Fagplan for kroppsøving (60 studiepoeng), 5. - 10. trinn

Fagplan for kroppsøving (60 studiepoeng), 5. - 10. trinn Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 5. 10. trinn og programplan for grunnskolelærerutdanning for 5. 10. trinn ved Høgskolen i Oslo, fastsatt av avdelingsstyret 6. mai 2010. Undervisningen i kroppsøving er fordelt over to studieår, hvorav 30 studiepoeng i andre studieår og 30 studiepoeng i tredje studieår, totalt 60 studiepoeng. Kroppsøving i tredje studieår bygger på kroppsøving i andre studieår. Fagplan for andre studieår (30 studiepoeng) ble godkjent av avdelingsstyret 14. april 2011. Fagplan for kroppsøving (60 studiepoeng) ble godkjent av fakultetsstyret 20. mars 2012. Innledning Kroppsøving i andre studieår er en innføring i det å være lærer i kroppsøving. Det legges vekt på både faglig bredde og fordypning. Kroppsøving i tredje studieår er en videreføring av innholdet fra andre studieår med vekt på faglig fordypning i et utvalg aktiviteter og arbeidsmåter. I tredje studieår skal studentene utvikle selvstendig refleksjon og vurdering av eget arbeid og bli kompetente og bevisste lærere i skolemiljøet. I studiet inngår kunnskap om og erfaring med forskning og utviklingsarbeid knyttet til kroppsøving. Faget kroppsøving kvalifiserer for lærerarbeid på trinn 5-10 i grunnskolen. Gjennom utdanningen skal studentene tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og kompetanse i kroppsøving som setter dem i stand til å bli dyktige lærere i faget og bli gode samarbeidspartnere i skolen. Faget skal gi studentene solid pedagogisk og fagdidaktisk kompetanse til å arbeide ut fra gjeldende lærerplan, og samtidig kompetanse til å utvikle faget i framtida. Undervisningen er forskningsbasert og profesjonsorientert. Det tar utgangspunkt i kroppsøving som et allmenndannende fag og skal være knyttet til praksisfeltet. Det legges vekt på et flerfaglig og et flerkulturelt perspektiv på læring som skal styrke studentenes profesjonsidentitet i respekt for ulike kulturer og verdier. 1

Progresjonskrav Se programplan for grunnskolelærerutdanning, 5. 10. trinn. Innhold Studiet i kroppsøving er delt opp i følgende hovedemner: - Aktivitetslære: Idrett, friluftsliv, leik og dans - Kropp, trening og helse - Kroppsøvingsdidaktikk - Kroppsøving, kultur og samfunn (tredje studieår) Aktivitetslære: Idrett, friluftsliv, leik og dans Kroppsøving er et praktisk fag så opplevelse, oppdagelse og mestring i ulike aktiviteter står sentralt. Kunnskap om og egne ferdigheter i idrett, friluftsliv, leik og dans er grunnleggende for å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i grunnskolen på en hensiktsmessig og kvalitetsmessig måte der det legges tilrettelegge for differensiert og tilpasset opplæring. Videre skal de reflektere over hvilken plass idrett, friluftsliv leik og dans har i skolen, og hvilke verdier disse aktivitetene har som sosiale og kulturelle fenomen. Kropp, trening, helse Gjennom studiet skal studentene få kunnskap om og forståelse for sammenhenger mellom trening, helse og samfunnsmessige forhold som er nødvendige forutsetninger for arbeid med å legge til rette for allsidig bevegelsesutfoldelse og trening i skole og fritid. Det skal også gi kunnskap om at allsidig bevegelseserfaring danner grunnlag for utvikling av koordinasjonsevne og læring av tekniske ferdigheter. Fokus på pubertet og ulike fysiske og motoriske forutsetninger blir vektlagt. Studentene skal videre tilegne seg kunnskap om sammenhengen mellom mental og fysisk trening og mestring. Kroppsøvingsdidaktikk Gjennom studiet skal studentene tilegne seg faglige og didaktiske kunnskaper om kroppsøving som fag i skolen, fagets mål, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer. Studentene skal utvikle sin teoretiske og praktiske kompetanse til faglig analyse, planlegging og formidling. Skolen og kroppsøvingsfaget skal kunne skape allsidige, stimulerende og motiverende læringsarenaer som fremmer bevegelses, glede og mestring for alle elever. Studentene skal tilegne seg kompetanse og praktisk erfaring med tilrettelegging for ulike fysiske aktiviteter i ulike miljø og med varierte arbeidsformer som vil femme deres evne til refleksjon over tilrettelagt undervisning for å 2

