II DEL PRODUKSJONSTEORI 7 Ressursbruk, teknologi og lønnsomhet 113 7.1 Produksjonsbeslutningene 114 7.2 Produktfunksjonen 115 7.3 Produksjon, kostnader og tilbud 118 7.4 Konstant skalautbytte 124 7.5 Avtakende og tiltakende utbytte 130 8 Faste og variable kostnader 138 8.1 Ulike typer faste kostnader 141 8.2 Faste kostnader og tilbudskurven 142 8.3 Nyetableringer, nyinvesteringer og avviklinger: Prisforventningenes rolle 146 8.4 Kostnadsstruktur og bransjestruktur 148 9 Substitusjon og etterspørsel etter produksjonsressurser 150 9.1 Kostnadsminimering 152 9.2 Kostnadsfunksjonen og tilbudskurven på lang sikt 160 9.3 Tilpasningen på kort sikt 167 9.4 Kortsiktstilbudet 171 9.5 Etterspørselen etter arbeidskraft og kapital 172
112 PRODUKSJONSTEORI Produksjonsteori er analysen av de beslutningene som vedrører produksjonsaktivitetene i en virksomhet hva som skal produseres, hvor mye som skal produseres, og hvordan det skal produseres. Det er tre hovedtemaer vi ønsker å dekke: I det første kapitlet legger vi et langsiktig perspektiv til grunn, og ser på sammenhengen mellom en bedrifts ressursbruk, dens teknologi og dens lønnsomhet. Det er hovedmodellen som vi senere skal benytte til å analysere bransjers og markeders utvikling i det lange løp. I det andre kapitlet ser vi på bedriftens utvikling på kortere sikt.pået gitt tidspunkt går det et skille mellom «gårsdagens» beslutninger beslutninger som bedriften har truffet, med de faste kostnadene bedriften dermed har pådratt seg og «dagens» og «morgendagens» beslutninger, som ennå ikke er tatt, og der kostnadene derfor kan påvirkes, de er variable. Dette skillet er viktig for å forstå hvordan bedriftene endrer sin tilpasning over tid. I markedsteorien skal vi bruke dette til å forstå grunntrekkene i markeders og bransjers utvikling. I det tredje kapitlet ser vi på hvordan bedriften velger å kombinere produksjonsressurser, ofte omtalt som produksjonsfaktorer eller innsatsfaktorer: Hvor mye arbeidskraft den benytter, hvor mye realkapital (for eksempel maskiner og lokaler), hvor mye energi, og hvor mye råvarer. Markedene for produksjonsressurser er store markeder. I de markedene er bedriftene etterspørrere, og skal vi forstå utviklingen i markeder som kapitalmarkedet og markedet for arbeidskraft, må vi ha en god teori for hvordan bedriftene treffer sine beslutninger om ressursbruk. En del av stoffet i denne delen vil være teoretisk. Målet er å etablere en rekke begreper som er viktige i analysen av bransjers og markeders utvikling. Senere i boka vil du finne mange konkrete anvendelser av disse begrepene. Da vil du også se hvor viktig produksjonsteorien er for å forstå bransjers utvikling.
