Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Planutvalget Formannskapssalen 08.12.2014 18:00 Arne Thorsrud orienterer om byggeskikk. SAKER TIL BEHANDLING: Sak 75/14 Sak 76/14 Sak 77/14 Sak 78/14 Sak 79/14 Sak 80/14 REFERATSAK PLANUTVALGET 08.12.14 SIGNE KOLRUD, VASSENDEN- KLAGE PÅ AVSLÅTT SØKNAD OM FRADELING AV HYTTE PÅ KOLRUDSETRA G/BNR 200/3 PÅ VESLESETRA. OLA REISTAD- KLAGE PÅ AVSLAG PÅ SØKNAD OM FRADELING AV BOLIGHUS FRA FRA REISTAD MIDTRE G/BNR 158/1 I Ø. GAUSDAL. GAUS AS - SØKNAD OM RAMMETILLATELSE FOR RIVING/PÅBYGG PÅ GAMMELT FYRHUS PÅ Q-MEIERIET G/BNR 225/13 M FL. FORDELING AV RAMMER TEKNISK ENHET, DESEMBER 2014 SØKNAD OM BRUK AV SNØSKUTER I FORBINDELSE MED GJENNOMFØRINGEN AV HUNDELØPENE GAUSDAL MARATON 200 KM OG GAUSDAL MARATON 300 KM I PERIODEN 090115-110115 Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf. 61 22 44 00. Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, 01.12.2014 Jan Erik Kristiansen Leder Torbjørn Furuhaugen Teknisk sjef
Gausdal kommune 2 Ark.: Arkivsaksnr.: 14/1649 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 75/14 Planutvalget 08.12.2014 Saksbehandler: Randi Solberg Kristiansen REFERATSAK PLANUTVALGET 08.12.14 1. Dialogmøte vedr. byggeskikk i Gausdal. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende Referatsaken tas til etterretning. vedtak: Side 2 av 23
Gausdal kommune 3 Ark.: GNR 200/3 Arkivsaksnr.: 14/371 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 76/14 Planutvalget 08.12.2014 Saksbehandler: Bjørn Nyfløtt SIGNE KOLRUD, VASSENDEN- KLAGE PÅ AVSLÅTT SØKNAD OM FRADELING AV HYTTE PÅ KOLRUDSETRA G/BNR 200/3 PÅ VESLESETRA. Vedlegg: Klage på avslag fra Signe Kolrud Fylkesmannens uttalelse til dispensasjon Situasjonsplan (Denne viser 300 m2 mens det omsøkes 400 m2) SAMMENDRAG: Søknaden er avhengig både av tillatelse til fradeling etter plan- og bygningsloven og samtykke etter jordloven. Søknaden ble avslått administrativt i del sak 229/14 datert 20.08.2014 etter plan- og bygningsloven. Nå ved klagebehandlingen behandles saken også etter jordloven. Det foreslås at planutvalget avslår saken etter jordloven, og at klagen etter plan- og bygningsloven ikke tas til følge. Begrunnelsen er at vilkårene for å kunne gi dispensasjon for fradeling av bestående hytte på Kolrudsetra ikke er oppfylt. SAKSOPPLYSNINGER: Del sak 229/14 er i det følgende gjentatt: Delingssøknaden gjelder fradeling av et areal på 400 m2 med påstående fritidsbebyggelse fra eiendommen Kjos søndre seter Kolrudsetra på Veslesetera, G/BNR 200/3. Bebyggelsen skal benyttes som fritidsformål og består av hytte på 51 m2 samt et uthus. Av søknaden fremgår det at tomta får adkomst fra privat bestående seterveg. Det er ikke bilveg helt ned til hytta. Etter opplysninger gitt i forbindelse med søknaden, benyttes parkeringsplass som er opparbeidet like ved seterbebyggelsen som gir en gangavstand på ca. 30 meter til hytta. Dokumentasjon på at vegrett fra Vesleseter grunneierlag vil bli gitt, foreligger. Uttalelse fra Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen. Signe Kolrud, eier av landbrukseiendommen «Kjos søndre seter» Kolrudsætra, søker om fradeling av ei hytte med omkringliggende areal, ca. 400 kvm på Veslesetra. Garden «Kolrud», har seter her og hytta ligger inne på seterløkka. Inntil nylig har det vært aktiv setring på denne setra og løkka har vært benyttet til beite. I følge søknaden har søkers onkel, Ole Kolrud, disponert hytta i sin bror Jon Kolruds brukstid. I forbindelse med gardsoverdragelse i 2014 ble avtalt at Ole Kolrud skulle få hjemmel og disposisjonsrett til denne hytta. Side 3 av 23
Sak 76/14 Kolrud sin Landbrukseiendom består av 55 daa jord, 6 daa innmarksbeite, 51 daa produktiv skog og 8 daa annet areal. Dyrkajorda benyttes til grasproduksjon. I følge senere års søknader om produksjonstilskudd i landbruket har det vært melkeproduksjon på garden. Fra 2014 leies dyrka jorde bort til nabobruk. I takt med bruksrasjonalisering i landbruket og nedgang i antall driftsenheter med husdyr, har seterhus de senere 10-år i større og større grad blitt brukt til fritidsformål enn i forbindelse med setring og landbruksdrift i seterområder. I mange tilfeller er en bygningsmasse som ikke lenger står i stil til eiendommens drift og driftsgrunnlag en økonomisk og vedlikeholdsmessig byrde. I dette tilfellet har setra vært brukt til setring og dermed hatt næringsmessig verdi. Hytta i tilknytning til setra har vært benyttet til fritidsformål og kan ikke tillegges samme næringsmessige verdi som øvrig seterbebyggelse. Imidlertid representerer hytta et utleiepotensiale for landbrukseiendommen. Ved fradeling skal det vurderes hvilke drifts- og miljømessige ulemper en fradeling vil medføre for landbruket i området. Arealene rundt hytta har vært benyttet til beite og vil trolig også bli det framover. Det er derfor påregnelig med noe lyd-, lukt- og insektsplager for de som skal benytte hytta. Bebyggelsen ligger imidlertid der fra før og bruken av hytta må antas å bli omtrent uendret. Ved en fradeling kan hytta bli solgt til utenforstående, uten tilknytning eller kjennskap til landbruksdrift. Erfaringsvis har folk med tilknytning til landbruket noe større forståelse for disse ulempene enn folk uten samme tilknytning. Eier av et areal er også som regel noe mer tolerant for ulemper knyttet til husdyrdrift på egne arealer enn folk uten eiereller driftsmessig tilknytning. Ut fra dette synspunktet vurderes fradeling uheldig i forhold til mulige drifts- og miljømessige ulemper for landbruket. Fradeling av hus og hytter på setrene bidrar, i tillegg til mulige konfliktarenaer mellom fritidsinteresser og landbruk, også til uthuling av seterområder spesielt og LNF-begrepet generelt. I dette tilfellet ligger setra midt i setergrenda. Det er foretatt fradelinger tidligere i seterområdet, men i begrenset omfang. Siste fradeling til fritidseiendom inne på selve setergrenda ble foretatt i 1967. Det har dermed ikke vært praksis i nyere tid å tillate fradeling av hytter på Veslesetra. Derimot har det siste 10-årene blitt regulert store hytteområder i området rundt denne setergrenda og det er en overordnet målsetting om at fritidsbebyggelse skal konsentreres i disse områdene. Setrene utgjør et viktig element for kulturlandskap og det bør derfor utvises