Kommunebarometeret 2012



Like dokumenter
Kommunebarometeret 2012

Kommunebarometeret 2012

Kommunebarometeret 2012

Kommunebarometeret 2012

Kommunebarometeret 2013

Kommunebarometeret 2012

Plasseringer. Totalt

Kommunebarometeret 2012

Kommunebarometeret 2012

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

Kommunebarometeret 2013

Kommunebarometeret 2013

Kommunebarometeret 2013

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi

Kommunebarometeret 2013

Kommunebarometeret 2013

Kommunebarometeret 2013

Kommunebarometeret 2013

Kommunebarometeret 2013

Gr an. nr. 219 på totaltabellen nr. 318 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON

Plassering i Kommunebarometeret år for år

«MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET

Kommunebarometeret 2013

Kommunebarometeret 2013

Kommunebarometeret 2013

Kommunebarometeret 2013

Kommunebarometeret Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 95 % av landsgjennomsnittet

Vanylven. nr. 175 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 225 uten justering for inntektsnivå

39 % 40 % 21 % 41 % % 27 % ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 2 av versjonen (sammenliknbar over tid)

Nøkkeltallene er litt bedre Nøkkeltallene er litt bedre Nøkkeltallene er litt bedre Nøkkeltallene er litt bedre

SJEKK DIN KOMMUNE MOT ANDRE Knr Knr Knr Tast inn kommunenumre i de oransje cellene: F1 G13

Nøkkeltallene er litt bedre

VEDLEGGSDEL ENDELIG UTGAVE 2015 Side 2 av 73

Nøkkeltallene er litt bedre Nøkkeltallene er litt bedre Nøkkeltallene er litt bedre 30 % 39 % 31 % 34 % 36 % % 33 % % 47 %

36 % 39 % 25 % 42 % ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 2 av versjonen (sammenliknbar over tid)

Nøkkeltallene er litt bedre

Nøkkeltallene er litt bedre Nøkkeltallene er litt bedre Nøkkeltallene er litt bedre Nøkkeltallene er litt bedre

Klart bedre Klart bedre Klart bedre. Rangering i fylket Rangering i kommunegruppa

23 % 23 % 39 % 24 % 39 % 34 % 43 % 37 % 38 % 39 % % 41 %

Kommunebarometeret 2011

KOSTRA En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.

Nøkkeltallene er litt bedre Nøkkeltallene er litt bedre 3 % 28 % 40 % 32 %

Nøkkeltallene er litt bedre

Nøkkeltallene er litt bedre Nøkkeltallene er litt bedre 24 % 32 % 44 % 32 % 33 % 26 % 35 % 33 % 41 %

Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Vegårshei, 19. mai 2015

Nøkkeltallene er litt bedre Nøkkeltallene er litt bedre Nøkkeltallene er litt bedre 24 % 41 % 30 % 33 % 37 % 35 % % 50 %

26 % 39 % 34 % 35 % 38 % 28 % 42 % % 34 % 31 %

Plassering i Kommunebarometeret år for år

Folketall pr. kommune

Kommunebarometeret av 429 kommuner. Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 100 % av landsgjennomsnittet

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune

Kommunebarometeret Gyrid Løvli, kommunalsjef økonomi og IT

Nøkkeltallene er litt bedre

Nøkkeltallene er litt bedre

Nøkkeltallene er litt bedre Nøkkeltallene er litt bedre 28 % % 43 % 31 % % 44 % 52 %

Plassering i Kommunebarometeret år for år

Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Kongsberg, 26. mars 2015

VEDLEGGSDEL FORELØPIG UTGAVE 2015 Side 2 av 72

Kommunebarometeret 2011

Nøkkeltallene er litt bedre Nøkkeltallene er litt bedre 34 % 34 % 33 % % 43 % 43 % % 44 % 42 % % 30 %

Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? Nøkkeltallene er klart bedre. Nøkkeltallene er klart bedre. Nøkkeltallene er klart bedre

VEDLEGGSDEL FORELØPIG UTGAVE 2015 Side 2 av 72

KOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE

KOSTRA data Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

VEDLEGGSDEL ENDELIG UTGAVE 2015 Side 2 av 73

Nøkkeltallene er litt bedre

Kommunal Rapport

Kommunal Rapport

Plassering i Kommunebarometeret år for år

Nøkkeltallene er litt bedre Nøkkeltallene er litt bedre 22 % 28 % 31 % 47 % 31 % 42 % % 44 % % 33 % 36 %

KOSTRA og nøkkeltall 2017 Sel kommune

31 % 31 % 38 % % 40 % % 36 % 41 % % 34 %

STYRINGSINDIKATORER BUDSJETT 2015

VEDLEGGSDEL FORELØPIG UTGAVE 2015 Side 2 av 72

VEDLEGGSDEL FORELØPIG UTGAVE 2015 Side 2 av 72

SPONSORER. nr.43. Larvik

Kvalitetsbarometeret Kommunal Rapport

Framsikt Analyse- Videreutvikling Bjørn A Brox, Framsikt AS

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)

Nøkkeltallene er omtrent som forventet. Nøkkeltallene er omtrent som forventet. Nøkkeltallene er omtrent som forventet

Kommunebarometeret 2011

Kommunal Rapport ANALYSE 2018 ENDELIGE TALL 13. august % av nøkkeltallene er forbedret siste år

Totalt

Kommunal Rapport ANALYSE 2018 ENDELIGE TALL 4. juli % av nøkkeltallene er forbedret siste år

Nye tall og sammenligninger

Totalt

Kommunal Rapport ANALYSE 2018 ENDELIGE TALL 4. juli % av nøkkeltallene er forbedret siste år

Kommunal Rapport ANALYSE 2018 ENDELIGE TALL 13. august % av nøkkeltallene er forbedret siste år

Kommunal Rapport ANALYSE 2018 ENDELIGE TALL 4. juli % av nøkkeltallene er forbedret siste år

Kommunal Rapport

Kommunal Rapport ANALYSE 2018 ENDELIGE TALL 4. juli % av nøkkeltallene er forbedret siste år

Nøkkeltallene er litt bedre Nøkkeltallene er litt bedre 24 % 30 % 46 % 40 % 40 % % 51 % 45 % % 37 %

KOSTRA ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

Kommunal Rapport ANALYSE 2018 ENDELIGE TALL 13. august % av nøkkeltallene er forbedret siste år

Kommunebarometeret 2011

Kommunal Rapport ANALYSE 2018 ENDELIGE TALL 13. august % av nøkkeltallene er forbedret siste år

Kommunal Rapport ANALYSE 2018 ENDELIGE TALL 4. juli % av nøkkeltallene er forbedret siste år

Transkript:

Kommunebarometeret 2012 Inderøy Totaltabellen Uten korrigering for inntektsnivå Korrigert År Plass Endring Plass Endring inntekt 2012 15 23 50 54 93 2011 38 21 104 29 2010 59 133 Kommunebarometeret utvikles fra år til år. Plasseringene i 2011 og 2010 er korrigert for å være mest mulig sammenliknbare med 2012-barometeret. Korrigert inntekt: Snitt = 100. Korrigert inntekt betyr hvor stor økonomisk handlefrihet kommunen har, gitt utgiftsbehov og ekstrainntekter som eiendomsskatt og utbytte. FORELØPIG VERSJON: Denne analysen er i hovedsak basert på foreløpige Kostra-tall for 2011. I de tilfellene kommunen ikke har levert data, eller vi kjenner til at data er rapportert feil, har vi antatt at kommunen er gjennomsnittlig. En oppdatert analyse blir sendt ut når de endelige Kostra-tallene foreligger. Legg merke til at rangeringen er etter at det er tatt hensyn til inntektsnivå, mens karakteren for hver enkelt sektor er satt uten hensyn til inntektsnivå. Samlet karakter og plassering per sektor Plassering Karakter 2012 2011 2010 2012 2011 2010 Grunnskole (20) 61 145 192 5,3 4,0 3,3 Pleie og omsorg (20) 50 148 89 5,4 4,0 4,7 Barnevern (10) 368 179 330 1,9 4,0 2,5 Barnehage (10) 84 53 40 4,4 5,0 5,3 Helse (7,5) 154 388 315 3,7 1,5 2,2 Sosialhjelp (5) 271 343 327 3,2 2,1 2,4 Kultur (2,5) 212 180 85 3,0 3,2 4,3 Nærmiljø og klima (2,5) 203 238 269 3,9 3,5 2,9 Vann og avløp (2,5) 182 173 396 4,0 3,9 1,4 Saksbehandling (2,5) 10 13 112 6,0 6,0 4,4 Brukerperspektiv (2,5) 340 275 248 1,5 2,6 2,8 Økonomi (10) 233 167 201 3,0 3,4 3,1 Enhetskostnader (5) 45 42 40 5,5 5,7 5,7 For en vanlig kommune er det helt naturlig å ha omtrent like mange gode som dårlige plasseringer på tabellene. Gamle Inderøy hadde en korrigert inntekt godt under snittet, og sett i det lyset er prestasjonene veldig bra. Både innen grunnskole og pleie og omsorg er det klar forbedring fra ett år tilbake, og disse sektorene veier tungt. Kommunen har også drevet veldig rimelig over tid. Barnehagetallene trekker også opp, mens det særlig er i barnevernet kommunen havner veldig langt ned på listene. Til den endelige rapporten skal vi prøve å få slått sammen Mosvik og Inderøy, men det vil ikke være mulig for alle nøkkeltall. Kommunebarometeret 2012 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 1 av 37

De beste i kommunegruppa... 3 De beste i fylket... 3 Grunnskole (20)... 4 Pleie og omsorg (20)... 7 Barnevern (10)... 10 Barnehage (10)... 13 Økonomi (10)... 16 Helse (5)... 18 Sosialhjelp (5)... 20 Kultur (5)... 22 Enhetskostnader (5)... 24 Nærmiljø og klima (2,5)... 26 Saksbehandling (2,5)... 28 Vann, avløp og renovasjon (2,5)... 30 Brukerperspektiv (2,5)... 32 Kommunens nøkkeltall målt mot de 5 % beste... 34 Kommunebarometeret 2012 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 2 av 37

