Rapport STUP Januar, 2015

Rapport STUP Januar, 2015

Innholdsfortegnelse 1 Hovedanbefaling 4 2 Bakgrunn og problemstilling 6 3 Arbeidsmetode 6 4 Hva kom så ut av intervjuene? 8 5 Mediemarkedet fremover 11 6 Konsekvenser for opplæringen 12 7 Anbefaling 14 3 av 16

1 Hovedanbefaling Oppdragets mandat er å komme frem til en klar anbefaling for hvilke kurs og stipender STUP ordningen på kort, mellom og lang bør tilby sine medlemmer samt også hva som er et egnet format å gjennomføre de ulike kursene på. For å gjennomføre mandatet har en intervjuet journalister, medieledere og spesialister fra både de større ledende og fra mindre regionale medieselskaper. Både selskaper som har sitt utspring fra aviser og TV er intervjuet. Skal en kunne si noe om det fremtidige opplæringsbehovet og formatet på opplæringen, må en også ha en formening om noen av de viktigste hovedtrendene for medieutviklingen fremover. Dette er tatt med i analysen. Hovedkonklusjonene fra intervjuene er klare: Det er stor variasjon i forhold til hvordan de ulike personenen oppfatter opplæringen sin rolle som virkemiddel i den endringen medieselskapene nå er i. Noen mener en må gjøre radikale endringer med opplæringen, andre ser ikke det behovet så sterkt. Særlig mindre selskaper ser det som svært krevende å kunne ta ut personer av sin nåværende jobbsituasjon for å gi denne personen opplæring. Dette selv om behovet for opplæring er stort. Den digitale tidsalderen er definitivt her. Mange mener at skal journalisten overleve må en beherske digital fortellerteknikk og det må utøves 24/7-365. Det er et skrikende behov etter journalister som forstår seg på, har kunnskap om og behersker å koble den informasjonen redaksjonene samler inn om brukerne og evne til å omgjøre denne informasjonen til gode redaksjonelle produkter. Vår anbefaling er at en utvikler en opplæringsportal hvor en tar den digitale tidsalderen på alvor også innen opplæring, og lager en modell som er nærmere beskrevet i kapitel 7 som tar inn over seg og utnytter det beste fra Google som har «alt», Youtube hvor en kan se, Wikipedia hvor alle hjelper hverandre, Amazon og Facebook som gir individulle anbefalinger, Facebook som deler, Linkedin som viser hvem som kan hva og Runkeeper/Kahnacademy som motiverer. I tillegg bør ressursene samordnes. På kort sikt er det konkrete opplæringsbehovet at journalister får bedre kunnskap og innsikt innen: Dataanalyse og hvordan en omsetter dette til redaksjonelle produkter. Teknologisk forståelse og enkel programmeringskunnskap slik at en kan enklere publisere egne saker med større bredde. Bruk av sosiale medier hvor en ser hvordan «nye» medieselskaper tar i bruk sosiale medier for å få saker til å «spinne». 4 av 16

På lengre sikt er behovet: Betydelig bedre kunnskap om redaksjonell forretningsutvikling. Hvordan en kan benytte seg av ulike (og ofte offentlige) digitale kilder. Eks kan vi her nevne at flere og flere byer og regioner nå begynner å tilrettelegge for at brukere kan benytte offentlige kilder (eks. trafikkdata, kartdata etc) til å utvikle tjenester for innbyggere. Økonomisk forståelse for bedre å kunne forstå komplekse sammenhenger i samfunnet. Kommentarer / meninger. Innsikt i forretningsmodeller. Basiskunnskap om Internet of things som kommer til å bli viktig fremover. Generell breddekunnskap innen alle digitale fortellerkunster. 5 av 16

