Magasinplan for Norsk industriarbeidermuseum 1
1. Forord Arbeidet med Magasinplanen hadde oppstart ved slutten av 2012 men var skissert som eget plantema allerede i 2009. Mye av årsaken til at denne delplanen innenfor Plan for Samlingsforvaltning fikk nødvendig prioritet, var at mye historisk materiale fra Herøya industripark skulle overtas av Norsk industriarbeidermuseum. Det var åpenbart nødvendig å kartlegge status med hensyn til situasjon og kapasitet i magasinene i denne fasen. I tillegg hadde fagmiljøet ved museet en erkjennelse av at magasinsituasjonen på mange områder var prekær. Magasinplanen ble skrevet i to faser. Den innledende fasen stoppet opp i april 2014 i en situasjon hvor den opprinnelige styringsgruppa ønsket forholdsvis mange momenter behandlet i planen deriblant situasjonen i museets samtlige lager og i svært mange av de utstillingsrommene hvor gjenstandsmaterialet var tilgjengelig for publikum. Dette var også en fase hvor det var en uttalt målsetning å avklare mange av rutinene innenfor arbeidet med magasinering av arkiver og samlinger. I den avsluttende fasen fra september 2014 var flere sentrale personer i styringsgruppa utilgjengelig og planen ble skrevet innenfor den rammen som forelå i en ny versjon av Plan for Samlingsforvaltning. I motsatt retning: Nye ansatte med for museet, ny og verdifull spisskompetanse har i løpet av arbeide med planen kommet til. De tekniske konservatorenes bidrag i prosessen er selvsagt av spesielt høy verdi. Basert på rammemetoden innenfor den britiske standarden PAS 197 ligger det til grunn at sentrale oppgaver innenfor magasinering bør beskrives som prosedyrer. 1 Denne avgrensningen sammen med en plassering av driftsspørsmål innenfor en sikringsplan, var avgjørende for å kunne avslutte planarbeidet i løpet av 2014. Resultatet er en plan som fokuserer blikket mot museets magasiner samt de største av museets eksterne lagre. Medlemmene av styringsgruppa fra tre forskjellige avdelinger, har bidratt med mange gode innspill og nyttige observasjoner. Det er gjennomført et seminar, flere styringsgruppemøter og i alt tre befaringer for å danne et godt grunnlag for arbeidet med planen. I siste instans er det utrederens egne ord som lander de forskjellige avveiningen; språket og vurderingene i planen er til slutt mine. Vemork 25. november 2014 Kjetil H Djuve, prosjektleder og avdelingsleder 1 Code of practice for cultural collections management (BSI: 2009) 2
Innholdsfortegnelse Forord... side 2 Innledning Museenes magasinhistorie.. side 4 Museenes samlings- og arkivhistorie. side 6 Magasinsituasjonen i 2014.. side 9 Museumsmagasiners standarder og behov.. side 13 Oversikt: Kapasitet og behov.. side 19 Oppsummering Umiddelbare tiltak. side 20 Langsiktige tiltak side 24 Vedlegg 1: Cecilia Nolin, Tilstandsrapport Magasin NIA (April 2014).side 26 Vedlegg 2: Monica Løvald, (DGH) Tilstandsrapport med forslag til tiltak..side 37 Vedlegg 3: Monica Løvald, Tilstandsrapport Magasin Vest.. side 52 3
2. Innledning Denne magasinplanen behandler standarder for og behov for museumsmagasiner ved Norsk industriarbeidermuseum; i den sammenheng peker den på et framtidig øket behov for forbedrede magasiner og lager. Samtidig gjennomgår den situasjonen til museets lagre og magasiner for historiske materiale, som inkluderer gjenstander og fotografier innenfor samlingene og historiske arkiver fra privat sektor. Flere avgrensninger ble nødvendige underveis. Det opprinnelige fokuset mot museumsmagasiner og de største lagrene ble til slutt ivaretatt, samtidig framsto det ikke som nødvendig å behandle situasjonen hos Telemarksgalleriet ved denne korsveien. Videre utvidelser eller andre vesentlige endringer innenfor museumsregionen vil kunne avkreve tidlig revisjon av planen. 