LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR HURDAL KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR HURDAL KOMMUNE

FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig. Dette har resultert i at denne utgaven, sammenlignet med tidligere års utgaver, hovedsakelig tar for seg endringer og utvikling fra siste lokale energiutredning i 2011. I forbindelse med utarbeidelsen av utredningen, har Hafslund Nett engasjert Rejlers Consulting til å bistå med innsamling og sammenstilling av data, samt utarbeidelse av dokumentet. Bakgrunnen for utredningen finnes i Forskrift om energiutredninger som trådte i kraft 1.1.2003 og ble fornyet i 2012 (FOR 2012-12-07 nr 1158). Forskriften pålegger områdekonsesjonæren, i dette tilfelle Hafslund Nett, å utarbeide en lokal energiutredning for hver kommune minimum hvert andre år. Mer informasjon om forskriften og veiledning til energiutredningen, finnes på NVE sine hjemmesider - www.nve.no. Områdekonsesjonæren skal også minimum hvert andre år holde et åpent møte hvor utredningen skal presenteres og diskuteres. Møtene er åpne for alle og blir derfor annonsert i dagspressen og på www.hafslundnett.no. Utredningen, presentasjoner og møtereferat legges også ut på hjemmesiden til Hafslund Nett etter hvert som de blir ferdige. Hensikten med utredningen er at myndighetene ønsker å få et informasjonsvirkemiddel og en møteplass for kommunene, områdekonsesjonær, lokale energileverandører og andre interesserte. Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Hafslund Nett håper energiutredningen kan være et nyttig hjelpemiddel for ulike energiaktører i kommunen og bidra til et bedre samarbeid som gir rasjonelle lokale løsninger. Oslo, desember 2013 Per Edvard Lund Direktør Netteier

INNHOLD Forord... 2 Innhold... 3 Om... 4 Energiressurser... 5 Infrastruktur for energi... 6 Leveringspålitelighet... 7 Elektrisitetsforbruk... 8 Utviklingstrekk i energibruk... 9 Energiforbruk i kommunale bygg... 10 Utviklingstrekk effekt... 11 Alternative energiløsninger... 12 AMS... 13 Kilder... 14 Vedlegg 1: Utvalgte tabeller/grafer... i Vedlegg 2: Regionalnettet... iii Foto forside (til høyre), side 2, 3 og 6: Hafslund Nett Foto forside (til venstre og i midten), side 5, 12 og bakside: Rejlers Illustrasjon side 12: NVE, hentet fra www.energimerking.no Illustrasjon side 13: Energi Norge

OM HURDAL KOMMUNE Ulike forhold som befolkningsutvikling, bosetningsmønster og sammensetning av næringslivet legger forutsetninger for utviklingen av energiforbruket i kommunen. Vi vil her presentere de viktigste. Statistikken er hentet fra Statistisk Sentralbyrå 1. BEFOLKNINGSUTVIKLING hadde 2 674 innbyggere per 1. januar 2013, se grafen over. De siste ti årene har befolkningsutviklingen vist en gjennomsnittlig økning på 0,04 % årlig. Statistisk sentralbyrå forventer i sitt alternativ med middels nasjonal vekst at befolkningen i kommunen skal vokse med gjennomsnittlig 0,56 % årlig i perioden 2014-2030. Det er naturlig at energiforbruket til en viss grad følger befolkningsutviklingen, spesielt innen husholdninger og tjenesteytende næringer. BOSETNINGSMØNSTER Energibehovet i husholdningene reduseres der det er høy andel av befolkning i tettbygde strøk, lav andel eneboliger og flere personer per husholdning. I Hurdal bor 32 % av befolkningen i tettbygde strøk, og andelen er betydelig lavere enn gjennomsnittet for Akershus som er 90 %. Trenden for kommunene i Akershus er at andelen av boligene som er eneboliger synker. I Hurdal har andelen eneboliger ligget på ca. 83 % de siste årene. Andelen aleneboere øker og var i 2012 på 17 %. NÆRINGSLIV Kakediagrammet over viser at tjenesteytende næringer sysselsetter flest personer i kommunen i 2012 med en andel på 85 %. Industrien sysselsetter 9 % og er litt lavere enn gjennomsnittet for Akershus, mens primærnæringen på 6 % er litt større enn gjennomsnittet. KLIMA Kommunen har innlandsklima med relativt varme somre og kalde vintre. Utviklingen går i retning mot et mildere klima. I perioden 2000-2012 er det kun i 2010 at det har vært kaldere enn gjennomsnittet for foregående trettiårsperiode 2. ENERGI- OG KLIMAARBEID vedtok i 2010 en energi- og klimaplan. Planperioden er for 2010-2020, men tiltaksdelen skal oppdateres årlig i forbindelse med budsjettarbeidet 3. Målsettinger for kommunen er blant annet å redusere energiforbruket i eksisterende kommunale bygg med 20 % og etablere et energiforbruk på under 100 kwh/m 2 per år. Kommunen vil også tilrettelegge for utvikling av større bruk av fornybare ressurser. 4