varsomhet med å gi dispensasjon fra overordnet plan i disse områdene. Erfaringsvis knytter det seg mye følelser i forhold til setre og hytter i tilknytning til seter. Dette kommer i mange tilfeller til uttrykk gjennom delingssøknader i forbindelse med generasjonsskifter. Sett fra landbruksnæringa er det uheldig at landbrukseiendommer med tilhørende driftsapparatet og driftsgrunnlag blir gjenstand for oppdeling og avskalling ved generasjonsskifter. I en rekke saker ser en også at bakgrunn for dispensasjonssøknad er eldre bruksretter og privatrettslige avtaler som ikke har blitt formalisert eller at det er avtaler som ikke har blitt gjennomført fullt ut med fradeling, oppmåling og hjemmelsoverføring. Dette er gjerne avtaler som nåværende eier av en eiendom ikke har hatt kjennskap til, eller at «behovet» for å få gjennomført fullstendig fradeling først melder seg ved et generasjonsskifte. Privatrettslige avtaler kan ikke tillegges avgjørende vekt for å gi dispensasjon i saker der kommunen etter de øvrige vurderinger vil avslå dispensasjon. I forhold til presedensvirkning, og for å oppnå mest Side 4 av 23
Sak 76/14 mulig likebehandling av ellers like saker, vil det i hovedsak være riktig å se bort fra personlige og private forhold ved behandling av dispensasjonssaker. Landbrukskontoret har vurdert de landbruksfaglige forhold rundt delingssøknaden. En kan ikke se at fordelene ved fradeling er større enn de ulempene deling vil medføre for landbrukseiendommen og drifta av denne. En dispensasjon kan skape presedensvirkning og medføre økt press på fradeling av hus og hytter i seterområder. Det er landbrukskontorets syn at dispensasjon etter plan- og bygningsloven fra overordnet plan ikke bør gis. Behandling etter plan- og bygningsloven. Det ble i 2009 godkjent oppføring av tilbygg på 19 m2 samt nytt tak på eksisterende fritidsbolig. Vedlagt den søknad var en kopi av kjøpekontrakt datert 30.12.1977, da forrige eier overtok eiendommen. Derfra siteres følgende; «Kjøpers bror Ole Kolrud skal vederlagsfritt disponere ei hytte på setera «Knaldre» med 1-et dekar tomt». Dette indikerer at det også den gang var tenkt at dette bygget skulle benyttes som fritid, men ikke fradeles eiendommen. Forhold til gjeldende plan. Eiendommen ligger i kommuneplanens arealdel i område for LNF sone 3. Det er områder i fjellet med viktige frilufts-, vilt-, natur- og/eller landbruksinteresser. Nybygging, fradeling og omdisponering av eksisterende bebyggelse skal som hovedregel ikke tillates. Søknaden er i strid med fastsatt arealbruk i kommuneplanens arealdel, og en godkjenning av søknaden er betinget av at det kan gis dispensasjon. I forbindelse med fradelingen søkes om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, der følgende siteres; «I samband med eigarskifte av eigendommen 215/5 og 6, samt 200/3, den 31. januar 2014, vart det bestemt at min onkel Ole Kolrud skulle få hjemmel til tomt og hytte som han har nytta i mine foreldres brukstid, og før det. Dette er ei lita hytte utan innlagt vatn, der vatn vil bi henta i bekken. Hytta ligg som kartet syner, i utkanten av seterlykkja, og tomta er ikkje oppmålt. Vi håper å få til ei tomt som naturleg passer til hytta, ikkje for stor, men stor nok til å kunne gå rundt hytta utan å koma inn på anna manns eigedom.» Dispensasjoner omfattes av plan- og bygningslovens 19-2, der det siteres følgende; Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven, skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurdering om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt ser negativt om dispensasjonssøknaden Departementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker. Side 5 av 23
Sak 76/14 Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. ADMINISTRASJONENS VURDERINGER OG KOMMUNENS VEDTAK I FØRSTE INSTANS: Ved fradeling fra hovedbølet blir tomta en selvstendig bruksenhet som åpner for videre salg på det frie marked. Fradeling av omsøkte tomt vil være i strid med landbruksinteressene. Det vises til uttalelse fra Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen. Hensynet til kulturmiljø/seterlandskap rundt Veslesetervatnet er også en viktig faktor. En av intensjonene i det pågående arbeidet med revisjon av kommunedelplanen for Veslesetera er at hele dette området bør holdes fri for hytteutbygging. Kvaliteten ved dette landskapet er blant annet svært viktig for rekreasjonsverdien av hele området. Dette momentet tillegges imidlertid ikke vesentlig vekt, i og med at det her dreier seg om en eksisterende fritidsbolig. I vurderingen av om dispensasjon skal gis, må kommunen ta stilling til om hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller om lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det skal legges særlig vekt på konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet og tilgjengelighet. Statlige og regionale rammer og mål skal tillegges vekt, og det bør ikke gis dispensasjon når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonen. Søker argumenterer med oppfølging av privatrettslig avtale. Dette er ikke et argument som tilsier at dispensasjon bør gis. En dispensasjon til fradeling av omsøkt tomt, vil kunne medføre uheldig presedensvirkning i lignende saker, og kommuneplanens arealdel blir ikke det styringsredskapet som den var tenkt som. Vi kan derfor vanskelig se at det foreligger grunner som gjør at det her kan gis dispensasjon. Etter en samlet vurdering, finner vi ut fra dette, at det i dette tilfelle ikke kan gis dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av tomt med bestående fritidsbebyggelse på «Kjos søndre seter», Kolrudsetra, g/bnr 200/3 på Veslesetera. Søknaden blir å avslå. I medhold av Plan- og bygningslovens bestemmelser 19-2 og 20-1 m, jfr. kommunestyrets delegering av 21.06.2012, avslår Gausdal kommune foreliggende søknad om fradeling av 400 m2 fra eiendommen Kjos søndre seter Kjossetra G/BNR 200/3 på Veslesetera. Avslaget begrunnes med de landbruksfaglige ulempene fradelingen medfører, og at fradelingen er i strid med fastsatt arealbruk i kommuneplanens arealdel. Fradelingen av omsøkte tomt til fritidsformål vil skape presedens, og fordelene ved å gi dispensasjon til fradeling er klart mindre enn ulempene delingen vil medføre. I ettertid har søknaden om dispensasjon vært oversendt på høring. Følgende høringsuttalelser foreligger: Side 6 av 23