imøtekomme barn og unges med ulike behov. I dette inngår også bruk av digitale verktøy i kroppsøvingsfaget. Kroppsøving, kultur og samfunn Kroppsøving og idrett er mangfoldig og motsetningsfylt sosialt og kulturelt fenomen i stadig forandring. Gjennom studiet skal studentene utvikle sin refleksjon over kroppsøvingsfaget/ idrettens betydning i samfunnet og kroppsøvingsfagets/ idrettens betydning i et danningsperspektiv og i et globalt perspektiv. Andre studieår Idrett: Lagspill: f.eks. fotball, innebandy, basketball Individuelle idretter: orientering, friidrett, turn, svømming og ski Livberging i vann Idrett med utspring i andre kulturer Friluftsliv: Friluftsliv i ulike miljøer: skog, vann, fjell Ferdsel i naturen: turmetodikk og naturvett Overnatting ute: telt, lavvo/ gapahuk høst og vinter Leik: Ulike typer leik Leikens betydning for barns utvikling og læring, sosiale kompetanse, bevegelseserfaring og mestring Planlegging og vurdering av leikearenaer Dans: Dans med utgangspunkt i dagens barn- og ungdomskultur Standarddanser og latinamerikanske danser Kropp, trening og helse: Anatomi og fysiologi Grunntrening for barn og unge Fysisk aktivitet og helse for barn og unge 3

Tilrettelegging av aktiviteter som stimulerer barn og unges motoriske læring og fysiske egenskaper. Kroppsøvingsdidaktikk: Kroppsøvingsfagets plass i skolen Kroppsøvingsfagets mål, innhold, undervisningsmetoder og vurderingsformer Tilpasset opplæring Undervisning av elever med flerkulturell bakgrunn Bruk av elektroniske læremidler som knyttes til kroppsøvingsfaget Grunnleggende ferdigheter i kroppsøvingsfaget: uttrykke seg muntlig og skriftlig, lese, regne og bruk av digitale verktøy Tredje studieår Idrett: Lagspill: f.eks. volleyball, innebandy og håndball Individuelle idretter: friidrett, orientering, svømming, badminton, turn, judo, ski og skøyter Idrett med utspring i andre kulturer Sentrale verdier i idrett Praktisk anvendelse av prinsipper i treningslære og bevegelseslære Friluftsliv: Friluftsliv i ulike miljø: skog, vann/ sjø, fjell Ferdsel, opphold og overnatting ute i naturen høst og vinter Sentrale verdier i friluftsliv Naturen som matkilde Naturen som arena for opplevelse, spenning, mestring og læring Leik: Leik som sosialt og kulturelt fenomen Leikens egenverdi og leik som arbeidsmåte Dans: Lokale, nasjonale og utenlandske danser Skape dans selv Dans som treningsform 4

Kropp, trening og helse: Anatomi, fysiologi og ergonomi Førstehjelp og idrettsskader Helse i et samfunnsperspektiv Treningslære Bevegelseslære Kroppsøvingsdidaktikk: Fysisk aktivitet og bevegelse i skolehverdagen Forskning og utviklingsarbeid i kroppsøvingsfaget Planarbeid i kroppsøvingsfaget Vurderingsformer Tilpasset opplæring Bruk av elektroniske læremidler som knyttes til kroppsøvingsfaget Kroppsøving, kultur og samfunn: Idrett, friluftsliv, leik og dans som sosiale og kulturelle fenomen Verdier og etikk i kroppsøving og idrett Kropp og kultur Idrett og kroppsøving i historisk perspektiv Idrettspsykologi og mental trening Læringsutbytte Andre studieår Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte i faget, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om kroppsøvingsfagets egenart har faglig og fagdidaktisk kunnskap til å gjøre overveielser knyttet til undervisning og læring i kroppsøving for elever på trinn 5-10 har kunnskap i leik, svømming, individuell idrett, lagidrett, dans, friluftsliv og tidsaktuelle bevegelsesformer i barne- og ungdomskultur 5