ENERGIRESSURSER VANN Flaen Mølle er det eneste vannkraftverket i kommunen. Mikrokraftverket ligger i Høverelva og har en midlere årsproduksjon på 0,1 GWh. Anlegget leverer strøm til Flaen gård og Hafslund Nett. I følge NVE er det ikke potensial for mer småkraft i. AVFALL OG BIOGASS Avfallet i kommunen håndteres av Øvre Romerike Avfallsselskap IKS (ØRAS). Husholdningsavfallet fra Hurdal utgjorde ca. 1 GWh i 2012 4. Energimengden i restavfallet blir utnyttet i forbrenningsanlegg i Oslo for produksjon av fjernvarme og elektrisitet. Det er ingen biogassanlegg i kommunen. 1/3 av deponigassen som tas ut fra ØRAS Miljøstasjon Dal Skog i Ullensaker blir utnyttet som varme til nærliggende Olsens Gartneri 5. BIOBRENSEL I Hurdal er det energipotensial i tilveksten av skogvirke. Energiinnholdet i tilveksten av skog i kommunen er 119 GWh og av dette er det beregnet at 11 GWh er egnet for energiformål 6. Det er stor usikkerhet knyttet til andel som utnyttes, men i Norge generelt er tilveksten av skog langt større enn hogsten. OMGIVELSESVARME Ved hjelp av varmepumper utnyttes stadig mer av omgivelsesvarmen i uteluft, sjø og grunn. Væskevann varmepumper som utnytter grunnvarme, eller luft-vann varmepumper, er gode alternativer der det er vannbåren gulvvarme. Disse kan erstatte tradisjonelle varmesentraler. SPILLVARME Overskuddsvarme fra industrier og kjøleanlegg kan nyttes som varmekilde i blant annet nær- og fjernvarmeanlegg. Det er ikke kjennskap til spillvarmekilder i kommunen. SOL Solenergi utnyttes til en viss grad i Norge, men potensialet er større. Man ser en utvikling i økt bruk både til produksjon av elektrisitet (solceller) og varme (solfangere) de siste årene, men utnyttelsesgraden i kommunen er ukjent. VIND Det er ikke kjennskap til konkrete vindkraftprosjekter i kommunen. 5

INFRASTRUKTUR FOR ENERGI Infrastruktur for energi er fjernvarmenett, rørnett for gassdistribusjon og elektrisitetsnett. FJERNVARME Det er ikke fjernvarmenett i Hurdal. I Vedlegg 1 er fjernvarme per innbygger per kommune vist grafisk. ELNETTET Hafslund Nett har områdekonsesjon i Oslo, det meste av Akershus og to kommuner i Østfold. Områdekonsesjonen gir nettselskapet rett til å bygge og drive fordelingsnettet med kabler, luftledninger og andre elektriske anlegg uten å forelegge hver enkelt sak for NVE. Nettselskap med områdekonsesjon har tilknytningsplikt til alle forbruks- og produksjonskunder i sitt konsesjonsområde med elektrisk energi. For å ivareta denne plikten og samtidig overholde forskrift om leveringskvalitet, må elnettet kontinuerlig utvides og forsterkes for å holde tritt med utviklingen i kommunen. I 2012 ble det gjennomført toppkontroll, der alle luftlinjene ble befart med helikopter. Ut fra resultatene av disse befaringene ble det besluttet å bygge om flere luftlinjer fra uisolerte til isolerte linjer. Det nye nettet vil være mer driftssikkert og robust, i tillegg til at isolerte luftnett ikke er like sårbart for avbrudd med tanke på trefall og dårlig vær. Gjødningsseter, Bjørntomt og Steinsjøen er noen av områdene hvor luftlinjene vil bli bygd om. Sammen med trerydding langs linjetrasèene, vil disse tiltakene gjøre nettet mindre sårbart for vær og vind. Hafslund har også ansvaret for regionalnettet i Oslo, Akershus og Østfold. Omtale av viktige tiltak er lagt i Vedlegg 2. 6

