Regionalt kulturhus i Stjørdal Protokoll og juryens kritikk fra begrenset plan- og designkonkurranse Mai 2010
PROTOKOLL Stjørdal kulturutvikling AS har invitert 5 utvalgte arkitektfirma til en begrenset prosjektkonkurranse om utforming av regionalt kulturhus i Stjørdal. Konkurransen omfattet følgende hovedfunksjoner: Kulturhuset - vestibyle, kaffebar, galleri, frivillighetssentralen - bibliotek - ungdommens hus - verksteder og øvingsrom - kultursaler - administrasjon/kontorarealer Den Norske kirke - kirkerom, inngangsparti, sakresti, dåpsrom - kontorarealer Hotell - 180 gjesterom - resepsjon, restaurant, møtelokaler Prosessen er gjennomført i samsvar med reglene for plan- og designkonkurranser i Forskrift om offentlige anskaffelser, kapittel 23. Deltakerne er valgt gjennom en åpen prekvalifisering og er: Snøhetta AS LPO arkitekter AS + Berg & Dyring AS L2 arkitekter AS + IN BY AS Lusparken arkitekter AS + Reiulf Ramstad arkitekter AS + JSTArkitekter AS + Schønherr Norge AS Stein Halvorsen arkitekter AS + Wingårdhs arkitekter AB + Grindaker AS Følgende jury var oppnevnt: Sivilarkitekt Liv Svare, PTL, leder av juryen Jomar Ertsgaard, Stjørdal Kulturutvikling AS, daglig leder Inge Grøntvedt, Stjørdal Kulturutvikling AS, styreleder Ola Morten Teigen, Stjørdal Kulturutvikling AS, styremedlem Siri Schnell Juvik, Stjørdal Kulturutvikling AS, styremedlem Tormod Salberg, Stjørdal Kulturutvikling AS, styremedlem Jan Vennatrø, Stjørdal Kulturutvikling AS, styremedlem Landskapsarkitekt Gry Holm Kvernrød, Stjørdal kommune Sivilarkitekt Siri Rørholt, oppnevnt av NAL Sivilarkitekt Per Knudsen, oppnevnt av NAL Forslagene er: Hjerterom ibox Sjørdarnsjenerøs SVK Åpent hus Alle forslagene er levert rettidig. Juryen startet sitt arbeid med å fastslå at det forelå fullverdig materiale fra samtlige deltakere, at anonymiteten ikke var brutt, og at ingen av forslagene skal utelukkes fra bedømmelse. I evalueringen har juryen lagt følgende hovedkriterier til grunn, i samsvar med konkurransegrunnlaget: Hovedgrep, arkitektonisk kvalitet og estetiske forhold, inkludert forholdet til omgivelsene Oppfyllelse av funksjonsprogrammets krav og intensjoner, indre organisering og funksjonalitet Fleksibilitet og robusthet, også i forhold til endringer i omfang og evt realisering i to byggetrinn Atkomst og utomhussituasjonen inkl parken Prosjektkostnader og gjennomførbarhet Side 2 av 18
I løpet av juryarbeidet har juryen bedt om presisering av bruttoareal i prosjektene, da dette var ulikt beregnet fra deltakeren. Dette er håndtert via Lillian Makos, PTL, og deltakernes anonymitet er således ikke brutt for juryen. Juryen avsluttet sitt arbeid med enstemmig å kåre Sjørdarnsjenerøs som vinner av konkurransen. Juryen mener at prosjektet har de aller beste forutsetningene til å oppfylle byggherrens intensjoner for prosjektet. Juryen vurderer at prosjektet har den suverent beste planløsning for kulturhuset og kirka. De ulike funksjonene er organisert på måte som gir et meget godt svar på funksjonsprogrammets krav og intensjoner. Juryen ønsker å framheve bibliotekets vellykkede løsning både med hensyn til planløsning og den eksponerte plasseringen som er med på å gi bygget et ansikt utad og en sentral rolle i bybildet. Dette gir prosjektet muligheten for å utvikle biblioteket til å bli byggets hjerte og nav i den daglige aktiviteten. Løsningen for hotellet er robust i forhold til en videre utvikling i samarbeid med investor og driver, og lar seg om nødvendig realisere i separate byggetrinn. Juryen anbefaler at det innledes forhandlinger med arkitektene bak vinnerforslaget. Prosjektet er foreløpig uferdig, og juryen anbefaler at følgende punkt vies spesiell oppmerksomhet i den videre prosessen: Ytre form og arkitektonisk uttrykk - byggets form og utrykk må bearbeides og roes ned slik at kulturhuset framstår som det signalbygg som Stjørdal fortjener. - uttrykk og materialbruk videreutvikles og urbaniseres, fasaden konkretiseres, det transparente uttrykket beholdes for å gi innblikk til husets aktiviteter fra utsiden Kulturhuset og kirka - videreutvikle back stage arealer og logistikk - samordning av funksjonalitet for fleksibel bruk av kirkerom sammen med kammersal og storsal - videreutvikle varemottak og innlastingsområder generelt - etasjehøyder optimaliseres funksjonelt og kostnadsmessig - likeverdighet for atkomst fra forplassen mot hotellet som atkomst fra parken - kobling til parkeringskjeller utvikles, særlig mot kino Parken - skape interessante sammenhenger mellom ute og inne. Prosjektet kan hente inspirasjon fra fra måten Hjerterom har formet parken. - utvikle vannspeilet og bruke vann i bevegelse/terskler - bearbeide terrenget høydemessig, gjerne med lunt og solvendt amfi/sittetrapp - definere parkrommet tydeligere mot Sandgata og Ole Vigs gate - trekke parken ned mot Sandgata og komme sentrum i møte - flytte nedkjøring til p-kjeller vekk fra Sandgata, evt samordne med annen nedkjøring - definere parkfunksjonene med tanke på utnyttelse av areal under bakken til parkering i størst mulig grad - Koblingen til hotellet - dyrke møtet mellom byggene og funksjoner i området - logistikkløsning for matservering ved store anledninger i kulturhuset - vurdere å klippe ut hotellets sørvestre hjørne for å utnytte dette området som er parkens mest solfylte, til uteaktivitet/ uteservering, gjerne i tilknytning til kafe/restaurant inne i hotellet. - videreutvikle hotellet generelt i samarbeid med investor og driver Side 3 av 18