7 Ressursbruk, teknologi og lønnsomhet Vi ser i denne delen på bedrifter som produserer for markeder. Men analysen er egentlig langt mer generell, den kan anvendes på alle former for produksjon uavhengig av om produksjonsresultatet er tenkt omsatt i et marked eller ikke. En stor del av vår samlede produksjon skjer utenfor markeder. Husholdningenes produksjon utgjør en betydelig del av samlet verdiskaping i Norge, men omsettes ikke i markeder. Pleie av eldre og syke skjer både innenfor husholdningssfæren og i den formelle delen av økonomien. I det sistnevnte tilfelle skjer det gjerne i regi av offentlig sektor. Men i likhet med annen offentlig produksjon, som utdanning, veibygging, sykehus og lignende, blir produksjonsresultatet typisk ikke omsatt i markeder. Enten produksjonen skjer innenfor husholdningene, i regi av offentlig sektor eller i regi av bedrifter som produserer for salg i markeder, snakker vi om produksjon i økonomisk forstand. Det vil si at den skaper verdier. Og nårvimåler verdiskapingen, benytter vi i hovedsak de samme kriteriene enten vi ser på private bedrifter, offentlig produksjon eller produksjon i husholdningssektoren. Målene med produksjonen kan være høyst ulike, men effektivitet i økonomisk forstand dreier seg om å oppnå høyest mulig måloppfyllelse av begrensede ressurser. Den klassiske produksjonsavdelingen består av et produksjonslokale der individer bruker produksjonsutstyr til å bearbeide råvarer og andre produksjonsfaktorer til sluttprodukter, basert på den teknologi og kunnskap som er tilgjengelig. Ved bruk av innsatsfaktorer, teknologi og kunnskap produseres varer og tjenester. I dagens elektroniske verden må «produksjonslokale» tolkes i mer overført betydning. Individer kan sitte på hver sin side av kloden og jobbe sammen på samme prosjekt og ta del i den samme produksjonsprosessen. Denne delen omhandler den enkelte bedriften og vi skal bruke begreper som produksjon, lønnsomhet, investeringer osv. Ofte bruker man også de samme begrepene på bransjenivå. Som vi senere skal se, kan mange av begrepene summeres opp til å gjelde en bransje for eksempel er bransjens samlede produksjon summen av hver enkelt bedrifts produksjon. Men samtidig er det noen forskjeller som blir svært viktige for analysen. Den enkelte bedriften er ofte, med noen unntak, liten i forhold til markedets størrelse. Det betyr at prisene ikke påvirkes av hva den enkelte bedriften gjør hver bedrift er pristaker. Samtidig blir prisene bestemt i markedene. Det betyr at prisene avhenger av hva bedriftene samlet sett gjør, fordi prisen påvirkes av det samlede tilbudet av varer men hver bedrift er for liten til selv å ha noe innflytelse. En annen forskjell er følgende: Den enkelte bedriften kan kjøpe så mye den ønsker av de ressursene den benytter, til gitt pris. En bransje kan imidlertid ikke samlet bruke ubegrenset av ressurser hvis ressursene er knappe. For eksempel kan den enkelte industribedriften fordoble strømforbruket og da få dobbelt så stor regning; norsk industri samlet kan ikke gjøre det samme da ville strømforsyningen bryte sammen. Prisutvikling, ressursknapphet, klimautslipp osv. er derfor temaer som hører hjemme i markedsteorien ikke i produksjonsteorien.
114 PRODUKSJONSTEORI 7.1 Produksjonsbeslutningene Det er to helt sentrale produksjonsbeslutninger som en bedrift treffer. Den ene er hvor mye som skal produseres av en vare, og den andre er på hvilken måte varen eller tjenesten skal produseres. Vi skal i det videre omtale disse beslutningene som valg av produksjonsskala og valg av produksjonsform. Skal selskapet produsere 10 tonn, 20 tonn eller 30 tonn? Skal det bruke datateknologi eller manuell produksjonsform? Valg av produksjonsform er en viktig økonomisk beslutning. Ofte kan ett og samme produkt framstilles ved ulike sammensetninger av innsatsfaktorene. Et transportfirma kan velge sjøtransport, men kan alternativt bruke veinettet. En bilprodusent kan produsere bilene manuelt, eller den kan automatisere framstillingen ved bruk av roboter. Elektrisk kraft kan framstilles i vannkraftanlegg, men den kan også produseres ved forbrenning av gass eller kull. Bedrifter kan bruke elektrisitet som sin primære energikilde, men mange av dem kan erstatte elektrisitet helt eller delvis med olje. Dette er eksempler på produksjon der faktorsammensetningen kan variere. Før vi går videre i detaljene, la oss løfte blikket litt og se på hvordan disse tingene ser ut i virkeligheten. Når vi ser nærmere på bransjer i Norge, finner vi store variasjoner både når det gjelder størrelse på bedrifter, og når det gjelder bedrifters valg av produksjonsform, men variasjonene er ikke like markante i alle bransjer. Et eksempel på en bransje der svært ulike produksjonsmetoder lever side om side, er det integrerte nordiske kraftmarkedet. Elektrisitet er én vare med én pris, men produsentene framstiller varen på svært ulike måter. Vannkraftprodusenter