BÆREKRAFTIG MATPRODUKSJON

BÆREKRAFTIG MATPRODUKSJON I ET ENDRET KLIMA

UTGITT AV UTVIKLINGSFONDET 2015 Forfatter: Siri Elise Dybdal, utdannet journalist fra Napier University i Skottland. Hun har arbeidet som journalist siden 2001, og har vært frilansjournalist i 13 år i Storbritannia og Norge for et bredt utvalg medier - fra aviser og ukeblader til spesialiserte publikasjoner innen ulike fagområder. Faste oppdragsgivere inkluderer også organisasjoner som Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Innovasjon Norge. Forfatteren takker for kommentarer og innsiktsgivende samtaler med Stein W Bie, Christian Anton Smedshaug, Nils Vagstad, Gry Synnevåg, Jan Erik Studsrød, Victor Katchika-Jere, Alice Harding Shackelford, Norah Mwamadi, Hanna Grønås Schanke, Network for Youth Development, Find your Feet, Biodiversity Conservation Initiative og We Effect. Design: Jenny Jordahl, Differ Media Utviklingsfondet Mariboes gate 8 0183 Oslo Tlf: 23 10 96 00 Epost: post@utviklingsfondet.no Redaktør: Siri O. Kvalø Ansvarlig redaktør: Kari Helene Partapuoli Rapporten er gitt ut med støtte fra Bill & Melinda Gates Foundation. Synspunktene i rapporten reflekterer nødvendigvis ikke Bill & Melinda Gates Foundation sine synspunkter og meninger. ISBN: 978-82-91923-65-9 (trykk) ISBN: 978-82-91923-66-6 (nett) Print: GRØSET NORDIC ECOLABEL 2041 0148 PRINTED MATTER

BÆREKRAFTIG MATPRODUKSJON I ET ENDRET KLIMA

FORORD MATPRODUKSJON I HARDT VÆR KARI HELENE PARTAPUOLI DAGLIG LEDER, UTVIKLINGSFONDET Beregninger fra FN viser at verdens befolkning kommer til å stige til omtrent ti milliarder mennesker innen år 2050, og FNs klimapanel (IPCC) advarer mot dramatisk reduksjon i verdens matproduksjon som følge av klimaendringer. De som rammes hardest er de som allerede er fattige. Klimaendringer er en universell og kritisk utfordring for verdens matsikkerhet. Matproduksjon kan ikke lenger ses isolert fra klima og miljø. Forholdet mellom de to har aldri vært så tydelig som nå. For å unngå økt fattigdom og stigende andel sultende må vår tids utfordringer innen matproduksjon møtes med bærekraftig agronomi, lokal handling og globale forpliktelser. Selv om antall sultende og underernærte går ned er det fortsatt cirka 795 millioner mennesker som sulter i verden i dag. 98 prosent av de som sulter bor i utviklingsland og det er i Afrika vi finner den høyeste prosentandelen sultende. Flertallet av de som sulter bor på landsbygda og er selv matprodusenter Utviklingsfondet har jobbet med fattigdomsbekjempelse på landsbygda i utviklingsland i mer enn 35 år. I flere utviklingsland livnærer opp mot 80 prosent av befolkningen seg helt eller delvis av landbruket, og det er fra landbruket det meste av landenes inntekter og eksport genereres. Landbruket er fundamentalt avhengig av værforholdene som avgjør sesongens produksjon. Lavere produksjon fører til ustabile priser på verdensmarkedet og usikker distribusjon av matvarer. Bøndene vi samarbeider med har lenge merket effektene av klimaendringene. Regnet kommer ikke som det pleier, og når det kommer er det ofte i så store mengder at det blir flom. For bønder i fattige land handler det ofte om hvorvidt hun og hennes familie får nok mat til å overleve. Nok og næringsrik mat er med på å legge grunnlaget for stabile samfunn med sunne befolkninger. Barns utvikling, helse og evne til å lære er avhengig av nok og næringsrik mat. I dag er nesten halvparten av alle dødsfall blant barn under fem år relatert til underernæring. Konflikter har mange og sammensatte årsaker, men det er liten tvil om at manglende tilgang til mat og høye matvarepriser kan føre til uro. Mange familier i fattige land bruker mer enn halvparten av sin inntekt på mat. Hvis matvaremarkedet blir mer usikkert i møte med klimaendringene står vi ovenfor krevende situasjoner i årene som kommer. Flere og flere migrerer allerede som følge av fattigdom og mangel på vann og mat. Økende migrasjon påvirker også Europas stabilitet over tid. Dette er en krevende situasjon som må møtes med nye tilnærminger til landbruk og utvikling på landsbygda. Landbruket i Afrika er en nøkkelsektor som over de siste 30 årene har blitt stadig nedprioritert av internasjonale finansinstitusjoner og donorland, inkludert Norge. Konsekvensene av denne politikken er at dagens afrikanske landbrukssektor står dårlig rustet til å møte de store utfordringene den nå kommer til å møte. Norge kan ikke gjøre alt. Men de globale utfordringene vi står ovenfor krever en større innsats og satsing på landbruksbistand. Vi anbefaler at Norge spiller en aktiv rolle internasjonalt for å få landbruk høyere på agendaen, og at vår egen innsats omlegges og oppskaleres. Innsatsen bør fokuseres på følgende områder: LANDBRUKSFORSKNING INFRASTRUKTUR KLIMATILPASNING OG BIOLOGISK MANGFOLD ORGANISERING NÆRINGSUTVIKLING KVINNER OG UTDANNING

INNHOLD Matproduksjon i hardt vær...4 Mette mager knurrer ikke...6 DEL 1 MATSIKKERHET OG KLIMA... 7 Nok mat til alle!...8 Mat og miljø går hånd i hånd...12 Klimaendringer - store konsekvenser for småbøndene...14 Klimaflyktningene kommer...16 DEL 2 HVOR STÅR VI I DAG?... 18 Svekket forsyningssikkerhet...20 Hvor går pengene Norge bidrar med?...22 Kan klimasmart landbruk bidra til matsikkerhet og fattigdomsreduksjon?...24 Biologisk mangfold - nøkkelen til framtidas mat...26 Står sterkere sammen...32 Lokal kunnskap til å takle klimaendringene...34 Satsing på landsbygda...37 Kvinners deltakelse i landbruket...41 Kunnskap og teknologi bidrar til matsikkerhet og bærekraft...44 DEL 3 HVA SKAL NORGE SATSE PÅ?... 47 Klimatilpasning: Felles utfordringer, felles ansvar...48 Lærdommer fra Malawi...50 Hvilke tiltak skal vi prioritere?...51 Referanser...54

