Fagkonferanse for UH-sektoren Oslo 12.nov 2012 Siv Måseidvåg Gamlem Høgskulen i Volda sivmg@hivolda.no
Tilbakemelding -definisjon Informasjon som brukast til å endre gapet/avstanden mellom det faktiske nivå og eit referansenivå Informasjonen kan verte kalla «feedback» berre når informasjonen er nytta til å endre gapet (Ramaprasad, 1983:8). «Tilbakemelding er informasjon gitt av ein agent (lærar, elev, forelder, seg sjølv/erfaring) angåande aspekt av yting eller forståing, som skal redusere avviket mellom kva som er forstått og kva som er mål å bli forstått» (Hattie& Timperley, 2007:81).
Tilbakemelding -definisjon Tilbakemelding kan bli forstått som informasjon om kvalitetenpå eit avgrensa arbeid. Tilbakemelding bør vere spesifikkved å relatere informasjon til arbeid som er gjort (retrospektiv) og generell med utgangspunkt i å peike på ei retning for vidare (prospektiv) (Sadler, 2010). Kvar er eg/du? Kvar skal eg/du? Korleis kome meg/deg vidare? (Ramaprasad, 1983; Sadler, 1989; Hattie& Timperley, 2007)
Summativ formativ tilbakemelding Effekt og verdi kan relaterast til formål; som gir føring for innhald og timing (Sadler, 1989; 2010) Summativ tilbakemelding er ei oppsummering av eleven sitt endelige bidrag (arbeid/framføring), inneheld ein karakter eller poeng Kan hjelpe til med å forme neste prestasjon eller prosess, men er gitt for seint til å kunne nyttast i høve til oppgåve som vert vurdert Formativ tilbakemelding informasjon om eleven sitt arbeid medan det er i prosess Identifiserer kvaliteter (sterke og svake sider) ved prestasjon, gir innspel til utvikling Er med på å forme eleven si oppgåve/forståing Målet er å få eleven til å yte best mulig vere til støtte for læring og utvikling
Med tanke på tilbakemelding Kva seier vi til elevar/studentar angåande deira arbeid / prestasjon? Korleis seier vi det? Ser dei ut til å bry seg om det vi seier? Kor mykje kan informasjonen hjelpe/støtte ein vidare læringsprosess? Veit elevane/studentane kva vi «vurderer» kva tilbakemeldingane våre er/vert basert på? I kva grad er det samsvar mellom læringsmål og det eleven får tilbakemelding på? (validitetskjede) (døme)
Tilbakemelding i klasserommet Forsking viser at tilbakemelding har ulik (effekt) påverknad på læring Over 1/3 av tilbakemeldingane hemma/verdilaus for læring (Kluger& DeNisi, 1996) God effektiv: info om kvalitet ved oppgåve og korleis forbetre Mindre effektiv: ros (egoinvolving feedback), karakterar (Black & Wiliam, 1998; Hattie& Timperley, 2007; Kluger& DeNisi, 1996)
«Student Perceptions of Classroom Feedback» Relasjonar og (u)ærlige tilbakemeldingar Medelevsvurdering (Peer feedback) «likar/ikkje likar» dersom objektive kriterium manglar - dilemma! «Lærar seier tilbakemelding skal vere positiv» (Gamlem & Smith, 2012)
Undervegsvurdering -tilbakemelding Skal tilbakemeldinga ha ein formativ funksjon må den kunne nyttast for vidare læring forme læring. embeddedand moments of contingencies (Black & Wiliam, 1998, 2009) «Gap» Målorientering (Black & Wiliam, 1998, 2009; Butler& Winne, 1995; Hattie& Gan, 2011; Hattie& Timperley, 2007; Kluger& DeNisi, 1996; Sadler, 1989.)
Tilbakemelding meir enn berre ei opplysning den assisterer læringsprosessen fordi elevane tek omsyn til den, da innhaldet påverkar deira kognisjon (Perrenoud, 1998) og epistemologiske syn på læring (Butler& Winne, 1995; Hattie& Gan, 2011). Oppgåvaer vanskelig vil eg klare dette? Motivasjon Attribusjon Domene kunnskap Sjølv-regulering Korleis skal eg gjere det? Kjenneteikn for eingod artikkel var Lærarsa eg måtte jobbe meir Sist fekk eg 3 Innsats eller unnvike?
