Sentralnettariffen 2014 gjelder fra 1. januar 2014 til og med 31. desember Grunnprinsipper for fastsettelsen av årets tariff

Transkript

1 Sentralnettarien 2014

2 Tarihetet 2014 Sentralnettarien 2014 gjelder ra 1. januar 2014 til og med 31. desember Grunnlaget or utorming av nettleie i sentralnettet er gitt i Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) «Forskrit om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme or nettvirksomhet og tarier» (FOR nr. 302). Grunnprinsipper or astsettelsen av årets tari Statnetts taristrategi vedtas av styret, og gjelder or en periode på lere år av gangen. Taristrategi or perioden ble vedtatt i styremøte 24. august Basert på hovedprinsippene i taristrategien og prognose or tillatt inntekt astsetter Statnett en årlig sentralnettari. Samlet tillatt inntekt or sentralnettordningen (eksklusiv overøringstap) er i 2014 anslått til 5,9 mrd kroner. Tillatt inntekt astsettes årlig av NVE og skal dekke netteiernes kostnader til investeringer, drit og vedlikehold av nettet samt systemdritskostnader. Statnetts tillatte inntekt tas inn gjennom en bruksavhengig del (energileddet), laskehalsinntekter 2 og ra tariens aste ledd. Inntekter ra energileddet og laskehalsinntekter vil avvike ra prognosene på tidspunktet or astsettelse av tarien. Det oppstår da en mer-/ eller mindreinntekt som skal kreves inn eller tilbakebetales kundene gjennom remtidige justeringer av det aste leddet. På grunn av store svingninger i laskehalsinntekter jevnes mer-/ eller mindreinntekt ut over lere år or å unngå store sprang i tariens aste ledd ra år til år. Grunnlaget or tariens aste ledd består av budsjettert tillatt inntekt or sentralnettet or det kommende året ratrukket budsjetterte variable inntekter (energiledd og laskehalsinntekter ) Grunnlaget justeres or planlagt endring i saldo merinntekt. Tarimodellen ordeler kostnadene per kundegruppe i sentralnettet. I gjeldende tarimodell betaler produsentene et ast beløp per kwh or det volumet de mater inn i sentralnettet. Innmatingstarien økes ra 0,8 øre/kwh i 2013 til 1,20 øre/kwh i Tarien or uttak (orbruk) er satt til 170 kr/kw. Det er uendret ra Denne utgaven av sentralnettets tarihete erstatter i sin helhet tidligere tariheter. 2 Flaskehalsinntekter er inntekter som oppstår når krat overøres mellom områder med orskjellig kratpris. Kratmarkedet sørger or at krat alltid går ra lavpris til høy pris hvilket gir at denne prisdieransen alltid gir en inntekt. Flaskehalsinntektene deles 50/50 mellom TSO-en "på hver side av laskehalsen". 2

