Sentralnettstariffen 2013 gjelder fra 1. januar 2013 til og med 31. desember 2013. 1



Like dokumenter
Sentralnettstariffen 2012 gjelder fra 1. januar 2012 til og med 31. desember

Sentralnettstariffen 2010 gjelder fra 1. januar 2010 til og med 31. desember

Sentralnettstariffen 2011 gjelder fra 1. januar 2011 til og med 31. desember

Sentralnettstariffen 2009 gjelder fra 1. januar 2009 til og med 31. desember

Energiledd (kr) = systempris (kr/mwh) marginaltapssats (%) energi uttak/innlevert (MWh)

Denne utgaven av sentralnettets tariffhefte erstatter i sin helhet tidligere tariffhefter.

Sentralnettariffen for 2006 ble vedtatt av Statnetts styre 19. oktober 2005.

Tariff for Skagerak Netts regionalnett 2006

Sentralnettariffen Modellbeskrivelse og satser

Sentralnettariffen Modellbeskrivelse og satser

Tariffer for transmisjonsnettet 2018

Tariffer for transmisjonsnettet 2019

Sentralnettstariffen Modellbeskrivelse og satser

Sentralnettariffen 2014 gjelder fra 1. januar 2014 til og med 31. desember Grunnprinsipper for fastsettelsen av årets tariff

Sentralnettstariffen 2011

TARIFFHEFTE 2009 EIDSIVA REGIONALNETT

TARIFFHEFTE 2010 EIDSIVA REGIONALNETT

Vår dato: Vår ref.: NVE ep/hgd

Sentralnettariffen 2013

Energiledd. Christina Sepúlveda Oslo, 15. mars 2012

TARIFFHEFTE 2015 EIDSIVA NETT AS REGIONALNETT

Tariff Drøftingsmøter med kundeorganisasjonene Oslo, aug. 2018

TARIFFHEFTE 2007 EIDSIVA REGIONALNETT. Tariffområde: Eidsiva R-nett inkl. tidligere Fellesnett Oppland

PRISER. for. Nettleie. Fra

Workshop om marginaltap. Statnetts marginaltapsmodell

Tariffering av produksjon

Norges vassdrags- og energidirektorat. Temadag: Marginaltap Marginaltap og sentralnettets utstrekning 18. mars 2009

TARIFFHEFTE 2011 EIDSIVA REGIONALNETT

Diverse tarifferingstema

Prisstrategi for perioden

N O T A T. Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet. Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2

Deres ref.: 16624/ Vedtak Lukking av avvik i forbindelse med revisjon

TARIFFHEFTE 2008 EIDSIVA REGIONALNETT. Tariffområde: Eidsiva R-nett inkl. tidligere Fellesnett Oppland f.o.m. 2007

Tariff Drøftinger med kundeorganisasjonene mai 2016 Sted, dato

Tariffering - en kort gjennomgang av en hel del

VILKÅR FOR PLUSSKUNDER

PRISER. for. Nettleie. Fra

Tariff Drøftingsgrunnlag Sted, dato

Veileder marginaltap - hovedpunkter

Innholdsfortegnelse. 1 Bakgrunn Sammendrag Kostnadsgrunnlaget i strategiperioden øker det gir økt tariffnivå... 5

Tillegg til kontrakt om tilknytning og bruk av sentralnettet. Mellom. heretter kalt Nettselskapet. STATNETT SF heretter kalt Statnett

Svar på klage på tariffering i Trollheim - enkeltvedtak

Marginaltap - oppdatering Et kritisk skråblikk på marginaltapsmodellen

Nordkrafts regionalnettstariff for 2000 og vedtak

NVEs vurdering i klage på avslag om avregning som KII vedtak

Norges vassdragsog energidirektorat

Regionalnettsordningen

Vedtak i sak om klage på Statnetts avregning og tariffering av reaktiv effekt i sentralnettet

Høringssvar til NVEs" Varsel om vedtak felles tariffering av regional og sentralnett"

VURDERING AV BEHOVET FOR YTTERLIGERE LOKALISERINGSSIGNALER I TARIFFEN

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Nettleien Oppdatert august 2016

