Hva forteller tall og statistikk 2015 Vedlegg til Handlingsprogram/økonomiplan 2016-2019 og årsbudsjett 2016 1
Innhold 1 Samfunnsutvikling... 3 1.1 Befolkningsutvikling... 3 1.2 Befolkningsframskrivinger og planlagt utbygging... 6 1.3 KOSTRA... 8 1.4 Pendling... 11 1.5 Folkehelse... 12 2 Kommuneorganisasjon... 16 2.1 Nøkkeltall fra KOSTRA-rapportering... 16 2.2 Folkevalgte... 16 2.3 Økonomi... 16 2.4 Likestilling... 16 2.5 Arbeidsmiljø... 20 3 Kultur... 24 3.1 KOSTRA... 24 3.2 Statistikk Hadeland kulturskole 2014... 25 4 Oppvekst... 27 4.1 KOSTRA-tall 2014... 27 4.2 Tilstandsrapport for grunnskolen i Lunner... 29 5 Omsorg... 33 5.1 KOSTRA... 33 6 Teknisk... 37 6.1 KOSTRA... 37 6.2 Trafikkulykker... 38 7 Vedlegg... 39 7.1 Kommuner i KOSTRA-gruppe 7... 39 2
1 Samfunnsutvikling 1.1 Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling fordelt på aldersgrupper Befolkningsutvikling I alt 0 5 6 15 16 19 20 39 40 66 67 79 80 89 90-> 1.1.2006 8 518 598 1 210 5 740 659 273 38 1.1.2007 8 522 610 1 183 489 2 135 3 127 666 276 36 1.1.2008 8 598 610 1 164 492 2 117 3 225 664 283 43 1.1.2009 8 552 589 1 157 490 2 014 3 299 681 277 45 1.1.2010 8 600 586 1 129 492 1 986 3 383 679 296 49 1.1.2011 8 654 598 1 130 468 1 990 3 404 715 292 57 1.1.2012 8 776 609 1 106 483 2 024 3 444 766 275 69 1.1.2013 8 880 621 1 127 489 5 534 773 276 60 1.1.2014 8 952 621 1 132 494 5 528 847 265 65 1.1.2015 9 003 604 1 127 516 5 532 896 266 62 Endring i 51-17 -5 22 4 49 1-3 2014 Veksten i 2014 på 51 personer utgjør en vekst på 0,6%. Befolkningsutvikling i forhold til fødsler, dødelighet, inn- og utflyttinger År Folketall Fødte Døde Netto Innflytn. Utflytn. Netto Tilvekst 2005 8 505 88 66 22 378 394-16 13 2006 8 518 86 74 12 430 440-10 4 2007 8 522 96 73 23 489 437 52 76 2008 8 598 95 69 26 428 501-73 -46 2009 8 552 77 65 12 481 447 34 48 2010 8 600 87 61 26 430 401 29 54 2011 8 654 75 65 10 553 441 112 122 2012 8 880 101 84 17 516 427 89 104 2013 8 952 93 74 19 539 488 51 72 2014 9 003 92 76 16 543 510 33 51 Dette representerer et fødselsoverskudd på 16 personer og en netto innflytting på 33 personer. I forhold til inn- og utflytting er 119 personer innvandret fra utlandet og 18 personer utvandret. Dette gir 101 personer i netto innvandring. Befolkningssammensetning fordelt etter alder pr. skolekrets (01.01.2015) I alt 0-5 6-15 16-19 20-39 40-66 67-79 80-89 90= > Harestua 2591 161 348 121 589 1001 285 77 9 Grua 1661 106 247 87 425 626 141 24 5 Sum sør 4252 267 595 208 1014 1627 426 101 14 Nordbygda 4734 225 532 288 1044 1851 544 192 58 Totalt 8986 492 1127 496 2058 3478 970 293 72 3
Befolkningsstatistikk 0-5 år (01.01.2015) Sted 0-1 2 3 4 5 Harestua 22 27 37 39 36 Grua 17 25 20 14 30 Sum sør 39 52 57 53 66 Nordbygda 42 50 43 40 50 Totalt 0-5 Totalt 81 102 100 93 116 492 Utvikling i skolekretsene basert på eksisterende faktiske barnetall pr. april 2015 450 400 350 300 250 Harestua Grua LUS LUB 200 150 2014-2015* 2015-2016 2016-2017 2017-2018 2018-2019 2019-2020 Dette er kun en framskriving av dagens elevtall. De ulike mulige variasjonene på tallene beskrives under den enkelte skole nedenfor. Lunner barneskole: LUB Totalt Småsk Mellomtr 2014-2015 378 205 173 2015-2016 366 200 166 2016-2017 362 194 168 2017-2018 345 184 160 2018-2019 344 184 155 2019-2020 339 186 141 Skolen har en beregnet kapasitet på ca 220 elever på småskoletrinnet og ca 180 elever på mellomtrinnet - totalt. Basert på eksisterende årskull vil Lunner barneskole ha en nedgang i elevtallet årene framover. En planlagt utbygging av tilhørende boligfelter vil kunne fylle opp denne nedgangen. 4
Harestua skole: Harestua b Harestua u Harestua 1-10 2014-2015 240 164 404 2015-2016 252 182 434 2016-2017 258 175 433 2017-2018 260 167 427 2018-2019 258 170 428 2019-2020 235 189 424 Skolen har en beregnet kapasitet på ca 475 elever totalt. Basert på eksisterende årskull vil Harestua skole ha en økning i elevtallet årene framover. I tillegg er det nå under utbygging og planlegging boliger som vil gi en økning ut over dette sannsynligvis slik at Harestua skole når 450 elever i løpet av skoleåret 2015-2016 og 475 elever i løpet av de to neste skoleårene. Det utarbeides våren 2015 en egen skolebruksrapport for Harestua og Grua skoler med nærmere analyser av elevveksten. Grua skole: Grua Totalt 2014-2015 183 2015-2016 172 2016-2017 178 2017-2018 172 2018-2019 169 2019-2020 167 Skolen har en beregnet kapasitet på ca 200 elever totalt. Basert på eksisterende årskull vil Grua skole ha en nedgang i elevtallet årene framover. Videre utbygging av tilhørende boligfelter i området er satt i gang. Det er lite trolig at denne utbyggingen får noen konsekvenser før 2020. Lunner ungdomsskole: LUS Totalt 2014-2015 182 2015-2016 174 2016-2017 181 2017-2018 173 2018-2019 166 2019-2020 168 Skolen har en beregnet kapasitet på ca 270 elever totalt. Lunner ungdomsskole får stort sett alle sine elver fra Lunner barneskole. Noen få fra Grua søker av og til om å få gå på Lunner ungdomsskole. Elevtallene vil derfor i stor grad bevege seg parallelt med tallene ved Lunner barneskole. Det betyr en jevn nedgang i årene framover dersom en bare ser på eksisterende tall. Videre utbygging av tilhørende boligfelter i området tilhørende Lunner barneskole/lunner ungdomsskole vil sannsynligvis på sikt medføre en økning i elevtallet. 5
Befolkning i hht. bosted 1.2 Befolkningsframskrivinger og planlagt utbygging Oversikten nedenfor viser at det framlagte forslaget til ny kommuneplan inneholder boligområder tilsvarende en vekst på ca. 4.500 personer og at det er avsatt ca. 1.200 daa til boligformål. Den viser også hvordan veksten fordeler seg på de tre skolekretsene. Skolekrets Daa regulert Daa komm. plan Sum daa Boenheter regulert Boenheter komm.plan Sum boenheter Personer (2,3 pr. boenhet) Nordbygda 163 108 271 217 125 342 787 Grua 46 395 441 53 550 603 1387 Harestua 242 249 491 672 347 1019 2344 Sum 451 752 1203 942 1022 1964 4518 6
Ved en vekst på 3000 personer i perioden 2013 2024 kan dette se slik ut: Endring I alt 0 5 6 15 16 19 20 39 40 66 67 79 80 89 90-> 01.01.2012 8 776 609 1 106 483 2 024 3 444 766 275 69 01.01.2013 1,5 % 132 8 908 618 1 123 490 2 054 3 496 777 279 70 01.01.2014 1,5 % 134 9 041 627 1 139 498 2 085 3 548 789 283 71 01.01.2015 1,5 % 136 9 177 637 1 157 505 2 116 3 601 801 288 72 01.01.2016 2,0 % 184 9 360 650 1 180 515 2 159 3 673 817 293 74 01.01.2017 2,0 % 187 9 548 663 1 203 525 2 202 3 747 833 299 75 01.01.2018 2,0 % 191 9 739 676 1 227 536 2 246 3 822 850 305 77 01.01.2019 2,5 % 243 9 982 693 1 258 549 2 302 3 917 871 313 78 01.01.2020 2,5 % 250 10 232 710 1 289 563 2 360 4 015 893 321 80 01.01.2021 2,6 % 266 10 498 728 1 323 578 2 421 4 120 916 329 83 01.01.2022 2,8 % 289 10 787 749 1 359 594 2 488 4 233 942 338 85 01.01.2023 2,9 % 313 11 100 770 1 399 611 2 560 4 356 969 348 87 01.01.2024 3,0 % 333 11 433 793 1 441 629 2 637 4 487 998 358 90 01.01.2025 3,0 % 343 11 776 817 1 484 648 2 716 4 621 1 028 369 93 Vekst 2,3 % 3 000 3 000 208 378 165 692 1 177 262 94 24 Ovenstående tabell justert for reell vekst i perioden 1.1.12 31.12.14: Endring I alt 0 5 6 15 16 19 20 39 40 66 67 79 80 89 90-> 01.01.2012 8 776 609 1 106 483 5 468 766 275 69 01.01.2013 1,2 % 104 8 880 621 1 127 489 5 534 773 276 60 01.01.2014 0,8 % 72 8 952 621 1 132 494 5 528 847 265 65 01.01.2015 0,6 % 51 9 003 604 1 127 516 5 532 896 266 62 01.01.2016 2,0 % 180 9 183 616 1 150 526 5 643 914 271 63 01.01.2017 2,0 % 184 9 367 628 1 173 537 5 755 932 277 65 01.01.2018 2,0 % 187 9 554 641 1 196 548 5 871 951 282 66 01.01.2019 2,5 % 239 9 793 657 1 226 561 6 017 975 289 67 01.01.2020 2,5 % 245 10 038 673 1 257 575 6 168 999 297 69 01.01.2021 2,6 % 261 10 299 691 1 289 590 6 328 1 025 304 71 01.01.2022 2,8 % 284 10 582 710 1 325 607 6 503 1 053 313 73 01.01.2023 2,9 % 307 10 889 731 1 363 624 6 691 1 084 322 75 01.01.2024 3,0 % 327 11 216 752 1 404 643 6 892 1 116 331 77 01.01.2025 3,0 % 336 11 552 775 1 446 662 7 099 1 150 341 80 Vekst 2,1 % 2 776 2 776 154 319 173 1 565 377 65 20 7