Sak 76/14 Fylkesmannen har i brev datert 10.10.2014 vist til kommunens bevisste politikk ved ikke å fradele hyttetomter i dette området, og at det det ikke er ønskelig med noen oppsplitting av seterområdene. Det påpekes at det er påregnelig med drifts- og miljømessige ulemper i form av lukt, støv, insekter og støy. Begrunnelsen for søknaden er av privat karakter og bør ikke tillegges særlig vekt da det ikke samtidig medfører en klar samfunnsnytte. En tillatelse kan medføre presedens for andre. Fylkesmannen konkluderer derfor med at han frarår at det gis dispensasjon. Oppland fylkeskommune har i brev datert 3. nov. påpekt viktigheten av å holde dette kulturlandskapet fri for hytter, og frarår dispensasjon. En dispensasjon vil danne presedens og bidra til uthuling av seterområdet slik at kommuneplanen ikke blir det styringsredskapet det var tiltenkt. KLAGEBEHANDLING: Klage: I brev datert 17.09.2014 påklager Signe Kolrud kommunens vedtak. Klagen er innkommet innen fristens utløp, og klageren er klageberettiget. Klagen begrunnes med at kommunen i 2009 ga tillatelse til at Ole Kolrud fikk utvide hytta, og at kommunen dermed anså dette som hans hytte. Hytta skal ikke bli noen stor hytte, og den skal ikke overdras til andre enn Ole Kolrud. Dersom hans barn ikke ønsker hytta skal den tilbake til Kolrud. VURDERING AV KLAGEN. Argumentet med at kommunen har godkjent utvidelse av hans hytte mener kommunen ikke er noe godt argument for å tillate fradeling. Det er ikke avgjørende hvilken eiendom bygget står på eller hvem som eier grunnen for at det kan gis byggetillatelse. Det finnes flere tilfeller der en person eier en bygning uten å eie grunnen. Å godkjenne fradeling av slike bygninger medfører at eier kan selge bygningen på det åpne markedet og hytta blir ikke lenger tilknyttet gården. Dette vil være en form for skjult hyttebygging som ikke er ønskelig. Kommunens behandling av saker kan ikke knyttes opp i privatrettslige avtaler som er inngått. Kolrud sier i klagen at hytta ikke skal overdras til andre enn Ole Kolrud og hans barn, og at dersom ingen ønsker å arve skal den tilbake til Kolrud. For å sikre et slikt ønske må dette i så fall tinglyses som en servitutt på eiendommen. Dersom denne en gang skal slettes må dette godkjennes av kommunen. Rådmannen kan riktignok ikke se den store hensikten med å dele fra tomta dersom en slik klausul skal hefte ved eiendommen, men tomta vil da få hyttestatus og kan utvides til 80 m2 som andre hytter i LNF-området. Vilkårene for å kunne gi dispensasjon er at hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt, og at fordelene ved å gi dispensasjon skal være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. De fordelene det siktes til er primært forhold knyttet til den samfunnsmessige areal- og ressursdisponering, og de skal være klart større enn ulempene. Fordeler av privat karakter vil kun unntaksvis kunne vektlegges. Som det fremgår av mottatte høringsuttalelser og administrasjonens vurdering i del sak 229/14 er ulempene flere, mens fordelene i all hovedsak er av privat karakter og har dermed lite Side 7 av 23
Sak 76/14 relevans og vekt i interesseavveiningen. Rådmannen kan etter dette ikke se at det foreligger noen overvekt av fordel for dispensasjon. Lovens vilkår for å kunne gi dispensasjon er dermed ikke oppfylt. Rådmannen anbefaler derfor at planutvalget ikke tar klagen til følge, men opprettholder avslaget i del sak 229/134. JORDLOVSBEHANDLING: Da en eventuell fradeling vil være avhengig av et positivt jordlovsvedtak har vi valgt å innta jordlovsbehandling i det følgende: Signe Kolrud søker fradelt 400 m2 med påstående bebyggelse ved garden Kjos Søndre sin seter på Veslesetra. Formålet er å selge dette innen familien som fritidseiendom. Ca. 200 kvm av det omsøkt fradelte arealet er i AR5 i gardskart.no klassifisert som innmarksbeite. Fakta om eiendommen: Det har vært melkeproduksjon på garden inntil nylig. Fra 2014 leies jorda bort til andre som driver landbruk i området. Lovgrunnlaget: Iht. jordloven 12 kan deling av en landbrukseiendom godkjennes etter en samlet vurdering av om delinga legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur, hensyn til vern av arealressursene, om deling fører til en driftsmessig god løsning og om deling fører til driftsog miljømessige ulemper for landbruket i området. Dersom det er dyrket eller dyrkbar jord som skal fradeles kan det ikke gis delingssamtykke uten at det også er godkjent omdisponering etter jordloven 9. Kommunen kan gi dispensasjon i «særlege høve dersom det etter ei samla vurdering finn at jordbruksinteressene bør vika». Deler av arealet som omsøkes fradelt er klassifisert som innmarksbeite. Iht. rundskriv M- 1/2013 gjelder forbudet mot omdisponering dyrka og dyrkbar jord. Som dyrka jord regnes i denne sammenhengen fulldyrka og overflatedyrka jord samt gjødsla beite. Gjødsla beite er ikke brukt som markslag i AR5 slik at de gamle definisjoner i Økonomisk kartverk må legges til grunn. I ØK er innmarksbeitearealet klassifisert som gjødsla beite. Etter rundskrivet skal det også vurderes om arealet objektivt sett ligger til rette for jordbruksproduksjon. Om en finner at arealet ligger til rette for jordbruksproduksjon kan ikke deling godkjennes uten at det foreligger samtykke til omdisponering iht. jordloven 9. Vurdering: Etter intensjonene til jordlova beskrevet i formålsparagrafen ( 1), heter det mellom annet at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjoner sine behov. Forvaltninga skal vere miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter». I dette ligger at arealressursene skal forvaltes med tanke på at Side 8 av 23