3 Beskrivelse av tarimodellen Sentralnettarien skal: Tilrettelegge or et eektivt kratmarked Bidra til samunnsøkonomisk eektiv bruk og utvikling av sentralnettet Kostnadsdekning innenor inntektsrammen For å oppnå dette er sentralnettarien sammensatt av et variabelt ledd (energileddet) og et ast ledd. Energileddet Energileddet er et bruksavhengig ledd, som skal relektere systembelastningen den enkelte kunde påører nettet når de tar ut eller leverer inn krat. Marginaltapssatsen er symmetrisk om null or innlevering og uttak i hvert enkelt punkt. Marginaltapssatsene er administrativt begrenset til 15 %. Det beregnes separate marginaltapssatser or dag og natt/helg. Dag er deinert som virkedag mellom kl og kl Beregningene er basert på prognostisert lastlyt i det nordiske nettet. Marginaltapssatsene legges ut på Statnetts hjemmeside og distribueres til våre kunder redagen ør ny uke starter. Satsene innes på Systemprisen innes på Nord Pool Spots hjemmeside: Faste ledd Sentralnettariens aste ledd skal bidra til kostnadsdekning innenor tillatt inntekt. Kundene i sentralnettet er delt inn i kundegruppene produksjon, stort orbruk med høy brukstid (SFHB) og øvrig orbruk. SFHB er deinert som orbruk over 15 MW i topplast og brukstid over 7000 timer. I deinisjonen av SFHB remkommer brukstid ved å dividere samlet energiuttak (MWh) gjennom året or kunden i punktet, med orbruk i topplasttimen i MWh/h. Tariering av produksjon Avregningsgrunnlaget Avregningsgrunnlaget or produksjon i 2014 er midlere årsproduksjon i perioden Dette datasettet er etablert på bakgrunn av revisorbekretede opplysninger ra den enkelte produsent. For pumpekratverk er det brutto produksjon som skal inngå i avregningsgrunnlaget. For nye produksjonsenheter uten tilstrekkelig historisk datagrunnlag, anvendes orventet årsproduksjon i henhold til gitt konsesjon som avregningsgrunnlag or oppstartsåret, samt påølgende kalenderår. Fra og med 3. kalenderår legges historiske data til grunn or avregningen. Produksjonen er reerert kratstasjonens vegg. Der måling oregår ved generatorklemme, tillates et ratrekk på inntil 1,5 % or opptransormering og stasjonsorbruk. Hvis et bedre måltall or opptransormering og stasjonsorbruk innes, er det dette som skal legges til grunn. 3

4 Nettbegrunnet innasingstari or produksjon Statnett tilbyr or tiden ikke redusert innmatingstari i områder hvor det nettmessig er gunstig med ny produksjon. For produksjon som har innasingstari ra tidligere er satsen i 2014 ortsatt 0,10 øre/kwh. Tariering av orbruk Avregningsgrunnlaget Avregningsgrunnlaget or orbruk tar utgangspunkt i gjennomsnittlige alorbruk i topplasttimen i hvert enkelt tilknytningspunkt de em oregående år. Årene inngår i grunnlaget or tari Ved vesentlige endringer i orbruket innenor emårsperioden, kan Statnett i samråd med kunden inne et mer representativt avregningsgrunnlag or orbruk. Fra og med 1.januar 2012 ble det innørt en rivillig ordning med redusert tari or leksibelt orbruk. Ordningen erstattet den pliktige ordningen or utkoblbart orbruk som opphørte Avregningsgrunnlaget or leksibelt orbruk tar utgangspunkt i kundens gjennomsnittlige alorbruk i topplasttimen i hvert enkelt tilknytningspunkt de em oregående årene. Fordi 2012 var det ørste året med ordning or leksibelt orbruk vil avregningsgrunnlaget or 2014 bestå av topplasttimedata or 2012 og Avregningsgrunnlaget or kundens øvrige orbruk remkommer ved å trekke gjennomsnittlig leksibelt orbruk og gjennomsnittlig SFHB-orbruk ra gjennomsnittlig alorbruk, jr. ovennevnte. Dette skal så korrigeres med en korreksjonsaktor (k ). Korreksjonsaktorens størrelse avhenger av orholdet mellom innmating og uttak i punktet. Fra og med 2014 er det innørt en grense or hvor lav k kan bli. Grensen er satt til 0,5. Avregningsgrunnlaget or SFHB remkommer ved å ta kundens gjennomsnittlige SFHB-orbruk i topplasttimen korrigert med en korreksjonsaktor (k SFHB ). Beskrivelse av k-aktorer ølger lenger bak i hetet. Avregningsgrunnlaget or den enkelte kunde remkommer av ølgende ormler: Øvrig orbruk A k F F F ) ( s SFHB SFHB-orbruk A k SFHB F ) ( SFHB A: Kundens avregningsgrunnlag or orbruk i et utvekslingspunkt kxx: Korreksjonsaktor or avregning i et punkt Fs: Kundens gjennomsnittlige orbruk i MWh/h i topplasttimen oregående 5 år. F : Kundens gjennomsnittlige leksible orbruk i MWh/h i topplasttimen oregående 5 år F SFHB: Kundens gjennomsnittlige SFHB orbruk i MWh/h i topplasttimen oregående 5 år 4

