Farmakologiske brytningspunkter. Bruk av PK/PD-data for å fastsette brytningspunkter. Truls Leegaard



Like dokumenter
PK/PD og artsuavhengige brytningspunkter

PK/PD hva må en kunne?

Optimalisert dosering/farmakokinetikk. Truls Leegaard Avdeling for mikrobiologi og smittevern, AHUS

nye definisjoner for S-I-R

Martin Steinbakk, Per Espen Akselsen, Arnfinn Sundsfjord og Dagfinn Skaare for AFA Versjon 1.1, ISBN

Rasjonell antibiotikabruk. Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB

Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål

Aminoglykosid dosering hos nyfødte. Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT

Fastsetting av brytningspunkt ved resistensbestemmelse Villtypepopulasjon, Mikrobiologiske, Farmakologiske og kliniske kriterier

Resistensrapport for Ahus

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2018

Antibiotikaresistens og resistensmekanismer

Hvilke antibiotika er riktig å bruke?

Fastsetting av brytningspunkt. Harmonisering - Mot et samlet Europa. Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling Ahus, AFA og EUCAST

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2017

Brytningspunkter for bakteriers følsomhet for antibiotika. Arnfinn Sundsfjord Tromsø 18. oktober 2016

Cefalexin er inkludert i utvidet resistensbestemmelse for urinveisisolater (enterobakterier)

Pk/Pd ved bakterieinfeksjoner

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern og 27. april 2016

Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1,

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Olav B. Natås Stavanger 2013

Resistensutvikling og overvåking i Norge

Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter

Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

Behandlingsretningslinjer sykehus - terapi

Klassiske metoder for resistensbestemmelse

Karianne Wiger Gammelsrud, overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål

RESISTENSRAPPORT Sørlandet sykehus HF 2016 TABELLER

AFA-kurs November OUS-Rikshospitalet

RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015

Forslag til opplegg for kontroll av resistensbestemmelse med agar-diffusjon. Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling, Ahus og AFA

Styring av antibiotikabruk i sykehus INGRID SMITH, OVERLEGE/ 1. AMAN. KAS, FOU- AVD, HELSE-BERGEN/ KLIN. INST. 2, UIB

Ørjan Samuelsen*, Bjørg C. Haldorsen, Bettina Aasnæs og Arnfinn Sundsfjord*.

Nøyaktig og presis? Er vi skikket til å utføre resistensbestemmelse? Årlig kvalitetskontroll av bioingeniører.

Pest eller kolera? ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK

TILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD

Nærmer vi oss slutten på antibiotikaæraen?

Nordic Committee on Antimicrobial Susceptibility Testing

Aminoglykosidresistens hos Enterobacteriaceae

Antibiotikaforbruk og resistensforhold ved Rikshospitalets barneavdeling. Ragnhild Raastad Solstrandseminaret 2016

CF-mikrober og resistens. Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet

Agenda. Betalaktamresistens hos Haemophilus influenzae. Peptidoglykan. Betalaktamantibiotika. Betalaktamantibiotika. Effekt H.

Antibiotika og resistens

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus

Klinisk betydning av antibiotikaresistens

Trusselbildet oppdatering om forekomst av antimikrobiell resistens i befolkningen og i miljøet

Nye nasjonale anbefalinger for rapportering av svar på resistensbestemmelse

Hva betyr antibiotikaresistens for folkehelsen? Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for Infeksjonsovervåking, FHI 20 mars 2014

Pest eller kolera. Smittevernoverlege UNN HF Torni Myrbakk Antibiotikamøte Gardermoen 2.september 2013

Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling. Jon Sundal

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus

Konsekvenser av infeksjoner med antibiotikaresistente bakterier

Multiresistente Gram-negative bakterier en global trussel

Muligheter og begrensninger med genotypisk påvisning av resistens DAGENS ARBEIDSFLYT. Whole genome sequencing (WGS)

Sammenligning av 3 metoder for MIC bestemmelse av Streptococcus pneumoniae

Den neste bølgen? Multiresistente Gramnegative staver Industriseminar 11. november 2008

4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Urinveisinfeksjoner forårsaket av mecillinamfølsomme mikroorganismer

Prinsipper ved rapportering av resistenssvar. Truls Leegaard Akershus universitetssykehus

Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene?

