Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Innledning I løpet av ukene i barnehagen 1, oppsto denne situasjonen: Johan på 4 var en aktiv og ivrig gutt som likte å leke. Han tok flere ganger initiativ med noen andre gutter for leke i sandkassen eller leke med biler, men de andre synes han var for kjedelig å leke med. Det ente flere ganger med at Johan satt seg alene for å leke med biler eller i sandkassa. Jeg prøvde å ta han med andre ting, men det var ikke alltid like vellykket. Han ville leke med de andre barna eller være alene og holde på med sine leker. Etter mange forsøk på å få han med på noe annet, klarte jeg å ta han med på en lek som jeg og han fant på selv. Leken gikk bra og flere barn hadde lyst til å bli med i leken våres. Johan synes det var gøy, men han hadde litt vanskeligheter med å forstå hvilken rolle han hadde i leken. Jeg viste og forklarte han hvordan man gjorde de forskjellige rollene. Men det var fortsatt litt vanskelig for han å forstå hele handling av leken vi hadde. Johan fant fort ut at leken var for avansert og uinteressant. Han satte seg ned på gulvet og begynte å bygge klosser alene. Lekens betydning for barn Ole F. Lillemyr beskriver at lek er en frivillig aktivitet som gir glede og spenning. Barn leker for lekens egen skyld. 2 Barnehagens hverdag går mye igjennom lek og læring. Barnet vil kunne lære seg å kjenne bruk av seg selv og andre barn i lek. Barn kan bruke rollespill som en del av leken og forståelse av andre barn. Og barn trenger å få kjenne den tilhørigheten blant andre barn. Bare det å få være med og bestemme, vokser barn stort på og får en mestringsfølelse som de kan bruke nå og senere i livet. Når et barn leker uttrykker barnet seg gjennom lek, og med andre barn så får de kjenne sin egen opplevelseverden som gjelder. Men barn leker for å leke, ikke for å mestre eller oppnå noe 1 Forfatteren hadde praksis i en barnehage i Halden (03.2011) 2 Ole Fredrik Lillemyr 2011
bestemte mål. Ikke bare utvikler barnet erfaringer og tilhørighet, men de vokser stort på følelsesmessige utviklingen ved å leke med andre barn. De vil da utvikle empati og et rikt og allsidig språk. Barnet gjør viktig erfaringer og klarer å ruste seg bedre til omverden ved å leke med andre barn. Igjennom lek tilfredsstilles to forskjellige behov som viser til i Eriksons teorier om lek. Et var behov for leke/være som en voksen. Et annet var behov for å få til noe, mestre. Ved å få en lekeerfaring vil det gi barnet en identitetsutvikling som kommer til stor nytte fram over i tid. ''Til å utvikle motoriske og sosiale ferdigheter og få innsikt i problemer lærer barnet også mer om seg selv og omverdenen gjennom lek'' 3 Lekens betydning for barn har mye å si på hvordan barnet skal utvikle seg på det sosiale, psykiske og fysiske. ''Leken representerer den friske kraften i barnet. Leken kan også forstås som reilens, motstandskraft og beskyttelse mot psykiske problemer'' 4 Som man kan lese i praksisfortellingen, er Johan litt usikker på hvordan han skal forholde seg til i de forskjellige rollene i leken. Og for han vil det ha en stor betydning bare det å få være med å leke med andre barn. Han vil da utvikle mer sosiale antenner for hvordan man reagerer/håndterer en leksituasjon om han kommer på rett spor. Barn som deltar lite i lek ''Barn som ikke deltar i lek, holdes utenfor eller ødelegger andres lek må gi særskilt oppfølging.'' 5 Ifølge Lillemyr 6 kan et barn som har vært utsatt for mye utestenging, mobbing eller sterke opplevelser fra barndommen være en grunnleggende utvikling på angst. Barn som har problemer med å komme inn i lek, kan ha vanskeligheter for å få venner og føle seg inn i leksituasjonene. En studie viser at 12 16 prosent av barna jevnlig ble avvist og ignorert i lek 7. Det er bestemte sosiale ferdigheter som må mestres eller erfart i lek situasjonen, for å få delta i lek. Et barn som blir gjentatte ganger avist kan ha manglende kognitive ferdigheter eller erfaringer fra å samhandle eller bli tilknyttet til andre barn. Når det oppstår en lek situasjonen, kan barn med gode lekeferdigheter 3 Lillemyr 2004 4 Arve Gunnestad 2007 5 Rammeplanen for kunnskapsdepartementet s.26 2006 6 Lillemyr 2011 7 Ladd 2005