METTE MAGER KNURRER IKKE STEIN W BIE IMSA KNOWLEDGE COMPANY AS Stein W. Bie har vært direktør for Noragric på Ås, forskningsdirektør i FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) i Roma, og generaldirektør i den internasjonale landbruksorganisasjonen ISNAR i Haag. Bie er en av Norges fremste eksperter på mat, landbruk og bistand. I dag arbeider han som daglig leder i IMSA Knowledge Company AS og har nettopp sluttet som økobonde i Imsdalen i Stor-Elvdal. Fra tidenes morgen har vi hatt folkevandringer. Alle som bor i Norge i dag har vandret inn et steds fra, enten det var våre forfedre og -mødre som kom eller vi selv som reiste hit. Grunnlaget for de store folkeforflytninger har svært ofte vært krig og hungersnød. Og krig og ufred er ofte i seg selv resultat av nettopp mangel på mat. I vår moderne historie, etter 2. verdenskrig, har mange av de alvorlige konfliktene som utspiller seg og har utspilt seg på nasjonalt og internasjonalt nivå, sine opphav på den fattige landsbygda. Der tvinger dyp, intens fattigdom fram uro når kampen om naturressurser tilspisses og unge mister håp om å kunne stifte familie og gi sine barn et godt liv. Stabile jordbrukssamfunn brytes opp og folk vandrer ut i håp om en sikrere framtid. I dag ser vi store flyktningestrømmer komme inn i Europa og nærområdene i Midt-Østen, og i Sørøst-Asia nettopp fra områder hvor ufred, krig og matmangel herjer. Gjennom flere tiår har norsk og internasjonal bistand oversett utarmingen på den fattige landsbygda i utviklingsland bare 3 prosent av norsk bistand er rettet mot landbruksutvikling. Vi er flinke i Norge til å drive nødhjelp når matfatene langt borte er tomme, men vi har valgt å ikke hjelpe med å støtte opp om bedret landbruksproduksjon som kunne forhindret sulten, og dermed usikkerhet, uro og krig. Og moderne folkevandringer. Legger vi til at globale klimaendringer, hvor Norge som industri- og oljenasjon gir et spesielt negativt bidrag til, har gjort landbruksproduksjon i fattige land mindre produktivt og økt sjansene for tørke, flom og uår der, så ser vi et mønster der den manglende satsing og støtte til utviklingslandenes landbruk kan være kimen til mange av de menneskelige tragedier vi nå ser også i Norges nærområder. Utviklingshjelp og utviklingslandenes egne satsinger er blitt konsentrert om sektorer utenfor landbruket. De relativt enkle og billige grep som kan styrke landbruket som nasjonal landbruksforskning og ikke minst veiledningstjenestene for både kvinnelige og mannlige bønder er blitt neglisjert. Og mangel på utvikling av lokale og regionale markeder der bønder kan få en redelig og forutsigbar pris for sine produkter (slik norske bønder stort sett får). Nå betaler de fattigste prisen og de utfordrer våre samfunnssystemer, både i ord og i migrasjon. Sultne mager knurrer. Norge er blitt en 3 prosents nasjon i landbruksbistand i en voksende global krise der nettopp landbruket er ett av de viktigste våpen vi kan bruke for å forebygge og hjelpe. Norge har fremdeles betydelig kompetanse innenfor tropisk og sub-tropisk landbruk som kan være til støtte for en kraftig oppskalering av norsk landbruksbistand. Norske institusjoner og private organisasjoner er med i store internasjonale nettverk, også i utviklingsland, som besitter den den nødvendige kompetansen. Norge har gjennom flere tiår vært preget av manglende politisk vilje til å prioritere landbruket, som er falt ut av bistandens dagsorden og blitt erstattet av store strukturinvesteringer, ofte med moderne teknologi. Sant nok: fattige utviklingsland mangler det meste, men det er de fattigste som mangler det grunnleggende: mat, vann, trygghet, håp om et bedre liv. Profilen i norsk bistand må endres til å gi en adskillig større og bedre støtte til landbruksutvikling, både fordi det er menneskelig riktig, men også fordi vi vet at mette mager knurrer ikke.

DEL 1 MATSIKKERHET OG KLIMA

NOK MAT TIL ALLE! Tilgjengelig mat per person har økt i de siste tiårene, og i dag produseres det nok mat til å gi hver person på jorda mer enn nok næring. FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) presenterer årlige statusrapporter om manglende matsikkerhet i verden. Funnene presentert i 2015 viser at tallet på mennesker som er permanent underernærte har gått ned med 216 millioner siden i 1990-92 1. Dette er blant annet et resultat av at folkerike land som Kina og India har fått til en velstandsutvikling der de har klart å forsyne sine raskt voksende befolkninger med mat. Det er likevel 795 milloner mennesker som lider av kronisk sult eller hver niende person ifølge den siste rapporten om sult fra FN. Majoriteten av disse bor i utviklingsland, og hardest rammet er Afrika sør for Sahara hvor en av fire er underernærte 2. Stor befolkningsvekst Tabell 1 viser at det vil være nærmere tre milliarder flere mennesker på jorda i 2050 om FNs befolkningsprognose med middels 8

Foto: Julie Lunde Lillesæter, Differ Media stor folkevekst slår til. Etterspørselen etter mat vil øke etter hvert som befolkningen vokser. Middelklassen, som bruker mest ressurser og utfordrer miljøet mest, vil kunne øke fra to milliarder i 2010 til fem milliarder i 2030 3. Det er denne velstandsveksten som vil drive den økte etterspørselen etter kjøtt, egg og meieriprodukter. Presset på matmarkedet kunne blitt redusert dersom denne gruppen valgte å spise en mer bærekraftig diett med mindre kjøtt. Det er imidlertid lite sannsynlig at et slikt skifte i matforbruket vil finne sted i stor nok grad til å løse matproblematikken i nær framtid. Det øker presset på å dyrke mer mais og soyabønner for å mate flere kyr, griser og høns. I tillegg går en tredjedel av maten som produseres til spille. 4 I vestlige land blir mye av maten kastet, mens i fattige land råtner mye fordi bøndene ikke har tilgang til markeder og ikke har tilstrekkelig gode lagringsmuligheter. Hvis disse trendene fortsetter, må vi sannsynligvis doble matproduksjonen innen 2050. 5 9