De beste i kommunegruppa For mange kommuner er det mest relevant å sammenlikne seg med andre i samme kommunegruppe. Her er en oversikt over hvem som kommer best ut. Rangering og karakter for hver sektor RANG GS PO BV BH HE KUL SAK SOS ØK VAR MIL ENH BRUK 1445 Gloppen 4 5,7 5,9 4,6 3,9 4,7 3,8 5,1 3,2 3,5 4,8 5,7 2,9 1,5 1729 Inderøy (t.o.m. 2011) 17 5,3 5,4 1,9 4,4 3,7 3,0 6,0 3,2 3,0 4,0 3,8 5,5 1,5 1662 Klæbu 40 4,3 4,3 3,2 4,2 3,5 3,0 5,4 4,6 3,4 3,3 4,1 3,6 5,1 122 Trøgstad 42 3,9 3,9 5,2 1,9 1,5 2,3 3,0 3,5 5,7 4,0 4,4 5,0 5,1 716 Re (f.o.m. 2002) 94 3,2 4,4 4,5 4,1 2,9 1,7 5,2 2,8 2,8 2,9 5,3 4,2 4,6 719 Andebu 107 2,8 2,2 5,2 4,9 2,2 1,0 2,5 3,4 5,0 3,7 4,1 5,5 3,8 713 Sande (Vestf.) 108 4,0 2,7 4,6 3,6 1,0 4,8 1,2 2,6 3,6 3,2 5,1 4,9 5,1 914 Tvedestrand 121 3,4 4,3 5,3 3,2 3,0 1,5 3,1 1,0 3,6 1,9 3,3 5,5 2,1 720 Stokke 126 3,5 4,3 2,1 3,8 3,3 1,9 2,9 3,4 3,8 4,3 6,0 3,9 1,9 1032 Lyngdal 127 3,0 5,4 3,6 1,7 3,4 3,1 1,3 2,8 4,5 5,2 3,8 5,0 1,5 1119 Hå 139 2,7 4,2 3,6 1,0 3,3 4,9 2,5 2,9 5,8 6,0 1,9 5,8 1,0 534 Gran 147 3,9 1,1 5,0 2,6 3,7 2,4 1,6 4,3 3,8 1,9 6,0 4,8 4,6 528 Østre Toten 149 2,7 4,9 1,7 2,9 2,9 2,0 5,5 4,7 3,1 4,4 4,5 4,4 4,2 821 Bø (Telem.) 167 4,2 3,4 4,8 3,4 2,5 3,5 1,0 2,5 3,6 3,3 3,4 1,9 2,1 1449 Stryn 170 5,2 1,0 3,0 1,5 4,6 1,7 2,0 4,0 3,9 4,8 3,3 5,9 6,0 GS: Grunnskole. PO: Pleie og omsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HE: Helse. KUL: Kultur. SAK: Saksbehandling. SOS: Sosialtjenesten. ØK: Økonomi. VAR: Vann, renovasjon og avløp. MIL: Nærmiljø og klima. ENH: Enhetskostnader. BRUK: Brukerperspektiv. De beste i fylket Det kan være store inntektsforskjeller mellom kommuner i ett og samme fylke. Rangering og karakter for hver sektor RANG GS PO BV BH HE KUL SAK SOS ØK VAR MIL ENH BRUK 1729 Inderøy (t.o.m. 2011) 17 5,3 5,4 1,9 4,4 3,7 3,0 6,0 3,2 3,0 4,0 3,8 5,5 1,5 1743 Høylandet 19 5,1 4,7 1,6 5,5 4,1 5,9 3,6 6,0 4,0 2,7 1,0 5,0 3,6 1738 Lierne 69 6,0 3,9 2,5 4,4 3,5 5,2 4,2 5,5 3,9 2,9 1,2 3,6 3,4 1719 Levanger 78 3,9 3,9 4,1 4,3 3,0 2,1 5,9 2,9 1,7 5,0 3,5 5,9 5,1 1723 Mosvik (t.o.m. 2011) 98 5,4 4,0 3,1 6,0 3,3 2,2 3,5 4,3 2,8 3,6 3,2 1,2 2,8 1742 Grong 123 4,4 2,5 4,1 4,8 2,2 6,0 4,4 5,5 4,1 5,9 5,5 4,2 1,0 1755 Leka 144 4,3 4,8 3,7 5,7 2,5 1,9 3,1 5,3 4,2 5,7 2,3 2,0 1,0 1702 Steinkjer 157 2,3 4,8 2,3 4,4 2,6 3,3 3,4 3,7 3,3 5,1 2,7 5,3 3,6 1721 Verdal 160 3,3 3,1 4,5 3,2 1,7 2,6 6,0 2,6 2,8 3,2 5,5 4,6 4,2 1749 Flatanger 189 2,8 6,0 5,1 2,9 2,3 2,6 5,1 4,7 2,4 5,7 1,8 2,5 1,0 1739 Røyrvik 192 3,7 5,9 6,0 6,0 1,4 6,0 2,8 5,9 2,8 2,9 4,2 2,1 1,0 1744 Overhalla 199 1,8 5,5 1,9 4,0 1,0 2,7 6,0 2,4 2,3 4,6 6,0 5,8 5,1 1748 Fosnes 223 4,3 4,7 3,0 3,0 1,0 5,0 3,4 3,1 4,1 4,7 4,6 1,9 1,5 1736 Snåsa 225 4,0 1,0 3,5 4,3 5,3 4,8 2,6 5,3 4,0 3,0 4,1 1,9 2,8 1717 Frosta 239 2,7 5,0 1,2 2,3 1,8 5,5 5,5 3,2 2,3 4,8 4,9 4,5 4,6 GS: Grunnskole. PO: Pleie og omsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HE: Helse. KUL: Kultur. SAK: Saksbehandling. SOS: Sosialtjenesten. ØK: Økonomi. VAR: Vann, renovasjon og avløp. MIL: Nærmiljø og klima. ENH: Enhetskostnader. BRUK: Brukerperspektiv. Kommunebarometeret 2012 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 3 av 37

Grunnskole (20) Plassering Karakter Verdi 2012 2011 2010 2012 2011 2010 2012 2011 2010 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste fire år (15) 201 297 303 3,3 2,4 2,4 39,8 38,6 28,9 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste år (5) 116 179 217 4,1 3,5 3,1 40,9 40,0 39,2 Snitt nasjonale prøver 5. trinn siste fire år (20) 46 5,3 2,05 0,00 0,00 Snitt nasjonale prøver 8. trinn siste fire år (20) 102 4,1 3,11 0,00 0,00 Andel elever som ikke har gjennomført videregående, snitt 34 45 5,8 5,4 18 20 0 siste fire år (10) Antall elever per PC (5) 308 318 321 3,2 2,9 3,0 3,3 3,6 3,7 Trivsel, 7. trinn, snitt siste fem år (5) 168 4,6 100 0 0 Trivsel, 10. trinn, siste fem år (5) 284 3,8 96 0 0 Mobbing, 7. trinn, snitt siste fem år (2,5) 77 5,2 83 0 0 Mobbing, 10. trinn, siste fem år (2,5) 322 2,0 144 0 0 Andel ansatte i SFO uten relevant utdanning (5) 63 68 32 5,2 5,1 5,8 33 38 28 Andel av lærere uten godkjent utdanning (5) 1 1 1 6,0 6,0 6,0 0 0 0 Kommunens rangering I fylket 2 I kommunegruppa 3 Hva forteller tallene? Nasjonale prøver og grunnskolepoeng er viktigst. Nasjonale prøver sett over tid gir meget gode resultater i Inderøy. Avgangskarakterene er ikke fullt så gode. På den annen side er det få elever fra kommunen som ikke fullfører videregående, og det er kanskje viktigere for elevene å gjøre det enn å ha topp karakterer på ungdomsskolen? PC-tettheten er ganske lav. Elevundersøkelsen gir litt sprikende indikasjoner på trivsel og mobbing, der 7. trinn kommer godt ut, mens 10. trinn har dårlige resultater. Et klart pluss for SFO at andelen uten relevant utdanning er veldig lav i forhold til det som er vanlig i Kommune-Norge. Kommunebarometeret 2012 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 4 av 37

De beste i kommunegruppa Rangering samlet - karakterer grunnskole RANG GS GS1 GS2 GS3 GS4 GS5 GS6 GS7 GS8 GS9 GS10 GS11 GS12 1445 Gloppen 4 5,7 4,5 5,0 4,7 4,8 5,3 4,4 5,0 4,2 4,4 3,8 3,2 5,3 1532 Giske 258 5,6 4,5 4,0 4,8 4,9 4,8 4,5 4,8 4,4 5,8 4,1 3,5 4,6 1729 Inderøy (t.o.m. 2011) 17 5,3 3,3 4,1 5,3 4,1 5,8 3,2 4,6 3,8 5,2 2,0 5,2 6,0 1449 Stryn 170 5,2 3,5 3,9 4,8 3,9 6,0 5,8 5,6 4,8 3,9 3,8 2,3 4,9 1519 Volda 219 4,9 4,3 3,7 4,4 4,1 5,4 4,0 4,2 4,4 5,0 4,3 2,1 5,5 1554 Averøy 260 4,4 3,0 3,2 5,0 3,8 4,3 3,0 4,6 5,2 2,9 3,7 2,8 6,0 1662 Klæbu 40 4,3 2,2 2,2 6,0 3,5 3,9 1,4 5,8 2,1 3,3 4,6 5,4 6,0 821 Bø (Telem.) 167 4,3 3,4 3,9 3,3 3,6 5,6 4,5 4,4 4,6 3,5 4,1 3,4 5,7 1528 Sykkylven 333 4,0 3,4 2,8 5,3 3,7 3,9 1,4 4,2 4,2 3,6 2,3 3,0 5,1 713 Sande (Vestf.) 108 4,0 2,5 3,7 5,0 3,7 2,8 3,4 4,8 4,4 3,7 4,7 3,5 5,3 534 Gran 147 3,9 1,5 1,9 5,1 3,2 3,9 4,4 5,6 6,0 5,8 3,9 3,4 4,9 1520 Ørsta 286 3,9 3,0 3,7 3,6 3,5 5,4 3,9 4,2 3,4 3,7 3,9 3,6 5,8 122 Trøgstad 42 3,9 2,8 3,5 4,2 3,9 2,8 3,4 4,2 5,0 4,7 3,8 3,9 5,4 1624 Rissa 211 3,9 3,3 3,7 3,2 3,8 5,4 5,6 3,6 4,4 5,4 3,1 2,0 3,8 532 Jevnaker 227 3,8 2,5 2,3 4,6 2,5 3,9 5,6 5,4 4,8 4,5 4,2 4,2 4,9 De beste i fylket Rangering samlet - karakterer grunnskole RANG GS GS1 GS2 GS3 GS4 GS5 GS6 GS7 GS8 GS9 GS10 GS11 GS12 1738 Lierne 69 6,0 5,4 5,3 3,8 5,7 5,8 6,0 6,0 4,0 3,7 6,0 6,0 1723 Mosvik (t.o.m. 2011) 98 1,1 0,0 1,0 1,0 0,0 0,0 1,0 1,0 1,1 1,0 1729 Inderøy (t.o.m. 2011) 17 5,3 3,3 4,1 5,3 4,1 5,8 3,2 4,6 3,8 5,2 2,0 5,2 6,0 1743 Høylandet 19 5,1 4,1 2,1 3,7 5,8 3,4 4,7 6,0 6,0 0,0 0,0 2,7 4,8 1742 Grong 123 4,4 3,1 1,0 4,8 4,6 3,8 6,0 3,4 3,6 1,4 5,9 5,0 4,4 1748 Fosnes 223 4,3 6,0 6,0 0,0 4,5 1,8 2,9 1,0 0,0 3,8 6,0 1755 Leka 144 4,3 6,0 6,0 0,0 6,0 2,2 1,0 0,0 0,0 5,1 3,2 1736 Snåsa 225 4,0 4,2 5,1 3,2 2,4 5,9 4,5 4,6 2,1 2,8 2,7 5,3 5,4 1719 Levanger 78 3,9 2,9 2,9 3,7 2,4 5,1 4,0 5,4 4,6 4,7 4,8 4,9 6,0 1718 Leksvik 262 3,8 2,4 3,5 4,9 3,8 3,4 3,1 3,8 4,0 3,3 4,1 2,7 5,8 1739 Røyrvik 192 3,7 4,7 6,0 0,0 5,4 2,4 1,0 0,0 0,0 4,0 1721 Verdal 160 3,3 2,0 2,4 3,7 3,0 4,0 4,4 4,6 3,6 4,6 4,3 4,3 5,7 1714 Stjørdal 249 2,8 2,3 2,5 3,2 2,3 4,5 3,6 5,6 4,2 4,9 4,1 3,3 5,1 1749 Flatanger 189 2,8 6,0 6,0 1,0 1,3 1,9 5,9 5,4 3,1 0,0 0,0 6,0 5,4 1717 Frosta 239 2,8 3,3 4,4 2,2 2,8 3,8 2,0 4,8 2,1 4,4 2,3 5,4 6,0 Kommunebarometeret 2012 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 5 av 37