3. Museenes magasinhistorie Her følger en gjennomgang av organisasjonens historie som forvalter og bruker av museumsmagasiner. Dette gjelder både NIA og Tinn museums (TM) fortid. Rjukanbanen og Heddal bygdetun later ikke til å ha hatt sammenlignbare, relevante ressurser. Magasinene til Norsk industriarbeidermuseum er de tilrettelagte rommene som skal ivareta kulturhistorisk verdifullt materiale som for tida består av arkivmateriale, fotografier og gjenstander. Tilstøtende funksjoner som mellomlager, kontorer og andre nødvendige arbeidsrom, bør også regnes som del av magasinene. For tida er det i alt seks rom eller lokaler som brukes som magasin og omtrent 5-6 rom eller lokaler som har tilstøtende støttefunksjoner. De sentrale rommene er arkivmagasinene (3 rom), fotomagasinet (1 rom), gjenstandsmagasinet (1 rom), og Glade Hjørne (1 lokale, bestående av 3 små rom). Andre rom som inneholder kulturhistorisk materiale er det ikke aktuelt å behandle i detalj, da disse litt enkelt beskrevet ikke har hatt funksjoner som ligner magasiner for arkiv og samlinger. 4
Det er allikevel nødvendig å beskrive situasjonen i de tre eksterne lagerne som fremdeles brukes til å oppbevare mye og forholdsvis vesentlig historisk materiale. Dette er de to lagrene på Yara industriområde (Nyanleggene), det såkalte Hydroarkivet som oppbevares i et bygg som for lenge siden var Hydros stedlige telefonsentral og et loft i Hydroparken på Notodden. Hydroarkivet og loftet i Hydroparken bør begge tømmes raskt. Lagrene på Yara derimot har et visst potensiale og framstår som sikre. Se for øvrig rapporten Tilstandsrapport Magasin NIA som er vedlegg nr. 1. Organisasjonens eldste og kontinuerlig drevet magasin ligger i bomberommene under Glade Hjørne, og inneholder sannsynligvis mesteparten av Tinn museums samlinger. Det er sannsynlig at deler av Tinn museums gjenstandssamling blei plassert her allerede på 1970-tallet. Bomberommets aller innerste lokale later til å ha vært brukt til dette formålet da museene blei slått sammen i 2004. I perioden 2006 og 2007 blei magasinet utvidet til de to tilstøtende romma og gjenstandsmateriale blei flyttet fra en kjeller på bygdetunet til det Glade Hjørne. I 2006 vurderte en gjennomgang fra ABM at dette magasinet hadde relativ gode forhold. Magasinet har fått flere oppgraderinger de siste åra. I løpet av høsten 2014 er det påvist alvorlige problemer i lokalet og umiddelbare tiltak er nå foreslått se vedlegg to. Gjenstandsmagasinet på Vemork blei vel egentlig etablert først i 1991, da dette rommet blei utstyrt med hensiktsmessig inventar. Før dette lå samlingen på forskjellige lager: Årsmeldingen i 1984 nevner at gjenstandene lagres i Såheim kraftverk, og årsmeldingen fra 1995 nevner at man lagret samlingen i den nederste etasjen i HK-bygget. Det blei da installert rullereoler og et hyllesystem. Før denne tid var materialet stuet i kasser og esker, og blei muligens håndtert på denne måten allerede fra midten av 1980-tallet, mens man forberedte åpningen av museet i Gamle Vemork kraftverk. Opprinnelig plassering av arkivmagasinet var i det lange, tilbaketrukne og opphøyde rommet som i dag huser fire kontorer i Vemorks tredje etasje. Dette magasinet var sannsynligvis i drift allerede på 80-tallet, men blei seinere demontert. I forbindelse med utvidelse av arkivbestanden til å inkludere Hydro Rjukans arkiver blei dagens 5
arkivmagasin etablert i Mellombygget andre etasje i 1996. Dette rommet er også kjent som Dokumentarkivet. Opprinnelig plassering av fotomagasinet var butikklageret ved siden av heisen i tredje etasje på Vemork. Fotografiene blei oppbevart i trekasser og arkivskap. Nåværende magasin i andre etasje i Mellombygget på Vemork blei etablert i enten 2002 og 2003, og det opprinnelige magasinet blei tatt ut av bruk. Magasinene har de siste tretti åra vært i endring flere ganger. Ved noen korsveier har dette skjedd for å forbedre forholda til samlingene, andre ganger har det skjedd fordi det historiske materialet vokste ut av sine første magasiner. En annen gang blei nytt arkivmagasin forberedt og tilpasset til å overta et stort materiale fra Hydro, og i et siste tilfelle blei et lager utstyrt med nytt inventar for mer effektivt å huse gjenstandsmaterialet som var stuet der. Mønsteret er kanskje slik at forbedringene har tvunget seg fram ettersom det historiske materialet har blitt større? En annen tolkning er at ettersom museets organisasjon har vokst har samlingene blitt vurdert til å ha større verdi, og dermed har avkrevd større ressurser. Uansett har museumsmagasin med sine samlinger i Øst-Telemark gått fra å være håndtert av flere organisasjoner til å være ansvaret til først og fremst en organisasjon. 