Valutakursjustering av innmatingstariffen. Oslo, 12. september 2016

Klagesak Ballangen Energi AS klager på Nordkrafts regionalnettstariff

Aktuelle tarifftemaer i distribusjonsnett

Nettleien 2011 Oppdatert

Marginaltap i sentralnettet. Kjell Mæland, Statnett

NVEs vurdering i klage på Helgelandskrafts tarifferingspraksis - vedtak

Måling og avregning av småkraft. Arild-Magne Larsen Leder for Systemdrift ved HelgelandsKraft AS

Oversending av revisjonsrapport og varsel om vedtak om retting, Midt- Telemark Energi AS tariffering og beregning av anleggsbidrag

Effektivitetsgevinsten av det marginale energiledd og andre bomskudd

Forslag til endring i kontrollforskriften og avregningsforskriften vedrørende plusskundeordningen

Notat Dato 2. oktober 2017

Nettleien Oppdatert EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

v/ketil Grasto Røn Vår dato: 16.oktober 2017

Klage på tariffering av uttak til eiendommen Harastølen - enkeltvedtak

Svar på klage på tariffering i Aura - enkeltvedtak

Klagesak vedrørende tariffering Flesberg Elektrisitetsverk vs. Buskerud Nett

Forslag om endring av kontrollforskriften og avregningsforskriften vedrørende plusskundeordning HØRINGSDOKUMENT

Tarifferingsregimet en tung bør for områdekonsesjonærene? Ole-Petter Halvåg, direktør forretningsutvikling og rammer

Vedtak om retting og varsel om tvangsmulkt

Analyse av fellestariff i regional- og sentralnettet

Vedtak om retting og varsel om tvangsmulkt Eidsiva Nett AS

KUNDEINFORMASJON: Endringer i nettleien fra 1. mai 2014

Klage på sentralnettstariffen for NVEs vurdering

NVEs vurdering av tariff for mikrokraftverk

Tariffstrategi

TARIFFHEFTE 2013 EIDSIVA NETT REGIONALNETT

NVEs vurdering i klage på Tafjord Kraftnett AS sin tarifferingspraksis vedtak

Nettleien 2010 Oppdatert

Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester

Energiledd målsetting og videre utvikling

Generelt om nettregulering og nett-tariffer og spesielt om netttariffene

Grønne sertifikater og behov for harmonisering av tariffer og anleggsbidrag Verksted med Energi Norge, 19. mai 2010 Kjetil Ingeberg

Innføring AMS og tariffering

Rapporterte data om utkoblbare overføringer 2005

Tariffering. Kurs: Budsjettering og tariffering september Svein Sandbakken

Statnetts marginaltapsmodell kart vs terreng, Troms Krafts syn. Fredd Arnesen Tromsø /

Vedtak om betaling for systemtjenester 2014, jf. forskrift om systemansvaret (fos) 27

Tariffering. Kurs: Budsjettering og tariffering oktober Svein Sandbakken

Marginaltap i sentralnettet - erfaringer etter ett år med ukentlige beregninger. Sarah Helene Sjong, Statnett

Plusskundeordningen i Klepp Energi Plusskundeordningen

Vedtak om at Mo Industripark har beregnet tariffer på riktig måte

SOLENERGI I LANDBRUKET

Retningslinjer for krav til måling og innrapportering for godkjenning av anlegg til ordningen for opprinnelsesgarantier

Ny prisstrategi for sentralnettet. 5. mars 2010

Orientering til medlemmer av fylkestinget i Nord-Trøndelag. Østersund

Energi Norges vurdering av eksterne utredninger knyttet til ny tariffmodell for sentralnettet

KL- SAK / S T Y R E S A K

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

Transkript:

Sentralnettstariffen 2013

Tariffheftet 2013 Sentralnettstariffen 2013 gjelder fra 1. januar 2013 til og med 31. desember 2013. 1 Grunnlaget for utforming av nettleie i sentralnettet er gitt i Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) «Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomhet og tariffer» (FOR 1999-03-11 nr. 302). Grunnprinsipper for fastsettelsen av årets tariff Statnetts prisstrategi vedtas av styret, og gjelder for en periode på flere år av gangen. Gjeldende prisstrategi ble i utgangspunktet vedtatt for perioden 2010-2012. Strategiperioden ble i november 2011 forlenget med ett år i påvente av ny regionalnettsordning som skal etableres fra 1.1.2014. Basert på hovedprinsippene i prisstrategien og prognose for inntektsrammen fastsetter Statnett en årlig sentralnettstariff. Den samlede inntektsrammen for sentralnettsordningen (eksklusiv overføringstap) er i 2013 anslått til 5,1 mrd kroner. Inntektsrammene fastsettes årlig av NVE og skal dekke netteiernes kostnader til investeringer, drift og vedlikehold av nettet samt systemdriftskostnader. Statnetts inntektsramme tas inn gjennom en bruksavhengig del (energileddet), flaskehalsinntekter, handelsinntekter på NorNed og fra tariffens faste ledd. Inntekter fra de variable tariffleddene (det bruksavhengige energileddet og flaskehalsinntekter) vil avvike fra prognosene på tidspunkt for fastsettelse av tariffen. Det oppstår da en mer-/ eller mindreinntekt som skal kreves inn eller tilbakebetales kundene gjennom justeringer av det faste leddet. På grunn av store svingninger i flaskehalsinntekter jevnes mer-/ eller mindreinntekt ut over flere år for å unngå store sprang i tariffens faste ledd fra år til år. Tariffgrunnlaget (hvor mye som skal tas inn gjennom tariffens faste ledd) består av budsjettert inntektsramme for sentralnettet for det kommende året fratrukket budsjetterte variable inntekter (energiledd, flaskehalsinntekter og handelsinntekter fra NorNed) og merinntekt som tilbakebetales. Tariffmodellen fordeler kostnadene per kundegruppe i sentralnettet. Reduseres tariffen til en kundegruppe gir dette en tilsvarende økning for andre kundegrupper. I gjeldende tariffmodell betaler produsentene et fast beløp per kwh for det volumet de mater inn i sentralnettet. Innmatingstariffen for 2013 er fastsatt til 0,80 øre/kwh og er uendret fra 2012. Tariffen for uttak (forbruk) reduseres fra 210 kr/kw i 2012 til 170 kr/kw i 2013. 1 Denne utgaven av sentralnettets tariffhefte erstatter i sin helhet tidligere tariffhefter. 2

Beskrivelse av tariffmodellen Sentralnettstariffen skal: Tilrettelegge for et effektivt kraftmarked Bidra til samfunnsøkonomisk effektiv bruk og utvikling av sentralnettet Kostnadsdekning innenfor inntektsrammen For å oppnå dette er sentralnettstariffen sammensatt av et variabelt ledd (energileddet) og et fast ledd. Energileddet Energileddet er et bruksavhengig ledd, som skal reflektere systembelastningen den enkelte kunde påfører nettet når de tar ut eller leverer inn kraft. Energileddet gir kortsiktige signaler til kundene om effektiv utnyttelse av nettet. I tillegg gir marginaltapssatsene langsiktige lokaliseringssignaler som kan redusere behovet for investeringer i nettet. Marginaltapssatsen er symmetrisk om null for innlevering og uttak i hvert enkelt punkt. Marginaltapssatsene er administrativt begrenset til 15 %. Det beregnes separate marginaltapssatser for dag og natt/helg. Dag er definert som virkedag mellom kl. 06.00 og kl. 22.00. Beregningene er basert på prognostisert lastflyt i det nordiske nettet. Marginaltapssatsene legges ut på Statnetts hjemmeside og distribueres til våre kunder fredagen før ny uke starter. Satsene finnes på http://www.statnett.no Systemprisen finnes på Nord Pool Spots hjemmeside: http://www.nordpoolspot.com Faste ledd Sentralnettstariffens faste ledd skal bidra til kostnadsdekning innenfor inntektsrammen og kan ikke direkte knyttes opp mot de kostnadene som hver enkelt aktør påfører nettet. Kundene i sentralnettet er delt inn i kundegruppene produksjon, kraftintensiv industri (KII) og øvrig forbruk. Tariffering av produksjon Avregningsgrunnlaget Avregningsgrunnlaget for produksjon i 2013 er midlere årsproduksjon i perioden 2002 2011. Dette datasettet er etablert på bakgrunn av revisorbekreftede opplysninger fra den enkelte produsent. For nye produksjonsenheter uten tilstrekkelig historisk datagrunnlag, anvendes forventet årsproduksjon i henhold til konsesjonssøknad som avregningsgrunnlag for oppstartsåret, samt påfølgende kalenderår. Fra og med 3. kalenderår legges historiske data til grunn for avregningen. Produksjonen er referert kraftstasjonens vegg. Der måling foregår ved generatorklemme, tillates et fratrekk på inntil 1,5 % for opptransformering og stasjonsforbruk. Hvis et bedre 3