Øvrige fakta Hvordan endrer elevtallet seg i framtiden? Antall innbyggere 6-12 år Kommunen Endring (%) Endring landet (%) Vekst mot landet 2011 570 2015 552-3 4 Lavere vekst 2020 560-2 15 Lavere vekst 2025 623 9 31 Lavere vekst Antall innbyggere 13-15 år Kommunen Endring (%) Endring landet (%) Vekst mot landet 2011 278 2015 257-8 -1 Lavere vekst 2020 247-11 3 Lavere vekst 2025 252-9 12 Lavere vekst Kommunal Rapport bruker SSBs befolkningsframskrivning, alternativet "Høy nasjonal vekst" som har truffet godt på folkeveksten de siste ti årene. Kommunebarometeret 2012 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 6 av 37

Pleie og omsorg (20) Plassering Karakter Verdi 2012 2011 2010 2012 2011 2010 2012 2011 2010 Andel årsverk m fagutdanning (30) 50 44 43 5,3 5,5 5,5 81 81 81 Andel på korttidsopphold, i % av bef. over 90 år (10) 337 288 1,5 2,1 4 9 Andel plasser (heldøgnsbemannet) % av bef. over 90 år 344 330 1,8 2,0 85 93 (10) Snitt tildelte timer i hjemmet, hjemmesykepleie (10) 347 375 396 1,3 1,2 1,0 2,4 2,1 1,9 Snitt tildelte timer i hjemmet, praktisk bistand (5) 333 303 287 1,5 1,8 1,9 3,1 3,7 3,6 Tid m lege og fysioterapi per uke per beboer i sykehjem (20) 104 138 104 3,6 3,4 3,6 0,8 0,7 0,8 Andel plasser i enerom m/eget bad/wc (10) 1 1 1 6,0 6,0 6,0 100 100 100 Årsverk pr. mottaker (5) 212 390 382 3,0 1,3 0,47 0,33 0,34 Kommunens rangering I fylket 5 I kommunegruppa 3 Hva forteller tallene? Høy andel med fagutdanning er det viktigste nøkkeltallet. Inderøy ligger over 80 prosent, noe som er meget bra. Andelen har også vært så høy i flere år, dette er altså ingen tilfeldighet. Vi mangler fakta om plasser, det gjør totalkarakteren i sektoren litt usikker. Kommunen tildeler marginalt flere timer hjemmesykepleie, men fortsatt veldig lite i forhold til resten av landet. Det er også lite praktisk bistand, her har timetallet gått ned det siste året. Tid med lege og fysioterapeut på sykehjem er relativt bra. Bemanningen synes gjennomsnittlig, men det er ikke tatt høyde for om de pleietrengende i kommunen trenger mer eller mindre hjelp enn snittet. Hvorfor vi bruker 90+ som gruppe: Det er fire ganger så stor sannsynlighet for at en innbygger over 90 er beboer på sykehjem, som en i gruppa 80-84. I tillegg er det aldersgruppa 90+ som de nærmeste årene får kraftig prosentvis vekst framover, i motsetning til gruppa 80+. Derfor måler vi sykehjemsdekning mot 90+. Å måle mot 80+ vil undervurere behovet for plasser med heldøgns omsorg. I små kommuner vil riktignok gruppa 90+ være veldig liten. Kommunebarometeret 2012 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 7 av 37

De beste i kommunegruppa Rangering samlet - karakterer pleie og omsorg RANG PO PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 1445 Gloppen 4 5,892 4,333 2,871 1 6 2,884 6 3,291 1017 Songdalen 185 5,7 3,4 4,8 2,6 2,6 4,6 5,7 6,0 1,6 1729 Inderøy (t.o.m. 2011) 17 5,4 5,3 1,3 1,5 3,6 6,0 3,0 1032 Lyngdal 127 5,4 5,0 528 Østre Toten 149 4,9 4,1 2,7 2,5 2,9 3,8 4,4 5,8 2,7 128 Rakkestad 275 4,8 4,6 3,2 1,9 2,1 2,9 4,6 4,9 2,0 716 Re (f.o.m. 2002) 94 4,4 3,6 4,5 1,0 3,4 3,3 6,0 1,6 2,6 720 Stokke 126 4,3 2,7 3,0 1,8 2,3 4,4 6,0 5,8 2,0 1662 Klæbu 40 4,3 3,1 6,0 1,5 6,0 3,4 2,8 6,0 914 Tvedestrand 121 4,3 6,0 1,0 1,5 2,9 1,4 2,7 6,0 1,0 1119 Hå 139 4,2 4,3 2,8 3,0 5,0 2,3 3,0 2,8 4,1 538 Nordre Land 204 3,9 5,3 2,9 2,9 1,6 2,6 4,4 1,0 1,0 122 Trøgstad 42 3,8 3,9 2,5 2,8 2,9 4,7 3,1 4,9 2,6 821 Bø (Telem.) 167 3,4 3,1 3,7 3,6 1,9 2,9 3,1 5,5 2,5 1004 Flekkefjord 297 3,3 3,9 1,8 1,8 1,9 5,8 2,6 6,0 3,2 De beste i fylket Rangering samlet - karakterer pleie og omsorg RANG PO PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 1711 Meråker 242 6,0 4,6 4,7 2,0 2,1 5,0 4,9 6,0 3,7 1749 Flatanger 189 6,0 5,8 4,1 6,0 1,1 1,1 5,3 5,4 1739 Røyrvik 192 5,8 4,8 5,7 6,0 3,1 2,0 1,7 6,0 3,3 1744 Overhalla 199 5,4 5,5 2,3 2,7 2,3 1,0 4,9 4,9 1,8 1729 Inderøy (t.o.m. 2011) 17 5,4 5,3 1,3 1,5 3,6 6,0 3,0 1725 Namdalseid 319 5,3 5,5 2,1 2,2 3,3 1,4 3,9 5,3 2,3 1740 Namsskogan 354 5,1 5,0 3,6 3,6 1,0 3,3 3,7 4,9 3,3 1724 Verran 264 5,0 6,0 2,5 2,3 3,4 1,4 1,8 6,0 4,0 1717 Frosta 239 5,0 5,3 4,2 1,6 4,4 1,0 1,9 6,0 3,7 1755 Leka 144 4,8 4,3 6,0 6,0 2,3 3,1 1,0 6,0 1,8 1702 Steinkjer 157 4,7 5,5 3,6 1,6 4,1 1,8 2,2 5,4 1,8 1743 Høylandet 19 4,7 5,3 3,9 5,9 1,0 2,2 1,6 5,5 2,0 1748 Fosnes 223 4,6 6,0 1,0 6,0 6,0 1,0 1,5 1,7 1,8 1751 Nærøy 316 4,3 4,1 4,6 2,5 3,5 2,1 2,6 6,0 2,2 1714 Stjørdal 249 4,3 5,3 2,6 1,0 4,5 2,1 4,1 1,0 3,3 Øvrige fakta Hvor mange flere gamle blir det i framtiden? Antall innbyggere 67-79 år Kommunen Endring (%) Endring landet (%) Vekst mot landet 2011 542 2015 674 24 21 Høyere vekst 2020 839 55 43 Høyere vekst 2025 933 72 60 Høyere vekst Kommunebarometeret 2012 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 8 av 37

Antall innbyggere 80-84 år Kommunen Endring (%) Endring landet (%) Vekst mot landet 2011 133 2015 124-7 -3 Lavere vekst 2020 155 17 6 Høyere vekst 2025 204 53 38 Høyere vekst Antall innbyggere 85-89 år Kommunen Endring (%) Endring landet (%) Vekst mot landet 2011 90 2015 91 1-4 Høyere vekst 2020 82-9 -3 Lavere vekst 2025 109 21 10 Høyere vekst Antall innbyggere 90 år og over Kommunen Endring (%) Endring landet (%) Vekst mot landet 2011 47 2015 46-2 13 Lavere vekst 2020 54 15 19 Lavere vekst 2025 55 17 26 Lavere vekst Kommunal Rapport bruker SSBs befolkningsframskrivning, alternativet "Høy nasjonal vekst" som har truffet godt på folkeveksten de siste ti årene. Kommunebarometeret 2012 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 9 av 37

Barnevern (10) Plassering Karakter Verdi 2012 2011 2010 2012 2011 2010 2012 2011 2010 Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd (20) 264 113 306 3,4 4,8 3,3 36 16 39 Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd, snitt 233 252 273 3,4 3,3 3,2 30 31 33 siste fire år (20) Andel barn med utarbeidet plan (10) 357 240 321 1,5 4,1 3,0 52 68 43 Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år (10) 337 344 349 2,7 2,2 2,0 49 36 25 Utgifter til forebygging, helsestasjon og 268 368 356 2,0 1,7 1,8 1504 1220 1176 skolehelsetjeneste (10) Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år (20) 76 78 146 4,2 3,8 2,8 4,5 3,9 3,1 Innført internkontroll (10) 337 1 1 1,0 6,0 6,0 0 1 1 Kommunens rangering I fylket 16 I kommunegruppa 27 Hva forteller tallene? Mer enn hver tredje sak tok mer enn tre måneder å behandle. Utviklingen var klart negativ i fjor, til tross for at bemanningen er blant den beste i landet. Dessuten er det bare halvparten som har individuell plan. Hvorfor er disse lett målbare resultatene så svake? Kommunen bruker klart mer enn for et år siden på forebygging. Ifølge en rapport fra NIBR kan slik innsats føre til at behovet for barneverntiltak blir mindre på sikt. Nasjonalt har andelen saker som tar lang tid, vært nærmest uendret. Langt flere barn enn tidligere har individuell plan. Kravet for å få god karakter ved det nøkkeltallet, er altså hevet betraktelig. Kommunebarometeret 2012 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 10 av 37