Innbyggertall i 2025 fordelt med 30% av veksten i Nordbygda, 20% på Grua og 50% på Harestua: Nytt innbyggertall v/vekst 01.01.2012-01.01.2025 3 000 innbyggere - 50% Harestua, 20% Grua, 30% Nord 01.01.2025 I alt I% 0-5 6-15 16-19 20-39 40-66 67-79 80-89 90 - > Harestua 3 970 280 488 228 890 1 573 378 104 30 Grua 2 258 174 321 130 586 849 149 40 10 Nordbygda 5 548 364 675 291 1 240 2 199 500 225 53 Sum 11 776 817 1 484 648 2 716 4 621 1 028 369 93 1.3 KOSTRA 1.3.1 Samfunn (ureviderte tall) 2012 2013 2014 Gran Jevnaker Grp. 7 Landet u/oslo Andel kvinner 50,0 49,8 50 50,2 50,5 49,4 49,7 Andel menn 50,0 50,2 50 49,8 49,5 50,6 50,3 Andel skilte og separerte 16 66 år 11,7 11,8 11,9 12 14,5 11,6 11 Andel enslige innbyggere 80 år og over 68,5 70,9 70,4 65,7 67,8 62,7 64,8 Forventet levealder ved fødsel, kvinner 82,5 82,5 82,5 82,5 82,5 82,9 82,9 Forventet levealder ved fødsel, menn 78,1 78,1 78,1 78,1 78,1 78,7 78,4 Levendefødte pr. 1000 innbyggere 11,4 11,3 10,2 9 9,8 11,3 11 Andel av befolkningen som bor i tettsteder 57,6 61,8 61,4 45,2 66,9 73,7 76,7 Andel arbeidsledige 15 29 år 2,9 1,7 1,8 2 2,8 2,3 2,3 Andel arbeidsledige 30 74 år 1,4 1,7 1,8 1,4 1,7 1,7 1,6 1.3.2 Arealforvaltning (Kostratall) 2012 2013 2014 Gran Jevnaker Grp. 7 Landet u/oslo Kvalitet Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, 24 63 23 36 30 - - byggesaker med 12 ukers frist(kalenderdager) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, 16 21 19 21 14 - - byggesaker med 3 ukers frist(kalenderdager) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, 30 40 30 52 50 - - oppmålingsforretning (kalenderdager) Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter bygge-, 175 193 247 126 212 215 93 delesaksbeh. og seksjonering, per årsinnbygger (f.302) Korrigerte brutto driftsutgifter fysisk 446 467 476 583 593 577 461 tilrettelegging og planlegging, per årsinnbygger (301,302,303) Korrigerte brutto driftsutgifter kart og 149 158 136 180 185 173 170 oppmåling, per årsinnbygger(f.303 nivå 2) Brutto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminnevern, natur og nærmiljø pr. Innbygger 773 803 777 1 202 730 918 949 8
(301,302,303,335,360,365) Korrigerte brutto driftsutgifter naturforvaltning og friluftsliv, per årsinnbygger (360) Korrigerte brutto driftsutgifter plansaksbehandling, per årsinnbygger (f 301) Korrigerte brutto driftsutgifter rekreasjon i tettsteder, per årsinnbygger (335) 99 89 51 172 13 90 93 123 116 93 277 196 188 198 0 0 0 79 5 74 135 (Kostratall) 2012 2013 2014 Gran Jevnaker Grp. 7 Landet u/oslo Prioritering Netto driftsutgifter til bygge-, 39 27-25 16 60-23 15 delesaksbeh. og seksjonering per innbygger. (f. 302) Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, 381 332 185 765 440 435 546 kulturminner, natur og nærmiljø per innbygger.(f 301,302, 303, 335, 360, 365) Netto driftsutgifter til kart og oppmåling 165 102 123 162 134 89 89 per innbygger.(f.303) Netto driftsutgifter til kulturminnevern 0 0 0 52-2 6 12 per innbygger.(f 365) Netto driftsutgifter til naturforvaltning 73 72 29 127 18 75 74 og friluftsliv per innbygger. (f.360) Netto driftsutgifter til 104 131 59 314 225 182 195 plansaksbehandling per innbygger( f.301) Netto driftsutgifter til rekreasjon i 0 0 0 93 6 85 161 tettsteder per innbygger.(f. 335) Rekreasjons- og friluftslivsområder med kommunalt ansvar tilrettelagt med universell utforming slik at også bevegelses- og orienteringshemmede kan bruke området 0 0-1 3-6 9
1.3.3 Næringsutvikling inkl. landbruk 2011 2012 2013 2014 Landbrukseiendommer 448 447 445 443 Produktivt skogareal 206014 206512 206428 206321 Jordbruksbedrifter 122 120 121 114 Jordbruksbedrifter med husdyr 64 63 63 65 Jordbruksareal i drift 26232 26704 26776 27295 Dyrka og dyrkbar jord godkjent omdisponert etter jordloven og etter plan- og bygningsloven 3 2 16 Dyrka jord godkjent omdisponert etter jordloven og etter plan- og bygningsloven 3 0 15 8 Dyrka jord godkjent omdisponert etter jordloven 0 2 3 3 Dyrka jord godkjent omdisponert etter plan- og bygningsloven 3 0 12 5 Dyrkbar jord godkjent omdisponert etter jordloven og etter plan- og bygningsloven 0 0 1 1 Dyrkbar jord godkjent omdisponert etter jordloven 0 0 1 0 Dyrkbar jord godkjent omdisponert etter plan- og bygningsloven 0 0 0 1 Antall søknader om omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord etter jordloven 1 2 3 3 Antall søknader om omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord etter jordloven innvilget helt eller delvis 0 2 3 2 Innvilgede søknader om omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord behandlet etter jordloven i % av søknader i alt 0 100 100 66,7 Antall søknader om omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord etter jordloven som er avslått 1 0 0 1 Nydyrking i daa 71 - Antall søknader om nydyrking etter jordloven innvilget i prosent av søknader i alt 0 100 100 100 Antall søknader om nydyrking etter jordloven innvilget med vilkår i prosent av søknader innvilget i alt 0 0 0 0 Antall søknader om deling av eiendom etter jordloven innvilget i prosent av søknader i alt 44,4 75 100 90,9 Netto driftsutgifter til landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling 1 459 1 625 1 542 1 360 Brutto driftsutgifter til landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling 1 459 1 625 1 542 1 412 10
1.4 Pendling 1.4.1 De 10 største arbeidsstedskommunene Utpendling - antall sysselsatte År 2000 2010 2012 2013 0301 Oslo kommune 1789 1337 1301 1316 0534 Gran 517 681 731 728 0233 Nittedal 184 303 310 325 0605 Ringerike 88 125 134 141 0231 Skedsmo 53 107 118 129 0532 Jevnaker 88 100 86 83 0219 Bærum 44 80 86 78 0235 Ullensaker 32 60 79 87 0230 Lørenskog 43 52 52 50 0502 Gjøvik 26 47 43 43 Nedgangen i utpendling til Oslo ser ut til å stabilisere seg og har en liten oppgang fra 2012-13. Gran er tilnærmet uforandret, mens Nittedal og Skedsmo kommuner er de med størst vekst. 1.4.2 De 10 største innpendlerkommunene Innpendling År 2000 2010 2012 2013 0534 Gran 285 299 295 308 0532 Jevnaker 91 115 124 115 0301 Oslo kommune 27 59 71 89 0605 Ringerike 30 36 45 39 0233 Nittedal 12 17 26 24 0219 Bærum 2 10 13 11 0612 Hole 1 8 8 8 0231 Skedsmo 3 7 8 6 0237 Eidsvoll 2 7 6 4 0238 Nannestad 2 6 5 7 Pendlere bosatt i Oslo har en jevn og bra økning. 11
1.5 Folkehelse 12
13
14
15
2 Kommuneorganisasjon 2.1 Nøkkeltall fra KOSTRA-rapportering (ureviderte tall) 2012 2013 2014 Gran Jevnake r Grp. 7 Landet u/oslo Netto driftsutgifter til adm, styring og 3760 3715 3 840 3 447 4 312 4 029 4 063 fellesutgifter pr. innbygger Herav lønnsutgifter 190 Funksjon 2 464 2 438 2 615 2 659 2 685 2 832 2 876 Lønn, adm. styring, fellesutg. i % av totale lønnsutgifter minus lønn ført på 190 6,4 5,9 6,1 6,0 6,8 7,3 7,2 2.2 Folkevalgte (ureviderte tall) 2012 2013 2014 Gran Jevnaker Grp. 7 Landet u/oslo Brto driftsutgifter funksjon 100 362 393 363 444 613 323 378 politisk styring i kr. pr. innbygger Brto driftsutgifter funksjon 110 kontroll og revisjon i kr. pr. innbygger 131 128 114 102 137 99 110 2.3 Økonomi (ureviderte tall) 2012 2013 2014 Gran Jevnaker Grp. 7 Landet u/oslo Netto driftsresultat i % av brutto 0,6 0,3 0,9 0,2 1,4 1,5 2,9 driftsinntekter Netto finans og avdrag i % av brutto 4 4,5 5,1 4,0 4,0 3,8 3,8 driftsinntekter Langsiktig gjeld i % av brutto 182,3 192,1 194,9 185,2 222,3 198,9 200,7 driftsinntekter - herav pensjonsforpliktelse i % av 104,8 109,6 111,3 125,6 142,5 106,4 108,9 brutto driftsinntekter Arbeidskapital ex. premieavvik i % av 14,2 13,1 13,5 6,2 8,5 17,6 16,7 brutto driftsinntekter Netto driftsresultat i kroner pr. 395 187 645 124 922 995 1 982 innbygger Frie inntekter i kroner pr. innbygger 43 276 44 592 45 840 48 689 46 471 45 652 45 688 Netto lånegjeld i kroner pr. innbygger 36 691 41 213 42 379 35 649 44 195 48 256 47 500 2.4 Likestilling Likestilling og ikke-diskrimineringsarbeid er en del av lederansvaret hos Lunner kommune. Lik lønn for likt arbeid eller lik verdi i samme virksomhet. Lønn nyttes for å honorere medarbeidere som har/skaffer seg ønsket kompetanse og som evner å dele denne med andre. Lokal lønnspolitikk skal ivareta kjønnsnøytrale vurderingskriterier og sikrer lønnsutvikling uavhengig av kjønn. 16