stå å observere først også kom inn i lek for å tildele andre barn roller. Dette krever en god sosial kompetanse fra barnet. I praksisfortellingen kan man lese at Johan ikke kom like godt inn i leken som alle andre barn. Johan fikk kanskje ikke den samme mestringsfølelse av å gjøre noe sammen med andre barns, siden han ofte ble utelukket av forskjellige leker på grunn av han ikke var den lekekameraten barna var ute etter. Praksissituasjon gjentok seg flere ganger daglig, og Johan ble satt mer og mer til side av andre barn. Førskolelærerne og pedagogen tok tak i situasjonen som kan være både rett og galt ut fra hvilke meninger og erfaringer man har selv. I prosessen for å få Johan inn i leken ble det satt i gang med foreldresamtaler og veiledning til å få løst situasjonen til en best mulig måte for Johan og foreldrene. Lekesituasjonen til Johan ble observert over tid av førskolelærerne og pedagoger, og etter samtaler med noen av ansatte som hadde Johan i sin avdeling, ble foreldrene innkalt til møter som fortalte om hvordan det gikk med han. Førskolelærere har en viktig rolle for barn i hverdagen Førskolelærere har en viktig rolle i barns hverdag og vil være med å påvirke barna til en oppbygning av sin egen framtid. Som førskolelærer er man pliktig til å være tilgjengelig, støttende, inspirerende og oppmuntre barna i lek. Det vil sikre barn gode erfaringer og opplevelse i blant andre barn. I rammeplanen står det ''Samspill med andre mennesker er avgjørende for barns utvikling og læring.'' 8 Førskolelærerne må observere og ha kunnskap om lek som gjør det best mulig for barnet selv som er utenfor leken. De skal også kunne lære barn om sosial kompetanse og at de ansatte må være bevisste på at de er gode rollemodeller. Førskolelærerne var en stor ressurs for Johan i situasjonene han var utenfor i leken. Det å få barn i lek kan kreve en større kompetanse og mer tid for personalet i barnehagen. Det kan trenge kurs eller ekstra veiledning fra pedagoger som har barn utenfor i lek som et emne. Dette er en ressurs som alle barnehager trenger rundt om i landet for å forbedre mest mulig til barn som er utenfor i lek. I de senere år har det blitt mer fokus på å få barn med i lek og at alle barn skal likestilles, men er det 8 Rammeplanen for kunnskapsdepartementet s.12 2006
riktig måte å gjøre det på? Alle barn er egne individer og har forskjellige behov. Å ta alle barn under en kam, er ikke en riktig måte. Noen barn er flinke til å inkludere andre inn i lek og andre barn har kanskje litt vanskeligheter for å bli trukket inn i lek. Öhman 9 viser til at den vanlige strategien for å skape tilhørighet i lek, er å oppføre seg likt som de andre barna som allerede leker, eller vis til en form for likhet, «Vi er fem år, sant!» Det å bruke en rolle i leken, har vært for mange en stor suksess med å få barn inn i leken. Johan kom selv inn i leken noen ganger ved å bruke en rolle i noen andres barns lek. Han og de andre barna viste gode tegn til at leken gikk veldig bra. Men det hadde mye å si om førskolelæreren var med i leken og observerte. Om førskolelæreren hadde gått i fra leken, kunne Johan bli skyvd ut igjen fra leken igjen. Det som var avgjørende var hvilket barn Johan lekte med. Noen av barna Johan lekte med likte å erte og gjøre han sint. Det så ut til å skape en stor usikkerhet i Johan. Han trakk seg flere ganger vekk fra enkelt barn som ertet eller trakk han ut av leken. Selv om førskolelæreren skal stå å observere, så er det viktig å huske at den voksne og skal også gi drahjelp om det er vanskelig for å finne på noe sammen. Da kan nye temaer eller variasjon hjelpe barnet til å prøve noe nytt. Men når barna går inn i leken