REGULERINGSPLAN PLANBESKRIVELSE MED REGULERINGSKART OG BESTEMMELSER BESTBESTEMNM Rv. 4, Hp 4, km 0,589 0,690 Reguleringsplan for Rv.4 Mohagenkrysset i Gran kommune. Tekniske data Fra profil 250 Til profil 450 Vegtype Vegbredde Skiltet fart Trafikkgrunnlag (ÅDT) Akselerasjonsfelt 11,1. Nytt akselerasjonsfelt 2,75 meter 80 km/t Rv.4 7850 syd for kryss, ca 6750 nord for kryss Statens vegvesen, Region øst Avdeling Oppland April 2011
Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Saksbehandling... 3 2.1 Samarbeid, offentlighet og informasjon... 3 2.2 Eksisterende planer... 3 2.3 Fremdriftsplan... 3 2.4 Innspill... 3 3 Dagens situasjon... 4 3.1 Beskrivelse... 4 3.2 Sentrale prosjektutfordringer... 5 3.3 Effektmål... 5 4 Beskrivelse av planen... 6 4.1 Standardvalg... 6 4.2 Planlagt løsning... 6 4.3 Midlertidig anleggsområde... 6 4.4 Byggegrenser... 6 5 Konsekvenser ved anlegget... 7 5.1 Nytte- kostnad... 7 5.2 Støy og luftforurensning... 7 5.3 Trafikksikkerhet og ulykker... 7 5.4 Nærmiljø og friluftsliv... 7 5.5 Barn og unges interesser... 7 5.6 Naturmiljø og dyrka mark... 7 5.7 Kulturminner... 7 5.8 Landskap... 7 Terrengtilpasning... 7 Vegutstyr og sideterreng... 7 5.9 ROS-analyse.... 8 Analysemetode og begrepsavklaring... 8 Risikomatrise... 9 Konklusjon... 10 6 Eiendomsinngrep... 11 7 Reguleringsbestemmelser... 11 Forord Statens vegvesen har i forståelse med Gran kommune utarbeidet reguleringsplan for akselerasjonsog retardasjonsfelt felt ved Mohagen og hensikten med planen er å øke trafikksikkerheten ved avog påkjørsel til Rv.4 fra Mohagen samt å bedre fremkommeligheten. Planforslaget er vist på reguleringskart med tilhørende reguleringsbestemmelser. I tillegg foreligger det en teknisk detaljplan som viser de tekniske temategningene. De tekniske tegningene gir en oversikt over plan og profil, avkjørsler, normalprofiler, drensplan, kabler og ledninger, tverrprofiler og planlagt eiendomserverv. Planarbeidet er styrt av Statens vegvesen med Randi Sira som prosjektleder. Planleggingen er gjennomført i samarbeid med representanter fra Statens vegvesen. Gran kommune har vært orientert om planarbeidet. Med hjemmel i Plan- og bygningsloven 3-7, og i samråd med Gran kommune, legges forslag til reguleringsplan ut til offentlig ettersyn. Berørte grunneiere, sektormyndigheter, får muligheten til å uttale seg til planen i høringsperioden. Eventuelle innkomne merknader behandles av vegvesenet, og eventuelle planendringer gjennomføres før planen oversendes kommunen, som er planmyndighet, for politisk behandling. Merknader sendes: Statens vegvesen Region øst PB 1010 2605 Lillehammer Statens vegvesen Region øst Reguleringsplan for akselerasjons- og retardasjonsfelt ved Mohagenkrysset i Gran kommune. Side 2
1 Sammendrag Formålet med reguleringsplanen og prosjektet er å sikre trafikksikkerheten og fremkommeligheten kjørende inn på og på Rv.4 aktuelle strekningen. Prosjektet vil føre til en smidigere trafikkavvikling fra området inn på Rv.4. Prosjektet vil medføre noe eiendomsinngrep. Landbrukseiendommer blir ikke berørt av tiltaket. 2 Saksbehandling 2.1 Samarbeid, offentlighet og informasjon Berørte parter og sektormyndigheter er informert om planarbeidet gjennom brev med varsel om oppstart i tillegg til annonse i avisa Oppland arbeiderblad og Hadeland blad. Forslag til reguleringsplan vil bli underlagt ordinær politisk behandling i tråd med reglene i Plan- og bygningsloven. 2.2 Eksisterende planer Planforslaget er i henhold til gjeldende kommuneplan, vedtatt i 17.06.2010, gjeldende reguleringsplan for Mohagen vest, vedtatt 21.09.2006 og reguleringsplan for Mohagen, vedtatt 02.02.1977. Reguleringsplaner for området 2.3 Fremdriftsplan Det er en målsetning om å få vedtatt reguleringsplanen i løpet av august 2011. Det er bevilget midler til prosjektet i 2012 gjennom handlingsprogram for fylkesveger 2010-2013 og målet er at prosjektet i sin helhet skal gjennomføres i 2012. 2.4 Innspill I forbindelse med varsel om oppstart av planarbeid og grunneiermøte er det kommet innspill og kommentarer som er vurdert i forbindelse med planarbeidet. Det er mottatt innspill fra Fylkesmannen i Oppland og Norges vassdrags- og energidirektorat NVE. Ingen av dem har vesentlige innspill til planene i oppstartsfasen. Planområde ved varsel om oppstart. Mohagenkrysset ligger ved næringsområde og er et viktig kryss i forhold til dette. Det mangler akselerasjonsfelt i sydgående retning. Kommuneplan fra 2008 Statens vegvesen Region øst Reguleringsplan for akselerasjons- og retardasjonsfelt ved Mohagenkrysset i Gran kommune. Side 3