Lønnsutvikling for fast- og timelønte hoved- og bistillinger i Lunner kommune. Tall pr 01.12. det enkelte år basert på PAI - registeret. Kjønn Måneds fortjeneste 01.12.12 Måneds fortjeneste 01.12.13 Måneds fortjeneste 01.12.14 Grunnlønn per månedsverk 2012 Grunnlønn per månedsverk 2013 Grunnlønn per månedsverk 2014 Endring i månedsfortjeneste fra år til år Endring i grunnlønn per månedsverk fra år til år Kvinner og 35.590 36.272 38.112 33.855 34.490 36.148 2011/2012: menn 6,2 % 2012/213: 1,9 % 2013/2014: 5,1 % 2011/2012: Kvinner 35.314 36.230 38.048 33.525 34.345 36.001 6,3 % 2012/2013: 2,6 % 2013/2014: 5,0 % Menn 36.792 36.441 38.370 35.292 35.066 36.731 2011/2012: 5,6 % 2012/2013: -1,0 % 2013/2014: 5,3 % 2011/2012: 6,4 % 2012/2013: 1,9 % 2013/2014: 4,8 % 2011/2012: 6,5 % 2012/2013: 2,4 % 2013/2014: 4,8 % 2011/2012: 5,6 % 2012/2013: -0,6 % 2013/2014: 4,7 % Månedsfortjeneste er inklusive tillegg. Grunnlønn er eksklusive tillegg. Godtgjørelse for overtid inngår hverken i månedsfortjeneste eller grunnlønn. Nedenfor vises en prosentvis lønnsøkning 2012/2014: Ansattgruppe Økning månedsfortjeneste 2012/2014 Økning grunnlønn 2012/2014 Alle 7,1 % 6,8 % Kvinner 7,7 % 7,4 % Menn 4,3 % 4,1 % Kvinner har hatt en vesentlig høyere lønnsutvikling enn menn hos Lunner kommune i hovedtariffperioden 2012/2014. Når det gjelder vurderingskriterier og kjønnsnøytralitet så viser PAI-statistikken (se tabellen nedenfor) at for kvinner og menn i samme «stillingskode», har kvinner høyere grunnlønn og månedsfortjeneste enn menn. Det samme gjelder for «ansattgruppen». Kriteriet utdanning og grunnlønn/månedslønn viser nå litt lavere månedstjeneste for kvinner enn menn mens det motsatte er tilfelle hva gjelder grunnlønn. For kriteriet «alder» er det en stagnasjon i tilnærmingen mellom menn og kvinner, men det er fortsatt en forskjell særlig når det gjelder grunnlønn i menns favør. 17
Justert for: Kvinners månedsfortjeneste i % av menns Årstall 2011 2012 2013 2014 Kvinners grunnlønn i % av menns Kvinners månedsfortjeneste i % av menns Kvinners grunnlønn i % av menns Kvinners månedsfort jeneste i % av menns Kvinners grunnlønn i % av menns Kvinners månedslønn i % av menns Kvinners grunnlønn i % av menns Alder 96 95 96,3 95,4 98,8 97,4 98,4 97,3 Ansattgruppe 100 99 99,4 99,3 101,4 100,9 100,9 100,8 St.kode 99 100 100,2 100,7 101,8 101,7 102,6 101,6 Utdanning 96 97 96,6 96,7 100,1 100,4 99,6 100,6 Lunner kommunes interne statistikk viser at det er 701 fast ansatte. Av de fast ansatte er nå 391 ansatt i 100 % stilling 296 kvinner og 95 menn dvs 55,8 % av de fast ansatte. Antall heltidsansatte har økt med 140 fra 2010 og utfører nå 70,3 % av årsverkene. Andelen kvinner på heltid har økt vesentlig de seineste årene. Dette henger sammen med flere forhold bl.a.: En intern opprydding i ansattsystemet Endring i arbeidsmiljøloven vedr retten til fast ansettelse for vikarer. Mange kvinner fikk varig stillingsutvidelse som følge av endringen. Barnehagereformen Mer systematisk arbeid med å tilby ansettelse i 100 % stilling Gjennomsnittlig stillingsprosent for alle fast ansatte er nå 79,3 % mot 78,5 % i 2010. Jf. med internasjonal statistikk som definerer mer enn 29 timer/uke som heltid (ca. 80 % stilling etter norske tariffbestemmelser). For de fast ansatte som arbeider deltid har gjennomsnittlig stillingsstørrelsen minket fra 54,5 % i 2010 til 53,2 % i 2014 (som landssnittet). Av de som nå arbeider deltid (310) er 274 kvinner (281 i 2013) og 36 menn (25 i 2013). Mange av de deltidsansatte arbeider større stillingsstørrelse enn den stillingen de er fast ansatt i fordi de i perioder påtar seg ekstravakter og vikariater i tillegg til sin faste stilling (merarbeid). Rekrutteringssituasjonen viser at det er viktig å skape jobber med innhold som utfordrer menn til å søke jobb i kommunen. Virkemidler som muligheten til å bruke moderat kvotering har neppe noen målbar effekt i rekrutteringsarbeidet. Statistikken viser at andelen fast ansatte menn har økt de seineste årene. Konsekvensen er at Lunner kommunes virksomhet nå har blitt litt mindre kvinnedominert og andelen utgjør nå 81,3 %. Dette i tråd med målet om å skape kjønnsblandede fagmiljøer som stimulerer kreativitet, reduserer sykefraværet og bedrer produktiviteten. Status viser imidlertid en fortsatt tradisjonell rekruttering. Målet om å øke andelen menn er ikke nådd. Deltidsansatte har fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at arbeidsgiver foretar ny ansettelse. For å unngå uønsket deltidsarbeid må gjennomsnittlig stillingsstørrelse for disse økes til om lag 80 % i snitt. Målet om å øke andelen kvinner i heltidsstilling med 1 prosentpoeng per år er overoppfylt. Tabellen nedenfor fra PAI-statistikken viser hvordan menn og kvinner fordeler seg på de ulike sektorer i kommuneorganisasjonen. Statistikken viser at kjønnsfordelingen speiler samfunnet for øvrig. Kvinner innen pleie, omsorg og oppvekst menn innen teknisk sektor. 18
Statistikken omfatter også vikarer (ikke bare fast ansatte). Tall er hentet Antall 2013 Andel 2013 Antall 2014 Andel 2014 fra PAIregisteret Kvinner Menn Kvinner i % Menn i % Kvinner Menn Kvinner i % Menn i % 1.12.2012 og 1.12.2013. Sektor I alt 613 137 82 18 612 139 81 19 Sentraladm. 47 33 59 41 44 32 58 42 Oppvekst 268 58 82 18 275 53 84 16 Skole admin. Øvrig oppvekst 0 1 0 100 0 1 0 100 Grunnskole 156 53 75 25 149 50 75 25 Barnehager 59 2 97 3 54 1 98 2 SFO 53 2 96 4 72 1 99 1 Helse/sosial 288 34 89 11 283 43 87 13 Admini 22 4 85 15 22 5 81 19 Alm. Helsev. 30 6 83 17 19 4 83 17 Alders- og sykehj. 96 3 97 3 93 4 96 4 PU 90 18 83 17 94 28 77 23 Hjemmehj./- sykepl. 50 3 94 6 54 2 96 4 Uoppgitt 2 0 100 0 3 0 100 0 Kultur 4 0 100 0 4 0 100 0 Teknisk sektor 4 12 25 75 4 11 27 73 Det å være ufrivillig deltidsansatt er å være delvis arbeidsledig. Retten til økt stillingsandel for mange deltidsarbeidende er nå lovfestet. Det vil kunne bidra til et mer likestilt arbeidsliv og mindre lønnsforskjeller mellom menn og kvinner. Mens 40 prosent av kvinnene jobber deltid, er det bare 14 prosent av menn som gjør det samme på landsbasis. I Lunner kommune jobber 44,2 % av de fast ansatte deltid. Av de deltidsarbeidende utgjør kvinnene 88 % - en nedgang fra 92 % i 2013. Innen helse- og omsorgsyrker blir mange ansatt i deltidsstillinger, og mange av disse må fylle på med ekstravakter for å sikre seg ei lønn å leve av. De jobber mer enn avtalt arbeidstid. En slik arbeidshverdag kan være både uoversiktlig, stressende og uforutsigbar. Det er vanskeligere å få lån til huskjøp. Deltidsansatte får mindre pensjonsopptjening, og derfor også mindre trygghet i alderdommen. 19