Sak 76/14 en i framtida kan få større behov for jordbruksjord enn i dag og at det skal utvises aktsomhet med bl.a. fradeling til andre formål enn jordbruksproduksjon. I slike delingssaker er det vanlig praksis å legge til rette for at både bolig-, fritids- og jordbruksinteresser blir hensyntatt og veid opp mot hverandre. Det etterstrebes å finne gode løsninger ut fra de arealmessige og naturgitte forhold. Produksjonsmessig utgjør de omsøkt fradelte arealene ingen vesentlig ressurs for driftsenheten. Arealet består av innmarksbeite og jorddekt fastmark rundt husveggene på den hytta som står der. Arealene ligger imidlertid til rette for jordbruksproduksjon i form av beite, slik at det i saken bør tas stilling til om det skal gis samtykke til omdisponering jf. Jordloven 9. Hytta kan representere et utleiepotensiale for driftsenheten. En ser også i en rekke saker hvor det omsøkes oppført annekser/vinterstuer el.l. på setrene, at det er behov for flere overnattingsplasser både i forbindelse med onnetider, fesanking og i feriesammenheng ellers. Hytta kan derfor ha en nytteverdi også for brukerfamilien. Ved fradeling skal det vurderes hvilke drifts- og miljømessige ulemper en fradeling vil medføre for landbruket i området. Arealene rundt hytta har vært og vil trolig også framover bli benyttet til beite for husdyr. Erfaringsvis vil dette innebære noen plager for de som oppholder seg i nærheten av dette. Med de ulempene dette vil innebære for begge parter, både jordbruksog fritidsinteressene, taler dette mot fradeling. Slike fradelte hytter i seterområdene blir fritt omsettelige og blir etter hvert både gjenstand for nybygging og ombygging. Nye eiere vil gjerne gjøre tilpasninger slik at hytta får større verdi som rekreasjonsplass. Dette kan gi negative effekter for setermiljøet og den byggeskikk og nøkternhet som preger de tradisjonelle seterlandskap. En fradeling kan derfor få betydning for kulturlandskapet. En fradeling vil også bidra til å uthule LNF-begrepet. Etter en helhetsvurdering finner kommunen at en omdisponering og fradeling vil medføre tap av jordbruksarealer, driftsulemper for landbruket og at det ikke finnes samfunnsinteresser som oppveier de negative effekter som fradelingen representerer. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Foreliggende klage fra Signe Kolrud tas ikke til følge. Planutvalget opprettholder administrasjonens vedtak om avslag etter plan- og bygningslovene i del sak 229/14. Med hjemmel i jordloven 9 og tilhørende bestemmelser avslår planutvalget omdisponering av ca. 0,2 daa dyrket mark på eiendommen g/bnr 200/3 for å fradele dette fritidsformål. Etter en samlet vurdering finner planutvalget at det er ikke samfunnsinteresser som tilsier at jordbruksinteressene bør vike. Med hjemmel i jordloven 12 og tilhørende bestemmelser avslår planutvalget fradeling av ca. 0,4 daa seterløkke med påstående bebyggelse eiendommen g/bnr 200/3 for å selge dette som Side 9 av 23
Sak 76/14 fritidseiendom. Dette med bakgrunn i at en fradeling mellom anna vil medføre tap av jordbruksarealer og driftsulemper for landbruket. Side 10 av 23
Gausdal kommune 11 Ark.: GNR 158/1 Arkivsaksnr.: 14/724 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 77/14 Planutvalget 08.12.2014 Saksbehandler: Bjørn Nyfløtt OLA REISTAD- KLAGE PÅ AVSLAG PÅ SØKNAD OM FRADELING AV BOLIGHUS FRA FRA REISTAD MIDTRE G/BNR 158/1 I Ø. GAUSDAL. Vedlegg: Kopi av klage datert 24.09.2014. SAMMENDRAG: Adv. Svein Olav Bøen påklager administrasjonens avslag på søknad om fradeling av kårbolig både etter jordloven og plan- og bygningsloven. Etter administrasjonens vurdering tilfører ikke klagen saken nye opplysninger som gjør at planutvalget bør endre administrasjonens to vedtak om avslag. SAKSOPPLYSNINGER: Beskrivelse av søknaden. Ola Reistad søkte 12.05.2014 om fradeling av bestående bolighus med 1,5 daa tomt fra eiendommen Reistad Midtre i Ø. Gausdal. Saken ble i del sak 172/14 datert 07.07.2014 avslått både etter plan- og bygningsloven og etter jordloven. Saken er i det følgende referert: Boligen ligger på oversiden av Øverbygsdvegen som skiller den fra gårdstunet på nedsiden av vegen. Boligen har avkjøring fra Fv 318, og er tilknyttet offentlig vann- og avløpsnett. Saken behandles i det følgende både etter plan- og bygningsloven og etter jordloven. BEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: Forhold til gjeldende plan. Området ligger innenfor kommuneplanens LNF (landbruks- natur- og friluftsområde) sone to med spesielle kulturlandskapsinteresser. Boligen tilhører i dag gården og regnes derfor som landbruksformål. Dersom boligen fradeles vil den ikke lenger tilhøre garden, og blir regnet som boligformål. Søknaden er således i strid med fastsatt arealbruk, og en godkjenning av søknaden er betinget av at det kan gis dispensasjon. Dispensasjoner omfattes av plan- og bygningslovens 19-2: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller om lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det skal legges særlig vekt på konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Statlige og regionale Side 11 av 23
Sak 77/14 rammer og mål skal tillegges vekt, og det bør ikke gis dispensasjon når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonen. Uttale fra lokalt landbrukskontor: Landbruket er i utvikling noe som har medført at mange, særlig mindre landbrukseiendommer er falt ut av drift. Med dette menes at husdyrproduksjonen er avviklet og jordvegen er leid bort til andre driftsenheter i bygda. På mange av disse eiendommene har det vært 2 boliger som har huset både brukerfamilien og kårfolk. I de tilfeller der husdyrproduksjonen er avviklet, og det ikke er påregnelig med senere husdyrhold, kan fradeling av kårbolig være forsvarlig ut fra hensynet til drifta. Dette i tilfeller der kårboligen ligger utenfor tunområdet eller at landbrukseiendommen blir gjenstand for full bruksrasjonalisering og bolighusene blir stående att som adskilte boligeiendommer. Bolighuset som søkes fradelt i denne saken bebos av eier og er i så måte ikke benyttet som kårbolig i dag. Iht. opplysninger fra søker består det som regnes som hovedbygningen på garden av 2 boenheter. Det var tidligere ikke uvanlig med generasjonsboliger på gardene men i moderne tid har denne boformen blitt sjeldnere. Dagens krav til boligstandard tilsier at det ikke er en framtidsrettet løsning å satse på at det i framtida vil være aktuelt med både en brukerfamilie og kårfolk under samme tak på en bygning som ikke er større en bygningen i dette tilfellet. Garden Midtre Reistad består av 145 daa dyrkamark, 36 daa innmarksbeite og ca. 1650 daa produktiv skog. Etter lokal målestokk er dette et gjennomsnittsbruk og skal normalt ha grunnlag for en arbeidsplass, såfremt driftsapparatet er tilpasset en moderne husdyrproduksjon. Per i dag er jorda bortleid og det er ikke