3 Dagens situasjon 3.1 Beskrivelse Det mangler i dag akselerasjonsfelt i sydgående retning i Mohagen-krysset. Rv. 4 har i dag 3 kjørefelt forbi Mohagenkrysset. Det er to kjørefelt i stigningen oppover mot Lygna nordover og ett kjørefelt nedover retning syd mot Gran. Ved Mohagen er det av- og påkjøring fra/til rv. 4 i begge kjøreretninger. Fra syd og retning nordover mot Lygna er det i dag et kort retardasjonsfelt. Dette er for kort i henhold til dagens krav til retardasjonsfelt, men det bidrar til at bilistene ikke trenger å bremse helt opp før de tar av rv. 4. Det er ikke noe akselerasjonsfelt ut på rv. 4 når en skal nordover mot Lygna, men i og med at det er 2 kjørefelt nordover gir det rom for noe smidighet i trafikkavviklingen. Fra nord og retning sydover mot Gran er det i dag et tilfredsstillende retardasjonsfelt. Det er derimot ikke noe akselerasjonsfelt når en skal ut på rv. 4 sydover. Dette er svært uheldig da vegen heller nedover og det kun er ett kjørefelt. Oversiktskart med angivelse av planlagte tiltak Retardasjonsfelt sett fra syd. Dette er noe kort i forhold til dagens standard, men fungerer ok fordi den ligger med helning oppover. Det er ikke akselerasjonsfelt i sydgående retning, og dette er svært uheldig. Slik dagens situasjon er beskrevet over er det behov for akselerasjonsfelt i begge kjøreretninger. Behovet for akselerasjonsfelt er størst i retning syd mot Gran. Dette henger sammen med, som det er beskrevet over, at det kun er ett kjørefelt i retning syd. I tillegg kan det nevnes at Mohagen er et industri- og næringsområde med størst nedslagsfelt på Hadeland. Dette tilsier trolig at det er flere bilister som kjører ut på rv. 4 i sydlig retning enn i nordlig retning. Et ytterligere moment for å prioritere akselerasjonsfelt i retning syd mot Gran er kostnader. Det er begrenset bevilgning til dette tiltaket. Et akselerasjonsfelt i retning nord mot Lygna vil trolig være svært dyrt da det er utfordrende sideterreng (bl.a nærføring til den nye bilforretningen til Møllergruppen) og behov for ny konstruksjon (forlengelse av bru over Mohagenvegen, jf. kart på s. 4). På denne bakgrunn utarbeides planer for parallellført akselerasjonsfelt retning syd mot Gran. I tillegg utarbeides også planer for at eksisterende retardasjonsfelt i retning nord kan forlenges. Sett fra nord. Påkjøring i sydgående retning har i tillegg til manglende akselerasjonsfelt også dårlig sikt sydover på grunn av fjellskrenten. Etablering av akselerasjonsfelt vil gi et mer oversiktlig trafikkbilde. Som følge av mulighet for akselerasjon for kjøretøyer som skal ut på rv. 4 vil en få en smidigere fletting av kjøretøyer og dermed økt trafikksikkerhet og bedre trafikkflyt. Statens vegvesen Region øst Reguleringsplan for akselerasjons- og retardasjonsfelt ved Mohagenkrysset i Gran kommune. Side 4
3.2 Sentrale prosjektutfordringer Akselerasjonsfeltet i retning syd mot Gran vil komme i konflikt med en fjellskjæring, jf. bilde under. Den aktuelle bygningen står nær skrenten, men er plassert med tanke på et eventuelt fremtidig akselerasjonsfelt. Høgspentledningen står nær fjellskrenten, og det har vært diskutert å legge den i kabel. Imidlertid kan det hende flytting kan unngås ved forsiktig sprengning av fjellet. Dette må vurderes videre i byggeplanfasen og utførelsesfasen. 3.3 Effektmål Trafikksikker adkomst ut på rv. 4, retning syd mot Gran (ved etablering av akselerasjonsfelt) Trafikksikker nedbremsing fra rv. 4 inn mot Mohagen, retning nord (forlengelse av eksisterende retardasjonsfelt) Bedre flyt i trafikken på rv. 4 forbi Mohagenkrysset Grunnforhold/fjellkvalitet kan være en utfordring. Det samme vil trolig trafikkavvikling i byggeperioden være da det her vil kunne være aktuelt å sprenge fjell. Forlengelsen av eksisterende retardasjonsfelt i retning nord mot Lygna er trolig noe enklere, jf. bilde under. Flybilde som viser nærheten til omtalte bygning og omgivelsene for øvrig. Retardasjonsfeltet fra syd Andre utfordringer er nærhet til bygning og høgspentledning som står oppå skrenten på vestsiden av rv.4. Statens vegvesen Region øst Reguleringsplan for akselerasjons- og retardasjonsfelt ved Mohagenkrysset i Gran kommune. Side 5
