TA VARE PÅ KROPPEN DIN! - GOD ERGONOMI VED TUNGT OG ENSFORMIG ARBEID Therese Løvslett, HMS-rådgiver/ergoterapeut / SIDE 1
Ergonomi Den fysiske tilpasning mellom menneskets forutsetninger (Human Factor) og arbeidsmiljø med hensikt å forebygge belastningsplager å jobbe hensiktsmessig i forhold til effektivitet/sikkerhet. / SIDE 2
Hva er ergonomi? Teknikk Menneske Arbeidsmiljø / SIDE 3
Hva er belastning? / SIDE 4
Muskel og skjelettplager hva er det? Fellesbetegnelse for smerter eller ubehag i muskler, sener, ledd eller nerver. Kan komme på grunn av en skade, men de fleste utvikles over år. Kommer av feil- eller overbelastning altså når kroppens toleransegrenser overskrides. Hvilken konsekvens kan muskel og skjelettplager ha? / SIDE 5
Forskning hva vet vi egentlig? Lite kontroll over arbeidsoppgavene gir økt risiko for nakke- og ryggsmerter Dårlig tilfredshet med jobben gir økt risiko for ryggsmerter, og dårligere resultat av isjas-operasjon. Tungt håndverktøy og arbeid med løftede armer gir økt risiko for skulderproblemer. / SIDE 6
Smerte og redusert funksjon! Hvorfor får vi vondt? Akutt smerte er kroppens eget alarmsystem! Normal reaksjon på uheldig belastning. (Gir vi kroppen en sjanse til å reparere seg selv?) Hva skjer når vi tar smertestillende? Illustrasjon: STAMI / SIDE 7
Muskel og skjelettlidelser i Norge 20 prosent av alle arbeidstakere i Norge mellom 16 og 66 år har i følge Statistisk Sentralbyrå muskel- og skjelettplager de mener helt eller delvis skyldes jobbsituasjonen(ssb.no). Muskel- og skjelettlidelsene var nevnt som årsak til 36 % av sykefraværstilfellene i 2. kvartal 2009 og 30 % av alle nye tilfeller av uføreytelser i 2006(ssb.no). Muskel- og skjelettplager koster samfunnet mellom 69 og 73 mrd kr pr år ("Et muskelog skjelettregnskap. Forekomst og kostnader knyttet til skader, sykdommer og plager i muskel - og skjelettsystemet" ) 8 / SIDE 8
Forskrifter til Arbeidsmiljøloven Forskrift om utførelse av arbeid 23-1. Risikovurdering ved planlegging, utforming og utførelse av manuelt arbeid 23-2. Opplæring om ergonomisk belastende arbeid 23-3. Informasjon om risiko i tilknytning til ergonomisk belastende arbeid / SIDE 9
Forebygging er svært viktig! Toppen av isfjellet er bare det vi ser årsakene er som regel ikke synlig, men har bygget seg opp over tid / SIDE 10
Kontorarbeidsplassen Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (Arbeidsplassforskriften) 2-1. Utforming og innredning av arbeidsplasser og arbeidslokaler 2-2. Arbeidsstol 2-3. Arbeidsbord / SIDE 11
Vanlige uvaner Har ikke justert arbeidsplassen etter egne behov Synker sammen i øvre del av ryggen Skyver hodet fram for å se godt Heiser skuldrene opp og fram Setter seg ikke godt nok inn i stolen (skal bare) For lite variasjon blir oppslukt av arbeidet Holder pekefinger eller andre fingre hevet over musa Unødig musebruk (dobbeltklikk dra musa) / SIDE 12
Innstilling av arbeidsplassen a. Stol b. Bord c. Tastatur d. Datamus e. Skjerm f. Databriller g. Belysning / SIDE 13
Kontorstol tilpasses først! Bli kjent med stolens innstillinger Høyde Setedybde Ryggstøtte Armlene Mulighet for tilt / SIDE 14
Arbeidsbordet Min. 2/3 av underarmene bør hvile på bordet. Alternativer: buet utforming på bordet armlener underarmstøtte Elektrisk hev-senk anbefales når: man jobber ved pc store deler av dagen flere brukere av arbeidsplassen man har helseplager / SIDE 15
Tastatur og pekeverktøy Arbeid med pekeverktøy mest mulig framfor kroppen og på maksimalt en underarms avstand Bytt mellom å peke med venstre og høyre hand Bruk forskjellig typer pekeverktøy Lær deg å bruke funksjonstaster / hurtigtaster Tastatur med separat numerisk enhet øker variasjonsmulighetene / SIDE 16
Anbefalt rekkeavstand / SIDE 17
S N A R V E I E R I W I N D O W S En veileder i funksjonstaster En PC-bruker uten mus er tre ganger så effektiv som en med mus og får mindre fysisk belastning ved dataarbeidet / SIDE 18
Variasjon Den beste sittestillingen er den neste Alle har sin personlige sittestilling / SIDE 19
