Biomasse til flytende drivstoff



Like dokumenter
Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad

Tømmer på tanken når erstatter det mat på tanken?

SKOG22 Energi. Skogdag på Honne 5. november Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring

Tømmer og marked - industriutvikling. Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Vestfold og Telemark, Bø 28. februar 2018

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland,

Industrielle muligheter og rammevilkår , adm direktør Norges Skogeierforbund

Administrerende direktør Heidi E.F. Kielland Hønefoss, 15.august 2013

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Østerdalen stedet for nye grønne næringer?

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Strategiplan september 2013

LUFTFARTSKONFERANSE BIODRIVSTOFF TIL SIVIL LUFTFART FRA IDÉ TIL REALISERING. Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Seksjonsleder, Rambøll Energi

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Skogbaserte verdikjeder

Norsk Skogforum heading

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Skog og klima. Skog og Tre Elin Økstad, Klif

Muligheter for verdiskaping basert på skogen som fornybar ressurs

Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff?

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand

Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge. Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning

Bærekraftighet og potensiale for bioenergi i Norge. Hans Fredrik Hoen, Institutt for naturforvaltning Instituttleder, professor

BIOGASS- EN VIKTIG FAKTOR I FRAMTIDENS TUNGTRANSPORT?

Bioenergi fra skogråstoff -utfordringer og muligheter i Norge

DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer

Foredling i Norge forutsetter effektiv infrastruktur Carsten Dybevig, styreleder Treforedlingsindustrien

Skogforum Honne

PREEM. Tanker om frem+dig energiforsyning

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge

TEMA-dag "Hydrogen. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Utkast til programplan RENERGI.X. Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,

Et konkurransedyktig grønt næringsliv

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Mandat for Transnova

Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og hva kan vi gjøre for miljøets beste?

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

CenBio- utsikter for bioenergi i Norge

Customer areas. Manufacturing Industry. Specialty gases. Food. Metallurgy. Pulp and Paper. Chemistry and Pharmaceuticals.

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

Innovasjon Norges muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Påstand: Velstandsutvikling på sikt er avhengig av næringslivets evne til innovasjon. Indikatorer: Innovasjonsprosjekter i bedriftene

Riktig bruk av biomasse til energiformål

Myter og fakta om biodrivstoff

ENERGIX Batteri. Andreas Bratland

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april Company proprietary and confiden0al

Melding om kystskogbruket skritt videre

Zero10: Hvilken personbil bør du kjøpe?

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

Biokraft Er teknologien effektiv nok?

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012

Hvorfor. SKOG Norge. Skog og Tre 2014 Olav Veum, Styreleder Norges Skogeierforbund

Transnova. Styremøte i Norsk Gassforum. Erik Lorentzen Gardermoen 7. november 2012

Gårdsbasert biogass. Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk

Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk. Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler,

Hvordan fremmer Forskningsrådet miljøteknologi? Håvard Vaggen Malvik Norges forskningsråd

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

BIOJETFUEL FRA SKOG. Skog og tre MAI 2014 Olav Mosvold Larsen, Avinor

Strategiske grep for mer miljø- og klimavennlig transport. Teknologidagene 2009 Asbjørn Johnsen

Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet

Jostein Byhre Baardsen

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Fra «Strategisk notat klima» til «Veikart Agder» Faggruppe klima v/ Kim Øvland Rådmannsgruppen - 19.januar 2017

Biodrivstoff fra tre ressurser og teknologi. Steffen Mørtvedt Prosjektsjef Treklyngen,Follum Hønefoss Energigården

Bioenergilandslaget strukturert forskning for å nå 14 TWh-målet

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013

Utfordringer i verdikjedene for skogprodukter.

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m.

Norsk Bioenergiforening (NoBio)

ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator

Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland

Flere folk - Mer og bedre kollektivtransport. Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Oslo SmartCity,

Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand. Anders Roger Øynes

Hva gjør vi for å styrke PEFC i markedet? Thomas Husum PEFC Norge

Posten og Brings satsing på miljøvennlig transport. Colin Campbell 8 september 2015 Trondheim

Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer

Presentasjon på Gasskonferansen 2016 «Hva er best for busser diesel eller gass?» Jan-Helge Sandvåg Teknisk sjef Tide ASA

Skogbruk. Møte i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf

Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø

Hvordan kan Europas energirevolusjon påvirke nordisk og norsk skogsektor?

ENERGIX programplan revideres Kom og gi innspill. Eline Skard, ENERGIX-programmet

AT Skog og AT Biovarme

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs november

Kommunestyre Formannskap

Alternativer til fossil diesel og bensin

Transkript:

Biomasse til flytende drivstoff Status og utsikter for 2. generasjons produksjon i Norge Ellen Cathrine Rasmussen, Administrerende direktør 1 Xynergo AS Norske Skog og Hydro gjennomført i 2006-2007 en BTL mulighetsstudie Xynergo ble etablert våren 2008 Selskapet eies av Norske Skog, Viken Skog, Mjøsen Skog, Allskog og Statskog Visjon Levere høykvalitets biodrivstoff for transport og stasjonære anvendelse. Produktet t skal være basert på trevirke og hogstavfall. Langsiktig mål er å etablere anlegg for produksjon av 250 mill liter syntetisk 2

En forenkling av verdikjeden d resources sourcing Technology Market Synthetic 3 BtL-produksjonen vil ha et behov for ca. 2,5 mill./m3 biomasse per år Skogbruk Massevirke (gran, furu og lauvr) Grot og energivirke Biprodukter fra treindustrien Celluloseflis Sagflis Kutterflis/-spon Rotredusererflis Miljøindustri (gjenvinning) Returvirke Biomasse fra rydding av kulturlandskap 4