4 Beskrivelse av planen 4.1 Standardvalg Skiltet hastighet på strekningen er 80 km/t. ÅDT er ca. 7000 kjøretøy i døgnet. Tiltaket er planlagt i henhold til håndbok 017 veg- og gateutforming, kapittel C.3.2 utforming av planskilte kryss. Figur 4.1: Tverrsnitt 4.2 Planlagt løsning Akselerasjonsfeltet innebærer en utvidelse av eksisterende vegbane og svingen ved dagens påkjørsel på riksvegen gjøres mindre krapp. Det blir bedre sikt når fjell tas bort. Retardasjonsfeltet er en forlengelse av dagens retardasjonsfelt som er for kort. Retardasjonsfeltet ligger i stigende terreng og fungerer også slik det er i dag, men en forlengelse er tatt med i reguleringsplanen for å ha mulighet til å kunne realisere det. Bygging av akselerasjonsfeltet prioriteres i prosjektet. Retardasjonsfeltet kan utgå. Figur 4.2: Oversikt over parsellen 4.3 Midlertidig anleggsområde I reguleringsplanen er det båndlagt soner langs veganlegget som kan benyttes ved anleggsarbeidene, betegnet som midlertidig anleggsområde. Disse midlertidige arealene kan i anleggsperioden benyttes som riggplass, område for mellomlagring, anleggsveg etc. Etter avsluttet anleggsperiode istandsettes områdene og tilbakeføres til mest mulig opprinnelig stand. I forbindelse med avkjøringsfeltene, er det inntegnet stoppeplasser med den hensikt å gi biler mulighet til å stoppe for å orientere seg, og det er tenkt infoskilt her. Dette er imidlertid vist som en illustrasjon, og skal ikke gjennomføres i forbindelse med bygging av akselerasjonsfelt. Stoppeplassene må prosjekteres i hht. Vegnormaler og godkjennes av Statens vegvesen. 4.4 Byggegrenser Det er ikke vist byggegrenser i reguleringsplanen, men det vises til bestemmelsene i veglovens 29. For riksveg er byggegrensen 50 meter fra senter veg. Statens vegvesen Region øst Reguleringsplan for akselerasjons- og retardasjonsfelt ved Mohagenkrysset i Gran kommune. Side 6
5 Konsekvenser ved anlegget Det er i det følgende beskrevet de viktigste konsekvensene ved prosjektet. Metodikken for slike konsekvensvurderinger er beskrevet i Statens vegvesen sin håndbok 140. Ut fra dette prosjektets størrelse, kompleksitet og påvirkning av omgivelser er det ikke relevant å gjennomføre en omfattende konsekvensvurdering med individuell vekting av hver enkelt konsekvens. Det legges i stedet opp til å vurdere de viktigste konsekvensene ved anlegget på en noe mer enkel måte, og som sammen med reguleringsplanens bestemmelser kan danne grunnlag for den offentlige høringen og politiske behandlingen av prosjektet. 5.1 Nytte- kostnad Dette prosjektet er ikke omfattet av krav til detaljert nytte- kostnadsberegning. Prosjektet gjennomføres med hensyn til trafikksikkerhet og det er forhold til dette prosjektet har plangrunnlag. 5.2 Støy og luftforurensning Støyforhold for denne strekningen er vurdert i henhold til bestemmelser gitt i Retningslinje for behandling av støy i Arealplanlegging, T-1442. Når bygging av tiltak gir merkbart økt støynivå (større økning enn 3dB) og medfører at anbefalte grenser overskrides, bør det alltid gjennomføres avbøtende tiltak. Dersom prosjektet ikke endrer støyforholdene, bør det godtas at utbygger slipper støyutredning og avbøtende tiltak. Imidlertid bør det alltid gjøres støyutredning og avbøtende tiltak når støyfølsom bebyggelse ligger i rød sone. Dette tiltaket vil støymessig gi kun positive effekter. Vegen ligger nede i terrenget, og det vil også gjelde akselerasjonsfeltet, slik at det er naturlig skjermet av terreng. Vi antar at det her er veldig begrenset støytutbredelse pga. terrengutformingen. I tillegg er det ikke noe bebyggelse i nærheten med krav til støyreduksjon da det her er næringsbebyggelse. Et akselerasjonsfeltet heller gi en moderat reduksjon i støyen som er der i dag fordi akselerasjonen vil bli jevnere. 