4. Museenes samlings- og arkivhistorie Her følger en gjennomgang av museenes historie som eier og forvalter av arkiver og samlinger. Forvaltningsansvaret involverer hele museet; museet er ikke eier av samlingene til Tinn museum og Heddal bygdetun. Rjukanbanen har til nå ingen lang historie som eier av samlinger eller arkiver. Av enkle årsaker så bør det være en sammenheng mellom forskning, innsamling, bevaring, beskriving og langsiktig bevaring av historisk materiale i magasiner: Samlinger og arkiver er vanligvis fysiske størrelser, de tar plass og behøver velfungerende rom. Men slik har det jo som kjent ikke alltid vært. Beskrivelsene her er overordna, bre-penslede og vide med hensyn til 6
behovene i og for magasiner; detaljert analyse av museets samlinger må gjøres innenfor hver enkelt samlings delplan. Mye innsamling har for eksempel blitt gjennomført under formålet å etablere utstillinger. Så konsekvensen av innsamling har gjerne på kort sikt, i flere sammenhenger, resultert i kulisser, museale miljøer og utstillinger som sammen med eldre bygg har vært publikums museumsopplevelse. Tilfellene Heddal Bygdetun i stor grad, Tinn museum i forholdsvis liten grad, industriarbeidermuseets første utstilling i Såheimstua (på Tinn museum) men kanskje spesielt tilfellet Bedriftshistorisk samling på Notodden, er alle eksempler på slike strategier som jo virker en periode, men som nødvendigvis må avløses av magasinering på et senere tidspunkt. Grunnleggende her er erkjennelsen av at slike steder og miljøer ikke har kapasitet til å bevare innsamlet gjenstandsmateriale på en god måte. Ting har i flere tilfeller forfalt og tapt seg, eller i verste fall blitt ødelagt eller blitt borte innenfor slike rammer. Tinn museums samlinger er regionens eldste museumssamling og har sin begynnelse i 1922. Samlingene består vel først og fremst av mindre gjenstander, men noen arkivmateriale er også katalogisert her. Til nå inneholder Tinn museums samlinger omtrent 3,300 museumsnummer. Innsamlingen har foregått forholdsvis jevnt, kanskje med unntak av noen år, men det var nok en topp i løpet av 1960-tallet. En stor del av det det historiske materialet har opphav fra 1800-tallet. Heddal bygdetun blei startet i 1950 og har til nå omtrent 1700 museumsnummer i sin samling. Mesteparten av materialet blei samlet fram til begynnelsen på 2000-tallet. Etter at Museumstjenesten for Aust-Telemark blei avviklet, har innsamlingen nesten stoppet opp. Det aller meste av gjenstandssamlingen er utplassert som del av utstillingene på bygdetunet. En stor del av det historiske materialet har opphav fra 1800-tallet. NIAs museumssamlinger og bestand av arkiver begynte på 1980-tallet, og inkluderer på sett og vis alle museumssamlinger innenfor organisasjonen. Den siste tilveksten var gjenstandsmaterialet etter BHS, som inneholder omtrent 600 museumsnummer. NIAs egen gjenstandssamling er veldig varierende katalogisert og status er kanskje best oppsummert i tabell nummer 1. 7
Tabell 1: De fem store m.m. i femårsperioder 1980-2010 og andel av NIAs samling i 2010 Givere 80-85 86-90 91-95 96-00 00-05 2006-10 SUM Hydro 8 138 368 36 0 0 550 Eikanger 98 161 185 49 0 0 493 Coward 277 7 101 2 0 0 387 Rising 95 0 48 0 0 0 143 Ukjent 4 2 515 0 0 0 521 De fem store 2094 Med "noe" registrert som giver 3194 Totalt 4196 Oppsummert: Gjenstandssamlingene er egentlig ikke spesielt store; spesielt ikke tatt i betraktning svært varierende kvalitet på katalogiseringen. I tillegg har NIA en omfangsrik fotografisamling som inneholder omtrent 150,000 unike motiver. Bestanden av historiske arkiver består av omtrent en hyllekilometer med arkiver og omtrent 170 forskjellige arkiver. Snart er 600 hyllemeter av arkivbestanden tilgjengeliggjort. Et felles trekk for NIAs samlinger av arkiver og fotografier er nok at de stort sett har opphav fra 1900-tallet. Museets samlinger er preget av sine utgangspunkt og av sine egne tradisjoner. Arbeidsliv, industrien, Hydro, arbeiderbevegelsen og krigen har for eksempel preget industriarbeidermuseets innsamling. Bygdetunas samlinger har et fokus på jordbruksbygdenes og det eldre landbrukssamfunnets tradisjoner og gjenstandsmateriale. Det katalogiserte materialet er, med et par unntak, egentlig ikke 8