Trondheim, 25.05.2010 Illustrasjon fra biblioteket i Sjørdarnsjenerøs Side 4 av 18
GENERELLE KOMMENTARER Arkitektonisk kvalitet, hovedgrep og forholdet til bystruktur og omgivelsene I programmet er det uttrykt et ønske om at bygget skal ha en klar identitet som kan bidra til utviklingen av Stjørdal sentrum og forsterkning av stedets identitet. Kulturhus har tradisjon for å være markante bygg i bybildet. Måten bygget møter byen på, skala, struktur, åpent eller lukket, bruk av arealer på gateplan, er avgjørende for om det oppfattes som en integrert del av byvevet. De innleverte forslagene viser alle vilje til at kulturhuset skal kunne utvikles til et inspirerende kvartal som kan bli hjertet i Stjørdal sentrum. Alle viser at bygget i samspill med parken kan utvikles til et anlegg med høy arkitektonisk kvalitet. Måten bygningsvolumene er formet på er likevel svært forskjellig, og konkurransen har vist oss ytterpunkter i denne tilnærmingen, fra det helt strenge i SVK til Hjerterom s sterke og skulpturelle sammenstilling av volumer. I forslaget ibox representerer selve kulturhuset en mer lavmælt paviljongarkitektur, kompakt i 2 etasjer, mens i Åpent Hus og Sjørdarnsjenerøs er formen mer oppløst og varierer i høyder og volumer. Alle prosjektene har holdt seg til programmet og har en ganske lik organisering. Prosjektene henvender seg på forskjellige måter til sentrum, og de har forskjellige måte å ta i bruk parken som en integrert del av forslaget. Plassering av biblioteket er en viktig faktor for måten kulturhuset møter sentrum på. SVK har plassert biblioteket med nærhet til skolene. ibox, Hjerterom og Åpent Hus har plassert biblioteket sentralt i bygget, med nærhet til parken og hovedinngang. Sjørdarnsjenerøs har plassert biblioteket på hjørnet mellom park og Sandgata, på en måte som inviterer publikum inn i kvartalet og som kan gi liv til gate og park. Dette er et grep juryen har vurdert som en viktig kvalitet. Alle prosjektene har tatt vare på gangtrafikken gjennom huset og parken, hvor ibox leder publikum gjennom bygget via 2 likeverdige og innbydende innganger, mens Sjørdarnsjenerøs og Hjerterom lar passasjen være utendørs. SVK og Åpent hus har begge underordnete innganger fra Ole Vigs gate, og den naturlige ganglinjen vil like gjerne være gjennom parken. Alle prosjektene har organisert innlasting og varelevering fra Stokkanvegen og direkte til felles lasteområde for storsalen og kammersalen, logistikken ved større eksterne oppsetninger er slik sett godt ivaretatt i alle forslagene. Åpent hus foreslår også at nedkjøring til p-kjeller legges til samme sone, men dette kan være en utfordring i forhold til oversikt og trafikksikkerhet. Tilpassing til småhusbebyggelsen på andre siden av Stokkanvegen er forskjellige. ibox representerer den laveste bebyggelsen mot småbebyggelsen, og den er både variert og inviterende. De mest lukkede fasadene mot Stokkanvegen er SVK og Hjerterom. De øvrige har alle varierte fasader med en kombinasjon av eksponering av aktiviteter, publikumsinngang og varelevering. Hotellet har fått 2 vesentlig forskjellige plasseringer. SVK og Åpent Hus har plassert hotellet i sør, langs Sandgata. Denne plasseringen gir det viktige hjørnet parken/sandgata en lukket og høy fasade mot publikum. Plasseringen vanskeliggjør også realiseringen av kulturhus og hotell i separate byggetrinn. Plassering i nordre del av tomta gir bedre muligheter og fleksibilitet. Det viser en mulighet for at hotellet kan fungere både som en egen del og som en integrert del, hvor kulturhuset kan dra veksler på hotellets serveringstilbud og hotellet kan benytte seg av kinosalene til kurs og konferanser. Det vil i tillegg være en fordel å trekke biltrafikk og parkering i forbindelse med hotellet til Ole Vigs gate, her synes det også å være best med nedkjøring til P- kjeller. Kulturhuset Alle fem prosjektene viser i hovedtrekk samme organisering med plassering av salene mot Stokkanvegen og foaje/vrimleareal og bibliotek med åpne glassflater mot parken. Prinsippet er logisk og gjør at alle får gode muligheter for et vakkert samspill mellom kulturhuset og parken, samt at det ligger til rette for effektiv innlasting til salene. En ser imidlertid at det er en fordel å plassere storsalen på tvers, slik at Side 5 av 18