HELGENOMSEKVENSERING/HURTIGDIAGNOSTIKK PÅVISNING AV ANTIBIOTIKARESISTENS BIOINGENIØRDAGEN 2017: ANTIBIOTIKARESISTENS TROMSØ

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH

Resistensepidemiologi nasjonalt og internasjonalt. Gunnar Skov Simonsen

Fenotypiske metoder for påvisning av bakteriers følsomhet for antimikrobielle midler

Antibiotikaresistens hos barn - epidemiologi og drivere

Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken

Resistensbestemmelse

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Iren Høyland Löhr Avd. for medisinsk mikrobiologi, Stavanger Universitetssjukehus AFA-kurs, november 2015

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus

Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene. Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital

Antibiotikabruk og antibioitkaresistens i humanpopulasjonen. v/martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet

Penicilliner. Cefalosporiner. β-laktamase inhibitorer* Klavulansyre Tazobaktam Sulbaktam

Kjemiske arbeidsmiljøfaktorer

Helserisiko ved eksponering? Hva skal vi snakke om. Når? Helserisiko ved eksponering? Når? konsentrasjon slik at en toksisk effekt kan komme til

PEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark

Lost in Translation ESBL fra sykehus til kommune

Hvite til «off-white», runde, bikonvekse, filmdrasjerte tabletter merket med F på den ene siden og 48 på den andre siden.

β-laktamaser hos Gram-negative

Antibiotikaresistens. Kristin Stenhaug Kilhus Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus

AFA-MØTE REFERAT 1. Godkjenning av referat (DS) 2. EUCAST

Asymptomatisk bakteriuri hos gravide

Velkommen til Tromsø, UNN, UiT og TØ Antibakterielle resistensmekanismer, metoder for påvisning, tolkning og klinisk betydning

PEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile

AGENDA ESBL A, ESBL M-C & ESBL CARBA PÅVISNING ESBL (ekstendert spektrum β-laktamase)

Antibiotikabruk i norske sykehus

Spesielle problembakterier begreper, forkortelser og smittevernmessig relevans

Antibiotika & behandling av alvorlege infeksjonar. Gullalderen The antibiotic revolution. Bakteriens oppbygging

LINEZOLIDRESISTENS HOS GRAM-POSITIVE KOKKER

SCREENING AV VRE OG ESBL

Disposisjon. Resistens hos gule stafylokokker. Stafylokokker. S. aureus. S. aureus i blodkultur 2016(NORM)

Aminoglykosidresistensi Enterobacteriaceae påvisning og molekylær epidemiologi

NORM / NORM VET 2016 Antibiotikabruk og resistens i Norge. Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF

PEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark

Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr

AFAs brytningspunkter for bakteriers antibiotikafølsomhet - versjon Gjelder fra mars 2010

SUTENT (sunitinib) til behandling for dine pasienter med metastatisk nyrekreft

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus

Doseringsfrekvens (timer)

Transkript:

Farmakologiske brytningspunkter. Bruk av PK/PD-data for å fastsette brytningspunkter Truls Leegaard

Farmakokinetikk Er: Absorpsjon, distribusjon, metabolisering og eliminasjon Gir: Konsentrasjon i serum, vev og andre kompartimenter Antibiotika: tid og konsentrasjon på infeksjonsstedet

400 Konsentrasjon 300 200 100 0 0 2.5 5 7.5 10 Tid (timer)

Graden av antibiotikapenetrasjon til infeksjonsstedet er viktig for bakteriologisk effekt Bakterier, som f.eks pneumokokker, samler seg i klynger i det interstitielle rom -laktam antibiotika befinner seg stort sett i det interstitielle rom akrolid antibiotika akkumuleres stort sett intracellurært

