Arbeidsplan Norgesuniversitetets spesialkompetansegruppe for pedagogisk bruk av IKT 2008-2010



Like dokumenter
Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Sak 4/2014: Prosjektet «Fleksibel utdanning» videreføring notat til diskusjon og vedtak med eventuelle endringer

Mål og målgrupper for ny UiO-web

Måling av kommunikasjonsarbeid, UiO

kjeden handler om vurdering. Hvordan kan vi sikre oss at studentene har lært det vi vil at de skal lære?

Satsing på voksnes læring. Programstyreleder i UTDANNING2020, Kirsti Klette

UH-pedagogikk: arbeidsgruppe Ja takk, begge deler Tromsø november 2012, Rica Ishavshotel Tromsø Rachel Glasser

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

Forskningsstrategi

Handlingsplan for utdanning

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

Universitets- og høgskolerådets rolle som pådriver og fasilitator i institusjonenes arbeid med pedagogisk utvikling

Digital tilstand i høyere utdanning 2011

Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

Organiseringsprosjektet. Representantskapsmøte UHR 16.november 2016

Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning

Kvalitetskriterier for digitale læringsressurser

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

NOU 2014:5 "MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning. Høringsuttalelse fra Norgesuniversitetet.

Master i spesialpedagogikk

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13

Digital tilstand i høyere utdanning

Innhold. Mine roller innen LMS? Kreativ bruk av LMS Fra fagforum i Nettverksuniversitetet til prosjekt i Norgesuniversitetet.

Commitment to quality A pilot project for recognizing pedagogical merits

Konkurransen utfordrer universitetene og høyskolenes fagportefølje og struktur. Studentene, offentlig virksomhet og næringsliv

PROSJEKTMANDAT FOR DELPROSJEKT 2 ORGANISERINGSPROSJEKTET UNIVERSITETS- OG HØYSKOLESEKTOREN OG FAGSKOLESEKTOREN

Kvalitetens anatomi og grammatikk i høyere utdanning. Kommer vi lenger med kriterier? Yngve Troye Nordkvelle, HiL Framlegg NTNU 9.5.

Utviklingavområdetgodkjenningavutenlandskutdanning. Langtidsplan

NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Hvordan kan vi bruke Nasjonalt kompetansenettverk for studenters suksess i høyere utdanning?

Ta opp, spill av; eller spill opp, ta av? Svalbardkonferansen, Longyearbyen, Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Målgruppe for konferansen

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

V-sak 7 - side 1 av 77

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Erfaringer Utfordringer


DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

Seminar om kravene til studietilbud

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011

Morgendagens digitale muligheter: programmet ecampus

Akademiet for yngre forskere (AYF) sitt arbeidsprogram for 2018 er laget med hensikt om å realisere AYFs formålsparagraf og strategi for

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

Vedlegg 37. Plan for fleksibel opplæring

Information management for... (Ref # )

Pedagogisk merittering og Scholarship

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG

barnehage og grunnopplæring, inkludert IKT og ev. godkjenning utenlandsk utdanning.

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET ADMINISTRASJONSUTVALGET

Sjekkliste for vurdering av en kvalitativ studie

Aktiv læring (P4) Innovative læringslokaler for aktiv læring. Kunnskap for en bedre verden

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING

Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Ekspertgruppe for digital vurdering og eksamen. Tromsø,

Ja takk begge deler. Konferanse om det digitale læringsmiljø

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Fra forskning til praksis

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften

Strategi FoU. Olympiatoppen

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter

ecampus program ( )

Høgskolen i Telemark Utdanningsseksjonen

UNIVERSITETET I BERGEN

Arbeidsplan for NRØA: Høst Høst 2011, Vedtatt av NRØA Ajourført januar 2009

HiØ :PULS. Pedagogisk utviklings- og læringssenter. Mandat. Kjerneområder I henhold til det foreslåtte mandat vil PULS kjerneområder være:

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer

Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Handlingsplan

Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering

Ph.d. i studier av profesjonspraksis

Utkast til UBs strategi

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Kvalifikasjonsrammeverket

Deres/Your ref.: UU022/14FB Vår/Our ref.: Freddy Barstad Trondheim, 29/12014

Digitalisering og pedagogisk utviklingsarbeid

Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom

Strategi for utvikling av biblioteket KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING

Veiledning til utarbeidelse av årsplan

Fra forskning til praksis

Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte

Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene. RETHOS fase 3

Handlingsplan for NFE samisk

Forkurs i matematikk til lærerutdanninger

Bakgrunn for forslaget. Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd Samspill i praksis

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011

Ekstern evaluering av Praktisk-pedagogisk utdanning

Framtida for fleksibel høyere utdanning. Statssekretær Kyrre Lekve Norgesuniversitetet mars 2011

Høringssvar - NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Transkript:

Arbeidsplan Norgesuniversitetets spesialkompetansegruppe for pedagogisk bruk av IKT 2008-2010 Arbeidsplanen tar utgangspunkt i mandat for spesialkompetansegruppen om pedagogisk bruk av IKT, som vedtatt av Norgesuniversitetets styre 6.6.2008. Målsetting Spesialkompetansegruppen for pedagogisk bruk av IKT skal bidra til bedre kvalitet i høyere utdanning ved hjelp av pedagogisk bruk av teknologi. Gruppen vil videre ha fokus på en definering av det pedagogiske fagfeltet i relasjon til bruk av IKT og ha kvalitet i utdanningen som utgangspunkt. For å oppnå dette, skal gruppen samle og analysere informasjon om feltet, sette dagsorden og bidra til å legge grunnlag for policyutforming på området. Dette skal bidra til: * Styrket samarbeid og bedret informasjonsflyt i sektoren rundt pedagogisk bruk av IKT, både på nasjonalt nivå, institusjonsnivå og blant undervisere * Utvikling av organisasjonsmodeller for implementering av og nytenkning omkring pedagogisk bruk av IKT på institusjonsnivå * Inspirasjon og veiledning som sikrer at studentene utvikler nødvendig digital kompetanse og arbeidslivsrelevante undervisnings- og vurderingsformer Målgrupper Gruppen ønsker å nå ut til ulike målgrupper og ha et bredt nedslagsfelt. Vi ønsker å tilpasse informasjon og aktiviteter til målgruppenes behov. Dette presiseres nærmere i forhold til de ulike aktivitetene. Målgruppene er som følger: Teknisk/administrative ansatte på lærestedene (som arbeider med tilrettelegging og støttetjenester) Vitenskapelige ansatte (som skal ta i bruk pedagogisk bruk av IKT) Ledelsen på lærestedene (både øverste ledelse og fakultet/avdelingsnivå) Beslutningstakere, policyutformere og andre sentrale aktører innen høyere utdanning (Kunnskapsdepartementet, Norgesuniversitetet, Universitets- og høgskolerådet (UHR), UNINETT) Mål Innen 31.12.2010 skal gruppen ha oppnådd å: legge rammer for en nasjonal diskusjon om hvordan IKT kan og bør brukes i høyere utdanning ha satt fram forslag til en samordnet policy på feltet etablert dialoger med andre aktører på området nasjonalt og internasjonalt ha produsert tekster, konferanser og fora for en videreført diskusjon rammet inn forskningstema som kan observere utviklingen på feltet, bidra til ny utvikling og skape nasjonal kompetanse på området bidra til institusjonsbygging

Møtefrekvens Gruppen tar sikte på å møtes fire ganger i året. I perioder kan det hende gruppen har behov for å møtes oftere, i andre perioder sjeldnere. Gruppen vil ha behov for å arbeide sammen og kommunisere mellom møtene, for eksempel via e-post, blogg, video- eller telefonkonferanse. Møtene vil finne sted i februar, juni, oktober og desember. Tolkning og operasjonalisering av mandat I løpet av de innledende diskusjoner har gruppen kommet fram til at fire tema skal stå fokus. Til alle områdene hører det med informasjons- og koordineringsoppgaver overfor styret og offentligheten. Konsultering: En gjennomgående oppgaver er å assistere Norgesuniversitetet som ekspertiseorgan. Et eksempel er å bidra med ekspertise til IKT-monitor, og kommentere, skrive og utbre innsikter fra dette prosjektet. Et annet er å gi råd om innsatser i forhold til Nasjonalt forum for læringsteknologi Viten om organisering: Den andre oppgaven er å beskrive, analysere og framstille gode organisasjonsmodeller for integrasjon av IKT i universiteter og høgskolers pedagogiske virksomheter. Viten om god praksis: Den tredje oppgaven er å skaffe fram virkelighetsbilder av god praksis innenfor sektoren. Evidensbasert viten: Den fjerde oppgaven er høste viten om framstående metoder og grep som er i bruk og som kan formuleres som etterstrebelsesverdig og forbilledlig. Til sammen handler disse fire arbeidsområdene om å finne ut om hva som er status, og hvilke utviklingsbehov norsk høyere utdanning har med hensyn til pedagogisk bruk av IKT, og hvilke konsekvenser dette vil ha for infrastruktur, pedagogisk opplæring, implementeringsstrategier, forskning og utprøving. Arbeidsplan for løsning av oppgavene Konsultering I denne gruppen av oppgaver er det to oppgaver som står først i kø. I programmet for IKT-monitor-konferansen er de ulike oppgavene beskrevet i forhold til å kommentere ulike aspekter 1. Alle seks medlemmer bidrar med et bidrag. Disse bidragene kan danne grunnlag for artikler til IKT-rapporten. Gjennomlesing av rapport og bidrag til oppsummering. Uttalelse om nasjonalt forum for læringsteknologi skal sluttføres i løpet av mars og oversendes styret. Vi forutsetter at styret spiller inn behov for andre konsultasjoner underveis. Policyavklaringer Milepæler: 1 Programmet fines på http://norgesuniversitetet.no/digitale_utfordringer/