LEVERINGSPÅLITELIGHET Figurene viser gjennomsnittlig antall avbrudd per nettstasjon og gjennomsnittlig total avbruddstid for hver nettstasjon i perioden 2006-2012. Hurdal ligger over landsgjennomsnittet og gjennomsnittet for de andre delområdene i HN med hensyn til antall avbrudd. Årsaken til dette er at Hurdal består hovedsakelig av luftnett over store avstander, som er mye mer utsatt for avbrudd enn kabelnett. Imidlertid kan det ses en klar forbedring utover i perioden med naturlige variasjoner fra år til år, og spesielt årene 2009 og 2010 har vært veldig bra med hensyn til leveringssikkerhet. I 2011 ble Romerike, inklusive Hurdal, hardt rammet av stormen Dagmar som førte til mange lengre avbrudd. Dette er med å redusere den gjennomsnittlige opptiden betydelig. Hurdal har en leveringspålitelighet med en oppetid på 99,91 % i 2012. Hvis man ser på de siste 5 år, viser statistikken en gjennomsnittlig oppetid i Hurdal på 99,91 % hvilket er noe under landsgjennomsnittet for Norge. 12 10 Antall avbrudd per nettstasjon 8 6 4 2 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 0 Norge Hafslund Oslo Romerike Asker og Bærum Follo Hurdal 25 Total avbruddstid per nettstasjon 20 15 10 5 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 0 Norge Hafslund Oslo Romerike Asker og Bærum Follo Hurdal 7

ELEKTRISITETSFORBRUK Grafen over viser hvordan temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk i fordeler seg på de ulike brukergruppene, og hvordan forbruket har utviklet seg siden 2000 7. FORDELING PÅ BRUKERGRUPPER Totalforbruket av elektrisitet i Hurdal var i 2012 på 42 GWh. Husholdningene er den største brukergruppen med en andel på 55 %. Tjenesteytende næringer står for 35 %, landbruk for 8 %. Industri og fritidsboliger har en mindre andel av elektrisitetsforbruket. UTVIKLING Tabellen til høyre viser at forbruket innen husholdninger har økt med 6 % per innbygger. Innen tjenesteytende sektor har forbruket minket med 2,8 GWh i perioden, noe som tilsvarer en reduksjon på 16 % per innbygger. Industrien har også redusert energibruken, mens forbruket i landbruk og fritidsboliger har økt. I Vedlegg 1 vises elforbruk innen husholdninger og tjenesteyting per innbygger per kommune. 2012 Elforbruk (GWh) Andel (%) Husholdninger 23,1 55 Tjenesteyting 14,8 35 Landbruk 0,2 0 Fritidsboliger 3,4 8 Industri 0,7 2 Utvikling 2000-2012 Forbruksøkning (GWh) Spesifikk endring* (%) Husholdninger 1,3 +6 Tjenesteyting -2,8-16 Landbruk 0,1 +127 Fritidsboliger 1,4 +127 Industri -1,7-54 * Negativt fortegn betyr ikke nødvendigvis effektivisering av energibruk, men redusert aktivitet eller overgang til annen energibærer. Beregnet per innbygger for husholdninger og tjenesteyting, per sysselsatt innen industri og landbruk, og per bygg for fritidsboliger. 8