2 Bakgrunn og problemstilling STUP er Norsk Journalistlag og Mediebedriftenes studiepermisjonsordning som i dag har en rekke kurs og stipendordninger for mediebransjen. STUP ønsker å se på hvordan fremtidens kurs- og stipendbehov skal være samt også formatet på opplæringen. Bakgrunnen for dette er at hele medielandskapet er inne i store endringer. Nye krav til kompetanse stilles både på kort, mellom og lang sikt. STUP har tidligere gjennomført en spørreundersøkelse for å kartlegge dagens og fremtidens kurs og utdannelsesbehov. Det viser seg at denne metoden ikke var fulldekkende. Hypotesen er derfor at dybdeintervjuer av medieledere, journalister og spesialiser i mediebransjen vil være en bedre egnet metode. Til å gjennomføre dette arbeidet og til å komme med et konkret forslag til anbefaling har en leid inn Bjarne Hareide i LAC 2.0 til å gjennomføre dette arbeiet. Oppdragets mandat er å komme frem til en klar anbefaling for hvilke kurs og stipender STUP ordningen på kort, mellom og lang sikt bør tilby sine medlemmer samt også hva som er et egnet format å gjennomføre de ulike kursene på. Denne anbefalingen skal legges frem for styret i STUP. 3 Arbeidsmetode En har gjennomført intervjuer med personer som i dag er medieledere, journalistiske mediarbeidere og spesialister i mediebransjen. Det er intervjuet personer fra både trykte medier og TV. Personer fra både riksdekkende medier og lokale medieselskaper er intervjuet. Hovedargumentet for at denne metoden ble gjennomført var at en ønsket å komme så tett på intervjuobjektet som mulig og kunne fange opp interessante forslag samt også stille gode og utdypende spørsmål. Det vil også være lettere å sette seg inn i de ulike selskapenes og personenes utfordringer både på kort, mellom og lang sikt når en snakker med personen. I tillegg ville en også kunne diskutere formatet på opplæringen bedre. Intervjuene er av praktiske grunner i sin helhet gjennomført via telefon. Dette har fungert godt. Selv om telefon skaper noe distanse er ikke dette blitt opplevd som problematisk i intervjuene. Det er vår vurdering at alle intervjuobjektene har sagt sin oppriktige mening. Flesteparten av de intervjuede personene har selv stor erfaring i å intervjue og samtale med personer og en har i intervjuene merket at de har kjent seg komfortabel med metoden. En har i samtalene også hatt tid både å komme med utdypingsspørsmål samt også utbrodere områder som har krev det. Det er viktig å legge til at de medielederne som er intervjuet er personer som en kjenner forholdsvis godt både som personer og deres arbeidssituasjon. Derfor har en brukt ekstra tid til å nærme seg de journalistiske mediarbeiderne og også å rydde av veien at en skal bli oppfattet som «ledernes» talerør. Alle intervjuer er nedskrevet i sin helhet og løpende rapportert til Halvor Borse i MBL som en kvalitetssjekk. 6 av 16