husdyr på garden. Likevel mener landbrukskontoret at det etter et framtidig eierskifte kan være påregnelig med husdyrproduksjon på en gard med dette ressursgrunnlaget. Eiendommens jordbruksarealer ligger samlet i et belte både nedover og oppover fra Øverbygdsvegen. Boligen som omsøkes fradelt ligger på andre siden av Øverbygdsvegen men må likevel regnes som en del av tunet. Den er omkranset av dyrkamark og beiter på alle kanter. Landbrukskontoret ser slik på saken: Gardens ressursgrunnlag tilsier at det er påregnelig med husdyrhold på eiendommen i framtida. En fradeling kan derfor være uheldig med tanke på framtidig behov for kårbolig. Siden boligen ligger i et konsentrert jordbruksområde kan en fradeling medføre vesentlige drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Det er heller ikke heldig at boligen ligger i gardens tunområde. En fradeling vil også bidra til å uthule LNF-bestemmelsen og medføre at det dannes frittliggende boligeiendommer i landbruksområder. Etter en samlet vurdering mener landbrukskontoret at ulempene med fradeling er klart større enn fordelene og vil fraråde at det gis dispensasjon. Søknaden har vært sendt på høring. Følgende høringsuttalelser foreligger: Fylkesmannens landbruksavdeling har i brev datert 11.06.2014 frarådd at det gis dispensasjon. Dette begrunnes med at boligen ligger i et konsentrert jordbruksområde der det er påregnelig med drifts- og miljømessige ulemper i form av støy, støv og lukt. Dette kan bli plagsomt for beboerne, noe som igjen kan medføre at det legges begrensninger for landbruksdriften. Side 12 av 23
Sak 77/14 Oppretting av boligeiendom kan ofte medføre en eiendomsutvikling som er uheldig for kulturlandskapet. Fradeling vil også medføre at restarealet mellom to adkomstveger blir enda mer inneklemt som kan føre til mer press for å omdisponere til andre formål. En dispensasjon vil også kunne danne en uheldig praksis. Oppland fylkeskommune frarår i brev datert 20.06.2014 at det gis dispensasjon fordi landbruksinteressene kan bli skadelidende. Statens Vegvesen har ikke avgitt uttale innen fristen. Avkjøringstillatelse må foreligge før tomta evnt. kan tillates fradelt. VURDERING: Da dette er en eksisterende bolig har vi vanskelig for å se at kulturlandskapsinteressene blir vesentlig berørt. Vi støtter oss til uttalelsen fra landbruksmyndighetene og ser at landbruksinteressene kan bli skadelidende dersom søknaden godkjennes. De mottatte høringsuttalelser er negative, og det bør ikke gis dispensasjon i slike tilfeller. Søknaden er i strid med hensynet bak kommuneplanens forbud mot fradeling. Fra et offentligrettslig synspunkt er ikke fordelene ved å gi dispensasjon større enn fordelene. Plan- og bygningslovens vilkår for å gi dispensasjon etter 19-2 er dermed ikke oppfylt, og søknaden blir å avslå. BEHANDLING ETTER JORDLOVEN: Iht. jordloven 12 kan deling av en landbrukseiendom godkjennes etter en samlet vurdering av om delinga legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur, hensyn til vern av arealressursene, om deling fører til en driftsmessig god løsning og om deling fører til driftsog miljømessige ulemper for landbruket i området. Dersom det er dyrket eller dyrkbar jord som skal fradeles kan det ikke gis delingssamtykke uten at det også er godkjent omdisponering etter jordloven 9. Kommunen kan gi dispensasjon i «særlege høve dersom det etter ei samla vurdering finn at jordbruksinteressene bør vika». Det omsøkes fradeling av kårbolig med et omkringliggende areal 1,6-1,7 daa. I AR5 i Gardskart er deler av arealene rundt huset klassifisert som innmarksbeite. Iht. rundskriv M- 1/2013 gjelder forbudet mot omdisponering dyrka og dyrkbar jord. Som dyrka jord regnes i denne sammenhengen fulldyrka og overflatedyrka jord samt gjødsla beite. Gjødsla beite er ikke brukt som markslag i AR5 slik at de gamle definisjoner i Økonomisk kartverk må legges til grunn. I ØK er innmarksbeitearealet klassifisert som gjødsla beite. Etter rundskrivet skal det også vurderes om arealet objektivt sett ligger til rette for jordbruksproduksjon. Når det gjelder forholdet til jordloven 9 ser landbrukskontoret at arealet rundt boligen kan benyttes til beite. Arealene er imidlertid så små og uhensiktsmessige at det ikke reelt er å betrakte dette som jordbruksjord. Fradeling av bolighus (kårbolig) på landbrukseiendommer kan i enkelte tilfeller være aktuelt. Forutsetningen for dette er at det ikke er husdyrproduksjon på garden og det ikke er Side 13 av 23
Sak 77/14 påregnelig at det heller senere kan bli det. Videre er det av betydning hvor denne boligen er plassert, både i forhold til tunet ellers og i forhold til dyrkamark. På denne eiendommen ligger kårboligen på motsatt side av lokalvegen men likevel såpass nærme hovedbygningen og driftsbygningen at en kan se den som en del av tunet. En fradeling ville dermed være uheldig med tanke på tunstrukturen og nærhet til husdyrrom. Det er ikke dyrkamark umiddelbart i nærheten av boligen. Imidlertid er det arealer som benytte som innmarksbeite nærme boligen. Uansett ligger boligen midt i et jordbruksområde hvor det foregår både jordbearbeiding, høstingsaktiviteter og hold av husdyr. En fradeling vil etter landbrukskontorets syn være uheldig med tanke på de drifts- og miljømessige ulemper den måtte innebære for jordbruket i området. Det er ikke husdyrproduksjon på garden i dag. Imidlertid er garden av en såpass størrelse at det kan være påregnelig med framtidig husdyrproduksjon. En kårbolig kan dermed bli en ressurs for eiendommen. Av hensynet til god arealdisponering, driftsmessig løsning og en tjenlig og variert bruksstruktur kan en ikke se at fradeling kan aksepteres. ADMINISTRASJONENS VEDTAK I FØRSTE INSTANS: I medhold av Plan- og bygningslovens 11-6, jfr. kommunestyrets delegering av 21.06.2012, avslår Gausdal kommune foreliggende søknad om fradeling av 1,5 daa fra eiendommen Reistad Midtre g/bnr 158/1. Avslaget begrunnes med at søknaden er i strid med kommuneplanens arealdel, og at vilkårene for å gi dispensasjon ikke er oppfylt. Med hjemmel i jordloven 12 og tilhørende bestemmelser avslår Gausdal kommune søknad om fradeling av kårbolig på g/bnr 158/1 Reistad Midtre. En fradeling er ikke forenlig med hensynet til god arealdisponering, driftsmessig løsning og en tjenlig og variert