Oppfølging av arbeidstakers syn Tilbud om øyeundersøkelse og synsprøve før de begynner arbeid med dataskjerm, om nødvendig med jevne mellomrom i tiden deretter dersom de får synsproblemer som kan skyldes arbeidet ved dataskjerm / SIDE 20
Synsproblematikk knyttet mot arbeid ved skjerm Synsrelaterte plager: ser uskarpt, såre øyne, anstrengte øyne, hodepine, øvre nakkesmerter, skyver hodet fram Tilbud om synsundersøkelse ved optiker eller øyelege Hvis ikke vanlige briller kan benyttes skal den ansatte få databriller. Utgifter til syns- og øyeundersøkelse, og databriller dekkes av arbeidsgiver Optiker kan tilpasse brilleglass til arbeidsavstand 60 cm ca 2 m / SIDE 21
Arbeid med synskrav Påvirker bruken av nakken Nyere forskning ved Statens arbeidsmiljøinstitutt viser at kontinuerlig kontorarbeid med PC under tidspress og med høye krav til presisjon i arbeidet kan gi betydelig smerteøkning i nakke/skulder i løpet av relativt kort tid hos personer både med og uten kroniske nakke - og skuldersmerter. Bør max jobbe i 30 min sammenhengende Kan også overføres til andre yrker: tannleger/tannhelsesekretærer, kokk/kjøkkenassistenter / SIDE 22
Tungt og ensformig arbeid Tungt arbeid = når en eller flere arbeidsoperasjoner enkeltvis eller samlet kan overbelaste muskelskjelettsystemet Ensformig arbeid = når arbeidet består av en enkelt eller noen få enkle arbeidsoperasjoner som gjentas i så høyt tempo og/eller så lenge at det kan føre til helseskade. / SIDE 23
Tungt og Ensformig arbeid - risikofaktorer Arbeidets art Teknisk utstyr Organisering av arbeidet Tilrettelegging av arbeidet Tilgjengelighet hjelpe-/løfteutstyr / SIDE 24
Hva skjer i en muskel som jobber? En aktiv muskel trenger økt blodsirkulasjon for å få nok O 2 til å klare jobben, og for å fjerne CO 2 fra den arbeidende muskel. En muskel som jobber dynamisk har god blodsirkulasjon, og klarer å opprettholde aktiviteten over en periode. Dynamisk arbeid gir også variert belastning på kroppen. / SIDE 25
Hva skjer i en muskel som jobber? En muskel som jobber statisk stenger for blodsirkulasjonen, og etter kort tid mangler muskelen O 2 og har for mye CO 2 og melkesyre den blir sur og sliten. / SIDE 26
Arbeidsteknikk ved stående / gående arbeid Arbeid i naturlig oppreist stilling, belast ledd i mellomstilling Stå nær det du skal jobbe med Stå stabilt Bruk vektoverføring ved å skyve vekten fra ben til ben dans Flytt bena når du arbeider tenk nese, tå Varier mellom hvilken side du bærer på / SIDE 27
Arbeidsteknikk ved løft Stå nært inntil det du skal løfte Stå bredbeint for å få bedre balanse Planlegg og tilpass løftet etter vekt og avstand Ta godt tak i det du skal løfte, og hold det så nært inntil kroppen som mulig Unngå vridning La løftet forgå i et jevnt tempo / SIDE 28
Unngå vridninger Mellomvirvelskivene tåler kompresjonen best når virvlene står i midtstilling og tåler den minst når virvlene står rotert eller bøyd i forhold til hverandre / SIDE 29
Arbeid under knehøyde Huksittende, knelende, knestående Belastende på rygg, nakke, armer og knær Ledd i ytterstilling over tid skal unngås Skift mellom arbeidsoppgaver Varier kroppsstilling Hjelpemidler; liten krakk, kneputer / SIDE 30
Arbeid over skulderhøyde Statisk muskelarbeid for nakke, skuldre og øvre del av rygg Kutter næringstilførselen til muskler i armene Jobb med lave skuldre Skift mellom arbeidsoppgaver og varièr stilling Ta mikropauser før du blir trøtt og før det gjør vondt / SIDE 31
Velg riktig fottøy for jobben Passe stor og bred Støtdempende yttersåle og innleggssåler Varier mellom to par i løpet av dagen Skift skotøy minst hvert år / SIDE 32
Vurderingsmodell Rødt område Sannsynlighet for å pådra seg belastningslidelser er meget høy. Tiltak er nødvendig. Gult område Det foreligger en viss risiko for utvikling av belastningslidelser. Belastningen må vurderes nærmere. Varighet, tempo og frekvens er avgjørende. Grønt område Det foreligger liten risiko for belastningslidelser for de fleste arbeidstakere. / SIDE 33
Jobb kroppsnært Kort ytre vektarm Ledd i mellomstilling Bruk store framfor små muskler ved tyngre arbeid Vekt 30cm 45cm 25kg 15kg 7kg 3kg / SIDE 34