spesielt omfangsrikt, og mye historisk materiale som kanskje er aksesjonsført står lagret på forholdsvis tilfeldige lager, som noen ganger er langt unna magasinene. Dette kapitelet kan knapt skissere mer et par hovedtrekk for disse samlingene. Detaljer i forhold til rutiner og innhold i arkivene og i fotosamlingene finnes i disse arbeidsområdene egne planverk. Slike oversikter vil også være nyttige for Heddal bygdetuns samlinger og Tinn museums samlinger. Arbeidet med planen for Rjukanbanens arkiver og samlinger er underveis. Fra høsten 2014 har arbeidet med planverket fått ny struktur som en konsekvens av behovet for å adoptere samlingsforvaltningsstandarden SPECTRUM. 5. Magasinsituasjonen i 2014 Her følger en kort gjennomgang av NIAs magasiner. Det er viktig å forsøke å være konkret på de funksjonene som er av spesielt stor betydning for magasindrift, nemlig skallsikring, brannsikring, vannsikring, klima (lufttemperatur og luftfuktighet), skadedyr, lys og brukelighet (adkomst og inventar). Gjennomgangen er forsøkt basert på håndboken Magasinhandboken: Tidens tand som er utgitt av Riksantikvarieämbetet (1999). Gjennnomgangen er forenklet og ment som en første kartlegging av situasjonen; flesteparten av disse momentene berører sikkerhet og bør behandles i detalj der. De klimatiske faktorene behandles konkret også i neste kapittel. I tillegg er det behov for avsatte arbeidsområder i tilstøtende områder til magasinene for å gjennomføre konservering og andre nødvendige aktiviteter. Med unntak av Gjenstandsmagasinet (på Vemork) som har et par, små og utilstrekkelige rom til dette formålet er ingen rom reservert til dette formålet; løsningene til dette formålet er improviserte og først og fremst knyttet til de ansattes egne kontorer. 5.1 Åtte momenter vedrørende kvalitet Situasjonen er beskrevet innenfor disse komponentene i tallmessige verdier: 0 (utilstrekkelig), 1 (dårlig), 2 (ok), og 3 (bra), og kan oppsummeres for hvert enkelt magasin i tabell nummer 2. 9
Innholdet og kriteriene for uttelling innenfor hver enkelt av komponentene er beskrevet under; en rekke konkrete faktorer er vurdert innenfor hver enkelt av disse. Tabell 2: Magasinenes karakterbok Det Glade Hjørne (10,5) Gjenstandsmagasinet (4) Arkivmagasinet (13,5) Fotomagasi net (10) Skalls. Branns. Vanns. Luftt. Luftfukt. Skadedyr Lys Bruk eligh et 3 2 1 1 1 0 1,5 1 0 1 0 0 0 1 0 2 2,5 2 1 3 2 1 0 2 2 2 1 1 1 1 0 2 A. Skallsikring er knyttet til hindringer for at uvedkommende skal få adgang til lokalet. Spørsmålene er: Har lokalet hensiktsmessig lås og et fåtall utdelte nøkler? Finnes det elektronisk alarm og et fåtall personer med kunnskap til å skru denne av? Er det vanskelig å trenge inn gjennom alternative innganger til lokalet, for eksempel gjennom vinduer? Det Glade Hjørnet (DGH) får best bedømming etterfølgt av arkivmagasinet som mange har nøkler til mens fotomagasinet får 2 poeng fordi denne ikke har egen alarmsone og gjenstandsmagasinet ikke oppnår poeng fordi det er relativt enkelt å trenge inn gjennom lett tilgjengelige vinduer på bakkeplan. B. Brannsikring er knyttet til løsninger som skal minske brannfaren og legge til rette for rask deteksjon samt nær umiddelbar bekjempelse av brann. Spørsmålene er: Er det elektronisk alarm, nært (20 meter) brannvernutstyr, kort utrykningstid og en oppdatert gjennomgang i forhold til å minske brannfaren? Her er noen faktorer ukjente, men alle magasinene er gitt samme skår med unntak av Gjenstandsmagasinet - hvor det for DGH trekker opp en større nærhet til 10