2.5 Arbeidsmiljø Kommunen er IA -bedrift og det arbeides aktivt for å hindre at medarbeidere utstøtes pga helse og alder. Nærværsarbeid er bl.a. tema på ledersamlingene. Kommunen er IA -bedrift og det arbeides aktivt for å hindre at medarbeidere utstøtes pga helse og alder. Nærværsarbeid er bl.a. tema på ledersamlingene. Samarbeidet med NAV og Arbeidslivstjenesten er forsterket og virkemiddelapparatet vesentlig forenklet og forbedret. Dialogsamtaler er innarbeidet i sykefraværsoppfølgingen. Internt i organisasjonen blir arbeidsplasser og oppgaver søkt lagt slik til rette at medarbeidere med redusert arbeidsevne kan beholde sitt arbeid helt eller delvis. Hvis tilrettelegging ikke er løsningen, søkes arbeidstaker gjennom arbeidsutprøving og eventuell kompetanseheving overført til annen type arbeid internt i organisasjonen. Legemeldt sykefravær øker kraftig hos Lunner kommune fra 2013 til 2014. Legemeldt sykefravær er nå 8,4 % for Lunner kommunes medarbeidere, herav 2,2 prosentpoeng i arbeidsgiverperioden. Sykefraværet er nå tilbake på nivået fra 2012 (og 2002). Egenmeldt sykefravær er 0,9 %, uendret de 4 seineste årene. Landssnittet for egenmeldt sykefravær er 1,2 %. Sykefraværsutviklingen hos Lunner kommune 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 9,5 % 8,5 % 8,4 % 7,4 % 8,2 10,3 8,35 8,1 8,4 % % % % % År Egenmeldt fravær Legemeldt sykefravær Arbeidsgiverperioden Utover arbeidsgiverperioden % Sum sykefravær i % 2006 0,6 1,2 6,4 8,2 2007 0,6 0,9 8,8 10,3 2008 0,75 1,05 6,55 8,35 2009 0,85 1,60 5,65 8,1 2010 0,8 2,1 5,5 8,4 2011 0,9 2,5 5,0 8,4 2012 0,9 2,7 5,7 9,3 2013 0,9 1,9 4,5 7,3 2014 0,9 2,2 6,2 9,3 HMS, forebygging og inkludering Overordnet HMS - system med rutineopplegg for intern varsling av kritikkverdige forhold er på plass. Det arbeides med kartlegging og risikoanalyse av arbeidsmiljøet på tjenestesteder. Det arbeides med bedre involvering av medarbeiderne i et forsterket Medarbeiderskap. Ref. Utviklingsprogrammet «Lea`n i Lunner!». Det samarbeides godt med Bedriftshelsetjenesten og det lages nå årlig tiltaksplan for de aktiviteter som prioriteres gjennomført. Ved starten av 2015 er den årlige medarbeiderundersøkelsen (trivselsundersøkelse) gjennomført. Medarbeiderne hos Lunner kommune er litt mer tilfredse enn snittet i kommunesektoren. Hovedtrenden 8,4 % 9,3 % 7,3 9,3 % 20
Organisering av arbeidet Jobbinnhold Fysisk arbeidsmiljø Samarbeid og trivsel med kolleger Mobbing, diskriminering og varsling Fornøyd med nærmeste leder Medarbeidersamtale Fornøyd med overordnet ledelse Faglig og personlig utvikling Fornøyd med systemene for Lønns- /arb.tidsordn. Stolt over egen arbeidsplass Trivsel helhetlig Gjennomsnitt totalt Hva forteller tall og statistikk 2015 nå er at medarbeidere hos Lunner kommune scorer på eller litt høyere enn landsgjennomsnittet og snittscoren faller i 2015 målt mot resultatet i de to foregående år. Svarprosenten ble 81 % på nivå med tidligere. Nærmere 600 medarbeidere besvarte undersøkelsen.. Faktor ----------------------- LK = Lunner kommune LK 2008 4,5 4,9 4,1 5,1 4,8 4,7 4,7 3,4 4,1 3,9 4,6 4,4 4,4 Landssnitt 2008 4,4 4,9 4,1 5,0 4,7 4,5 4,6 3,8 4,2 3,7 4,6 4,5 4,4 LK 2009 4.5 4,9 4,1 5,1 4,8 4,7 4,8 3,7 4,3 4,0 4,7 4,6 4,5 Landssnitt 2009 4,4 4,9 4,1 5,0 4,7 4,5 4,7 3,8 4,2 3,8 4,7 4,5 4,4 LK 2010 4,6 4,9 4,2 5,1 4,8 4,8 4,8 4,1 4,4 4,0 4,8 4,7 4,6 Landssnitt 2010 4,4 4,9 4,1 5,0 4,7 4,5 4,7 3,9 4,3 3,9 4,6 4,5 4,5 LK 2012 5,1 5,1 4,0 5,1 5,0 4,8 4,8 4,3 4,5 4,2 4,9 4,8 4,7 Landssnitt 2012 5,0 5,0 4,2 5,1 5,0 4,6 4,8 3,9 4,3 4,0 4,8 4,6 4,6 LK 2013 4,7 5,0 4,1 5,2 5,2 4,9 4,8 4,3 4,6 4,3 5,1 4,8 4,8 Landssnitt 2013 4,5 4,9 4,3 5,1 5,1 4,8 4,8 3,8 4,3 4,1 4,9 4,6 4,6 LK 2014 4,7 5,1 4,2 5,2 5,1 4,7 4,8 4,2 4,5 4,3 4,9 4,7 4,7 Landssnitt 2014 4,6 5,0 4,2 5,1 5,1 4,7 4,9 4,1 4,5 4,1 4,8 4,6 4,6 LK 2015 4,6 5,0 4,3 5,1 5,0 4,8 4,8 3,8 4,5 4,3 4,9 4,6 4,6 Landssnitt 2015 4,6 4,9 4,3 5,0 5,0 4,8 4,8 3,9 4,4 4,1 4,9 4,6 4,6 Poengskalaen går fra 1 til 6 med 6 som høyeste (beste) score. Fom 2008 tom 2013 er det positiv utvikling på samtlige dimensjoner med unntak for «Fysiske arbeidsforhold» som hadde sitt laveste nivå i 2012. For denne dimensjonen har trenden siden 2012 vært jevnt økende score hvert år. Dette kan ha sammenheng med satsingen på vedlikehold. Fra og med 2013 er den totale trenden nedadgående for 2/3 av dimensjonene og uendret for 1/3. Landssnittet for norske kommuner i 2015 er svakt nedadgående. På tross av nevnte utvikling scorer Lunner kommune i 2015 over landssnittet på 4 dimensjoner («Jobbinnhold», «Samarbeid og trivsel med kollegaer», «Faglig og personlig utvikling», Lønns- /arbeidstidsordninger») og på landsnittet for de øvrige dimensjoner med unntak av «Overordnet ledelse» som scorer under landssnittet. Se vedlegg 1. Den dimensjonen hvor Lunner kommune scorer best ifht landssnittet er «Lønns og arbeidstidsordninger». For de dimensjonene med sterkest nedadgående trend hos oss inngår «Mobbing og diskriminering», «Overordnet ledelse», «Stolthet over egen arbeidsplass», «Trivsel helhetlig» og «Snitt alle dimensjoner». I dimensjonen «Organisering av arbeidet» (tilrettelegging) er årets score vesentlig lavere enn høyeste score i perioden 2008-2015. Det som trekker den totale scoren i dimensjonen ned er lavere score på tilstrekkelig informasjon til å gjøre en god jobb, tid nok til å gjøre jobben og utstyr til å få gjort jobben. Alle de tre enkelt faktorene handler om ressurser både menneskelige, økonomiske og teknologiske. 21
I dimensjonen «Mobbing, diskriminering og varsling» er det enkelt faktorene arbeidsplass uten mobbing og muligheten til å melde fra om kritikkverdige forhold som trekker scoren i dimensjonen ned. Selv om Lunner kommune scorer som landssnittet (5,0) er det bekymringsfullt at scoren faller over flere år. I dimensjonen «Overordnet ledelse», hvor scoren (3,8) nå er under landssnittet (3,9), viser alle tre faktorer i dimensjonen en tydelig nedadgående trend siden 2013. Den prosentvise nedgangen er 11,6 % siden 2013. Trenden kan ha sammenheng med flere faktorer som på den ene siden kommunens økonomiske situasjon, nedbemanningsprosesser og andre kutt tiltak, omtale av enkeltsaker i mediene mm og forventninger skapt gjennom utviklingsprogrammet «Lea`n i Lunner» som ikke er innfridd. I dimensjonen «Stolthet over egen arbeidsplass» er det også en nedadgående trend i alle faktorer. Særlig er det bekymringsfullt at faktoren «vil du anbefale andre å søke jobb på din arbeidsplass» og «tror du at du jobber i kommunen om 3 år» viser sterkest fallende tendens. Dette kan få konsekvenser for kommunens evne til å rekruttere og beholde medarbeidere. Lunner kommune scorer imidlertid på landssnittet (4,9). Kun fast ansatte Tekst 2014 2013 2012 2011 Antall årsverk fast ansatte 556 561 541 515 Antall ansatte 701 698 686 650 Antall kvinner 570 580 553 546 % andel kvinner 81 83 81 84 Antall menn 131 118 133 105 % andel menn 19 17 19 16 Antall kvinner i ledende stillinger 24 23 22 22 % andel kvinner i ledende stillinger 80 77 73 73 Antall menn i ledende stillinger 6 7 8 8 % andel menn i ledende stillinger 20 23 27 27 I ledende stillinger er tatt med: Rådmann, kommunalsjefer, tjenesteledere og rådgivere med rådmannens ledergruppe (RLG) som nærmeste overordnede. Merknad heltid/deltid fast ansatte: Tekst 2014 2013 2012 2011 Ansatte på heltid 391 292 367 346 % andel av de fast ansatte 56 56 53 53 % andel av årsverkene 70 70 68 67 Antall kvinner på heltid 296 299 263 266 % andel kvinner på heltid 53 52 47 49 Antall menn på heltid 95 93 104 80 % andel menn på heltid 72 79 78 79 22