5.6 Naturmiljø og dyrka mark Det er ikke kjent at prosjektet berører forhold som har konsekvenser for tilliggende naturmiljø. Prosjektet tar utgangspunkt i eksisterende overvannssystem for drenering av overvann. Prosjektet berører ikke dyrket mark. 5.7 Kulturminner Det er ikke kjent at prosjektet berører automatisk freda kulturminner. Dersom det i forbindelse med utbyggingen av anlegget blir oppdaget automatisk freda kulturminner som tidligere ikke er kjent, skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på 5 meter. 5.8 Landskap Terrengtilpasning Tiltaket vil medføre en del sprengning av fjell, men dette lar seg greit gjøre uten for store konsekvenser. Se snittegning. Grøft som opparbeides i forbindelse med prosjektet tilsåes. Grøft som tilsås Nytt terreng Eksisterende terreng Prosjekt gir ikke endringer i luftforurensing i forhold til dagens situasjon. 5.3 Trafikksikkerhet og ulykker Det er registrert 1 dødsulykke samt 1ulykke med lettere personskade i nær tilknytning til Mohagenkrysset fra 2008 til i dag, jf. informasjon i NVDB. Fartsgrensen på rv. 4 er satt til 80 forbi Mohagenkrysset. Vi anser dette som et viktig trafikksikkerhetstiltak. 5.4 Nærmiljø og friluftsliv Prosjektet vil ikke påvirke friluftsliv, men nærmiljøet vil nyte godt av tiltak som øker trafikksikkerheten. Terrengsnitt ved profil 400. Ikke i målestokk. Vegutstyr og sideterreng Belysning Eksisterende nytt veglys ligger på østsiden av riksvegen. I forbindelse med forlengelse av retardasjonsfelt kan det bli aktuelt å flytte noen stolper. 5.5 Barn og unges interesser Tiltaket retter seg ikke spesielt mot barn og unges interesser, men trafikksikkerhetstiltak har gunstig virkning for alle grupper. Statens vegvesen Region øst Reguleringsplan for akselerasjons- og retardasjonsfelt ved Mohagenkrysset i Gran kommune. Side 7
5.9 ROS-analyse. Hensikten med risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) er å utarbeide et grunnlag for planleggingsarbeidet slik at beredskapsmessige hensyn kan integreres i den ordinære planleggingen i kommunen. Analysen bidrar til å gi økt kunnskap og bevissthet rundt beredskapshensyn både for grunneiere, utbyggere, kommunen og publikum forøvrig. For å kunne redusere omfang og skader av uønskede hendelser, slik som uhell, ulykker, driftsstans og katastrofer, er det en forutsetning at man først kartlegger risiko og sårbarhet. Risikomatrisen bidrar til å påpeke hvilke områder det er behov for å iverksette eventuelle avbøtende tiltak, og ROSanalysen har i så måte en praktisk verdi i gjennomføringen av planen. 3D skisse av akselerasjonsfeltet og retardasjonsfeltet mot syd. Trafikkøy utvides og tilsås. Støpt betong i dag. Nytt akselerasjonsfelt Høgspent. Eventuell flytting vurderes i byggeplan- /utførelsesfasen Mulighet for stoppeplass Utvidelse av retardasjonsfelt Kommunal veg Mohagenvegen Mulighet for stoppeplass Analysemetode og begrepsavklaring En enkel ROS-analyse er en systematisk gjennomgang av mulige uønskede hendelser og hvor stor risiko de representerer. Basert på egne vurderinger av hvor sannsynlig hendelsene er, hvor store konsekvenser de har, og årsaksforhold, blir tiltak vurdert for å hindre at de skal oppstå eller for at man skal kunne redusere virkningen av dem. Analysen er utført i samsvar med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser. Analysearbeidet deles inn i seks elementer: 1. Kartlegge uønskede hendelser 2. Redegjøre for årsaker til hendelsene 3. Redegjøre for konsekvenser av hendelsene 4. Klassifisere konsekvensene 5. Vurdere hendelsenes sannsynlighet 6. Komme med forslag til mottiltak Begrepsavklaring Risiko uttykker den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø, økonomiske verdier og samfunnsviktige funksjoner. Risiko er et resultat av sannsynligheten (frekvensen) for og konsekvensene av uønskede hendelser. Sårbarhet er et uttrykk for et systems evne til å fungere og oppnå sine mål når det utsettes for påkjenninger. Sannsynlighet Rangering av sannsynlighet for hendelse: lite sannsynlig: mindre enn hvert 50. år mindre sannsynlig: mellom en gang hvert 10. år og en gang hvert 50. år sannsynlig: mellom en gang hvert år og en gang hvert 10. år meget sannsynlig: mer enn en gang hvert år Statens vegvesen Region øst Reguleringsplan for akselerasjons- og retardasjonsfelt ved Mohagenkrysset i Gran kommune. Side 8