brannstasjon mens det for lokalene på Vemork trekker opp at disse har kontinuerlig tilsyn i hverdagene. C. Vannsikring er en vurdering av i hvilken grad uønsket vanninntrenging er en reell fare. Spørsmålene er: Er man nært tak som har store mengder stillestående vann, har rommene dreneringsrør, har rommene rør med vann under trykk, har vann trengt inn de siste fem årene, har man elektronisk alarm? Med unntak av fotomagasinet, som deler tak med arkivmagasinet, har det vært hendelser knyttet til dette innenfor siste tiårsperiode. Både magasinene høyt oppe i sine bygg samt de i sokkel eller kjeller, har vist seg sårbare. Gjenstandsmagasinet er nok i verst situasjon og har både dreneringsrør, rør med vann under trykk og har erfart at vann kommer inn gjennom yttervegg. DGH har de siste åra opplevd vanninntrenging fra bakkenivå og har som eneste magasin installert elektronisk alarm. D. Lufttemperatur er knyttet til to forhold. Har magasinet kapasitet til å ivareta jevn temperatur og klarer man å ivareta den ønskede temperaturen hele året. Det foreligger temperatur-logger for mer enn tre år for disse magasinene. Arkivmagasinet oppnår best resultat og kan sammenlignes med fotomagasinet, men sistnevnte temperatur er gjennomgående for høy. DGH har forholdsvis stabile temperaturer men det har vært sesongvise svingninger. Gjenstandsmagasinet resultater er dårlige. E. Luftfuktighet er knyttet til to forhold. Har magasinet kapasitet til å ivareta jevn fuktighet og klarer man å ivareta det ønskede nivået gjennom hele året. Det foreligger målinger for mer enn to år for disse magasinene. Gjenstandsmagasinets resultater er spesielt dårlige mens situasjonen for de tre andre rimelig gode, spesielt i vinterhalvåret. Magasinene i Mellombygget er tilknyttet samme befukter som driftes i perioden september til mai. Det er uansett i perioder for fuktig i sommerhalvåret i alle fire magasiner. F. Skadedyr er knyttet til om man har relevante feller for innsekter og gnagere og kapasitet til å stoppe inntrengning av disse til magasinene. Alle lokalene har «gnagerfeller» men mangler insektfeller. Det er ingen nett eller andre barrierer som stopper insekter og mindre dyr i å trenge inn fra utsiden. I DGH er det påvist skadedyr-angrep, likeså i Gjenstandsmagasinet på Vemork. 11
G. Lys er knyttet til om man har hensiktsmessige løsninger for å beskytte mot solstråling der det er et problem. Både lysmengden og ultraviolelt stråling må begrenses. Alle magasiner som har tilstrømning av lys utenfra opplever for store verdier. Bare DGH, som ikke har vinduer, oppnår delvis gode nok resultater Følgende observasjoner ble gjort i oktober 2014: Tabell 3 Lysmålinger av magasin, NIA høsten 2014: LUX (lux) UV ( W/Lumen) Taklys på Taklys av Taklys på Taklys av Arkivrom 202 308 191 314 493 Arkivrom 201 575 286 276 497 Arkivrom 205 781 241 229 498 Fotoarkivet 205 136 418 542 Det Glade Hjørnet Gjenstands- 321 0 231 0 141 53 395 714 magasinet, Vemork Målingene er tatt 22.10.14 kl. 12.30-13.00, overskyet værforhold. Apparatet er holdt i 150 cm høyde over bakken, 30 cm fra vindu, i horisontal stilling. Verdiene er gjennomsnittet av to målinger. Det er forskjeller rommene i mellom; type, antall og plassering av lysrør, takhøyde, reflekterende/absorberende overflater i nærheten av målepunkt, enkle- og doble glassvinduer, mm. Det er høyere UV-verdiene målt med fluoriserende innelys skrudd av sammenlignet med målinger gjort med fluoriserende innelys skrudd på. Dette kan sees i 12
