Hva skaper kvalitet i torskeoppdrett (!) Ragnar Nortvedt Anvendt & Industriell Biologi Universitetet i Bergen www.aib.uib.no
Er dette tilstrekkelig?
Primærkvalitet * Råvarens biologiske kvalitet - den iboende (levende) kvalitet: Størrelse, sesong/næringsinntak, kjønnsmodning, miljøforhold * Håndtverksmessig kvalitet ved produksjon: Korrekte snitt ved bløgging, sløying, filetering; ising, bearbeiding, pakking * Produktets kvalitet (egenskaper): Sensoriske, ernæringsmessige, hygieniske, etiske, teknologiske (avhenger av tid, temperatur, emballasje)
Sekundærkvalitet * Handelskvalitet, hos forhandler: Riktig sortering, emballasje, leveransetidspunkt, pris, service, ifølge spesifikasjon * Opplevd kvalitet, hos konsument: Oppfyllelse av forventninger, ønsker, krav og spesifikasjoner
Torsk HAR høy biologisk kvalitet -kan opplevelsen i markedet bli bedre? Fôret hvilke produkter vil vi produsere * kjønnsmodne(?) hel torsk * porsjonspakket loins * biprodukter Miljøgifter Rensing av fôrråstoffet
Ernæringsmessig sammensetning Lavt fettnivå, men noe høyere i oppdrett enn i vill Stabilt proteinnivå Høyt vanninnhold Påvirkelig glykogennivå, avhengig av sulting
Torsk fra Nærøysund utenfor Florø Kondisjonsfaktor
600 500 Hva skjer i muskel etter slakting: 7,5 mg.100g -1 400 300 200 100 glykogen melkesyre ph 7 6,5 ph 0 0 1 2 3 4 5 7 9 11 6 Rigor start Lagretid (dager)
Siri Smith-Giske, 2006 Glykogen i torskemuskel under lagring i is Oppdrett Vill
ph i torskemuskel under lagring i is Vill Oppdrett Siri Smith-Giske, 2006
Vannbindingsevne vs. ph
Amir Amin, 2006 Filet-kontraksjon pre-rigor i slurry, som funksjon av stress og sulting 40 35 30 % Length reduction 25 20 15 stresset stresset Fôret Sultet i 3 uker 10 5 0 0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000 8000 9000 Time (min)
Marslow s behovspyramide - og den omvendte for torsk i markedet: Bernard Shaw: Min intelligens tilsier at jeg ikke spiser produkter fra kyr Høy Status Den Intelligente Torsken Selvrealisering Sekundær: Trygghet Primærbehov: Mattilgang Velsmakende & sunn sjømat Ingen miljøgifter Oppdrett
Hvilken nytte kan vi ha av bransjestandarder og normer for torsk? Skreddersydde produkter Forutsigbar kvalitet Produktutvikling Sammenligningsgrunnlag mellom kysttorsk og skrei Nisjeprodukter av ulik kvalitet Biprodukter -og med andre arter
Da må vi kunne koble informasjon fra de ulike produksjonsledd Fiskere, oppdrettere, fôrprodusenter, finans, markedsaktører og forskere går sammen om å fremskaffe data Data bygges inn i modeller på hvert nivå Modeller kobles sammen Vi går sammen og beregner kvaliteten i markedet Vi justerer modellene i henhold til markedsbehovene
MUST AS Eksempel (fra kveite) Modell 1: Hva skal til for at fôrråstoffet skal oppnå et bestemt fettinnhold? Fett i råstoff A = basis fett + b1* alder(år) sild + b2* kjønn + b3= fangstsesong Modell 2: Hva skal til for å oppnå et bestemt fettinnhold i fôret? Fett i fôret = (fett råstoff A * innbl.%a) + (fett råstoff B * innbl.%b) + (fett olje * innbl%) (temperatur prosess)/b4 Modell 3: Hvilket fettnivå oppnår vi i fileten? Fett i filet = 3,8 + 3 startvekt + 0,3 fett i fôr + 0,15 pelletstr. + 3 slaktevekt
Hvilken kvalitet ønsker vi å oppnå?
Hvilken aldersgruppe på sild ønsker vi å bruke som råstoff?
Optimalisert kvalitet i filet, som funksjon av alder på sild & pelletstørrelsen
Optimalisert kvalitet i filet, som funksjon av slaktevekt & innblandet olje i fôret
Gevinst: Modellene kan brukes aktivt til først å legge inn ulike markeders uttalte behov, - for deretter å gi råd bakover i verdikjeden om hvor ressursene bør intensiveres for å oppnå gitte produkt med definert primær og sekundær kvalitet Konklusjoner Torsken HAR allerede høy kvalitet Torsken har lavt innhold av miljøgifter, men fôrråstoff bør renses Gjennom lysstyring, fôring og sulting kan vi styre kvaliteten og utvikle markedstilpassede produkter med definert holdbarhet Torsken er Intelligent! Det er ønskelig å få finansiert et nytt torskeprosjekt som modellerer og kobler informasjon fra merd til marked