UTVIKLINGSTREKK I ENERGIBRUK I årets utredning presenteres kun oppdaterte tall for elektrisitet. Dette er fordi det ikke finnes statistikk for øvrige energibærere fra årene etter 2009. For å vise totalforbruk, og forholdet mellom øvrige energibærere, er utviklings- og prognose-grafen som ble utarbeidet for 2011- rapporten tatt med. Se figuren over. 2000-2009 Elektrisitet utgjorde ca. 82 % av det totale stasjonære energiforbruket i 2009, mens biobrensel utgjorde ca. 14 %. Petroleumsforbruket har blitt redusert fra 5 % i 2000 til 3 % i 2009. For detaljer om utviklingen i temperaturkorrigert energiforbruk fram til 2009, i form av tabeller og grafer fordelt på energibærere og brukergrupper, henvises det til Lokal energiutredning 2011 8. 2009-2012 På landsbasis er salget av fyringsolje redusert med 26 % fra 2009 til 2012 9. Det er sannsynlig at reduksjonen er tilsvarende i Hurdal. Elforbruket har økt tilnærmet lik det prognosen fra 2011 tilsa. Forbruket innen tjenesteyting er noe høyere i forhold til prognosen, mens industrien har hatt en noe større reduksjon. Utviklingstrekk Prognose økning 2009-2012 (GWh) Faktisk økning 2009-2012 (GWh) El husholdninger -0,1 0,4 El tjenesteyting -0,2 1,9 El industri 0,0-1,3 UTVIKLING VIDERE Det er ingen tvil om at elektrisitet fortsatt vil stå for hovedandelen av energiforbruket. Forbruket innen husholdninger og tjenesteytende næringer er forventet å reduseres. Biobrensel vil trolig erstatte mer av petroleumsforbruket. 9

ENERGIFORBRUK I KOMMUNALE BYGG Grafen over viser energiforbruk ved egeneide kommunale bygg i 2012, for Oslo og kommunene i Akershus. Fra og med regnskapsåret 2012 ble kommunene pålagt å rapportere om energiforbruket gjennom kommune-stat-rapporteringen (KOSTRA) 10. Frogn, Enebakk og Vestby er ikke tatt med på grunn av mangelfull rapportering. Verdiene er ikke direkte sammenlignbare siden de kun viser et gjennomsnittstall og det er store forskjeller på alder og bruksområde for byggene. Men det gir en indikasjon på nivået og sammensetningen av energiforbruket. Nannestad har den største fjernvarmeandelen, men samtidig høyt totalforbruk. Fire av kommunene har rapportert om biobrenselforbruk utenom fjernvarme. Kun tre av kommunene har faset ut alt oljeforbruk. har rapportert det høyeste forbruket blant de 20 kommunene, med 220 kwh/m 2. Det er kun benyttet elektrisitet. Yrkesbygg, også kommunale, er pålagt energimerking. Flere kommuner benytter anledningen til å utvide med energianalyse og energitilstandsvurdering av sine bygg når de først må energimerke. Generelt ser man at for de aller fleste bygg kan det identifiseres tiltak som er lønnsomme i et tiårsperspektiv. I mange tilfeller er det et sparepotensial kun for de lønnsomme tiltakene på over 20 % av dagens energiforbruk. Typiske anbefalte tiltak vil være: Energioppfølging Tiltak på ventilasjonsanlegg Automatisering og justering av driftstider Investeringer i varmeanlegg Etterisolering og bytte av vinduer 10