bruksstruktur. En fradeling er heller ikke forsvarlig ut fra hensynet til de driftsog miljømessige ulemper det vil medføre for landbruket i området. KLAGEBEHANDLING: Klage: I brev datert 24.09.2014 fra advokat Svein Olav Bøen påklages begge kommunens vedtak. Klagen er innkommet innen den utsatte fristen som ble satt til 01.10.2014, og klageren er klageberettiget. Klagen behandles i det følgende både etter jordloven og plan- og bygningsloven: VURDERING AV KLAGEN ETTER JORDLOVEN: Klagen fra Ole Reistad, framført av advokat Svein Olav Bøen, tar i hovedsak for seg to hovedproblemstillinger. Den ene er hvorvidt den omsøkt fradelte bygningen er den del av gardstunet og har vært benyttet i forbindelse med drifta av garden. Den andre er hvorvidt det i framtiden vil være aktuelt med tradisjonell landbruksproduksjon med husdyr på garden. Klager skriver at hovedbygningen på garden er fra 1867 med grunnflate på 150 kvm i 2 fulle etasjer. Han mener at bygningen enkelt kan omgjøres til to adskilte boenheter og at boligbehovet dermed kan dekkes både for en brukerfamilie og et kårledd. Ut fra dette mener Side 14 av 23
Sak 77/14 klager at det ikke er behov for egen kårbolig. Teknisk og teoretisk sett er dette sikkert mulig. Om det praktisk lar seg gjøre er trolig en annen sak. Dagens krav til boforhold med tanke på romløsninger, muligheter for bad/vaskerom, at det enkelte familiemedlem skal ha eget soverom m.m. innebærer erfaringsvis noen utfordringer ved restaurering av gamle gardsbygninger. Det er gjerne bærende konstruksjoner som gjør det vanskelig å endre rominndeling m.m. Det er heller ikke særlig tidsmessig med generasjonsboliger på gardene. Kårfolkene vil gjerne ha det enkelt og tilrettelagt med tanke på alderdommen. Det hevdes at den omsøkt fradelte bygningen ikke framstår som en naturlig del av tunet siden den ligger på andre siden av Øverbygdsvegen og at den ikke vil anses som en del av garden. Det som er Øverbygdsvegen i dag var fra gammelt en alminnelig kjerreveg som gikk fra gard til gard. Disse kjerrevegene gikk som regel gjennom gardstunene da man i tidligere tider oppfattet dette som det naturlige trasevalg for en bygdeveg. Bygdevegene har imidlertid de senere 10-årene blitt utvidet og oppjustert som konsekvens av økende trafikk, større farkoster og strengere krav til bl.a. vegstandard og sikkerhet. I dag oppfattes derfor slike veger i større grad som skillelinjer enn tidligere. Om et tun deles av en veg kan en etter kommunens syn derfor ikke ensidig fastslå at dette ikke hører sammen. Boligen som omsøkes fradelt hevder klager aldri har vært en del av garden, verken driftsmessig eller som bolig. I kommunens kartdatabase er bygningen et SEFRAK-minne med byggeår anslått å være i perioden 1800-1824. I SEFRAK-registeret er bygningen omtalt som kårhus med opprinnelig funksjon bolighus for generasjonsfamilie. Klager mener kommunen tar feil i at bolighuset er omkranset av dyrkamark. Kommunen har i sitt vedtak av 07.07.2014 kommentert at bygningen er omkranset av dyrkamark og beiter på alle kanter, noe som selvfølgelig kan være relativt og et spørsmål til diskusjon. Ut fra kartlag AR5 i gardskart.no er det ingen tvil om at det er mye dyrkamark i nærheten samt at arealet på oppsiden av huset er klassifisert som beite. Fra huset er det 40 meter til dyrkamark mot nordvest, 45 meter mot øst og 45 meter mot sørvest. Rådmannen mener derfor at hensynet til drifts- og miljømessige ulemper er vesentlig og riktig ivaretatt ved vurdering av delingsspørsmålet. Når det gjelder påregneligheten for framtidig husdyrproduksjon har klager framført at fjøset på garden er opprinnelig fra 1925, restaurert/påbygd i 1978, det er gammeldags og en framtidig drift betinger betydelige påkostinger for å tilfredsstille framtidige krav. Klager må trolig gis rett på dette momentet. Fra rådmannens side er det viktig å påpeke at gardens arealressursgrunnlag er tilstrekkelig til å kunne basere en tradisjonell husdyrproduksjon og i en skala som helt eller delvis kan være grunnlag for en arbeidsplass. En skal likevel ved delingsspørsmålet ta hensyn til at det ikke er husdyrproduksjon på garden i dag og at det er en viss usikkerhet knyttet til om det faktisk kan bli det i framtiden. Klager har også kommentert og avgitt motforestillinger mot høringsuttalelsene fra Oppland fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland. Dette berører ikke kommunens vurderinger i forhold til jordlovsbehandlingen. Den 25.06.2010 skrev daværende landbruks- og matminister Lars Peder Brekk brev til kommunene om praktisering av delingsbestemmelsen i jordloven 12. Her ble også forholdet til kårboliger og fradeling av disse kommentert. Statsråden skriver følgende: Kårbolig som ligger i tunområdet bør normalt ikke fradeles. Dersom kårbolig grenser til dyrka jord må det Side 15 av 23
Sak 77/14 vurderes konkret om en slik fradeling vil medføre drifts- og miljømessige ulemper for landbruket, og om disse er av en slik karakter at deling må nektes. Rådmannen mener klagers påstand om at den omsøkt fradelte bygning ikke er en del av gardstunet og tunområde ikke er i samsvar med de faktiske forhold. At bygningen ikke skal ha hatt funksjon som kårbolig mener rådmannen er feil og framsettes utelukkende for å svekke kommunens argumenter mot fradeling. Videre mener rådmannen at de drifts- og miljømessige ulemper en fradeling kan gi er vesentlige og av en slik karakter at å nekte fradeling er det mest riktig. Det er derfor rådmannens syn at klagen på avslag om deling iht. jordloven 12 ikke kan tas til følge. VURDERING AV KLAGEN ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: Etter rådmannens syn tilfører ikke klagen andre nye momenter av betydning. Saken ansees for øvrig som fullstendig utredet i administrasjonens avslag. Rådmannen foreslår at avslaget opprettholdes, og at klagen ikke taes til følge. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Foreliggende klage fra advokat Svein Olav Bøen tas ikke tilfølge hverken etter plan- og bygningsloven eller etter jordloven. Planutvalget opprettholder administrasjonens vedtak om avslag etter begge lovverkene i del sak 172/14. Side 16 av 23
