Formidlingsark 12 falsa ark OM UTSTILLINGEN Til utstillingen «12 falsa ark» har nordnorske kunstnere blitt invitert til å sende inn ett arbeid hver til en utstilling som markerer Grunnlovsjubileet. Alle arbeidene har samme format som det originale grunnlovsdokumentet, som om de skulle vært de nordnorske kunstnernes egne versjoner av Grunnloven. Tittelen henspiller på antall ark i det originale grunnlovsdokumentet. Med utstillingen feires ytringsfriheten, og kunstnerne har blitt gitt muligheten til å kommentere det vi feirer i år, spesielt med henblikk på landsdelens posisjon. «12 falsa ark» er et samarbeidsprosjekt mellom Nordnorsk kunstnersenter og Se Kunst i Nord-Norge. 24 arbeider er plukket ut til å delta i vandreutstillingen som turnerer i Nord-Norge fra juli til desember 2014. Bent Aune: Fra fattigrøysa til it's all about the money Teknikk/materiale: Print, tegning, maling og collage. Aune har tatt utgangspunkt i en gammel pengeseddel av den typen som var brettet i tre deler. Ved hjelp av tegning og digital collage, reflekterer han over den retningen samfunnet vårt har tatt på de 200 årene grunnloven har eksistert. Temaer som selvdyrkelse og kapitalisme blir her tatt opp. Johanne Seines Svendsen: The Space Between Teknikk/materiale: Våtplate. Over et landskap fra Lofoten ser vi et glassplate-fotografi av fullmakten som ble skrevet til valgmennene som representerte folket fra Vågan og Gimsøy, der Seines Svendsen selv bor. På grunn av den raske prosessen sørpå og de lange avstandene rakk aldri disse representantene frem. Bildet av landskapet, hindringen som gjorde at nordlendingene ikke nådde frem i tide, blir også et visuelt hinder for betrakteren som ikke får muligheten til fullt ut å kunne lese innholdet i fullmakten. Ina Otzko: I AM Teknikk/materiale: Speil. Otzko har tolket grunnlovstemaet på minimalistisk og konseptuelt vis: ved å få et speil skåret ut i det samme formatet som det opprinnelige grunnlovsdokumentet. Verket kan tolkes som en kommentar til det norske selvbildet, og innbyr til både selvkritikk og selvforherligelse. Ingela Birkeland: Vindu mot fremtid Teknikk/materiale: Maleri. Birkeland har vært opptatt av utviklingen som har skjedd i Norge siden Grunnloven ble skrevet for 200 år siden og frem til i dag. Hun har sett for seg et kvadratisk vindu der vi kan se enda 200 år frem i tid. Med de turkise kvadratene som gradvis blir lysere og lysere, visualiserer hun på et abstrakt vis drømmen om et samfunn som beveger seg mot noe bedre og mer menneskevennlig. 1
Ragnhild Lie: Et lite stykke båtrye Teknikk/materiale: Tekstil vevd av hjemmespunnet garn fra egne sauer av rasen Gammel norsk sau. Mye av grunnen til at Nord-Norge ikke ble representert i Eidsvollforsamlingen var at alle mennene var ute på fiske da beskjeden kom om at representanter skulle velges. Båtrya, som Lie her har laget en liten versjon av, var livsnødvendig for fiskerne når de var ute på havet. Med en vevd paragraf peker Lie på kontrasten mellom livet som ble levd nordpå og de politiske prosessene sørpå. Arvid Sveen: Brevet og Varden Teknikk/materiale: Fotografi og tegnet tekst på fotopapir. Arvid Sveen tar i sitt arbeid tar utgangspunkt i den manglende representasjonen fra Nord-Norge i Eidsvollsforsamlingen. Han viser på en poetisk måte gjennom foto og tekst hvordan den raske prosessen sørpå, de lange avstandene til Nord-Norge, og den saktegående postgangen umuliggjorde Finnmarks tilstedeværelse. Varden på bildet er fra en gammel postrute mellom Vardø og Vadsø. Vebjørg Hagene Thoe: Uhuru Teknikk/materiale: Tekstil. Arbeidet til Hagene Thoe består av en rekke forskjellige tekstiler fra forskjellige kulturer: et afrikansk frigjøringsplagg, biter fra en asiatisk rispose, deler av en norsk vev med kjerringtannmønster og mange andre elementer. På denne måten trekker hun linjer mellom kulturer som tradisjonelt sett har blitt sett på som motsetninger, og viser at vi egentlig ikke er så forskjellige, på tross av at vi tviholder på nasjonalfølelsen. Hans Ragnar Mathisen: Samisk nasjonalisme Made in Norway Teknikk/materiale: Objekt, håndlaget bok. Teksten i Mathisens håndlagde bok refererer til Sámi soga