sammenheng med at lysmåleren tar et snitt av de lysbølgene som er tilstede, men da det fluoriserende lyset skrues av dominerer UV (iflg leverandør, PEL Ltd). Bortsett fra DGH, så er det høye verdier både på lux og UV. Fotoarkivets situasjon forbedres i løpet av januar og februar 2014. Det er viktig at det settes inn blendere foran vinduer, eller at dagslyset blokkeres helt. Det bør vurderes å sette inn enten UV-filtre på innelys, eller bruke noe form for lav-uv pærer. H. Brukelighet er en sammensatt komponent bestående av hensiktsmessig adkomst og lokalets funksjon som arbeidsplass samt nåværende inventars plassering og nytteverdi. Ingen magasiner skårer 3 poeng. Magasinene i Mellombygget er i andre etasje og har ikke god nok heis, DGH har en trang adkomst og ligger i en kjeller uten heis og er en uhensiktsmessige arbeidsplass som blant annet ikke har tilgang til rømningsvei, mens Gjenstandsmagasinet hadde mange reoler plassert på yttervegg og litt for liten plass mellom reolene. 6. Museumsmagasiners standarder og behov Det er ivaretagelse av tingene i sin opprinnelige tilstand som ligger til grunn for museumsmagasiners retningslinjer. De forskjellige gjenstandsgruppene har sine distinkte behov: Mens sammensatt gjenstandsmateriale av trevirke, metall, tekstiler og de tradisjonelle arkivenes papirdokumenter har en norm for fuktighet på 50% og stort sett tåler noen temperaturendringer, har fotografisk materiale behov for lav luftfuktighet og stabilt lave temperaturer. Magasiner bør generelt har svært stabilt klima fuktighet og temperatur skal ideelt sett variere lite og skadelig lys samt luftbårne ureinheter skal helst stenges helt ute. Tabell 3 er hentet Riksantikvariämbetets publikasjon Tidens tand, og er en tydelig standard med hensyn til museumsmagasiners krav. Tabell 3: Riktlinjer för museimagasin (side 443) 13
Klimaet i magasinene har i flere år blitt logget elektronisk og fire av magasinenes situasjon kan oppsummeres gjennom tabellene 3 til og med 6 som viser situasjonen i løpet av 2013 og 2014. Grafene A: Det Glade Hjørnet 14
Grafene B: Arkivmagasinet 15
Grafene C: Gjenstandsmagasinet 16
I dette magasinet er fuktigheten ove 65% gjennom mesteparten av sommeren; dette gir grobunn for mugsopp. Grafene D: Fotomagasinet 17
18
Situasjonen i de fire lokalene framstår som dramatisk forskjellige. Gjenstandsmagasinet på Vemork framstår som aller mest sårbart, mens fotomagasinet jevnt over både er for ustabilt, for varmt og for fuktig i forhold til det som er standarden. I Arkivmagasinet har det vist seg krevende å reprodusere de gode forholdene man i lange perioder fikk til i løpet av 2013. Alle magasinene trenger oppfølging i forhold skadelig lys. Nødvendige tiltak som blending av vinduer er aktuelt alle steder bortsett fra på DGH. Videre logging av lys og stråling er også nødvendig. Konsekvensen er at tre av fire magasiner har behov for oppgraderinger svært raskt. Det er usikkert om Gjenstandsmagasinet og DGH vil oppnå forbedringer i en slik grad etter at det er forsvarlig å bruke det over lang tid. En konsekvens av dette er at man ikke kan regne med disse to magasinene som del av tilgjengelig kapasitet på lang sikt. 7. Oversikt: Kapasitet og behov Tabell 5: Magasinenes kapasitet Magasin Maksimum kapasitet Ledig kapasitet p.t. Arkivmagasinene (inkl. 1700 hm + ca. 50 000 600 hm tegningsarkiver) tegninger Fotomagasinet 170 000 negativer 25 000 negativer Ved ny innredning: Ca. 900 000 negativer Ved ny innredning: Ca. 700 000 negativer Det Glade Hjørnet (små, lette gjenstander) Ca. 4000 stk Ca. 1500 stk Gjenstandsmagasinet (små, lette gjenstander) Ca. 8000 stk Ca. 4500 stk Lager for store, tunge 19
gjenstander (Yara) Ca. 1000 stk Ca. 300 stk* (forutsetter omlagring) Tabell 8: Planlagte inntak til magasin Historisk materiale 2014 2015 2016 Arkiver 200 hm 350 hm 400 hm Fotografier 150,000 stk Gjenstander 7,000 (Herøya) Store, tunge gjenstander 3,000 (Herøya) Med unntak av situasjonen på fotomagasinet - som er utviding - er magasinkapasiteten på vei i en retning som blir prekær. Det er behov for utvidelser og løsninger som kan brukes på lang sikt svært raskt. Hvis man ikke får dette til vil situasjonen bli prekær for gjenstandssamlingene allerede i 2015 og vil bli prekær for arkivmagasinet i løpet av 2016. 8. Oppsummering Fra flere perspektiver er magasinsituasjonen ved museet dramatisk dårlig eller i beste fall krevende. Helt grunnleggende så er det ikke avsatt lokaler til å håndtere inntak og helt nødvendig forebyggende konservering. Dette er avgjørende arbeide i forhold til å ha langsiktig trygghet for at magasinerte samlinger og arkiver kan bevares i svært lang tid. Begge gjenstandsmagasiner bør i løpet av noen år tas ut av produksjon; dels fordi de er for sårbare i de byggende de ligger (Gjenstandsmagasinet på Vemork) eller akkurat nå står i en alvorlig kritisk situasjon (DGH), delvis fordi de ikke har plass til nødvendige, tilstøtende funksjoner (DGH). Tinn museums samlinger må flyttes. Dette kan være en midlertidig løsning. 20