5 Endret metodikk or beregning av k-aktor Det har tidligere vært to orhold som har gitt redusert sentralnettari or orbrukskunder: Samlokalisering med produksjon (redusert behov or nett) Stort orbruk med høy brukstid (stabilitet) Dierensieringen av tarien gjøres i praksis gjennom en korreksjonsaktor, såkalt k-aktor. K-aktoren beregnes or hvert enkelt tilknytningspunkt i sentralnettet. Jo lavere tallverdi k-aktoren har, jo lavere blir avregningsgrunnlaget og dermed nettkostnaden - or orbrukskunden i punktet. Fra 2014 er det gjort to endringer i beregning av k-aktor: Det er innørt en grense or hvor stor kostnadsreduksjon det gis or samlokalisering med produksjon. Grensen er satt til 50%. Justeringsparameteren or SFHB c gjelder kun or SFHB-orbruk. I praksis medører dette at orbruk (uttak ra sentralnettet) deles inn i to grupper: SFHB og Øvrig orbruk. Det beregnes separate k-aktorer pr gruppe pr punkt i sentralnettet. Korreksjonsaktorene remkommer som ølger: Øvrig orbruk og Fleksibelt orbruk: Fs k P F Stort orbruk høy brukstid (SFHB): Hvis Hvis k k 0, 5 0,5 k k SFHB SFHB t P F t 2 F s s s, hvis ormelen gir k 0,5 settes k til 0,5 Fs c F Fs c F SFHB SFHB F s : Summen av F s i punktet. Alle uttakskunder. P t: Sum tilgjengelig vintereekt i punktet F SFHB: Sum stort orbruk med høy brukstid i punktet, basert på 5 års midlere topplasttimeorbruk c: Justeringsaktor or SFHB. c = 1,5. Tilgjengelig vintereekt (Pt) or vannkratverk er deinert som den høyeste eekt som kan produseres i en sammenhengende 6-timers periode under høyeste vinterorbruk. En regner her med normal vannøring or elvekratverk og magasinnivå or magasinverk, begge reerert uke 3. For 2014 gjelder ølgende deinisjoner av tilgjengelig vintereekt or vind- og termiske kratverk: For vindkratverk: 50 % av installert ytelse For termiske kratverk: 100 % av installert ytelse 5

6 Beregning av kostnad aste tariledd pr orbrukskunde Kundens aste kostnad or tilknytning til sentralnettet blir: Kostnad orbruk = A (k-aktorjustert avregningsgrunnlag) i MW * tarisats aste ledd or orbruk i kr/mw Fleksibelt orbruk Statnett tilbyr redusert tari or leksibelt orbruk. Det tilbys ire kategorier leksibelt orbruk med varslingstid på: 15 minutter uten begrensning på varighet av utkoblingen 2 timer uten begrensning på varighet av utkoblingen 12 timer uten begrensning på varighet av utkoblingen 15 minutter med begrensning på varighet av utkoblingen til maksimalt 2 timer For alle kategorier gjelder at det skal tillates gjeninnkobling så snart grunnlaget or utkoblingen ikke lenger er tilstede. Det må gis en særskilt begrunnelse om orbruket ikke år kobles inn igjen på natt og i helgene. Dette spesiiseres i utkoblingsvarsel ra landssentralen. Fleksibelt orbruk tilgjengelig i topplasttimen avregnes separat. Dette innebærer at det må innrapporteres data or leksibelt orbruk som er innkoblet og således tilgjengelig or utkobling i topplasttimen. Gjennomsnittlig leksibelt orbruk korrigeres med k-aktoren or øvrig orbruk (k ) i punktet. Avregningsgrunnlaget or leksibelt orbruk beregnes or hver enkelt kategori. Avregningsgrunnlaget per kategori og kunde remkommer da som: A n: F n: A n k F Kundens avregningsgrunnlag or leksibelt orbruk or kategori n Kundens gjennomsnittlige leksible orbruk or kategori n n Beregning av kostnad leksibelt orbruk pr orbrukskunde Kundens kostnad or leksibelt orbruk or hver kategori blir: Kostnad pr. kategori = An (MW). tarisats or leksibelt orbruk kategori n i kr/mw 6