Bjarne Hareide som har gjennomført intervjuene og utarbeidet denne rapporten er utdannet lektor med hovedfag i markedsføring. Han har i tillegg arbeidet som rådgiver for medie- og teknologiselskaper i Skandinavia i 17 år. Før det bygget han opp en lokal mediebedrift og har vært vært både adm.dir og ansvarlig redaktør i denne mediebedriften i en tre års periode. Han innehar en rekke styreverv både i gründerbedrifter og IT-selskaper. I tillegg har han de siste 5 årene gjennomført en rekke studieturer til USA, England, Sør-Korea og Tokyo for Skandinaviske medieselskaper samt besøkt tilsammen over 200 medie- og teknologiselskaper i disse landene. Han har også gjennomført innsamling av data hvor kvalitative intervjuer har vært en av hovedmetodene for eksempelvis VG, Allergruppen og Norsk Toppfotball. Følgelig kjenner han medieselskapene og medarbeidernes utfordringer godt og burde være vel kvalifisert for å løse oppgaven. De anbefalingene som er gjort i denne rapporten er gjort med basis i intervjuene samt også den bakgrunn vi har i mediebransjen og kjennskap til dens utfordringer. Intervjuobjektene er nøytalisert i så stor grad som mulig da en har funnet det naturlig. Noen ganger er det likevel naturlig å komme inn på helt konkret arbeidssituasjon og da vil leseren av rapporten i praksis kunne rekonstruere hvem som har gitt de ulike svarene. 3.1 Intervjuguide I forkant av intervjuene ble det utarbeidet en intervjugide sammen med Halvor Borse i MBL. Målsettingen har likevel vært at intervjuobjektene skulle snakke så fritt som mulig og ut fra deres situasjon. Det fungerte svært bra og det viste seg i praksis at praten «gikk lett» og at svarene og innspillene de kom med varierte mye etter hvilken situasjon de var i. På medarbeidersiden opplevde noen seg som spesialister og andre som mer «generelle» journlister. Noen hadde også vært i ulike arbeidssituasjoner og knyttet svarene sine til dette. Dette var også gjeldende på medieledersiden da flere der brukte erfaringer fra egen journalisttid når de skulle beskrive behovet de som medieledere stoår ovenfor i dag. I praksis ble intervjuene delt inn i fire hovedbolker: 1. En startet med å fortelle litt (ikke mye) om STUP og hvorfor de var plukket ut og hva som var formålet med intervjuet, hvordan en kom til å bruke intervjuet etc. Dette for å «varme opp» intervjuobjekte og for å sette fokus. 2. Første del av samtalen var om hvordan de opplevde det konkrete opplæringsbehovet i dag. Først ut fra egen situasjon og så ut fra bransjen mer generelt. 3. Andre del var på hvilke områder de mente det ville bli et behov å ha kompetanse om i fremtiden. En presiserte at en ønsket at de forholdt seg til en tidshorisont på ca 3-5 år. Noen strevde litt med å se helt frem til 5 år. Da kortet vi ned på horisonten. 4. Siste del av intervjuet var på hvilket format opplæringen og kursingen burde være på. Her testet en etterhvært ut forslag som tidligere intervjobjekter kom på banen med for å se hvordan nye intervjuobjekter reagerte uten at dette skulle være førende i samtalen. 7 av 16