Tabell 1: Befolkning globalt og i regioner 2015, 2030, 2050 og 2100 (prognose bygget på middels folketallsvekst). Område Befolkningsprognose (millioner) 2015 2030 2050 2100 Verden 7 349 8 501 9 725 11 213 Afrika 1 186 1 679 2 478 4 387 Asia 4 393 4 923 5 267 4 889 Europa 738 734 707 646 Latin-Amerika og Karibien 634 721 784 721 Nord-Amerika 358 396 433 500 Oceania 39 47 57 71 Kilde: United Nations, Department of Economic and Social Affairs, Population Division (2015). World Population Prospects: The 2015 Revision. New York: United Nations. Fram mot neste århundreskifte vil tre av fire fødsler i verden skje i Afrika MUNANG R, ANDREWS J (2014) 6 I Afrika er det forventet at befolkningstallet vil øke med over en milliard innen 2050 til nærmere to og en halv milliarder. Innen 2100 mener FN at det vil bo nesten 4,4 milliarder mennesker på kontinentet. Disse anslagene som er presentert i Tabell 1, er sett på som de mest sannsynlige. Andre prognoser bygget på scenarier med henholdsvis mindre og større vekst, viser at innbyggertallet i Afrika kan bli så lavt som 2,8 milliarder innen 2100, eller så høyt som 6 milliarder. Dersom fertiliteten holder seg på samme nivå som den lå på mellom 2010-2015 (4,7 barn per kvinne), er det også en mulighet for at befolkningen i Afrika kan bli enda høyere ved århundreskiftet. 7 En stor del av veksten vil skje i byene der folk ikke selv produserer mat. Prognoser om befolkningsframskriving fra FNs befolkningsavdeling viser en økning fra ca. 0,9 milliarder i 2010 til 2,1 milliarder mennesker innen 2050 i Afrika sør for Sahara (Figur 1 8 ). FN estimerer videre økende urbanisering i denne regionen fra dagens 38 til 56,5 prosent i 2050. Blant de mange miljøeffektene fra denne økningen i befolkningsgrupper og urbanisering, er virkningen på kontinentets skoger fordi bruk av trekull og annet bruk av tre vil øke dramatisk. Hvis 65 prosent av afrikanere i gjennomsnitt bruker 66,5 kg kull hver i 2050, vil de forbruke 90,8 millioner tonn kull. Anslaget for offisiell produksjon er til sammenlikning på bare 30,6 millioner tonn i 2012. 9 Figur 1: Befolkningsvekst i Afrika sør for Sahara. 10

If agriculture goes wrong, nothing else will have a chance to go right M. S. SWAMINATHAN, KJENT SOM DEN GRØNNE REVOLUSJONS FAR I INDIA Krever økt matproduksjon For å ha nok mat til et stigende antall mennesker, der en større gruppe i tillegg vil gå fra enkle, plantedominerte dietter til et mer variert matforbruk med grønnsaker, frukt, meieriprodukter og kjøtt, er det ifølge FAO nødvendig med en 60 prosents økning i verdens matproduksjon. 10 De siste 40 årene har global matproduksjon blitt fordoblet, men jordbruksareal i drift har økt med bare 10,5 prosent i perioden 1961 1963 til 2006 2007. Samtidig har store landarealer gått ut av produksjon grunnet erosjon, forsalting, ørkenspredning og byutvikling. 11 Den grønne revolusjonen i landbruket feide gjennom store deler av den tredje verden i løpet av 1960- og 70-tallet. Gjennom ny teknologi og ulike innsatsfaktorer som blant annet høytytende sorter, vanning, plantevernmidler og bedre landbruksteknikker, økte bøndenes kornproduksjon fra 800 millioner til mer enn 2,2 milliarder tonn i perioden1961-2000. 12 Småbøndene dro også nytte av disse effektiviseringstiltakene. Men tiltakene hadde ikke bare positive effekter. I flere utviklingsland ble resultatet av en ensidig satsning på økt produksjon at innsatsen baserte seg på innsatsfaktorer utenfra, som kunstgjødsel, forbedrede plantesorter og sprøytemidler. I mange land har en del av virkemidlene ført til forringelse av landområdene, utarming av grunnvannet, forurensning av jord og vann, oppblomstring av skadedyr og tap av biologisk mangfold. Alle bønder har heller ikke fått like stort utbytte av fremskrittene som kom med den grønne revolusjonen: Det ble en betydelig produksjonsøkning i Asia og til en viss grad i Latin-Amerika, men effekten i Afrika sør for Sahara var mye mindre. 13 Fortsatt drives det uten moderne innsatsfaktorer og med lavt arealutbytte på store deler av jordbruksområdene i Afrika. Et land hvor den grønne revolusjonen førte til store omveltninger, var India. India la om store deler av systemet og strukturen i samfunnet for å takle endringene, blant annet når det gjelder utdanning for kvinner, landbruksveiledning, kredittmuligheter samt oppbygging av markeder. Dette krevde inngrep i samfunnet, som veldig få nasjoner var villig til å gjøre. 14 Et prosentpoengs økning i BNP som stammer fra landbruket genererer en 6 prosent økning i forbruket til de fattigste 10 prosent av befolkningen, mens tilsvarende tall for BNP-vekst utenfor landbrukssektoren er null. VERDENSBANKEN 2008. 15 Matsikkerhet Det er viktig at den nødvendige økningen av avlingene i verden skjer på en bærekraftig måte. Det er imidlertid mange utfordringer knyttet til en slik ekspansjon. Blant annet er landbruket tvunget til å konkurrere om areal og vann med de raskt voksende urbane områdene. I framtiden vil det være færre bønder ettersom færre mennesker ønsker å bo på landsbygda. Det krever økt produktivitet i landbruket samtidig som det må være med å beskytte naturlige habitater og truede arter og vedlikeholde et høyt biologisk mangfold. Bøndene vil trenge mer kunnskap og ny teknologi for å kunne øke avlingene på en bærekraftig måte på mindre land med færre hender. Oppgaven med å oppnå matsikkerhet blir enda mer utfordrende på grunn av klimaendringene - spesielt i de mest sårbare delene av utviklingslandene. Mange områder er allerede sterkt berørte av disse endringene, gjennom dårligere vekstforhold og reduksjon i artsmangfold. FNs klimapanel advarer mot drastisk reduksjon i matproduksjonen, spesielt i Afrika sør for Sahara, som følge av klimaendringer. Det sørlige Afrika har fremdeles store arealer som kan disponeres til jordbruk. Å få tatt disse områdene i bruk, vil være avgjørende for overlevelsesevnen, men da må jordbruket tilpasses effektene av klimaendringene. Fattigdom gjør at mange lokalsamfunn over hele verden mangler sikker tilgang til mat. I tillegg til å forårsake utbredt menneskelig lidelse, bidrar matmangel til nedbrytning og utarming av naturressursene, migrasjon til urbane områder og på tvers av landegrensene, samt politisk og økonomisk ustabilitet. 16 11

MAT OG KLIMA GÅR HÅND I HÅND Verdens land ble i 2015 enige om nye mål for en bærekraftig utvikling. FN sine bærekraftmål for 2015-2030 slår fast at ekstrem fattigdom og sult skal utryddes innen 2030 og at vi skal oppnå matsikkerhet, bedre ernæring og å fremme bærekraftig landbruk, samt at vi skal handle umiddelbart for å stoppe klimaendringene og bekjempe konsekvensene. Landbruket er helt avgjørende for å utrydde ekstrem fattigdom og sult, og også viktig for å nå mange av de andre bærekraftsmålene.verdensbanken er blant aktørene som viser til at vekst i landbrukssektoren er to til fire ganger så effektivt for å heve inntektene til de fattigste som vekst i andre sektorer. 17 I tillegg er landbruket også vesentlig for å kunne bekjempe ørkenspredning, bremse og reversere utarmingen av jord og stoppe tapet av biologisk mangfold. Landbruket er en sårbar næring i møte med klimaendringene vi ser i dag. En betydelig del av klimagassutslippene stammer også fra landbruk, og mer bærekraftige produksjonsmetoder er helt nødvendig. Det er forventet at landbruksproduksjonen i tempererte områder kan ha noe utbytte av klimaendringene, mens tropiske områder vil tape stort på endringene på grunn av temperaturøkning og mer ekstremvær (Figur 2). -50 % -15 % +15 % +35 % No data Figur 2: Kartet gir en indikasjon om forandringer i landbruksproduksjonen på grunn av klimaendringer inkludert den ekstra gjødslingseffekten fra karbon som vil komme av økt CO2-innhold i atmosfæren 18 12