Konsekvensklassifisering Rangering av konsekvensene ved hendelse: ufarlig: ingen/små personskader ingen skader på materiell eller miljø ubetydelige kostnader kort driftsstans kun mindre forsinkelser ikke behov for reservesystemer en viss fare: mindre førstehjelpstiltak/behandling ubetydelige miljøskader små kostnader midlertidig driftsstans kritisk: sykehusopphold miljøskader som krever tiltak betydelige kostnader langvarig driftsstans i flere døgn farlig: langt sykehusopphold/invaliditet langvarig og omfattende miljøskade alvorlige kostnader ut over enhetens budsjettrammer systemer settes ut av drift over lengre tid andre avhengige systemer rammes midlertidig katastrofalt: død varig skade på miljøet kostnader ut over enhetens budsjettrammer hoved- og avhengige systemer settes permanent ut av drift Risikomatrise For å sammenligne risikonivået for ulike hendelser benyttes en risikomatrise. Tallene i matrisen representerer risikoverdi og man har her valgt å legge til grunn at risiko er produktet av sannsynlighet og konsekvens. Grønn farge angir: Gul farge angir: Rød farge angir: Liten risiko Middels risiko Stor risiko K O N S E K V E N S E R SANNSYNLIGHET 1. Ufarlig 2. En viss fare 3. Kritisk 4. Farlig 5. Katastrofalt 5. Meget sannsynlig 5 10 15 20 25 4. Sannsynlig 4 8 12 16 20 3. Mindre Sannsynlig 3 6 9 12 15 2. Lite sannsynlig 2 4 6 8 10 1. Ikke sannsynlig 1 2 3 4 5 Hendelse Årsak Konsekvens Konsekvens - klassifisering SAMFERDSEL/INFRASTRUKTUR Trafikkulykker langs Rv.4 Trafikk til, fra og langs riksvegen. Menneskelig svikt. Personskader, forsinkelser, materielle skader. Sannsynlig het Tiltak En viss fare Sannsynlig Bygge akselerasjonsfelt Risikovurdering i henhold til matrise: 8, middels risiko Kommentar: Trafikkbildet ved krysset er variert og består av både lokal- og gjennomgangstrafikk bestående av tunge og lette kjøretøy, samt gående og syklende. Trafikken inn på rv.4 består også både av lokaltrafikk, kjøretøy til og fra næringsområdet, tunge kjøretøy i forbindelse med næringsvirksomhet.. Risikoen for alvorlige trafikkulykker reduseres ved at det bygges akselerasjonsfelt inn på rv.4. Trafikkfare for myke trafikanter Trafikk til, fra og langs rv.4. Menneskelig svikt. Personskader, forsinkelser, materielle skader. Risikovurdering i henhold til matrise: ikke vurdert Kommentar: Tiltaket berører ikke myke trafikanter. Ras/ustabile grunnforhold Material- el teknisk svikt. Klimatiske forhold. Menneskelig svikt under bygging. Personskader, materielle skader. Forsinkelser og driftsforstyrrelser Ikke vurdert Ikke vurdert Ikke vurdert Kritisk Sannsynlig Prosjektering av veganlegg, Vegvedlikehold. Utførelse av sprengning Risikovurdering i henhold til matrise matrise: 12, middels risiko. Kommentar: Fare for ras i fjellskjæring. Utførelse av sprengning og sikring av skjæring blir viktig Stengt veg Ekstremnedbør, erosjon, ras. Sabotasje. Anleggsarbeid. Nedsatt fremkommelighet, midlertidig driftsstans. En viss fare Lite sannsynlig Utforming av veganlegg, grøfter og drenering. Brøyting og vegvedlikehold. Risikovurdering i henhold til matrise matrise: 4, liten risiko Kommentar: Planen kan medføre noe redusert fremkommelighet under anleggsarbeidet. Drenering, terrenginngrep og øvrig utforming av anlegget skal så vidt mulig begrense risikoen for vegstenging som følge av ekstremvær, erosjon og ras. To kjørefelt i nordgående retning vil lette gjennomkjøring i anleggsfasen. Brudd på vann- /avløpssystem Tekniske feil. Overbelastning av nettet. Anleggsarbeid. Materielle skader, midlertidig driftsstans. En viss fare Lite sannsynlig