mulig, 5. bidra til at tjenestetilbudet blir tilpasset pasientenes behov, og 46