Hallingdal trepellets

Transkript

1 5. juli 2010

2 Hallingdal trepellets Fakta silo: Totalt volum: m 3 Volum pellets: m 3 Diameter silo: Høyde til toppunkt: Vekt tak: 24 m 21 m kg Lagringstemperatur: 30 C Fuktighet pellets: 8 %

3 Data Lagring innvendig ligger ikke jevnt rundt siloen. Kan skille flere meter.

4 Tid 0043 Melding om varmgang 0130 Beslutter å bestille N CO-melder utløses. Beslutter å ikke kjøle med luft 0230 Yara bekrefter bestilling og vil også sende CO Synleg røyk 0415 Tåkespiker er montert ikke satt på vann 0445 Yara sier de kan være på Ål kl 1200 tidligst 0635 Tilgang på CO 2 flasker og kranbil 0700 Beslutter å slukke med CO Yara kan ikke stille før på ettermiddagen 0849 Antennelse av branngasser, 2 mann skadet 0900 Begynner å tømme fra bunn bånd brennes over Beslutter å åpne siloen med gravemaskin og massforflytte pelletsen Innsats avsluttes

5 Slokking Valg av slokkemetode er basert på generell brannkunnskap og tidligere branner ved Hallingdal trepellets. 1. Oksygen. Det ble valgt å ikke bruke luft som kjøling da dette ville tilføre mer oksygen inn i en brann som var underventilert. Dette ville høyst sannsynlig ikke kjøle, men øke forbrenningshastigheten. Hadde det kun vært røykgasser så kunne ventilasjon fungert i større mengde for å senke temperatur i gassene til under tenntemperatur (PPV). 2. Skum. Skum ble en periode vurdert. Dette ville redusere avdamping. Valget ble likevel inert gass da vi mente dette hadde en bedre effekt totalt sett.

6 Slokking 3. Inert gass. Dette ble valgt ut fra volumet og vi mente dette på sikt ville kunne trenge gjennom pelletsen og inn i kjernen på brannen. Et stort volum måtte til og i ettertid ser vi at bruk av CO 2 i mindre mengder virket mot sin hensikt. Vi visste hvilken mengde vi måtte ha ut fra egenvekt, fordampning og volum på silo. CO 2 var kun for å begrense en kortere periode. 4. Vann. Slokkespydene ble satt inn i siloen som en sikkerhet i tilfelle branngassene skulle antenne. Disse stod da over pelletsen. Ble aldri brukt.

7 Brannutvikling 1. Temperatur. Det ble aldri målt høyere temperatur enn 63 C på overflaten. Dette ble målt fra inspeksjonsluke på toppen av silo med IR-kamera. Det ble med andre ord ikke registrert åpen forbrenning. Utvendig vegg ble det målt 25 C. Røyken hadde lav temperatur da det var mulig å holde en hånd foran inspeksjonsluka. 2. Røyk. Røykproduksjonen var stabil. Det kunne virke som om forbrenningen kom til et visst nivå og så flatet ut. Innvendig måling med temperaturfølere viste en nedgang i temperaturen. Generelt kan vi si at det var lite synlig røyk, men trolig mye CO. Antagelsen er basert på opplevelsen ved å være i nærheten av røyken.

8 Brannutvikling 3. Vann. Til tross for lav temperatur og lite røyk. Det ble produsert mye vann og dette var synlig ved at det rann fra veggene i siloen. Dette var en sikker indikasjon på at vi har en omfattende brann i siloen.

9 Branngassantennelse Det ble besluttet å bruke CO 2 fra flasker inn i siloen fra topp. Etter å ha tømt en del flasker, antente branngassene og taket ble løftet oppover og branngassene kom sidelengs.

10 Branngassantennelse Vi er noe usikre på hvorfor dette skjedde. (tenker da ikke på hvorfor gassen kom sidelengs, det er fordi avlastningsflatene ikke fungerte). Sannsynligvis er årsaken til antennelse at branngassene får tilført luft i det kald CO 2 -gass er med på å trekke branngassene sammen og vi får et ekstra sug utenfra. Dette kombinert med at åpen flamme når luft, får vi en kjedereaksjon som forårsaker en branngassantennelse. Denne var så kraftig at taket løftet seg på siloen. To mannskap får lettere brannskader.

11 Branngassantennelse

12 Branngassantennelse Eksplosjonsgrenser vol% Tenntemperatur er ca 600 C

13 Brannårsak Bortimot sikker informasjon: Pelletsen har vært stillestående over lengre tid (14 dager). Pelletsen har selvantent med lokalisering i nærheten av bunn og i midten av silo. Det har ikke vært fuktighet inne i bildet. Da ville pelletsen vært ødelagt. Det vi ikke vet er hvorfor denne selvantenner under disse forholdene. Når arnestedet er der det er, har vi følgende fakta: det er stort trykk fra pelletsen som ligg over det er stort volum vi har jordvarme vi har en eller annen tenntemperatur!

14 Sikkerhet

15 05:57

16 05:44

17 06:30

18 Inspeksjonsluke

19 08:41

20 Ca 08:45

21 08:46

22 12:39

23 13:18

24 18:36

25

26

27