måltall for opptransformering og stasjonsforbruk finnes, er det dette som skal legges til grunn. Nettbegrunnet innfasingstariff for produksjon Statnett tilbyr for tiden ikke redusert innmatingstariff i områder hvor det nettmessig er gunstig med ny produksjon. For produksjon som har innfasingstariff fra tidligere er satsen i 2013 0,10 øre/kwh. Tariffering av forbruk Avregningsgrunnlaget for det faste leddet for forbruk tar utgangspunkt i gjennomsnittlige totalforbruk i topplasttimen i hvert enkelt tilknytningspunkt, de fem foregående år. Ved vesentlige endringer i forbruket innenfor femårsperioden, kan Statnett i samråd med kunden finne et mer representativt avregningsgrunnlag for forbruk. Fra og med 1.januar 2012 ble det innført en frivillig ordning med redusert tariff for fleksibelt forbruk. Ordningen erstatter den pliktige ordningen for utkoblbart forbruk som opphørte 30.06.2012. Avregningsgrunnlaget for fleksibelt forbruk tar utgangspunkt i kundens gjennomsnittlige totalforbruk i topplasttimen i hvert enkelt tilknytningspunkt de fem foregående årene. Fordi 2012 er det første året med ordning for fleksibelt forbruk vil avregningsgrunnlaget det første året kun bestå av topplasttimedata for 2012. Avregningsgrunnlaget for kundens ordinære forbruk fremkommer ved å trekke gjennomsnittlig fleksibelt forbruk fra gjennomsnittlig totalforbruk, jfr. ovennevnte. Dette skal så korrigeres med en korreksjonsfaktor (k-faktoren), hvor: 0 k 1, avhengig av fordelingen mellom innmating og uttak i punktet. Avregningsgrunnlaget for den enkelte kunde fremkommer av følgende formel: A k ( F s Ff ) A: Kundens avregningsgrunnlag for ordinært forbruk i et utvekslingspunkt k: Korreksjonsfaktor for avregning i et punkt F s: Kundens gjennomsnittlige forbruk i MWh/h i topplasttimen foregående 5 år. F f : Kundens gjennomsnittlige fleksible forbruk i MWh/h i topplasttimen foregående 5 år K-faktoren beregnes for hvert enkelt sentralnettspunkt. Dette innebærer at det for alle uttakskunder i et punkt vil bli benyttet samme k-faktor i beregningen av kundens avregningsgrunnlag. K-faktorjustert forbruk fremkommer av følgende formel: k tot Fs tot P F c KII t s F tot s : Summen av F s i punktet. Alle uttakskunder. P t : Sum tilgjengelig vintereffekt i punktet KII: Sum forbruk i kraftintensiv industri, basert på 5 års midlere topplasttimeforbruk c: Korreksjonsfaktor for KII som regulerer nivå for KII; for 2013 lik 1,5 4

Tilgjengelig vintereffekt (P t ) for vannkraftverk er definert som den høyeste effekt som kan produseres i en sammenhengende 6-timers periode under høyeste vinterforbruk. En regner her med normal vannføring for elvekraftverk og magasinnivå for magasinverk, begge referert uke 3. For 2013 gjelder følgende definisjoner av tilgjengelig vintereffekt for vind- og termiske kraftverk: For vindkraftverk: 50 % av installert ytelse For termiske kraftverk: 100 % av installert ytelse Tariffering av kraftintensiv industri (KII) KII er definert som forbruk over 15 MW i topplast og brukstid over 7000 timer. I definisjonen av KII fremkommer brukstid ved å dividere samlet energiuttak (MWh) gjennom året for kunden i punktet, med forbruk i topplasttimen i MWh/h. Kundens faste kostnad for tilknytning til sentralnettet blir: Kostnad forbruk = avregningsgrunnlag i MW (A). tariffsats faste ledd for forbruk i kr/mw Fleksibelt forbruk Fra og med 1.januar 2012 tilbyr Statnett redusert tariff for fleksibelt forbruk. Det tilbys fire kategorier fleksibelt forbruk med varslingstid på: 15 minutter uten begrensning på varighet av utkoblingen 2 timer uten begrensning på varighet av utkoblingen 12 timer uten begrensning på varighet av utkoblingen 15 minutter med begrensning på varighet av utkoblingen til maksimalt 2 timer For alle kategorier gjelder at det skal tillates gjeninnkobling så snart grunnlaget for utkoblingen ikke lenger er tilstede. Det må gis en særskilt begrunnelse om forbruket ikke får kobles inn igjen på natt og i helgene. Dette spesifiseres i utkoblingsvarsel fra landssentralen. Fleksibelt forbruk tilgjengelig i topplasttimen avregnes separat. Dette innebærer at det må innrapporteres data for fleksibelt forbruk som er innkoblet og således tilgjengelig for utkobling i topplasttimen. Gjennomsnittlig fleksibelt forbruk korrigeres med k-faktoren. Avregningsgrunnlaget for fleksibelt forbruk beregnes for hver enkelt kategori. Avregningsgrunnlaget per kategori og kunde fremkommer da som: A fn : F fn : A k fn F fn Kundens avregningsgrunnlag for fleksibelt forbruk for kategori n Kundens gjennomsnittlige fleksible forbruk for kategori n 5