Farmakodynamikk serumkonsentrasjon vs. farmakologiske og toksikologiske effekt antibiotika: konsentrasjon vs. antimikrobiell effekt IC, BC, IC, Cmax/IC, AUC/IC, T>IC, SBT, PAE, PALE

IC (inimal Inhibitory Concentration) Hvilke kvaliteter innehar denne målingen? Eksakt mål for antibiotika-aktivitet ift bakterier (variasjon: + ett to-folds fortynning) IC som godt mål på antibakteriell aktivitet/resistensmekanisme: 1) lineært økende resistensnivåer f.eks. PBP endringer i pneumokokker, trinnvise gyra mutasjoner 2) resistensmekanismene uttrykt i hele bakteriepopulasjoner f.eks. TE-1 beta-lactamaser i E. coli suli og sulii i Enterobacteriaceae

IC: Eksempler på ufullstendige målinger av antibakteriell aktivitet; Tolkningsmetoder eller gendeteksjon nødvendig meca genet i stafylokokker (inokulum,salt,temp.) Penicillinase hos S. aureus (kløverblad, mecillinam) ESBL i Enterobacteriaceae Type-1 non-derepresserte beta-laktamaser i enkelte Enterobacteriaceae (species diagnose) Induserbare resistensgener, f.eks. vanb i E.faecium, enkelte erm gener gyra mutasjoner i Salmonella (nalidiksinsyre)

Typer av drapskurver in vitro 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Log CFU/ml 0 3 5 Control 1 x IC 4 x IC 8x IC 16 x IC Timer Bakteriedrap minimalt konsentrasjon-avhengig f.eks. beta-laktamer

Typer av drapskurver in vitro Log CFU/ml 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 0 3 5 Control 1 x IC 4 x IC 8 x IC 16 x IC Hours Bakteriedrap tydelig konsentrasjon-avhengig f.eks. aminoglykosider & fluorkinoloner

Farmakodynamikk og brytningpunkt: Tid > IC ål: Antibiotikakonsentrasjoner bør være over IC (for følsomme stammer) i mer enn > 40 % av doseringsintervallet Tilnærming: a) gitt: dosering og serumkonsentrasjonsnivå -> beregne hvilke IC som kan dekkes b) gitt: IC -> beregne mulige doseringer som dekker IC

Pen-R Pneumokokker i Frankrike 60 50 40 % 30 20 10 8 0 1988 1989 1990 1991 1992 År 0,5 1993 1994 1995 1996 0,125 2 IC, mg/l Geslin P, Centre Nat. Ref. Pneumoc., 1996

Pen-R Pneumokokker i Frankrike 60 50 40 30 % 20 10 År 1988 1992 1996 0 0,125 0,25 0,5 1 2 4 8 IC, mg/l Geslin P, Centre Nat. Ref. Pneumoc., 1996

usebeskyttelses testen: Forholdet mellom IC og ED50 for pneumokokker med varierende penicillinfølsomhet Log ED50 mg/mouse 100 10 1 0.01 0.1 1 10 Log IC mg/l Knudsen et.al. AAC 1995;39:1253-58.

Beta-laktam antibiotika og muse-peritonitt modellen: Forholdet mellom IC og effekten for penicilliner og cefalosporiner 2 LogED50 =.64283 +.08515 * IC Correlation: r =.45578 1.6 1.2 loged50 0.8 0.4 0-0.4-2 2 6 10 14 18 IC Regression 95% confid. Knudsen, Frimodt-øller 1986-1999

Endring i pneumokokkers CFU i infekterte muselår behandlet med cefprozil i 24 t. Nicolau et.al. AAC 2000, 44: 1291-1295 Verdiene er gjennomsnittsverdier ± standard avvik for 10 til 12 lår, neutropene mus

In vivo brytningspunktbestemmelse for amoxicillin, og amoxicillin-klavulansyre mot S. pneumoniae (Andes & Craig, AAC 1998, 42: 2375-79.) A-c 7/1.75 mg/kg/8 t 24t, multiple S. pneu. stammer, muse-lår modell