Sadler Sadler(1989) identifiserer tre føresetnadar for at tilbakemelding skal vere nyttig for elevar
For at elevar skal kunne dra nytte av tilbakemeldingar må elev (Sadler, 1989) Ha ei forståing av målet eller referansenivået ein siktar mot (suksesskriterium) Kunne samanlikne det faktiske nivået av yting/prestasjon med dette «referansenivået» Engasjere seg i egna tiltak som fører til ei viss lukking av gapet (mellom kvar ein er kva sikte mot) ei utfordring er å gi tilbakemelding som peikar mot kvalitetsaspektdersom om ein ikkje har kunnskap om dette (Sadler, 2010). Modellering kan vere naudsynt
Oppgåve på teiknekurs: Teikn eit portrett av deg sjølv. - Lærar rettleiar elev og 5 dagar seinare Tilbakemelding - rettleiing - «Learnablecomponents» (skygge, lys, avstand/djupne, relasjon mellom element, heilheit) - eleven må få vite kva (aukar kvalitet) og korleis Døme henta frå Dweck, 2008
The poweroffeedback (Hattie& Timperley, 2007 modifisert modell) Tilbakemelding skal redusere skiljet mellom mestring og ønska mål Måtar å redusere skiljet Halde/auke innsats eller forlate/justere mål Kvar er eg/elev? Kvar skal eg/elev? Korleis komme meg/seg dit? Oppgåve - Prosess Sjølvregulering Individ ( Self )
Ulike tidsspenn: «Adjustment cycle» Justeringssyklus vil vere avgjerande for verdi av tilbakemelding (Wiliam & Leahy, 2007) Kort mellom langt langt tidsspenn Spesifikt innhald vs. fokus på læringsprosess
Tilbakemelding: målgruppe, kjelde og intensjon (Hattie& Timperley, 2007) Lærar Medelev Elev Heim Fig: ulike kjelde for tilbakemelding (Slemmen, 2009) - kva er innhaldet/fokuset i tilbakemeldinga?
Tilbakemelding for å fremme læring - Fokus på læringsprosess heller enn resultatoppnåing - Informasjon vere tilstrekkelig for å kome vidare (innhald og frekvens) - Gi meining for elevane (mål, intensjon, suksesskriteria) - Som ein integrert del i læringsprosess (timing /adjustment cycle) - Involvering/delaktig i vurdering og eigen læringsprosess (interaksjon dialog) - Gi muligheit for læring/ auke forståing / sjølvregulering Kva skal eg? Kvar er eg? Korleis kome vidare? Kvifor? Føresetnad: eit trygt læringsmiljø med gode relasjonar - rom for/kunnskap om å gi, søke, få, ta i mot og bruke tilbakemeldingar!
Kjelde Black, P., & Wiliam, D. (1998). Inside theblack Box. Raising Standards Through Classroom Assesment. Phi Delta Kappan, 80(2), p..139-148. Black, P., & Wiliam, D. (2009). Developing the Theory of formative assessment. Educational assessment, evaluation and accountability, 21(1), p.5-31. Butler, D.L., & Winne, P.H. (1995). Feedback and self-regulated learning: A theoretical synthesis. Review of Educational Research, 65, p.245-281. Dweck, C.S., (1986). Motivational processes affecting learning. American Psychologist, 41(10), p.1040-1048. Dweck, C. S. (2008). Mindset. The new psychology of sucess. New York: Ballantibe Books. Gamlem, S. & Smith, K. (2012- in print). Student Perceptionsof Classroom Feedback. Assessment in Education: Principles, Policy & Practice. Hattie, J., & Gan, M. (2011). Instruction basedonfeedback. I: R.E. Mayer & P.A. Alexander (eds.), Handbook ofresearch on Learning and Instruction. New York: routhledge, p. 249-271. Hattie, J., & Timperley, H. (2007). The Power of Feedback. Review of Educational Research, 77 (1), p.81-112. Kluger, A.N., & DeNisi, A. (1996). The Effects of Feedback Interventions on Performance: A Historical Review, a Meta- Analysis, and a Preliminary Feedback Intervention Theory. Psychological Bulletin, 119, p.254-284. Perrenoud, P. (1998). From formative evaluation to controlles regulation of learning prcesses: towards a wider conceptual field. Assessment in Education: Principles, Policy & Practice, 5(1), p.85-102. Ramaprasad, A. (1983). On the definition of feedback. Behavioral Science, 28, p.4-13. Sadler, D.R., (1989).Formative assessment and the design of instructional systems. Instructional Science, 18, p.119-144. Sadler, D.R., (2010). Beyond feedback: developingstudent capabilityin complexappraisal. Assessment & Evaluation in Higher Education 35 (5), p.535-550. Shute, V. J. (2008). Focus on Formative Feedback. Review of Educational Research, 78(1), p. 153-189. Slemmen, T. (2009). Vurdering for læring i klasserommet. Gyldendal. Wiliam, D: & Leany, S. (2007) A theorethical Foundation onformative Assessment. I: J. McMillan(Red.) Formative Classroom Assessment. Theory into Practice. New York: Teacher College Press. U.dir Brosjyre: «Undervegsvurdering i fag».