lávlla som ble skrevet av den første samiske stortingsmannen Isak Saba i 1906, og som fra 1986 ble samenes nasjonalsang. Siste linje i sangen Sámi eadnan Sámiide! / Sameland for samene! har blitt kritisert for å være ekskluderende og nasjonalistisk. Med tittelen på verket Samisk nasjonalisme made in Norway understreker Mathisen at uten den aggressive norske kolonialiseringen og rasistiske undertrykkelsen av samene, ville ikke samisk nasjonalisme eksistert. Inger Anne Nyaas: Polarstjerner Teknikk/materiale: Bretta papir på tekstil. I Nyaas sitt verk er forskjellige typer papir med forskjellige referanser brettet til intrikate og dekorative polarstjerner. Her vises det på den ene siden til edsavleggelser fra Nordland, og på den annen side til Folkeaksjonen mot oljeboring. Med det understreker Nyaas fiskens og Nord-Norges betydning for utviklingen av Norge. 2
Trygve Luktvasslimo: Hvis du virkelig vil Teknikk/materiale: Collage/brev. Pakket inn som et anonymt trusselbrev til utstillingsbesøkeren antyder verket en sammenheng mellom grunnlov og leveregel. En lov er skrevet av fellesskapet for fellesskapet, mens leveregelen "Om du vil ha noe du ikke har hatt før, må du gjøre noe du ikke har gjort før" retter seg mot individualisten i hver enkelt. Cecilie Haaland: Sorthvitt Teknikk/materiale: Analogt fotografi, porselen. Når man fjerner fargene fra kjente symboler kan de miste de sin betydning. Men ikke nødvendigvis helt; formen og uttrykket sitter igjen, men uten fargene blir ikke innrykket like umiddelbart. Haaland har vært opptatt av hvordan flagget som symbol endrer seg når «Norge i rødt, hvitt og blått» blir overført til sorthvitt. Hun har overført et analogt sorthvittfotografi av det norske flagget på det øverste av 12 porselens-ark. Elisabet Alsos Strand: Enig og tro til Dovre faller Teknikk/materiale: Håndlaget bok på polstret treplate med stempelpute. Dette er en såkalt flagrebok etter japansk teknikk, der sidene er brettet i ett stykke uten lim eller trådhefting; et vindpust kan blåse dem ut. Boka har samme format som det originale grunnlovsdokumentet. Publikum kan selv sette sitt fingeravtrykk i boka, ved hjelp av stempelputen som følger med. Her har alle som besøker utstillingen muligheten til å bli representert i Alsos Strands egen versjon av grunnloven. Are Andreassen: 110 B Teknikk/materiale: Linosnitt. Andreassens linosnitt er en kommentar til dagens forvaltning av naturressurser i nord. Han minner oss på Grunnlovens 110 b, som lyder: «Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed og til en Natur hvis Produktionsævne og Mangfold bevares. Naturens Ressourcer skulle disponeres ud fra en langsigtig og alsidig Betragtning, der ivaretager denne Ret ogsaa for Efterslægten. For at ivaretage deres Ret i Henhold til foregaaende Led, ere Borgerne berettigede til Kundskab om Naturmilieuets Tilstand og om Virkningerne af planlagte og iværksatte Indgreb i Naturen. Statens Myndigheder give nærmere Bestemmelser til at gjennemføre disse Grundsætninger.» Marit Ellisiv Landsend: Spørretimen på Løvebakken Teknikk/materiale: Assemblage: mdf-hylle med plastdyr. Løvene følger sine instinkter. Men du, som fikk bli et menneske; følger du hjertet? 3
Åse Liv Hauan: Paragraflenker Teknikk/materiale: Papircollage. Hauans papirarbeid er en uhøytidelig kommentar til grunnlovsdokumentet og Nord-Norges deltagelse i prosessen. Hvor mange nordmenn kjenner egentlig innholdet og betydningen av det som står skrevet? Noen av oss kunne kanskje ønske seg sine egne, helt nye paragrafer. Hauan har brukt knappenåler i de samiske fargene. Paragraflenkene kan minne om barneleker eller smykkekjeder. Inger Johanne Grytting: 2. 