UTVIKLINGSTREKK EFFEKT Det er en rekke nye utviklingstrender som vil kunne komme til å påvirke energiforbruket, og ikke minst effektuttaket i distribusjonsnettet. Det er lite som tyder på at introduksjon av varmepumper, energieffektivisering og overgang til andre energikilder på kort sikt vil medføre en reduksjon av maksimalt effektbehov i nettet på dager med temperaturer under -10 o C. UTFORDRINGER Både til transport og oppvarming ser vi nå en overgang fra petroleumsforbruk til elektrisitetsforbruk. I tillegg har høyt fokus på energieffektivisering ført til en teknologisk utvikling av utstyr med lavere energibehov, men høyere effektbehov. Det kan gi spenningsproblemer i svake nett. Vi vil her nevne noen viktige faktorer som gir nye utfordring for elektrisitetsnettet. ELBILER: Det har vært en sterk utvikling i antall elbiler på norske veier de siste årene. Tidlig i 2013 rundet antallet 10 000. Bruk av elbiler betyr økt effektbelastning selv om energiforbruket reduseres. Det bygges ut vanlige ladere, mellomraske ladere og hurtigladere. Effekten varierer fra 2,5 til 140 kw. Hurtiglading er en forutsetning for videre utbredelse av elbiler, men det vil kreve store investeringer i elektrisitetsnettet. OPPVARMING AV VARMTVANN: Mens en vanlig varmtvannstank har et effektbehov på typisk 1,5 til 2 kw, kan de nye, moderne gjennomstrømningsvannvarmerne ha et effektbehov på det ti-dobbelte. I Europa benyttes normalt gass til oppvarming i slike vannvarmere, mens i det norske markedet er de beregnet for elektrisitet. Oppvarmingssystemet er energieffektivt fordi det blir mindre tap fra et varmelager, men det har derimot et høyere effektbehov som igjen vil kreve flere og større ledningsnett til boligene. INDUKSJONSKOMFYRER: Induksjonsplatene på de populære induksjonsovnene har høyere effektbehov enn de tradisjonelle kokeplatene (også keramiske). Tradisjonelle kokeplater har en effekt på typisk 1 til 2 kw, mens induksjonsplater kan utnytte helt opp til 4 kw under boost-funksjon. Samtidig effektforbruk kan komme opp i hele 7,4 kw. KRAFTPRODUKSJON FRA IKKE-REGULERBARE FORNYBARE ENERGIKILDER: Både privatpersoner og kommersielle aktører bidrar til økt produksjon av strøm fra sol, vind og vann. Dette bidrar til mer fornybar kraft på markedet, men samtidig er det viktig å være klar over at disse kildene sjelden vil produsere kraft når effektbehovet er størst på kalde vinterdager. LØSNING Enkelt sagt er det tre løsninger på disse utfordringene; forsterkinger i elektrisitetsnettet, endret bruksmønster eller økt styring av last hos sluttbrukerne. Den eneste sikre metoden for å styre toppbelastningen i de kaldeste dagene er å redusere strømverdien på dagens overbelastningsvern (hovedsikring) hos kundene. En mer dynamisk løsning er prisinsentiver for å motivere kunden til endring. Det vil kreve effektmåling av strømforbruket i tillegg til dagens energi-måleravlesing. Dette vil de nye Smart strøm- målerne, som omtales på neste side, legge til rette for. I tillegg utvikles Smarthus-løsninger som vil kunne bidra til å unngå effekttopper fordi det gir mulighet for automatisk styring av strømforbruk. 11

ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER Den lokale energiutredningen skal være et bidrag til samfunnsmessig rasjonell utvikling av energibruken i kommunen. Det er tre aspekt som er viktig: redusere energiforbruket redusere effekttoppene benytte fornybare energikilder I tillegg er det et poeng å redusere bruk av direktevirkende elektrisitet til oppvarming, av to grunner. For det første er elektrisitet energi med høyere kvalitet enn varmekilder som for eksempel biobrensel, og bør derfor prioriteres til annet formål enn oppvarming. For det andre kan man ved hjelp av varmepumper produsere 3-4 ganger mer varme per kwh elektrisitet enn man kan ved bruk av panelovner og varmekabler. Siden vi har rikelig med elektrisitet produsert fra vannkraft i Norge, kan det likevel i mange tilfeller forsvares å bruke direktevirkende elektrisitet til oppvarming, både ut fra et totalt energiregnskap og et miljøregnskap. Det er hovedsakelig lovkrav, støtteordninger, teknologi og pris som påvirker utviklingen i energibruk. Nedenfor nevnes noen faktorer som vil ha en stor påvirkning på utviklingen fremover. SKJERPEDE KRAV til isolasjon, tetthet, varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg, andel fornybar energi og redusert varmetap gjennom vinduer i TEK10, og ytterligere skjerping i TEK15. Det er satt krav til passivhusnivå allerede fra 2015. FORBUD MOT OLJE som grunnlast fra 2012 og spisslast fra 2020. For offentlige bygg gjelder totalforbudet allerede fra 2018. Forbudet resulterer i økt bruk av biobrensel. ENOVA-STØTTE til kartlegging, utredninger og konvertering-/sparetiltak, med spesielt fokus på bygging/renovering til passivhus-standard. LAVERE PRIS på solceller til produksjon av strøm. Kombinert med TEK10-krav om at en viss andel av energiforbruket må være fornybar energi, er solceller nå en mer aktuell løsning i flere tilfeller. ENERGIMERKEORDNINGEN som gir karakter på bygget ut fra energibehov og varmeløsning. Dette bidrar til å synliggjøre lavere driftskostnader og dermed øke verdien på energieffektive bygg. SMARTE STRØMMÅLERE som muliggjør effektprising og dermed kan bidra til økt bevissthet og fokus på effektbruk. FORBEDRET VARMEPUMPETEKNOLOGI som nå gjør at væske-vann eller luft-vann varmepumper konkurrerer ut mer tradisjonelle varmesentraler. I tillegg til at luft-luft varmepumper er blitt svært vanlig på eneboliger. Lokal energiutredning 2011 inneholder nyttig informasjon om energiøkonomisering, konvertering til andre energikilder og systemløsninger, og vurdering av hvordan dette påvirker effektbruk. I tillegg er det mye info om ulike energikilder i den generelle vedleggsdelen fra 2011 11. 12