De beste i kommunegruppa Rangering samlet - karakterer barnevern RANG BV BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 1528 Sykkylven 333 5,4 4,8 4,5 5,9 5,9 2,8 3,3 2,6 6,0 914 Tvedestrand 121 5,3 4,8 3,8 4,3 4,8 5,3 1,0 3,4 6,0 122 Trøgstad 42 5,2 5,0 4,8 4,5 5,6 2,7 2,5 2,8 6,0 719 Andebu 107 5,2 5,5 5,2 5,8 4,7 3,8 3,7 1,0 6,0 1017 Songdalen 185 5,0 4,8 4,4 5,4 6,0 2,2 4,7 2,5 6,0 534 Gran 147 5,0 5,2 4,7 5,9 6,0 2,1 3,4 1,5 6,0 821 Bø (Telem.) 167 4,8 4,3 5,2 4,0 3,7 2,9 2,9 6,0 1624 Rissa 211 4,7 5,1 4,9 3,9 5,1 2,7 3,1 1,9 6,0 713 Sande (Vestf.) 108 4,6 3,8 4,0 5,7 5,6 2,3 4,0 3,0 6,0 1445 Gloppen 4 4,6 4,5 4,3 5,5 6,0 1,2 4,4 2,4 6,0 538 Nordre Land 204 4,5 5,1 2,8 5,5 3,1 4,5 1,4 5,4 1,0 716 Re (f.o.m. 2002) 94 4,5 4,5 4,1 5,2 4,1 2,1 2,9 3,0 6,0 1648 Midtre Gauldal 311 4,0 3,7 3,2 5,3 4,8 2,1 1,4 3,3 6,0 428 Trysil 216 3,9 4,8 2,6 4,0 4,9 3,4 2,5 2,4 6,0 128 Rakkestad 275 3,8 3,7 3,9 3,8 4,0 3,0 2,5 2,6 6,0 De beste i fylket Rangering samlet - karakterer barnevern RANG BV BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 1739 Røyrvik 192 6,0 6,0 6,0 6,0 4,4 4,2 6,0 1740 Namsskogan 354 5,4 4,8 4,0 5,3 2,4 3,8 2,8 4,8 6,0 1724 Verran 264 5,2 4,5 4,2 3,9 2,4 2,2 3,5 6,0 6,0 1749 Flatanger 189 5,1 6,0 6,0 3,7 4,4 3,2 3,3 1,0 6,0 1718 Leksvik 262 4,6 4,6 2,9 4,4 3,6 4,9 1,4 3,5 6,0 1721 Verdal 160 4,5 4,5 3,8 4,6 4,7 2,7 3,2 2,9 6,0 1742 Grong 123 4,1 5,1 2,3 1,3 1,9 3,2 1,9 5,9 6,0 1719 Levanger 78 4,1 3,9 3,5 5,1 5,6 2,2 3,3 2,5 6,0 1755 Leka 144 3,7 1,0 1,0 6,0 3,0 5,9 6,0 1736 Snåsa 225 3,5 6,0 2,9 4,6 2,4 3,7 1,0 6,0 1723 Mosvik (t.o.m. 2011) 98 3,1 1,2 2,2 5,2 3,8 4,3 1,0 4,2 6,0 1748 Fosnes 223 3,0 1,0 2,4 3,0 4,2 5,6 6,0 1711 Meråker 242 2,8 4,6 4,9 1,0 1,9 2,3 2,0 3,9 1,0 1738 Lierne 69 2,5 3,2 1,1 6,0 5,8 1,0 6,0 1702 Steinkjer 157 2,3 3,2 4,2 3,4 3,5 2,0 3,9 3,0 1,0 Kommunebarometeret 2012 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 11 av 37

Øvrige fakta Hvor mange barn er omfattet av barnevernet, i forhold til resten av landet? Andel barn med barneverntiltak 2011 2010 2009 Snitt 2008-11 Kommunen 5,4 5 3,5 4,5 Fylket 5,4 5,4 4,9 5,0 Kommunegruppa 5,5 5,2 4,9 5,1 Landet 4,7 4,5 4,3 4,4 Nøkkeltallet er ikke med i utregningen av Kommunebarometeret, for det er ikke gitt hva som er bra; få barn på tiltak kan bety en sviktende tjeneste eller et godt oppvekstmiljø. Mange barn på tiltak kan bety det omvendte. Kommunebarometeret 2012 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 12 av 37

Barnehage (10) Plassering Karakter Verdi 2012 2011 2010 2012 2011 2010 2012 2011 2010 Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent 1 75 67 6,0 5,7 5,8 100 97 98 førskolelærerutdanning (25) Andel assistenter med relevant utdanning (10) 49 49 41 5,2 5,0 5,3 52 53 53 Leke- og oppholdsareal per barn (10) 234 325 302 2,0 1,5 1,7 5,7 5,1 5,2 Antall barn per årsverk (25) 324 218 245 2,1 2,6 3,1 6,7 6,4 6,5 Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (5) 342 224 258 1,8 2,6 2,7 12097 11236 11417 Andel ansatte som er menn (5) 224 142 145 2,9 3,6 3,2 4,4 6,2 6,2 Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (15) 48 53 4,3 4,1.. 100 100 Andel med åpningstid 10 timer eller mer per dag (5) 1 1 1 6,0 6,0 6,0 100 100 100 Kommunens rangering I fylket 9 I kommunegruppa 3 Hva forteller tallene? Andelen med godkjent og relevant utdanning er fortsatt veldig bra, det trekker opp. Arealet per barn er omtrent som mediankommunen, men langt bak de romsligste. Bemanningen virker å være litt dårligere enn normalen, noe som blir bekreftet av oppholdstimer per årsverk. Andelen ledere med pedagogisk utdanning er viktigst, sammen med hvor mange voksne det er per barn. En ny indikator er hvor stor andel av barn med minoritetsspråklig bakgrunn som går i barnehage. Nøkkeltallet er ikke med i de foreløpige Kostra-tallene. Kommunebarometeret 2012 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 13 av 37

De beste i kommunegruppa Rangering samlet - karakterer barnehage RANG BH BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 BH8 420 Eidskog 367 5,1 6,0 4,5 4,4 1,7 2,2 5,9 6,0 719 Andebu 107 4,9 6,0 3,1 2,9 3,1 2,3 3,6 6,0 1729 Inderøy (t.o.m. 2011) 17 4,4 6,0 5,2 2,0 2,1 1,8 2,9 6,0 1662 Klæbu 40 4,2 5,8 3,6 4,0 2,3 1,1 4,7 2,5 716 Re (f.o.m. 2002) 94 4,1 4,7 3,5 2,3 3,5 2,6 3,4 4,3 1445 Gloppen 4 3,9 6,0 2,3 3,6 2,7 2,5 2,8 1,0 720 Stokke 126 3,8 5,9 3,0 2,4 2,5 1,9 5,7 1,0 713 Sande (Vestf.) 108 3,6 5,0 3,7 1,7 2,5 1,2 4,1 6,0 1519 Volda 219 3,5 5,3 1,9 2,0 2,9 3,5 4,5 1,7 128 Rakkestad 275 3,5 6,0 3,4 2,1 1,3 1,3 3,3 6,0 1648 Midtre Gauldal 311 3,4 5,4 5,5 1,4 1,3 2,0 3,2 5,3 821 Bø (Telem.) 167 3,4 5,5 2,2 2,1 2,5 1,7 2,4 5,2 538 Nordre Land 204 3,4 4,1 3,8 2,0 2,9 3,7 1,5 6,0 914 Tvedestrand 121 3,2 6,0 3,9 1,8 2,1 1,1 1,9 1,5 1624 Rissa 211 3,2 5,5 4,7 1,6 1,1 2,3 3,0 5,0 De beste i fylket Rangering samlet - karakterer barnehage RANG BH BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 BH8 1739 Røyrvik 192 6,0 6,0 1,0 5,4 6,0 6,0 6,0 1,0 1723 Mosvik (t.o.m. 2011) 98 6,0 6,0 3,2 5,2 4,7 4,9 1,0 3,5 1740 Namsskogan 354 5,9 6,0 1,1 6,0 5,9 1,0 1,0 1755 Leka 144 5,7 6,0 1,0 2,7 6,0 6,0 1,0 1,0 1743 Høylandet 19 5,5 5,2 1,2 3,0 5,3 4,6 4,9 3,5 1711 Meråker 242 4,9 6,0 3,7 6,0 1,5 2,6 4,0 6,0 1742 Grong 123 4,8 3,7 1,6 2,7 5,3 5,2 4,1 6,0 1702 Steinkjer 157 4,4 5,9 2,5 3,1 3,1 2,9 3,6 3,1 1729 Inderøy (t.o.m. 2011) 17 4,4 6,0 5,2 2,0 2,1 1,8 2,9 6,0 1751 Nærøy 316 4,4 4,1 2,7 2,8 4,9 4,7 1,6 3,2 1738 Lierne 69 4,4 6,0 5,6 1,8 2,5 3,2 1,0 3,5 1719 Levanger 78 4,3 5,6 3,4 1,1 3,3 3,1 4,8 3,6 1736 Snåsa 225 4,3 4,4 4,1 3,9 3,7 4,8 2,3 1,0 1714 Stjørdal 249 4,1 5,6 3,7 2,3 2,3 2,4 4,9 4,0 1744 Overhalla 199 4,0 4,8 2,9 1,7 3,7 3,1 2,9 4,8 Kommunebarometeret 2012 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 14 av 37

Øvrige fakta Hvordan endrer barnetallet seg i framtiden? Utviklingen i barnetallet sier både noe om behovet for flere barnehageplasser, og utviklingen i rammetilskuddet for kommunen. Er veksten større enn landet, kan kommunen isolert vente høyere rammetilskudd knyttet til barnehager. Er veksten lavere enn for landet, vil kommunens rammetilskudd for barnehager vokse saktere enn snittet. Antall innbyggere 0-5 år Kommunen Endring (%) Endring landet (%) Vekst mot landet 2011 419 2015 441 5 10 Lavere vekst 2020 490 17 29 Lavere vekst 2025 510 22 41 Lavere vekst Kommunal Rapport bruker SSBs befolkningsframskrivning, alternativet "Høy nasjonal vekst" som har truffet godt på folkeveksten de siste ti årene. Kommunebarometeret 2012 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 15 av 37