publikum naturlig har atkomst fra begge sider, som vist i SVK og Sjørdarnsjenerøs. ibox viser hvor trangt og lite innbydende atkomsten fra øst til salen ellers kan bli, mens Hjerterom kompenserer med en annen inngangsløsning som krever en vesentlig utvidelse av foajearealet. Funksjonsprogrammet beskrev ambisjonene for biblioteket som byggets samlingspunkt og pulserende senter. Alle prosjektene har gitt det en synlig plassering, men juryen vurderer at løsningen til Sjørdarnsjenerøs er den klart beste. Her vil biblioteket bli eksponert på det mest synlige hjørnet mot sentrum, og virksomheten vil bidra til å lokke publikum inn i bygget. Kulturskolens arealer er i ulik grad lokalisert slik at de kan danne et levende miljø på huset. Også her har Sjørdarnsjenerøs den beste løsningen, da de fleste rommene ligger tett samlet i 2 og 3 etasje med et eget, begrenset, men godt pauseareal. Riktignok ligger Ungdommens hus i annen del av bygget, men det er lokalisert sammen med bandøvingsrommene i kjeller som er de viktigste samspillsarealene til Ungdommens hus. Hjerterom viser igjen den svakeste løsningen for kulturskolens arealer, da øverommene og verkstedene er delt mellom nordre og søndre del av bygget, med en lang og smal korridor som eneste forbindelse når biblioteket ikke er åpent. Åpent hus har også vist en interessant sammenstilling av alle øverommene og Ungdommens hus, men her har tilknytningen til administrasjonen/ kontorarealene blitt for vanskelig. Tilknytningen er spesielt god og direkte i Sjørdarnsjenerøs og SVK. Funksjonsprogrammet ytret ønske om at hotellets kjøkken kunne servere middag i storsalen ved spesielle arrangementer. Det er ikke løst i noen av prosjektene, og synes også å være vanskelig å få til. Kirka Den Norske kirke har et ønske om å legge sitt nye kirkerom til kulturhuset nettopp for å være en integrert del av huset og virksomheten der, og dra gjensidig veksel på muligheten for sambruk av både saler og støttearealer. Samtidig er det et ønske at kirka skal ha en identitet som kirkerom. Prosjektene viser svært ulike svar på dette, fra Åpnet hus som har en vakker, men ekskluderende kirke i parken, til SVK som har en helt integrert og nesten anonymisert kirke. Juryen vurderer imidlertid at Sjørdarnsjenerøs på aller beste måte balanserer ønske om integrering og synlighet, likeverdighet og fleksibilitet. Hotellet Hotellet er i alle konkurranseforslagene bare skjematisk løst, i tråd med kravene i programmet. Den videre utviklingen må skje i direkte dialog med investor og driver. Konkurransen har imidlertid belyst interessante muligheter i grensesnittet med kulturhuset og potensialet for samarbeid og sambruk av areal. Alle prosjektene viser løsninger for hotellet som gjør at det teknisk sett er mulig å gjennomføre dette på et seinere tidspunkt. Prosjektene har likevel ulik grad av realisme og ulemper for kulturhuset i dette, og det vil være sterkt ønskelig å kunne planlegge og gjennomføre utbyggingen samlet. Parken Funksjonsprogrammet for parken hadde få føringer ut over de retningslinjene som ligger i formingsveilederen. Ved å innby til en felles konkurranse for kulturhuset og parken, hadde oppdragsgiver forventninger om å få løsninger der bygget og parken spiller sammen, og der parkens utforming bygger opp under kulturhuset og byggets indre landskap. Dette er i sterkest grad gjennomført i forslaget Hjerterom der parken viderefører byggets former og store grep, mens vannspeilet i ibox viser et vakkert, men mye mer stillferdig samspill. Forslaget SVK viser den svakeste parken, som i hovedsak henvender seg til de innregulerte byggene på BFK2 og BFK14, og i liten grad forholder seg til kulturhuset. Parken må i den videre prosjektutviklingen løses i dialog med Stjørdal kommune, og koordineres med omfang og løsning for parkeringskjelleren. Side 6 av 18
Gjennomførbarhet og prosjektkostnader Det var i konkurransegrunnlaget åpnet for en viss frihet i forhold til reguleringsplanens rammer for bebyggelsen, særlig hva gjelder høyder for hotellet. Konkurranseforslagene har i rimelig grad forholdt seg til disse, med varianter rundt byggegrenser, etasjeantall, gesimshøyder og ivaretakelse av gjennomgangsmulighet fra skolene til sentrum. Det vurderes at det er rimelig å anta at reguleringsplanen kan endres i nødvendig grad for alle prosjektene. Konkurransegrunnlagets funksjonsprogram var fulgt av en romliste med programmerte nettoarealer på et ganske detaljert nivå for kulturhuset og kirka, mens det for hotellet var angitt grove estimater/forslag, da hotellets endelige innhold og utforming vil utvikles i samarbeid med