AMS INNFØRING AV AMS Innen 1. januar 2019 skal alle strømkunder i Norge ha tatt i bruk Avanserte Måle- og Styringssystemer (AMS). AMS innebærer at alle husstander og næringskunder får erstattet sine eksisterende strømmålere med en moderne strømmåler som registrer strømforbruket på timesbasis og sender automatisk informasjonen om forbruket til nettselskapet. Samtidig vil AMS muliggjøre såkalt Smart Grid, som er teknologi som gjør netteieren i stand til bedre å overvåke nettet og finne og utbedre feil raskt. Utrullingen av AMS er landsomfattende og initiert av myndighetene ved Olje- og energidepartementet (OED) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). FOR DEG SOM KUNDE Innføringen av nye moderne toveismålere gir raskere og riktigere innhenting av måleverdier som vil sikre korrekte fakturaer. Innføringen gjør det også mulig for kunden å koble forbruk mot timespriser på strøm (spotpris), og justere strømforbruket deretter. Denne muligheten øker verdien av å anskaffe styringsenheter fra en tredjepartsleverandør. En annen fordel med de nye målerne er at ved strømbrudd vil den moderne strømmåleren umiddelbart kunne gi nettselskapet beskjed slik at strømforsyningen kan gjenopprettes raskere. MODERNISERING AV NETTET Moderne strømmålere er nødvendig med økt etterspørsel etter strøm og behov for å tilpasse nettet til nye former for klimavennlig energiproduksjon og stimulere til endret forbruksmønster, samt bidra til at vi kan holde nettleien lav også i framtiden. UTRULLING I HAFSLUND NETTS KONSESJONSOMRÅDE Hafslund Nett er i gang med å planlegge utrullingen av de nye moderne strømmålerne til dagens 570 000 nettkunder, i tillegg til tilveksten Oslo forventes få de kommende tiårene. Hafslund Nett er nå i full gang med å planlegge og utarbeide spesifikasjoner i forbindelse med anskaffelser og implementering. Fra 2015 blir det gjennomført en gradvis pilotering av utrullingen med sikte på full utrulling og drift fra 2016 frem til tidsfristens utløp 1. januar 2019. 13

KILDER 1 Statistikkbanken, http://www.ssb.no, Høst 2013 2 Basert på graddagstall sammenlignet med normal for 1971-2000, som forklart i Lokal energiutredning 2011. Kilde: Enova, http://www.enova.no, Vår 2013 3 Enova, http://www.klimakommuner.enova.no 4 Basert på mengde husholdningsavfall fra SSB og et energipotensial på 2,9 kwh/kg (Miljødirektoratet) 5 Øras, Avfallsplan 2010-2014 for Eidsvoll, Hurdal, Nannestad og Ullensaker kommuner, www.oeras.no 6 Informasjon om tilvekst oversendt fra skogbrukssjef, 2007 7 Forbrukstall for 2003-2012 er hentet fra Hafslund Nett sin årlige rapportering til NVE. For 2000-2002 er tallene bearbeidet fra fylkestall i forbindelse med utarbeidelse av den første Lokale energiutredningen. 8 Lokal energiutredning 2011, http://www.hafslundnett.no/kundeservice/nettleie/artikler/les_artikkel.asp?artikkelid=2002 9 Statistisk sentralbyrå, http://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/petroleumsalg/aar/2013-04-05, Høst 2013 10 Kostra, http://www.ssb.no 11 Vedlegg til Lokal energiutredning 2011, http://www.hafslundnett.no/kundeservice/nettleie/artikler/les_artikkel.asp?artikkelid=2002 14