Økonomi (10) Netto driftsresultat (ekskl. premieavvik og momskomp inv.), siste år (10) Nto driftsres (ekskl. premie-avvik og momskomp inv.), siste fire år (20) Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter (10) Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter (15) Endring av netto lånegjeld i % av brutto inntekter, siste fire år (10) Investeringer, andel av brutto driftsinntekter (10) Lån som andel av finansiering av investeringer (5) Ubundet investeringsfond som andel av netto lånegjeld (5) Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter (10) Lønn som andel av samlede brutto driftsinntekter (5) Plassering Karakter Verdi 2012 2011 2010 2012 2011 2010 2012 2011 2010 219 70 154 3,3 4,7 3,3 0,1 3,4 2,3 93 94 194 4,0 3,9 3,1 1,4 1,3 0,4 247 319 349 1,7 1,4 1,2 2,5 1,5 0,8 244 283 301 3,1 3,0 2,9 75 76 76 25 38 25 5,7 5,7 5,9-14 -14-18 275 225 17 3,5 4,4 6,0 14 12 3 230 252 149 2,6 2,6 3,2 72 75 57 326 375 381 1,0 1,0 1,0 0 0 0 345 382 409 1,6 1,5 1,0 6,3 5,8 7 132 88 130 4,0 4,8 4,1 59 56 58 Kommunens rangering I fylket 9 I kommunegruppa 20 Hva forteller tallene? Netto driftsresultat er justert. Vi har trukket ut premieavvik ettersom det nærmest konsekvent forbedrer resultatet kunstig, samt momskompensasjon på investeringer. Flere av indikatorene viser utvikling over tid. Det kan være særlig viktig å se korrigert netto driftsresultat, lånegjeld og disposisjonsfond i forhold til hverandre. Lønn som andel av utgiftene er tatt med i år, men vektet svært lavt. Korrigert netto driftsresultat var relativt svakt siste år, men sett over tid har Inderøy bra resultat målt mot resten av Kommune-Norge. Disposisjonsfondet er lavt, mens netto lånegjeld er noe over gjennomsnittet men gjeldsgraden målt mot løpende inntekter er langt lavere enn for fire år siden. Kommunen er imidlertid tynget av finanskostnader og avdrag; de utgjorde over 6 prosent av brutto inntekter i fjor. Kommunebarometeret 2012 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 16 av 37

De beste i kommunegruppa Rangering samlet - karakterer økonomi RANG ØK ØK1 ØK2 ØK3 ØK4 ØK5 ØK6 ØK7 ØK8 ØK9 ØK10 1119 Hå 139 5,8 5,8 5,7 3,9 5,8 3,1 3,2 3,6 5,3 5,0 1,6 122 Trøgstad 42 5,6 3,8 4,6 3,5 5,3 5,2 6,0 4,4 6,0 4,0 1,6 719 Andebu 107 5,0 4,8 3,9 2,8 4,3 4,4 5,9 6,0 5,1 3,0 3,2 1032 Lyngdal 127 4,5 3,1 4,0 2,6 4,4 5,1 5,5 2,2 2,1 5,8 1,9 532 Jevnaker 227 3,9 4,2 3,7 3,1 3,6 4,9 5,4 2,6 1,1 3,4 2,8 1449 Stryn 170 3,9 4,3 3,7 1,2 4,7 5,3 4,9 3,1 2,4 2,9 1,8 720 Stokke 126 3,8 3,4 3,2 2,2 3,9 4,0 5,7 2,5 4,6 4,1 1,5 534 Gran 147 3,8 4,3 3,3 2,9 4,8 2,7 3,9 2,8 2,3 4,0 3,8 1101 Eigersund 337 3,7 4,2 3,5 2,4 4,3 3,9 4,8 2,4 2,1 3,7 2,5 536 Søndre Land 369 3,7 2,9 2,4 2,1 5,0 5,2 5,5 2,9 6,0 2,6 1,0 420 Eidskog 367 3,6 5,3 3,8 1,3 2,6 6,0 4,8 2,7 1,1 2,1 4,7 914 Tvedestrand 121 3,6 2,4 2,9 1,6 4,3 4,6 5,9 4,2 1,4 4,3 2,3 821 Bø (Telem.) 167 3,1 2,3 713 Sande (Vestf.) 108 3,5 4,0 3,8 1,9 3,9 4,3 3,8 4,1 1,5 2,8 3,9 1445 Gloppen 4 3,5 4,2 4,6 1,9 4,4 2,7 3,4 2,1 2,1 3,5 2,0 De beste i fylket Rangering samlet - karakterer økonomi RANG ØK ØK1 ØK2 ØK3 ØK4 ØK5 ØK6 ØK7 ØK8 ØK9 ØK10 1755 Leka 144 4,2 2,8 3,8 4,9 4,6 4,5 5,3 3,1 1,0 2,8 2,6 1742 Grong 123 4,1 4,0 3,7 1,2 6,0 6,0 3,5 2,9 1,2 2,0 4,9 1748 Fosnes 223 3,5 3,5 1736 Snåsa 225 3,5 3,3 1743 Høylandet 19 3,9 2,9 3,5 2,7 5,0 5,7 5,5 3,7 1,2 2,4 1,6 1738 Lierne 69 3,9 4,2 3,6 2,5 4,6 3,1 5,4 3,0 2,1 3,2 3,4 1702 Steinkjer 157 3,3 3,5 3,5 1,9 4,1 4,2 4,3 2,3 1,0 2,7 4,6 1725 Namdalseid 319 3,2 3,2 3,9 3,4 2,9 4,5 4,7 2,7 1,1 2,3 2,6 1729 Inderøy (t.o.m. 2011) 17 3,0 3,3 4,0 1,7 3,1 5,7 3,5 2,6 1,0 1,6 4,0 1703 Namsos 290 2,9 3,6 3,3 1,4 2,8 5,3 4,8 1,8 1,1 2,1 4,6 1721 Verdal 160 2,3 2,8 2,3 2,2 2,2 2,0 4,0 1739 Røyrvik 192 2,8 4,5 3,2 1,7 3,6 4,1 2,3 2,5 1,1 1,9 6,0 1723 Mosvik (t.o.m. 2011) 98 2,7 2,6 1,7 1,1 4,0 3,9 5,7 2,5 3,2 3,0 4,5 1750 Vikna 380 2,7 3,8 2,8 1,6 1,4 5,9 5,8 2,9 1,3 1,0 5,6 1724 Verran 264 2,6 3,0 2,7 1,3 3,8 4,6 4,7 1,7 1,4 2,2 2,8 Kommunebarometeret 2012 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 17 av 37

Helse (5) Plassering Karakter Verdi 2012 2011 2010 2012 2011 2010 2012 2011 2010 Andel legeårsverk per 10.000 innb. (15) 313 353 353 1,6 1,5 1,5 8,7 8,5 8,5 Antall innleggelser pr 1.000 innb. (20) 80 5,1 152 0 0 Helsesøstreårsverk pr. 10.000 innb. 0-5 år (10) 256 2,7 : 55,9 : Årsverk psykiatrisk sykepleier pr 10.000 innb. (10) 188 175 2,7 2,7 : 4,7 4,7 Diabetesmedisin, per 10.000 innb. (10) 298 297 301 3,0 3,0 3,0 28 27 26 Hjerte/karmedisin, per 10.000 innb. (10) 219 227 212 3,7 3,7 3,8 137 134 130 Snitt listelengde fastleger (5) 363 351 1,7 2,1 : 1603 1573 Reservekapasitet fastlege (10) 216 227 1,4 1,5 : 105 105 Netto utgifter til forebygging, kroner per innbygger (10) 164 349 51 2,3 1,2 3,3 118 8 249 Kommunens rangering I fylket 4 I kommunegruppa 3 Hva forteller tallene? Sektoren er ny i Kommunebarometeret i år. I de foreløpige tallene er det ikke oppgitt årsverk for helsesøster eller psykiatrisk sykepleier. Tall for medisinbruk og innleggelser er hentet fra Folkehelseinstituttets statistikker. Legedekningen er lav. Antall innleggelser på sykehus er langt under gjennomsnittet, mens medisinbruken er omtrent på normalen. Utgiftene til forebygging svinger veldig, de ett år gamle tallene ser mistenkelig lave ut. Kommunebarometeret 2012 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 18 av 37

De beste i kommunegruppa Rangering samlet - karakterer helse RANG HE HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 1445 Gloppen 4 4,7 3,0 4,5 5,7 6,0 4,3 1,3 1,2 1449 Stryn 170 4,6 2,3 4,4 5,3 6,0 3,8 1,2 2,8 1729 Inderøy (t.o.m. 2011) 17 3,7 1,6 5,1 3,0 3,7 2,3 1520 Ørsta 286 3,7 2,6 3,8 5,0 6,0 3,8 1,3 1,0 534 Gran 147 3,7 1,8 3,8 5,0 4,3 2,5 1,4 4,3 1662 Klæbu 40 3,5 2,0 4,4 5,3 4,5 2,5 1,4 1,9 1032 Lyngdal 127 3,4 2,3 4,0 5,0 4,9 3,2 1,2 720 Stokke 126 3,3 1,8 4,0 4,7 5,3 3,6 1,7 1,4 1119 Hå 139 3,3 1,4 4,6 4,3 4,6 3,4 1,1 2,1 1532 Giske 258 3,2 2,3 3,7 4,7 4,4 3,5 1,4 1,9 1624 Rissa 211 3,0 2,2 4,0 3,3 5,4 4,1 1,2 1,0 914 Tvedestrand 121 3,0 3,1 3,0 5,0 3,3 1,6 1,5 3,1 1101 Eigersund 337 2,9 2,1 3,2 5,0 5,1 2,8 1,1 1,9 528 Østre Toten 149 2,9 1,9 4,3 4,0 2,8 3,1 1,5 2,8 716 Re (f.o.m. 2002) 94 2,9 1,8 3,2 3,7 4,8 3,2 1,3 3,6 De beste i fylket Rangering samlet - karakterer helse RANG HE HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 1736 Snåsa 225 5,3 3,2 5,6 2,0 4,7 3,6 4,0 1743 Høylandet 19 4,1 4,0 4,8 4,3 2,7 3,3 2,6 1,0 1740 Namsskogan 354 3,8 2,3 3,9 3,3 3,5 3,1 1,3 6,0 1729 Inderøy (t.o.m. 2011) 17 3,7 1,6 5,1 3,0 3,7 2,3 1738 Lierne 69 3,5 2,0 4,5 1,7 1,5 4,7 2,4 6,0 1711 Meråker 242 3,4 2,5 3,4 1,7 3,9 4,2 3,0 4,4 1723 Mosvik (t.o.m. 2011) 98 3,3 2,4 5,8 1,3 3,5 2,1 1,5 3,0 1725 Namdalseid 319 3,3 2,6 2,4 2,0 2,1 5,4 6,0 3,7 1719 Levanger 78 3,0 1,7 4,1 3,7 5,9 2,3 1,1 2,1 1702 Steinkjer 157 2,6 1,6 3,9 3,7 4,6 2,8 1,0 2,4 1755 Leka 144 2,5 4,5 2,9 1,0 1,0 6,0 4,3 1,1 1714 Stjørdal 249 2,5 1,8 3,9 3,3 5,3 2,8 1,2 1,1 1718 Leksvik 262 2,3 2,4 3,2 4,0 4,4 2,0 1,6 1,0 1749 Flatanger 189 2,3 1,6 2,2 5,0 4,0 3,8 2,3 2,1 1742 Grong 123 2,2 4,0 1,7 3,3 3,5 4,7 1,2 2,1 Kommunebarometeret 2012 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 19 av 37