Alle magasiner har et forholdsvis stort potensiale til forbedringer. Oppgradering av disse der det er langsiktighet vil gi et godt løft for museets samlinger og historiske arkiver. Det foreslås å installere avfuktere i alle magasinene på Vemork; dette vil sannsynligvis gi dramatisk bedre fuktighetsnivå i sommerhalvåret. I tillegg er den totale magasin- og lagerkapasiteten i ferd med å bli for liten. Utvides ikke kapasiteten vil ikke museet kunne oppfylle sine oppdrag som en institusjon som driver innsamling innenfor gruppene arkiv og gjenstander. Et museum er pålagt å drive innsamling; en slik situasjon kan ikke få oppstå. 9. Umiddelbare tiltak: To løsninger for framtida og andre nødvendige oppgraderinger Gjennom å bruke forholdsvis små ressurser vil rommene i Mellombygget på Vemork kunne oppgraderes slik at de forarbeidene (håndtering, konservering, dokumentasjon) som må gjennomføres før magasinering, blir hensiktsmessig og effektivt organisert. I tillegg kan fotomagasinet enkelt oppgraderes slik at det både får tredoblet kapasitet og får et klima som kreves for å bevare fotomateriale riktig. Dette er nødvendige skritt på veien i retning av museumssenter Vemork, som gjør at NIAs hovedsete kommer nærmere de behov et oppdatert museum trenger i dag. Situasjonen i DGH er spesielt kritisk, og krever tiltak med en gang. Dette er beskrevet i detalj i vedlegg 2. Magasin Vest har også sine utfordringer, se vedlegg 3. Det er også behov for å etablere store og gode nok lagre hvor stort og tungt gjenstandsmateriale enten lagres eller magasineres. Denne løsningen er under utredning. Andre oppgraderinger er tiltak som oppleves som helt nødvendige fra et perspektiv om stor, uønsket sårbarhet; løsningen bør aller helst komme nå. 21
Disse løsningene har det til felles at man tar i bruk anlegg som museet har vesentlige funksjoner i; behovet for å ha kontinuerlig tilsyn og aktivitet i de bygg og rom man benytter til sin kjernevirksomhet er essensielt. Mellombygget på Vemork Det siste store Byggeprosjektet på Vemork ble avsluttet i 2009 og ble underveis nedgradert til først og fremst restaurere Reservestasjonen der nye utstillinger ble etablert, samt til å flytte driftsleders verksted til kjelleren i Høykonsentrasjonsanlegget (HK). Enkelte oppgraderinger er gjort etter dette. I 2011 ble ny alarmsone etablert på Arkivmagasinet hvor det også ble etablert to kontorer. Nytt fotostudio ble etablert i 2013 i sammenheng med en nødvendig oppgradering av digitaliseringsfunksjonene. Prosjektskisse for første etasje i Mellombygget 1. M101/Mottak og lager Rommet har i mange år allerede vært benyttet som mottakslager for arkiv og samlinger og er også materiallager for driftsleder. Lageret er lett tilgjengelig for biler og mindre lastebiler og disse kan effektivt lastes og losses innendørs i 22
Reservekraftstasjonen, under forutsetning at man i korte perioder avstenger for publikum som besøker utstillingene. Det er laget en skisse som ivaretar behovet for fire nye kontorer og arbeidsstasjoner utenfor kontorene. Resterende rom i Mellombygget kan med fordel holdes utenfor; disse kan muligens brukes til å etablere skarpe skiller mellom skitne og rene arbeidsprosesser, og til å bygge en hensiktsmessig fryserløsning. Kostnadene er disse: 4 stk nye kontorer a 10.5 kvm 350 inkl mva Inventar og utstyr til nytt fellesareal 50 inkl mva Per dags dato har fire ansatte sine arbeidsplasser i denne delen av Vemork. Mellombyggets gamle toaletter trenger en oppdatering blant annet fordi avløpsrørene må kobles på museets septikkanlegg som ligger ca. 150 meter mot vest. Kostnadene er disse: Kloakkløsning Toalett 170 inkl mva 40 inkl mva 2. Fotomagasin Fotomagasinets innredning og klimastyring er uhensiktsmessig. Det alvorligste problemet er at rommet ikke sørger for at unikt fotomateriale bevares; negativenes forringelse er jevn og gradvis og store deler av materialet vil kunne gå tapt innenfor en tiårsperiode med mindre riktigere klima kan lages. 23