4 Hva kom så ut av intervjuene? Noen hovedkonklusjoner fra intervjuene før en går nærmere inn på de spesifikke områdene: er Det er en stor variasjon i forhold til hvordan de ulike personene oppfatter mediesitasjonen og opplæringen sin rolle i forhold til den endringen som er i mediesitasjonen nå. Noen personer ser på et felles opplæring og kompetanseløft som noe av det mest sentrale og har klare meninger om hvordan dette bør gjennomføres og hvordan ressurser bør prioriteres. Andre er ikke der. De er mer inne på å gjøre mindre tilpasninger og har ikke et så bevisst forhold til området. Dette er ikke bare mellom medarbeidere og medieledere, men også innad i «gruppa». Noen selskaper (eks. TV2) har definert ulike typer kompetanser som helt sentralt og har svært tydelige krav til hele organisasjonen og hva alle medarbeidere innen utgangen av 2015 skal beherske på alle nivåer og områder. Særlig mindre selskaper ser det som svært krevende å kunne ta ut personer av sin nåværende jobbsituasjon for å gi denne personen opplæring. Selv om de ser at behovet for opplæring er stort og økende og ønske om å gjennomføre opplæring er stort, er mange av de mindre redaksjonenen nå så presset, at medielederne i praksis ikke ser hvordan opplæring skal gjennomføres i praksis. Dette fordi redaksjonenen allerede er så nedbemannet at en ikke kan klare seg om noen personer er borte på opplæring eller kurs. De mener dette kommer til å bli enda krevende fremover. Den digitale tidsalderen er definitivt her. Mange mener at skal journalisten overleve må en beherske digital fortellerteknikk og det må utøves 24/7-365. Dette stilles i praksis som krav til alle de journalistiske medarbeiderne av lederne i de større ledende redaksjonenen. Det er derimot en viktig nyanse. Det er vårt inntrykk at det stilles høyere og høyere krav om å beherske digital fortellerkunst og ikke minst at journalister må vise både evne og vilje til å gjøre dette. Likevel ser alle at det å beherske alle teknikker og plattformer like godt ikke er mulig. Men det viktigste er å vise vilje til å ta de ulike digitale fortellerteknikkene i bruk. Det virker som om det er et skrikende behov etter journalister som forstår seg på, har kunnskap om og behersker å koble den informasjonen redaksjonene samler inn om brukerne og omgjøre dette til gode redaksjonelle produkter. Dette behoved deles i to områder. Det ene er den rene analysedelen. Eksempelvis det å kunne forstå teknologien, matematikken, kunne se sammenhenger mellom dataene (big data) og kunne omsette dette til god journalistikk. Det andre er å kunne forstå og i mindre redaksjoner også kunne beherske enkel programmering og vite hvordan en eks. skal kunne nyttegjøre seg av digitale offentlige kilder og på egen hånd (fordi det ikke oftes ikke er frie ressurser eller at det er krav om deadline) benytte dette som innhold i de redaksjonelle artiklene. Dette for å få en større digital bredde i artiklene. Personer som behersker disse områdene blir sett på som svært verdifulle for redaksjonen. De redaksjoner som har slike ressurser internt i dag setter ofte disse mediarbeiderne i helst spesielle nøkkelstillinger hvor de får oppgave om å dele kunnskapen med flest mulig. Noen mener at en må handle raskt. Måten ressursen STUP i dag blir benyttet hvor hovedinntrykket er at det er en ordning hvor mediarbeidere kan kjøpes ut og få en individuell kursing og opplæring har flere en tydelig oppfatning om ikke er optimalt utnyttelse av de samlede ressurser. Individuelt opplæring er fint for den personen som får det, men behovet er så stort og tiden er så knapp at en nå må bruke alle tilgjengelige ressurser og gå sammen om å gjøre et felles løft innen eks. datajournalistikk. Dette må sees i sammenheng med punktet ovenfor. 8 av 16

I forhold til formatet på opplæringen fremkommer det (ikke uventet) at det alltid er krevende å jobbe med og gjennomføre opplæring. Det blir ofte et pliktløp som det for alle er krevende å gjennomføre i hverdagen. Da ikke bare i forhold til den praktiske tilretteleggingen i arbeidssitasjonen på jobben, men også i forhold til familie og egen motivasjon. Opplæring er noe som er krevende. Få av de som er intervjuet har etter det vi mener gode, kreative og fremtidsrettede innspill til formatendringer for STUP, mer enn at de mener at det må til en endring og justering av formatet. Så til mer utfyllende detaljer som fremkommer i intervjuene. Disse er sortert etter det som fremkommer som dagens behov, fremtidens behov og format på opplæringen. Dette må forstås som utfyllende kommentarer sett i forhold til hovedkonklusjonenen fra intervjuene. 4.1 Dagens behov Det er behov for å se på opplæring innen økonomifaget. Mange journalister forstår ikke tilstrekkelig grunnleggende økonomiske sammenhenger og faller da lett av når kompliserte sammenhenger skal videreformidles. Det å utvikle gode kommentarer blir også nevnt som et viktig område fremover. Gjennomsnittsalderen på de som mener noe blir yngre og yngre. Det å kunne formidle gode kommentarer og meninger blir en viktig faktor for journalistikken fremover. Et tema som kom frem var også evnen til å kunne hente frem informasjon. Kildene blir mange og det er krevende å sette seg inn i alle. Dette har med sammenhenger i den digitale verden (eks. hvor og hvordan henter en informasjon om eks. mobile basestasjoner). Presentasjonsteknikk. Det er et stort behov for å kunne presentere godt digitalt. Det nevnes også som mye mer komplekst enn på papir. Mange går glipp av gode saker fordi køen for å vente på IT blir for lang. Derfor må jouranlister i fremtiden kunne enkel programmering. Det er behov for å forstå statistikk og tall (eks. hva betyr i praksis tallene fra cxense for oss i vår redaksjon). Behov for korte og «matnyttige» kurs (eks. hvordan få flere til å laste ned e-avis). Da gjerne i å kunne forstå brukerbehov. 4.2 Fremtidens behov Det er viktig å få inspirasjon utenfra. Særlig nå når det er så stort press hele tiden på de som jobber i redaksjonen. Alle trenger noen «pustehull», nye ideer og motivasjon for å videreutvikle seg. Behov for å koble forretningsutviklere og journalister tettere sammen. Særlig nå når flere og flere mediehus går i retning av å utvikle tjeneste området. Journalistisk entrepenørskap. 9 av 16