1814 Teknikk/materiale: Blyant og pastell på papir. Under Paragraf 2 i 1814 ble jøder og jesuitter nektet adgang til riket. "Porten var stengt" inntil 1851. Med sine abstrakte blyantstreker tar Grytting tak i dette mørke kapitlet i norsk historie. De lyse prikkene markerer punkter der blyantspissen har knekt, og viser dermed til både destruktivitet og fravær. En stripe av blått hviler over de grå linjene som en himmel. Blått har siden gammeltestamentlig tid representerte de religiøse budene i jødedommen. AK Dolven: this is a political painting Teknikk/materiale: Olje og blyant på papir. Med utgangspunkt i de røde seilene over signaturene i det originale grunnlovsdokumentet viser AK Dolven til den brutale behandlingen av samene i norsk historie etter 1814. Under det røde fingeravtrykket står verkets tittel skrevet på samisk. Sylvia Henriksen: Glansbilde Teknikk/materiale: Resirkulert pyntehåndkle, paljetter og markørpenn. Temaet i Henriksens Glansbilde er kvinnenes rolle da grunnloven ble skrevet. Håndbroderte pyntehåndklær ble brukt for å skjule skitne vaskefiller på kjøkkenet, spesielt ved høytider. I dette verket er det gamle og slitte håndverket videreført i en billedlig form, og med det stilles det spørsmål ved kvinnens stemme i 1814 sammenlignet med 2014. Verket kan også ses som en kommentar til Norges tendens til å vise en idealisert og romantisert utgave av oss selv for omverdenen. Hilde Skancke Pedersen: Utenfor Teknikk/materiale: Blandet teknikk. Med et lagdelt arbeid som gir assosiasjoner til urfolks bruk av materialer, setter Skancke Pedersen fokus på hvilken betydning Grunnloven hadde for den samiske delen av befolkningen. Teksten under det gjennomskinnelige laget er vanskelig å lese, og visualiserer underkommunikasjonen av overgrepene mot det samiske folk. 4
Helle Storvik: 110 d. Det paaligger Statens Myndigheder at respektere og sikre Moder Jords rettigheder. Jf. Bolivias Lov nr. 071 av 21 desember 2010 Moder jords lov Teknikk/materiale: Blyant på papir. Tittelen er et tenkt forslag til et nytt tillegg under Grunnlovens 110, som handler om forvaltning av naturressurser. I tegningen har Storvik brukt en tekst fra en skoleoppgave datteren hennes gjorde da hun var 13. De idealistiske ordene får gå i samspill med samiske symboler. Maria Gradin: Norge Teknikk/materiale: Fotografi. Gradin har vært opptatt av Norges åpenbare nasjonalisme, hvor den kommer ifra og hva den kan føre til. I bildet ser vi en globus der Norge har fått en urovekkende fremhevet posisjon i forhold til resten av verden. Kretser Norge rundt sin egen navle? Gradin ønsker mer helhetstenkning i utviklingen fremover, og mindre fokus på nasjoners grenser. Med sitt bilde kommenterer hun også tankene om sentrum og periferi, som selv 200 år etter at grunnloven ble skrevet preger forholdet mellom nord og sør i vårt land. Kun tre steder er markert på kartet: Oslo, Bergen og Trondheim. Bjørn Tore Stavang: Connecting The Dots Teknikk/materiale: Akryl på lerret. Arbeidet setter det originale grunnlovsdokumentet i direkte sammenheng med dagens representanter for den nasjonale og internasjonale makteliten. I følge kunstneren griper disse inn i våre liv på de fleste plan: fra hva vi skal spise til frokost til hva vi skal fylle hodene med om kvelden. Ved å la noen hull stå åpne antydes det at ingen lovverk på noen måte er av konstant verdi, at makthavere er utskiftbare, og at nye fortolkninger oppstår uavhengig av den opprinnelige ideen. Hanne Grete Einarsen: To kråker som ikke nådde frem Teknikk/materiale: Trykk og tegning. Ved hjelp av samiske symboler viser Einarsen til hvor langstrakt landet vårt er, og konsekvensene dette hadde for Nord-Norge i 1814. Einarsen er opptatt av hvordan vi i dag kan vi sette oss på et fly og være i den andre enden av Norge i løpet av noen timer. Landet er like langstrakt, men er samtidig blitt lite i forhold til resten av verden, idet den er blitt mer tilgjengelig for oss. Scott Thoe: Grunnloven under lupen Teknikk/materiale: Akryl på plate. Scott Thoe setter grunnloven under lupen i både boksavlig forstand og i overført betydning. Vi ser et nærbilde og et utdrag av det som fra 1814 til 1851 var paragraf 2 i Grunnloven: «Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende seg til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.» Alle utgaver av grunnloven finnes ennå, etter 200 år. Thoe har vært opptatt av hvordan det danske språket og den gotiske skrifttypen fjerner leserne fra paragrafenes egentlige innhold. Ord som "Joeder", "Jesuitter", "arvefoelger" osv., drukner i en juridisk-dansk språksuppe med bokstaver som fungerer som bilder i seg selv. 5