Fordeling deltid (fast ansatte): Tekst 2014 2013 2012 2011 Antall deltidsstillinger 310 306 319 304 Antall ansatte i deltidsstillinger 310 306 319 304 Antall kvinner i deltidsstillinger 274 281 290 279 % andel kvinner av deltidsarbeidende 88 92 91 92 Antall menn i deltidsstillinger 36 25 29 25 % andel menn av deltidsarbeidende 12 8 9 8 Merknader: I 2012 arbeidet deltidsansatte i gjennomsnitt 54,3 % stilling (kvinner i deltid 54,1 % stilling og menn 58,6 % stilling). De deltidsansatte utførte 174 årsverk. I 2013 arbeidet deltidsansatte i gjennomsnitt 55,2 % stilling (kvinner i deltid 55,5 % og menn 52,0 % stilling). De deltidsansatte utførte 169 årsverk. I 2014 arbeidet deltidsansatte i gjennomsnitt 53,2 % stilling (kvinner i deltid 53,4 % stilling og menn 51,3 % stilling). De deltidsansatte utførte 165 årsverk. Beskrivelse av tiltak for å bedre likestillingen mellom kjønnene: Lokal lønnspolitikk basert på kjønnsnøytrale kriterier for individuell lønnsvurdering er praktisert siden 2005. Kvinner har samlet sett hatt en bedre månedslønnsutvikling enn menn de seineste årene. Andelen kvinner i ledende stilling er økt fra 72 til 80 % de 4 seineste årene. Andelen kvinner som arbeider heltid, er i samme perioden økt fra 49 til 53 %. Andelen kvinner av de som arbeider deltid har sunket fra 92 til 88 %. Intern utlysing av stillingene praktiseres der stillingene er forbeholdt stillingsutvidelse for kvalifiserte deltidsansatte. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse for fast ansatte som arbeider deltid er allikevel synkende. Prosentandelen kvinner som arbeider heltid er økende. En revidert arbeidsgiverpolitikk og verdigrunnlag er iverksatt. I perioden 2011-2013 har nesten 700 fast ansatte deltatt i 3 dagers kurs i medarbeiderskap. I 2014 er kurset gjennomført for nyansatte. Seniorpolitikk med særskilte tiltak for aldersgruppen (62-66) år er gjennomført f.o.m. 1.8.2010. Dette bla for å få seniorer til å stå lengre i arbeid. I 2014 ble totalt 40 ansatte innvilget tiltak. En evaluering av seniortiltakene dokumenterte: - At seniorene i aldersgruppen (62 66) år står lengre i arbeid - At sykefraværet i denne aldersgruppen er vesentlig redusert særlig for kvinner - At den positive utviklingen med nedgang i uføreandelen fortsetter Ansatte innvilges permisjon på hel eller deltid utover lovbestemte rettigheter bl.a. permisjon med lønn med inntil 12 dager/kalenderår for å pleie nærstående person. Fleksible arbeidstidsordninger innført herunder individuelt tilpassede ordninger med gjennomsnittsberegnet arbeidstid bla. for ledere. Lokal avtale om gjennomsnitts-beregning av arbeidstiden praktiseres. Innenfor turnusområdet er det bla avtalt gjennomsnittsberegning av røde dager. Midlertidig redusert stillingsstørrelse innvilges pga. alder, helse og/eller omsorgsarbeid. Medarbeiderundersøkelsen viser at de ansatte scorer over landsgjennomsnittet i fornøydhet med stillingsstørrelse og arbeidstid. 23
3 Kultur 3.1 KOSTRA (ureviderte tall) 2012 2013 2014 Gran Jevnaker Grp. 7 Landet u/oslo Dekningsgrad Årlig totalt besøk i kommunalt drevne 865 569 573 495 3 284 - - fritidssenter per 1000 innb. 6-20 år Voksenlitteratur, bokutlån 2,7 1,1 - - - - - voksenlitteratur per innbygger 14 år og over Utlån, andre media i alt fra 2,7 0,9 - - - - - folkebibliotek per innbygger Utlån alle medier fra folkebibliotek per 8,7 4,4 - - - - - innbygger Prioritering Netto driftsutgifter til muséer per 37 29 33 37 67 31 61 innbygger, konsern Netto driftsutgifter til kunstformidling 55 62 59 80 31 29 105 per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til kommunale 1 188 1 333 1 441 3 439 2 261 2 142 2 437 musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år, konsern Netto driftsutgifter til kommunale 39 18 14 208 124 108 199 kulturbygg per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til kommunale 78 85 157 235 590 267 436 idrettsbygg per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til idrett per 171 130 38 269 65 142 180 innbygger, konsern Netto driftsutgifter til folkebibliotek per 235 220 243 313 266 247 279 innbygger, konsern Netto driftsutgifter til andre 79 91 89 73 189 187 253 kulturaktiviteter per innbygger, konsern Netto driftsutgifter for kultursektoren 1 020 975 968 1 753 1 838 1 457 1 998 per innbygger i kroner, konsern Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud 906 884 795 527 1 288 - - barn og unge per innbygger 6-20 år, konsern Kommunale driftstilskudd til lag og 8 926 10 440 9 796 34 176 17 615 44 461 36 444 foreninger pr lag som mottar tilskudd Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter til - - kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker, konsern Dekningsgrad Bokutlån fra folkebibliotek per 6,1 3,5 - - - - - innbygger i alt Besøk i folkebibliotek per innbygger 2,1 2,7 - - - - - Antall frivillige lag som mottar 54 50 49 74 13 1 019 13 432 kommunale driftstilskudd Andel elever (brukere) i 0 0 8,6 9,7 19,1 14,3 14,5 grunnskolealder i kommunens musikkog kulturskole, av antall barn i alderen 6-15 år Andel barn i grunnskolealder som står på venteliste til kommunens musikkog kulturskole, av antall barn i alderen 6-15 år 0 0 0 2,9 4,3 - - 24
3.2 Statistikk Hadeland kulturskole 2014 Semesterundervisning i kulturskolen Elever fra Gran Elever på venteliste fra Gran Elever fra Lunner Althorn 11 0 1 0 Band for voksne utviklingshemmede 6 1 0 0 Band 6 5 4 3 Band tilrettelagt 1 0 0 0 Bariton/euphonium 9 0 1 0 Barnekor 4 1 1 1 Bass 0 0 1 0 Bjoneroa musikkorps (kun direksjon) 17 0 0 0 Bratsj 1 0 0 0 Cello 5 0 1 0 Drama GLUT 6 0 2 0 Drama Grymyrgjengen 19 0 0 0 Drama FABU 5 0 26 20 Fiolin 14 3 3 0 Fix-fax dramagruppe for utviklingshemmede barn og unge 4 0 3 Fløyte 8 0 3 0 Fritt fortalt dramagruppe for utviklingshemmede voksne 6 0 0 0 Gitar 12 5 9 5 Harpe 0 2 0 0 Keyboard 0 0 2 0 Klarinett 16 0 5 0 Kornett/trompet 30 0 3 0 Musikk- og sceneteknologi 2 0 1 0 Piano 35 20 17 17 Sang 5 15 5 5 Saxofon 9 0 5 0 Slagverk 11 0 4 0 Trekkspill 3 1 2 1 Trombone 7 0 1 0 Tuba 5 0 0 0 Visuelle kunstfag 24 0 3 1 Walthorn 2 0 1 0 SUM 283 53 104 53 Elever på venteliste fra Lunner 0 25
Kurs Elever fra Gran Elever på venteliste fra Gran Elever fra Lunner Musikk i livets begynnelse 30 0 3 0 Visuelle kunstfag introkurs 8 0 0 0 XyloBongoTambuTromme trommekurs i kulturskoletimen 43 0 15 0 Minikunstner kulturskoletimen 93 0 0 Musikklek kulturskoletimen (kun vår) 15 0 15 0 Musikk og drama kulturskoletimen 40 0 0 0 Danseverksted kulturskoletimen 60 0 15 0 Tut og blås kulturskoletimen 80 0 30 0 Band kulturskoletimen kun høst) 14 0 0 0 Ukulele kulturskoletimen (kun høst) 0 0 38 0 SUM 383 0 116 0 Elever på venteliste fra Lunner TOTALSUM ELEVPLASSER SEMESTERUNDERVISNING 387 TOTALSUM ELEVER PÅ VENTELISTE SEMESTERUNDERVISNING 106 TOTALSUM ELEVER KURS 499 TOTALSUM ELEVER PÅ VENTELISTE KURS 0 Merknader Alle korpselever får instrumentalundervisning i kulturskolen gjennom at korpsene kjøper tjenester fra kulturskolen. Korpselevene er i tillegg til individuell instrumentalundervisning med på korpsenes fellesøvelser som også i sin hovedsak ledes av kulturskolens dirigenter. Korpsene opererer ikke med ventelister da de tar inn alle elever som vil spille. Strykeelevene (fiolin og cello) får i tillegg samspill i strykeorkester og kammermusikkgrupper FABU, Grymyrgjengen og GLUT kjøper tjenester fra kulturskolen og elevene regnes som elever i kulturskolen 26
4 Oppvekst 4.1 KOSTRA-tall 2014 KOSTRA-tallene innsamles og forvaltes av SSB. Alle kommuner plikter å sende inn aktuelt tallmateriale hvert år. KOSTRA statistikken ansees etter hvert for å gi et godt og sammenlignbart bilde av situasjonen i de ulike kommunene. Ikke minst bidrar statistikken til å kunne se utviklingen over år. I tabellene nedenfor er det tatt med tall for Lunner i 2012, 2013 og 2014. Dermed kan en vurdere utviklingen de senere år. I tillegg følger 2014-tall for nabokommunene Gran og Jevnaker. I KOSTRA har en delt inn kommunene i kommunegrupper. Hver gruppe består av kommuner det er naturlig å sammenligne seg med (geografi, folketall, befolkningssammensetning o.l.). Lunner tilhører kommunegruppe 7, derfor er gjennomsnittstallene for denne gruppen i 2014 tatt med. Til sist i tabellen følger landsgjennomsnittet unntatt Oslo. Barnehage (2013 - ureviderte tall) 2012 2013 2014 Gran Jevnaker Grp. 7 Landet u/oslo Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger 1-5 år 114299 114122 128448 111895 123 144 123 491 128 584 Produktivitet Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager 12189 11829 11 558 11 191 11 591 11 820 11 267 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale 49 51 55 56 57 54 58 barnehager pr. korrigerte oppholdstime (kr) Antall barn korrigert for alder pr årsverk til 6,2 6,3 6,1 6,4 6,4 6,3 6,1 basisvirksomhet i komm. barnehager Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass 92,9 91,1 93,8 88,1 87,8 90,5 90,9 Andel barn som får ekstra ressurser til styrket 6,7 10,0 9,2 12,5 13,6 13,3 15,3 tilbud alle barnehager Utdypende tjenesteindikatorer Andel ansatte m/barnehagelærerutdanning 28 29,1 33,1 31,7 31,6 32,0 34,9 Andel styrere og pedagogiske ledere med 75,4 81,4 87,1 88,9 83,3 85,3 90,9 godkjent barnehagelærerutdanning Prioriteringer: Netto driftsutgifter pr. innbygger 1-5 år har økt med kr 14 326 fra 2013 til 2014. Dersom tallene stemmer ligger vi da på nivå med landsgjennomsnittet, og over Jevnaker og Gran Produktivitet: Antall barn korrigert for alder pr.