Sårbare for klimaendringer Der hvor matproduksjonen går ned som resultat av klimaendringene, kan nye familier og lokalsamfunn komme under fattigdomsgrensen. Fattigdom er en av faktorene som gjør mennesker spesielt sårbare overfor klimaendringer. De som ikke har trygg tilgang til mat, spesielt kvinner og urfolk, vil trolig bli hardest rammet. I tiden framover er det sannsynlig at virkningene av klimaendringene ikke bare vil utfordre produktiviteten i landbruket, men også stabiliteten og inntektene i mange områder av verden som allerede har høye nivåer av matmangel. Som et resultat vil det sannsynligvis bli stadig vanskeligere å oppfylle målet om økt mat- og landbruksproduksjon for å holde tritt med den forventede befolkningsveksten. Det finnes allerede et tilstrekkelig stort sett med metoder, redskaper og prosesser for å ta beslutninger for å ta beslutninger om effekter av, tilpasninger til og påvikrning fra klimaendringer selv om disse ennå ikke alltid er skikkelig samordnet eller lett tilgjengelige for beslutningstakerne. IPCC 2014 19 Tydelige endringer i værmønstre gjør at landbruket må tilpasse seg klimaet vi får. Når dette blir gjort, kan klimatilpasningstiltak gjøre lokalsamfunn bedre rustet i møte med både klimasjokk og økonomiske vanskeligheter. Klimatilpasning handler både om å redusere generell sårbarhet og å forberede seg på spesielle trusler, som tørke eller flom. I tillegg omfatter det også endringstiltak overfor samfunnsstrukturer og mennesker. Mens noen av problemene knyttet til klimaendringer kan komme relativt gradvis, er det nødvendig å handle nå for å gi nok tid til å bygge robusthet i produksjonssystemene i landbruket. Virkemidlene for å møte utfordringene finnes, om enn ikke ennå fullgodt systematisert til bruk for alle beslutningstakere. 20 De største utfordringene for gjennomføring av endringstiltak er å få forberedt alle småbøndene i de mest utsatte områdene på hva som vil komme og sikre dem muligheter for effektiv ressursutnyttelse. 13

KLIMAENDRINGER STORE KONSEKVENSER FOR SMÅBØNDENE Det er rundt 2,5 milliarder mennesker involvert i småskalalandbruk på full- eller deltid i verden. Disse småbøndene driver 500 millioner smågårder. På global basis er 84 prosent av alle familie- bruk mindre enn to hektar (100x200 meter) og dekker 12 prosent av all dyrket mark. 21 En stor del av disse småbøndene er selvforsynings- bønder. De har ikke bevisst valgt å være bonde, men må dyrke jorda og leve av et naturhushold fordi det er den eneste måten de kan skaffe mat på og eventuelt få en liten inntekt. Kvinner spiller en avgjørende rolle i småskalalandbruket og er vanligvis ansvarlig for produksjonen av matplanter. Rundt 350 millioner av verdens urbefolkning er også involvert i småskalalandbruket og er med på å ivareta forskjellige plantesorter og husdyrraser. Småskalabøndene produserer 80 prosent av maten som spises i store deler av den tredje verden, særlig i Sør-Asia og Afrika sør for Sahara. 22 Småbøndene produserer 80 prosent av maten som spises i store deler av den tredje verden, særlig i Sør-Asia og Afrika sør for Sahara. IFAD 2013 23 FN mener at småbønder, under de rette forholdene og med målrettet støtte, kan være med på å skape en ny, bærekraftig landbruksrevolusjonen som kan løfte en milliard mennesker ut av fattigdom. Studier har vist at for hver økning i avlinger på 10 prosent, var det en sju prosents reduksjon i fattigdom i Afrika, og en reduksjon på over fem prosent i Asia. 24 Problemer av et nytt omfang Men for at dette skal skje er det viktig at småbøndene får den støtten de trenger. Produktiviteten i småskalalandbruket er spesielt avhengig av velfungerende økosystemer. Klimaendringene og økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen som følger, samt økt uforutsigbarhet for nedbør, vil få alvorlige konsekvenser for landbruket i det tjueførste århundre. Vi kan derfor ikke unngå at klimaendringene vil påvirke småskalalandbruket. Selv om bøndene alltid har tilpasset avlingssystemene sine til ulike værforhold, vil hastigheten og kompleksiteten i klimaendringene vi nå ser, medføre problemer av et helt annet omfang. 25 Ettersom klimaendringene utvikler seg, er det stadig mer sannsynlig at dagens avlingssystemer ikke lenger vil være levedyktig mange steder. 3 prosent av det afrikanske kontinentet vil ikke lenger være egnet for maisproduksjon, uavhengig av om det blir høyere eller lavere utslippsscenarier. I disse områdene, som i dag forsynes 35 millioner mennesker, er det forventet at en må bytte fra blandede avlings- og husdyrsystemer til bare husdyrhold. 26 En ny UNEP-rapport om klimatilpasning i Afrika bekrefter Verdensbankens funn som viser at en oppvarming på rundt 2 grader celsius, vil redusere avlingene i Afrika sør for Sahara med 10 prosent innen 2050. Høyere oppvarming, noe som er mer sannsynlig, vil føre til at avlingene reduseres med opptil 15 eller 20 prosent. 27 De mest pessimistiske prognosene for virkningene av klimaendringer peker mot at Afrika kan miste hele 47 prosent av landbruksinntektene sine mot slutten av århundret. De mest optimistiske spådommene sier at et tap på rundt 6 prosent er sannsynlig. Det sistnevnte scenarioet forutsetter at klimatilpasningstiltak og infrastruktur allerede er på plass. Forskjellen mellom 6 og 47 prosent er i seg selv et sterkt argument for å investere i tilpasningstiltak nå. 28 Endringene i gjeldende nedbørsmønstre er mindre klare, men anslagene er at alle regioner vil bli våtere, bortsett fra det sørlige Afrika, hvor det er forventet at det blir klart mer tørke. Effekter av klimaendringene Klimaendringer vi ser og vil se mer av i framtiden, er blant annet hyppigere perioder med kraftig nedbør, men også reduserte nedbørsmengder i de fleste sub-tropiske landområder, samt varmere perioder med innslag av sterk hete, færre kalde dager og netter. Dette gjør at flere områder blir rammet av tørke og flom og mer intense tropiske stormer. Økt frekvens og alvorlighetsgrad av ekstreme klimahendelser, som storm, flom og tørke, er svært sannsynlig. Havnivået blir også høyere. 29 30 Slike miljøforhold har allerede store konsekvenser for landbruket. FAOs nye klimarapport 31 fastslår at klimaendringene er en av de viktigste faktorene for tap av biologisk mangfold. De utgjør mange stressfaktorer og risikoer mot de ulike formene 14