lever side om side med kullkraftverk, gasskraftverk og atomkraftverk. Man sier at det er betydelig heterogenitet mellom bedriftene i markedet. Et eksempel på en bransje der bedriftene er svært like hverandre, er veitransport. I det markedet benytter alle bedriftene stort sett den samme produksjonsformen, basert på en felles standard teknologi i form av moderne varebiler. Teknologien har endret seg mye over tid, men siden den typisk er «bygget inn» i kjøretøyene, er den tilgjengelig for alle i markedet. Bransjen er karakterisert ved homogenitet. En typisk kilde til forskjeller mellom bedrifter er produksjonsanleggenes alder. I noen bransjer er det stor variasjon i teknologien som bedriftene benytter, fordi teknologivalget er nær knyttet til tidspunktet for når investeringene fant sted. De bedriftene som i dag etablerer seg i bransjen, velger samme teknologi som andre nyetablerte bedrifter, men disse kan være svært forskjellige fra teknologien i anlegg som ble etablert for mange år siden. Over tid vil man da få en utvikling der anlegg med gammel teknologi avvikles og anlegg med ny teknologi etableres. Ofte kan observerte forskjeller i teknologi bunne i at produktene ikke er homogene. For eksempel observerer man ofte at valget av produksjonsmetode avhenger av hvilket nivå produksjonen skjer på. Serieproduksjonen av japanske Honda, som er en nesten helautomatisert produksjonsprosess, har få fellestrekk med framstillingen av en Lamborghini. Men her er produktene ikke sammenlignbare. Man finner mange eksempler på nisjeproduksjon i begrenset volum som ikke kan sammenlignes med industriell framstilling i lange serier.
KAPITTEL 7: RESSURSBRUK, TEKNOLOGI OG LØNNSOMHET 115 Innenfor industriell produksjon finner man også eksempler på at ulike produksjonsmetoder er uttrykk for ulike kvaliteter. Industriell produksjon av marsipan skjer med ulik andel mandel og gir dermed ulike kvaliteter på produktet. Skinke kan framstilles med eller uten tilsatt vann, ved kort eller lang lagringstid og med eller uten sentrifugering. En ytterligere grunn til at bedrifter velger ulik produksjonsmetode, kan være at de ikke er i de samme markedene for innsatsfaktorer, for eksempel arbeidskraft. Ta møbelindustrien som eksempel. Markedet for sluttproduktene er internasjonalt, mens markedet for produksjonsressursene er nasjonalt. En norsk møbelprodusent som etablerer seg i Litauen, vil finne det lønnsomt å velge en manuell altså en arbeidsintensiv produksjonsform fordi arbeidskraften er relativt billig. Hadde selskapet etablert seg i Norge, ville trolig en mer datastyrt, og dermed mer kapitalintensiv, prosess vært mer lønnsom. Vi skal nå bygge opp analysen ved å ta utgangspunkt i antakelsen om at bedriftene tilpasser seg med sikte på å skape størst mulig overskudd, det vil si at bedriftens valg med hensyn både til produksjonsskala og faktorsammensetning styres av lønnsomhetsbetraktninger. Vi skal da etter hvert finne elementer som kan forklare at vi i noen markeder har standardisert teknologi og mange bedrifter som ligner hverandre, mens vi i andre markeder observerer mye mer variasjon. Dette har stor betydning for hvordan markedene utvikler seg. I neste del, om markedsteori, skal vi analysere hvordan prisutviklingen i markedene ofte kan forklares med forskjeller i produksjonsstruktur. Analysen av bedrifters tilpasning er vanskelig. Markedsbetingelser endrer seg kontinuerlig. Prisene på produktene et selskap framstiller, vil noen ganger synke, andre ganger øke. Likeledes vil prisene på produksjonsressursene selskapet benytter, endre seg over tid, og sjelden i takt. Etter hvert som markedsbetingelsene endres, er det typisk lønnsomt for bedriften å endre sin tilpasning også. Hvis produktprisene stiger, kan det bli lønnsomt å øke produksjonen. Hvis noen produksjonsfaktorer blir svært dyre, kan det bli lønnsomt å vurdere produksjonsformer som benytter mindre av produksjonsfaktorene som har steget i pris. Det tar tid å foreta endringer i en bedrifts tilpasning. Men tiden det tar, avhenger av hvilke endringer vi snakker om. Hvis produktprisene stiger slik at økt produksjon er lønnsomt, kan kanskje selskapet relativt raskt iverksette produksjonsøkninger for eksempel ved å hyre inn flere ansatte eller bruke mer overtid. Hvis energiprisene stiger mye, kan innføring av energibesparende teknologi bli lønnsomt. Men det kan være en tidkrevende prosess. I diskusjonen vil derfor tidsperspektivet ha en selvstendig og viktig rolle. 7.2 Produktfunksjonen Produksjon krever ressurser. Arbeidskraft, energi, realkapital og råvarer er nødvendige for å framstille varer og tjenester. Produksjonen måler vi i antall enheter av produktet. Som en forenkling illustrerer vi stort sett poengene ved å tenke oss at bedriften framstiller ett bestemt produkt. Hovedsammenhengene vil være de samme også i det mer realistiske tilfellet at én og samme virksomhet framstiller flere typer produkter.