årsverk til basisvirksomhet i kommunale bhg har sunket til 6,1. Dersom dette stemmer indikerer det en bedre bemanning i barnehagene i 2014 enn tidligere år. Det stemmer ikke overens med de kutt som ble gjennomført 2014. Dekningsgrad: Andel barn 1-5 år med barnehageplass: Andel barn høyere enn landet, og også høyere enn nabokommuner. Har vært god fokus på tilrettelegging av barnehageplasser, men likevel ikke fullt ut N.B: Fylkesmannen har innkalt alle styrere/eiere i private og kommunale barnehager til kurs i utfylling av årsmelding. Dette fordi det erfares at mange ikke fyller ut skjemaet riktig. Dette får konsekvenser for KOSTRA tall som da blir feil. Skole (2014 - ureviderte tall) 2012 2013 2014 Gran Jevnaker GRUNNSKOLEN Prioritering Grp. 7 Landet u/oslo 27
Netto driftsutgifter i % av samlede netto 26,6 26,4 25,3 24,5 26,2 26,1 24,0 driftsutgifter Netto driftsutgifter pr. innbygger 6-15 år (uten 77 464 77 764 74 903 83 990 86 310 75 779 81 167 skyss og lokaler) Dekningsgrad Andel elever som får spesped 1-4 trinn (%) 4,8 3,4 3,5 5,2 5,4 4,4 5,2 Andel elever som får spesped 5-7 trinn (%) 8,4 7,3 7,5 8,9 4,5 8,5 9,5 (2014 - ureviderte tall) 2012 2013 2014 Gran Jevnaker Grp. 7 Landet u/oslo Andel elever som får spesped 8-10 trinn (%) 15,5 14,5 11,0 10,8 12,8 9,8 10,5 Andel elever som får spesped av elevtallet (%) 9,0 7,8 7,0 8,1 7,4 7,2 8,1 Andel timer spesped av antall lærertimer totalt 21,5 20,2 18,2 15,6 9,3 15,1 17,4 (%)* Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter pr. elev (6-15 år) 84985 84 484 82 419 92 576 89 213 80 718 86 030 undervisning. Grunnskole og spes.skole Korrigerte brutto driftsutgifter pr. elev (6-15 år). 105900 109055 106 091 112 480 108 98 630 104 956 Grunnskole, skolelokaler og skoleskyss 526 Driftsutgifter pr. elev undervisningsmateriell 1529 1431 1534 1463 2005 1348 1418 Utdypende tjenesteindikatorer Grunnskolepoeng (sum av avgangskarakterer) 39,9 39,4 38,8 39,5 39,4 40,3 Ekstra indikatorer Netto driftsutgifter til skolelokaler per innbygger 16 200 20 184 19 268 16 371 15 703 14 765 16033 6-15 år Netto driftsutgifter til skoleskyss per innbygger 6-3972 4004 4 036 3 480 2 739 2239 2044 15 år SFO Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger 6 9 år 2185 1700 2 656 5 629 3 722 3778 4009 Dekningsgrad Andel barn 6 9 år i SFO i % 54,5 46,8 44,1 69,7 67,7 60,1 59,3 Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter pr. barn i SFO 23271 22 212 26 186 22 011 19 142 28 317 27102 Kommentarer skole: Prioriteringer skolens andel av det totale kommunebudsjettet har sunket de siste årene. For 2014 har utgiftene pr elev gått ned og er nå lavere enn gj.snitt i gr7 og betydelig under de andre hadelandskommunene. Dekningsgrad andel elever som får vedtak om spesialundervisning har gått ned og er nå lavest av de vi sammenligner oss med. Nedgangen har vært størst på ungdomstrinnet. * Andel timer til spesped er påvirket av elever fra Solhaugen miljøhjem med høye vedtak om spesialundervisning. Dersom disse utelukkes ligger Lunner på ca 13 %. Produktivitet driftsutgifter pr elev både for undervisning og for lokaler og skyss har gått ned. Utgifter til skolemateriell er omtrent stabilt. Det er ikke korrigert for prisvekst de siste årene. Det drives svært nøkternt på dette området i Lunner. Kommentarer SFO: Driftsutgiftene er fortsatt lave og skyldes at det i Lunner hovedsakelig er lagt opp til at SFO skal være selvfinansierende gjennom foreldrebetaling. Andel barn som benytter SFO i Lunner er forholdsvis lavt og har gått nedover. Utvidelse av skoletiden for 1.-4. trinn de siste årene dvs det blir færre timer som skal tilbringes i SFO på ettermiddagen - kan være noe av årsaken til at færre bruker tilbudet. Når antall brukere går ned og bemanningen er omtrent den samme, gjør det at utgifter pr bruker øker. 28
Voksenopplæringen (2014 - ureviderte tall) 2012 2013 2014 Gran Jevnaker Grp 7 Landet u/oslo Netto driftsutgifter til voksenopplæringen 131 219 330 396-142 127 207 (213) pr innbygger Barnevern (2014 - ureviderte tall) 2012 2013 2014 Gran Jevnake r Grp. 7 Landet u/oslo Prioritering Netto dr.utgifter pr. innbygger 0 17 år 9258 9172 9 149 5 498 8 923 7 423 7 979 Dekningsgrad Andel barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0 17 år - prosent 3,3 4,1 2,8 3,6 5,9-4, Andel av undersøkelser som fører til tiltak 59,7 49,3 46,3 33,7 60,2-44,3 Andel barn m/barnev.tilt ift innb 0 17 år (%) 5,0 5,3 4,9 5,0 10,0-4,0 Andel barn m/barnev.tilt ift. innb 0-22 år (%) 4,0 4,2 3,9 3,9 7,8-3,6 Produktivitet Brutto driftsutgifter pr. barn (f. 244) 40 794 42 262 46 984 37 538 30 235-44 740 Brutto driftsutg. pr. barn i opprinnelig familie 24 281 22 936 21 816 15 411 27 655-34 271 Brutto driftsutg. pr. barn utenfor oppr. familie 473 614 358 949 335 694 347 281 193 300-343 095 Antall barn med undersøk. eller tiltak per årsv 20,5 24,2 17,6 17,0 25,8-16,4 Utdypende tjenesteindikatorer/kvalitet Andel barn med tiltak per 31.12. med utarbeidet plan, prosent Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder, prosent 87 92 90 100 98-82 10,0 31,0 26 6 4 21 22 Introduksjonsstønad (2014 - ureviderte tall) 2012 2013 2014 Gran Jevnake r Grp. 7 Landet u/oslo Prioritering * Netto driftsutgifter til introduksjonsst. pr. innb 1369 - - - - - - Dekningsgrad Mottakere av introduksjonsstønad i prosent av antall innbyggere 0,74 0,71 0,93 0,83 0,23 - - Utdypende tjenesteindikatorer Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned 13 100 13 165 13 308 14 036 14 599 - - Årsverk i sosialtjenesten til introduksjonsordn. 2,0 2,5 2,8 3,2 1,0 - - * Dette er ute av Kostra fom 2013 4.2 Tilstandsrapport for grunnskolen i Lunner Det er fastsatt i opplæringsloven 13.10 at skoleeier som ein del av oppfølgingsansvaret skal utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa., knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret. Tilstandsrapporten legges fram som en del av «Dette sier tall og statistikk» og behandles politisk ved den årlige rulleringen av kommunedelplanene. Dataene i tilstandsrapporten er hentet fra det nasjonale skolerapporteringssystemet Skoleporten, supplert med data fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) og lokal rapportering gjennom skolenes målkart. 29