Sosialhjelp (5) Plassering Karakter Verdi 2012 2011 2010 2012 2011 2010 2012 2011 2010 Snitt stønadslengde 18-24 år (25) 171 295 245 3,7 2,3 2,8 3,6 4,6 4,3 Snitt stønadslengde 25-66 år (10) 279 212 222 2,9 3,6 3,4 4,4 4 4,2 Snitt utbetaling pr. stønadsmåned (10) 412 408 368 1,0 1,0 1,7 3800 3974 4851 Andel som går over 6 måneder på stønad (10) 158 160 153 3,9 4,0 4,0 24 25 27 Andel arbeidsløse i kommunen (10) 79 133 257 5,1 4,3 3,3 1,7 2,2 2,7 Andel mottakere med individuell plan (10) 128 125 131 1,7 1,9 1,8 3,4 4,3 3,9 Andel mottakere som får gjeldsrådgivning (10) 61 118 127 3,8 2,6 2,6 47 27 30 Sosialmottaker per årsverk (10) 275 323 288 3,4 3,3 3,6 40 43 41 Telefontid for brukere, timer per uke (5) 22 30 53 5,8 5,8 5,1 37,5 37,5 37,5 Kommunens rangering I fylket 17 I kommunegruppa 18 Hva forteller tallene? Faktorer utenfor kommunens kontroll, som nedlegging av en industribedrift, kan spille inn på tallene. Dette er ikke en sektor kommunen alene kan påvirke. I utgangspunktet gir høyt støttebeløp i kort tid den beste uttellingen i barometeret; det må være bedre å hjelpe skikkelig en kort stund framfor å gjøre folk avhengige av litt sosialstøtte i lang tid. Stønaden er veldig liten, men det er relativt få som går lenge på stønad, så det er kanskje ikke noe problem? Unge går langt kortere tid på stønad nå enn for ett år siden, det er positivt. Arbeidsløsheten er lav også i norsk målestokk. Kommunen er av de relativt få som gir enkelte individuell plan, og nesten halvparten får gjeldsrådgivning. Bemanningen er omtrent som tidligere, rundt 40 mottakere per årsverk, noe som er ganske gjennomsnittlig. Kommunebarometeret 2012 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 20 av 37

De beste i kommunegruppa Rangering samlet - karakterer sosialtjenesten RANG SOS SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 1017 Songdalen 185 5,1 5,0 4,3 6,0 5,3 2,9 2,2 528 Østre Toten 149 4,7 4,5 4,5 3,6 4,5 4,5 1,4 5,0 4,4 1554 Averøy 260 4,7 4,8 4,6 3,6 4,5 5,3 2,6 1,3 3,6 5,8 1662 Klæbu 40 4,6 4,2 3,9 3,6 3,9 3,6 4,4 5,8 1532 Giske 258 4,3 3,8 4,9 3,2 4,9 4,1 1,2 4,4 5,8 534 Gran 147 4,2 4,1 4,5 4,7 4,9 4,7 1,7 3,6 1,6 532 Jevnaker 227 4,2 3,4 3,8 4,1 4,2 3,4 4,3 5,8 536 Søndre Land 369 4,1 4,2 2,1 2,7 2,2 4,0 6,0 6,0 1,6 1528 Sykkylven 333 4,0 4,1 3,6 2,8 3,8 5,3 3,5 3,0 1449 Stryn 170 4,0 4,0 3,8 3,3 3,6 4,0 3,3 1,7 5,0 5,8 538 Nordre Land 204 3,7 3,0 3,6 1,9 3,6 4,0 2,0 6,0 4,7 5,8 1004 Flekkefjord 297 3,5 3,1 5,2 2,7 4,7 4,0 1,2 3,3 5,8 122 Trøgstad 42 3,5 3,0 4,2 2,7 4,2 4,3 2,9 1,6 4,7 6,0 720 Stokke 126 3,4 3,6 3,1 4,6 3,5 3,2 3,2 3,0 4,4 719 Andebu 107 3,4 3,1 2,6 2,4 3,0 4,0 3,4 5,1 5,8 De beste i fylket Rangering samlet - karakterer sosialtjenesten RANG SOS SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 1743 Høylandet 19 6,0 5,8 6,0 1,4 5,4 5,8 5,8 1739 Røyrvik 192 5,9 5,7 6,0 5,4 6,0 5,8 1742 Grong 123 5,5 5,0 5,7 3,8 6,0 4,9 2,5 2,0 3,4 5,8 1738 Lierne 69 5,5 6,0 3,6 6,0 5,9 5,8 1736 Snåsa 225 5,3 4,6 6,0 5,6 4,5 2,4 3,0 5,8 1755 Leka 144 5,3 5,8 6,0 2,5 4,1 3,3 4,7 1,6 1750 Vikna 380 5,2 5,7 5,9 1,6 6,0 4,5 2,6 1,3 3,4 5,8 1725 Namdalseid 319 4,9 4,4 5,9 1,0 4,3 6,0 3,3 5,8 1751 Nærøy 316 4,9 4,1 4,5 4,0 5,2 4,1 4,5 1711 Meråker 242 4,8 4,8 5,4 5,1 6,0 2,1 2,0 1,9 5,8 1749 Flatanger 189 4,7 5,3 3,5 3,5 4,7 4,0 3,2 3,0 1724 Verran 264 4,3 5,8 5,9 1,0 6,0 1,0 2,1 1,6 4,5 4,4 1723 Mosvik (t.o.m. 2011) 98 4,3 1,0 5,0 1,5 5,6 6,0 5,5 2,6 5,8 1740 Namsskogan 354 3,8 5,6 2,6 4,0 2,1 3,9 5,8 1714 Stjørdal 249 3,7 3,6 4,9 4,1 4,7 4,0 2,3 1,0 3,3 5,8 Kommunebarometeret 2012 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 21 av 37

Kultur (5) Plassering Karakter Verdi 2012 2011 2010 2012 2011 2010 2012 2011 2010 Netto driftsutgifter kultur, andel av totale netto driftsutgifter (20) 213 200 211 2,4 3,1 3,0 3,2 3,9 3,8 Kommunale driftstilskudd pr lag (10) 58 145 23 4,0 2,5 5,9 40610 21727 74143 Netto driftsutgifter til idrett per innbygger (10) 229 269 285 1,6 1,6 1,6 91 78 82 Netto utgift barn og unge (10) 295 329 298 1,7 1,6 1,9 376 365 455 Netto utgift til bibliotek, per innbygger (10) 183 138 96 2,3 2,9 3,5 296 351 394 Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger (10) 81 113 119 4,0 3,6 3,6 6,7 6,1 6,1 Besøk i folkebibliotek per innbygger (5) 3 3 5 6,0 6,0 6,0 12,2 11,9 12,3 Andel av elever i kommunens musikk- og kulturskole (10) 130 102 102 3,6 4,0 4,1 29,4 32,5 31,3 Andel på venteliste til musikk- og kulturskole (10) 383 278 2,3 4,3 8,1 3,7 : Bruk av fritidssentre pr 10.000 barn (5) 332 1,0 : 0 : Kommunens rangering I fylket 12 I kommunegruppa 10 Hva forteller tallene? Andelen av budsjettet som går til kultur er viktigst. Innen kultur er det en særlig sterk sammenheng mellom hvor store inntekter kommunen har, og hvor mye penger som brukes på forskjellige tilbud. Andel elever på venteliste til kultur- og musikkskole er et tall der kvaliteten er usikker. Kultur som andel av netto utgifter gikk ned siste år, men det skyldes delvis innlemmingen av barnehagene i rammetilskuddet. Driftstilskuddet til lag er bra, og biblioteket er fortsatt blant de aller mest besøkte i landet. Utlånet er også bra, mens pengebruken ble kuttet ganske kraftig. Det er relativt mange som ønsker å bruke kultur- og musikkskoletilbudet, men mange må stå på venteliste. Er den reell? I så fall er det ikke mulig å gi disse også et tilbud? Kommunebarometeret 2012 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 22 av 37

De beste i kommunegruppa Rangering samlet - karakterer kultur RANG KUL KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL10 1119 Hå 139 4,9 4,1 2,8 5,7 2,7 2,0 5,3 6,0 2,3 4,6 1,5 713 Sande (Vestf.) 108 4,8 3,2 6,0 2,1 3,3 2,3 4,9 3,4 2,2 6,0 4,2 1624 Rissa 211 4,2 2,6 3,6 2,5 4,7 2,2 6,0 4,8 3,1 4,0 1,8 538 Nordre Land 204 4,2 2,4 3,1 2,3 4,8 2,1 2,7 6,0 6,0 1445 Gloppen 4 3,8 3,3 1,1 4,9 2,3 2,9 4,8 4,8 4,3 2,3 1,9 821 Bø (Telem.) 167 3,5 1,0 5,2 2,9 3,4 1,0 532 Jevnaker 227 3,4 3,5 2,5 2,5 3,1 1,8 3,8 2,4 2,3 5,0 2,7 1032 Lyngdal 127 3,1 1,6 1,5 2,2 2,4 4,8 6,0 2,0 5,4 1519 Volda 219 3,1 2,2 5,1 1,5 2,9 1,8 2,3 3,1 3,3 5,4 2,4 1729 Inderøy (t.o.m. 2011) 17 3,0 2,4 4,0 1,6 1,7 2,3 4,0 6,0 3,6 2,3 1662 Klæbu 40 3,0 3,3 1,5 2,6 1,4 2,4 1,5 3,3 5,0 534 Gran 147 2,4 2,1 3,2 2,8 2,2 1,8 3,1 3,5 2,6 4,1 1,3 122 Trøgstad 42 2,3 2,4 2,5 1,1 1,0 2,1 6,0 3,3 2,5 3,6 1,8 1017 Songdalen 185 2,3 2,3 1,2 3,9 3,4 1,3 2,3 1,8 1,9 5,4 2,1 1528 Sykkylven 333 2,2 2,8 1,7 2,4 1,3 2,3 1,9 2,0 2,4 5,2 De beste i fylket Rangering samlet - karakterer kultur RANG KUL KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL10 1739 Røyrvik 192 6,0 5,8 1,0 6,0 6,0 6,0 2,6 3,1 5,7 6,0 4,4 1740 Namsskogan 354 6,0 4,8 1,3 6,0 6,0 5,5 3,5 2,3 6,0 1,9 4,1 1742 Grong 123 6,0 4,3 2,2 1,8 6,0 4,8 3,4 5,4 3,9 6,0 6,0 1743 Høylandet 19 5,9 2,5 3,4 1,4 6,0 3,2 6,0 6,0 5,2 6,0 5,0 1717 Frosta 239 5,5 3,5 4,3 3,6 2,8 2,3 4,5 5,7 3,5 6,0 6,0 1738 Lierne 69 5,2 2,8 1,0 1,6 6,0 5,3 6,0 5,3 5,8 1748 Fosnes 223 5,0 2,7 3,4 2,5 6,0 6,0 2,0 1736 Snåsa 225 4,8 1,9 3,4 3,1 4,8 5,7 4,5 1711 Meråker 242 4,5 3,6 1,2 2,4 2,4 3,8 5,3 4,8 6,0 1,8 1725 Namdalseid 319 4,3 2,4 1,8 1,4 5,2 4,8 2,5 2,8 5,5 6,0 2,6 1702 Steinkjer 157 3,3 2,4 2,3 3,2 2,2 3,3 4,0 2,6 4,9 1729 Inderøy (t.o.m. 2011) 17 3,0 2,4 4,0 1,6 1,7 2,3 4,0 6,0 3,6 2,3 1744 Overhalla 199 2,7 1,8 1,6 1,6 3,1 1,8 2,5 3,0 4,2 6,0 3,9 1721 Verdal 160 2,6 2,2 5,5 2,6 2,8 1,1 3,0 3,9 2,3 3,0 1,7 1749 Flatanger 189 2,6 1,9 1,0 1,4 4,0 2,1 2,7 1,8 4,4 6,0 1,8 Kommunebarometeret 2012 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 23 av 37

