Murgårder vedlikehold og muligheter Ragnhild Solgård Spesialrådgivning
Hvilke tema skal vi innom? Murgårder litt historikk Vedlikehold planlegging Typiske skader Gjennomføring av større tiltak materialbruk og metoder Murgårder og muligheter: Har murgårdene livets rett i et grønt perspektiv? 2
Litt historikk Murgårder er et byfenomen. Generell murtvang fra 1904 mange byer hadde murtvang tidligere. Murgårdene blir vanligere ut over 1800-tallet etter hvert får man «lokale» varianter som Bergenshulmur, Trondheimshulmur etc - Men det er mange fellestrekk - Hulmur i yttervegg - Etasjeskiller i tre med leire i stubbloft - 1 trapperom i arbeiderstrøk, 2 i finere strøk (hovedregel) 3
Vedlikehold planlegging Når skal man begynne å planlegge vedlikeholdstiltak? Svar: Like etter at malingen har tørket God FDV-dokumentasjon er en god fortsettelse 4
Hvorfor? 5
Rådgiverens beste råd Planlegg Aldri, aldri, aldri start vedlikehold eller større rehabiliteringer, ombygginger eller lignende uten å ha gjennomført en tilstandsanalyse. Man må vite hva man har for å unngå de verste overraskelsene Vedlikeholdsplaner: Planlegger hva som bør gjøres for å holde omtrent samme nivå i årene som kommer. Tilstandsanalyser er en god start før f eks et forprosjekt Ha ambisjonsnivået klart og avstemt mot budsjett Hvilken entrepriseform? (Endringshåndtering) Velg aktører som vet hva de holder på med God kommunikasjon med vernemyndigheter 6
Klar med meisel og mørtel Hva er de typiske skadene på en murgård/murbygning fra 1880-1920? 7
Tak Skader på takstein og innfestinger Manglende undertak og råte spesielt i forbindelse med takvinduer Korrosjon på beslag feil utførelse av beslag på tak Manglende lufting - istapper Feil ved undertak Renner som lekker 8
Fasader Korrosjon på overdekninger over vinduer Feil maling Løs puss, bom Skader på fuktutsatte detaljer f eks sokler, gesimsbånd etc Frostskader Feil på beslag Fuktoppsug fra bakken Setningsriss Gamle synder 9
Overdekninger 10
Dårlige fuger, løs puss, bom og frostskader Foto: Trondheim Murservice 11
Organisk maling Aftenposten jan 2007: Antikvaren anslår at bare 1 prosent av murgårdene i hovedstaden har kalkpuss og er malt med en tidsriktig og vedlikeholdsriktig kalkmaling. 12
Organisk maling 13
Klør det i fingrene? 14
Spesielt fuktutsatte områder 15
Typiske riss 16
Beslag 17
18
Hva med vinduer? Gammelt glass er fremstilt på en annen måte enn floatglass. Det gir en annen struktur i glasset og et helt annet inntrykk av fasaden. Men så var det det med U-verdier, da Mulig løsning: Varevindu med gammelt glass ytterst og isolerglass på innsiden Fremstilling av tafelglass- fra byggforsk 19
Fra Byantikvaren i Trondheim kommune http://www.trondheim.kommune.no/content/1117749704/murhusfasader 20
Gamle vinduer fra utsiden 21
Og innenfra og ut 22
Det finnes nye vinduer og det finnes nye vinduer 23
Tiltak: Aktuelle reparasjoner Fjerne maling (kjemisk) Hogge vekk bom og skadd puss, «feil» puss/gamle reparasjoner Reparere overdekninger (evt skifte ut) Reparere trekninger mm (sjablong) Påføre ny puss der puss er fjernet 3-sjiktspuss med «finere» gradering i ytre pusslag Vurdere ny sluttpuss på hele bygget Pussen herder ca 1 mnd før maling Husk vanning og eventuell tildekking Maling med mineralskmaling Eventuelle tiltak på vinduer Husk: Tildekking og beskyttelse av de som bruker bygget og de som går forbi. 24
Materialbruk Bransjen har blitt mye flinkere siden 1980-tallet! De fleste rådgivere, arkitekter og murer kjenner til kalk og KCmørtler: KC 50/50, NHL og ren kalk NHL=hydraulisk K= hydrat (luftkalk) Utfordring: Marsipankakefinish -> stiller krav til kornstørrelse Mineralske malinger -Kalkmalinger (3-5 år) -Silikatmalinger (20-30 år) (silikonemulsjon 15-20 år kun på KC og sement) 25
Materialer 26
«Noe uheldig løsning» 27
Bare for spesielt interesserte? Utfordringer med UU Energibruk Skjeve gulv og hva med brann? 28
Eller en del av byen? 29
Veileder for bærekraftig oppgradering av murgårder og boligblokker 30
Hvor mye energi bruker vi i dag? https://www.ssb.no/entjeneste 150 210 220 120 160 170 215 (250) 31
Snip fra regjeringen.no: 32
Etterisolering 33
Kjemiblokkene på Gløshaugen 34
Enklere tiltak Tett lekkasjer rundt vinduer og dører Isoler mot loft og kjeller Varmepumpe til oppvarming og tappevann Større tiltak Eventuelt skifte vinduer Etterisolering utvendig Balansert ventilasjon Solceller/solfangere Skifte ut teknisk utstyr 35
Arilds gate 6 Bygård på Ila i Trondheim Oppgave: Oppgradere en typisk bygård fra 1906 til passivhusnivå Fasade mot veien var vernet ingen solceller eller etterisolering der Ingen heis 36
Arilds gate 6 Fra veilederen (link under) 37
Andre aspekter enn energi Konstruksjoner økt snølast krever fornying/forsterkning av takkonstruksjonen. Noe behov for forsterkning av bjelkelag. Tilgjengelighet: Ny «heissjakt» i bakgård gir tilkomst Heldekkende brannalarmanlegg Boligsprinkling pga at noen av leilighetene har en rømningsvei og heis 38
konklusjon Passivhusnivå etter gjeldene standard og krav lar seg vanskelig oppnå uten relativt dyre tilleggstiltak. Prosjektet definerer således høyeste ambisjon som nærmest mulig passivhus. Det kan ofte være slik som i dette prosjektet at et bygg kan ha like lavt energibehov (av grønn energi) som et godkjent passivhus, men hvor noen mer formelle enkeltkrav ikke rettferdiggjør bruk av passivhus. Resultatene av de forskjellige nivåene energieffektivitet er gitt i utredningene. Det er interessant å se at alle utredede nivå gir betydelig forbedret energieffektivitet i forhold til dagens situasjon. 39
Veien videre De gamle murgårdene har livets rett Verktøyene og kunnskapen for å gradere opp for lavere energibruk finnes Enova har støtteordnigner: http://www.enova.no/innsikt/rapporter/byggstatistikk-2014/2- enovas-tilbud-til-byggsektoren/1062/0/ Ring en rådgiver! 40
Les videre! http://www.husbanken.no/bibliotek/bib_universell_utforming/vei leder_oppgradering_murgarder_boligblokker http://www.sintef.no/prosjekter/culclim/ http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/farlig-tett-maling- 6443485.html http://www.dn.no/d2/2015/01/15/2057/arkitektur/nedgang-foroppganger 41
Takk for meg! www. Kontakt i Bergen: Knut Løkkebø: knut.lokkebo@ Bilder: tatt av ansatte i Multiconsult der annet ikke er nevnt Kilder: Byggforsk, Trondheim kommune, Husbanken, SSB, Enova 42