Kenya: Medlemmer av drivhuset Kwoola Mathina Group, et lokalsamfunnsinitiativ for å lære seg klimatilpasningsmetoder, med en klar melding. Foto: Julie Lunde Lillesæter, Differ Media for genetiske ressurser for mat og landbruk (planter, dyr, skog, akvatiske ressurser, virvelløse dyr og mikroorganismer). Genetiske ressurser for mat og landbruk spiller en avgjørende rolle for matsikkerhet, ernæring, livsgrunnlag og tilbudet av miljøtjenester. De er sentrale komponenter med tanke på bærekraft, fleksibilitet og tilpasningsevne i produksjonssystemer. Klimaendringene vil skape problemer for husdyrhold for eksempel gjennom stress på grunn av varme, som vil kunne redusere dyrenes appetitt og dermed produksjonen. I tillegg vil fruktbarheten bli redusert og dødeligheten øke. Fôrforsyninger kan bli påvirket både lokalt, ved tap av beiteland på grunn av tørke, og globalt med stigende kornpriser. Dyrenes væskebehov øker også med høyere temperatur, men tilgangen til slike ressurser kan bli et problem siden klimaendringene trolig betyr at det blir mindre vann og mer uforutsigbare vannressurser. 32 Klimaendringene kan også få konsekvenser for tilstedeværelsen av pollinatorer, og legge forholdene til rette for invasjon av fremmede arter, skadedyr og parasitter. Endringer i temperatur, fuktighet og karbondioksidnivået i atmosfæren vil også påvirke viktige mikroorganismer og genressursene til virvelløse dyr. Dette vil ha en effekt på deres kapasitet til å spille sin rolle i økosystemet, som blant annet påvirker etablering og vedlikehold av jordsmonn, pollinering og biologisk kontroll av skadedyr. Etter hvert som økosystemene endres, vil det påvirke distribusjonen og mengden av sykdomsvektorer. Dette vil ha konsekvenser for epidemiologi for mange plante- og dyresykdommer. Dessverre vil klimaendringene også true overlevelsen til strategiske reserver av plante- og husdyrgenetiske ressurser, viser rapporten fra FAO. Disse ressursene kan være nødvendige for å tilpasse produksjonssystemene til framtidige utfordringer. Etter hvert som forholdene endrer seg, vil bønder og husdyrholdere måtte gi opp bruken av ulike sorter og raser. Disse vil da gå tapt for alltid om det ikke settes inn tiltak for å bevare dem. Andre viktige endringer som påvirker landbruksmiljøet i Afrika sør for Sahara, er redusert kvalitet på jordsmonnet, redusert størrelse på gårder og urban migrasjon fra landsbygda. Disse problemene vil bli stadig verre frem mot 2050 med mindre det blir iverksatt tiltak Hvis det sørlige Afrika skal kunne skal møte utfordringen med å framskaffe mat til ytterligere 1,6 milliarder mennesker i 2050, vil en integrert tilnærming til de endringene som har negative effekter på landbruket og miljøet være nødvendig. 15

KLIMAFLYKTNINGENE KOMMER En annen følge av klimaendringene er at vi nå kan være på vei inn i det som har blitt beskrevet som en ny folkevandringstid. Ettersom klimakrisen gjør det vanskelig for et økende antall mennesker å livnære seg i rurale områder kan vi se en storstilt folkeforflytning i tiden framover. Flere mennesker flykter i dag fra menneskeskapte miljøødeleggelser og naturkatastrofer enn fra krig, viser tall fra Røde Kors. Anslagene ligger på et sted mellom 70 og 180 millioner mennesker på klimaflukt. Men begrep som klimaflyktning er ofte sett på som upresise, ettersom det er vanskelig å isolere klimaendringer som årsak til tvungen migrasjon. Det er imidlertid liten tvil om at flere millioner mennesker er tvunget til å flykte fordi livsgrunnlaget i landområder som tidligere har blitt brukt til jordbruk og husdyrhold blir borte - gjennom tørke og ørkenspredning, flom og havstigning - eller fordi jordbruket ikke har maktet å tilpasse seg klimaforandringene. Det er derfor en velbegrunnet frykt for at antallet mennesker som flykter fra ulevelige miljøforhold vil øke dramatisk etter hvert som verden opplever effekten av klimaendringene. International Organization for Migration anslår at i 2050 vil antallet klimaflyktninger være rundt 200 millioner. 33 Gjør ustabile situasjoner verre I Afrika står 24 land nå overfor matvarekriser - dobbelt så mange som i 1990 - og rundt én av fem av verdens underernærte lever i kriseområder preget av svakt styresett og akutt sårbarhet for død og sykdom. 34 Konflikt har mange og sammensatte årsaker, men manglende tilgang til mat, kamp om ressurser og høye matvarepriser kan øke risikoen for voldelige konflikter og krig, og kan være et forsterkende element på konflikter. Særlig rammer dette fattige mennesker. Ifølge rapporten The State of Food Insecurity in the World 2015 35 har mange kriser i løpet av de siste 30 årene eskalert fra å være katastrofale, kortsiktige, akutte og svært synlige hendelser, til å bli langvarige tilstander som følge av en kombinasjon av faktorer, spesielt naturkatastrofer og konflikter. IPCC sine vurderinger tilsier at klimaendringer indirekte kan øke risikoen for voldelige konflikter i form av borgerkrig og voldsutøvelse mellom grupper ved å forsterke veldokumenterte konfliktutløsere som fattigdom og akutte økonomiske problemer. Mange beviskjeder knytter klimavariasjoner til slike former for konflikter. 36 Brinkman og Hendrix har i en rapport for World Food Program 37 gått gjennom forskning om matusikkerhet som årsak til konflikter. De finner at det er stadig flere indisier på slike årsakssammenhenger spesielt når matmangel sammenfaller med økte priser eller klimaskapte naturkatastrofer som tørke eller ødeleggende flom, og konkluderer med et ubetinget ja som svar på om matmangel kan utløse konflikter. Det blir hevdet at matusikkerhet har spilt en vesentlig rolle i flere av dagens konflikter blant annet i Nord-Afrika og 16