Beredskapsrutiner. God kjennskap til eksisterende infrastruktur. Risikovurdering i henhold til matrise matrise: 4, liten risiko Kommentar: Risiko er i all hovedsak knyttet til anleggsarbeid. Ledningspåvisning og øvrige tiltak i anleggsfasen reduserer risikoen for slike hendelser betydelig. Strømbrudd Tekniske feil. Anleggsarbeid. Bortfall av vegbelysning. Trafikkfare, nedsatt fremkommelighet. En viss fare Sannsynlig Beredskapsrutiner. Opparbeide god kjennskap til eksisterende kabler. Risikovurdering i henhold til matrise: 8, middels risiko Kommentar: Sannsynlighetsgraden påvirkes lite av reguleringsplanen og de foreslåtte arealbrukstiltakene. Høgspentledning må stenges under sprengningsarbeidet og dette arbeidet må derfor foregå om sommeren. Ved bygging av retardasjonsfelt vil en komme borti veglysanlegget. Statens vegvesen Region øst Reguleringsplan for akselerasjons- og retardasjonsfelt ved Mohagenkrysset i Gran kommune. Side 9
Hendelse Årsak Konsekvens Konsekvens - klassifisering HELSERISIKO Ulykker i forbindelse med anleggsfase Uhell ved bygging, grunnarbeider, anleggstrafikk. Midlertidige rutevalg. Personskader, materielle skader, potensielt langvarig driftsstans. Sannsynlig het Tiltak Kritisk, Sannsynlig, Beredskapsplan. HMS-rutiner under anleggsarbeid. Nødvendig skjerming av anleggsområde. Omlegging av kjøremønster ved arb i eksisterende vegbane. Risikovurdering i henhold til matrise matrise: 12, middels risiko Kommentar: Anleggsarbeidet forventes ikke å være spesielt ulykkesutsatt. Rutinene for anleggsarbeid kan vanskelig styres gjennom planarbeidet og er et ansvar som tilligger utbygger i neste fase. Faren for ulykker i anleggsfasen er todelt og handler både om faren for arbeidere og faren for vegfarende og naboer til anlegget. Risikoen påvirkes av sted og tidspunkt for gjennomføring, og det vil måtte søkes særskilte tiltak ved støyende eller særlig risikoutsatt anleggsvirksomhet. Forurensning av overflatevann og grunnvann Utslipp i forbindelse med anleggs- og/eller driftsfase. Skader på naturmiljøet. Kritisk Ikke sannsynlig Beredskapsplan. HMS-rutiner under anleggsarbeid. Vurdering av naturverdier og iverksetting av tiltak. Risikovurdering i henhold til matrise matrise: 3, liten risiko Kommentar: Ved prosjektering av nye bygg og anlegg inngår behandling av overflatevann som et eget punkt i planleggingen. I driftsfasen er risiko hovedsakelig knyttet til trafikkuhell med kjøretøy som inneholder farlig last. Ettersom planforslaget bedrer den lokale trafikksikkerheten totalt sett, vil risikoen for slike hendelser bli redusert. Planområdet grenser ikke til større forekomster av overflatevann og medfører heller ikke risiko av betydning for utslipp til grunnvann. Risikovurderingen forutsetter at nødvendige tiltak blir utført i anleggsfasen. Luftforurensning Uhell i anleggsfase. Utslipp fra bedrifter. Sykdom hos utsatte grupper, luftplager, skader på naturmiljø potensielt midlertidig driftsstans. Kritisk Ikke sannsynlig. Beredskapsplan. Sikringssoner rundt forurensningskilder. Risikovurdering i henhold til matrise matrise: 3, liten risiko Kommentar: Det er lite sannsynlig at luftforurensning vil være en aktuell problemstilling under anleggsarbeidet, da anleggsarbeidet ikke involverer elementer med en slik risiko. Utover utslipp fra biler er det ikke kjente forurensningskilder i tilknytning til planområdet. Bilutslipp vurderes ikke som forurensing av betydning. Risiko for akutt forurensing fra kjøretøy med farlig last (tankbiler) er allerede vurdert som liten. Støy og uro i anleggsfasen Støy fra anleggsarbeid og øvrig aktivitet på byggeplassen. Ulemper/skader for beboere langs fv.255. Ufarlig Meget sannsynlig Planlegging og avdempende tiltak i anleggsperioden. HMS-rutiner under anleggsarbeid. God dialog med berørte naboer. Risikovurdering i henhold til matrise matrise: 5, liten risiko Kommentar: Vegarbeid vil nødvendigvis generere en del støy, særlig vil sprengningsarbeidene medføre støy. Omfanget av dette er ikke vurdert som farlig for omgivelsene. Arbeidene vil foregå på dagtid og i en begrenset periode. Særskilte