Læringsresultater Alle elever i grunnskolen deltar i Nasjonale prøver. Prøvene tester hvilket nivå elevene ligger på innenfor ferdighetsområdene lesing og regning og innen faget engelsk. Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk - 5. trinn: Lesing Regning Engelsk Nivå 2 + 3 Amb 2 + 3 Amb 2 + 3 Amb Lunner - 14 79,6 80,9 57,4 70,0 66,6 68,5 Lunner - 13 78,2 78,1 65,0 69,9 63,3 73,2 Lunner - 12 75,5 74,0 69,4 73,0 67,3 72,2 Lunner - 11 77,5 72,9 65,7 72,3 - * 72,1 Lunner - 10 70,2 72,5 64,7 72,5 73,3 71,4 Lunner - 09 67,8 73,5 72,0 73,3 62,0 74,1 Nasjonalt -14 76,8 75,5 75,3 * Engelsk ble ikke gjennomført i 2011 pga nasjonal datafeil Ambisjonsnivået i måldelen i planen er definert som at andel elever på nivå 2 eller bedre skal være 5 % bedre enn gjennomsnittsresultatet de tre siste årene. Lesing har hatt en jevn framgang de siste årene og har stabilisert seg over nasjonalt nivå. Regning er en utfordring. Der er det satt inn tiltak fra 2014 med videreutdanning og i 2015 vil det bli etablert regneveiledere på alle barneskolene. Engelsk er fremdeles en utfordring. Det vil bli neste satsingsområde etter regning. Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk 8. og 9.trinn: Lesing Regning Engelsk Nivå 8.tr Amb. 9. tr Amb. 8. tr Amb. 9. tr Amb. 8. tr Amb. Lunner - 14 80,1 78,8 88,8 84,6 63,4 75,2 75,7 86,3 68,4 67,4 Lunner - 13 74,6 74,9 81,9 85,8 69,1 74,4 81,5 87,4 71,2 64,9 Lunner - 12 74,6 74,9 79,8 88,1 73,7 71,8 78,6 89,7 64,7 69,1 Lunner - 11 76,0 71,9 80,2 72,1 74,1 86,6 56,7 70,3 Lunner - 10 63,4 76,3 85,2 66,7 72,1 84,4 63,9 68,3 Lunner - 09 71,1 74,2 72,6 75,3 76,7 63.2 Nasjonalt - 13 73,3 83,0 67,9 79,6 71,4 Ambisjonsnivået i måldelen i planen er definert som at andel elever på nivå 3 eller bedre skal være 5 % bedre enn gjennomsnittsresultatet de tre siste årene. For 8. trinn er det viktig å merke seg at disse resultatene avspeiler det arbeidet som er gjort på barnetrinnet siden prøvene gjennomføres i begynnelsen av 8. trinn. Resultatet det siste året viser at framgangen i lesing for 8. trinn har stabilisert seg på et nivå over landsgjennomsnittet. Regning ligger lavt også på ungdomstrinnet. I engelsk er årets resultat litt svakere enn i fjor men over ambisjonsnivået. Det er satt i gang et samarbeid om overgangen mellom barnetrinnet og ungdomstrinnet med utgangspunkt i en analyse av resultatene mellom mottakende og avgivende skole. For ungdomstrinnet jobbes det nå godt med det nasjonale prosjektet Ungdomstrinn i utvikling. Der er målet å utvikle en mer praktisk og variert undervisning med fokus på de grunnleggende ferdighetene. Dette skal øke motivasjonen til elevene og dermed gi gode muligheter for å få et bedre læringsutbytte. De samme prøvene blir nå kjørt i lesing og regning også på 9. trinn. Sammenlignes resultatene fra 8. tr i 2012 med 9. trinn i 2013 (de samme elevene) kan det gi oss mulighet til å se hvilket bidrag u-trinnet kan ha på resultatene innen disse fagene. Kartlegging av leseferdighet 1.- 3. trinn Det gjennomføres obligatoriske nasjonale kartleggingsprøver av leseferdighet i 1.-3. trinn hver vår. Disse skal avdekke hvilke elever som har for dårlige leseferdigheter målt ut fra en 30
nasjonal norm. Den kommunale lese- og skriveopplæringsplanen legger føringer på hvordan resultatene av kartleggingsprøvene skal behandles på den enkelte skole. Det nasjonale gjennomsnittsmålet er at minimum 80 % av elevene skal score over en kritisk grense som er satt på testene Årstrinn Grense Resultat i Lunner 2010 2011 2012 1. trinn 80 % 86 % 95 % 94 % 2. trinn 80 % 94 % 90 % 93 % 3. trinn 80 % 86 % 90 % 90 % Resultatene fra den enkelte skole er ikke samlet inn i 2013 og 2014. Signalene fra skolene er likevel entydige på at det gode nivået på lesing fortsetter. Dette skyldes i stor grad det fokuset som har vært på leseopplæringen de siste årene og den bevisste satsingen kommunen har gjort på å ansette egne spesialutdannede leseveiledere på hver skole. Eksamensresultater 06-07 07-08 08-09 09-10 10-11 11-12 12-13 13-14 Nasj nivå 13-14 Norsk skriftlig 3,5 3,2 3,6 3,2 3,6 3,6 3,4 3,4 Matematikk 3,5 3,2 3,5 3,1 3,0 3,3 3,8 2,9 3,0 Engelsk skriftl 3,9 3,8 3,7 3,7 3,6 3,2 3,7 3,4 3,4 Tallene kan være vanskelig å tolke. Vi hadde et sterkt kull i 12-13 og er nå nede på «normalen» igjen dvs på eller litt under nasjonalt gjennomsnitt. Fallet i matematikkkarakteren må vi følge med på. Det ser dermed ut til at elevene i Lunner klarer seg bedre til eksamen enn resultatene på nasjonale prøver tidligere i skolekarrieren skulle tyde på. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er gjennomsnittet av alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet i 10. trinn, ganget med 10. Karakterskalaen er 1-6. Dette danner grunnlag for inntak til videregående skole. 08-09 09-10 10-11 11-12 12-13 13-14 Nasj. Gjennomsnitt 37,9 39,6 39,7 39,9 39,4 38,9 40,3 Etter en jevn stigning de siste årene har resultatet gått litt ned de to siste. Læringsmiljø Elevundersøkelsen gjennomføres obligatorisk på 7. og 10. trinn om høsten hvert år. Resultatene er samlet i hovedfaktorene trivsel, mobbing, motivasjon og faglig veiledning. 5 er høyeste score på alle unntatt mobbing der 1 er høyest. Fra 2013 er noen av målepunktene endret. Kolonnene «trivsel m lærer» og «sosial trivsel» er nå byttet ut med TRIVSEL der elevene svarer på om de trives på skolen, og «veiledning» er byttet ut med VURDERING FOR LÆRING der elevene oppgir hvordan de opplever lærernes veiledning og tilbakemeldinger. Spørsmålene innen motivasjon er også endret noe etter 2013 og kan derfor ikke sammenlignes med tidligere år. For mobbing er spørsmålet som stille: Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? 31
7. trinn Trivsel Mobbing Motivasjon Vurdering for læring Ambisjon > 4,5 = 1 > 4,5 > 4,0 Lunner - 14 4,4 1,3 4,1 3,9 Lunner - 13 4,5 1,2 3,9 3,5 Lunner - 12 1,6 Lunner - 11 1,7 Lunner - 10 1,5 Nasjon -14 4,4 1,2 4,0 4,0 10. trinn Trivsel Mobbing Motivasjon Vurdering for læring Ambisjon > 4,5 = 1 > 4,5 > 4,0 Lunner -14 4,1 1,4 3,5 3,4 Lunner - 13 4,2 1,2 3,5 3,2 Lunner - 12 1,4 Lunner - 11 1,5 Lunner - 10 1,5 Nasjon -14 4,2 1,2 3,5 3,2 Mobbeindikatoren har gått opp litt siden i fjor. Det er et fokusområde for skolene i Lunner videre også. Det er gledelig å se at indikatoren for motivasjon og vurdering for læring går riktig vei. Dette er grunnleggende faktorer for læringsutbytte. Overgang til videregående skole Andel elever som fullfører første år i VGS er en god indikator på om ungdomsskolene har lykkes i å forberede elevene til videre skolegang. VGS opererer med tre fullførtkoder: A går på alternativ opplæringsplan (IOP), dvs fullfører med begrenset kompetanse, B - har bestått alle fag første år på vgs, I ikke bestått i minst ett fag og må dermed ta opp igjen fag, M mangler grunnlag for vurdering i ett eller flere fag ved slutten av første år, S sluttet. Statistikken sier ikke noe om de som har sluttet har begynt på en annen videregående skole, er i jobb el. Andel elever fra Lunner som fullfører eller faller fra i løpet av 1 år i VGS. Årstallet henviser til det året elevene sluttet i grunnskolen: A B I M S 2007 Lunner 5 % 77 % 14 % 4 % 2007 Oppland 2 % 78 % 16 % 4 % 2008 - Lunner 0 % 86 % 11 % 3 % 2008 Oppland 2 % 82 % 8 % 6 % 2009 - Lunner 3 % 77 % 14 % 7 % 7 % 2009 - Oppland 3 % 79 % 14 % 5 % 5 % 2010 - Lunner 6 % 70 % 10 % 10 % 9 % 2010 - Oppland 3 % 79 % 11 % 5 % 3 % 2011 - Lunner 3 % 82 % 9 % 3 % 5 % 2011 - Oppland 2 % 83 % 9 % 3 % 3 % 2012 - Lunner 3 % 82 % 2 % 6 % 6 % 2012 - Oppland 3 % 82 % 8 % 4 % 3 % 2013 - Lunner 6 % 90 % 2 % 3 % 0 % 2013 - Oppland 3 % 85 % 6 % 3 % 3 % 32
Andel elever fra Lunner som har bestått alle fag har økt det siste året og endte våren 2014 på 90 %. Andel elever som ikke har bestått ett eller flere fag eller mangler grunnlag for vurdering har siden 2010 gått betydelig ned. I 2014 var det ingen av 2013-kullet som sluttet det første året i videregående. Det er utviklet et godt samarbeid med Hadeland videregående skole de siste årene. Det er etablert møtearenaer for skolenes rådgivere og egen møtearena for ledelsen i vgs og u-trinnet på Hadeland sammen med kommunal skoleadministrasjon. De bedrede resultatene skyldes godt samarbeid og god jobbing i begge skoleslag. Med en sterk satsing på utvikling av ungdomstrinnet videre gjennom det nasjonale prosjektet Ungdomstrinn i utvikling, vil den positive tendensen trolig holde seg, og dermed vil gjennomføringsgraden i videregående bli bedre. 5 Omsorg 5.1 KOSTRA Kommunehelse Jevnaker Grp. 7 Landet u/oslo Ureviderte tall 2011 2012 2013 2014 Gran Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten, konsern 1 672 1 737 1 900 1 862 2 480 2 478 1 989 2 311 Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år, konsern 1 588 1 839 1 805 1 756 2 067 1 812 1 939 2 053 Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger, konsern 44 19 60 16 445 620 159 164 Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger, konsern 1 213 1 234 1 363 1 389 1 523 1 403 1 305 1 612 Dekningsgrad Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 8,5 10,1 10,1 9,9 11,5 8,9 9,1 10,3 Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 8,5 9,4 9,2 9,7 10,9 10,0 8,2 8,9 Årsverk av leger pr. 10 000 innbyggere. Funksjon 120 og 233 (Forebyggende arbeid, helse, miljørettet helsevern med mer) 0,4 0,5 0,5 0,4 0,5 0,6 0,5 0,5 Diagnose, behandling og re- /habilitering. Funksjon 241 Årsverk av leger pr. 10 000 innbyggere. Funksjon 241 7,4 8,8 8,8 8,7 9,6 7,0 7,5 8,3 Årsverk av fysioterapeuter pr. 10 000 innbyggere. Funksjon 241 7,6 8,4 8,4 8,9 8,8 8,5 6,7 7,2 33