116 PRODUKSJONSTEORI Mengden av en produksjonsfaktor måles i fysiske enheter. Arbeidskraftbruken måles i antall timer, i månedsverk eller i årsverk. Elektrisitetsforbruk måles i kilowattimer. Realkapital måles som mengde bygningsmasse, antall maskiner av en bestemt type, osv. Produktfunksjonen beskriver sammenhengen mellom en bedrifts bruk av innsatsfaktorer og det antall enheter av et produkt som virksomheten kan levere. Produktfunksjonen avhenger dermed fundamentalt av produksjonsteknologien som selskapet råder over. De teknologiske forutsetningene for produksjonen vil dels bestå i den kunnskapen og den erfaringen medlemmene av virksomheten besitter, og dels i den teknologien som er integrert i maskiner og utstyr. Dermed vil også produktfunksjonen være ulik for ulike bedrifter, idet den gjenspeiler den enkelte bedrifts produksjonsforutsetninger. Teknologi som betegnelse har her en langt mer generell betydning enn det vi gjerne forbinder med avansert produksjon i næringslivet som utvinning av olje og gass i Nordsjøen og produksjon av datamaskiner og mobiltelefoner. Sammenhengen mellom arbeidskraftinnsats (lærerårsverk) og antall kunnskapsrike elever i barneskolen kan vi for eksempel si er bestemt av den rådende produksjonsteknologien i skolen, men her er teknologien bestemt av kunnskapen om læringsmetoder, lærernes kvalifikasjoner og elevens bakgrunn. Produktfunksjonen definerer vi slik: Produktfunksjonen til en bedrift angir hvor stor produksjonen maksimalt kan være i bedriften for en gitt kombinasjon av innsatsfaktorer. Formuleringen «maksimalt kan være» betyr at bedriften ikke sløser, det vil si at den utnytter innsatsfaktorene på en effektiv måte. Vi skal i analysen benytte følgende symboler: Vi lar y være symbolet for produksjon og v i symbolet for faktorinnsats. Fotskriften i angir hvilken produksjonsfaktor vi ser på. La oss illustrere med et eksempel: Tenk deg en produksjonsprosess som finner sted kun ved bruk av arbeidskraft og realkapital. Realkapital er da slike ting som bygninger og maskiner. Hvis vi lar v K være mengden realkapital og v L angi mengden arbeidskraft, kan produktfunksjonen uttrykkes slik: ð7:1þ y ¼ f ðv K, v L Þ Funksjonen f ðv K, v L Þ angir sammenhengen mellom mengden benyttet av de to produksjonsfaktorene og samlet produksjon. Jo mer man setter inn av arbeidskraft og kapital, desto større blir produksjonen vi sier at y er en stigende funksjon av v K og v L. To medarbeidere med hver sin datamaskin produserer mer enn én medarbeider med én pc. Men vi kan også se for oss en annen dimensjon. Hva skjer hvis vi øker v K, men samtidig reduserer v L? Hvis vi går fra å ha ti ansatte som benytter enkle verktøy, til å benytte én enkelt programmerer som styrer flere industrielle roboter? I så tilfelle øker kapitalinnsatsen per arbeider produksjonsformen omlegges til å bli mer kapitalintensiv. Valg av produksjonsform er altså en annen type beslutning enn valget av hvor mye som skal produseres et produksjonsvolum på tusen stoler kan møbelbedriften framstille manuelt, men også ved bruk av industrielle roboter. Den kan velge. Av stor betydning for sammenhengen mellom ressursinnsats og produksjonsnivå er bedriftens tilgang på teknologi. Bedret teknologi medfører at produksjonen blir større