investor og driver. Konkurranseforslagene viser et svært stort spenn i avvik fra programmerte nettoareal, fra Sjørdarnsjenerøs som har helt ubetydelige avvik (ca 1,5%), til Hjerterom som ligger hele 22% over nettoarealene uten at dette er begrunnet eller at det er gjort rede for potensialet for å redusere arealet i den videre prosjektutviklingen. Den ineffektive planløsningen gir også et særdeles høyt bruttoareal, vel 30% over Sjørdarnsjenerøs og Åpent hus. Konkurranseforslagene er ikke kalkulert på detaljert nivå, men det er foretatt en vurdering med henblikk på å avdekke relative kostnadsforskjeller. Denne viser at tre av konkurranseforslagene er om lag lik i pris, og vurderes å kunne realiseres innenfor prosjektets kostnadsramme. Dette gjelder ibox, Sjørdarnsjenerøs og Åpent hus. Forslag Hjerterom har et kostnadsnivå som ligger 25-30% over de tre førstnevnte, først og fremst på grunn av et høyt arealforbruk, og dette gir en relativ kostnadsforskjell på i størrelsesorden 130 mill kr. Prosjektet har ikke økonomi til å bære dette, og forslaget vurderes slik sett som urealistisk uten vesentlige bearbeidelser. Forslag SVK vurderes å være 10-15% dyrere enn de tre førstnevnte. Side 7 av 18
SJØRDARNSJENERØS Forfattere: Reiulf Ramstad Arkitekter AS, Lusparken Arkitekter AS, JST Arkitekter AS, Schønherr Norge AS Prosjektet er organisert som 2 separate bygningsvolumer, det ene med kulturhuset og kirka, det andre med hotellet, bare forbundet av en lett glassbru i 2 etasje og i kjeller. I det ytre har kulturhuset en form av adderte volumer i østvestlig retning, men inne er ikke dette mønsteret så tydelig. Juryen vurderer at prosjektet har den suverent beste planløsning for kulturhuset. Grepet med å redusere kulturhusets lengde gir en oversiktlig og arealeffektiv løsning med logiske kommunikasjonslinjer, samtidig som man har en reell mulighet for å greie å fylle arealet med liv og aktivitet i det daglige. De ulike funksjonene er organisert på en måte som gir et meget godt svar på funksjonsprogrammets krav og intensjoner. Bibliotekets eksponerte plassering gir det mulighet for å utvikles til å bli byggets hjerte og nav i den daglige aktiviteten. Prosjektet viser interessante og varierte romforløp som kan utvikles til å bli et spennende interiør. Kirkerommet, kammersalen og storsalen er lagt inntil hverandre, rundt et felles innlastingsområde. Etasjehøyden her synes noe snau, men ellers gir løsningen mulighet for god logistikk og enkel tilknytning til garderober og gruppeøvingsrom i 2. og 3. etasje. Samtidig gir det også stor fleksibilitet i bruken av salene som støtteareal for hverandre. Vestibylen ligger som en romslig kommunikasjonslinje midt i bygget, men kinokiosken, kafeen og galleriet sørger for å knytte den visuelt til dagslyset og utsynet mot parken, og gir rommet oppholdskvaliteter. I tillegg er det visuell kontakt til vrimlearealet i etasjene over samt overlyset i 3 etasje. Side 8 av 18
1 etasje 2 etasje Løsningen for kirka svarer godt på funksjonsprogrammets tanke om integrering, den inngår som en naturlig del av bygget, og bidrar til å øke sambruksmulighetene i bygget. Fasadene viser et potensiale for å synliggjøre kirka utad, uten at det behøver å bli prangende. Kirka og kammersalen deler en egen inngang fra den lille forplassen mot hotellet til et skjermet forareal, som også kan innlemmes i byggets generelle vrimlearealer ved behov. Dette gir god fleksibilitet. Biblioteket er lagt mot sør, henvendt mot parken og sentrum, og vil få eksponert sin virksomhet. Det gjør også at bygget får en tydelig henvendelse mot sentrum og vil være inviterende. Det er god visuell kontakt mellom mezzaninetasjen og bakkeplan, og den romslige trappa knytter planene sammen med de store danse- og øvesalene i 3 etasje på en fin måte. Striper av overlys ved trappa og mellom dansesalene beriker interiøret helt ned til 1 etasje. Dansesalene har til dels store grupper samtidig på trening, og kommunikasjonsarealet her er gitt en romslighet som gjør at dette vil fungere utmerket i pausene og ved skifte av grupper. Anretningskjøkkenet ligger også i området, og vil kunne betjene arealet ved selskaper, julemesser, etc, selv om det da ikke er ideelt at det ligger i 3. etasje. Denne avdelingen må være tilgjengelig som støtteareal for storsalen. Ungdommens Hus er i direkte tilknytning til biblioteket, med mulighet for egen inngang fra Stokkanvegen. Sammen med bandøvingsrommene i kjeller har arealet potensiale til å utvikles til et eget sted. Kontorarealene for kulturadministrasjonen, kulturskolen og kirka ligger samlet i ett fleksibelt område i 3 etasje med grei tilknytning til hovedtrappa, og god nærhet til øvingsrommene i 2 og 3 etasje. Digisalene ligger mot hotellet og vil kunne fungere godt til kurs og konferanser. Glassbrua i 2 etasje gir en direkte forbindelse, og vrimlearealet oppe, som også betjener storsalens galleri, har overlys og god visuell Side 9 av 18