har kunnskap om eleven med utgangspunkt i teorier om fysisk og motorisk utvikling, betydning av kjønn, sosial bakgrunn, etnisitet, evne og funksjonsnivå knyttet til kroppsøving og kroppslig læring har kunnskap om hvordan de grunnleggende ferdighetene; uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne og bruke digitale verktøy støtter læring i kroppsøving, og hvordan det ut fra fagets egenart er naturlig å inkludere disse har kunnskap om motorisk læring og betydningen av dette i utvikling og ferdighetslæring har kunnskap om fysisk aktivitet og kroppsøving i et folkehelseperspektiv har forståelse for kroppen som symbol i dagens samfunn med vekt på hvordan dette kommer til uttrykk i ungdomskultur Ferdigheter Studenten kan planlegge, gjennomføre og kritisk vurdere undervisning i kroppsøving ut fra lovverk, gjeldende læreplan og profesjonsetiske krav kan legge til rette for og lede læringsarbeid gjennom varierte arbeidsmåter i leik, svømming, individuell idrett, lagidrett, dans, friluftsliv og tidsaktuelle bevegelsesformer som er aktuelle for trinn 5-10 kan vurdere elevenes bevegelsesmønster og forutsetninger som grunnlag for tilpasset opplæring, tilbakemelding og vurdering i kroppsøving kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene kan identifisere farer og ivareta elevenes sikkerhet i ulike aktiviteter og bevegelsesmiljø kan utføre livreddende førstehjelp, svømme og utføre livredning i vann kan gjøre faglige og fagdidaktiske overveielser knyttet til undervisning og læring i kroppsøving for elever på trinn 5-10 Generell kompetanse Studenten kan vurdere analytisk og kritisk hvordan kroppsøving sammen med andre skolefag bidrar til elevens allmenndanning kan ta ansvar for kontinuerlig utvikling av egen profesjonalitet kan bidra til skoleutvikling med utgangspunkt i kroppsøving kan kommunisere med elever, foresatte og kolleger om problemstillinger knyttet til kroppsøving og kroppslig læring kan forstå, utøve og utvikle egen profesjonalitet som kroppsøvingslærer 6

Tredje studieår Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte i faget, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om kroppsøvingsfagets utvikling og legitimering har kunnskap om vurdering og dokumentasjon av læring i lys av kroppsøvingsfagets egenart har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til kroppsøving har kunnskap om trening, treningsprinsipper og treningsledelse egnet for ulike aldersgrupper har kunnskap om kroppen i bevegelse, spesielt med tanke på læring av kroppslige og idrettslige ferdigheter Ferdigheter Studenten kan videreutvikle egne kunnskaper og ferdigheter i leik, idrett, dans, friluftsliv og tidsaktuelle bevegelsesformer med tanke på undervisning i kroppsøving kan vurdere bevegelsesmiljøer, aktivitet og trening egnet for ulike aldersgrupper kan vurdere fagdidaktiske problemstillinger og bruke relevant teori og forskning med sikte på å forbedre undervisning og læring i kroppsøving kan gjennomføre forsøks- og utviklingsarbeid knyttet til egen lærerkompetanse i kroppsøving kan utvide eget repertoar av aktiviteter og arbeidsmåter med tanke på undervisning i kroppsøving Generell kompetanse Studenten kan arbeide tverrfaglig med utgangspunkt i kroppsøving kan bidra til nytenking og innovasjon i faget kroppsøving kan reflektere omkring kroppsøving som del av norsk kultur og i et flerkulturelt og internasjonalt perspektiv Organisering og arbeidsmåter I kroppsøvingsfaget kreves det varierte arbeidsformer. Studentene skal tilegne seg generell og spesiell kunnskap og praktisk utprøving i idrett, dans og friluftsliv og kunne vurdere ulike undervisningsmetoder og arbeidsformer. I undervisningen vil den praktiske virksomheten vektlegges 7