Behov for å få betydelig bedre innsikt i brukerinnsikt og særlig når dette kombineres med utvikling av digitale forretningsmodeller (eks. hvordan arbeider vi på desken når en velger å utvikle betalingsmurer). Hvordan en kan arbeide mer effektivt. Særlig når behovet øker og redaksjonene reduseres i antall mennersker. Digital storytelling hvor en arbeider med alle slags multimediale verktøy i kombinasjon med sosiale medier. Fremtiden kommer i stor grad til å bli preget av Iinternet of Things. Det er behov for å ha personer i redaksjonene som forstår hvordan en kan nyttegjøre seg av dette området. Behov for kunnskap innen personalisering. Dette er et område som redaksjonen må beherske. En må forstå hele det digitale økosystemet. I dag starter i realiteten en sak når den begynner å «spinne» i det digitale økosystemet. En må da ha kompetanse til å kunne vite hvordan en skal utnytte disse mulighetene. Det å forstå «realtid» blir viktigere og viktigere fremover. Forstå hva som skjer når en sak publiseres og «tar av» i sosiale medier. 4.3 Innspill til formatendringer Flere mener de har mer positiv erfaring med å samle hele redaksjonen i felles kompetanseløft hvor de har satt fokus på ulike temaer enn å sende en og en på kurs. Det er behov for å benytte pengene til «frikjøp» for å kunne leie inn vikarer når personen som er på opplæring er borte (men det er mer og mer krevende å finne vikarer som er dyktige nok). Viktig å finne metoder og teknikker til å formidle litt bredere ut hva en lærer på STUP kursene enn det som gjøres i dag. En må bli svært konkret og utvikle alle kurs etter den journalistiske arbeidsmetoden; a) Innsamling - hvordan en journalist henter enn inn informasjon, b) hvordan en journalist behandler innholdet og former det til det innholdet skal være, c) distribusjon og produksjon (digital storytelling), d) engasjerer og da særlig å koble innholdet mot mulighetene i sosiale medier og som en kilde til journalistisk tilfang og hvor tibakemeldingene vil forsterke eller korrigere historiefortellingen. Midlene til STUP bør brukes til en kollektiv frikjøpsordning hvor en kan sette av penger til større innovasjonsprosjekter som kommer alle (eller ihvertfall flere) til gode. Enkelte snakker om å utvikle noen «superstjerner» i redaksjonene som behersker et større spekter av kompetanseområer. Mange unge som kommer inn i redaksjonenen gjør dette nå. Vi 10 av 16