VEDLEGG 1: UTVALGTE TABELLER/GRAFER ELEKTRISITETSFORBRUK, HURDAL KOMMUNE 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Husholdninger 21,8 22,1 21,6 19,7 18,4 20,9 20,4 21,1 22,2 22,7 22,9 23,5 23,1 Tjenesteyting 17,6 25,4 24,4 14,6 14,0 14,5 13,8 13,4 13,2 12,9 14,1 14,3 14,8 Landbruk 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,2 0,2 0,2 0,2 0,1 0,2 0,2 0,2 Fritidsboliger 2,0 1,8 1,4 2,8 2,6 2,6 2,6 2,6 2,8 3,0 3,1 3,2 3,4 Industri 2,4 2,9 2,6 1,4 2,5 2,7 2,4 2,7 2,6 2,0 2,3 0,9 0,7 Totalt 43,8 52,3 50,1 38,5 37,6 40,9 39,5 39,9 41,1 40,7 42,5 42,0 42,1 Verdier i GWh. Tallene er temperaturkorrigerte. FJERNVARMEPRODUKSJON PER INNBYGGER, FOR KOMMUNENE DER HAFSLUND NETT HAR OMRÅDEKONSESJON (2012) Oslo Lørenskog Ullensaker Skedsmo Bærum Nannestad Oppegård Nes Eidsvoll Sørum Aurskog-Høland Vestby Rygge Asker Ås Hurdal Gjerdrum Fet Frogn Råde Rælingen Nittedal Hafslund totalt Norge Tallene er temperaturkorrigerte

ELEKTRISITETSFORBRUK PER INNBYGGER, FOR KOMMUNENE DER HAFSLUND NETT HAR OMRÅDEKONSESJON (2012) PÅLØPTE KILE KOSTNADER, HAFSLUND NETT KILE-ordningen gir nettselskapene en redusert inntekt som følge av avbrudd (ikke levert energi). Info: http://www.nve.no/no/kraftmarked/regulering-av-nettselskapene/om-beregning-av-inntektsrammer/kvalitetsincentiver/

VEDLEGG 2: REGIONALNETTET Innen 2040 vil innbyggertallet i Oslo, Akershus og Østfold trolig øke med over en halv million fra dagens 1,4 millioner, i følge Statistisk Sentralbyrå. I Oslo bygger Hafslund Nett nytt hovedfordelingsnett, og dette skal stå ferdig i 2017. Dette vil gi bedre kapasitet og redusert risiko for avbrudd, samtidig som overføringstapet i nettet reduseres tilsvarende forbruket til cirka 3500 husstander. På grunn av hovedflyplassen er Ullensaker blant kommunene i Norge med størst vekst i befolkning og næring. Hafslund Nett har bygget om og utvidet to transformatorstasjoner i 2012 og planlegger å bygge en helt ny transformatorstasjon for å møte det kommende behovet for elektrisk effekt og energi. I Eidsberg- og Marker kommune bygges en ny kraftlinje. Denne er en av de første i Norge med ny mastetype i kompositt. Dette sikrer strømforsyningen og øker leveringssikkerheten. For å sikre strømforsyningen til Hvaler kommune er det søkt konsesjon på ny kabel og kraftlinje fra Fredrikstad. Dette gjøres for å dekke forespørselen ved stor befolkningsvekst og for å kunne levere nok strøm til fastboende og hyttefolk. For flere opplysninger om regionalnettet henvises det til kraftsystemutredningen for området Oslo, Akershus og Østfold for 2012-2022 som er tilgjengelig på Hafslund Nett AS sin nettside, www.hafslundnett.no.

Utarbeidet av: Arild Olsbu Gunn Spikkeland Hansen Eirik Lundevold