som kalles for «dyp lek», skal førskolelæreren sitte og observere hvordan barnet tar for seg de forskjellige rollene og hva som kan forbedres på. I «dyp lek», er da de utvikler sosial kompetanse på egen hånd. For videre læring, så må førskolelæreren møte barnets premisser. Den voksne på være positiv til det barnet gjør og tilstedeværelse. Som førskolelærer så skal man ikke dømme barnet ved å si at hun/han ikke kan, men istedet være positiv over det barnet klarer å mestres, gi meningsfulle tilbakemeldinger og akseptering. Det vil da gi barnet en mestringsfølelse og en positiv selvoppfatning. Barnet får en indre trygghet og sjansen er større for at barnet prøver seg fram i lek med andre barn. I rammeplanen står det at barnehagen kan legge vekt på leken i forskjellige arbeidsmåter som fortelling, drama, turer og samtaler i større eller mindre grupper for å arbeide med barn som har behov for mer oppmerksomhet av førskolelæreren. Noen barn som har erfart en del hjemmefra som vanlig aktivitet i barnehagen, f. Eks legge puslespill, lese høyt og gå tur. De vil da mestre disse aktivitetene bedre og få en god forutsetning av læring som de kan bygge videre på. Andre barn kan lære andre ting hjemme som personalet ikke har god kjennskap til, men det er dette førskolelæreren og pedagogene må gjøre noe med for at det skal bli best mulig utvikling for barnet. Selv om det er 9 Margareta 2010
forskjellige erfaring som kan skape oppdeling for å få til et fellesskap sammen. Så er det dette noe som må jobbes med for å få til en god start til barnet inn i leken. Noen barnehager bruker lekegrupper for å få barn utenfor i lek i samspill med andre barn i avdelingen. Dette vil da si at førskolelæreren deler opp grupper på fire-fem barn som skal gjøre lekeaktiviteter sammen, mens førskolelæreren kartlegger hvordan den ene barnet som strever i lek opptrer i forhold til andre barn i lek situasjonen. Gjør barnet en positivt ting i forhold til lekesituasjonen i gruppa, er det da viktig å rose barnet for å heve de positive sidene og anerkjenne det barnet gjør. Gjør ikke personalet noe for barnet, vil mestringsfølelsene og motivasjon synke drastisk. Det er da viktig å jobbe med enkelt individ til å øke mestringen og motivasjon til å lære. For Johan var puslespill en stor del av leken, en førskolelærer så at Johan elsket på pusle og tok med seg et barn som kunne pusle med han. Det så ut til å veldig fint i starten, men så gikk Johan fra bordet og begynte å samle på biler isteden. Men han kom tilbake igjen for pusle og kjøre med bilene rundt puslespillet. Dette kunne skjedde ofte i forskjellige varianter av leksituasjoner. Å bruke drama eller forskjellige roller i lek har vært en god suksess i flere barnehager. Det kan også vises til suksess med Johan som det står skrevet om litt lengre opp. Det å ha forskjellige kunnskaper og ferdigheter rundt barn utenfor lek er noe en førskolelærer skal ha. Og det bygger på en tryggere og mer tillitsfull barnehagepersonal. En førskolelærer skal kunne få barn som deltar lite i lek inn en trygg situasjon for barnet selv. Det kan være at andre barn rundt opptrer forstyrrende ved å slå eller sparke barn. Avslutning I denne oppgaven ble det funnet ut at det å være barn utenfor leken, er vanskelig for både barnet selv og foreldrene. Det som har blitt skrevet om skjedde i løpet av ganske kort tid i barnehagen. Om det gikk bedre med Johan i leksituasjonen, vet man ikke til dags dato. Men det hadde blitt litt forbedring i leken og blant andre barn. Og det er veldig interessant å se hvordan noen er med i lek, mens andre sitter utenfor. Det er noe som burde blitt funnet mer ut av på forskningsbasis.
Litteraturliste Öhman Margareta - «Skal vi dele huske?» Barnehagefolk 3-2010, Kompendium 2011/2012 Rammeplanen kunnskapsdepartementet 2006 Lillemyr Ole Fredrik «Lek på alvor» universitetsforlaget, Oslo 2011 Gunnestad Arve «Didaktikk for førskolelærere» universitetsforlaget, 2007