Notat til styret om nasjonalt senter for læringsteknologi: mars Deltakelse på IKT-monitor: mars Utvikling av nytt IKT-monitorprosjekt: junimøte 2010 Policyrapport til NUV: desember 2010 Viten om organisering I denne gruppen av oppgaver er målet å skaffe fram beskrivelser av hvordan utviklingsarbeid og drift er organisert rundt feltet pedagogisk bruk av IKT. Relevante enheter med oppgaver som berører dette beskrives med hensyn til oppbygging, finansiering, arbeidsmåter og drift. Samarbeid mellom enhetene er en viktig dimensjon, for å løfte fram arten av formelle og uformelle strukturer som er gunstig eller hemmende. Arbeidshypotesen er at organiseringsformene varierer svært mye, og at utfordringene er mange med hensyn til å optimalisere samarbeid mellom enheter for pedagogikk, medier og IKT og organisasjonsdrift. Utenlandske eksempler innhentes. Oppgaver Innsamling av formelle dokumenter om enheter med ansvar for pedagogisk bruk av IKT (IT-seksjon, enheter for fleksibel undervisning, studiekvalitetsenheter, pedagogisk opplæring av ansatte, medieenheter) Intervju av personer som administrerer og drifter virksomheten Utvikling av intervjuguide Innsamling av annet materiale Analyse og skriving av rapport Koordinering med andre aktører: UHR, UNINETT, ITU, EDUCAUSE, JISC, SURF m.fl. Milepæler: Konkretisering av materiale for innsamling: junimøtet Møte med UNINETT: junimøtet Møte med UHR/ITU: oktobermøtet Intervjuguide: junimøtet Fordeling av intervjuoppgaver: junimøtet Analyse av materiale og foreløpige konklusjoner: Oktobermøtet Utskriving av rapport: desembermøtet Viten om god praksis God praksis er forbilledlig og etterstrebelsesverdig praksis som kolleger kan bli inspirert av. Eksempler fra god praksis bør utformes slik at de framstår som valide og mulige å gjenta under tilnærmet like betingelser. Derfor skal de avspeile de kontekster de er vokst fram fra, med balanserte framstillinger av betingelser for suksess og hinder for framsteg. Eksemplene bør kunne inspirere på tvers av fag og disipliner.

Oppgaver: Å identifisere steder, instanser og personer med god praksis på feltet, motivere for selvframstilling Finne fram til framstillingsformer for god praksis og formidle til kandidater Lage nettløsninger for formidling av god praksis Få til samarbeid med nettsider for Norgesuniversitetet Milepæler: Lage kriterier for god praksis: junimøtet Lage inventorium over kandidater for god praksis : oktobermøtet Lage en pilot for ett case: oktobermøtet Vurdering av standardløsninger for formidling av god praksis: oktobermøtet Produksjonsplan for laging av et utvalg av god praksis : desembermøtet Etablering av rutiner for vedlikehold av nettside for god praksis : februarmøtet (2010) Revisjon og rullering av nettside og formidlede prosjekter: junimøtet (2010) Evidensbasert viten I mange sammenhenger forsøkes det nå å skille mellom miljøbetinget og skjønnsmessig beskrevet vite og det som er mer nøyaktig beskrevet og forskningsmessig begrunnet viten. Innenfor det pedagogiske fagfeltet er dette manifestert i såkalte clearinghouse kataloger oversikter over forskningsmessig begrunnet viten om konkrete pedagogiske forhold: hva som virker. Målet er å utvikle en vitensoversikt som er kortfattet og konkret over hvordan IKT kan benyttes til bestemte formål og hensikter. Oppgaver Definere fagfeltet Etablering av kriterier for beskrivelser av hva som virker Beskrivelser av clearinghouse-oppgaver Definere oppgaver for utredning og forskning på feltet Organisere konferanse Rekruttere forfattere av beskrivelser Finne egnede nettløsninger Samordne SKG med NUVs ordinære driftsoppgaver Overføre SKG i forhold til Nasjonalt senter for læringsteknologi Milepæler Etablering av wiki for definering av fagfeltet: junimøtet

Ferdigstilling av en definisjon: oktobermøtet Sjangerbeskrivelser av denne typen forskningsformidling: desembermøtet Rekruttering av forfattere: desembermøtet Nettløsning i samarbeid med bibliotek og web-ekspertise i NUV: februarmøtet (2010) Planlegging av konferanse: desembermøte Gjennomføring av konferanse: februarmøte (2010) Release av nettside for evidensbasert viten om pedagogisk bruk av IKT i høyere utdanning: junimøte 2010 Framstilling av FoU-oppgaver: oktobermøtet (2010)