Enhetskostnader (5) Plassering Karakter Verdi 2012 2011 2010 2012 2011 2010 2012 2011 2010 Hjemmetjeneste (20) 56 59 82 5,1 5,2 4,9 131996 120718 125779 Sykehjemsplass (20) 234 253 181 3,4 3,7 4,4 913100 873600 794950 Grunnskoleundervisning (20) 99 111 107 5,4 5,2 5,2 71893 70145 66239 Barnehage, per time (10) 138 137 145 4,9 4,9 4,9 49 47 45 Sosialtjeneste, pr mottaker (10) 195 211 102 4,6 4,4 5,2 30259 28357 19155 Kommunehelse pr innb (10) 122 75 227 5,5 5,8 4,8 1884 1555 2148 Adm. og styring pr innb (10) 113 106 106 5,4 5,6 5,6 3375 3145 3145 Kommunens rangering I fylket 3 I kommunegruppa 9 Hva forteller tallene? Denne indikatoren er først og fremst med for å vise om kommunen er dyr eller rimelig i forhold til sammenliknbare kommuner. I denne sektoren er billig = høy karakter. Det er for eksempel helt naturlig at en kommune med få innbyggere og store avstander, har dyrere hjemmetjeneste enn en tett bebodd kommune i Oslo-området. Samtidig finnes det mange eksempler på store kostnadsforskjeller mellom relativt like kommuner. Inderøy har drevet rimelig, det er et godt utgangspunkt før sammenslåing med den langt mindre Mosvik. Hjemmetjenessten og grunnskolen er begge svært rimelige. Kostnadene ved sykehjemsplass har økt nærmere 15 prosent på to år, det er relativt mye. Barnehagene er fortsatt rimelige, og kommunen bruker ganske lite på administrasjon per innbygger. Samlet gir dette et veldig solid bilde av kontrollen kommunen har på enhetskostnadene. Kommunebarometeret 2012 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 24 av 37

De beste i kommunegruppa Rangering samlet - karakterer enhetskostnader RANG ENH ENH1 ENH2 ENH3 ENH4 ENH5 ENH6 ENH7 1554 Averøy 246 6,0 4,3 5,4 5,0 5,6 5,4 5,7 5,8 1520 Ørsta 274 6,0 4,1 6,0 4,9 5,4 3,4 6,0 5,7 420 Eidskog 361 6,0 4,8 3,8 5,4 5,8 5,3 6,0 5,6 1449 Stryn 159 5,9 4,7 5,5 4,1 6,0 4,7 5,2 5,6 1648 Midtre Gauldal 302 5,8 5,2 4,3 5,4 5,8 3,7 5,9 4,6 1119 Hå 129 5,8 3,2 4,6 6,0 5,4 5,0 6,0 5,8 128 Rakkestad 259 5,6 4,3 4,8 5,5 5,6 3,0 5,2 5,8 719 Andebu 98 5,5 3,4 5,2 5,6 5,2 3,4 5,7 5,5 1729 Inderøy (t.o.m. 2011) 15 5,5 5,1 3,4 5,4 4,9 4,6 5,5 5,4 914 Tvedestrand 112 5,5 4,7 3,7 4,8 5,6 5,8 5,0 5,4 1032 Lyngdal 119 5,0 6,0 4,3 4,9 5,7 5,4 532 Jevnaker 204 5,0 4,6 3,3 5,4 4,7 4,1 5,2 5,8 122 Trøgstad 39 5,0 3,6 4,3 5,8 4,7 2,6 5,7 5,9 1101 Eigersund 323 5,0 5,5 4,8 1,5 5,0 5,8 6,0 1017 Songdalen 181 5,0 4,0 5,0 4,6 4,9 2,9 5,8 5,1 De beste i fylket Rangering samlet - karakterer kultur RANG KUL KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 1719 Levanger 64 5,9 3,1 6,0 5,2 3,9 5,4 6,0 6,0 1744 Overhalla 190 5,8 5,5 5,0 4,3 5,4 4,6 5,2 5,2 1729 Inderøy (t.o.m. 2011) 15 5,5 5,1 3,4 5,4 4,9 4,6 5,5 5,4 1703 Namsos 278 5,5 4,1 4,2 5,8 4,9 3,7 5,5 5,8 1750 Vikna 372 5,3 3,1 5,1 5,6 6,0 4,4 4,9 4,8 1702 Steinkjer 143 5,3 4,5 4,3 5,0 3,7 4,6 5,3 6,0 1743 Høylandet 22 5,0 5,1 5,7 5,1 5,4 4,3 1,4 3,0 1751 Nærøy 306 4,8 4,3 4,3 4,5 5,8 3,0 5,9 4,4 1721 Verdal 158 4,6 3,4 4,4 4,9 5,6 1,9 5,7 6,0 1725 Namdalseid 313 4,6 4,8 2,9 4,9 6,0 5,8 4,1 3,5 1717 Frosta 224 4,5 3,4 3,0 5,3 5,1 5,5 5,5 4,7 1742 Grong 131 4,2 5,7 5,0 2,5 4,5 5,6 2,7 3,3 1711 Meråker 237 4,1 3,6 4,3 3,7 6,0 4,8 4,4 3,5 1714 Stjørdal 230 4,0 2,7 2,6 5,6 4,5 4,2 5,8 5,5 1738 Lierne 85 3,6 4,2 5,1 4,3 3,7 3,8 2,7 2,5 Kommunebarometeret 2012 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 25 av 37

Nærmiljø og klima (2,5) Energikostnader per kvadratmeter bygg (20) Samlet byggareal, kvadratmeter per innbygger (10) Plassering Karakter Verdi 2012 2011 2010 2012 2011 2010 2012 2011 2010 149 130 4,5 4,4 : 121 102 125 113 5,2 5,3 : 4,9 4,8 Andel dispensasjonssøkn. innvilget for nybygg i strandsonen, minus erstatningsbygg (10) Kommuneplan omfatter mål om å redusere klimagassutslipp (10) Leke- og rekreasjonsareal i tettsteder (20) Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar (10) Turstier og løyper tilrettelagt for sommerbruk (10) Samlet lengde maskinpreparerte skiløyper (10) 1 59 25 6,0 3,5 5,4 0 50 12,4 275 1 150 1,0 6,0 1,0 0 1 0 205 212 1,3 1,3 : 9 9 291 272 319 1,2 1,3 1,2 12 15 10 231 224 1,2 1,3 : 51 51 138 137 1,9 1,9 : 50 50 Kommunens rangering I fylket 12 I kommunegruppa 21 Hva forteller tallene? Indikatoren er svært lavt vektet, delvis fordi vi er usikre på kvaliteten på tallene. Energikostnader og effektiv bygging kan ses som en indikator på den energibelastningen kommunen står for. For øvrig har vi stort sett samlet nøkkeltall som gir et bilde på muligheten for aktivt fritid. Geografi vil ha mye å si for flere av disse nøkkeltallene. Kommunebarometeret 2012 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 26 av 37

De beste i kommunegruppa Rangering samlet - karakterer nærmiljø og klima RANG MIL MIL1 MIL2 MIL3 MIL4 MIL5 MIL6 MIL7 MIL8 720 Stokke 126 6,0 5,1 5,4 6,0 1,4 534 Gran 147 6,0 4,3 5,2 6,0 1,7 2,5 6,0 1445 Gloppen 4 5,7 4,8 4,2 6,0 5,3 1,1 2,3 2,1 716 Re (f.o.m. 2002) 94 5,3 5,1 5,2 1,4 1624 Rissa 211 5,2 3,5 6,0 428 Trysil 216 5,2 6,0 1520 Ørsta 286 5,2 4,4 5,2 1,0 6,0 5,1 1,4 1,1 713 Sande (Vestf.) 108 5,1 4,8 5,3 1,2 1101 Eigersund 337 5,0 2,8 6,0 6,0 1,3 1519 Volda 219 5,0 4,8 4,9 1,0 1528 Sykkylven 333 4,8 4,3 4,8 1,0 6,0 1,5 1648 Midtre Gauldal 311 4,6 3,1 4,2 6,0 1,4 528 Østre Toten 149 4,5 3,9 5,4 6,0 1,3 2,3 2,5 5,2 122 Trøgstad 42 4,5 4,3 4,8 6,0 3,4 2,3 1,6 1,3 538 Nordre Land 204 4,3 3,6 4,4 6,0 2,4 1,4 1,0 6,0 De beste i fylket Rangering samlet - karakterer nærmiljø og klima RANG MIL MIL1 MIL2 MIL3 MIL4 MIL5 MIL6 MIL7 MIL8 1744 Overhalla 199 6,0 4,5 3,8 6,0 6,0 2,7 1,3 1,8 1742 Grong 123 5,5 4,8 1,0 2,6 6,0 6,0 3,5 1721 Verdal 160 5,5 3,7 5,8 6,0 1,7 1751 Nærøy 316 5,1 5,0 2,7 1717 Frosta 239 4,9 4,0 4,9 6,0 6,0 1,4 1,8 1,1 1711 Meråker 242 4,9 4,9 1,6 6,0 1,3 1748 Fosnes 223 4,7 1,0 3,0 6,0 6,0 4,5 1,0 1725 Namdalseid 319 4,5 6,0 4,0 2,1 3,2 1,6 1739 Røyrvik 192 4,2 5,4 1,0 6,0 2,9 3,7 1,8 1,4 1736 Snåsa 225 4,1 3,5 2,2 1718 Leksvik 262 3,9 4,2 4,4 1,0 1,5 1729 Inderøy (t.o.m. 2011) 17 3,9 6,0 1,0 1,2 1703 Namsos 290 3,5 3,6 4,8 1,0 1,0 1719 Levanger 78 3,5 1,0 4,8 6,0 1,2 1723 Mosvik (t.o.m. 2011) 98 3,2 3,4 2,8 3,5 1,7 3,5 1,6 Kommunebarometeret 2012 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 27 av 37