kontakt med vrimlearealet på bakkeplan. Digisal 2s nærhet til kirkerommet krever skjerming for støy og må vies spesiell oppmerksomhet i den videre prosjekteringen. Dette må løses for samtidig bruk av salene. Felles publikumskontroll for de 3 kinosalene bør også videreutvikles. Juryen er delt i synet på konkurranseforslagets ytre form og arkitektoniske uttrykk, og dette må bearbeides vesentlig i den videre prosjektutviklingen. I følge beskrivelsen har tanken vært å ta igjen materialbruk, form og målestokk fra bebyggelsen i Stjørdal, og videreføre dette i en nytolkning, men resultatet kan oppleves som noe hektisk og lite urbant. Konkurranseforslaget viser også til dels altfor stor etasjehøyde i deler av bygget, og dette forholdet bør av flere grunner vurderes i den videre prosjektbearbeidingen, også for å gi økt intimitet i rommene. Hotellet er trukket litt bort fra Stokkanvegen, og det skaper et fint og ledig forhold til gata og en åpenhet og romslighet i ankomstplassen for hotellet og kirka. Ettersom hotellet er helt atskilt fra kulturhuset er det ikke mulig med felles betjening/skranke. I hvilken grad hotellets bar og lobby kan inngå som vrimleareal ved store arrangementer, er avhengig av hvilke funksjoner som legges på hotellsiden ved koblingen til kulturhuset. Dette er litt spinkelt løst i dag, og må bearbeides videre. For øvrig er hotellet skjematisk løst, men fristillelsen fra kulturhuset er et robust utgangspunkt for videre bearbeiding i samråd med investor og driver. Juryen vil bare bemerke et det synes underlig å legge hotellets kjøkken på et så attraktivt hjørne ut mot parken, i tillegg til at vareleveranser synes å bli unødvendig tungvint. Opparbeidelse av parken er noe skjematisk vist, med en todeling mellom atkomstplassen/vandresonen langs bebyggelsen, og det grønne oppholdsarealet. Bebyggelsens fotavtrykk skaper rom og soner som kan utvikles til attraktive oppholdsarealer, uten at dette foreløpig er utnyttet. Vandresonen synes overdimensjonert, og en større del av parken kan med fordel inngå i oppholdsarealet. Møtet mellom parken og Sandgata/sentrum er svakt og diffust løst, juryen anbefaler at parken i større grad trekkes mot Sandgata og kommer byen i møte. Nedkjøringsrampa til p-kjelleren bør av samme grunn flyttes, slik at ikke unødvendig mye trafikk trekkes til dette området der fotgjengerne bør ha prioritet, og kulturhuset skal få vise seg fram. Prosjektet er meget godt presentert. Særlig plantegningene viser at man er kommet langt i innlevelsen av kulturhuset. Illustrasjon fra vrimlearealet/foajeen Side 10 av 18
HJERTEROM Forfatter: Snøhetta AS Konkurranseforslaget har det klart mest skulpturelle konseptet. Hotellet og kulturhuset framstår som to separate volumer, budet sammen på bakkeplan av parklandskapet som bretter seg opp og fører det offentlige rommet til et øvre platå oppå digisalene. Ungdommens hus og storsalens øvre plan har inngang herfra. Biblioteket ligger delvis under vandringsrampen, og delvis i 3 etasje. Kirkerommet og kammersalen ligger i sør med egne innganger fra Sandgata. Kulturskolens arealer og alle kontorene ligger i 3 og 4 etasje. Juryen har vært meget fascinert av prosjektets ytre, som er både tøft, vakkert og skulpturelt, særlig mot parken. Bygget er gitt en klar identitet, og har et potensiale til å utvikles til et landemerke i Stjørdal. Glassbåndet i 3 og 4 etasje som det samlende elementet, gir spennende muligheter for integrert kunst og lokalt særpreg. Oppslaget viser en stor vilje og evne til å formgi bygget. Fasade mot parken Prosjektet viser også den sterkeste løsningen for parkrommet. Sammen med vegetasjonen definerer terrengbearbeidingene på en enkel måte rommet og følger opp linjer i bebyggelsens form. Vannspeilet viser vei til de framtidige kvartalene i vest. Vandringsrampene og sittetrappa gir gode, solvendte steder for aktivitet og opphold. Juryen er imidlertid usikker på om det er en riktig prioritering å skyve lekearealene mot vest, til slagskyggen av det framtidige nærings- og boligbygget, til fordel for den staselige, men ikke særlig brukbare festplassen foran kulturhuset. Side 11 av 18