Gausdal kommune 17 Ark.: GNR 225/13 Arkivsaksnr.: 14/1517 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 78/14 Planutvalget 08.12.2014 Saksbehandler: Bjørn Nyfløtt GAUS AS - SØKNAD OM RAMMETILLATELSE FOR RIVING/PÅBYGG PÅ GAMMELT FYRHUS PÅ Q-MEIERIET G/BNR 225/13 M FL. Vedlegg: Situasjonsplan og fasadetegninger. SAMMENDRAG: Det omsøkes en ny etasje for produksjon som påbygg på det gamle fyrhuset. Det foreslås at det gis dispensasjon fra kommuneplanens byggeforbud langs vassdrag og overskridelse av reguleringsplanens maksimalt tillatte utnyttelsesgrad og gesimshøyde. Bebyggelsen er flomutsatt. Det foreslås at det gis rammetillatelse på påbygget. SAKSOPPLYSNINGER: COWI AS søker på vegne av Gaus AS om riving av treoverbygg og tegelvegger på det tidligere fyrhuset som ligger inntil Q-meieriet og på baksiden av dette mot elva. Ringmuren med betongvegger og en mellometasje blir stående igjen. Det bygges ny etasje på ca 470 m2 oppå det gamle fyrhuset. I tillegg skal et smalt areal mellom fyrhuset og tilbygget fra 2011 bygges inn med ny 1. etg på ca 74 m2. Eksisterende underetasje og 1. etasje (mellometasje) i fyrhuset forblir uendret dvs reservedelslager, teknisk rom, og verksted, mens ny 2. etg blir for produksjon. Tilbygget får flatt tak slik som tilbygget fra 2011, men kommer litt høyere. Ny trafo plasseres på flomvollen. Tilbygget medfører ingen endringer av atkomst eller vann- og avløpsforhold. Dagens avtale med påslipp av melkeholdig avløpsvann til kommunalt ledningsnett er under revidering. Forhold til gjeldende plan. Tomta er regulert til industri. Det søkes om følgende dispensasjoner fra reguleringsplan for Seg Bru II: Gesimshøyden skal ikke overstige 7 m. Denne blir på ca 12m. Maks utnyttelsesgrad er 0,3. Denne er beregnet til 0,36. Søknaden trenger også dispensasjon fra følgende bestemmelse i kommuneplanens arealdel: Det er forbud mot all bygge- og anleggsvirksomhet 30 m fra vassdrag i tettbygd strøk. Dette gjelder ikke tiltak og anlegg som inngår i godkjent reguleringsplan. Avstanden til Gausa forblir uendret på 10m. Dispensasjoner omfattes av plan- og bygningslovens 19-2. Side 17 av 23
Sak 78/14 Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det skal dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven, skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Flomfare: Bedriften ligger like inntil Gausavassdraget og har vært rammet av flom i 1995 og 2011 og nær ved i 2013. TEK 10 7-2 stiller krav om sikkerhet mot flom. For bygging i slike områder må det foretas risikoreduserende tiltak som reduserer sansynligheten for eller konsekvensen av flomvann i bebyggelsen til det nivå som er fastsatt i forskriften. Der dette ikke er mulig må bygget dimensjoneres slik at det tåler flom. I 2013 ble det utført flomsikringsarbeider på eiendommen mot Gausa etter planer godkjent av NVE. Det opplyses i søknaden at bestående underetasje i det gamle fyrhuset skal inneha samme funksjoner som før dvs reservedelslager og teknisk rom. Eventuelle nye tekniske installasjoner i underetasjen vil bli satt på høye fundamenter slik at de ikke skades av flom. Det oppgis flomsikkerhetsklasse F1, liten konsekvens og største årlig sannsynlighet 1/20, jfr teknisk forskrift TEK 10. Trafoen skal flyttes ut av bygget og plasseres på flomvollen 1 m høyere enn i dag. Søknad om dispensasjon har vært sendt på høring. Følgende høringsuttalelser foreligger: Fylkesmannens miljøvernavdeling har i brev datert 14.11.2014 lagt vekt på at det er vurdert til at bedriften står bedre rustet mot flom ved gjennomføringen av tiltaket, og at eventuelle konsekvenser er redusert. Han sier at tiltaket ikke berører andre av hans ansvarsområder, og har ingen merknader til at det gis dispensasjon. Oppland fylkeskommune har i mail datert 20.11.2014 støttet kommunens vurdering og kan ikke se at ulempene ved å gi dispensasjon er større enn fordelene. De vil ikke motsette seg at det gis dispensasjon. NVE opplyser i mail datert 25.11.2014 at Gausa er renska opp og erosjonssikret (ikke flomsikret jfr sikkerhetskrav i TEK 10) forbi meieriet. De forutsetter at tiltaket dimensjoneres og utformes slik at det har tilstrekkelig sikkerhet mot flom. VURDERING: Det antas at intensjonen bak høyde- og etasjekravet i reguleringsplanen er satt av estetiske hensyn. Tilbygget vil komme inntil tilbygget fra 2011 og være en videreføring av dette. Tilbygget er samtidig litt høyere enn gesimsen på den gamle meieribygningen. Rent estetisk er dette uheldig, men fordi tilbygget er på denne siden av bygget og ikke på motsatt side som vender rett mot Fv 254, mener vi det kan aksepteres. Side 18 av 23
Sak 78/14 I kommuneplanens arealdel er det forutsatt relativt stor tetthet i sentrumsområdene. Reguleringsplanen er fra 1980 og er relativt utdatert slik at det bør i dag kunne tillates noe større utnyttelse og høyder. Påbygget endrer ikke avstanden til Gausa som er på 10 m. Det er opplyst at det er svært tykke fundamenter under fyrhuset slik at det ved en flomsituasjon bør bidra til å motvirke oppdrift. De beskrevne tiltakene viser at bedriften står bedre rustet mot flom enn før, og at konsekvensene ved flom er redusert. Vi kan ikke se at påbygget medfører uheldige konsekvenser for naturkvalitetene langs elva. Den nye trafoen plasseres på flomvollen mellom en annen trafo og tanker for rensing av avløpsvann, ca 5-6 m fra elva. Dette er på innsiden av de gamle murene etter uthuset, og arealet er regulert til industri. Dette berører heller ikke naturkvalitetene langs eller i elva. Vi forutsetter at denne plasseres tilstrekkelig høyt, jfr sikkerhetskrav mot flom i TEK 10. Vi kan ikke se at de hensyn som ligger bak bestemmelsene det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt. Vi anser at fordelene med utbyggingen er klart større enn ulempene. Vi kan heller ikke se at dispensasjon er i strid med formålsbestemmelsen. Vilkårene for å kunne gi dispensasjon for påbygg og trafo er oppfylt, og planutvalget kan gi dispensasjon fra kommunedelplan og reguleringsplan. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 og 20-1 gir planutvalget dispensasjon fra kommunedeplan for Seg Bru og fra reguleringsplan for Seg Bru II, og godkjenner omsøkte rammetillatelse for riving og påbygg/tilbygg på Q-meieriet g/bnr 225/13 m fl. Det forutsettes at tiltaket tilfredsstiller sikkerhetskravene mot flom i TEK 10. Side 19 av 23