Saksbehandling (2,5) Plassering Karakter Verdi 2012 2011 2010 2012 2011 2010 2012 2011 2010 Saksbehandlingstid, reguleringsplaner (20) 62 66 5,3 5,3 150 150 : Saksbehandlingstid, oppmålingsforretning (20) 17 18 41 6,0 6,0 5,7 20 14 30 Andel byggesaker med overskredet frist (20) 150 220 5,9 5,5 1,052632 3,076923 0 Behandlingstid, ett-trinns søknader (20) 154 73 73 4,4 5,3 5,3 27 20 20 Behandlingstid, rammesøknader (20) Behandlingstid, enkle tiltak (20) 79 239 64 4,9 4,0 5,1 12 20 14 Kommunens rangering I fylket 1 I kommunegruppa 1 Hva forteller tallene? Sektoren er lavt vektet, og vi er usikre på kvaliteten på tallene. Mange kommuner har ikke levert data foreløpig. Nøkkeltallene bør likevel gi en indikasjon på om kommunen er rask eller treg hva gjelder behandling av bygge- og reguleringssaker, som må kunne regnes som noen av de viktigste søknadene som kommer inn. Det finnes ikke publiserte data om for eksempel saksbehandlingstid for PP-tjenesten eller for søknad om sykehjemsplass. De beste i kommunegruppa Rangering samlet - karakterer saksbehandlingstid RANG SAK SAK1 SAK2 SAK3 SAK4 SAK5 SAK6 1624 Rissa 210 6,0 5,6 4,3 6,0 4,2 4,8 6,0 1729 Inderøy (t.o.m. 2011) 15 6,0 5,3 6,0 5,9 4,4 4,4 4,9 528 Østre Toten 135 5,5 5,0 5,6 5,9 5,2 1,0 5,1 1662 Klæbu 38 5,4 4,8 5,9 5,1 4,6 3,9 4,0 716 Re (f.o.m. 2002) 87 5,2 4,2 6,0 5,4 5,3 5,7 1520 Ørsta 274 5,1 3,3 6,0 5,5 4,7 5,2 4,9 1445 Gloppen 4 5,1 4,7 3,9 6,0 3,8 5,2 4,5 1532 Giske 238 4,6 4,8 4,5 6,0 3,0 3,5 3,6 420 Eidskog 361 4,4 3,0 6,0 6,0 6,0 4,0 1101 Eigersund 323 4,4 5,7 5,5 2,6 2,8 3,9 428 Trysil 213 4,2 5,6 3,8 4,1 3,4 4,7 3,0 128 Rakkestad 259 4,1 3,0 5,6 5,4 4,9 5,2 1648 Midtre Gauldal 302 4,1 4,8 5,9 2,4 3,2 4,0 538 Nordre Land 197 3,7 6,0 2,1 4,3 2,9 3,3 4,2 532 Jevnaker 204 3,2 4,6 5,2 5,2 1,0 1,0 2,2 Kommunebarometeret 2012 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 28 av 37

De beste i fylket Rangering samlet - karakterer saksbehandlingstid RANG SAK SAK1 SAK2 SAK3 SAK4 SAK5 SAK6 1744 Overhalla 190 6,0 4,7 5,4 6,0 3,9 6,0 6,0 1721 Verdal 158 6,0 5,1 5,4 5,9 4,6 4,5 4,5 1729 Inderøy (t.o.m. 2011) 15 6,0 5,3 6,0 5,9 4,4 4,4 4,9 1719 Levanger 64 5,9 5,0 5,4 5,9 4,6 4,5 4,5 1717 Frosta 224 5,5 5,6 2,6 6,0 5,4 5,3 4,6 1740 Namsskogan 376 5,2 5,1 6,0 5,7 4,2 5,2 1749 Flatanger 188 5,0 3,6 6,0 6,0 3,8 3,8 4,9 1714 Stjørdal 230 4,7 4,2 6,0 4,9 4,8 4,6 1750 Vikna 372 4,6 4,9 4,9 6,0 2,1 2,6 4,2 1742 Grong 131 4,4 3,9 6,0 4,7 4,6 4,6 1738 Lierne 85 4,2 6,0 5,6 3,2 4,9 1743 Høylandet 22 3,6 3,0 6,0 1,8 6,0 4,5 1724 Verran 254 3,5 4,3 5,3 1,4 5,0 4,2 1723 Mosvik (t.o.m. 2011) 335 3,5 5,3 5,6 1,0 2,6 4,9 3,7 1748 Fosnes 242 3,4 4,1 2,6 6,0 1,0 6,0 3,7 Kommunebarometeret 2012 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 29 av 37

Vann, avløp og renovasjon (2,5) Årsgebyr, renovasjon, avløp og vann (20) Snitt vannforbruk per tilknyttet innbygger (10) Vannlekkasje per meter ledning per år (10) Andel fornyet vannledningsnett siste fire år (10) Beregnet snittalder for vannledningsnett (10) Andel fornyet ledningsnett siste fire år, avløp (10) Beregnet snittalder for spillvannsnett (10) Husholdningsavfall per innbygger (10) Andel husholdningsavfall utsortert (10) Kommunens rangering I fylket 14 I kommunegruppa 15 Plassering Karakter Verdi 2012 2011 2010 2012 2011 2010 2012 2011 2010 315 324 2,3 2,4 9 939 9 582 224 225 4,3 2,3 : 284 379 143 5,2 : 2,6 : 35 4,7 : 1,8 : 230 3,1 : 32 : 223 1,1 : : 0,0 322 292 2,2 2,4 : 43 32 264 282 309 2,3 3,1 2,3 491 452 458 38 21 17 5,2 6,0 6,0 70 70 73 Hva forteller tallene? Sektoren er ny i Kommunebarometeret, og gir et inntrykk av tilstanden innenfor de viktigste selvkostområdene. Hvis årsgebyrene er høye, lite avfall blir sortert, lekkasjene er mange og ledningsnettet ikke blir fornyet, vil det gi et bilde av at kommunen kan forbedre seg. Beregnet snittalder er et usikkert tall, først og fremst i de kommunene der mye av nettet har ukjent alder. De beste i kommunegruppa Rangering samlet - karakterer vann, avløp og renovasjon RANG VAR VAR1 VAR2 VAR3 VAR4 VAR5 VAR6 VAR7 VAR8 VAR9 1532 Giske 258 6,0 5,9 6,0 5,2 3,3 3,9 1,4 4,5 3,8 1,8 1119 Hå 139 6,0 6,0 1,6 4,9 3,9 4,5 1519 Volda 219 6,0 6,0 5,3 5,0 1,6 3,7 2,0 4,1 4,0 3,4 1101 Eigersund 337 6,0 6,0 1,5 5,5 4,2 4,0 1520 Ørsta 286 5,6 5,9 1,6 5,1 4,0 3,4 1032 Lyngdal 127 5,1 6,0 4,6 128 Rakkestad 275 4,9 4,6 1,7 5,5 4,5 2,8 1449 Stryn 170 4,8 5,3 1,1 2,5 5,3 4,1 1445 Gloppen 4 4,8 3,6 5,3 4,1 528 Østre Toten 149 4,4 2,1 6,0 5,7 3,2 3,0 1,4 4,4 4,1 4,7 420 Eidskog 367 4,4 3,6 4,9 6,0 4,0 1,5 2,4 4,0 3,1 720 Stokke 126 4,3 4,6 5,5 5,0 1,4 2,8 1,3 3,8 2,0 5,3 1004 Flekkefjord 297 4,2 5,4 1,3 3,0 122 Trøgstad 42 4,0 4,0 2,4 4,5 3,7 3,0 1729 Inderøy (t.o.m. 2011) 17 4,0 2,3 5,2 Kommunebarometeret 2012 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 30 av 37

De beste i fylket Rangering samlet - karakterer vann, avløp og renovasjon RANG VAR VAR1 VAR2 VAR3 VAR4 VAR5 VAR6 VAR7 VAR8 VAR9 1750 Vikna 380 6,0 4,5 6,0 6,0 1703 Namsos 290 6,0 3,1 4,4 5,6 4,3 4,4 5,5 6,0 6,0 1742 Grong 123 5,9 3,5 5,5 2,1 3,4 6,0 6,0 1751 Nærøy 316 5,7 6,0 6,0 1749 Flatanger 189 5,7 6,0 6,0 1755 Leka 144 5,6 5,9 6,0 1702 Steinkjer 157 5,1 4,1 4,4 4,8 1719 Levanger 78 5,0 3,3 5,1 4,6 2,2 3,9 3,8 4,5 2,4 5,2 1714 Stjørdal 249 4,9 4,3 2,5 5,1 2,5 5,2 1717 Frosta 239 4,8 5,5 2,6 5,2 1748 Fosnes 223 4,7 4,1 1,0 2,2 6,0 6,0 1744 Overhalla 199 4,6 3,9 1,0 2,2 6,0 6,0 1725 Namdalseid 319 4,3 1,7 6,0 6,0 1729 Inderøy (t.o.m. 2011) 17 4,0 2,3 5,2 1711 Meråker 242 3,8 2,0 6,0 2,3 5,2 Kommunebarometeret 2012 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 31 av 37

Brukerperspektiv (2,5) Plassering Karakter 2012 2011 2010 2012 2011 2010 Barnevern (20) 302 243 197 1,0 3,0 4,5 Barnevern II (20) 301 248 198 1,0 3,0 4,5 PO Institusjon (20) 119 122 137 1,0 1,0 1,0 PO Hjemmetjenesten (20) 205 198 192 1,0 1,0 1,0 Sosialtjenesten (20) 44 30 104 3,0 3,0 1,0 Kommunens rangering I fylket 17 I kommunegruppa 22 Hva forteller tallene? Denne indikatoren teller svært lite samlet i Kommunebarometeret. Den er imidlertid med for å understreke betydningen av at kommunene faktisk har systemer og spør sine innbyggere om hvordan tjenestetilbudet oppleves. For å skille mellom kommunene har vi brukt de tre siste årene som basis: Kommuner som har hatt brukerundersøkelse i tre av tre år kommer foran de som har hatt undersøkelse i ett av tre år. Tallene fra SSB har en svakhet innen pleie og omsorg. Her finnes kun informasjon om hvorvidt kommunen har system for brukerundersøkelser, ikke om de faktisk er gjennomført. I barnevernet spørres det både om kommunen har system for, og bruker, spørreundersøkelser. De beste i kommunegruppa Rangering samlet - karakterer brukerperspektiv RANG BRUK BRUK1 BRUK2 BRUK3 BRUK4 BRUK5 1449 Stryn 170 6,0 6,0 6,0 3,0 6,0 4,5 1648 Midtre Gauldal 311 5,9 6,0 6,0 4,5 6,0 1,0 532 Jevnaker 227 5,6 6,0 6,0 3,0 4,5 3,0 1017 Songdalen 185 5,5 6,0 6,0 3,0 6,0 1,0 122 Trøgstad 42 5,1 6,0 6,0 1,0 4,5 3,0 428 Trysil 216 5,1 6,0 6,0 3,0 4,5 1,0 1662 Klæbu 40 5,1 6,0 6,0 1,0 3,0 4,5 713 Sande (Vestf.) 108 5,1 6,0 6,0 3,0 1,0 4,5 716 Re (f.o.m. 2002) 94 4,6 6,0 6,0 1,0 4,5 1,0 534 Gran 147 4,6 6,0 6,0 1,0 1,0 4,5 528 Østre Toten 149 4,2 6,0 6,0 1,0 1,0 3,0 1624 Rissa 211 3,9 3,0 3,0 1,0 4,5 4,5 538 Nordre Land 204 3,9 4,5 4,5 3,0 3,0 1,0 719 Andebu 107 3,8 4,5 4,5 1,0 1,0 4,5 1554 Averøy 260 3,6 6,0 6,0 1,0 1,0 1,0 Kommunebarometeret 2012 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 32 av 37