1 etasje 3 etasje Det flotte ytre følges imidlertid ikke opp innvendig, og konkurranseforslaget har gjennomgående svært dårlig funksjonalitet. Hovedtyngden av biblioteket ligger i 3 etasje, noe som er helt uakseptabelt i moderne forståelse av et biblioteks funksjon. Storsalen er lagt parallelt med Stokkanvegen, og dette medfører et behov for ekstra foajeareal foran inngangen til salen, uten at dette er inviterende til annet opphold. Green room og garderober ligger i 3 og 4 etasje, noe som blir tungvint i bruk. Langs fasaden mot Stokkanvegen er det vist en gjennomgående driftssone som betjener alle salene, lagrene og hotellets kjøkken. Dette er overdimensjonert for dette husets funksjon, og funksjonaliteten kunne vært løst langt mer rasjonelt. Konseptet med glassbåndet som omkranser de store salvolumene, gir tarmer av restareal til de øvrige funksjonene, og 3 og 4 etasje blir generelt uoversiktlige og uhensiktsmessige. Det vil være vanskelig å skape et miljø rundt kulturskolens arealer som er delt mellom nordre og søndre del av bygget, med en lang og smal korridor som eneste forbindelse når biblioteket ikke er åpent. Adgangskontrollen vil generelt være utfordrende i bygget. Kirka er greit integrert i planen, men juryen vurderer at den er gitt en for dominant posisjon i det ytre. Det ville være mer logisk i forhold til byggets funksjon om det markerte volumet var den store kultursalen. Juryen vurderer også at det er en utfordring i konseptet at bygget er så lukket og avvisende mot sør, selv om man ledes opp på rampen. Kirka og kammersalen har separate innganger som begge leder til et forareal/foaje, men ingen av dem har vesentlige oppholdskvaliteter. Kunstgalleriet er lagt i samme område, men blir nokså bortgjemt og utilnærmelig. Juryen ser at prosjektet kan utvikles til å bli noe mer funksjonelt, men oppfatter konkurranseforslaget nærmest som arrogant i forhold til funksjonsprogrammets krav og intensjoner, ikke minst arealmessig da det ligger vesentlig høyere i både netto og brutto arealforbruk. Juryen vurderer at dette er et konsept for de store anledninger, men det svarer ikke på oppdragsgivers fokus på hverdagssituasjonen med kulturskolen og biblioteket i fokus. En ser også at de funksjonelle hensyn lider når de ytre rammene blir for stive. Konseptet er ikke robust og fleksibelt nok til å møte de funksjonelle kravene, og de indre romlige kvalitetene blir også underordnet. Konkurranseforslaget er meget godt presentert, med en inspirerende beskrivelse! Side 12 av 18
ÅPENT HUS Forfatter: L2 Arkitekter AS, IN BY AS Prosjektet er organisert i en stripestruktur, der de ulike funksjonene ligger i tette bokser langs Stokkanvegen, omsluttet på 3 sider av en lett og åpen vestibyle som henvender seg mot parken. Kirka er framhevet som et selvstendig volum i parken med mulighet for en transparent kobling til vestibylen. Hotellet er lagt mot sør, og rommene er organisert i en rasjonell blokk i 9 etasjer. Prosjektet henvender seg klart til parken, med publikumsatkomst mot denne. Her ledes man rett til biblioteket, byggets hjerte, som ligger som en åpen lomme mot vestibylen, og gir mulighet for åpenhet og gjennomlys mot Stokkanvegen. Dette er også aksentuert i fasaden og reduserer til en viss grad inntrykket av at bygget vender ryggen til Stokkanvegen. Prosjektet tar i bruk hele tomtas lengde til vrimleareal mot parken. Dette gjør det greit å orientere seg langs funksjonene, men foajearealet blir langt og smalt. Garderober og toaletter til storsalen har fått en framtredende plass, og bidrar både til den trange situasjonen og til at publikumsatkomstene til storsalen blir unødvendig lang. Storsal og kammersal har felles innlastingsområde fra Stokkanvegen, med grei og direkte tilknytning til green room, garderober og øveceller i 2 og 3 etasje. Storsalen mangler imidlertid sidescene på den ene sida. Kinosalene ligger oppå hverandre, mellom hotellet og biblioteket. Den store salen har atkomst fra 1 etasje til amfiets øverste nivå. Sal 2 og 3 har atkomst fra 2 etasje. Løsningen er krevende lydteknisk. De store volumenes ulike høyder gjenspeiles i fasaden, og bidrar til variasjon i bygningsmassen. Ungdommens hus er lagt helt i nord, med egen inngang henvendt mot skolene. Arealet går over to plan, slik at man fra galleriet kan se ned på scenen. Lokalene er tett knyttet opp mot bandrom og alle øverommene, som er samlet over 3 etasjer i den nordligste lamellen. Ungdommens hus er de eneste attraktive pause- og oppholdsarealene i området, en løsning som kan fungere meget godt for akkurat den aldersgruppen, men ikke for øvrige brukere. Juryen er noe skeptisk til den direkte nærheten til kirka, men dette kan antakelig lett løses ved at noen funksjoner bytter plass. Side 13 av 18