støydempingstiltak vil bli vurdert i anleggsfasen. Utrykning brannvesen og ambulanse i anleggsfasen Liten fremkommelighet for store kjøretøy. Ytterligere personskade. Kritisk Lite sannsynlig Effektivt kjøremønster i anleggsperioden. Risikovurdering i henhold til matrise matrise: 6, liten risiko. Kommentar: Delvis stenging av veg i anleggsperioden vil medføre redusert fremkommelighet. Trafikkavvikling i anleggsperioden inngår ikke som del av planprosessen, men må skje i prosjekterings- og utførelsesfasen av prosjektet. Støy i driftsfasen Fra kjøretøy. Forringer livskvalitet i nærområdet og naturmiljø. Ufarlig Mindre sannsynlig Bygging av gang og sykkelveg endrer ikke eksisterende støysituasjon. Risikovurdering i henhold til matrise matrise: 4, liten risiko. Kommentar: Reguleringsplanen tar høyde for disse forholdene og nye trafikkområder er planlagt i tråd med MDs veileder T-1442 for behandling av støy i arealplanleggingen. Utvidelse av trafikkområder er heller ikke vurdert å endre støyforholdene langs planområdet. Realisering av planforslaget vil dermed ikke gi forringet støysituasjon for naboer og gjenboere, men heller bedre denne da akselerasjonen ut på riksvegen vil bli jevnere. Hendelse Årsak Konsekvens Konsekvens - klassifisering NATURKATASTROFER Storm/orkaner Klimatiske forhold. Materielle skader, trafikale problemer, midlertidig driftsstans. Sannsynlig het Tiltak En viss fare Lite sannsynlig Vurdering av lokalklimatiske forhold og tilpasning av ny bebyggelse til dette. Risikovurdering i henhold til matrise matrise: 4, liten risiko. Kommentar: Veganlegget er ikke spesielt utsatt for sterk vind. Konsekvensene av en eventuell storm/orkan vurderes som beskjedne. Det er ikke registrert øvrige lokalklimatiske forhold som byr på særskilte problemstillinger. TILSTØTENDE BEBYGGELSE Forringet livskvalitet som følge av endrede trafikkforhold. Livskvaliteten for tilstøtende bebyggelse bør bedres som følge av gang og sykkelveg.. Omdisponering av ubebygd areal til veganlegg. Ufarlig Lite sannsynlig Terrengtilpasning og god utforming av veganlegget. Risikovurdering i henhold til matrise matrise: 4, liten risiko Kommentar: Veganlegget bør oppfattes som positivt, takket være økt trafikksikkerhet som følge av nytt akselerasjonsfelt. Veganlegget anses ikke å medføre økt trafikk. Konklusjon ROS-analysen har ikke påvist stor risiko for noen av de undersøkte hendelsene. For flere hendelser kan det likevel være hensiktsmessig å søke avbøtende, risikoreduserende tiltak som kan bidra til å motvirke eventuelle uheldige utfall. De foreslåtte risikoreduserende tiltakene har som formål både å være forebyggende og skadebegrensende. For noen tema vil tiltakene bli ivaretatt gjennom pågående utarbeidelse av reguleringsplan, mens det for andre tema vil være snakk om tiltak av operasjonell art (f.eks. overvåkingssystemer og arbeids- og vedlikeholdsprosedyrer) eller organisatorisk art (f.eks. opplæring og øvelser, klargjøring av ansvarsforhold og samordning, etablering av varslings- og informasjonsrutiner). For en del hendelser er det imidlertid begrenset mulighet til å iverksette forebyggende tiltak: hendelser utenfor nasjonal kontroll hendelser man ikke har teknologi eller kunnskap til å forhindre enkelte naturfenomener Forslagene til risikoreduserende tiltak bør følges opp og eventuelt spesifiseres på et senere stadium av de ansvarlige på hvert enkelt tema. Statens vegvesen Region øst Reguleringsplan for akselerasjons- og retardasjonsfelt ved Mohagenkrysset i Gran kommune. Side 10