KAPITTEL 7: RESSURSBRUK, TEKNOLOGI OG LØNNSOMHET 117 for en gitt bruk av produksjonsfaktorer, eller, hvis man vil: Produksjonen kan opprettholdes med mindre ressursbruk. I så tilfelle har bedriftens produktivitet økt. Ofte vil teknologiendringer få betydning for sammensetningen av produksjonsfaktorer. Den kan være arbeidskraftbesparende, noe som betyr at jobben kan utføres av færre arbeidere enn før. Men den kan også være kapitalbesparende smarte teknologiske løsninger erstatter tyngre maskineri. Men i begge tilfeller «løftes» produktfunksjonen bedriften får mer ut av en gitt produksjonsinnsats. Et kompliserende forhold er at teknologiutviklingen ofte endrer kvaliteten på varene. Elektroniske produkter fra år 2000 ville ikke vært salgbare i dag. Hvis ny teknologi medfører at produktet y forbedres slik at det blir et oppgradert produkt kan man ikke måle produksjonsresultatet ved alene å telle antall enheter produsert, i så fall neglisjeres kvalitetsforskjellene. Det samme problemet melder seg på faktorsiden. Ta realkapital som eksempel typisk skjer nyinvesteringer i siste generasjons teknologi, dermed vil beholdningen av realkapital kunne bestå av både «gammel» og «ny» årgang. Disse kan ikke uten videre summeres opp til ett tall for realkapitalbruk. I analysen kan kvalitetsproblemet tas hensyn til på ulike måter. En måte er å betrakte hver ny versjon av produktet som en egen produktfunksjon, men da har man avskåret seg fra å analysere bedriftens produksjonsutvikling over tid man kan ikke lenger sammenligne. En annen måte er å kvalitetsjustere tallene en høyere generasjons versjon av et produkt teller da mer enn en lavere generasjons når produksjonsvolumet måles. Her kan markedspriser benyttes til å tallfeste den nødvendige justeringen. Hvis både gammel og ny versjon av et produkt omsettes i markedet, gir prisforskjellen mellom dem en indikator på hvilken verdi kvalitetsforskjellen har for brukerne. Bedrifter er forskjellige når det gjelder hvor mye de får ut av produksjonsressursene de har ulik produktivitet. Det kan gjenspeile at de benytter ulik teknologi, eller at de råder over ulik kompetanse eller erfaring hos medarbeiderne. Det kan forklares ved at noen har tilgang på unike produksjonsfaktorer, eller at de har lyktes i å utvikle en mer velfungerende organisasjon og en bedre logistikk. Produktfunksjonen kan variere mellom bedrifter. Vi skal senere i boka diskutere teknologi og produktivitetsvekst nærmere. I denne delen skal vi betrakte bedriftens teknologi som en gitt størrelse, og med det som utgangspunkt se nærmere på bedrifters produksjonsvalg. Produksjonen i en bedrift karakteriserer vi ved to typer valg: 1 Valg av produksjonsform dvs. sammensetningen av produksjonsfaktorer 2 Valg av produksjonsskala hvor mye som skal produseres Vi skal i første omgang fokusere på punkt 2 hvor mye som skal produseres av en vare. Siden produksjon krever ressursinnsats, blir sammenhengen mellom produksjonsnivå og ressursinnsats produktfunksjonen viktig. Videre skal vi snakke om teknologi, kostnader og lønnsomhet. La oss først få på plass hovedbegrepene. Deretter ser vi på konkrete eksempler.