Alle kontorarealene er lagt i bakkant av kinosalene, over 3 plan. Dette gir god tilgjengelighet og nærhet til bibliotekets arealer, men avstanden til kulturskolens arealer blir lang (forbindelse til nordligste blokk kun i 1 etasje). Arealene er også vesentlig større enn programmert. Kirka er skjøvet ut i parken, som et eget volum. Den er gitt en lavmælt uforming, og omkransingen av det smale vannspeilet kan være en vakker løsning. Juryen vurderer imidlertid at ideen ikke er i tråd med programmets intensjoner, der nettopp integreringen av kirka i kulturhuset var et vesentlig poeng. Muligheten for å benytte glassvegger mot kammersalen for felles foajé kan bøte noe på de funksjonelle utfordringene, men kirkebygget vil likevel framstå som ekskludert/ekskluderende. Kanskje kirka og ungdommens hus kunne byttet plass? Parken er beskrevet som inndelt i 7 selvstendige hager som korresponderer med byggets funksjoner. Juryen vurderer imidlertid at kirka og amfihaugens plassering og høyde deler opp parkrommet på en ugunstig måte, og går i mot ønsket om en stor park på Husbyjordet. Vesentlige deler av lekearealet er også lagt i slagskyggen av innregulert bebyggelse. Hotellet er lagt mot sør, med egen inngang fra Sandgata. Restaurant og lobbyarealer har fått det beste hjørnet mot parken og sentrum, og vil være attraktive arealer for restaurantdrift. Koblingen til digisalene er nær og direkte, og vil fungere godt ved møter og konferanser. Hotellrom-etasjene er skjematisk løst, men viser en meget effektiv organisering som kan tilpasses ulike driveres krav. Prosjektet foreslår at dersom hotellet ikke bygges med en gang, kan glasshuden med vrimleareal trekkes rundt digisalene i sør og parken utvides på resten av tomta. Juryen vurderer denne løsningen som aktuell kun dersom hotellplanen legges bort for godt. Prosjektet er godt og klart presentert. Side 14 av 18
ibox Forfatter: Stein Halvorsen AS, Wingårdh arkitektkontor AB Dette prosjektet viser en løsning der alle kulturhusets funksjoner er fordelt på bare 2 plan, som skal gi en fornemmelse av lav terskel for å komme inn og ta huset i bruk. Biblioteket danner ryggraden i husets vrimleareal, og publikumsarealene ligger ut mot parken og vannspeilet. Kirken og kammersalen er lagt mot sør, med felles inngangsparti som også betjener kirkens kontorarealer. Hotellet er lagt mot nordvest, med en glidende overgang fra kulturhusets vestibyle. Hotellrommene er lagt i et slankt tårn på 11 etasjer. Digisalene er lagt mot nord, nær hotellet og den mest trafikkerte publikumssonen. Juryen vurderer at prosjektet viser et enkelt og fleksibelt konsept, som er meget robust i forhold til videre bearbeidinger og framtidige endringer. Prosjektet framstår som kompakt og oversiktlig med enkle og logiske trafikklinjer, og funksjonell organisering av arealene. Fordelingen på bare 2 plan gir en følelse av god nærhet mellom funksjonene. Atkomstene til bygget er tydelige og innbydende, men det kunne vært ønskelig med en atkomst også nærmere sentrum for å lokke besøkende inn i bygget tidligere. Reguleringsplanens grønne diagonal er ivaretatt på en god måte gjennom vestibylen. Inngang fra Stokkanvegen Side 15 av 18
Storsalen er orientert i nord-sørlig retning, og dette gir dårlig atkomst for publikum til salens østside. Dette kunne vært bedret om en større andel av vestibylearealet hadde vært lagt mot salens bakkant. Det er trange vrimleareal til storsalens øvre plan, her må galleriet som er gitt en lite eksponert plassering, tas i bruk ved forestillinger. Prosjektet viser ellers gode og funksjonelle støtteareal. Den foreslåtte løsningen for biblioteket viser et meget vakkert rom som trekker parken og vannspeilet inn i bygget, men juryen er svært skeptisk til at arealet i så stor grad også skal være vrimleareal for storsalen. Selv om boksamlingen er foreslått nært resepsjonen og kontorene i et område som kan stenges av, vil biblioteket ha utstyr og bøker også i store deler av de øvrige arealene. Ungdommens hus har fått en fin og synlig plassering mot Stokkanvegen, og har en god kobling mot verksted og øvingsrommene i etasjen over. Kulturadministrasjonens arealer ligger sentralt og lett tilgjengelig i 2 etasje, og kontakten med grupperom og øvesaler er god og direkte. Alle grupperom og øvesaler har mulighet for dagslys og utsyn. Kirka er godt integrert i kulturhuset, samtidig som den er gitt en synlig plassering mot parken og Sandgata. Fellesskapet med kammersalen er funksjonelt løst med eget inngangsparti og foajé, men organiseringen av arealene gjør at byggets mest attraktive hjørne og fasaden mot sentrum framstår som lukket og lite inviterende. Prosjektet viser et godt definert parkrom der vannspeilet danner en vakker sammenheng mellom bebyggelsen og parken. Amfiet og scenen vil fungere godt ved arrangementer, men amfiet har en mindre attraktiv retning i det daglige. Alle aktivitets- og lekearealer er lagt mot parkens ytre soner, og dette kan medføre at den store plenen i senter vil oppleves som lite spennende og engasjerende. Det beskrives at beplantning i parkens inngangssoner skal bidra til å intimisere byparken, men juryen vurderer likevel at parken hadde tjent på et enda strammere møte mot gatene rundt. Hotellets restaurant og foajeareal ligger flott mot parken, og vil kunne være en integrert del av kulturhuset ved store arrangementer. Koblingen til digisalene er god og direkte. Organiseringen av hotellets arealer er robust i forhold til en framtidig utvikling i samarbeid med investor og driver, og kan nok rent teknisk sett realiseres på et seinere tidspunkt om nødvendig. Juryen vurderer imidlertid at prosjektets ytre form mister all arkitektonisk spenst dersom hotellet ikke realiseres, og at byggets identitet som signalbygg svekkes ytterligere. Prosjektet er godt og klart presentert. Biblioteket mot parken Side 16 av 18