Pneumokokker: Behandling med beta-laktam antibiotika forholdet mellom IC og T>IC i % av doseringsintervallet Penicillin G Amoxicillin Cefuroxim Ceftriaxon 2 U x 4 1g x 3 0.5g x 3 2g x 1 (0,01) 100% (0,03) 100% (0,06) 100% (0.06) 100% (0,1) 100% (1,0) 100% (2,0) 40% (0,5) 100% (1,0) 60% (4,0) 60% (16,0) - (1,0) 100%

Bestemmelse av IC-brytningspunkter in vivo for penicillin mot pneumokokker IC-distribusjon av kliniske isolater: <0,125 (S); > 0,5 (R) Eksperimentell musemodell: Fast human-simulert dosering og ED50: > 1-2 (R) Eksperimentelle modeler, optimal farmakodynamikk (konstant infusjon): Grense = toksisk nivå NB: kombinasjonsbehandling

Ciprofloxacin vs. Pondocillin for epididymitt hos menn > 40 år (prosp,rand,d-b): N=55 E. coli Eickhoff et.al. Brit J Urol 1999, 84: 827-834 Total N = 158 Pivampicillin 700 mg x 2 Ciprofloxacin 500 mg x 2 N = 25 Kurert 8 (32%) N = 30 27 (90%) Ingen effekt: Persisterende feber, sepsis eller konstante lokale symptomer, behandlingsendring 17 (68%) 3 (10%) P = 0.001

Ampicillin/amoxicillin dosering: Oralt ampicillin kan kun oppnå effektive konsentrasjoner for behandling av ukompliserte UVI ~ 500 mg x 3 i 4 dager Systemiske infeksjoner kan kun behandles med ampicillin iv ~ 1-2 g x 4

Farmakodynamikk og brytningspunkt: AUC eller maks ål: oppnå maks konsentrasjoner på minst 10 x IC til følsomme bakterier Tilnærming: a) gitt: målte konsentrasjoner ved standard-dosering -> definerer følsomme bakterier b) gitt: distribusjoner av R og S bakterier -> beregning av sannsynlige doseringer

Forholdet mellom maks./ic og raten av klinisk respons for aminoglykosider oore et.al. J Infect Dis, 1987, 155: 93 Respons-rate, % 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 2 4 6 8 10 12 aksimal/ic-forholdet

Gentamicin.004.008.016.032.064.125.25.5 1 2 4 8 16 32 >64 E.coli Klebsiella spp S for Enterobact. Enterobact.spp S for Ps. aerug P.mirabilis Providencia sp Ps.aeruginosa S.maltophilia Ps.fluorescens Ps.stutzeri Acinetobacter

Gentamicin: Beregning av effektiv dose IC for vanlige følsomme bakterier: = < 1 mg/l Dosering i intervallet 4-7 mg/kg gir maksimalkonsentrasjoner (1 t) på 9-15 mg/l ~ 10 x IC g/l 35 30 25 20 15 10 5 0 0 0,5 1 3 6 hours

S for Enterobacteriacaeae S for Ps. aeruginosa Ciproflox acin.004.008.016.032.064.125.25.5 1 2 4 8 16 32 >64 E.coli R Klebsiell a spp Enteroba ct.spp P.mirabil is Providen cia sp Ps.aerugi nosa

Ciprofloxacin: Beregning av effektiv dose IC for vanlige bakterier: < 0,06 mg/l En enkel punkt mutasjon (gyra) øker IC til > 0,125 mg/l Dosering: 400 mg iv fører til maksimale serum-konsentrasjon på ~ 2-3 mg/l => 2/0,06 = 33 x IC 2/0,125 = 16