Midtøsten. I Somalia, for eksempel, er kontroll over matressurser brukt som strategisk våpen i flere tilfeller. 38 Det er dokumentert i en ny rapport fra Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS) at tørken i perioden 2007-2010 bidro til konflikten i Syria. I forkant av den syriske borgerkrigen opplevde mange matmangel som følge av klimaendringer. I utgangspunktet var Syria regnet som langt mer stabilt enn andre land i regionen med et velregulert landbruk med stabil produksjon. Men mellom 2007 og 2010 opplevde Syria den verste tørken som har blitt registrert, som forårsaket omfattende avlingssvikt, ødela husdyrbestander og førte til massemigrasjon av familier til urbane områder. Det medførte også fundamentale endringer i økonomien. Dette har vært med på å forsterke store konflikter i det syriske samfunnet. Ifølge rapporten fra PNAS viste observasjoner av trender i nedbør, temperatur og havnivå i det siste århundret, i tillegg til klimamodellresultater, en tydelig menneskelig påvirkning som har økt sannsynligheten for alvorlige og vedvarende tørke i denne regionen. Klimaendringene har gjort det to til tre ganger mer sannsynlig at en treårig tørke så alvorlig som i 2007-2010 kan inntreffe. Rapporten konkluderer derfor med at menneskeskapte påvirkninger på klimasystemet er impliserte i den nåværende syriske konflikten. 39 Syrias mulighet til å håndtere krisen ble også svekket ved at landet hadde solgt ned kornlagrene sine i 2006 for å sikre seg inntekter grunnet høyere hvetepriser på verdensmarkedet. Når de trengte forsyninger noen år etter, måtte de kjøpe dem til stadig høyere priser. I stedet for å utarbeide en strategi for å bedre vanlige folks liv og vilkår i landbruket, endte det som kjent med en hard nedslåing mot demonstrantene som det kan hevdes i større grad demonstrerte mot dårlige tider, enn mot statslederen Bashar al-assad. 40 Vil påvirke Norge Stabil tilgang til mat er en forutsetning for fredelig sameksistens verden over. Hele grunnlaget for den sosiale samfunnsaktiviteten vår er basert på landbruket. Et stadig mer usikkert matvaremarked kombinert med klimaendringer vil skape utfordrende situasjoner i årene som kommer. En immigrasjonsbølge av klimaflyktninger, for eksempel fra Afrika til Europa, vil føre til store politiske utfordringer. Dette vil også påvirke Norge. Vi ser allerede eksempel på slike utfordringer med økningen av båtflyktninger som risikerer livene sine ved å flykte i skrøpelige båter fra Nord-Afrika til Europa. Mange av disse menneskene kommer fra land som er sterkt påvirket av klimaendringer. Å investere i klimatilpasningstiltak for landbruket i disse områdene vil være nødvendig for å unngå fattigdom og folkeutflytning. Det er derfor viktig at bistanden nå i mye større grad satser på lokale tiltak som vil bidra til økt matsikkerhet, fattigdomsreduksjon og utvikling, og som vil gjøre lokalsamfunn bedre rustet til å møte de endringene i nedbør og temperatur som vil komme fremover. 17

DEL 2 HVOR STÅR VI I DAG?

SVEKKET FORSYNINGSSIKKERHET Både nasjonale og internasjonale matvaremarkeder har vært preget av ustabile og stigende priser i det siste tiåret. Det er en rekke faktorer som har vært med på å skape disse svingningene i markedet. Klimarelaterte variasjoner i avlingsforhold, som har ført til tap av avlinger, har hatt stor betydning. Dyrere innsatsfaktorer som gjødsel, konkurranse om bruken av landbruksareal, høye oljepriser og økt etterspørsel etter ressurskrevende matvarer, har ført til et sterkere prispress. Det har også økt forbruk av biodrivstoff hvor det trengs store landområder til plantasjedrift av sukker, soya, palmeolje og annet. At mange land har hatt forholdsvis små kornlagre har også gjort at prisene raskt har blitt drevet opp av mindre forstyrrelser i markedet, fordi verdens kornimporterende land har reagert med å handle i panikk. Med WTO-avtalen om handel med landbruksvarer og omlegging av politikken blant annet i EU, fikk vi en kraftig prisøkning på korn i 2007-2008 og igjen i 2010-13. Slike høye og ustabile matvarepriser har særlig rammet verdens fattige, som bruker store deler av sin inntekt på mat. Selv om også småbønder tjener på økte matvarepriser, er fattige småbønder ofte ikke selvforsynte med mat hele året. Svingningene undergraver kjøpekraften og hindrer millioner av mennesker å unnslippe fattigdom og sult. Høye priser på basismatvarer som hvete, mais og ris har også utløst matrelatert uro og konflikter. 41 Før prisøkningen i 2008 førte fattigdom til at 800 millioner mennesker sultet. Etter at prisene føyk i været, økte dette antallet til litt over en milliard mennesker (denne økningen var et stort tilbakeskritt i arbeidet med å oppnå FNs tusenårsmål om å halvere andelen mennesker som levde i sult mellom 1990 og 2015). Det er anslått at ytterligere 44 millioner mennesker har blitt drevet inn i ekstrem fattigdom etter den tid på grunn av økningen i matvareprisene i juni 2010. 42 Velfungerende markeder som fostrer prisstabilitet og forutsigbarhet er avgjørende for matsikkerheten i utviklingsland i framtiden. Men det er nødvendig med strategier som ivaretar mangfoldet og kompleksiteten disse utfordringene utgjør gjennom hele verdikjeden for å sikre framtidig matsikkerhet. Hvert land har forskjellige forutsetninger. For at landenes muligheter skal kunne realiseres er det nødvendig med en politikk som er tilpasset lokale forhold. Landbruk utvikles gjennom nasjonal løfteevne, men dette skjer ikke uten politisk press. Det trengs både vilje, mulighetsrom og en stor nok verktøykasse. 43 Dumper matvarer At matvarer selges billigere enn produksjonskostnadene er en skadelig praksis som blant annet har hatt stor innvirkning på matvaremarkedet i mange afrikanske land. Både EU og USA dumper i dag store mengder subsidierte matvarer på verdensmarkedet, inkludert i Afrika sør for Sahara. Dette har ødelagt lokale markeder og svekket mulighetene disse landene har til å eksportere til verdensmarkedet. Som et resultat av dumping har investeringer i landbruket heller ikke blitt vurdert som lønnsomme ettersom matvarer kunne kjøpes på det internasjonale markedet til lav pris. 44 EU har blant annet gjennom mange år dumpet kyllingkjøtt på de nasjonale markedene i Øst-Afrika, noe som har gjort det umulig for lokale bønder å produsere kylling på en konkurransedyktig måte. 45 Det vil være avgjørende for disse nasjonene at eksportsubsidier fra rike land opphører. Den globale jakten på matjord Da matprisene var på sitt høyeste i 2008, innførte en rekke land forbud mot eksport for å sikre lave matvarepriser til egen befolkning. Land med liten egen matproduksjon ble tvunget til å legge nye strategier for å sikre framtidig matforsyning. Nasjoner som Kina, Libya, Sør-Korea, India, Saudi-Arabia, Bahrain, Egypt, Forente Arabiske Emirater og Qatar har kjøpt eller leid matjord for produksjon til egen befolkning. 46 Ofte har jord blitt kjøpt eller leid til investorer uten konsultasjon og samtykke av befolkingen som berøres. Denne praksisen er kjent som landran. Matjord i fattige land i Afrika, men også i Asia og Latin-Amerika, er blitt kjøpt opp i stor skala (Figur 3). I 2010 estimerte Det internasjonale fondet for landbruksutvikling (IFAD) at utenlandske invest- 20