og formidles gjennom ulike aktiviteter. Denne praktisk-metodiske tilnærmingen krever deltakelse og innsats av studentene. Studentene skal få trening i å planlegge, tilrettelegge og gjennomføre praktisk lærerarbeid i idrett og kroppsøving. Undervisning kan bli gitt på engelsk. Fagovergripende perspektiver Fagovergripende perspektiver som blir vektlagt er: Det flerkulturelle perspektivet Grunnleggende ferdigheter Digital kompetanse Kjønns- og likestillingsperspektiv Vurderingskompetanse Forskningsperspektiv Overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og ungdomstrinn til videregående opplæring Flerfaglige temaer og fellespensum Grunnskolelærerutdanningen for 5.-10. trinn har både énfaglige, tverrfaglige og flerfaglige perioder. Til de fagområder som organiseres på tvers av fag, er det utviklet et fellespensum. Det fellespensumet skal brukes i oppgaver knyttet til de spesielle periodene, men vil også vektlegges i andre deler av studiet. Flerfaglige temaer i andre studieår: - Grunnleggende ferdigheter i alle skolefag - «Kulturelt mangfold» Flerfaglige temaer i tredje studieår: - Entreprenørskap - «De store spørsmål» - Læreplanen for Kunnskapsløftet, generell del (LK-06) Studietur Undervisningen i friluftsliv og ski vil bli gjennomført som konsentrerte, obligatoriske kurs høst og vinter. Utgifter til kurs i forbindelse med friluftsliv og ski (reise og opphold) betales av studentene. Kostnaden er om lag kroner 6 000. 8

Internasjonalisering I sjette semester mulighet for utenlandsopphold som rommer både praksis, bacheloroppgave i valgt fag. Nærmer oversikt over reisemål, søknadsrutiner, krav til forberedelse og fordypningsoppgave finnes på høgskolens digitale læringsplattform. Praksisopplæring Praksisopplæringen i utdanningen er veiledet og går over fire studieår. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn. Praksisopplæringen i andre studieår er lagt til 5.-7. trinn. Hovedtema for praksisopplæringen er eleven, elevmangfoldet og elevenes møte med skole og fag. Praksisopplæringen i tredje studieår er lagt til 8.-10. trinn. Hovedtema er skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre samarbeidende instanser. I både andre og tredje studieår har praksisopplæringen et omfang på 30 dager. I forbindelse med praksisopplæringen skal det lages en rapport på bakgrunn av et utvalg av punktene under. Praksisrapporten leveres kontaktlærer og er et arbeidskrav som vurderes til godkjent/ikke godkjent. Nærmere retningslinjer og frister på høgskolens digitale læringsplattform. Andre studieår Fagets egne punkter knyttet til profesjonstemaene: - Fagets mål og innhold - Kulturelt mangfold - Jenter og gutter i kroppsøving - Samhandling og gruppeprosesser - Tilpasset opplæring og spesialundervisning - Undervisningsplanlegging og vurdering - Overgang mellomtrinn og ungdomstrinn Tredje studieår Fagets egne punkter knyttet til profesjonstemaene: - Fagets plass i skolen og samfunnet - Klasseledelse elevenes deltakelse - Undervisningsplanlegging og vurdering - Overgang ungdomstrinn og videregående skole - Skolens rolle i et demokratisk og flerkulturelt samfunn - Profesjonsetikk 9