Ciprofloxacin-resistens i Salmonella: Klinisk behandlingssvikt Referanse Salmonella sp. IC (mg/l) Behandling Umasankar 1992 Wain 1997 Bhutta 1997 urdoch 1998 Vasallo 1998 Workman 1996 Alnor 1997 ølbak 2000 S. typhi 0.5-1 Cipro 20 mg/kg/d -> cefotaxim S. typhi nali-s 0.06 (n=132) 4/90 pas svikt Nali-S nali-r 0.5 (n=18) 3/5 pas svikt Nali-R S. paratyphi 1 cipro 12 mg/kg/d iv x2 -> imip. S. typhi 0.5-1 (n=28) - S. enteritidis (2) 0.06 -> 1 0.06 -> 0.5 750 mg po x 2 200 mg iv x 2 S.enteritidis 0.06 -> 1 cipro 750 mg po S. takoradi 0.06 -> 2 eller S. thompson 0.06 -> 0.5 200 mg iv S. typhi (3) 0.1 cipro 400 mg iv x 2 -> ceftriaxon S. typhimurium 0.1 cipro 2-400 iv (3 1 died) NB: NCCLS brtningspunktet < 4 mg/l NF/2001

Gentamicin og ciprofloxacin dosering, som fører til optimale konsentrasjoner = 10 x IC Gentamicin: Enterobacteriaceae: 4 mg/kg x 1 Ps. aeruginosa: 7 mg/kg x 1 Ciprofloxacin: Enterobacteriaceae: 2-400 mg i.v. x 2 Ps. aeruginosa: 4-600 mg i.v. x 2

Eucast 1. Nasjonale likheter og forskjeller mht maks og min dosering, tilgjengelige formuleringer (oral, iv), kliniske indikasjoner og praksiser, og target organismer. 2. ultiple IC distribusjoner av relevante species, samlet i EUCAST oversikt over vill-typer (www.eucast.org). 3. Forholdet mellom dosering og effekt ervervet i in vitro og dyre studier (PK/PD data) evalueres. 4. odelleringer, f.eks. onte Carlo-simuleringer, kan støtte beslutningstagningen ifm fastsettelsen av brytningpunkter. 5. Kliniske data vurderes som viser "outcome" relatert til IC-verdier 6. Eksisterende nasjonale brytningspunkter sammenlignes. 7. Konsensus brytningspunkter fastsettes. 8. De vedtatte brytningspunktene testes mot alle viktige arters IC-distribusjoner. Dette for å være sikker på at de foreslåtte brytningspunktene fra EUCAST ikke deler vill-type distribusjonen til viktige arter. Dette ville vært en trussel mot S, I & R- kategoriseringen i laboratoriet. De endelige brytningspunktene kan derfor variere mellom species. 9. Komiteen kan avstå fra å lage brytningspunkt dersom arten anses som et dårlig mål for middelet (markeres med i brytningspunkttabellen) eller det er utilstrekkelig bevis for at arten er et godt mål for middelet (markeres med IE i brytningspunkttabellen)

eropenem som representant for beta-laktamene

Farmakokinetikk Dosering 500 x 3 iv 1000 x 3 iv Cmax (mg/l) 15-20 40-50 Cmin (mg/l) Total body clearance (L/h) 14-18 14-18 T ½ (h) 1 1 AUC24h (mg.h/l) Ubundet fraksjon (%) 91-98 91-98 Distribusjonsvolum (L/kG) 0,2-0,3 0,2-0,3 outon et al., J Antimicrob Chemother 1991; 28:911 outon et al., Clin Pharmacokinet 1995; 28:275 Drusano et al., Scand J Infect Dis Suppl 1995; 96: 11 AstraZeneca Pharm. http://dailymed.nlm.nih.gov/dailymed/fda/fdadrugxsl.cfm?id=660 9 accessed 27-08-2008