Innredningen baserer seg i dag på skuffer og gir store fysiske belastninger på grunn av mekanikken i skuffereolene; innredningen er også ineffektiv i den forstand at den ikke utnytter rommets volum veldig godt. Kostnadene er disse: Klimaanlegg v/ tilbud fra GK 325 000 inkl mva 260 000 eks mva Magasinnredning Bruynzeel 206 000 inkl mva 165 000 eks mva Behov for stort lager på Rjukan 1.Lager og magasin for store og tunge gjenstander Stedet Vemork er et upraktisk sted å planlegge oppbevaring av store gjenstander fordi adkomsten hit gjør det krevende eller umulig å transportere ting over den smale Vemorkbrua. Adkomsten via traseen til Vemorksporet er forholdsvis mer utrygg nå enn for 15 år siden og kan bare brukes i korte perioder i løpet av sommerhalvåret. I tillegg er det nødvendig å etablere et stort og effektivt lager for å kunne ta imot museumssamlingene fra Herøya samt å flytte de gjenstandene som er oppbevart i uhensiktsmessige og dårlige lagre rundt om på Rjukan. Dette er nødvendig for å skape forsvarlige og effektive løsninger; løsninger som vil være langt mer kostnadseffektive enn de som finnes i dag. Kostnadene er p.t. ikke tilgjengelige, men det kan foreligge en av to løsninger innenfor de budsjettpostene som allerede foreligger. Andre nødvendige oppgraderinger på Vemork I tråd med PfS-2014 vil det implementeres flere rutiner i forhold til drift og vedlikehold av magasinene og samlingene. Dette inkluderer for eksempel jevnlig loggføring av hendelser og rapporter men også rengjøring. Dobbeltvinduer i Gjenstandsmagasinet (Magasin Vest), blending av samltige vinduer i magasinene, samt andre nødvendige sikringstiltak og avfuktingsløsning. 24
Kostnadene er disse: Avfuktere 150 inkl mva Alarm 10 inkl mva Doble glass 50 inkl mva Blending 15 inkl mva Tinn museums gjenstandsmagasin på Det Glade Hjørnet har behov for flere tiltak på grunn av flere akutte problemer (deriblant insektsangrep og fuktproblematikk). Sannsynligvis bør magasinets treinventar skiftes ut. Tinn kommune skal konsulteres og det skal lages en konkret prosedyre for museets ansatte som drifter og bruker magasinet. Se for øvrig vedlegg to. 10. Langsiktige tiltak - Forslag for å utrede utvidelser på Vemork, eller ikke. Langsiktig utvikling av museumssenter Vemork som et fungerende nav innenfor alle de behovene NIA har som organisasjon innenfor samlingsforvaltningen krever at man får etablert nye, hensiktsmessige og større museumsmagasiner. Bortsett fra magasinene til arkivet og fotosamlingene så har ikke museet gode nok løsninger i dag. I og med at magasinkapasiteten uansett er i ferd med å bli for liten, vil det være nødvendig å utrede nye og større løsninger. I tråd med opprinnelig langtidsplan fra 90-tallet, og den forståelsen som har vokst fram de siste årene, foreslås det at man får gjennomført en byggeteknisk utredning i forhold til om Høykonsentrasjonsanlegget bygget som står vegg i vegg med Reservekraftstasjonen og Mellombygget kan benyttes til nye museumsmagasiner. Det kan utarbeides en byggeteknisk spesifikasjon (spec) i løpet 2015 eller 2016 før man innhenter tilbud fra et selskap som har hensiktsmessig ingeniør-kompetanse. Kan ikke HK-bygget fylle en slik funksjon bør man vurdere å flytte samtlige av ASFfunksjoner til et hensiktsmessig lokale utenfor Vemork. 25
Kostnadene er disse: Byggteknisk gjennomgang 50 inkl mva 11. Litteratur Alkærsig, Garff og Lundbæk. Bevaringshåndbogen (Statens Museumsnævn, 1985) Code of practice for cultural collections management (BSI: 2009) Collections Management A practical guide (Collections Trust, 2009) Riksantikvarieämbetet, Tidens Tand Förebyggande konservering (1999) SPECTRUM 4.0 (Collections Trust). khd 25.11.2014 26