leter alltid etter nye personer med digital breddekunnskap (som kan programmere, forstår analyse, kan digital storytelling, som kan redigere, som er gode til å skrive, kan ta stillbilder etc). Vi må kunne snu oss raskt (eks. hvem var det for 2 år siden som visste at Snapchat kom til å bli en viktig kanal for oss?). Om en begynner på en STUP finansiert utdanning, bør denne kunne sluttføres innen en viss horisont. Selv også en lengre utdanning. 5 Mediemarkedet fremover Skal en ha en formening om hvilke kurs- og stipender STUP bør tilby samt også hvordan formatet på opplæringen bør være, må en ha en felles oppfatning eller en plattform for hvordan en mener at mediemarkedet kommer til å utvikle seg fremover. Det er utenfor denne rapportens mandat å gå dypt inn i dette området og det vil kreve en mye, mye bredere analyse. Flere mener også at det er umulig å si noe kvalifisert om fremtoden og ihvertfall ikke om den medieverden som nå står foran oss. Vår oppfatning er at det er mange faktorer som allerede nå er kjente og som en må ta inn over seg og forholde seg til. Da også i forhold til opplæringsbehovet. Vi forutsetter at STUP er godt kjent med med medieutviklingen. Likevel ser vi likevel behovet for å preisiere noen utviklingstrekk som ligger som grunn for den senere analysen og anbefalingen. Dette er: Mediebransjen er inne i en svært hurtig endring. Endringer skjer betraktelig hurtigere nå enn for bare noen år tilbake. Tenk på hva smart telefonen og sosiale medier i dag betyr for historiefortellingen og måten brukerne i dag konsumerer innhold på. Dette har bare skjedd de siste 5-8 årene. Google er bare så vidt over 10 år og iphonen er ca 8 år. Større og større del av medieutviklingen er drevet av teknologiendringer. Tidligere var det tilstrekkelig å ha kunnskap om papir, trykking deadliner og kanskje bare ett CMS verktøy. I dag skal en beherske alle digitale plattformer og formater, levende bilder og sosiale medier. Eksempelvis ser vi at medier som i dag benytter sosiale medier skyter fart. Dette er ofte nye medier som angriper de tradisjonelle og etablerte. Illustrasjonen til høyre viser hvordan nye medieselskaper i USA på kort tid har utfordret de etablerte medieselskapene. 11 av 16

Vi er nå i et skifte (som illustrert nedenfor) hvor den tradisjonelle konsumenten (den som ikke lar seg påvirke av den digitale utviklingen) nå er i ferd med å utfases, hvor de som har konvertert (tilegnet seg digitale medier) er på topp og dominerer og hvor de som er oppvokst kun med digitale- medier og tjenester er i ferd med å dominere totalt. Disse personenen har helt andre preferanser og brukervaner. Mobilen er blitt den viktigste plattformen og den kommer til å bli enda viktigere. Levende bilder blir en enda viktigere formidlingsmetode fremover. Forretningsmodeller for medier vil endres og det vil i stor grad påvirke medarbeidere. Frem til nå har endringene i stor grad vært i forhold til hvordan innhold konsumeres. 6 Konsekvenser for opplæringen Researchet som er fremskaffet i intervjuene viser at det er åpenbart at det stilles svært store krav til kompetanse både for dagens og fremtidens journalist. Dagens og fremtidens journalist må: Kunne formidle fortelle kritiske historier på alle plattformer og beherske alle former for historiefortelling i det digitale økosysemtet. Ha innsikt i og kunne forholde seg til analyse og teknologi. En skal gjennom analyse dokumentere hva leseren ønsker seg og kunne omsette dette til redaksjonelle konkurransedyktige produkter fortalt på alle plattformer. Det kreves faktisk også at journalisten i 12 av 16