Farmakodynamikk Enterobacteriaceae Pseudomonas aeruginosa %ft>ic for stasis : exp 25-40 40-50 %ft>ic for 2 log drop : exp 35-50 50-60 %ft>ic kliniske data 50-60 Dataene er fra ikke-neutropene pasienter DeRyke CA, et al. Antimicrob Agents Chemother 2007 51:1481. Ambrose PG, et al. Antimicrob Agents Chemother 2001 45:2793. Forrest A, et al. Antimicrob Agents Chemother 1993 37: 1073 Li C, et al. Antimicrob Agents Chemother 2007 51:1725

onte Carlo simulations and Pk/Pd breakpoints Probabilities of Target Attainment (PTA) for 1000 mg x 3 iv meropenem 1000 mg x 3 iv ft >IC 100 80 60 40 95% percentile 99% percentile ean 20 0 0.125 0.25 0.5 1 2 4 8 16 32 IC mg/l The following pharmacokinetic parameters were used to obtain the PTA: Volume of Distribution (Vd): 20.8 L, CV 13% Elimination half-life: 1.04 h, CV 19% Fraction unbound (Fu): 91% Infusiontime: 0.5 h

IC (mg/l) Target attainment rate at T>IC of (%) 20 30 40 50 60 16 8 4 2 1 0.5 0.25 0.12 6.9 77.6 95.0 98.2 100 100 100 100 0.8 32.3 76.4 92.2 96.5 98.2 100 100 0 3.8 45.5 77.3 89.8 94.9 96.9 98.2 0 0.2 17.0 53.6 76.9 88.0 93.0 96.0 0 0 3.4 28.9 58.3 76.5 86.5 92.0

Ciprofloxacin som representant for kinolonene

Dosage (mg) 400 x 2 iv 500 x 2 oral 750 x 2 oral Cmax (mg/l) 3.2 2.3-2.8 3.2-3.9 Cmin (mg/l) Total body clearance (L/h) T ½ (h), mean (range) 26.8 (4.2-4.3) (2.5-3.9) 4.0 AUC24h (mg.h/l) 21-29 19.2-19.8 39 Fraction unbound (%) Volume of distribution (L) Farmakokinetikk 70-80 70-80 70-80 100-180 Pharmacokinetic parameters from references Drusano and Dudley were obtained after a 200 mg iv dose; linearity was assumed. AUCs reported for single doses were converted to 24h AUCs assuming linearity. Two values are given where references differ. Cells are left empty when data are not readily available. Drusano et al., Antimicrob Agents Chemother 1987; 31:860 Dudley et al., Antimicrob Agents Chemother 1987; 31:1782 Crump et al., Antimicrob Agents Chemother 1983; 24:784 Bergan et al., Antimicrob Agents Chemother 1986; 29:298 Zlotos et al., J Pharm Sci 1998; 87:215 Catchpole et al., J Antimicrob Chemother 1994; 33:103 de arie et al., Int Care ed 1998; 24:343

Farmakodynamikk fauc/ic for bacteriostasis fauc/ic for 2 log reduction fauc/ic from clinical data Enterobacteriaceae P. aeruginosa S. pneumoniae S. aureus 30-40 30-40 25-30 80-100 60 80 100 100 30-40 Dataene er fra ikke-neutropene pasienter To verdier er gitt der referansene er forskjellige. Cells are left empty when data are not readily available Ambrose PG, et al. Infect Dis Clin North Am 2003; 17:529. Ambrose PG, et al. Antimicrob Agents Chemother 2001; 45:2793. Forrest A, et al. Antimicrob Agents Chemother 1993; 37: 1073. Noel AR et al. 47th ICAAC, Chicago 2007; Abstract A23.

onte Carlo simulations and Pk/Pd breakpoints Probabilities of Target Attainment (PTA) for 500 mg x 2 oral fauc/ic 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 Ciprofloxacin 500 mg x 2 oral 95% percentile 99% percentile mean 0 0.25 0.5 1 2 4 8 IC mg/l The following pharmacokinetic parameters were used to obtain the PTA: Volume of Distribution (Vd): 180L, CV 17% Clearance (Cl): 31 L/h, CV 17% Fraction unbound (Fu): 70% Absorption rate coefficient (Ka): 2h -1 Bioavailability (F): 0.8, CV 12 % Results of simulations for the 400 mg x 2 iv dose do not markedly influence conclusions.