Pleie og omsorg Ureviderte tall 2011 2012 2013 2014 Gran Jevnaker Grp. 7 Landet u/oslo Prioritering Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over, konsern 94 345 110 925 108 794 111 723 114 093 82 748 102 195 113 222 Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester 19,6 20,6 17,9 17,7 24,2 16,3 15,9 17,8 Netto driftsutgifter til aktivisering/støttetjenester per innbygger 18 år og over(f234), konsern 415 468 637 749 900 796 830 1 106 Dekningsgrad Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,17 0,24 0,24 0,24 0,43 0,58 0,52 0,51 Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,31 0,29 0,29 0,19 0,20 0,22 0,39 0,37 Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 67-79 år. 65 65 72 64 55 75 62 69 Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 80 år og over. 320 283 294 265 275 283 321 333 Andel innbyggere 80 år og over i bolig med heldøgns bemanning --- 0,3 --- - 1,0-2,9 3,9 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 13,1 14,3 13,9 13,4 14,0 10,2 11,8 13,3 Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester, konsern 361 597 430 570 400 493 462 688 474 045 303 989 373 138 394 330 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner), konsern 230 846 272 462 239 415 290 878 303 247 131 567 225 224 239 448 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass, konsern 864 377 1 002 984 1 073 984 1 204 930 1 033 894 1 112 200 1 041 129 1 034 896 Semikvalitet Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning 75 72 71 72 72 81 75 76 Årsverk ekskl. fravær i brukerrettede tjenester pr. mottaker 0,53 0,60 --- 0,57 0,62 0,44 0,45 0,49 Andel brukere (ekskl. langtidsbeboere på institusjon) med individuell plan 12,2 13,5 --- 10,5 6,9 10,1 10,4 11,3 Bruksrater og brukersammensetning Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 0-66 år --- 26,4 19,9 19,3 25,7 17,6 18,2 19,6 Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 67-79 år --- 18,0 14,8 15,8 8,0 10,2 14,1 13,7 Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 80 år og over --- 7,4 5,2 12,6 14,1 12,4 13,5 12,7 Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken. Brukere utenfor institusjon 10,2 11,5 10,5 9,0 11,6 8,5 9,8 10,3 Andel brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov: Langtidsopphold --- 69,8 ---.. 69,8.. 82,2 82,7 34
Lunner kommune ligger svært lavt på dekningsgrad på lege og fysioterapeut. Legedekningen er i økning, og gikk i 2015 opp med 2 timer pr uke. Utgifter til aktivisering og støttetjenester ligger lavere enn gruppe 7 og landet, og noe av årsaken til dette er feilrapportering, da noe av ressursen som brukes blir rapportert under hjemmetjeneste og institusjon. Mottakere av hjemmetjenester har gått ned fra 2013 til 2014. Samtidig ser vi at utgiftene øker. Dette skyldes hovedsakelig at brukerne har mer omfattende behov for tjenester enn tidligere. Dermed blir kostnad pr bruker også høyere. Hjemmetjenesten omfatter både Lunner omsorgssenter og Tilrettelagte tjenester. Kostnad på institusjon har gått ned pr plass, selv om det samlet sett er en liten økning i utgiftene til institusjonsplasser for kommunen fra 2013. Dette fordi antall plasser i institusjon har økt alt i alt. Institusjon omfatter både Lunner omsorgssenter og Tilrettelagte tjenester. Sosialtjenesten Ureviderte tall 2011 2012 2013 2014 Gran Jevnaker Grp. 7 Landet u/oslo Prioritering Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år, konsern 2 170 2 091 2 676 2 867 2 658 2 762 2 497 3 119 Dekningsgrader Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 år, av innbyggerne 20-66 år 3,6 3,7 3,9 4,3 4,7 3,4 : 3,9 Produktivitet Korrigerte driftsutgifter til sosialtjenesten pr. mottaker, konsern 10 567 11 442 20 319 18 300 21 779 38 144 : 39 744 Semikvalitet Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 18-24 år 4,1 3,6 3,6 3,5 3,4 3,1 :.. Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 25-66 år 3,3 3,5 4,1 4,0 3,9 4,5 :.. Utdypende tjenesteindikatorer Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned 8 292 8 811 9 431 9 583 9 079 9 119 :.. Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer 20,2 20,9 26,3 25,7 23,1 30,14 : --- 35
Befolkningsframskrivinger 500 450 400 350 300 250 90-99 80-89 200 150 100 50 0 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 SSB s framskriving av befolkningen i Lunner viser at befolkningen fra 80 år og eldre er forholdsvis uendret, faktisk noe nedgang, fram til 2018. I 2020 vil vi være på dagens nivå for så få en økning i antall eldre. Slik framskriving tar ikke hensyn til om kommunene planleggere særlige utbygginger, noe vi heller ikke vet om vil gjøre utslag i de eldste aldersgruppene. Befolkningsutvikling vist i kap. 1.1 viser at denne framskrivingen ser ut til å stemme. 36
6 Teknisk 6.1 KOSTRA (ureviderte tall) 2012 2013 2014 Gran Jevnaker Grp. 7 Landet u/oslo Prioritering Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, 607 643 0-3 0 12-27 samferdselsbedr./transporttiltak, konsern Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, 607 643 688 985 1 115 696 892 komm. veier - drift/vedlikehold, nyanl., konsern Kostn. i kr til gatebelysn. pr. km komm. 22 281 2 200 8 889 26 725 7 667 - - vei, konsern Netto driftsutgifter til kommunalt -100-71 27-102 -267 - - disponerte boliger per innbygger i kr, konsern Netto driftsutgifter til funksjon 338 pr. 34 11 12 9 9 37 54 innbygger, konsern Netto driftsutgifter til funksjon 339 pr. 496 540 620 602 779 518 697 innbygger, konsern Dekningsgrad Andel av befolkningen som er tilknyttet 71,2 70,6 63,4 61,0 91,5-82,1 kommunal vannforsyning Driftsutgifter vann pr tilknyttet 0 1 260 1 039 1 331 956-965 innbygger Andel av befolkningen som er tilknyttet 71 66,2 66,6 58,7 86,5 90,1 82,5 kommunal avløpstjeneste Driftsutgifter pr innbygger tilknyttet 0 1 139 1 416 1 667 1 089 1 215 1 153 kommunal avløpstjeneste Gang- og sykkelvei i km som er et 20 50 50 16 27 - - kommunalt ansvar pr. 10 000 innb. Andel kommunale veier og gater uten 41,8 55,9 55,9 57,3 28 32,6 34,7 fast dekke. Prosent Antall parkeringsplasser skiltet for 14 28 28 6 12 - - forflytningshemmede pr. 10 000 innbygger Antall utstedte parkeringstillatelser for 84 11 11 301 0 - - forflytningshemmede pr. 10 000 innbygger Kommunalt disponerte boliger per 16 16 14 13 17 15 21 1000 innbyggere Årsverk av feier pr. 1000 innbyggere 0,13 0,13 0,13 0,13 0,15-0,14 funksjon 338 Årsverk i brann- og ulykkesvern pr. 0,3 0,3 0,44 0,44 0,30-0,73 1000 innbyggere Årsverk til funksjon 338 pr. 1000 0,22 0,22 0,22 0,22 0,30-0,25 innbyggere Årsverk til funksjon 339 pr. 1000 0,09 0,09 0,22 0,22 0-0,48 innbyggere Produktivitet Korrigerte brutto driftsutg. i kr pr. km 83 701 83 059 97 382 88 879 98 400 99 193 111 768 komm. vei og gate i alt, konsern Brutto driftsutgifter per kommunalt disponert bolig, konsern 3 288 3 273 14 024 48 654 46 763 - - 37
6.2 Trafikkulykker Oppland 2014 Lunner 2009-2013 38