Africa, a global market for large-scale land aquisitions Canada UK Sweden Russia USA Denmark Germany Belgium Czech Ukraine France Republic Portugal Spain Italy Israel Morocco Egypt Qatar Kazakhstan Pakistan China Republic of Korea Japan South Korea Colombia Brazil Paraguay Senegal Gambia Sierra Leone Lubya Mali Sudan Guinea Nigeria Benin Rep. Congo Gabon Democratic Republic of Kongo Saudi Arabia Ethiopia South Sudan Uganda Zambia Tanzania Mozambique UAE Madagascar India Laos Singapore Malaysia Philippines South Africa Australia Argentina Land Transactions Thousand Hectares Investor Country Target Country Figur 3: Innen 2013 var 46 millioner hektar blitt underlagt storstilte internasjonale landtransaksjoner på verdensbasis. 50 prosent av verifiserte landavtaler som er rapportert fant sted i Afrika med Etiopia, Sudan, Madagaskar, Tanzania, Mosambik, og Kamerun som hovedområder. 49 eringer i jordbruksland var på mellom 15 og 20 millioner hektar. 47 Men mørketallene er sannsynligvis store. Dette har vært med på å skape et kronisk matunderskudd i mange land som må dekkes gjennom import. Landran er dessuten ikke bare ran av jordbruksland, men også av vannressurser i vertslandet. Det er bekymringsfullt hvordan praksisen vil påvirke småskalalandbruk og matforhold i landene det gjelder. 48 De høye matprisene, kombinert med framtidig befolkningsvekst og press på naturressurser, gjør matjord til en god investering og har ført til at internasjonale selskaper og investorer ser sitt snitt i å tjene penger på denne jorda i fattige land. Myndighetene i utviklingsland ønsker på sin side utenlandske investeringer velkomne og håper på inntekter og arbeidsplasser. Lagring løsning med utfordringer For å stoppe denne utviklingen og stabilisere markedene, trengs det en langsiktig politikk med økte investeringer i landbruk spesielt i klimatilpasning i de mest sårbare områdene som Afrika sør for Sahara. I mellom- og lavinntektsland, hvor infrastruktur, distribusjon av vann og gode lagringsmuligheter ofte er mangelfulle, er tapene størst i lagringsprosessen etter høsting (post-harvest) og videre i matkjeden. For områder som Afrika sør for Sahara er det avgjørende å få på plass nasjonale strategier for forsyningssikkerhet med lagersystemer som tåler både ekstrem tørke, flom og pester. Dette vil gi økt sikkerhet og gjøre det mulig å takle situasjonen bedre når klimaendringer og andre faktorer skaper svingninger i markedet. En slik strategi vil bety at det er en kort vei til løsningen når det trengs - og vil komme vanlige folk til gode: Når det er gode tider, vil ikke prisene falle like mye, mens prisene ikke vil skyte like mye i været når avlingene er dårlige. 50 Men slike systemer krever god styring. Faren er at en ikke klarer å forvalte det godt nok og blir sittende med mye korn av dårlig kvalitet, eller at en kjøper inn for mye korn totalt sett. Det er flere eksempel på dårlig drift av nasjonale lagre. I Thailand kjøpte regjeringen inn svært store mengder ris som den nå sliter med å bli kvitt, ettersom mye av risen har blitt forringet og ikke lenger kan brukes til føde. Dette har vært et stort problem for økonomien i landet. 51 Også i Kina mener man at veldig mye av de store kornlagrene er av dårlig kvalitet og ikke kan brukes til menneskemat eller eksport. Dette kan føre til at Kina nå må importere store mengder korn, som kan få den konsekvensen at internasjonale kornpriser stiger raskt. 52 21

HVOR GÅR PENGENE NORGE BIDRAR MED? Det synes generelt å være stor enighet om at utviklingshjelp bør være fattigdomsorientert og prøve å nå de som har det verst. Men meningene er delte om hva norsk utviklingshjelp skal fokusere på for å nå denne målsetningen. Opp gjennom årene har det vært satset på alt fra kunstgjødsel, skole og HIV til kvinners situasjon, matvaresikkerhet og nå for eksempel næringsliv. Det stadig skiftende fokuset på bistandssatsing har vært omstridt og gjenstand for kritiske spørsmål om både resultater og utviklingseffekter. Lite prioritert Ifølge Verdensbanken er investeringer i landbruk den mest effektive måten å redusere ekstrem fattigdom på. Landbruket er til tross for dette lite prioritert i norsk utviklingspolitikk i dag. Landbruksbistanden fra Norge var på sitt høyeste nivå på 1970-tallet. Da utgjorde den ca. 30 prosent av bistandsbudsjettet. 53 I den siste tiårsperioden har norsk bistand til landbruk ligget jevnt på tre-fire prosent av den totale, norske bistanden, inkludert kjernebidragene til de tre landbruksorganisasjonene IFAD, FAO og CGIAR (organisasjonen for internasjonal landbruksforskning). Det er til en viss grad en vridning bort fra direkte støtte til bonden, mot store globale prosesser. Ifølge direktoratet for utviklingssamarbeid, Norad, skal en sentral del av denne bistanden gi bønder mulighet til å høste mer av den jorden de har til rådighet. Norge støtter utvikling og spredning av metoder og teknologi som kan gi høyere avlinger og samtidig være mer robuste mot klimaendringer. Det har vært en særlig satsing på konserveringsjordbruk ( conservation agriculture ). Figur 4: Støtte til landbruket i perioden 2002-2011 som andel av total bistand. Figuren viser hvordan norsk bistand til landbruket i denne perioden har gått noe ned, mens internasjonale støtte har steget siden 2007 54 22