stor grad skal beherske eller ha tilstrekkelig teknisk innsikt til å kunne foreta enkle teknolgiske operasjoner om kravet til deadline krever det. Etiske krav blir viktige - innsikt i personvern og grenseganger mellom det redaksjonelle og kommersielle blir viktig (selv om vi har en stor debatt om dette er det få om noen som nevner dette i intervjuene). Teknologi gir muligheter for nye arbeidsmetoder, men er også krevende. I tillegg skal en forholde seg til endreder forretningsmodeller, stadig større produksjonskrav, økt kvalitet samtidig som at ressursene blir mindre. Men verden har vært igjennom tilsvarende omlegginger i andre bransjer tidligere. Det har gått bra, men kravet til å fokusere på kompetanse og riktig kompetanse er viktig. For medie eierne er situasjonen den samme. Det blir fra eierhold stilt krav om effektiv opplæring, økt effektivitet og økt kvalitet. Samtidig som det nødvendige kravet til lønnsomhet også skal bli opprettholdt. Det er ikke bare eierne som stiller strenge krav til journalistene. De som stiller de strengeste kravene er brukerne. Brukere forventer realtid lansering, på alle plattformer 24/7 året rundt også hos lokale medier som ofte har begrensede ressurser. Oppsummert kan vi si at fremtidens krav til STUP er at: Opplæringen STUP gir må ta inn over seg den hurtige endringen som nå skjer. En må lære opp journalister til også å kunne beherske analyse og teknologi. Opplæringen må hensynta at redaksjonenen i mange bedrifter blir mindre og det er stadig mer krevende å «kjøpe ut tid til opplæring». Det finnes rett og slett ikke personer å sette inn som vikarer. Det som læres skal formidles videre bredt til alle. Opplæringen til STUP skal passe inn i den eksisterende opplæringen til de ulike mediebedriftene- og konsernene. Mange (og særlig de store) stiller svært tydelige minstekrav til hvilke kvalifikasjoner en journalist må ha. Nye utdannetde personer innehar mange av kvalifikasjonene som etterspørs og har ofte digitale minstekrav under huden. Det som skal formidles blir stadig mer komplisert og brukeren har ofte mange ulike medier/ kilder å forholde seg til - konkurransen er tøff. Det å formidle det unike eller å finne en unik måte å formidle innholdet på blir viktig i konkurransen. Det er store forskjeller mellom de store ledende redaksjonene og de mindre som ofte finnes ute i distriktene i forhold til å få til opplæring i praksis. Kompetansebehovet er det samme. Ofte er breddekunnskapen enda mer påkrevet i mindre redaksjoner. 13 av 16

Opplæringen skal være en inspirasjon og kunne gjennomføres i kombinasjon med familiesituasjon, bedriften og personenes behov og interesser. 7 Anbefaling Vår hovedvurdering er at det må tenkes radikalt nytt i hvordan en utnytter den positive ressursen STUP er. En må også på opplæringssiden ta inn over seg at en er inne i en digital tidsalder. Hva er det de fleste gjør når de lurer på noe? Jo, de søker på Google eller Youtube for å finne løsningen. Disse verktøyene er tilgjengelig hele tiden og på alle plattformer. Vi mener at STUP bør ha som visjon å lage en så god digital opplæringsplattform at den skal dekke alle behov som journalister i Norge har, være tilgjengelig på alle plattformer og 24/7-365. I praksis være like bra som Google, Youtube og Wikipedia. En ambisiøs visjon, men ikke umulig. En skal ha og bør ha noe å strekke seg etter. Mulighetene er mange og vi mener at en slik tanke er med på å utnytte STUP midlene i den situasjonen mediemarekedet er i nå på en best mulig måte. Vår anbefaling er altså at STUP umiddelbart setter inn ressursser på å endre formatet og måten opplæringen bør skje på. Dette er også det mest krevende og det prinsipielle området. Hvilke områder en skal fokusere på innen oplæring ligger mer oppe i dagen. 7.1 Forslag til fremtidig format Det bør utvikles en felles opplæringsportal i regi av STUP slik vi anslår ovenfor. Denne opplæringportalen må være utformet slik at alle journalister kan finne svar på de spørsmål en har i den arbeidssituasjonen en er i. Dette kan være dybtgående spørsmål innen eksempelvis etikk eller mer praktiske spørsmål slik som hvordan en skal stille hvitebalansen eller finne frem til en helt konkret kilde. Når vi snakker om en opplæringsportal er det selvsagt underforstått at den er hel digital og at den er tilgjengelig for alle til envhær tid. En bør tenke slik som både Google, Youtube, Wikipedia, Amazon, Facebook, Netflix, Runkeeper, Kahnacademy og Linkedin i dag gjør: Google som har «alt» Youtube hvor en kan se Wikipedia hvor alle hjelper hverandre og kontinuerlig forbedrer produktet Amazon og Netflix som gir individulle anbefalinger Facebook som deler og knytter folk sammen Linkedin som viser hvem som kan hva Runkeeper/Kahnacademy som motiverer Alle bør ha sin egen pålogging og den må være tilrettelagt med oppdatert teknologi (lik eks. Amazon) slik at en kan få innspill til at «den som også har fått svar på dette, har også spurt om dette.). Her må det utvikles en egen kravspesifikasjon som vi mener ligger utenfor vårt mandat. Likevel har vi noen konkrete føringer som vi mener er viktig å ta med seg i arbeidet for de som skal lage den endelige kravspesifikasjonen: 14 av 16