Gausdal kommune 20 Ark.: 145 Arkivsaksnr.: 14/1599 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 79/14 Planutvalget 08.12.2014 Saksbehandler: Arne Letrud FORDELING AV RAMMER TEKNISK ENHET, DESEMBER 2014 Vedlegg: Oversikt rammer teknisk enhet 2014 Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Administrasjonen foreslår at rammen for utbyggingsområder fordeles i henhold til skjema «Oversikt rammer teknisk enhet 2014». SAKSOPPLYSNINGER: Det foreslås å bevilge kr. 1 500 000,- fra ramme utbyggingsområder til opparbeidelse av infrastruktur i Steinsmoen industriområde. Det er solgt en næringstomt som da vil bli tilrettelagt med veg, vann og avløp. VURDERING: Administrasjonen ser det som viktig at denne bevilgningen blir gjort nå med tanke på fullføring av arbeidene i vinter. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Det bevilges kr. 1 500 000,- fra ramme utbyggingsområder til opparbeidelse av infrastruktur i Steinsmoen industriområde. Side 20 av 23
Gausdal kommune 21 Ark.: K01 Arkivsaksnr.: 14/1617 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 80/14 Planutvalget 08.12.2014 Saksbehandler: Sigbjørn Strand SØKNAD OM BRUK AV SNØSKUTER I FORBINDELSE MED GJENNOMFØRINGEN AV HUNDELØPENE GAUSDAL MARATON 200 KM OG GAUSDAL MARATON 300 KM I PERIODEN 090115-110115 Vedlegg: - Søknad om bruk av snøskuter i forbindelse med gjennomføring av Gausdal Maraton 200 km og Gausdal Maraton 300 km - Sak 84/2013 Langsua Nasjonalparkstyre Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Gausdal Trekkhundklubb søker om tillatelse til å benytte snøscooter til preparering og gjennomføring av Gausdal Maraton 200 km og Gausdal Maraton 300 km. Saker som berører verneområder i tilknytning til Langsua Nasjonalpark skal behandles etter både verneforskriftene og motorferdselloven. Langsua Nasjonalparkstyre har pr dd ikke behandlet søknaden for 2015, men tilsvarende søknad for 2014 ble vurdert etter vernebestemmelsene, verneformålet og etter Naturnangfoldloven 8 12 og det ble gitt tillatelse til preparering og gjennomføring av disse arrangementene. Rådmannen i Gausdal kan i likhet med Langsua Nasjonalparkstyre, jf behandling av søknaden for 2014, ikke se at en begrenset bruk av motorferdsel i forbindelse med tilrettelegging og gjennomføring av disse arrangementene vil ha negative konsekvenser for natur eller naturmiljø, og foreslår at det gis tillatelse til bruk av snøscooter med vilkår tilsvarende vedtak fattet av Langsua Nasjonalparkstyre. SAKSOPPLYSNINGER: Gausdal Trekkhundklubb søker om tillatelse til å benytte snøscooter til preparering av trase og gjennomføring av Gausdal Maraton 200 km og Gausdal Maraton 300 km. Gausdal Maraton 200 km starter og har målgang på Astridbekken og vil følge samme trase som i 2013 og 2014. Denne traseen er 10 mil og kjøres 2 ganger av deltagerne med sjekkpunkt på Astridbekken. Gausdal Maraton 300 km starter på Værskei og går rundt Kroktjern i Hynna Naturreservat og deretter langs Vestfjellveien til Lenningen og videre forbi Fullsen og videre rundt Langsua nasjonalpark og kommer tilbake i Gausdal ved Megrunden og følger Gausdal Maraton 200 km traseen tilbake til Astridbekken. Gausdal Maraton 300 km ble søkt om og godkjent i 2014 av berørte kommuner og Nasjonalparkstyret, men løpet ble avlyst pga av snømangel. Saker som berører verneområder i tilknytning til Langsua Nasjonalpark skal behandles etter både verneforskriftene og motorferdselloven og vernebestemmelsene er overordnet motorferdselloven. Side 21 av 23
Sak 80/14 Langsua Nasjonalparkstyre har pr dd ikke behandlet søknad om Gausdal Maraton 200 km og 300 km for 2015, men i sak 84/2013 fikk Gausdal Trekkhundklubb tillatelse til å gjennomføre Gausdal Maraton 2014 og det er de samme traseene som skal benyttes i 2015. I forbindelse med Gausdal Maraton i 2013 ble det avholdt møte med SNO, Gausdal kommune, Fylkesmannen i Oppland og Trekkhundklubben hvor bruk av snøscooter i forbindelse med arrangementet ble diskutert. Temaer som valg av trase, sikkerhet, kostnad, løypekvalitet og kvalitetssikring av løpet ble grundig belyst og med bakgrunn i dette møtet ble løypetrase gjennomgått med assistanse fra SNO. Det ble da vektlagt at traseen ikke skulle komme innenfor grensene til Langsua Nasjonalpark og i størst mulig grad følge eksisterende treningsløype. VURDERING: Gausdal Maraton har vært arrangert i flere år og traseene for både 200 km`en og 300 km`en er de samme som ble godkjent for Gausdal Maraton 2014. Traseèn for 200 km`en hadde man også en grundig gjennomgang på i 2013. Når det gjelder 300 km`en så følger innkomsten på det løpet Gausdal Maraton traseen fra Megrunden til Astridbekken og det er bare starten på dette løpet fra Værskei til Lenningen at det benyttes en annen trase, og den følger i stor grad Vestfjellvegen til Lenningen. I nylig gjennomført verneplanprosess er det foretatt en avveining mellom verneformål/verdier og andre interesser og det er hjemlet i vernebestemmelsene at det kan gis tillatelse til preparering av hundekjøringløyper. Saker som berører verneområder i tilknytning til Langsua Nasjonalpark skal behandles etter både verneforskriften og motorferdselloven. Vernebestemmelsene er overordnet motorferdselloven og behandling etter motorferdselloven blir i slike tilfeller mere en formalitet. Rådmannen i Gausdal viser derfor til Langsua Nasjonalparkstyret`s behandling av søknaden for 2014. Langsua Nasjonalparkstyre vurderte da saken etter vernebestemmelsene, verneformålet og etter Naturnangfoldloven 8 12. Rådmannen i Gausdal kan i likhet med Langsua Nasjonalparkstyre, jf behandling av søknaden for 2014, ikke se at en begrenset bruk av motorferdsel i forbindelse med tilrettelegging og gjennomføring av disse arrangementene vil ha negative konsekvenser for natur eller naturmiljø. Med bakgrunn i tidligere behandling vurderer Rådmannen dette for å være en kurrant sak og foreslår at det gis tillatelse til bruk av snøscooter med vilkår tilsvarende vedtak fattet av Langsua Nasjonalparkstyre. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Med hjemmel i 6 i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag får Gausdal Trekkhundklubb tillatelse til å benytte snøscooter til preparering og gjennomføring av Gausdal Maraton 200 km og Gausdal Maraton 300 km. Det må innhentes tillatelse fra Langsua Nasjonalparkstyre. Side 22 av 23