Utvikling av skogressursene i Norge og utfordringer for økt avvirkning 30 b. mill. m3 u. 5 25 20 15 10 5 0 1919 1922 1925 Hva vil det koste å øke avvirkningen i norsk skogbruk, hvordan ser kostnadskurvene ut? Hvilke barrierer annet enn de kostnadsmessige hindrer økt avvirkning? 1928 1931 1934 1937 1940 1943 1946 1949 1952 1955 growth logging 1958 1961 1964 1967 1970 1973 1976 1979 1982 1985 1988 1991 1994 1997 trelast industri bioenergi miljø 2000 GROT - Et alternativ råstoff fra skogen Norge har et mulig uttak av GROT på om lag 2,7 mill m 3. Potensialet varierer mellom regioner og treslag. I dag ligger uttaket på omtrent 40.000-60.000 m 3 /år. På grunn råstoffstrukturen og høy fuktighet er GROT mindre interessant for energibransjen i Norge og blir hovedsakelig eksportert til Sverige Sverige har grønne sertifikater høyere betalingsvillighet Andre typer forbrenningssystemer GROT kan blir et interessant råstoff for BTL-produksjonen, men følgende områder må på plass: 1. det er viktig at bærekraftskriterier blir definert og oppfylt 2. Innhøstings- og logistikksystemene forbedret og tilpasset. 6

En BtL-produksjon i Norge vil kreve langsiktig råstofforsyning til en konkurrensdyktig pris - effektive høst- og håndteringssystemer - uavhengige benchmarking-data som tillater et forlik - bedre rammebetingelser (bla. beskatning) tilstrekkelig transportkapasitet med høy fleksibilitet - tilgang til båt-, tog- og tømmerbilkapasiteten - bruk av nye logistikk- og målingssystemer - bedre infrastruktur i skogen hensyn til alle aktuelle miljøkravene - globale sertifiseringsordningene PEFC og FSC - oppgradering av Levende Skog standard (GROT) 7 Relevante FoU-prosjekter: Biomasse Profit Cenbio resources sourcing Technology Market Synthetic 8

Teknologien er fortsatt under utvikling 9 Utfordringer er til for å løses Ingen fullskala anlegg for produksjon av 2. generasjons biodrivstoff i dag Demonstrasjonsanlegg under bygging/uttesting i Tyskland/USA Fortsatt teknologiutfordringer: Råstoffinnhenting/forbehandling Gassifisering og rensing Drivstoffsyntese Norge har betydelige kompetansemiljøer som kan bidra til utvikling av en ny industri innen framtidens drivstoff 10

Relevante FoU-prosjekter: Teknologi Profit Cenbio The bio-oil oil refinery Lignoref Syndiesel introduction Gasbio resources sourcing Technology Market Synthetic 11 Modning av markedet og mulige strategiske partnere Produktet har unike kvaliteter: høykvalitets diesel, Xyn-diesel, som vil dekke 14% av dagens norske behov for diesel til veitransport. Xyn-diesel vil ha en CO 2 -reduksjon i forhold til fossil diesel på 90% (med utnyttelse av prossessvarme). Xyn-diesel kan benyttes maritimt eller anlegget kan modifiseres til å produsere rent drivstoff for fly. Produktets kvalitet gir grunnlag for utvikling av et robust og langsiktig marked Drivstoffmarkedet er konservativt og man må begynne tidlig for å modne markedet 12

Fornybare alternativer for transport El-biler Mindre Større Fly Skip kjøretøy kjøretøy Fornybar el-prod. Elektrisitet Etanol Biomasse Biodiesel 1. generasjon Syntetisk 2. generasjon 13 Relevante FoU-prosjekter: markedet Syndiesel introduction resources sourcing Technology Market Synthetic 14

Fra ide til industri Behov for ulike typer virkemidler Langsiktig stabile rammebetingelser Bærekraftskriterier Innblandingspåbud d Avgiftsfritak Investeringstilskudd Lånefinansiering FoU midler Lab-skala Pilotanlegg Demonstrasjons anlegg Fullskala anlegg 15 Tiltak for utvikling av andregenerasjons biodrivstoff Offentlig støtte til ca 50 pilotog demonstrasjonsanlegg på verdensbasis Amerikanske myndigheter har bevilget 1,5 mrd dollar i investeringsstøtte til utviklings- og demonstrasjonsanlegg for andregenerasjons biodrivstoff EU s 7. rammeprogram Renewable fuel production 237 MEUR (2007) Biorefineries 57MEUR (2009) 16

Hva skjer i Norge? Mye positivt: Etablering av nye forskningssentre for fornybar energi FOU støtte gjennom Renergi- programmet Etablering av Transnova Øremerkede midler i statsbudsjettet Enova/Transnova etablering av nye programmer men; Uforutsigbarhet i endringer av rammebetingelser vanskeliggjør framtidig satsing på norsk produksjon av biodrivstoff 17 Hva må til for å lykkes? Myndighetene har satt ambisiøse miljømål som krever omfattende tiltak Oppnåelse av målene vil kreve omfattende tiltak og kan ikke overlates til markedet alene Myndighetene må aktivt gå inn for å skape rammebetingelser og etablere virkemidler som gir grunnlag for strategisk langsiktig satsing fra industrien. 3 elementer som må på plass før satsing er mulig: Produktet må ha rammebetingelser som gjør det konkurransedyktig Rammebetingelsene må være stabile og langsiktige Det må være insentiver for å gå i gang (investeringsstøtte etc.) 18

Takk for oppmerksomheten! 19