6 Eiendomsinngrep Eiendomsområdet for den planlagte utbyggingen er satt til minimum 2 meter utenfor fyllingsfot eller skjæringstopp, og minimum 3 meter fra skulderkant. I tillegg vil det bli midlertidige beslag av arealer under anleggsperioden, jf. pkt 4.3. Reguleringsplankartet gir informasjon om eiendomsinngrepene. Arealer vil bli beregnet senere i planprosessen når reguleringsplanen har vært ute til offentlig ettersyn og eventuelle merknader er behandlet. Dette vil danne grunnlaget for gjennomføring av grunnerverv for de som er berørt av tiltaket. Tabellen under er en oversikt over de grunneierne som er berørt av planforslaget og liste over de som får tilsendt planen. Adresseliste: Naboer og grunneiere Handelsbanken Finans NUF Rådhusgt. 27 0101 Oslo Backe prosjekt Nord AS Falsen gate 14 2303 Hamar Rognebakken 4 AS Postboks 44 2711 Gran Halvor Arnkværn Jacobsen Storlinna 117 2770 Gran Torstein Hvamstad Røysumlinna 26 2770 Gran Møller Bileiendom AS Frysjavegen 31 0883 Oslo Lunde Øystein Eiendom AS 2770 Jaren Lokale høringsparter Hadeland energi AS Jarenvegen 15-17 2770 Jaren Telenor AS, servicesenter for nettutbygging Postboks 7150 5020 Bergen Fylkeskommune og statlige etater (oversendes pr. e-post) Oppland fylkeskommune Postboks 988 Kulturvernenheten postmottak@oppland.org 2626 Lillehammer Oppland fylkeskommune Postboks 988 Regionalenheten postmottak@oppland.org 2626 Lillehammer Fylkesmannen i Oppland Postboks 987 postmottak@fmop.no 2626 Lillehammer NVE Region øst Postboks 4223 ro@nve.no 2307 Hamar Kopi til Gran kommune Rådhusvegen 39 2770 Jaren Kart som viser grunnerverv. Området er vist med gul farge. På reguleringskart vises også område for midlertidig erverv i forbindelse med anleggsområde. Område som er blått og lilla er næringsområde som i planen er avsatt til midlertidig anleggsområde. Etter anleggsperioden skal områdene ryddes og tilbakeføres til opprinnelig formål. Statens vegvesen Region øst Reguleringsplan for akselerasjons- og retardasjonsfelt ved Mohagenkrysset i Gran kommune. Side 11
7 Reguleringsbestemmelser REGULERINGSPLAN FOR Rv.4 VED MOHAGENKRYSSET I GRAN KOMMUNE AKSELERASJONS- OG RETARDASJONSFELT 1. FELLESBESTEMMELSER Avgrensing av planområdet Reguleringsplanen består av et plankart med tegnforklaring, disse reguleringsbestemmelsene og en planbeskrivelse. Regulert område er vist med reguleringsgrense på reguleringskart datert 31.03.2011. Disse reguleringsbestemmelsene gjelder for arealet som ligger innenfor plangrensen. Forhold til kulturminner Dersom det i forbindelse med utbyggingen oppdages automatisk fredete kulturminner som tidligere ikke er kjent, skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på 5 meter. Det er viktig at de som utfører arbeidet i marken gjøres kjent med denne bestemmelse. Melding om funn skal straks sendes fylkeskommunens kulturavdeling, jfr. lov om kulturminner 8, annet ledd. 5. SAMFERDSEL OG TEKNISK INFRASTRUKTUR Kjøreveg: Formålet omfatter kjøreveg. Kjøreveg er normalt offentlig. Annen veggrunn - grøntareal: Områder skal benyttes til annet nødvendig trafikkareal som fyllinger, skjæringer, grøfter og andre sidearealer, drensgrøfter, murer, stabiliserende tiltak. etc. Det kan tillates oppført mindre bygning med antennestasjon og tekniske installasjoner knyttet til drift av veganlegget. Sidearealer kal tilstrebes utformet med tiltalende utforming. Stoppeplass: Formålet omfatter stoppeplass med informasjonsskilt i tilknytning til avkjøringsfelt fra Rv.4. Plassene må detaljprosjekteres i henhold til vegnormaler og godkjennes av Statens vegvesen før utførelse. Skilting skal også godkjennes av Statens vegvesen. 3. HENSYNSSONER I REGULERINGSPLAN 2. AREALFORMÅL I REGULERINGSPLAN Bebyggelse og anlegg (pbl 12.5 nr. 1): - Næringsareal Samferdsel og teknisk infrastruktur (pbl 12.5 nr. 2): - Kjøreveg - Annen veggrunn grøntareal 4. BEBYGGELSE OG ANLEGG Fareområde (pbl 12.6, jfr. 11-8 bokstav a): - Høgspentledning har angitt faresone 7,5 meter på hver side med byggeforbud. 6. BESTEMMELSER I REGULERINGSPLAN Båndleggingssoner (pbl 12.6 nr.d): - Båndlegging for regulering etter plan og bygningsloven. Det er båndlagt et areal langs vegprosjektet som kan brukes til anleggsformål i byggetiden. Etter anleggsperioden skal områdene ryddes og tilbakeføres til opprinnelig formål. Planen har et båndleggingsområde av denne typen som et område som kan brukes til utstyr og lager i anleggsperioden. Næringsbebyggelse: - Området skal brukes til næringsformål, men det gis restriksjoner til oppføring av bygninger jamfør veglovens 29. Statens vegvesen Region øst Reguleringsplan for akselerasjons- og retardasjonsfelt ved Mohagenkrysset i Gran kommune. Side 12