Kundens kostnad for fleksibelt forbruk for hver kategori blir: Kostnad pr. kategori = A fn (MW). tariffsats for fleksibelt forbruk kategori n i kr/mw Reaktiv effekt Både uttak og innlevering av reaktiv effekt kan være et problem i sentralnettet. Tariffering av reaktiv effekt skal bidra til at det installeres kompenseringsanlegg der hvor det er behov for dette. Reaktiv effekt tarifferes der det er til ulempe for systemet. Reaktiv effekt avregnes som følger: Etter tunglast- og lettlastperioden vil det bli tatt ut fem kontrolltimer. Avregningsgrunnlaget settes til det høyeste av uttakene i disse timene. Øvrige retningslinjer for tariffering av reaktiv utveksling er: Det blir målinger i alle utvekslingspunkter mot sentralnettet. Der kundene drifter et sammenhengende nett vil vi se på kundens netto utveksling samlet. Det tarifferes både i etterkant av lettlast- og tunglastperioden. Tunglastperioden varer fra 1.november og ut mars måned. Lettlastperioden varer fra 1.mai og ut august måned. Rene produksjonspunkt blir ikke tariffert Minstegrense for tariffering settes til +/- 20 MVAr per utvekslingspunkt og uavhengig av periode Øvrige forhold Avregning Energileddet faktureres per uke De faste ledd faktureres månedlig Utkoblbart forbruk og fleksibelt forbruk faktureres månedlig Reaktiv effekt tarifferes to ganger årlig (i etterkant av tunglast- og lettlastperioden.) Representativ utveksling i topplasttimen Fastleddet i tariffen skal være uavhengig av tilfeldige variasjonene i kundens energiuttak. Avregningsgrunnlaget er derfor satt til gjennomsnittlig effektuttak i topplasttimen de siste 5 år. Dersom hele eller deler av ordinært forbruk ved en tilfeldighet har vært frakoblet i topplasttimen vil forbruket kunne fastsettes ut i fra tilsvarende time nærmeste arbeidsdag med normale driftsforhold. 6

Tariffsatser for 2013 Energiledd Energileddet er produktet av systemprisen og gjeldende marginaltapssats og netto uttak/innlevering i aktuelt utvekslingspunkt time for time. Energiledd (kr) = systempris (kr/mwh) marginaltapssats (%) energi uttak/innlevert (MWh) Marginaltapssatsene beregnes ukentlig. Disse distribueres og legges ut på Statnetts hjemmeside innen fredag kl. 12.00 i uken før de nye satsene er gjeldende. Faste ledd Satsene for faste ledd for 2013 er som følger: Innmatingstariff (produksjon) Produksjon med avtale om innfasingstariff Forbruk Tariff 2013 0,80 øre/kwh 0,10 øre/kwh 170 kr/kw Korreksjonsfaktor for KII c 1,5 Fleksibelt forbruk med 15 min. varsel Fleksibelt forbruk med 2 timers varsel Fleksibelt forbruk med 12 timers varsel Fleksibelt forbruk med 15 min. varsel, 2 timer begrenset varighet Reaktiv effekt - avrundes ned til nærmeste 5 MVar 9 kr/kw 43 kr/kw 85 kr/kw 128 kr/kw 30 kr/kvar 7

www.statnett.no Postadresse: PB 4904 Nydalen 0423 OSLO Besøksadresse: Nydalen Allé 33 0484 OSLO Telefon: 23 90 30 00 e-post: firmapost@statnett.no 8