Vurdering Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Arbeidskrav Andre studieår Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i vårsemesteret kan avlegges: - Gjennomført orienteringsprøve - Gjennomført livredningsprøve - Gjennomført studentinstruksjon - Gjennomført semesteroppgave i planlegging - Praksisopplegg - Rapport knyttet til det flerfaglige temaet Kulturelt mangfold Tredje studieår Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i vårsemesteret kan avlegges: - Gjennomført arrangement i orientering - Gjennomført livredningsprøve - Gjennomført studentinstruksjon - Gjennomført semesteroppgave i treningslære - Praksisopplegg Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til Godkjent eller Ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen Ikke godkjent, har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak får ingen nye forsøk. Faglige aktiviteter med krav om deltakelse 10

- Deltakelse i praktiske aktiviteter - Kurs i friluftsliv høst, friluftsliv vinter og skikurs (utenfor campus) - Deltakelse på faglig-pedagogisk dag i regionen - Deltakelse i det flerfaglige temaet Kulturelt mangfold Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over, medfører at studenten ikke får avlegge eksamen i vårsemesteret. Gyldig fravær dokumentert med f. eks. sykemelding, fritar ikke for kravet om deltakelse. For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse. Kravet om minimum 80 prosent deltakelse i den praktiske undervisningen stilles av flere grunner: - Mye av innholdet i de praktiske emner er av en slik art at det ikke kan prøves til eksamen, for eksempel ferdighetstrening, erfaringslæring, progresjonsoppbygning og praksis. - Noen aktiviteter (ski, friluftsliv, orientering og svømming) blir ikke prøvd i praktisk-metodisk eksamen. - Det må et visst antall deltakere til for å kunne gjennomføre enkelte aktiviteter, for eksempel ballspill. - Antall deltakere er med på å øke sikkerheten i enkelte aktiviteter, for eksempel turn, hvor studentene må være med på å sikre og motta. Skikkethetsvurdering Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. For nærmere informasjon om skikkethet, se www.hioa.no Avsluttende vurdering Studiet i kroppsøving i grunnskolelærerutdanningens trinn 5-10 tilsvarer 60 studiepoeng og er fordelt over fire semestre. Karakteren fra hver eksamen tilsvarer 15 studiepoeng, vektes 25 prosent og slås sammen til én samlet sluttkarakter for studieenheten. Eksamen i andre studieår 11

Høstsemesteret (15 studiepoeng) - Kode: GLKRØ-E1-510. Skriftlig individuell eksamen (fire timer). Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Vårsemesteret (15 studiepoeng) - Kode: GLKRØ-E2-510. Praktisk-metodisk individuell eksamen. Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Eksamen i tredje studieår Høstsemesteret (15 studiepoeng) - Kode: G5KRØ3100. Skriftlig individuell eksamen (fire timer). Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Vårsemesteret (15 studiepoeng) - Kode: G5KRØ3200. Praktisk-muntlig individuell eksamen. Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Karakterskala Det benyttes gradert femtrinns karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen. Vurderingskriterier Symbol Betegnelse Kvalitativ beskrivelse for individuell skriftlig eksamen Har særdeles gode kunnskaper både innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser svært god evne til faglig refleksjon A Fremragende samt svært god evne til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser fremragende evne til selvstendig bruk av kunnskap. Har meget gode kunnskaper B Meget god innenfor både praktiske og teoretiske emner. Viser meget god evne til faglig refleksjon og Kvalitativ beskrivelse for individuell praktisk-metodisk eksamen Viser særdeles god evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Klarer på en fremragende måte å forankre praksis i teoretisk sammenheng og viser særdeles gode faglige kunnskaper. Viser meget god evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Klarer på en meget god 12