SVK Forfatter: LPO arkitekter AS, Berg & Dyring AS Konseptet beskrives som et ønske om å samle hele kulturhuset i ett bygningsvolum, et kulturteppe som strekker seg ut i parken og avsluttes i amfiet. I den innvendige organiseringen er alle salene, inkl kirkerommet, lagt langs Stokkanvegen med et felles vrimleareal som en sentral møteplass mot parken. Fasaden i 1 etasje bukter seg fritt og uavhengig fra den strenge hovedformen i 2 og 3 etasje, og skaper rom og lommer i vestibyleområdet. I motsetning til de øvrige prosjektene er biblioteket lagt mot nord. Hotellet er lagt mot sør, med en rasjonell blokk i 9 etasjer for hotellrommene. Prosjektet har en enkel og grei organisering som følger opp den klare ideen. Det er lett å orientere seg i bygget. Tegningsmaterialet er ikke entydig, men det oppfattes at det er mulighet for atkomst flere steder fra parken i tillegg til fra Ole Vigs gate til biblioteket. Kultursalene har god tilknytning til vrimlearealet på bakkeplan, og i 2 etasje kan det benyttes sammen med vrimlearealet for kinoen, som har primær atkomst fra 2 etasje. Også dette prosjektet har felles innlastingsområde for storsalen og kammersalen. Garderober og greenroom ligger nært storsalen, mens kammersalen har lang avstand til garderober, noe som vil være tungvint. Biblioteket er lagt helt i byggets nordende, og henvender seg til skolene framfor til sentrum. Juryen vurderer at denne plasseringen, kombinert med det smale vrimlearealet, gjør at biblioteket ikke vil fungere som byggets hjerte i det daglige. Evt liv og aktivitet i biblioteket vil ikke greie å gjøre resten av bygget til et levende hus. Kirka er godt integrert i kulturhuset, og vil kunne fungere som en sal på linje med de øvrige kultursalene, i tråd med intensjonene i programmet. I tillegg vil den til en viss grad kunne benytte samme lager- og innlastingsområde som kammersalen og storsalen. Kammersalen og kirka har en egen, felles inngang mot Stokkanvegen, der fasaden er trukket noe inn for å gi plass til kirkeplassen. Denne muligheten for å markere kirka i fasaden kunne vært utnyttet bedre. Side 17 av 18
Ungdommens hus ligger tett inntil biblioteket, med mulighet for egen inngang fra parken. Trapp og heis gir god kobling til øveceller og verksteder, men disse ligger i kulturskolens arealer i 3 etasje og vil nok oppleves som isolerte. Kirkekontorene ligger i 2 etasje i tilknytning til samme inngang som kirkerommet, og dette gir en god lesbarhet for publikum. De øvrige kontorarealene ligger på samme plan som kulturskolens grupperom, og vil fungere godt sammen. Det er ikke entydig hvordan kulturskolens arealer skal fungere på kveldstid i forhold til adgangskontroll, men dette er sikkert løsbart. Alle grupperom og øveceller har tilgang til dagslys via et stort atrium over kirka. Prosjektet viser kun 1 heis for publikum i kulturhusets områder, og dette vurderes som for lite for å ivareta tilgjengeligheten for alle. For øvrig er det vist svært mange trapper i bygget, uten at behovet er helt åpenbart. Prosjektet viser en skjematisk organisering av parken i ulike soner. Terrenget bygges opp med et amfi mot kulturhuset, og en utescene foreslås inn mot byggets fasade. Juryen vurderer at løsningen gir en oppdelt park, der grøntarealet deles framfor på samles. De mest attraktive delene av parken henvender seg også klart til den innregulerte bebyggelsen i nordvest framfor å være en del av kulturhuset. Hotellet ligger i sør med egen inngang fra Sandgata. Koblingen fra hotellets arealer til kulturhuset er mulig, men noe trang på bakkeplan, men dette kan bearbeides. Hotellets kjøkken er lagt i 2 etasje, uten at hensynet til vareleveranser er tydelig løst. Prosjektet foreslår at dersom hotellet ikke bygges med en gang, kan det bygges en restaurant med takterrasse oppå digisalene i 3 etasje. Juryen oppfatter forslaget som mer styrt av et ønske om å fylle ut den ytre formen, enn at det er et realistisk forslag med en så stor restaurant så lite synlig i bybildet. Selv om byggets organisering er greit løst og har et potensiale for å bli et funksjonelt bygg, virker prosjektet veldig umodent. De levende håndskissene viser tanker som i liten grad er videreført. Plantegningene er skjematiske og virker uopplevd, modellen beskriver faktisk prosjektet best. Side 18 av 18