7 Reaktiv eekt Både uttak og innlevering av reaktiv eekt kan være et problem i sentralnettet. Tariering av reaktiv eekt skal bidra til at det installeres kompenseringsanlegg der hvor det er behov or dette. Reaktiv eekt tarieres der det er til ulempe or systemet. Avregningsgrunnlag reaktiv eekt Etter tunglast- og lettlastperioden vil det bli tatt ut em kontrolltimer. Avregningsgrunnlaget settes til det høyeste av uttakene i disse timene. Øvrige retningslinjer or tariering av reaktiv utveksling er: Det blir målinger i alle utvekslingspunkter mot sentralnettet. Der kundene driter et sammenhengende nett vil vi se på kundens netto utveksling samlet. Det tarieres både i etterkant av lettlast- og tunglastperioden. Tunglastperioden varer ra 1.november og ut ebruar måned. Lettlastperioden varer ra 1.mai og ut august måned. Rene produksjonspunkt blir ikke tariert Minstegrense or tariering settes til +/- 20 MVAr per utvekslingspunkt /sammenhengende nett og uavhengig av periode 7

8 Øvrige orhold Avregning Energileddet aktureres per uke De aste ledd aktureres månedlig Fleksibelt orbruk aktureres månedlig Reaktiv eekt tarieres to ganger årlig (i etterkant av tunglast- og lettlastperioden.) Representativ utveksling i topplasttimen Fastleddet i tarien skal være uavhengig av tileldige variasjonene i kundens energiuttak. Avregningsgrunnlaget er deror satt til gjennomsnittlig eektuttak i topplasttimen de siste 5 år. Dersom hele eller deler av ordinært orbruk ved en tileldighet har vært rakoblet i topplasttimen vil orbruket kunne astsettes ut i ra tilsvarende time nærmeste arbeidsdag med normale dritsorhold. Tarisatser or 2014 Energiledd Energileddet er produktet av systemprisen og gjeldende marginaltapssats og netto uttak/innlevering i aktuelt utvekslingspunkt time or time. Energiledd (kr) = systempris (kr/mwh) marginaltapssats (%) energi uttak/innlevert (MWh) Marginaltapssatsene beregnes ukentlig. Disse distribueres og legges ut på Statnetts hjemmeside innen redag kl i uken ør de nye satsene er gjeldende. Faste ledd Satsene or aste ledd or 2014 er som ølger: Innmatingstari (produksjon) Produksjon med avtale om innasingstari Forbruk Tari ,20 øre/kwh 0,10 øre/kwh 170 kr/kw Justeringsaktor or SFHB c 1,5 Fleksibelt orbruk med 15 min. varsel Fleksibelt orbruk med 2 timers varsel Fleksibelt orbruk med 12 timers varsel Fleksibelt orbruk med 15 min. varsel, 2 timer begrenset varighet Reaktiv eekt - avrundes ned til nærmeste 5 MVar 9 kr/kw 43 kr/kw 85 kr/kw 128 kr/kw 30 kr/kvar 8

9 9

10 Postadresse: PB 4904 Nydalen 0423 OSLO Besøksadresse: Nydalen Allé OSLO Teleon: e-post: 10