til å se sammenheng mellom måte å forankre praksis i teoretisk ulike emneområder i faget. sammenheng og viser meget gode Viser meget god evne til faglige kunnskaper. selvstendig bruk av kunnskap. Har gode kunnskaper innenfor Viser god evne til å vise og forklare praktiske og teoretiske emner. praktiske ferdigheter, og tilrettelegge Viser god evne til faglig for god ferdighetsutvikling for andre. C God refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike Klarer å forankre deler av praksis i teoretisk sammenheng og viser god emneområder i faget. Viser god faglig oversikt. evne til selvstendig bruk av kunnskap. Har nokså gode kunnskaper Viser nokså god evne til å vise og innenfor praktiske og forklare praktiske ferdigheter, og teoretiske emner. Viser evne tilrettelegge for god ferdighetsutvikling D Nokså god til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike for andre. Kan forankre noe av praksis i teoretisk sammenheng og viser nokså emneområder i faget. Viser god faglig oversikt. nokså god evne til selvstendig bruk av kunnskap. Tilfredsstiller Tilfredsstiller minimumskravene til å minimumskravene til kunnskap vise og forklare praktiske ferdigheter, innenfor praktiske og og tilrettelegge for god ferdighets- E Tilstrekkelig teoretiske emner. Viser tilstrekkelig evne til faglig utvikling for andre. Viser tilstrekkelig evne til å forankre praksis i teoretisk refleksjon og til å se sammen- sammenheng. Tilfredsstiller heng mellom ulike emne- minimumskravene til faglig oversikt. områder i faget. Kandidaten tilfredsstiller ikke Evnen til å vise og forklare praktiske F Ikke bestått minimumskravene til kunnskap innenfor praktiske og teoretiske emner. ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre tilfredsstiller ikke det som kreves for å lede grupper i fysisk aktivitet. Ny/utsatt eksamen 13

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på StudentWeb. Klageadgang Det kan klages over karakterfastsetting og på formelle feil i samsvar med bestemmelsene i lov om universiteter og høyskoler, jf. også forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Pensum Koordinasjon og motorikk Sigmundsson H. 2008: s. 19-199 Læring av ferdighetsutvikling. Tapir akademiske forlag. Kroppsøvingseksjonen ved HiO, 2012: Pensumkompendium i motorikk Kropp, trening og helse Sand, Sjaastad, Haug, Bjålie, 2006: Menneskekroppen fysiologi og anatomi. Cappelen Forlag. (3 studieår) Hallén, J, Ronglan, L.T, 2011 Treningslære for idrettene. Akilles Forlag. s.9-366 Kroppsøvingsseksjonen ved HiO (2012): Idrettsskader. Pensumkompendium HiO 2009 (3. studieår)tveit, P., 2000: Bevegelseslære. Idrett Kropp Teknikk (4. opplag) Universitetsforlaget/NIF/NIH. s. 9-160 (2. studieår)eriksen, Tove B. 2006: Født til bevegelse, Fagbokforlaget Kroppsøvingsseksjonen ved HiO (2012): Pensumkompendium og pensumhefter i Fysisk aktivitet og helse Kroppsøvingsdidaktikk 14

Brattenborg, S. og B. Engebretsen 2007: Innføring i kroppsøvingsdidaktikk. Høyskoleforlaget s.14-180 Kunnskapsdepartementet 2006: Kunnskapsløftet.. Læreplan i kroppsøving. s. 151-157 Vinje, E. 2008: Vurdering i kroppsøving. Nøtterøy. Ped-Media. 2008 (s.7-81) Kropp, kultur og samfunn (tredje studieår) Loland, S. 2002: Idrett og etikk en innføring. Akilles s. 7-76 Løndal, K.: Kompendium Idrettshistorie (s. 1-65) Vinje, E (ansv. red.) 2009: Kompendium i idrettsfilosofi og sosiologi og Idrettens barneidrettsbestemmelser brosjyre utgitt av Akilles forlag, 2007. Idrettspsykologi (tredje studieår) Pensgaard, A.M. og Hollingen E.: Idrettens mentale treningslære Gyldendal. 2. utgave 2006. s. 7-154 Idrett, dans, friluftsliv Kroppsøvingsseksjonen 2007: Kompendier i idretter/aktiviteter Vingdal, I.M. og Hollekim I.:2001: Barn i naturen Gyldendal s. 8-279,305-319 Vingdal I.M. og Hollekim I.2001: Mestring og glede Gyldendal. s. 7-288 Det forbeholdes rett til endringer av pensumlitteratur. 15