Redusert klimatilpasning Når det gjelder klimatiltak, gir Norge store midler primært til utslippsreduksjonstiltak gjennom klima- og skoginitiativet samt satsning på fornybar energi. Men den direkte satsingen på klimatilpasning er liten, i størrelsesorden 15 prosent av klimainnsatsen. 55 Norge går inn med penger til globale tiltak som Det grønne klimafondet, som ble opprettet etter klimatoppmøtet i København i 2009. Dette fondet skal ha 50/50 prosent fokus på klimatilpasning og redusering av klimautslipp og skal ifølge regjeringen prioriteres som finansieringskanal for norsk klimainnsats i utviklingsland i de kommende årene. 56 Jan Erik Studsrød, seniorrådgiver som arbeider med matsikkerhet og landbruk i Norad, bekrefter at klimatilpasning er en veldig liten del av bistandsbudsjettet og sier at dette nå vil bli ytterligere redusert. Retorikken til regjeringspartiene har vært et større fokus på utdanning og næringsutvikling. Det går også mer penger til blant annet humanitære kriser, sier han. Dette betyr mer kortsiktig og praktisk bistand, og fører til at det blir mindre igjen til annet. Studsrød hevder at vi går i en retning av mindre tradisjonell bistand til langsiktige prosjekter, og han sier det er usikkert hva som skjer framover med norsk strategi for matsikkerhet. Han forteller at det har vært en økning i budsjettet til matsikkerhet i et klimatilpasningsperspektiv i de siste årene. Men i 2014 så vi en nedgang, og han forutser at det vil bli en ytterligere nedgang i 2016. Fokusland Bilateralt har norsk utviklingshjelp tradisjonelt sett hatt utvalgte fokusland, som blant annet Zambia og Malawi i Afrika sør for Sahara. I Zambia har Norge bidratt til at 160 000 småbønder har tatt i bruk klimarobuste dyrkingsmetoder på landsbygda, noe som gir bedre matsikkerhet og inntekter til bøndene. Zambia har imidlertid falt ut som fokusland, og 2013 var det siste året for generell norsk budsjett støtte til Zambia. Også det regionale programmet finansiert gjennom ambassaden ser ut til å bli skadelidende på grunn av sterkt reduserte midler, opplyser Studsrød. I Malawi er Norge imidlertid fremdeles sterkt inne, påpeker han. Malawi er ifølge Verdensbanken et av verdens fattigste land, og en av nasjonene i Afrika sør for Sahara hvor klimaendringer utgjør en stor trussel for befolkningens matsikkerhet og levebrød. Landet er det tettest befolkede landet i Afrika sør for Sahara og har en raskt økende befolkning. Det er forventet at befolkningen vil bli nærmere dobbelt så stor i løpet av de neste 15 årene. 57 Ifølge Hanna Grønås Schanke, som har bistand til landbruk og klima som ansvarsområde ved ambassaden i Malawi, er det ikke så mange tradisjonelle bilaterale bistandsdonorer i Malawi. Norge er en av de største og bidrar med 450 millioner kroner i året. Støtten har vært konstant. Hovedsektorene for støtte har til nå vært landbruk/klimatilpasning/matsikkerhet, ernæring, helse og godt styresett. Nå kommer også utdanning opp som en prioritet. Landbruksporteføljen lå på rundt 140 millioner kroner i 2014, med et stort fokusområde og mange partnere. Mange av programmene har fokus på klimatilpasning. Trenger direkte støtte For den enkelte bonde er klimatilpasning ikke det viktigste, men heller det å få så høye avlinger som mulig og redusere sårbarheten. Studsrød sier at omleggingen som Norge har bidratt til, med fokus på blant annet redusert jordbearbeiding og vekstskifte, har oppnådd ganske dramatiske avlingsøkninger og god agronomi i fokusområdene. Han mener støtte til det globale fondet er bra, men understreker at dette aldri vil kunne erstatte fullt ut mulighetene vi har gjennom å gi direkte støtte. I det globale perspektivet er det vanskelig for både Vesten og Kina å øke avlingene, men det er et stort potensiale i Afrika. Med riktig satsing kan avlinger både to, tre og firedobles. Fokus på humanitære katastrofer er viktig, men dette er en kortsiktig strategi og vi må også ha et fokus på underliggende årsaker. På lang sikt forsvinner innsjøer, temperaturen øker og klimaet endrer seg. - Det er mange perspektiver som er mer langsiktige, men som man har nødt til å begynne å ta tak i gjennom en global kollektiv dugnad hvis vi skal greie å få gjort noe med det. Klimatilpasning står høyt på Afrikas ønskeliste. Vi trenger en mer strategisk innretning og satsning på klimatilpasning, kommenterer Studsrød. 23

KAN KLIMASMART LANDBRUK BIDRA TIL MATSIKKERHET OG FATTIGDOMSREDUKSJON? GRY SYNNEVÅG, NORAGRIC, NMBU Gry Synnevåg er seniorforsker ved Noragric (NMBU). Hun har bred erfaring fra undervisning, forskning og utviklingsarbeid, med særlig fokus på bærekraftig landbruk, naturforvaltning, matsikkerhet og bygdeutvikling i flere land i Afrika og Asia. Hun har utført flere vurderinger og evalueringer av utviklingsprosjekter for NORAD, Utenriksdepartementet og internasjonale organisasjoner. FAO har beregnet at produksjonen av mat globalt må øke med 60 prosent for å dekke etterspørselen fram til 2050, og at det meste må komme fra økt produktivitet i landbruket. Klimaendringer har allerede redusert avlinger i hvete og mais med ca 4-5 prosent, og representerer en trussel mot folks tilgang til mat både i rurale og urbane områder ved å redusere produksjon og inntekt, øke risiko og forårsake ustabil pris og markedstilgang. 58 Til tross for sterk urbanisering lever 75 prosent av verdens fattige i rurale områder og er avhengig av landbruk og naturressurser for overlevelse og for å skape inntekter, og klimaendring medfører en ytterligere trussel mot deres levekår. FN sine 17 bærekraftmål skal fungere som verdens felles arbeidsplan for samfunnsutvikling, og som et grunnlag for prioritert innsats de neste 15 årene. Mål nummer 2: Utrydde sult, oppnå matsikkerhet, bedre ernæring og fremme bærekraftig landbruk, og mål nummer 13: Handle umiddelbart for å stoppe klimaendringene og bekjempe konsekvensene har en klar sammenheng. Klimaendringer påvirker både landbruksproduktivitet, matsikkerhet og folks levekår. Landbruket er imidlertid selv en av de store bidragsyterne til global oppvarming. Begrepet klimasmart landbruk ble lansert av FAO og Verdensbanken i 2010, og CGIAR har bidratt til å videreutvikle konseptet som innebærer at jordbrukssystemer kan utvikles som kombinerer økt produktivitet og tilpasning til klimaendring, med reduksjon av klimagassutslipp. Et klimasmart landbruk ønsker å oppnå økt produktivitet i landbruket og bedre tilgang til mat lokalt og globalt, ved økt areal- og ressurseffektivitet, ved å utvikle teknologi og metoder som minsker bøndenes sårbarhet for klimavariasjoner, samt ved å øke bøndenes egne ressurser til å håndtere økt klimavariasjon og varig endring. Samtidig ønsker man å utvikle et landbruk som ikke forårsaker høye utslipp av klimagasser, og som er miljømessig og økonomisk bærekraftig. Hvis alle elementer er integrert i begrepet, kan klimasmart landbruk tilby et knippe muligheter for å kombinere økt landbruksproduktivitet og matsikkerhet, med tilpasning til klimaendringer og minsket utslipp av klimagasser. Definisjonen inneholder imidlertid flere målsettinger, og den relative betydningen av målene vil variere avhengig av sted, situasjon og hvem som definerer begrepet. Tiltakene vil variere med geografisk region, agroøkologisk sone og produksjonssystem. Bøndene og deres organisasjoner, NGOer, FN, politiske myndigheter og private aktører har ofte en ulik agenda, som preger deres prioriteringer, og også oppfatninger av hva klimasmart landbruk innebærer. Begrepet er bredt, vanskelig å generalisere og ofte debattert. En ICRAF-studie fant at de fleste klimasmarte landbruksprosjekter ikke møter alle tre kriteriene. Konserveringslandbruk, økologisk landbruk og agroøkologiske tilnærminger er imidlertid alle i tråd med definisjonen for klimasmart landbruk ifølge CCAFS (2015). Det er generelt en mangel på forskning som viser effekten av klimasmart landbruk i sin fulle bredde, og muligheter for opptak og oppskalering av klimasmarte initiativer. 24