En må benytte ressurser og midler på å utvikle noen «stjerner» innenfor hvert av temaene som en lager opplæringsinnholdet på. Dette er personer som innehar og har vist at de har en ekstra kunnskap om temaet og som også har evne til å formidle dette videre til journalistkollegaer på en god måte. Her bør en eks. allokere ressurser slik at disse personenen kan være tilgjengelig på portalen til å kunne hjelpe andre og å delta i diskusjoner om det faglige temaet. Slike stjerner kan moderere faglige diskusjoner, spille inn videoer som illustrerer eller forklarer temaer eller faglige spørsmål samt også få tildelt ressurser slik at en sikrer seg at disse hele tiden ligger i front. Det skal være mulighet for å kunne gi tilbakemeldinger til stjernene slik at også stjernene hele tiden er på tå hev til å inneha mest kunnskap om området eller ha evne til å trekke inn andre personer som har spisskompetanse når dette er behov for. Opplæring blir noen ganger forbundet med noe som er kjedelig og påtvunget. Her må en se på hva eks. nye digitale læringssteder nå tar i bruk på den metodiske siden (eks. Kahnacademy) som tar ibruk metoder fra spillindustrien og tildeler stjerner og individuell tilbakemelding før en klatrer videre til neste nivå/level. Dette å kunne dele med andre er også viktig. Her mener vi en må se til hva eks. treningsapplikasjoner slik som Runkeeper gjør hvor en får følelsen av å konkurrere og trene sammen med venner eller kollegaer. I tillegg er det noen hovedprinsipper som vi mener bør følges: Opplæringen bør samordnes i mye større grad, hurtigheten må opp og en må spre kunnskapen mye, mye raskere og mer effektivt enn det som skjer nå. Nå virker det for tilfeldig. Det har ikke bransjen tid til eller råd til å se på. Frem til opplæringsportalen er på plass bør en i mye større grad en nå samordne prosjekter. Temaene er åpenbare og beskrevet i neste kapitel. Opplæringen må samkjøres med konsernene i mye større grad og konsernene må trolig få økonomisk støtte til prosjekter som går på tvers hvor en er villig til å dele kunnskap konsernene imellom. 7. 2 Hvilke faglige områder bør prioriteres Hvordan vi foreslår opplæringen er beskrevet ovenfor. Når opplæringsportalen er oppe mener vi den også vil ivareta de ulike fagområdene. Men vi vil likevel presisere (i og med at det er krav i mandatet vi har fått) alt følgende områder bør av STUP prioriteres på kort/umiddelbar sikt: Dataanalyse og hvordan en omsetter dette til redaksjonelle produkter. Teknologisk forståelse og enkel programmering slik at en kan enklere publisere egne saker. Bruk av sosiale medier hvor en ser hvordan «nye» medieselskaper tar i bruk sosiale medier for å få saker til å «spinne». Områder som en prioriterer på noe lengre sikt bør være: Redaksjonell forretningsutvikling. 15 av 16

Hvordan en kan benytte seg av ulike (og ofte offentlige) digitale kildene. Eks kan vi her nevne at flere og flere byer og regioner nå begynner å tilrettelegge for at brukere kan benytte offentlige kilder (eks. trafikkdata, kartdata etc) til å utvikle tjenester for innbyggere. Økonomisk forståelse. Kommentarer / meninger. Innsikt i forretningsmodeller. Basiskunnskap om Internet of things. Generell breddekunnskap innen alle digitale fortellerkunster. 16 av 16