Vekt - avstand Stående arbeid - løft / SIDE 35
Tilleggsmomenter Stress - mindre tid til alt, både i jobb og på fritid Hva kan vi gjøre i jobb og på fritiden for å ta vare på egen helse? Hvilke faktorer spiller inn? Prioriterer vi fornuftig? / SIDE 36
Tenk på Finn en arbeidsoppgave på din arbeidsplass som kan være tung eller ensformig. Hva blir gjort eller kan bli gjort for å gjøre oppgaven mer ergonomisk riktig.. - med tanke på organisering av arbeidet? - med tanke på bruk av utstyr? - med tanke på hvordan kroppen brukes? / SIDE 37
Pausegym - energipauser Noen minutter i løpet av en time eller 10 minutter i løpet av arbeidsdagen Fokus på gode bevegelser Gir kroppen mulighet for variasjon renser kroppen underveis / SIDE 38
BELYSNING Therese Løvslett, ergoterapeut / SIDE 39
Aktuelt lovverk Arbeidsplassforskriften 2-10. Dagslys og utsyn De enkelte arbeidsplasser skal ha dagslys og utsyn. Lokaler uten dagslys og utsyn kan benyttes i visse tilfeller. Spiserom skal om mulig ha dagslys og utsyn. Arbeidsplassforskriften 2-11. Belysning Arbeidslokaler og arbeidsplasser skal være utformet og innredet slik at de enkelte arbeidsplasser får tilfredsstillende belysning for å verne arbeidstakernes sikkerhet og helse. Arbeidsplassforskriften 2-12. Synsforhold Det skal være gode farge- og kontrastforhold uten for store luminansforskjeller innen synsfeltet, idet det tas hensyn til arbeidets art og arbeidstakerens syn. TITTEL PÅ PRESENTASJONEN / SIDE 40
Aktuelt lovverk TEK 2010 sier følgende om belysning: 13-12. Lys (1) Byggverk skal ha tilfredsstillende tilgang på lys uten sjenerende varmebelastning. (2) Rom for varig opphold skal ha vindu som gir tilfredsstillende tilgang på dagslys, med mindre virksomheten tilsier noe annet. 13-13. Utsyn Rom for varig opphold skal ha vindu som gir tilfredsstillende utsyn med mindre virksomheten tilsier noe annet. TITTEL PÅ PRESENTASJONEN / SIDE 41
Belysning - begreper Lux: Belysningsstyrke forteller hvor mye lys som faller på en flate Luminans: Lyset som stråler ut fra et objekt via refleksjon Kontrast: når et objekt har en annen farge enn bakgrunnen. Blending: Hvis det oppstår store forskjeller på luminansen i synsfeltet / SIDE 42
Belysning kontor På kontorarbeidsplassen skal det være godt med lys (ca 500 lux) over arbeidsplass, og lysstyrken skal avta ut i rommet. Indirekte belysning er anbefalt (ingen synlige lysrør/kilder) Unngå blending, enten fra armatur eller blanke flater på tastatur, skjerm, vegg eller bord. Bruk solavskjerming dersom skjermen er plassert foran vindu. / SIDE 43
Balansert belysning kontorarbeidsplass / SIDE 44
Ulike løsninger / SIDE 45
Belysning anbefalinger fra Lyskultur (Norsk kunnskapssenter for lys) Tannleger; 5000 lux i munnen på pasienten, 1000 lux på pasienten, 500 lux generell belysning Klasserom; varierer mellom 300 lux og 750 kux, basert på oppgaver som skal gjøres. F.eks kunst og teknisk tegning krever sterkere lys enn f.eks veiledningsrom og dataøvingsrom. Dataarbeid: 500 lux i arbeidsfelt, 300 lux i nærfelt og 200 lux i omfelt / SIDE 46
Solavskjerming Solavskjerming er en nødvendighet dersom arbeidsplassen utsettes for direkte sol. Utvendig avskjerming gir best virkning. Avskjerming med lyse farger gir best effekt. Følgende reduksjon i varmetilførsel kan oppnås: Utvendige persienner, rullegardiner, markiser... 75-90 prosent Innvendige lyse gardiner og persienner... 40-50 prosent Lys- og varmereflekterende vindu... 20-80 prosent / SIDE 47
Hvordan påvirker belysning helsen? Feil belysning kan være for mye/ for lite lys, for mye/ for lite kontrast belysning som gir reflekser og blending Konsekvenser av feil belysning kan være Vi inntar ugunstige arbeidsstillinger for å kompensere for dårlige lys- og synsforhold Muskler rundt øyet og muskler i nakken jobber mer enn nødvendig Sikkerhetsmessig risiko Vi kan få såre/ tørre øyne, hodepine og muskelsmerter i nakke/skuldre TITTEL PÅ PRESENTASJONEN / SIDE 48
Takk for oppmerksomheten / SIDE 49